Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt. myter og virkelighet?

Transkript

1 Størst mulig avling med best mulig kvalitet produsert mest mulig energieffektivt myter og virkelighet?

2 Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke Økologisk Landbruk

3 Klassisk & neoklassisk Økonomi

4

5 ØKOLOGISK ØKONOMI Trippel bottom line = 3 delt bunnlinje

6 Den dypøkologiske plattform 1. Egenverdi (egenverdi versus instrumentell verdi) 2. Diversitet og mangfold (symbiotisk interaksjon) 3. Vitale behov (Vi har rett til å dekke vitale behov) 4. Overdreven påvirkning (fra vitale behov til ønsker) 5. Befolkningsreduksjon (familieplanlegging) 6. Politisk forandring (paradigme skifte) 7. Selvrealisering (levestandard livskvalitet) 8. Forpliktelse (engasjement)

7 Økologisk økonomi Steril mekanisk Lineær Atomistisk Monisme Konkurranse Vekst Organisk, web of life Sirkulær, life cycle Holistisk Multiple verdisystem Samhandling, samarbeide, nettverk Utvikling

8 KRETSLØPSØKONOMI NATUR Energi materie Energi materie Redistribusjon Input source Produksjon ØKONOMI Konsum Output sink Distribusjon Kunnskap verdi Kunnskap verdi KULTUR / SAMFUNN

9 Organisk livssyklus

10 Myte 1 Industrilandbruket representerer den mest energieffektive matproduksjon

11 Hvem dyrker maten? 30% 50% Andel av verdens mat produsert av småbønder på landsbygda Andel av verdens mat produsert av bønder i byen 12,5% 7,5% Andel av verdens mat som kommer fra jakt og sanking Andel av verdens mat som kommer fra industrielt landbruk Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

12 Hvem dyrker maten? 30% Andel av verdens mat produsert av småbønder 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

13 Hvem dyrker maten? Legger beslag på 70% av jordbruksarealet 30% Andel av verdens mat produsert av småbønder 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

14 Hvem dyrker maten? Bruker 80% av den fossile energien i jordbruket Legger beslag på 70% av jordbruksarealet Andel av verdens mat produsert av småbønder 30% 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

15 Hvem dyrker maten? Bruker 80% av den fossile energien i jordbruket Legger beslag på 70% av jordbruksarealet Andel av verdens mat produsert av småbønder 30% og står for 70% av vannforbruket 70% Andel av verdens mat produsert av industrilandbruket Kilde: ETC-group: «Who will feed us» rapport 2009 basert på FAO statistikk (Den unødvendige sulten, Nærstad & Randen)

16 Landbruk = industri

17 Arbeidsforbruk i jordbruket 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 Timer per daa Årsverk pr 1000 daa 20,00 10,00 0,

18 I 2009 utgjorde jordbruket 0,3 prosent av BNP = velstandsnivået og verdiskapningen i Norge

19 Myte 2 «Når man bruker kunstgjødsel vil moldinnholdet i matjorda reduseres til et visst nivå men stabilisere seg over tid»

20 Avlingene har stagnert eller avtar til tross for utvikling av nye sorter som skulle kunne yte mer

21 Avling/daa av hvete, bygg og havre

22 Syntetisk nitrogen forbruker karbon i jorda New research: synthetic nitrogen destroys soil carbon, undermines soil health By Tom Philpott Just precisely what does all of that nitrogen ferilizer do to the soil? Fertilizer is good for the father and bad for the sons. Dutch saying University of Illinois researchers led by professors Richard Mulvaney, Saeed Khan, and Tim Ellsworth The Myth of Nitrogen Fertilization for Soil Carbon Sequestration, in the Journal of Environmental Quality in 2007 Synthetic Nitrogen Fertilizers Deplete Soil Nitrogen: A Global Dilemma for Sustainable Cereal Production (2009)

23 Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

24 286 skifter på sørøstlandet

25 Tall fra Kise forsøksgård

26 Fremtids scenario moldinnhold Hvor lang tid vil det ta for moldnivået synker til 3%? (muligens et kritisk lavt nivå ) Moldnivå ved start en tidel modell fast 1% modell 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år Kilde: Bioforsk

27

28

29

30 Energi tilførsel Levende Matjord Strukturforbedrende tiltak jordforbedringskuren Grønngjødsling & vekstskifte Tilførsel av kalk og mineraler Aerob kompostkultur ORGANISK LIVSSYKLUS Tilførsel av kompost Tilførsel fra organiske gjødselkilder

31 Den sunneste jorda gir den sunneste maten

32 Levende Matjord! Finnes det sterke nok insitament for at bonden skal ta jordfruktbarhet på alvor? 1. Større og/eller mer stabil avling 2. Matjordas verdi som innsatsfaktor 3. Kostnadsutvikling kjemiske innsatsfaktorer 4. Levende Matjord gir bedre produktkvalitet

33 Politisk 1. Foregangsfylke Levende Matjord Vedtak om å øke moldinnholdet i matjorda? 3. Krav om at matavfall og gjødsel via god kompost skal tilbake til matjorda?

34 Når kommer Debioregelverket om plan for å øke jordkvaliteten/humusinnholdet/moldinnholdet i matjorda på økologiske gårder?

35

36 Hva med næringskvaliteten i selve kornet?

37 Myte 3 Moderne kornsorter gir bedre avling med samme næringsinnhold

38 Rothamstead trials

39 Konklusioner från Rothamstead Införandet av kortstråiga högavkastande vetesorter ca 1970 medförde en drastisk nedgång i mineralhalter Hans Larsson SLU

40 Mineral content in American conservations varieties ref: Murphy and Jones 2006

41 Forsøk i Sverige ved Hussain/Larsson/Kuktaite/Johansson SLU (630 undersøkelser), Lantvete Dalarna Speltvete Behov Konventionellt 20 0 Mg Fe Zn Cu Se

42 Nødvendig med omfattende analyser av næringsverdier for korn Analyser av næringsinnhold i opprinnelige kornsorter sammenlignet med moderne kornsorter er et viktig arbeid som også må gjøres i Norge. Det må gjøres over flere år med mange gjentak på ulike lokaliseringer fordi en mengde faktorer påvirker næringsinnholdet i kornet. F. eks klima og sesong variasjoner, temperatur, jordkvalitet(moldinnhold), nedbørsmengde osv. Doctoral Thesis No 2012:18 SLU «Quality of organically produced wheat from diverse origin» Proteininnhold og fordeling: Albumine, Globulin, Gliadin, Glutenin, Stivelse Mineralinnhold: B, Ca, Mg, K, Na, P, Cu, Fe, Se, Zn Tungmetall innhold/opptak: Cd, Co, Cr, Hg, Pb, Ni Antioksidanter: Vitaminer A, C og E - beta-caroten (Cu, Mg, Se, Zn)

43 Prosess og produktkvalitet

44 Forbrukskvalitet Velbehag & fordøyelse Smaksopplevelse Energi og ernæring

45

46 Økologisk Spesialkorn er et aksjeselskap bestående av 11 økologiske og biodynamiske korndyrkere Her representert ved 5 av dem

47 Mølleanlegg med steinmølle i Sigdal, Buskerud

48 Reine korn- og melprodukter uten tilsetnings stoffer fra opprinnelige kornsorter

49 Full sporbarhet

50 Biodiversitet og bevaringsverdige sorter

51 Viktig med lavt til moderat gluteninnhold for våre kunder Proteinkvalitet har både baketekniske og ernæringsmessige konsekvenser Albumin og Globulin er systemprotein som kroppen benytter først. Disse proteinene brytes lett ned i vann og saltvannsløsning Stor endring i folks bevissthet om gluten, spesielt hvetegluten Moderne hvete er manipulert for å heve innholdet av glutenproteinene slik at industriell prosessering av brød blir rasjonelt! (Korte hevetider og sterke bindingsegenskaper) Glutenin og gliadin (som danner gluten) er reserve proteiner tungt oppløslig. De forbrenner vi til slutt. Mennesker med lav metabolisme kan lett få opphoping av glutenproteiner i kroppen. En opphoping av glutenproteiner i kroppen har mange ulemper. Ubehag i fordøyelsessystemet, oppblåsthet, slapphet.forstyrrelse av neurotransmittorer! Ikke veldig mystisk at stadig større deler av befolkningen lider av gluten intoleranse «Å tilsette ekstra gluten er noe stort tull, sier baker Øystein Løvlie, daglig leder i Godt Brød. Sitat fra Din Mat, Mat fra Norge

52 Bløtlegging av korn og lange hevetider er viktig for våre kunder fordi De naturlige konserveringsstoffene i kornet (fytinsyrer) brytes ned slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralene i kornet Aminosyresammensetningen i glutenproteinene forandres og gjør brødet lettere fordøyelig

53 Fytinsyre Fytinsyre forekommer i det ytre skall av korn og danner tungt løselige kalsiumsalter, fytat, som vanskelig opptas i organismen. Fytinsyre binder også andre mineraler, f.eks. jern og sink, og hemmer opptak av disse.

54 Baketeknikk og kvalitet

55 Markeder Dagligvare Gårdsbutikker Helsekost Markeder Direktesalg Nettbutikk Bakere Storkjøkken

56 Takk for oppmerksomheten!