Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet 2015-2017 «Støttende relasjoner til alle elever» v/ Mette Marit F. Jenssen 21.9.2015
(SePU) Ansatte: Thomas Nordahl, senterleder Lars Arild Myhr, administrativt ansvarlig, ass.leder Anne Kostøl Anne Karin Sunnevåg Ann Margareth Aasen Hege Knudsmoen Inger Vigmostad Gro Løken Ragnhild Narum Kjersti Sørmoen Håland Mette Marit F. Jenssen Hilde Forfang Solveig Roth Monika Bekkelien May-Britt Drugli Bjørn Berg Følg oss på Facebook: www.facebook.com/hihm.sepu
Dagens innhold Relasjonsbasert klasseledelse, Haugalandet Støttende relasjoner til alle elever Kollegabasert observasjon 1. 09.00-10.00 2. 10.15-11.15 3. 12.00-12.45 4. 13.00-14.00 5. 14.20-15.00
Implementering 2015-2017 Moduler lærergrupper Moduler ledergrupper Høst 2015 Støttende relasjoner til alle elever Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Vår 2016 Pedagogisk analyse Bruk av kartleggingsresultater i utviklingsarbeid Høst 2016 Forventning, mestring og motivasjon Utvikling av lærernes ferdigheter i analyse og tiltaksutvikling. Vår 2017 En god og støttende læringskultur Institusjonalisering, videreføring av arbeidet ved skolene etter prosjektets avslutning.
Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere
Overordnet perspektiv på utdanning og læring I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliserings-generatoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Mange barn og unge mislykkes både faglig, sosialt og personlig i grunnskolen Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Kun 13 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet Læringsmiljøet er en avgjørende faktor for faglig og sosial læring og for elevenes utdanningsnivå.
Metaanalyse av forskning, John Hattie (2009, 2012) 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med over 83 millioner elever fra hele verden Gjennomgående funn
Lærerens virkning på elevenes læringsutbytte (Hattie 2009, s. 297-300) Område Effektstørrelse Effektvurdering Lærerens tilbakemelding til elevene, positiv, støttende og konstruktiv Lærerens håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Kognitive strategier i undervisningen som dialog, forklaring, repetisjon og oppsummering 0,73 Stor effekt 0,80 Stor effekt 0,71 Stor effekt 0,72 Stor effekt 0,74 Stor effekt
Grunnleggende innstillinger hos lærere og skoleledere som lykkes (Hattie 2012) De mener at deres fundamentale oppgaver er å evaluere effekten av deres egen undervisning De mener at suksess og nederlag i elevenes læring handler om hva de som lærere og skoleledere gjør eller ikke gjør. De ønsker å snakke mer om læring enn om undervisning Økt læringstrykk i skolen, mer gjøring eller mer læring? De ser på vurdering som en tilbakemelding på egen innflytelse på læring De er engasjert i dialog, ikke i monolog De mener at en sentral oppgave er å bygge positive og støttende relasjoner.
Dette er lærerens egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn, i dovne barn og flittige barn, i snille barn og i slemme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer. Jens Bjørneboe
Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
Læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte
Forståelse av læringsmiljø Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Samarbeid mellom hjem og skole
Forståelse av læringsmiljø forts. Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: en positiv læring og utvikling for den enkelte elev en skolehverdag som fremmer helse og trivsel Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til og kan forstås som en kultur som støtter læring. Opplevelsen av et inkluderende læringsmiljø betinges av aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet i skolen.
Ulike opplevelser av læringsmiljøet Det samme læringsmiljøet vil erfares og oppfattes på ulike måter av elevene. Læringsmiljøet i en og samme skole kan være en beskyttelsesfaktor for en elev og en risikofaktor for en annen elev. Det er elevenes subjektive opplevelse av faktorene i skolens læringsmiljø som er sentral i forhold til å vurdere læringsutbyttet og den sosiale situasjonen til elevene. Kartlegging og informasjon om elevenes erfaringer og opplevelser vil være avgjørende.
Fem grunnleggende forhold for å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeide mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen
Til refleksjon Hvordan vil du beskrive læringsmiljøet i den klassen/gruppen du forholder deg mest til i ditt arbeide? Snakk sammen to og to
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: 1) Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2) Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler 3) Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper
Betydningen av relasjon lærer - elev En god relasjon lærer - elev bidrar positivt i elevens personlige og sosiale utvikling Relasjon og anerkjennelse, et grunnleggende behov. Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikk-kontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. - Hva innebærer egentlig dette? Relasjon og læring, En god l-e relasjon etablere mønster for motivasjon, faglige prestasjoner. Svært viktig å etablere dette fra starten av skoleløpet
Relasjonen mellom elev og lærer har sterk sammenheng med elevens læring, atferd og trivsel Undervisning Problematferd Trivsel Relasjon elev/lærer.60 -.44.31 En lærer som er i posisjon er en svært god motivasjonskilde for eleven.
Relasjonen lærer-elev, konsekvenser Relasjon elev elev, påvirkes av relasjonen lærer-elev. God relasjon lærer-elev: elever er mer positive mot hverandre Dårlig relasjon lærer-elev: elever mer negative mot hverandre Relasjon og kjønn, Jenter høy grad av nærhet Gutter lavt konfliktnivå Relasjon og alder, yngste har best relasjon. Eldre elever er mer selvstendighet, har flere faglærere. NB! Behovet er like stort med økende alder L-e relasjon motarbeider antisosiale vennemiljøer
Opplevelsen av tilhørighet og skolefaglige prestasjoner Elever med en dårlig relasjon til lærere I datamaterialet er det identifisert de elevene som vurderer at de har et negativt forhold til sin egen kontaktlærer. Disse elevene med et dårlig forhold til kontaktlærer utgjør 5 % av elevene i datamaterialet (1500 elever). I de videre analysene er disse elevene sammenlignet med de elevene som har et gjennomsnittlig godt forhold til sin kontaktlærer. (kilde: Thomas Nordahl)
Elever med en dårlig relasjon til lærer (elevvurdert) Utagerende atferd Sosial isolasjon Bråk og uro Gjennomsnitt Neg. relasjon Trivsel 300 350 400 450 500
Elever med en dårlig relasjon til lærer (lærervurdert) Sosial kompetanse Karakterer Gjennomsnitt Neg. Relasjon Motivasjon 380 400 420 440 460 480 500 520
Forståelse av de store forskjellene mellom elevgruppene Det er viktig å understreke at disse resultatene ikke utrykker noe om årsak og virkning. Det er uttrykk for sammenhenger eller interaksjon i skolen. Men elevene med et dårlig forhold til sin lærer skårer så lavt på en rekke andre variabler at de for eksempel vil få store problemer med å gjennomføre grunnopplæringen. Videre har de sannsynligvis blitt påført så mange nederlag og negative tilbakemeldinger at det vil ha påvirket deres selvoppfatning og identitet. Ut fra resultatene har disse elevene behov for en særlig oppmerksomhet fra alle lærere.
Til refleksjon 1 minutt til å skrive ned umiddelbare tanker med utgangspunkt i presenterte resultater 2 minutter til deling med naboen
http://www.udir.no/laringsmiljo
Relasjoner i skolehverdagen https://vimeo.com/76045987 Hvordan vil dere beskrive de ulike relasjonene*, og på hvilken måte tenker dere at de påvirker elevenes læring og utvikling? *Lærer-elev elev-elev rektor- lærere rektor- elev Snakk sammen to og to.
Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Man kommer langt med vanlig folkeskikk og godt humør. Humor opprettholder og forsterker relasjoner. Unngå ironi og sarkasme! Forutsigbarhet og rettferdighet Anerkjennelse og forventninger bygger tillit
Anerkjennelse av elever Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse. Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Still et skikkelig spørsmål, vær åpen for svaret. Tillit er ikke noe du kan kreve, det må du ha gjort deg fortjent til!
Lærerens mentale nærvær og oppmerksomhet Etablere spesielle teknikker og tilnærmingsmåter for å forbedre oppmerksomheten på elevenes handlinger og kommunikasjon Umiddelbar oppmerksomhet/reaksjoner; skanne klasserommet, øyekontakt, beveg deg, gå mot enkeltelever Forutse utfordringer og problemer Observere en dyktig lærer Etabler og oppretthold en sunn og objektiv emosjonell interaksjon med elevene Spør deg selv om hvorfor ulike ting hender i din undervisning Overvåk dine egen tanker om enkeltelever, klasser og lignende Skolekultur: Hvordan snakker vi om våre elever?
Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egen praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Know the impact!
Fortell en gla sak til naboen! en historie om en elev hvor du var en positiv forskjell. Hva var det du gjorde?
Haugalansløftet 2012-2014 Konklusjonene i rapporten er klar: Tydelig sammenheng mellom læreres feedback i timene og god lærer-elevrelasjon Ved skoler med gode faglige resultater: Lærerne vurderer praksisen sin høyest når det gjelder faglig relasjon (feedback) og ledelsesegenskaper (struktur i undervisningen).
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet.59.60 Feedback i undervisningen
Feed Feed up hvor går jeg? Feed back hvordan gjør jeg det? Feed forward- hvor skal jeg gå videre? Tilbakemeldinger som peker framover, vil ha størst effekt for elevenes læring (Black og William, 1998) Størst effekt for de svakeste elevene «The power of feedback» (Hattie og Timperley, 2007) http://www.udir.no/pagefiles/vurdering%20for%20laring/dokumenter/bibliotek/2/hattie_taimpe rley_2007_power_of_feedback%5b1%5d.pdf
Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres muligheter for læring (Marzano 2012) 1. Hvordan har jeg det? 2. Er jeg interessert? 3. Er det viktig? 4. Kan jeg klare det? Konsekvenser for læreren: Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte?
4. Kan jeg klare det? Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi. Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy forventning om mestring: Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Teori om selvet knyttet til to modeller: 1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.
4. Kan jeg klare det? pedagogiske konsekvenser Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekstog utviklingsorientert forståelse av seg selv. Vær forsiktig med konstant å fortelle elevene hvor smarte og flinke de er Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for elevene Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forbedring Den voksne må formidle forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil.
Kilde: Hilde Schjerven
Hvordan får vi elevene våre til å lære mer og bedre? Kilde: Hilde Schjerven
Kollegabasert observasjon
https://www.youtube.com/watch?v=mach_cwkyji (15.10)
Andreas Helmke: «Observation er uden tvivl kongevejen til beskrivelse og vurdering af undervisning: Ingen anden metode har samme potensiale, hvad angår en nuanceret vurdering af undervisningens mange facetter» (Helmke 2013: Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet. Dafolo forlag)
Observasjon Hva - Hvorfor - Hvordan? Observatørrollen Feilkilder Anbefalt arbeidsform Observasjon og etikk
Hva er observasjon? Observere = registrere og beskrive det du ser og det du hører Vi oppfatter selektivt: bare bestemte deler av en helhet Vi tolker og vurderer det vi selv ser og hører Resultat: subjektiv situasjonsbeskrivelse Seleksjonen (utvelgelse) av det vi ser og hører varierer fra person til person Vår bagasje (verdier, normer, kultur, holdninger osv) er ulike Vi lager en forklaring (koding) og en mening (tolking) på grunnlag av det vi ser og hører med utgangspunkt i egen bagasje
Daniel Kahneman: Tenke fort og langsomt System 1 og system 2 tenkning Når system 2 er opptatt og svekket: Hva er det vi oppfatter? http://www.youtube.com/watch?v=xaffylr_iry https://www.youtube.com/watch?v=igqmdok_zfy
Oppgave Gå sammen to og to. Velg dere et sted på skolen og rett blikket mot samme sted. Skriv ned det dere ser og hører i fem minutter uten å snakke sammen. Sammenlign det dere har skrevet.
Hvorfor observerer vi? Blikk utenfra, se med andre briller Få en mer objektiv informasjon, mer strukturert og systematisk informasjon Fokus på egne oppgaver gjør at vi overser detaljer Flytte seg fra egenskapsbeskrivelse til handlingsbeskrivelse Danne seg et kvalifisert grunnlag for tiltak basert på økt forståelse av utfordringer og de sammenhengene de framstår i
Observasjon som pedagogisk verktøy Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet : Bruke observasjon som grunnlag for refleksjon og forbedring av praksis
Hvordan observerer vi? Observasjonskategorier: Systematisk Deltagende Ikke deltagende Ikke systematisk
Utgangspunkt for god observasjon Ha et tydelig fokus, før observasjon Vi må stille inn kikkerten og bestemme oss for HVA vi ønsker å se nærmere på: Posisjon: plassering i rommet deg Fokus: velg ut bestemte områder som det fokuseres på Helhet: valgt del - området må knyttes til helheten igjen Hvordan kan vi forstå det vi ser og hører? Se etter sammenhenger mellom ulike elementer Struktur, relasjoner, motivasjon og arbeidsinnsats Innta en analytisk holdning Evne til å se bak den umiddelbare situasjonen Hvilke sammenhenger ser en?
Observatørrollen - observasjon og metode Bruk aktiv lytting, oppmerksomhet og fokus Still avklarende spørsmål om mulig etterpå Noter underveis Se etter sammenfall mellom verbalt og nonverbalt språk Ikke trekk forhastede slutninger Søk etter muligheter for triangulering
Vanlige feilkilder Vi har alle en forforståelse: en bagasje som påvirker våre oppfatninger og opplevelse. Være kritisk til egne observasjoner, være bevisst på feilkilder observasjonens etiske dimensjon Fysisk og psykisk tilstand Følelser Førsteinntrykk Sisteinntrykk Verdier Normer Kultur Holdninger, selvoppfyllende profetier
Observasjon - Anbefalt arbeidsform: 1. Kort formøte mellom den som skal observeres og observatør. Den som skal observeres forteller observatøren om sitt utviklingsområde og hvilken oppmerksomhet læreren har i sitt utviklingsområde. Fordel med ulik fagkompetanse. Formulere en bestilling til observatørens på grunnlag av dette. Avklare når og hvordan observasjonen skal gjennomføres. Det kan være en fordel om det gjennomføres to observasjoner på samme bestilling. «Når og hvordan» må vurderes i forhold til bestillingen til observatøren.
Anbefalt arbeidsform, forts. 2. Gjennomføring av observasjon. Vær kun observatør, skille observasjoner og vurdering Se nettressurs for forslag til observasjonsskjema http://www.udir.no/laringsmiljo/bedrelaringsmiljo/klasseledelse/sider/veiledning-for-observasjon1/ Oppmerksomhet i observasjonen Målsetting Hva består undervisningen av? Aktivitetsrammer / arbeidsmåter Lærers atferd / samspill med elevene / elevenes atferd Tolkning og vurdering Hensiktsmessighet ifht målsetting
Anbefalt arbeidsform, forts. 3. Tilbakemeldingsmøte (bør være relativt raskt etter observasjon, helst samme dag) Tilbakemelding framovermelding. Skille observasjoner og vurdering a) Hva har jeg (observatøren) sett og hørt. (Med utgangspunkt i avtalt fokus) b) Hvordan tolker jeg dette i forhold til din oppmerksomhet i ditt utviklingsarbeid. c) Jeg har følgende forslag til justeringer på rammer og atferd. Videre har den som observeres og observatør en gjensidig refleksjon og drøfter forslag til justering av praksis.
Etikk Integritet: et menneskes tanker, følelser og egenskaper. Vi har et etisk ansvar i forbindelse med utvelging av områder og metoder for observasjon Observasjonens hensikt Taushetsplikt- diskresjon Formidling av observasjonsresultater
Egenvurdering av dagen 3 ting jeg har hørt 2 ting jeg har lært 1 ting jeg allerede gjør 1 ting jeg vil gjøre i morgen