Saksfremlegg - delprosjekt skole - optimalisering av ungdomsskolestruktur

Transkript

1 Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Saksfremlegg - delprosjekt skole - optimalisering av ungdomsskolestruktur Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Ungdomsrådet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar utredning om optimalisering av ungdomsskolestruktur mellom skolene Mo u., Gruben u. og Storforsheis ungdomstrinn til orientering. 2. Kommunestyret gir rådmannen i oppgave å utarbeide en helhetlig plan for framtidig skolestruktur som a. skal sikre en framtidsrettet og robust skolestruktur som bidrar til å styrke kvaliteten i opplæringa. b. skal klargjøre kostnader for investering og drift av bygg og skole innenfor en realistisk økonomisk ramme og framdrift. c. legger til rette ei kretsgrenseordning tilpasset ny struktur. d. legges fram for kommunestyret våren 2015 og innarbeides i økonomiplan for Innhold Rådmannens innstilling... 1 Bakgrunn... 3 Om prosjektet... 4 Hva har prosjektgruppa lagt i formuleringen «optimalisering» av ungdomsskolestrukturen... 6 Dagens situasjon... 7 Status på skoleanleggene i dag... 7 Kapasitet i dagens skolebygg... 8 Historisk elevtallsutvikling og prognoser framover... 9

2 Økonomiske betraktninger rundt de utredede alternativene... 9 De ulike alternativene Oppsummering av alternativene Skole og kvalitet...17 Føringer i ungdomsskolemeldinga...17 Skolestørrelse og kvalitet Befolkningsmønster og infrastruktur i forhold til framtidig skolestruktur Utnyttelse av lærekrefter på tvers av skoler Sentralisering av tilbud til elever med særlige behov Rekruttering og kompetanse Vurdering Vedlegg: Vedlegg 1: K. sak 108/12 «Oppgradering av skoleanlegg i Rana» - utdrag...26 Vedlegg 2: Uttalelse fra rektorene ved de sentrumsnære ungdomsskolene dat Vedlegg 3: Prosjektplan Side 2 av 36

3 Bakgrunn Kommunestyret i Rana gjorde i forbindelse med behandling av økonomiplan følgende vedtak: MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene i mellom. Utredningen handteres i sammenheng med Rana kommunes omstillingsprosjekt - herunder skoleavdelingens delprosjekt til dette. Omstillingsprosjektet har som hovedmål å tilpasse tjenestetilbudet til de rådende økonomiske rammer. Økonomiplanen for perioden skisserer en vesentlig rammereduksjon for kommunen som helhet. Skoleavdelingen må påregne å ta sin andel av denne rammereduksjonen. Skoleavdelingens andel av vedtatt budsjett til tjenesteproduksjon for 2014 utgjør 19,3 %. Ufordelt omstillingsbehov i gjeldende økonomiplan er 84 mill. kr. Et anslag på oppgaven avdelingen står overfor, basert på avdelingens relative andel av totalbudsjettet, utgjør 16,2 mill. kr. Dette er bare et bilde på den utfordringen avdelingen kan stå overfor i neste økonomiplanperiode. En annen vinkling er KOSTRA-tallene der Rana kommune sammenlignes med andre kommuner. Her er utgangspunktet gjennomsnittet i den gruppen Rana tilhører - KOSTRA-gruppe 13. Rana kommune bruker mer til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet i gruppe 13. Tallene for 2012 og foreløpige tall for 2013, viser at Rana bruker over 30 mill. kr mer enn gjennomsnittet i gruppa. Hvis en tar med at Rana har en lavere arbeidsgiveravgift enn de andre kommunene i gruppa, blir avviket over 50 mill. kr. Beregnes skoledriftens andel av omstillingsbehovet i forhold til avviket mot KG 13 (inkl. arbeidsgiveravgift) blir utfordringen 24,1 mill. kr. Tallet er selvsagt ikke bare knyttet til ressursbruk i skoleavdelingen, men inkluderer drift, vedlikehold og forvaltning av byggene. Arbeidsgiveravgiften har imidlertid mest betydning for virksomheter med stor andel lønnsutgifter. Rådmannen er bedt om å utrede ei optimalisering av ungdomsskoledriften mellom ungdomstrinnet ved Storforshei, Mo ungdomsskole og Gruben ungdomsskole. I tillegg skal administrasjonen utrede praktiske og økonomiske konsekvenser av ei oppheving av kretsgrensene i bynære områder. Dette siste presenteres som egen sak. Innledningsvis gjør rådmannen oppmerksom på at de innsparingene som kan muliggjøres ved iverksettelse av tiltak som følge av de vedtak kommunestyret har gjort, ikke vil være tilstrekkelig til at skoleavdelingen kan bidra i den størrelsesorden som er skissert over. Rådmannen gjør også oppmerksom på at de tiltak som er utredet ikke kan iverksettes uten at det gjøres større investeringer i skolebygg. Renovering av eksisterende bygg og etablering av nye tar tid. Eksempelvis vedtok kommunestyret i K.sak 108/12 å igangsette prosessen med etablering av ny ungdomsskole på Ytteren høsten Skolen er, om alt går smertefritt og etter planen, beregnet å stå ferdig til skolestart 2016/2017. Side 3 av 36

4 Om prosjektet Utredningsarbeidet har vært gjennomført som prosjekt i tråd med vedlagte prosjektplan (vedlegg 3). Under er referert bakgrunn, mål og organisering av prosjektet. Til sist i denne delen er det gjort noen avgrensinger og tatt noen forbehold på bakgrunn av den tid og kapasitet det har vært mulig å legge inn i gjennomføringen av prosjektet. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er kommunestyrets beslutning om at det etableres et omstillingsprosjekt der kommunens tjenestenivå og tilbud skal tilpasses kommunens økonomiske ramme. For skoleavdelingen spesielt er dette nærmere definert gjennom vedtatt økonomiplan og budsjettvedtak Vedtakene lyder som følger: 1. MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht. å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene imellom. 2. Rådmannen bes utrede hvilken praktisk og økonomisk effekt en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler vil ha. På bakgrunn av disse er skoleavdelingens delprosjekt innenfor hovedprosjektet konkretisert til følgende områder: 1. Utrede ei optimalisering av ungdomsskolestrukturen imellom ungdomstrinnene på Storforshei, Mo og Gruben. 2. Utrede praktisk og økonomisk effekt av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler. Arbeidet med å styrke kvaliteten på læringsarbeidet skal ivaretas gjennom plan for skole- og kvalitetsutvikling Planen er vedtatt av kommunestyret høsten Planen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratets veilederkorps, skolene, administrativ skoleeier, leder og nestleder i oppvekstutvalget og organisasjonene. De to områdene ses i sammenheng og handteres innenfor samme prosjektorganisering. Område 2 prioriteres da dette raskest kan gi økonomisk effekt. Side 4 av 36

5 1. Mål 1.1 Hovedmål Tilpasse tilbud og tjenestenivå til avdelingens ramme 1.2 Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene Sentralisere deler av tjenestetilbudet 1.3 Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 2. Organisering Prosjektansvarlig Rådmann Robert Pettersen Prosjektleder Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Styringsgruppe Strategisk ledergruppe Prosjektgruppe Rektor Selfors barneskole, Synnøve Flynn jensen Rektor Gruben ungdomsskole, Roy Berg Rektor Storforshei skole, Carl-Aage With Rektor Mo ungdomsskole, Dag Roald Djønne HTV Utdanningsforbundet, Johannes Lillevold HTV Fagforbundet, Siv Østerdal Assisterende rådmann, Ole Petter Rundhaug Byggdriftsjef, Karsten Holgersen Prosjektsekretær IKT-ansvarlig skoleavdelingen, Rune Botten Referansegruppe FAU og elevråd ved skolene Med hensyn til referansegruppe synes det mest aktuelt å etablere denne ifht delmål 1. Sak om oppheving av kretsgrenser skal sendes ut på høring og berører i mindre grad hele skolemiljø slik sak om optimalisering av ungdomsskolestruktur vil gjøre. Tilkallere: Det vil være behov for kompetanse ut over prosjektgruppa. Disse leverer på bestilling fra prosjektgruppa. Side 5 av 36

6 Med den tid som har vært avsatt til prosjektet har det ikke vært mulig å handtere alle sider ved utredningen på en god måte. Dette kommer klart til uttrykk i prosjektgruppa. Spørsmål som omhandler skole og kvalitet er komplekse og skaper stort engasjement så også i dette prosjektet. Når det gjelder spørsmål knyttet til skolestørrelse og kvalitet, er det vanskelig å finne eller skape konsensus rundt entydige svar. Dette har vært særlig aktualisert knyttet til Storforshei skole. Hva vil reiseavstand til skolen bety for elevenes utbytte av opplæringen? Og er det slik at de mindre ungdomstrinnene ikke er i stand til å gi et godt opplæringstilbud? Skolen selv oppfatter og erfarer at de, til tross for at de er et lite ungdomstrinn, er i stand til å gi elevene ei god opplæring. Dette har gjort at ikke alle deltakerne i prosjektgruppa kjenner seg bekvem med deler av utredningen. De tillitsvalgtes representanter i prosjektgruppa vil levere egen uttalelse om utredningen som her er gjort. Skoleskyss er ikke, som planlagt da prosjektplanen ble lagt, tatt med i utredningen. Slik det er i dag har mange av eleven som sokner til de 3 skolene rett til skyss. Færrest ved Gruben ungdomsskole. For Mo ungdomsskole har elever fra Hauknes og Dalsgrenda rett til fri skoleskyss. For de som sokner til Storforshei skole har elever som rekrutteres fra Skonseng skole rett til fri skoleskyss, men også en del elever fra Storforshei bareneskolekrets. Forholdet rundt skyss er ikke belyst nærmere, men endringer i kostander til skoleskyss er ikke vurdert å være av vesentlig økonomisk betydning. Tid og kapasitet har også gjort at det ikke har vært mulig å sikre involvering slik det har vært ønskelig. Det har vært avholdt 2 møter i referansegruppa. I det første møtet ble det orientert om prosjektet. I det andre møtet, mot slutten av prosjektperioden, ble innholdet i foreliggende sak presentert. Hva har prosjektgruppa lagt i formuleringen «optimalisering» av ungdomsskolestrukturen Prosjektgruppa har diskutert og til dels vært uenige i hva som ligger i begrepet «optimalisering» i denne sammenheng. Skal det ses på ei optimalisering innenfor dagens struktur, eller skal en se på ei strukturendring der disse skolene ses opp mot hverandre, og der en eller flere av skolene legges ned og samlokaliseres i eksisterende eller nytt bygg? Gitt utgangspunktet om tilpasning av tjenestetilbudet til rådende økonomiske rammer, har prosjektgruppa landet på at det må ses på strukturelle endringer. Det betyr ei samlokalisering av to eller alle de tre skolene. Ei optimalisering som ikke betyr reduksjon i antall enheter vil ha begrenset eller ingen økonomisk effekt hva angår kostander til opplæring. Prosjektgruppa har dermed sett på flere ulike løsninger til skolestruktur disse skolene imellom. I arbeidet har en blant annet sett på økonomiske konsekvenser av ulike løsninger og hvordan disse vil påvirke kostnader til opplæringen i form av lønnskostnader til det pedagogiske personalet. Hvilke konsekvenser de ulike løsningene kan gi for kvaliteten på opplæringstilbudet. Hvordan driftskostnader til bygg påvirkes og endres ved endring av struktur og reduksjon i antall kvadratmeter som skal driftes. Hvordan kostnader til investeringer påvirkes av de ulike alternativene og herunder hvilken effekt dette har på kapitalutgiftene. Side 6 av 36

7 Prosjektgruppa har sett på følgende ulike alternativ og forsøkt å vekte disse opp mot hverandre: 1. Skolestrukturen beholdes som i dag. Ungdomsskolen på Mo beholdes som den er. Det bygges ny skole på Gruben og lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. 2. Ungdomstrinnet på Storforshei overføres til Gruben ungdomsskole. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Mo ungdomsskole beholdes som i dag. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. 3. Ungdomstrinnet på Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo ungdomsskole bygges ut for dette elevtallet. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. 4A. Ungdomstrinnene ved Mo u. og Storforshei u. overføres til Gruben. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Mo ungdomsskole omdisponeres eller selges. 4B. Ungdomstrinnet ved Mo u. overføres til Gruben. Det bygges ny skole for dette elevtallet på Gruben. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. 5. Ungdomstrinnet på Storforshei og Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo u. bygges ut for å handtere dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Dagens situasjon Status på skoleanleggene i dag Som utgangspunkt videre i denne delen av utredningen gis en kort beskrivelse av de eksisterende skoleanleggenes beskaffenhet: Mo ungdomsskole: Skolen ble renovert og ferdigstilt i 2006/2007. Skolen har kapasitet til å handtere rundt 420 elever. Det er i dag 315 elever ved skolen. Skolen er en klassisk klasseromskole, er i teknisk god stand, men anses å være noe utdatert når det gjelder utforming og planløsning. Skolen mangler rom- og planløsninger som gjør den tidsriktig i forhold til krav og føringer i dagens læreplan. Dette gjelder særlig rom orientert mot valgfag og utdanningsvalg og en mer praktisk orientert opplæring. Klasserommene ved skolen er små og har kapasitet til elever. Renoveringen har i hovedsak måttet forholde seg til bestående bygningsmasse. Dette har medført lite fleksible romløsninger. Skolen er dermed ikke godt tilpasset nye krav i læreplanen. Storforshei skole: Barneskoledelen, administrasjon, personalrom og gymanlegg er relativt nylig renovert og anses å fylle krav til dagens standard hva gjelder tilpasning til læreplan og lovverk. Ungdomsskoledelen disponeres til opplæring for elever på ungdomstrinnet, men har også spesialrom som brukes av elever på barnetrinnet. Ungdomsskoledelen er utformet som ei tradisjonell klasseromskole og anses ikke å være godt tilpasset nye krav og forventinger til ungdomsskoledrift. Ungdomsskolefløyen er ellers i teknisk dårlig stand. Side 7 av 36

8 Hele skoleanlegget ved Storforshei har kapasitet til nærmere 320 elever. Det er i dag 165 elever totalt ved skolen. For neste skoleår vil det være vel 70 elever på skolens ungdomstrinn. Gruben ungdomsskole: Skolebygget er i teknisk dårlig stand, og anses ikke som riktig å renovere. Kostnadene til renovering av bygget nærmer seg kostnadene til nybygg. Skolen har i dag 186 elever, men kapasitet til nærmere 280 elever. Kapasitet i dagens skolebygg Alle de eksisterende byggene har relativt store arealer sett i forhold til elevtallet. Dette skyldes i hovedsak utformingen av byggene der transportarealer opptar en vesentlig større del av arealet enn de gjør i moderne skolebygg. I tillegg er skolene, da de ble bygget, dimensjonert for et høyere elevtall enn hva tilfellet er i dag. Ved de sentrumsnære ungdomsskolene disponerer i dag hver elev vel 25 kvadratmeter. Ved etablering av nye skolebygg regner en i underkant av 15 kvadratmeter pr. elev som tilstrekkelig areal. Tabellen under viser hvordan kapasiteten er utnyttet ved de sentrumsnære ungdomsskolene. Dette er rektorenes vurdering av kapasitet med utgangspunkt i kriterier satt av skolesjefen. Vurderingene er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret, men gir et bilde av situasjonen pr. dato. Elevtall i dag Areal i m2 Kapasitet Belegg Areal pr. elev i dag(m2) Selfors U % 27,5 Mo U % 21,5 Gruben U % 29,5 Båsmo U % 24,9 Sumfelter % 25,2 (Kapasitet og utnyttelse av denne ved de sentrumsnære ungdomsskolene) Et godt skoleanlegg bør også ha utearealer som innbyr til fysisk aktivitet. For elever på barnetrinnet er fysisk aktivitet forskriftsfestet, men behovet blir ikke mindre når elevene kommer over i ungdomsskolen. Elevene tilbringer store deler av dagen på skolen og i et folkehelseperspektiv er det viktig at det legges til rette for fysisk aktivitet. Av disse tre skoleanleggene er det bare Gruben ungdomsskole som tilstrekkelig gir elevene slike muligheter. Generelt kan en si at for de tre skolene som her er utredet er byggene enten i dårlig teknisk stand og/eller har en planløsning som er dårlig tilpasset dagens krav til skolebygg. For skolene Gruben og for Storforsheis ungdomsskoledel er byggene over tid dårlig vedlikeholdt. For Gruben ungdomsskoles del er skolen i så dårlig forfatning at sanering synes å være riktig. Når det gjelder prinsipper for utforming av moderne skolebygg vises det ellers til utdrag fra K. sak 108/12 (vedlegg 1). Side 8 av 36

9 Historisk elevtallsutvikling og prognoser framover Diagrammet under viser hvordan elevtallet ved de tre skolene har utviklet seg fra år 2000 og fram til i dag, og hvordan prognosen for elevtallsutvikling ser ut fram mot Tallene her er SSBs og oppdatert pr Disse er basert på flyttemønsteret de siste 5 år med ei netto tilflytting tilsvarende 75 personer pr. år Gruben U Mo U Storforshei U (Elevtallsutvikling historisk og prognostisert ) Økonomiske betraktninger rundt de utredede alternativene Det vil videre gjøres økonomiske og noen kvalitative betraktninger rundt de ulike alternativene der følgende forhold vil belyses: Kostnader til skoledrift Kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygningsmasse Investeringskostnader Kapitalkostnader Muligheter for bredde og tyngde i kompetanse For FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) kostnader er det beregnet 650 kr. pr m2. Dette er høyere enn hva som regnskapsføres pr. i dag, men er lagt til grunn ved alle alternativene for å gi et mer riktig sammenligningsgrunnlag. Det innebærer at det brukes 100 kr. pr m2 til vedlikehold. I dag brukes ca. 25 kr. pr m2. Beløpet er for lavt og medfører etterslep. Side 9 av 36

10 Det estimeres derfor et beløp på 100 kr. pr. m2 for å sikre forsvarlig løpende vedlikehold. Ved de gjennomførte og planlagte renoveringene av skolebygg har kommunen i stor grad finansiert ordinært vedlikehold med lån og oppsparte fondsmidler. Dette er utgifter som skulle vært finansiert med løpende inntekter. Slik det er i dag ligger det «skjult» vedlikehold i investeringskostnadene og dermed de årlige kapitalutgiftene. Kostnader til skoledrift er beregnet med utgangspunkt i lønnskostnadene for å drive en klasse på ungdomstrinnet. For å beregne kostnadene til å drive en klasse er det tatt utgangspunkt i antall undervisningstimer den enkelte elev skal ha etter nasjonal fag- og timefordelingsplan. I tillegg beregnes 5 timer til deling av klassen i fag som kunst- og handverk, mat og helse og språklig fordypning. Med dette som utgangspunkt er lønnskostnadene for å drive en klasse pr. skoleår rundt kr I tillegg kommer kostander til spesialundervisning. Disse er beregnet til 20 prosent av de totale lønnskostnadene for pedagogisk ansatte. Lønnsutgiftene for pedagogisk personale i en ungdomsskoleklasse er dermed beregnet til vel 1,1 mill. Dette anses å være et «konservativt» estimat. Ved sammenslåing av skoler faller deler av kostnadene til ledelse av skolen bort. En skole skal ha kun en rektor. Videre vil kostander til annen ledelse og merkantile oppgaver kunne reduseres noe. I oppsettet under er bare reduserte lønnskostnader til rektor tatt med. Disse er beregnet til I hovedsak øker lønnskostnadene ved en lite sentralisert drift fordi elevtallet i den enkelte klasse ikke fylles opp. I dag varierer elevtallet pr. klasse ved skolene Mo u., Gruben u. og Storforsheis ungdomstrinn fra 20 til 28 elever. I praksis følges de gamle klassedelingsreglene som tilsier et delingstall på 30 elever for ungdomstrinnet. De ulike alternativene Utgangspunktet her er framskriving av dagens elevtall ved skolene. Alternativene er urealistiske i den forstand at det ikke er mulig å etablere nye skolebygg i denne takten. Det gir likevel et bilde på hvordan antall klasser ved de ulike alternativene varierer og hvordan dette påvirker kostnadene til skoledrift. Investerings- og kapitalkostnader er estimat beregnet på bakgrunn av kostnad pr kvadratmeter. FDVU kostnader er beregnet som beskrevet over. Uavhengig av alternativ er renovering av ungdomstrinnet ved Storforshei tatt med. Dette fordi ungdomsskolefløyen også brukes til opplæring på barnetrinnet. Det må vurderes om renoveringen her kan gis noe mindre omfang dersom overføring av skolens ungdomstrinn til Mo eller Gruben realiseres. Side 10 av 36

11 1. Skolestrukturen beholdes som i dag. Ungdomsskolen på Mo beholdes som den er. Det bygges ny skole på Gruben og lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Årskostnad Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftskostnader Årlige reduserte lønnskostnader - skole Dette er «nullalternativet» og viser kostnadene for drift, vedlikehold, investering og kapitalutgifter ved de aktuelle skolebyggene slik strukturen er i dag. Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 25. Klassetallet vil reduseres med 2 klasser til 23 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet vil gi ei ny og tidsriktig skole på Gruben, mens Storforshei skoles ungdomsskolefløy vil få ei teknisk oppgradering. Alternativet vil ikke bidra til å redusere kostandene til skoledrift. Alternativet gir ingen endring i struktur og vil dermed ikke gi de stordriftsfordeler som ei sentralisering av driften kan gi. Det vil heller ikke bidra til å gi den tyngde og bredde i kompetanse som det gjøres noe rede for i avsnittet om «Skole og kvalitet», og det er grunn til å tro at de to minste enhetene og særlig Storforshei vil få problemer med å gi et tilstrekkelig variert tilbud. 2. Ungdomstrinnet på Storforshei overføres til Gruben ungdomsskole. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Mo ungdomsskole beholdes som i dag. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Årskostnad Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 24. Klassetallet vil reduseres med 2 klasser til 22 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet vil gi ei ny og tidsriktig skole for elevene fra Gruben og Storforshei. Kostnader til skoledrift reduseres noe. Alternativet gir 2 skoler med rundt 300 elever. Dette vil kunne gi brukbare muligheter for å rekruttere kompetanse og skape bredde og tyngde i denne, men elevtallet ved skolene vil likevel nærme seg grensen for å oppfylle dette. Side 11 av 36

12 3. Ungdomstrinnet på Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo ungdomsskole bygges ut for dette elevtallet. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årskostnad Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 23. Klassetallet vil reduseres med 1 klasse til 22 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet kan bidra til å gjøre Mo ungdomsskole noe mer tidsriktig ved å legge til fasiliteter som skolen pr. i dag mangler teknologirom, minglearealer, musikkrom, rom tilrettelagt for valgfag og praktisk orientert opplæring. Den vesentlige andelen av klasserom vil likevel fortsatt være små i areal, og kan medføre at en ikke kan begrense antall klasser i ønsket grad. Kostnader til skoledrift kan reduseres med rundt 3 mill. Investeringskostnadene er relativt lave sett mot andre alternativ. Alternativet gir en skole med rundt 500 elever der muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse er god. Det vil gi gode muligheter for å tilby elevene bredde og tyngde i opplæringstilbudet. Storforshei skole opprettholdes ved alternativet og vil ikke ha samme mulighet til å gi bredde og tyngde i tilbudet. 4A Ungdomstrinnene ved Mo u. og Storforshei u. overføres til Gruben. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Mo ungdomsskole omdisponeres eller selges. Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årskostnad Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 20. Klassetallet vil reduseres med 1 klasser til 19 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2016/2017 da det øker med 1 klasse til 20 klasser. Alternativet vil redusere kostander til skoledrift med nærmere 6,4 mill, og er det mest rasjonelle alternativet i dette henseende. Videre vil det gi ei moderne og tidsriktig skole for alle elevene. Investeringskostnadene er høyest for dette alternativet, men må ses i sammenheng med et eventuelt salg av Mo ungdomsskole. Alternativet vil gi ei skole med rundt 600 elever, og samler alle elevene ved de 3 kretsene. Dette vil gi det «sterkeste» alternativet med hensyn til tyngde i kompetanse, og vil ha potensiale til å tilby hele spekteret av språklig fordypning, valgfag og utdanningsvalg i et nytt og moderne ungdomsskolebygg. Side 12 av 36

13 4B Ungdomstrinnet ved Mo u. overføres til Gruben. Det bygges ny skole for dette elevtallet på Gruben. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årskostnad Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 21. Klassetallet vil reduseres med 2 klasser til 19 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2016/2017 da det øker med 1 klasse til 20 klasser. Alternativet vil redusere kostnadene til skoledrift i samme størrelsesorden som ved alternativ 4A. Investeringskostnadene er noe mindre enn ved alternativ 4A. Dette vil gi ei moderne skole for elevene som i dag tilhører Gruben og Mo ungdomsskole. Mulighetene for å gi et bredt og faglig solid opplæringstilbud og å rekruttere og beholde kompetanse er som for alternativ Ungdomstrinnet på Storforshei og Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo u. bygges ut for å handtere dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Årskostnad Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 23. Klassetallet vil reduseres med 1 klasse til 22 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet vil i all hovedsak være som alternativ 3, men investeringskostnadene ved Mo u. øker for å gi plass til elever fra Storforshei. Reduserte lønnskostnader for skoledrift blir de samme som for alternativ 3. Når antall klasser ikke reduseres tilsvarende alternativ 4A, som også samler alle skolene i en, skyldes dette størrelsen på klasserommene ved Mo ungdomsskole. Mulighetene for å gi et bredt og faglig solid opplæringstilbud og å rekruttere og beholde kompetanse er som for alternativ 4A. Side 13 av 36

14 Oppsummering av alternativene Oppsummeringen under er ei avveiing der kostnader til drift av bygg, kapitalkostnader, kvalitet på bygg og skolestørrelse ses mot kvaliteten på opplæringa som kan gis elevene. Hensynet til nærmiljøet og skolens samspill med dette ikke er vektlagt som det viktigste elementet for å gi god kvalitet på opplæringen. (Oversikt over årlige kapitalutgifter, kostnader til drift av bygg og reduserte kostnader til opplæring ved de ulike alternativer.) Side 14 av 36

15 På bakgrunn av det som er redegjort for over vil alternativet med ny ungdomsskole på Gruben for alle elevene ved de 3 skolene (alternativ 4A) være det alternativet som gir mest rasjonell skoledrift og vil kunne sikre alle elvene full bredde i opplæringstilbudet. Det vil også gi alle elevene ei ny, moderne og tidsriktig skole. For elevene på ungdomstrinnet fra Storforshei betyr dette at de mister sin skole i nærmiljøet med de konsekvenser dette måtte gi for identitet, tilhørighet, trygghet og foreldreengasjement. Det betyr også at enkelte elever fra denne kretsen vil få lang reisevei til skolen. For elevene som i dag sokner til Mo ungdomsskole vil ikke konsekvensene bli de samme. Elevene her rekrutteres fra barneskolene Hauknes, Dalsgrenda og Lyngheim. Reiseavstanden blir akseptabel og ungdomsskoleelevene fra Hauknes og Dalsgrenda går også i dag på ei skole utenfor sitt nærmiljø. Det samme må vel i noen grad også kunne sies å gjelde for elevene som bor i Mjølanområdet. Disse sokner også til Mo ungdomsskole. Alternativet gir de høyeste investeringskostnadene, og kommunen sitter igjen med et nylig renovert skolebygg på Mo som må omdisponeres til andre formål eller selges. Med hensyn til investeringskostnader og årlige utgifter til drift av bygg er overføring av elevene ved Gruben til ei utbygd Mo ungdomsskole det billigste alternativet (alternativ 3). Det vil også gi reduserte kostnader til skoledrift, men ikke i samme størrelsesorden som alternativet over. Blant annet fordi arealene i klasserommene på Mo ungdomsskole setter begrensninger på antall elever pr. klasse. Elevene ved Storforshei u. får ei skole i nærmiljøet, men mulighetene for å gi et bredt opplæringstilbud i hele fagspekteret vil være begrenset for denne skolen. Alternativ 5, som innebærer å overføre elever ved alle de tre skolene til ei utbygd Mo ungdomsskole, har noe større investerings- og driftskostnader enn alternativ 3. Alternativet samler alle elevene i de 3 kretsene med de muligheter det gir for å gi alle elevene ved de berørte skolene et bredt opplæringstilbud, der hele spekteret av valgfag, tilvalgsfag og utdanningsvalg kan tilbys. Dette vil representere ei stor skole med robuste fagmiljø. For elevene fra Storforshei betyr dette at de mister skolen i sitt nærmiljø og at noen av elevene vil få lang reisevei til skolen. Elever fra eksisterende Gruben u. mister også skolen i sitt nærmiljø, og det må påregnes at noen flere av elevene vil få behov for skoleskyss. Alternativet medfører ei større utbygging av Mo ungdomsskole og dermed noe større mulighet til å modernisere denne enn hva tilfellet er for alternativ 3. Alternativ 4B, som innebærer ei ny skole for elevene fra Mo og Gruben lokalisert til Gruben, gir relativt høye investeringskostnader, men er det billigste alternativet med hensyn til drift av skolebygg. Alternativet gir også billigere skoledrift enn de andre alternativene bortsett fra alternativ 4A. Alternativet gir ei ny stor og moderne skole for elevene fra Mo og Gruben. Elever ved Gruben vil beholde skolen i sitt nærmiljø, mens elever fra Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim vil få nytt skolested. Med hensyn til skole i nærmiljøet berører alternativet elever fra Lyngheim sterkest. Skolen vil ha potensiale til å gi full bredde og tyngde i opplæringstilbudet for elever fra eksisterende Mo og Gruben ungdomsskoler. For elever fra Storforshei vil forholdet bli som beskrevet under alternativ 3. Alternativ 2, som innebærer ei ny skole for elever fra Storforshei og Gruben lokalisert til Gruben, vil gi to skoler med rundt 300 elever på Mo og på Gruben. Alternativet gir minst å hente på skoledrift mens investeringskostnadene er moderate sett i forhold til alternativ 4A og 4B. Side 15 av 36

16 De to skolene vil kunne få problemer med å gi elevene full bredde og tyngde i opplæringstilbudet. Alternativet innebærer videre at elvene ved Storforshei mister skolen i nærmiljøet, og at reisetiden blir lang for enkelte av disse elevene. Alternativ 1, som innebærer at eksisterende skolestruktur opprettholdes for de 3 skolene, betyr ei ny og tidsriktig skole for elevene fra Gruben krets, og at lokaliteter for ungdomsskolen på Storforshei renoveres. Elevtallet ved skolene vil være som i dag og det som er kommentert tidligere hva angår skole og kvalitet vil være som i dag. Alternativet gir ikke mulighet til å redusere kostander til skoledrift, og utgiftene til drift av bygg vil være relativt høye ved dette alternativet. Det ligger mange avveiinger i et eventuelt valg av ny skolestruktur for elevene som sokner til disse eksisterende skolene. Når avveiingene skal gjøres må punktene under ses mot hverandre: Kvaliteten på opplæringstilbudet Kvaliteten på skolebyggene Kostnader til opplæringen Kostnader til drift av skolebygg Kostnader til kapitalutgifter Den optimale løsningen synes å være alternativ 4A. Dette gir, som beskrevet, et nytt og moderne skolebygg for alle elvene. Drift av bygningsmassen er billigst, og det gir best uttelling med hensyn til skoledrift. Investeringskostnadene er høyest ved dette alternativet. Alternativet innebærer at Mo ungdomsskole må omdisponeres eller selges. Kapital som tilflyter ved et eventuelt salg må ses i sammenheng med de totale investeringskostnadene for alternativet. Alternativ 5, ei skole for alle elevene ved ei utbygd Mo ungdomsskole, er den strukturen som best ivaretar alle forholdene samlet. Ikke minst er investeringsutgiftene ved dette alternativet atskillig lavere enn for alternativ 4A. Det viktigste ankepunktet ved dette alternativet er at Mo ungdomsskole, selv med ei større modernisering, aldri vil bli ei moderne og tidsriktig skole. Å opprettholde dagens struktur synes å være det dårligste alternativet. Her er kostnadene til drift av bygg høyest, det er ingen ting å hente på rasjonalisering av skoledrift og mulighetene for å skape sterke og robuste fagmiljø er svakest ved dette alternativet. Side 16 av 36

17 Skole og kvalitet Føringer i ungdomsskolemeldinga Fra skoleåret 2012/2013 ble Stortingsmelding 22 ( ) - «Ungdomsskolemeldinga» satt i verk. I sammendraget av meldinga sier Kunnskapsdepartementet blant annet : «Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater.» «For å motivere elevene til økt innsats må opplæringen og skolehverdagen være praktisk, variert, relevant og utfordrende.» «Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud.» Innføring av valgfag er et av virkemidlene som skal bidra til økt valgfrihet. Valgfagene er innført suksessivt, men fra høsten 2014 skal alle elevene på ungdomstrinnet tilbys valgfag. Det er nå utviklet læreplaner for tilsammen 14 ulike valgfag. Et minstekrav er at skolene tilbyr 2 valgfag. Meldinga har fått modne i skolene og en ser at den gir nye og endrede utfordringer med hensyn til kompetanse for å ivareta kvalitet på opplæringen og den bredde i de tilbud som forventes. Flere av ungdomsskolene klarer ikke å gi den ønskede bredde i valgfagstilbudet, og elevene vil oppleve å ikke ha en reell valgmulighet. Faget utdanningsvalg i ungdomsskolen skal gi elever på ungdomstrinnet smakebiter på utdanningsprogrammene i videregående skole. Faget skal bidra til å gjøre elevene i grunnskolen i stand til å gjøre gode valg med hensyn til videregående opplæring, og den viktigste intensjonen med faget er å hindre feilvalg, omvalg og frafall. Det er nå i samarbeid mellom videregående skole og grunnskolen i kommunen utviklet såkalte minilæreplaner for programmene i videregående skole. Det er grunnskolens ansvar å drive opplæring i faget. Når vi går i gang med opplæring etter de nye læreplanene til høsten, vil ingen av ungdomsskolene klare å tilby smakebiter på alle de 13 utdanningsprogrammene, og de minste skolene kun et fåtall noe avhengig av hvordan tilbudet organiseres. Ungdomsskolene skal jfr. Forskrift til Opplæringsloven 1-8 tilby opplæring i minst ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. I grunnskolen i Rana er det språkene tysk, fransk og spansk som tilbys. I dag tilbyr bare 2 av de 6 skolene med ungdomstrinn alle disse tre språkfagene, og 3 av dem bare ett i tillegg til engelsk. Dette oppfyller for så vidt forskriften, men gir ikke alle elevene en reell valgmulighet. Forskrift til Opplæringsloven 14-2 b inneholder regler om kompetansekrav til den som skal tilsettes på ungdomstrinnet. For fagene norsk, engelsk og matematikk stilles det krav om 60 studiepoeng med relevant utdanning. I dag er det mange elever som får undervisning i disse fagene der læreren ikke har denne kompetansen. Grunnskolen i Rana registrerer i økende grad lekkasje av kompetanse til videregående skole. Noe av forklaringen kan nok skyldes lønns- og arbeidsvilkår. En vesentlig forklaring til lekkasjen henger nok også sammen med tynt faglig fellesskap og små fagmiljøer ved noen av ungdomstrinnene. Antall lærere og dermed bredde i kompetanse avhenger i vesentlig grad av antall elever - jo flere elever jo flere lærere. Og videre: jo flere lærere på samme skole jo større bredde og Side 17 av 36

18 tyngde i kompetanse. En vil, med dagens elevtall og prognoser framover, ikke være i stand til å gi elevene nødvendig bredde og tyngde i opplæringen uten at det gjøres endringer i skolestrukturen. For skolene som er utredet har i dette perspektivet Storforshei skole de største utfordringene, men også kommunens øvrige skoler med ungdomstrinn nærmer seg en kritisk grense med hensyn til elevtall. I notat fra rektorene ved de bynære ungdomsskolene (vedlegg 2) gir de uttrykk for bekymring rundt problemstillingene som er skissert over. Sammenhengen mellom skolestørrelse og muligheten til å gi elevene de valgmuligheter og den bredde i tilbud som er intensjonene i ungdomsskolemeldinga er for rektorene åpenbar. Det uttrykkes også bekymring for at vi, slik rektorene uttrykker det, ikke er i stand til å gi elevene i ungdomsskolen et likeverdig skoletilbud. Skolestørrelse og kvalitet Noe avhengig av hvilket motiv man går inn i forskningen på skolestørrelse og kvalitet med, pekes det på ulike vektige forhold. Avsnittet her referer til Tone H. Sollien, Asplan Viak, som har gjort en gjennomgang av forskningsresultater for å vurdere om små skoler gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Det foreligger begrenset med empirisk forskning på temaet i Norge, og Sollien støtter seg i hovedsak på internasjonale metastudier. Hva som er «stort» og hva som er «lite» når det gjelder skolestørrelse varierer sterkt fra land til land. Mens en i Norge definerer skoler med et elevtall rundt 50 som små snakker en i internasjonal forstand om skoler på barnetrinnet opp mot 300 elever som små, og for det som defineres som ungdomstrinn og videregående skole opp mot 900 elever. Sollien viser til et engelsk forskningssenter som har vurdert all foreliggende forskning om sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet i engelske «secondary schools»: Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at: Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det var vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse. Side 18 av 36

19 Selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe sikkert om årsaker. Det kan for eksempel være at grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige resultater på større skoler, er at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig fordypning i ulike fag, men dette kan ikke slås fast ut fra den foreliggende forskningen. Flere forhold som påvirker skolens mulighet til å skape gode læringsresultater ligger utenfor skolens kontroll. Hva elevene tar med seg inn i skolen på bakgrunn av sosioøkonomisk status er vesentlig, og former skolens virksomhet. Samtidig er det skolens oppgave å bidra til å utligne forskjellene elevene kommer inn i skolen med. Forskning underbygger at skolen kan bidra til god faglig og sosial læring hos alle elevene uavhengig av bakgrunn ved at: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandrings-bakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. Side 19 av 36

20 Sollien oppsummerer sitt arbeid slik: Elevenes faglige utbytte: Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktigst å huske på at «mindre skoler» i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer vi at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen. (Tekst i kursiv er sitater fra Solliens gjennomgang) Side 20 av 36

21 Befolkningsmønster og infrastruktur i forhold til framtidig skolestruktur Prosjektet har hatt som mål å vurdere hvordan befolkningsmønster og framtidig infrastruktur eventuelt skal vektlegges ved valg av struktur. Kommuneplanens arealdel / kommunedelplan Mo og omegn gir pekepinn om framtidig ny boligbygging i områdene i et 10-årsperspektiv. Det legges til rette for videreføring av byggeområder for småhusbebyggelse i Brennåsen med potensiale for tomter / boenheter. Det antas at dette området vil vokse med boliger i året noe avhengig av når og om det etableres flyplass. Det er åpning for ny feltutbygging av boliger i Beltlia på Ytteren, samt en del mindre områder og tomter i andre bydeler (Selfors, Gruben). Det er også potensiale for ny småhusbebyggelse vest for Båsmo (Løkberg) som krever ny overordnet offentlig infrastruktur (veg og avløp). Fortettingen med nye sentrumsnære boligprosjekt forventes å fortsette. Slik nybygging påvirker utskiftingen i de store småhusområdene som ble utbygget på og 80-tallet og er trolig den utviklingen som i størst grad vil påvirke antallet skolebarn i kretsene. Her er vanskelig å gi prognoser. Den viktigste indikatoren vil være alder på småhusbebyggelsen. Første slike utskifting kommer gjerne med stor kraft etter år. Deretter vil utskifting skje litt mer kontinuerlig uten slike store topper som er registrert i Åga / Hauknes de siste årene. De viktigste endringene en kan se for seg mht infrastruktur er etablering av flyplass innenfor det som i dag er Gruben ungdomsskolekrets og ny E6 som vil få noe betydning for skyssavstand og skysstid mot Storforshei. Det har ikke vært lagt mye arbeid i vurderinger rundt befolkningsmønster og infrastruktur, men også dette er viktige avveiinger som må tas med for å sikre at det etableres en skolestruktur som er «bærekraftig» i et lengre perspektiv. Utnyttelse av lærekrefter på tvers av skoler I grunnskolen i Rana er det liten tradisjon for at lærere underviser på andre skoler enn den de har som sitt tjenestested. Unntaket er lærere som underviser minoritetsspråklige elever. Det finnes ellers noen eksempler der lærere har delt sitt årsverk og har tilsettingsforhold både i grunnskole og videregående skole. Disse har gjerne kompetanse som er etterspurt i begge skoleslagene fortrinnsvis i språkfagene tysk, fransk eller spansk. Tendensen har vært at disse lærerne etterhvert har økt sin stillingsstørrelse i videregående skole og til slutt avsluttet tilsettingsforholdet til kommunen. Som det er beskrevet tidligere er det særlig for språkfagene, valgfagene og faget utdanningsvalg det er vanskelig å gi tilstrekkelig bredde i opplæringen, og der utnyttelse av lærerkreftene på tvers av skoler synes mest aktuell. Det har vært vurdert å transportere elever imellom skolene, men dette vil koste tid i transport for hele elevgrupper mellom skolene. Det vil også generere økte kostnader til skyss. En lærer er del av et kollegium og virker, ut over den tiden han eller hun står i klasserommet, i et fellesskap som skal bidra til å gi elevene et helhetlig skoletilbud. I lærernes bundne tid som ikke er knyttet til klasserommet gjøres det utviklings- og planleggingsarbeid. Det settes av felles tid til Side 21 av 36

22 dette arbeidet, og det er viktig at de som er tilsatt ved skolen er del av dette. Dersom lærer skal undervise ved flere skoler, reduseres muligheten til å opprettholde kontinuitet i utviklings- og planleggingsarbeid. Arbeidsdagen til lærer blir mer fragmentert og mulighetene for å holde oppe styrken i- og vedlikeholde fagmiljø reduseres. Videre vil den tida lærer kan undervise reduseres ved transport mellom skoler. Som nevnt over har lærere som underviser minoritetsspråklige elever tilsettingsforhold til flere skoler. Erfaringene her er at arbeidsgiveransvaret blir utydelig, og at lærerne får et svakere kollegialt forhold til andre ansatte ved skolen. Å bruke lærere på tvers av skoler vil kunne styrke bredden i opplæringen ved de minste skolene, men vil ikke være videre rasjonelt dersom en ser dette mot kostnader for opplæringen. Da vil en sentralisering av hele skoledriften gi langt større gevinst. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan lagt fram for kommunestyret desember 2013, lå det forslag om å legge ned ungdomstrinnene ved Utskarpen og Storforshei skole. Dette ble ikke vedtatt. Dersom disse skolene også inngå i en framtidig skolestruktur, kan en tenke seg at ei ny stor ungdomsskole på Ytteren kan bidra med kompetanse til ungdomstrinnet ved Utskarpen. Det samme kan en se for seg for ungdomstrinnet ved Storforshei dersom ungdomstrinnene ved Mo u. og Gruben u. slås sammen. Det som er påpekt over mht til lærers arbeidsforhold og deltakelse i det faglige fellesskapet vil fortsatt gjelde. En kan være nødt til å renonsere på dette for å kunne forsvare tilstrekkelig bredde i opplæringstilbudet for elevene ved de to minste skolene. Ny teknologi åpner for nye muligheter for utnyttelse av lærers kompetanse. Bruk av nettbaserte løsninger for fjernundervisning øker i omfang og ved høyskoler og universiteter og i noen grad i videregående skoler gjør en seg nytte av dette. For elever i grunnskolen som har rett til samiskopplæring brukes fjernundervisning i dag. Dette betinger at eleven har assistent som hjelper til med oppkobling og tilsyn. Det er usikkert hvor godt dette egner seg til større elevgrupper på ungdomstrinnet. Lærers fysiske tilstedeværelse i klasserommet som klasseleder og relasjonsbygger er nok viktigere på dette trinnet enn ved universiteter og høyskoler. Det er likevel viktig å vurdere og kanskje også prøve ut slike løsninger. Sentralisering av tilbud til elever med særlige behov Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til opplæring. Noen av eleven i grunnskolen har behov for opplæring, pleie og omsorg som strekker seg langt ut over det vi vanligvis forbinder med grunnskoleopplæring. Å ivareta denne elevgruppen på en god måte er i mange sammenhenger utfordrende både for elev, heim og skole. Gruppen er uensartet og krever stor grad av individuell tilrettelegging. Det er et mål at disse elevene skal inkluderes i skolefellesskapet, men erfaringene tilsier at inkluderingen avtar når elevene nærmer seg og går inn ungdomsskolealderen. Avhengig av skolestørrelse rekrutterer skolene elever fra denne elevgruppen med varierende mellomrom. Statistisk vil de minste skolene rekruttere færre og sjeldnere enn de største skolene. Ved Gruben barneskole, som er kommunens største skole, er det et jevnt tilfang av elever i denne gruppen. Skolen har derfor opprettet en egen avdeling for å ivareta disse elevene. Side 22 av 36