Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune

Transkript

1 Politiske vedtak som ligger til grunn for rapport om skolestruktur i Rana kommune Sak 48/14 - Optimalisering av ungdomsskoledrift Sak 49/14 - Oppheving av kretsgrenseordningen 1.Kommunestyret tar utredning om optimalisering av ungdomsskolestruktur mellom skolene Mo u., Gruben u. og Storforsheis ungdomstrinn til orientering. 2. Kommunestyret gir rådmannen i oppgave å utarbeide en helhetlig plan for framtidig ungdomsskolestruktur som 5. Utredningsarbeidet videreføres via en helhetlig plan for skolestrukturen i Rana som legges fram for kommunestyret våren Fritt skolevalg utredes som del av planarbeidet. a. skal sikre en framtidsrettet og robust skolestruktur som bidrar til å styrke kvaliteten i opplæringa. b. skal klargjøre kostnader for investering og drift av bygg og skole innenfor en realistisk økonomisk ramme og framdrift. c. legger til rette ei kretsgrenseordning tilpasset ny struktur. d. legges fram for kommunestyret våren 2015 og innarbeides i økonomiplan for e. I utarbeiding av planen er det viktig at alle berørte parter involveres

2 Arbeidet med rapporten er utarbeidet gjennom et prosjekt Prosjekteier Rådmann Robert Pettersen Prosjektansvarlig Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Prosjektleder Finn Arthur Forstrøm Agenda Kaupang Styringsgruppe Strategisk ledergruppe Referansegrupper FAU og elevråd ved skolene Rektorkollegiet Prosjektgruppe Rektor Selfors barneskole, Synnøve Flynn jensen Rektor Båsmo ungdomsskole, Ståle Krokstrand Undervisningsinspektør Storforshei skole, Vegard Olsen HTV Utdanningsforbundet, Johannes Lillevold HTV Fagforbundet, Mona Pedersen, Bente Steinmo Byggdriftsjef, Karsten Holgersen Økonomiavdelingen v/ronny Vassvik FAU leder Utskarpen skole, Petter Nymo FAU leder Gruben ungdomsskole, Ronny Holthe Elevrådsleder - Gruben ungdomsskole Nestleder elevråd Båsmo ungdomsskole

3 Skoleavdelingen og økonomiplan for

4 Skolestørrelse og kvalitet på opplæringen Fra rapport vedlegg Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? «Det er andre forhold enn skolestørrelse som er de viktigste for å få en kvalitativ god skole med god trivsel.» «Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse.» Stemmer dette med erfaring og kunnskap fra egen kommune? «Endring av skolestruktur og konsekvenser for elevens læringsmiljø» «grad av nærhet til skolen påvirker ikke elevenes læringsmiljø eller læringsresultater.» «Skolestørrelse har liten eller ingen betydning for elevenes læringsmiljø og faglige prestasjoner.»

5 Elever og klasser et eksempel

6 Om begrepet styrking Med styrking menes ressurser som: Antall pedagogårsverk i grunnskolen totalt 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Dagens struktur uten Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 reduksjon Flerspråklige elever 16,1 16,1 15,9 15,1 15,0 14,8 14,4 Spesialundervisning 74,4 74,4 73,4 70,0 69,2 68,4 66,5 Styrking 69,9 26,6 32,7 49,8 48,8 51,4 59,2 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 24,3 23,7 22,8 22,5 21,3 20,3 Minimum etter regelverket 184,6 184,6 182,0 175,3 178,2 171,7 167,6 kan settes inn til tilpasset opplæring kan settes inn til tidlig innsats kan brukes til å dele klasser i enkeltfag kan avsettes til systemtiltak som eksempelvis Lesekurs Intensive kurs/opplæring Tilrettelegging for dyslektikere Miljøtiltak i klasser kan avsettes til funksjoner som teamledere, TPO-team arbeid, IKT veileder kan avsettes til skoleutvikling kan avsettes til deltakelse på kurs og nettverk kan avsettes til deltakelse i ulike prosjekter

7 Faktorer for å skape en kvalitativt god skole I Egenskaper ved det sosiale miljø i klassen og skolen. Dette kjennetegnes ved gjensidig respekt, prososial atferd og det å følge sosiale regler. Egenskaper ved undervisningen. Dette betyr at den er preget av systematikk, struktur, faglig fokus, hyppig vurdering, vekt på hjemmearbeid, vekt på elevaktiviteter samt høye forventninger til elevene. Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn). Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll.

8 Faktorer for å skape en kvalitativt god skole II Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevene tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv.

9 Mål for skoleavdelingen

10 Faktorer for å skape en kvalitativt god skole III Faktorer knyttet til skolen som institusjon. Dette innebærer kollektiv holdning blant personalet, god kontakt med aktive foreldre samt rektor som spiller en aktiv lederrolle blant personalet. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem.

11 Oppfølging av skolene

12 Om begrepet styrking Med styrking menes ressurser som: Antall pedagogårsverk i grunnskolen totalt 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Dagens struktur uten Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 reduksjon Flerspråklige elever 16,1 16,1 15,9 15,1 15,0 14,8 14,4 Spesialundervisning 74,4 74,4 73,4 70,0 69,2 68,4 66,5 Styrking 69,9 26,6 32,7 49,8 48,8 51,4 59,2 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 24,3 23,7 22,8 22,5 21,3 20,3 Minimum etter regelverket 184,6 184,6 182,0 175,3 178,2 171,7 167,6 kan settes inn til tilpasset opplæring kan settes inn til tidlig innsats kan brukes til å dele klasser i enkeltfag kan avsettes til systemtiltak som eksempelvis Lesekurs Intensive kurs/opplæring Tilrettelegging for dyslektikere Miljøtiltak i klasser kan avsettes til funksjoner som teamledere, TPO-team arbeid, IKT veileder kan avsettes til skoleutvikling kan avsettes til deltakelse på kurs og nettverk kan avsettes til deltakelse i ulike prosjekter

13 Høringsinnspill Rapporten setter opp kriterier for vurdering av de ulike alternativene. Disse kommer fram i kulepunktene under: Størrelse på pedagogressursen som kan brukes til styrking Antall elever som må skysses Skysstid for den enkelte elev Størrelse på fagmiljø Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging Mulighet for å få tilfredsstillende uteareal

14 De viktigste dokumentene i høringen Rapport om skolestruktur i Rana kommune Endring av skolestruktur og konsekvenser for elevens læringsmiljø Bosettingsnotat Nye elevtallsprognoser Høringsbrevet Tittel på presentasjon

15 Videre framdrift Rapporten med tilleggsutredninger og vedlegg ligger ute til høring med høringsfrist, Rapport med tilleggsutredninger og høringsuttalelser legges til grunn for innstilling om framtidig skolestruktur for Rana kommune. Saken fremmes for: Utvalg for oppvekst og kultur, Formannskap, Kommunestyret, 13. eller