Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu 23.01.2013 Tilbakemelding fra Fylkesmannen: Rennebu kommune som skoleeier bør definere hva «den gode skole i Rennebu kommune» betyr, og ut fra denne definisjonen fastsette tydelige og gjennomførbare mål for elevenes læring og trivsel. Arbeidet bør også fokusere på hvordan gode resultat for læring og trivsel skal kunne gjenskapes over tid, og hvordan opplæringstilbudet skal ha et lokalt særpreg ut fra det lokale handlingsrommet som Kunnskapsløftet legger opp til.
Viktig å vite innledningsvis nasjonalt Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling Kun 2/3 av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse på normert tid Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning nå har en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere
Utdanningens betydning Utdanning Helse Yrkesliv
FØRST; ET KUNNSKAPSGRUNNLAG
Ulike former for kvalitet Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet
Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet HMS Realkompetanse (personalet) Formalkompetanse (personalet) Lærere per elev Læremiddelsituasjon PC-tetthet Kroner per elev Fysisk miljø Relasjonen elev-elev (trivsel) Relasjonen elev-fagstoff (motivasjon) Relasjonen elev-lærer (trygghet) Forholdet skole-foreldre Forholdet skole-lokalsamfunn Tilpasset opplæring Grad av støtte og veiledning Tydelighet mht krav og forventninger Fravær hos elever og lærere Leseglede Skole-hjem Eksamensresultater Kartleggingsprøver Leseglede Holdninger Lokal tilhørighet Overgang til videregående Oppførsel
Hvorfor trenger nasjonen barnehage og skole? Ivar Frønes (2012): Barnehagen er det lange kvalifiseringsprogrammets grunnmur, med basis i utvikling av språklig, sosial og kulturell kompetanse. Men: Barnehagen er skoleforberedende nettopp ved at den ikke er som skolen! Skolen har en fundamental posisjon ikke bare ift suksess, men også ift marginalisering. Oppgaven blir å inkludere de svakeste og støtte de dyktige Dannelse: Betydningen av skolens «ethos», en skolekultur med naturliggjorte normer OECD i 2012; «look to Scandinavia» når det gjelder allmenndannelsesoppdraget!
Hvis vi er blitt så fattige at vi må stjele barndommen fra våre barn, da kan ikke all verdens rikdom redde oss fra fattigdommen. (Jan Ubøe, Professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole, 09.12.13)
Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Formålsparagrafen i opplæringsloven)
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0.19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0.40 0.59 middels effekt > 0,60 stor effekt
Faktorer med lav eller ingen effekt Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Nivådifferensiering 0.12 Ingen effekt 121 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt 131 Individualisert undervisning 0.22 Liten effekt 100 Redusert klassestørrelse 0.21 Liten effekt 106 Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt 132
Faktorer med middels effekt på læring Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Foreldre med realistiske forventninger og som aktivt støtter sine barns læring og skolegang 0.53 Middels effekt 0.51 Middels effekt 41 45
Faktorer med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Elevenes evne til å vurdere egne prestasjoner («være sin egen lærer») Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 1.44 Stor effekt 1 Formativ evaluering (feedback) 0.90 Stor effekt 3 Klare standarder for god undervisning 0.88 Stor effekt 4 Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.80 Stor effekt 6 0.75 Stor effekt 8 0.72 Stor effekt 11
Vurderingspraksis med læring som mål Elever lærer best når de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet de har utført Får råd om hvordan de skal forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid NB! Vurderingen må alltid ses i lys av skolens formålsparagraf! Vi skal forme hele mennesker! Anbefaling til Norge fra OECD: Bruke elevenes tilbakemeldinger på klasseromspraksis som en pådriver i forbedringsarbeidet
(Figuren er utarbeidet av Sør-Trøndelag Fylkeskommune)
Eksempel fra læreplan i Naturfag Kompetansemål i læreplanen: Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Hva kan være aktuelle læringsmål i Rennebu kommune? Hvilke metoder vil være naturlige å benytte?
Entreprenørskap Entreprenørskap som holdningsskapende grunnkunnskap Entreprenørskap i skolen distriktspolitisk virkemiddel «Vi måtte være kreative og tenke nyskapende. Vi måtte også lære oss å samarbeide. Vi måtte tenke på en helt annen måte enn vanlig. Det var ingen fasit!»
KRAVET OM ÅRLIG TILSTANDSRAPPORT
Adressa, 18.01.14
Hva kan tall egentlig tilføre? Fram til ca år 2000 var vi i Norge sikre på at vi hadde verdens beste skole. Så kom «PISA-sjokket» Mange kilder til kunnskap om norsk skole i dag, både nasjonalt og via internasjonale undersøkelser Disse peker i hovedsak en vei: Veldig mange elever har ikke greid å tilegne seg grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, det er for store sosiale skiller, og for lav lærerkompetanse Apropos: I Japan har de nå sluttet å registrere voldsepisoder i skolene. Dermed er ikke vold i skolen lenger betraktet som et samfunnsproblem
20 18 16 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, kommunevis, 2013-14 14 12 10 Sør-Trøndelag (8,6) 8 6 4 2 0 Kilde: GSI'13
80 Andel jenter og gutter med enkeltvedtak om spesialundervisning Sør-Trøndelag, 2009/10 2013/14 70 70,2 69,8 70,0 70,2 69,3 60 Jenter Gutter 50 40 30 29,8 30,2 30,0 29,8 30,7 20 10 0 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 Kilde: GSI'13
TILSTANDSRAPPORT FOR RENNEBUSKOLEN 2012-2013
Betraktninger «Rapporten kan brukes som et verktøy for å skape en diskusjon om hva en ønsker at skolen skal være.» Hvilken tilstandsrapport ønsker kommunestyret i Rennebu? «Samlet sett framstår Rennebuskolen som god». «Det totale resultatet fra elevundersøkelsen er godt». Hva betyr «god» i Rennebu? «Med små elevkull får vi svært varierende resultater fra år til år». Så den eneste forklaringen på variasjoner i resultat er altså elevene? «Vi må få større fokus på bevissthet rundt elevenes selvstendige arbeid.» Hva legges i det?
Betraktninger forts. Lar dere tallene styre dere for mye? Inntrykk: Nasjonalt gjennomsnitt ensbetydende med «tilfredsstillende måloppnåelse» for Rennebuskolen Hvordan jobbes det med å gjenskape gode resultat? Faktorer for å lykkes? Gjenskapingskultur (takhøyde og raushet)? «Selv om det i en liten kommune er naturlig at det er store variasjoner i resultat, kan store variasjoner også være et tegn på et behov for å utvikle en mer felles skolekultur.» K.styrevedtak 24.10.13: «Arbeidet med pedagogisk utvikling må styrkes for å kunne bedre læringsmiljø og resultater på sikt.» Hva menes?
Betraktninger i sum Hvor er egenarten? Hvor er ambisjonene? Hvor er kommunestyrets fotavtrykk?
HVA KAN GJØRES FOR Å LYKKES?
Mulighetsrommet (Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 (2006-2007)) De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i med å løfte elevene er: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling
Mulighetsrommet forts. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv Disse funnene gjelder uavhengig av skolestørrelse!
Hargreaves og Fullan (2012)
Framtidig behov for lærere nasjonalt Kilde: SSB, 2012 Utdanningsgrupper Beregnet balanse i antall årsverk i 2020 og 2035 Allmennlærere Faglærere PPU (UH) PPU (yrke) Førskolelærere Sum Videreføring av dagens standarder 2020 Videreføring av dagens standarder 2035-9 000-13 700 1 200 2 100 1 000 1 000 2 600 3 700-1 000 4 100-5 200-2 100
Udir-rapport (2012): Statlige midler til kompetanseutvikling og andre utviklingstiltak analyse og vurdering God ledelse på skole og skoleeiernivå er avgjørende for å lykkes med skoleutvikling. Skoleeier må ta ansvar for styringen av skoleutvikling. Skoleeier må ha regien og være en aktiv pådriver i skoleutviklingsarbeidet i kommunen. God dialog mellom skole og skoleeier er avgjørende for å lykkes. Det forutsetter gode systemer og prosesser for dialog, at skoleleder og skoleeier møtes for å klargjøre roller og forventninger. Både politisk og administrativt nivå hos skoleeier må involveres og samhandle om skoleutvikling.
Skoleeierstyring Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 1. Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål. 2. På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 3. Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system.
Tips Bruk energi på det dere kan gjøre noe med Utnytt det store handlingsrommet til å skape egenart, nøkkelen ligger i godt lokalt læreplanarbeid, koblet mot en omforent vurderingskultur. «Rennebuskolen» som merkevare Solid skoleeierkompetanse Strategi for å rekruttere og beholde lærere Tiltrekke Veiledning nyutdannede Kompetanseutviklingsprogram Kollektive kulturer Tilby et fagmiljø Tydelig og ambisiøs skoleeier (politisk og administrativt)
Tips Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som virker Tenk langsiktig Langsiktige mål, som resultat av en inkluderende prosess Hva gagner dagens OG morgendagens Rennebusamfunn som helhet? Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i Rennebusamfunnet i dag?
Hva betyr dette for kommunestyret i Rennebu?