Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær



Like dokumenter
«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud

Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?

Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter

Levende Matjord. god økologisk praksis = god økonomi

Jordfruktbarhet. kretsløpsøkonomi

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

SMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet. Gotland Silja Valand landbruksrådgiver

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Gjødslingskonsepter i hvete

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Framtidsscenarier for jordbruket

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Økt matproduksjon med økologisk landbruk

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Ingen god jordstruktur uten tilstrekkelig tilbakeføring av organisk materiale og stimulering av et mangfoldig og rikt jordliv

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Prosjektet HveteKvalitet - Norsk mathvete med god og riktig baketeknisk kvalitet. Hvetekvaliteten 2014 Andre forskningsaktiviteter i prosjektet

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF august 2011

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Gjødsling til økologisk bygg

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Levende Matjord. Kommunesamling Sogn- og Fjordane 5. november Alexandra Hotell, Loen

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Jordbrukets klimagassutslipp

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Levende Matjord Bærekraftig jord hva er det?

Hvorfor produsere mat i Norge?

God agronomi er godt klimatiltak

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Status for forskningsaktivitet N-sensor, Norge. Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Nasjonal Økokonferanse 2010

YourExtreme - Norge 6.0

Lærerveiledning 1. Kornartene

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Oppkonsentrert biorest som gjødsel til korn

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Olje- og proteinvekster

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

Hvetekvalitetsprosjektet

Taredyrking som klimatiltak

Vannmiljø og Matproduksjon

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Hvor kommer maten vår fra?

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

MIRAKEL NORSK MEL FRA VÅRHVETEN MIRAKEL

Biogjødsel fra EGE. Tilpasset Nes - Esval Romerike Biogassanlegg Oppdatert Dr. Espen Govasmark espen.govasmark@ege.oslo.kommune.

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Levende Matjord -en forutsetning for vår eksistens

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

Hva skjer med kornet på mølla?

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

God agronomi er godt klimatiltak

Hvorfor økologisk? oikos.no. debio.no

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

ØKT MATPRODUKSJON HVA KAN ARKTISK LANDBRUK LÆRE AV ISLAND

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros

Transkript:

Levende Matjord

Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk

Klassisk & neoklassisk Økonomi

klassisk og neo-klassisk økonomi Samfunn Natur økonomi

ØKOLOGISK ØKONOMI Trippel bottom line = 3 delt bunnlinje (people, planet, profit)

Økologisk økonomi Steril mekanisk Lineær Atomistisk Monisme Konkurranse Vekst Organisk, web of life Sirkulær, life cycle Holistisk Multiple verdisystem Samhandling, samarbeide, nettverk Utvikling

Organisk livssyklus

Jordkvalitet tru Biologi Fysikk kjemi

Jordkvalitet tru Biologi Fysikk God kvalitet kjemi

ØKOLOGISK ØKONOMI Trippel bottom line = 3 delt bunnlinje (people, planet, profit)

Myte 1 Industrilandbruket representerer den mest energieffektive matproduksjon

Hvem dyrker maten? 30% 50% Andel av verdens mat produsert av småbønder på landsbygda Andel av verdens mat produsert av bønder i byen 12,5% 7,5% Andel av verdens mat som kommer fra jakt og sanking Andel av verdens mat som kommer fra industrielt landbruk Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

Hvem dyrker maten? 30% Andel av verdens mat produsert av småbønder 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

Hvem dyrker maten? Legger beslag på 70% av jordbruksarealet 30% Andel av verdens mat produsert av småbønder 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

Hvem dyrker maten? Bruker 80% av den fossile energien i jordbruket Legger beslag på 70% av jordbruksarealet Andel av verdens mat produsert av småbønder 30% 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

Hvem dyrker maten? Bruker 80% av den fossile energien i jordbruket Legger beslag på 70% av jordbruksarealet Andel av verdens mat produsert av småbønder 30% og står for 70% av vannforbruket 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

Landbruk = industri

Arbeidsforbruk i jordbruket 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 Timer per daa Årsverk pr 1000 daa 20,00 10,00 0,00 1959 1969 1979 1989 1999

I 2009 utgjorde jordbruket 0,3 prosent av BNP

Monokulturer, kvantitet og billig mat i den vestlige verden? En av fire bæreposer kastes Når vi handler inn fire bæreposer fulle, kaster vi den ene av dem, sier professor Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning og Universitetet for miljø og biovitenskap

10.000 år landbrukskultur Jordfruktbarhet, jordbruk, fangst og fiske reflekterer forvaltning av urkapitalen som er fundamentet for all annen verdiskaping «Det er for seint å snyte seg når skaftet er borte»

Myte 2 «Når man bruker kunstgjødsel vil moldinnholdet i matjorda reduseres til et visst nivå men så stabilisere seg»

Avlingene har stagnert eller avtar til tross for utvikling av nye sorter som skulle kunne yte mer

Avling/daa av hvete, bygg og havre 1959-2009

Syntetisk nitrogen forbruker karbon i jorda New research: synthetic nitrogen destroys soil carbon, undermines soil health By Tom Philpott Just precisely what does all of that nitrogen ferilizer do to the soil? Fertilizer is good for the father and bad for the sons. Dutch saying University of Illinois researchers led by professors Richard Mulvaney, Saeed Khan, and Tim Ellsworth The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration, in the Journal of Environmental Quality in 2007 Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production (2009)

Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

286 skifter på sørøstlandet

Tall fra Kise forsøksgård

Fremtids scenario moldinnhold Hvor lang tid vil det ta for moldnivået synker til 3%? (muligens et kritisk lavt nivå ) Moldnivå ved start en tidel modell fast 1% modell 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år Kilde: Bioforsk

Energi tilførsel Levende Matjord Strukturforbedrende tiltak jordforbedringskuren Grønngjødsling & vekstskifte Tilførsel av kalk og mineraler Aerob kompostkultur ORGANISK LIVSSYKLUS Tilførsel av kompost Tilførsel fra organiske gjødselkilder

Den sunneste jorda gir den sunneste maten

Levende Matjord! Finnes det sterke nok insitament for at bonden skal ta jordfruktbarhet på alvor? 1. Større og/eller mer stabil avling 2. Matjordas verdi som innsatsfaktor 3. Kostnadsutvikling eksterne innsatsfaktorer 4. Levende Matjord gir bedre produktkvalitet

Politisk 1. Foregangsfylke Levende Matjord ---------------------------------------------------------------- 2. Vedtak om å øke moldinnholdet i matjorda? 3. Krav om at matavfall og gjødsel via god kompost skal tilbake til matjorda?

Det er naturlig at Debioregelverket stiller krav til at bonden har en plan for å øke moldinnholdet i matjorda der det er nødvendig

Vi trenger sorter tilpasset økologisk dyrking!

Hva med næringskvaliteten i selve kornet?

Myte 3 Moderne kornsorter gir bedre avling med samme næringsinnhold

Rothamstead trials

Konklusioner från Rothamstead Införandet av kortstråiga högavkastande vetesorter ca 1970 medförde en drastisk nedgång i mineralhalter Hans Larsson SLU

Mineral content in American conservations varieties ref: Murphy and Jones 2006

Forsøk i Sverige ved Hussain/Larsson/Kuktaite/Johansson SLU (630 undersøkelser), 2010 140 120 100 80 60 40 Lantvete Dalarna Speltvete Behov Konventionellt 20 0 Mg Fe Zn Cu Se

Nødvendig med omfattende analyser av næringsverdier for korn Analyser av næringsinnhold i opprinnelige kornsorter sammenlignet med moderne kornsorter er et viktig arbeid som også må gjøres i Norge. Det må gjøres over flere år med mange gjentak på ulike lokaliseringer fordi en mengde faktorer påvirker næringsinnholdet i kornet. F. eks klima og sesong variasjoner, temperatur, jordkvalitet(moldinnhold), nedbørsmengde osv. Doctoral Thesis No 2012:18 SLU «Quality of organically produced wheat from diverse origin» Proteininnhold og fordeling: Albumine, Globulin, Gliadin, Glutenin, Stivelse Mineralinnhold: B, Ca, Mg, K, Na, P, Cu, Fe, Se, Zn Tungmetall innhold/opptak: Cd, Co, Cr, Hg, Pb, Ni Antioksidanter: Vitaminer A, C og E - beta-caroten (Cu, Mg, Se, Zn)

Forbrukskvalitet

Smaksopplevelse Velbehag & fordøyelse Energi og ernæring Kultur og historie

Viktig med «bløtere gluten» Proteinkvalitet har både baketekniske og ernæringsmessige konsekvenser Albumin og Globulin er systemprotein som kroppen benytter først. Disse proteinene brytes lett ned i vann og saltvannsløsning Stor endring i folks bevissthet om gluten, spesielt hvetegluten Moderne hvete er manipulert for å heve innholdet av glutenproteinene slik at industriell prosessering av brød blir rasjonelt! (Korte hevetider og sterke bindingsegenskaper) Glutenin og gliadin (som danner gluten) er reserve proteiner tungt oppløslig. De forbrenner vi til slutt. Mennesker med lav metabolisme kan lett få opphoping av glutenproteiner i kroppen. En opphoping av glutenproteiner i kroppen har mange ulemper. Ubehag i fordøyelsessystemet, oppblåsthet, slapphet.forstyrrelse av neurotransmittorer! Ikke veldig mystisk at stadig større deler av befolkningen lider av gluten intoleranse «Å tilsette ekstra gluten er noe stort tull, sier baker Øystein Løvlie, daglig leder i Godt Brød. Sitat fra Din Mat, Mat fra Norge

Bløtlegging av korn og lange hevetider er viktig for våre kunder fordi De naturlige konserveringsstoffene i kornet (fytinsyrer) brytes ned slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralene i kornet Aminosyresammensetningen i glutenproteinene forandres og gjør brødet lettere fordøyelig

Baketeknikk og kvalitet

www.spesialkorn.no

Økologisk Spesialkorn er et aksjeselskap bestående av 11 økologiske og biodynamiske korndyrkere Her representert ved 5 av dem

Mølleanlegg med steinmølle i Sigdal, Buskerud

Reine korn- og melprodukter uten tilsetnings stoffer fra opprinnelige kornsorter

Full sporbarhet

Biodiversitet og bevaringsverdige sorter

Markeder Dagligvare Gårdsbutikker Helsekost Markeder Direktesalg Nettbutikk Bakere Storkjøkken

Økolandsbyer, økogrender, transition towns Samfunnsstruktur og økologisk landbruk?

Takk for oppmerksomheten!