Rapport Skolestruktur i Sørum

Transkript

1 1 Rapport Skolestruktur i Sørum Innledning...1 Mandat Prosjekt Skolestruktur Sørum Oppsummering av anbefalingene...3 Grunnlag og begrensinger for drøfting av kriteriene....4 Sammenhenger mellom skolestørrelse, kvalitet i skolen og økonomisk effektivitet....5 Vurdering av kommunens skolestruktur i perspektivet Mulige løsninger Anbefalinger...20 Framdriftsplan...22 Kilder:...23 Innledning Sørum kommune har i dag en skolestruktur som i stor grad tilfredsstiller flere av kriteriene for en bærekraftig skolestruktur (s 3). Det at kommunen er en vekstkommune stiller i denne sammenheng store krav til fleksible skolebygg og til planmessig økning av skolekapasitet for å imøtekomme elevveksten. Sett i et tidsperspektiv mot 2040 vil spørsmål om framtidige skoleanlegg, størrelse og lokalisering av disse, måtte vurderes nøye for å kunne gjøre viktige strategiske valg. Det ble i januar 2011 nedsatt et prosjekt for å utrede framtidig skolestruktur i Sørum. Styringsgruppa for prosjektet består av rådmann Marius Trana (Prosjekteier), seksjonsleder for grunnskole Torbjørg Joramo Pleym (prosjektleder), seksjonsleder for barnehage Mona Nicolaysen, økonomisjef Stein K. Andersen, leder for SK Eiendom Tormod Dragland og hovedtillitsvalgt for utdanningsforbundet Eva Jørgensen. Bakgrunnen for prosjektet er på kort sikt at det er for liten kapasitet ved flere av skolene i kommunen. På lengre sikt skal bidraget fra prosjektet være en skolestruktur som løser behovet for skolelokaler i Sørum fram til Utgangspunktet er befolkningsveksten i Sørum fram mot 2040 og behov for god kvalitet i skolene. Utredningen vil være et bidrag til Kommuneplanarbeidet i 2012.

2 2 Mandat Prosjekt Skolestruktur Sørum 2011 Bakgrunn - Identifisere hva som førte til etableringen av prosjektet - Kritiske suksessfaktorer for gjennomføringen av prosjektet Mål - Hvilke mål har prosjektet - Hvilken tidsramme er beregnet For liten kapasitet ved flere av skolene i kommunen både på kort og lang sikt. De små skolene leverer ikke gode nok elevresultater. Skolene er ikke effektive i forhold til organisering og ressursbruk. Blaker bhg har for liten kapasitet og har ikke en effektiv driftsmodell. Programmet består av flere delprosjekter som innbyrdes har milepæler som henger sammen. Det er viktig at alle prosjektene holder framdriften for at målet totalt skal nås. Det finnes god nok dokumentasjon for de enkelte prosjektene slik at det kan legges inn forslag til budsjett for gjennomføringen av i Handlingsprogram med økonomiplan for Dokumentasjonen må foreligge til K-styret behandling i juni 2011 Oppdragsgiver - Hvem er prosjekteier Sørum kommune ved rådmannen Rammebetingelser - Hvilke avdelinger kommer prosjektet til å berører under prosjektet - Hva må løses for at prosjektet skal lykkes Bidrag til virksomheten - Hva skal prosjektet levere - Hvilket bidrag skal komme ut av prosjektet Budsjett - Hva er prosjektets budsjett - Hvilke rammer er identifisert GSK, BHG og SKE Kvalitet på dokumentasjonen bl.a. befolkningsprognoser og analyser av befolkningsstatistikk for Sørum. Konsekvenser av igangsatt utbygging. Dokumentasjon for å kunne fatte politiske beslutninger om framtidig skolestruktur. På kort sikt skal bidraget være dokumentasjon til Handlingsprogram med økonomiplan for På langere sikt skal bidraget være en skolestruktur som løser behovet for skolelokaler i Sørum fram til Innenfor eksisterende rammer Metodikk 1. Dokumentstudier 2. Informasjonsmøter og arbeidsmøter 3. Oppdrag og tilbakemeldinger fra virksomhetene 4. Kartlegging av teknisk tilstand Melvold ungdomsskole

3 3 Milepælsplan Oppsummering av anbefalingene Anbefalte retningslinjer og prinsipper basert på forskningsresultater. Kriterier som må ligge til grunn for en bærekraftig skolestruktur: Skolene i Sørum må ha en størrelse som fremmer et helhetlig læringsløp, godt læringsmiljø, gode læringsresultater og økonomisk effektiv drift. Barneskolene kan ha en størrelse som sikrer rom for 4 paralleller på hvert trinn. Ungdomsskolene og eventuelle 1-10 skoler kan være større, med arealer tilpasset elevgrupper på 800 til 1100 elever. Skolene må ha en utforming som fremmer trivsel og læring. De må plasseres der elevene bor og i tilknytning til friområder / turområder. Adkomst til skolene må kunne skje via gang- og sykkelvei og det bør være en busstrase i nærheten. Støy fra trafikk, industri eller lignende må være minimal. Skoleanleggene i Sørum bør lokaliseres sentralt med tanke på å styrke nærmiljøene for barn og unge og sambruk med andre offentlige virksomheter som kultur- og idrettsanlegg, barnehage, helsetjeneste og lignende.

4 4 Anbefalinger basert på befolkningsprognosene. 1. Frogner/Melvold 1-10 skole Det anbefales at Frogner og Melvold bygges sammen til en 1-10 skole med felles ledelse. Skolen bør stå ferdig til skolestart Vesterskaun 1-10 skole Det anbefales at Vesterskaun skole bygges som en 1-10 skole. Skolen bør stå ferdig i Sørumsand ren barneskole Det anbefales å sette i stand 3 klasserom ved Sørumsand skole til skolestart 2013 og deretter bygge ut skolen slik at den kan ta imot 650 elever i Bingsfoss 1-10 skole Det anbefales å utvide Bingsfoss ungdomsskole til 1-10 skole slik at den kan ta i mot 750 elever og 100 elever fra VIS i Oppvekstsenter Haugtun/Fjuk og Blaker barnehage. Det anbefales å samlokalisere skolene Haugtun og Fjuk Grunnlag og begrensinger for drøfting av kriteriene. Denne rapporten belyser sammenhengene mellom skolestørrelse og kvalitet, sammenheng mellom rene barne- og ungdomsskoler eller 1-10 skoler og kvalitet og sammenheng mellom skolestørrelse og effektivitet. Grunnlaget for analysene er befolkningsprognoser for Sørum kommune som ble utarbeidet i mai 2011for tidsrommet og rapporter fra ulike fagmiljø som har utredet forhold som påvirker kvaliteten i skolen. Det er i denne rapporten ikke tatt stilling til hvordan eventuelle nye skolebygg skal utformes, hvordan utearealer skal utformes eller hvor eventuelt nye skolebygg skal plasseres. Slike forhold er av betydning for kvalitet i skolen og må utredes videre i de enkelte byggeprosjektene.

5 5 Sammenhenger mellom skolestørrelse, kvalitet i skolen og økonomisk effektivitet. Nasjonalt vektlegges alle formålene i skolen slik de er beskrevet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 06. De siste årene har læreplaner for fag og fag- og timefordelingen fått et større fokus enn andre deler av læreplanverket. Debatten om kvalitet i skolen har i stor grad handlet om hvordan skolene og skoleeier bidrar til elevenes faglige utbytte. Når vi skal se på sammenhengen mellom kvalitet i skolen og skolestørrelse er det viktig å ta med alle kvalitetsdimensjonene, elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring og like muligheter, samarbeid med hjemmene og samarbeid med lokalsamfunnet (Sollien 2008) I tillegg er det viktig å se om det er sammenheng mellom kvalitetsdimensjonene og den økonomiske innsatsen i skolene. Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Tone. H. Sollien (Asplan Viak på vegne av Askim kommune i 2008) konkluderer i en artikkel om sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet, med at det er helt andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet som har betydning for kvalitet i skolen enn skolestørrelse. Alle skoler, uavhengig av skolestørrelse, er avhengig av at en jobber med kvalitet og kvalitetsutvikling og faktorer som forskning viser har betydning for kvalitet i skolen. Artikkelen er publisert på Prinsipper som at skolens virksomhet skal bygge på ett felles verdi- og kulturgrunnlag og tiltak som bidrar til å fremme sosial og kulturell kompetanse hos elevene er også viktige. Likeledes kan motivasjon for læring, elevmedvirkning, tilpasset opplæring og like muligheter, samarbeid med hjemmene og samarbeid med lokalsamfunnet, også være uttrykk for kvalitet i skolen. Sollien peker i sin utredning på at synet på hva som er stor og liten skole kan variere fra region til region og fra land til land. Norsk forskning har ofte hatt utspring i små skoler i små lokalsamfunn og skolens betydning for å bevare levende bygder. Nordlandsforskning har forsket på dette temaet og konkluderer med at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn. I Norge regnes skoler med under 100 elever som små skoler og skoler med mer enn 300 elever som store (oppl.l. satte tidligere et tak på 450 elever) og det er langt vanligere med skoler under 300 elever enn over 300 elever. I internasjonal sammenheng regnes skoler med 300 elever på barnetrinnet som små skoler mens en må over 1000 elever på barnetrinnet og 1500 elever på høyere klassetrinn før skolene skal betraktes som store. Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Hedmark, offentliggjorde i 2007 resultater av en undersøkelse om elever i og fra små og store skoler. Han konkluderte med at elever i ungdomsskolen som kom fra små bygdeskoler trivdes dårligere på ungdomsskolen og hadde et mer negativt syn på sin skolegang. Dette gjaldt både sosial og faglig trivsel og forhold til lærere og medelever. Undersøkelsen sier ikke noe om skolestørrelse i seg selv men påpeker at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes faglige og sosiale utbytte.

6 6 Internasjonal forskning er, på samme måte som norsk forskning, opptatt av ulike ideologiske syn på hva som er skolens viktigste formål, og på små og store lokalsamfunn. Mye av denne forskningen som er amerikansk konkluderer med at optimale skolestørrelser ligger mellom 600 og 900 elever. Men en må ikke glemme at skoler på elever ikke vurderes som store. Optimal skolestørrelse kan variere med elevenes alder med mindre skoler på barnetrinnet og større på høyere klassetrinn. Man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kriterier man vurderer. Konklusjonen er at man skal være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner ut fra foreliggende forskning selv om funnene antyder at stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål. Funnene er motstridende. For eksempel blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen bedre jo større skolen er. Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det fins ikke noe forskningsmessig belegg for å fastslå et minstevolum på en skole i forhold til faglig utvikling hos elevene. Når det gjelder sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet kan en likevel tenke seg at skoler må ha en viss størrelse for å kunne ha en lærerstab med bred kompetanse og samtidig ha spesialkompetanse på flere områder. Sammenheng mellom rene barne- og ungdomsskoler eller 1-10 skoler og kvalitet Rapporten fra Sollien i 2008 konkluderte med at det er noe forskningsmessig belegg for å si at større skoler gir bedre faglig utbytte for elevene, men det er ikke grunnlag for å si at det faglige utbyttet til elevene bare har sammenheng med skolestørrelse. Nils Vibe (NIFU 2010) har i 2010 analysert resultater fra Utdanningsdirektoratets spørringer som er rettet mot skoler og skoleeiere. Området skoleledelse og kompetanse omfattet tilfredshet med ulike forhold ved skolene som rektors utdanning, pedagogisk ledelse og skoleeiers kompestanse. Skoleledernes generelle oppfatning var at lærerne har gode forutsetninger for å gjøre en god jobb. Lærerne får råd og veiledning og det blir gjort undersøkelser om det som foregår i klasserommene er i samsvar med målene for opplæringen. 90% sier at de ofte bruker elevresultater i utviklingen av skolens mål for undervisningen. Det er vanskelig å se noen forskjeller mellom skoleslagene. Å ha ledere med skolefaglig kompetanse i stab og linje påvirker positivt oppfatningen av hvordan skolesektoren styres. Skoletype og skolestørrelse har ingen betydning. Nivådifferensiering er vanlig i grunnskolen og øker med klassetrinn skoler praktiserer nivådifferensiering i mindre grad enn de rene ungdomsskolene. Det er mer deling i grupper etter faglig nivå på ungdomsskolen og minst på de laveste barnetrinnene. Opplysninger om lærerfravær og inndekking av kvalifisert vikar viser at det er ubetydelige forskjeller i omfang av fravær men at fraværet ikke dekkes inn på samme måte overalt. På barneskolene dekkes halvparten av fraværet opp med kvalifiserte vikarer mot 70% på ungdomstrinnet.

7 7 Berit Lødding og Nils Vibe (NIFU 2010) har gjort en analyse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering. Den kvantitative delen av analysen viser at andelen elever som mobber andre er betydelig lavere på barneskoler enn på 1-10 skoler og ungdomsskoler. Andelen av elever som blir mobbet, er høyest på 1-10 skoler men det er ingen forskjell av betydning mellom små og store skoler i omfanget av mobbing. Analysen har en kvalitativ del hvor forskerne går inn i et utvalg av 1-10 skoler for å undersøke hvordan lærere og elever selv oppfatter situasjonen med hensyn til andeler av elevene som rapporterer om mobbing i Elevundersøkelsen. Utvalget av skoler representerer skoler med stabilt relativt høye andeler og stabilt relativt lave andeler elever som har rapportert om mobbing. Gjennom intervjuene ser vi nokså ulike syn på hva som karakteriserer 1-10-skoler. Dette er interessant, ettersom alle skolene i utvalget er av denne typen. Ved noen skoler holdes fordelene frem som muligheter for å forme elevene fra de er små. Dette kan vi kalle fokus på kontinuitet og fordeler ved å være 1-10-skole. Lærerne på barnetrinnene kan lettere se at også de spiller en rolle for elevenes prestasjoner på 10. trinn. Skoletypen betraktes som gunstig for å skape et godt skolemiljø, for eksempel en mykere ungdomsskole. I 1-10-skoler finnes gode forutsetninger for å lære eldre elever å ta vare på, bry seg om og ta hensyn til de yngste og dessuten sørge for at de minste føler trygghet sammen med de største. Skolene i utvalget har i varierende grad muligheter for å markere overgangen fra 7. til 8. trinn for elevene. Der hvor det ikke kommer nye elever til ungdomstrinnet, og de fortsetter i samme bygning og visstnok også stort sett med de samme lærerne, har vi støtt på argumenter om at elevene kunne trenge å få utdelt nye kort. Vi har også hørt om kulturelle prosjekter eller miljøskapende tiltak for at elever fra flere barneskoler skal bli kjent forut for eller tidlig på ungdomstrinnet. Om det er en fordel eller ulempe for elevene å fortsette ved samme skole, kan i alle fall delvis synes å henge sammen med om skolen har et godt omdømme i lokalsamfunnet. Der hvor skolen har et godt renommé, fremstår ikke kontinuiteten som noe problem. (NIFU 2010) Oslo kommune planlegger å bygge tilsammen 13 rene ungdomsskoler i Oslo for å gjøre plass til byens voksende ungdomsbefolkning. Samtidig frykter politiet at kommunens nye skoleplaner vil føre til mer kriminalitet blant byens ungdom. I følge Manglerud politikammer opplever politiet flere problemer og mer bråk ved rene ungdomsskoler enn ved barne- og ungdomsskoler. (Kilde: Østlandssendingen ) Sammenheng mellom skolestørrelse og økonomisk effektivitet. Agenda Kaupang har på vegne av Stavanger og Sandnes kommuner utarbeidet en delrapport for skole angående Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester (2011). Rapporten bygger på kjennskap til organisering og drift av skoler i de to kommunene. Siden skoler i Norge tradisjonelt har relativt like forutsetninger for organisering mht. elever i grupper, klasser, spesialundervisning, SFO, skoleskyss og ledelse kan resultatene fra denne utredningen ha overføringsverdi til våre forhold i Sørum kommune.

8 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Følgende illustrasjon fra Agenda Kaupangs rapport, viser sammenhengen mellom produktivitet og kvalitet. Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall elever Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse. Agenda Kaupang støtter seg oppsummeringer gjort av Agderforskning og Asplan (Tone H. Sollien 2008) i drøftingen av hvordan kvaliteten påvirkes av størrelsen på skolen. De konkluderer med at det er andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Det er ikke påvist direkte sammenheng mellom rene barne- og ungdomsskoler eller 1-10 skoler når det gjelder kostnadseffektivitet. Det er likevel tenkelig at rene ungdomsskoler og 1-10 skoler kan være større enn rene barneskoler og at kostnadseffektiviteten henger sammen med størrelse og ikke skoleslag. Oslo kommune og flere kommuner i Akershus ser nå bort fra opplæringslovens anbefalinger om at skoler ikke bør være større enn 450 elever. Ullensaker kommune er en av dem hvor det planlegges å utvide skolene utover denne normen. Ordfører i Ullensaker uttalte i september i år at han ikke er bekymret over størrelsen på skolene, og utelukker ikke at de kan bli enda større i årene som kommer.(kilde: Østlandssendingen ) Når det gjelder skolene i Sørum viser en økonomisk analyse foretatt av BDO i samarbeid med Telemarksforskning ( juni 2011), at Fjuk og Haugtun skoler framstår som dyrt drevne skoler på grunn av at effektiviteten er lav. Effektivitet er da målt ved antall elevtimer per tilgjengelige lærertime på den enkelte skole. Begge skolene er små skoler. Fjuk har ca.120 elever og Haugtun ca. 150 elever.

9 9 Befolkningsprognoser Befolkningsprognosen fra 2011 er basert på gjeldende politiske vedtak i Sørum. Resultatene gir en meget forsiktig befolkningsvekst, sammenlignet med prognosene fra SSB (Statistisk sentralbyrå). Sammenlignet med SSB ligger kommunens egen prognose 4000 innbyggere under SSBs hovedalternativ i 2030 og godt under SSBs laveste prognose. Dette vil påvirke skolekapasitet og eventuelt behov for raskere tilrettelegging for nye klasser osv. Befolkningsprognose Sørum kommune Det er utarbeidet ny befolkningsprognose for Sørum fram mot Framskrivingene har basis i godkjente byggeprosjekter, de enkeltes utbyggingsplaner og vedtatt boligbyggingsprogram: 100 boliger pr år i gjennomsnitt, med mulige tillegg for gode fortettingsprosjekt sentralt i Sørumsand og Frogner, det kommunen bygger selv og sekundærleiligheter i eneboliger. Fordelingen på skolekretsene er stipulert til at Sørumsand og Frogner skal ta det meste av ny boligbygging. Det blir en noe høyere boligproduksjon i starten av perioden pga. allerede godkjente utbyggingsplaner. Årstilveksten varierer fra 2,5 % tidlig i perioden til under 1,2 % hvert år fra Befolkningsprognosen gir et godt grunnlag for kommunal planlegging av tjenestetilbud og utbyggingsbehov, selv om det selvfølgelig alltid hefter usikkerhet ved prognoser. Befolkningsprognoser med 30 års tidsperspektiv vil derfor bli utarbeidet årlig for å ha oppdaterte prognoser som grunnlag for videre planlegging. Befolkningsprognosen vil også bli lagt fram som egen orienteringssak. Det påpekes spesielt at det er stor usikkerhet knyttet til framdriften i en del av de sentrumsnære boligprosjektene, særlig på Sørumsand og Frogner. Endringer her i fht det som er forutsatt i prognosen vil påvirke innbyggertallet. Særlig barnehage og elevtallet i barneskolene påvirkes av slike endringer. Det store bildet fram mot 2040 er følgende: Hele kommunen, aldersgrupper Årsklasser Økning Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder Alder

10 10 Alder Alder Alder Alder TOTALT Prosentvis vekst i siste 5 års periode 10,9 7,1 7,9 7,4 6,8 6,1 Prosentvis vekst hele perioden 56,0 Befolkningen fordelt på skolekretsene Økning Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun TOTALT Fra 2010 til 2040 øker folketallet fra til ca Sørumsand og Frogner med og innbyggere vil være småbyer. Det er vesentlig at det allerede nå må tas strategiske grep for å utvikle disse stedene slik at de ikke bare blir sovebyer. Dette indikerer at vi i større grad må ha fokus på hele livsløpet, også utover der kommunen er direkte tjenesteleverandør (barnehage, skole, eldreomsorg med mer). Attraktive småbyer/tettsteder med handel, møteplasser, kultur og næringsliv, der innbyggerne føler identitet og tilhørighet, og der næringslivet finner det interessant å etablere seg må videreutvikles. Arealbruken og strategiene i dag legger grunnlag for hvordan kommunen skal se ut i Barn under skolealder Økning Alder Alder Alder SUM Antallet barn i barnehagealder vil være relativt stabilt fram til 2020, men i 2040 vil vi ha ca 400 flere barn enn i 2010, noe som gir behov for flere barnehager. Barneskolens elever Økning Sørum

11 11 Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun Sum I barneskolealder vil elevtallet øke med 760. Sterkest blir veksten på Sørumsand med 400 og Frogner med 300 nye elever. Dette indikerer at utredningene som er igangsatt på Frogner/Melvold og Vesterskaun og Fjuk/Haugtun/Blaker barnehage må vurderes i lys av de langsiktige behovene for flere elevplasser. Allerede i 2020 er det 350 flere elever i barneskolen. Bingsfoss ungdomsskole Økning Sørum Sørumsand Fjuk Haugtun Sum Melvold ungdomsskole Økning Vesterskaun Frogner Sum I ungdomsskolealder øker det med 375 elever. Også her må fremtidig skolestruktur/utbyggingsbehov sees i et langsiktig perspektiv. Status per Antall elever Skole Elevtall / Antall klasser Frogner Vesterskaun Sørum Sørumsand Haugtun Fjuk Sum barnetrinn Melvold Bingsfoss Sum u.trinn Totalt

12 12 Vurdering av kommunens skolestruktur i perspektivet Økonomiplanen i Sørum , vedtatt i juni Skolestruktur Sørum Sørum kommune har i dag en skolestruktur som i stor grad tilfredsstiller flere av kriteriene for en bærekraftig skolestruktur. Sett i et tidsperspektiv mot 2040 vil spørsmål om framtidige skoleanlegg, størrelse og lokalisering av disse, måtte vurderes. Det er i 2011 nedsatt et prosjekt for å utrede framtidig skolestruktur i Sørum. Bakgrunnen for prosjektet er på kort sikt at det er for liten kapasitet ved flere av skolene i kommunen. På lengre sikt skal bidraget fra prosjektet være en skolestruktur som løser behovet for skolelokaler i Sørum fram til Utgangspunktet er befolkningsveksten i Sørum fram mot 2040 og behov for god kvalitet i skolene. Utredningen vil være et bidrag til Kommuneplanarbeidet i Frogner skole og Melvold ungdomsskole Kapasiteten ved Frogner skole blir kritisk mot slutten av planperioden og vil måtte løses ved å ta i bruk spesialrom til klasserom. Som en varig løsning vil en kunne vurdere å se utbyggingen av den nye ungdomsskolen på Frogner i sammenheng med kapasitetsbehovene på Frogner barneskole. Her planlegges det nå en ny fire-parallellers ungdomsskole for 360 elever. Ved å se de to skolene sammen som en 1-10 skole vil en ha helt andre muligheter for å se det helhetlige skoleløpet i sammenheng og forbedre kvaliteten i opplæringen. Befolkningsprognosene viser en vekst i elevtallet ved Frogner skole på ca 300 elever og ved Melvold ungdomsskole ca. 150 elever fram til Det kan bety at det i løpet av perioden vil være elevgrunnlag for en ny barne- og ungdomsskole i området. Vesterskaun skole Befolkningsprognosene viser at Vesterskaun skole vil nå en topp i elevtall med 250 elever i slutten av planperioden. Kapasitetsproblemene løses på kort sikt med paviljonger men det er nødvendig med varige løsninger for å sikre at skolen har den riktige kvalitet både fysisk og organisatorisk. Det ligger godt til rette for at Vesterskaun skole kan planlegges som en 1-10 skole. Skolen vil da ha ca 350 elever med to klasser på hvert trinn og gi gode muligheter for et trygt og godt læringsmiljø. Her vil det også være mulig å tilby plass for ungdomsskoleelever fra Sørum skole som har ca 75 elever på ungdomstrinnet. Sørum skole Sørum skole har god kapasitet og elevtallet ligger jevnt over på 160 elever fram mot Fjuk skole og Haugtun skole Elevtallet ved Fjuk og Haugtun skoler har stabil utvikling mot 300 elever fram mot Hver for seg er virksomhetene små. Det kan se ut som et oppvekstsenter i samarbeid med barnehagene og eventuelt andre instanser vil styrke det helhetlige læringsløpet og kunne bidra positivt til faglig utvikling og trivsel for barna. Slikt utredningsarbeid pågår.

13 13 Sørumsand skole, Bingsfoss ungdomsskole og Voksenopplæringen Prognosene tyder på at kapasiteten ved Sørumsand skole, Bingsfoss ungdomsskole og Voksenopplæringen holder i planperioden. Det er likevel grunn til å se nøye på utviklingen. Veksten på ca 400 elever på barnetrinnet og ca 200 elever på ungdomstrinnet betyr at det kanskje er elevgrunnlag både for en ny barneskole og en ny ungdomsskole på Sørumsand i løpet av perioden Prosjektet som utreder framtidig skolestruktur i Sørum vil ta tak i og utrede disse problemstillingene. Behov utover vedtatt planperiode Bidrag fra arbeidsgrupper Det ble satt ned ei arbeidsgruppe ved Frogner og Melvold skoler i oktober 2010 for å utrede muligheter for å etablere felles ledelse ved de to skolene. Arbeidsgruppa leverte sitt bidrag 2. februar Arbeidsgruppa hadde en positiv holdning til felles ledelse (1-10 skole) men mente det var avgjørende for å lykkes at en vektla arbeidet med å skape en felles kultur og at skolene hadde felles personalarealer og at skolene på en måte kunne henge fysisk sammen. Januar/februar 2011 ble det nedsatt arbeidsgrupper ved Bingsfoss ungdomsskole, Vesterskaun skole, Sørumsand skole og Sørum skole for å se på framtidige kapasitetsbehov. Arbeidsgruppene leverte sitt bidrag før de nye befolkningsprognosene forelå. Rapporten fra arbeidsgruppa ved Bingsfoss ungdomsskole, mars 2011, viser flere alternativer som viser at kapasiteten ved skolen holder i lang tid framover hvis det gjøres endringer ved andre skoler i kommunen. Blant annet kan Voksenopplæringen i Sørum skaffes andre lokaler og elever fra Sørum skole få tilbud om ungdomsskoleopplæring ved Vesterskaun skole. Rapporten fra samarbeidsutvalget ved Vesterskaun skole konkluderte med at utbygging til en 1-10 skole er å foretrekke framfor 1-7 skole når Vesterskaun skole skal bygges ut. Videre var det enighet om at det er en fordel å utvide skolekretsen for ungdomstrinnet til å omfatte Sørum skolekrets. Referatet fra SU ved Sørumsand skole konkluderer med at skolen har tre klasserom som kan settes i stand slik at de blir egnet til undervisning. Ved å fylle alle klassene ved skolen med 30 elever kan skolen ta i mot 200 elever før det må bygges nytt. Det vil være utfordringer knyttet til egnede lokaler for SFO. Arbeidsgruppa ved Sørum skole utredet tre alternative løsninger for ungdomsskoletilbud for elevene ved Sørum skole. Samarbeidsutvalget ved skolen konkluderte med at elevene ved Sørum skole fortsatt burde ha Bingsfoss som sin ungdomsskole og at 1-10 skole på Vesterskaun var det dårligste alternativet. På bakgrunn av vedtak i Sørum kommunestyre (sak 11/46) er det satt i gang arbeid med å utrede fremtidig barnehage- og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv. Oppdrag og tilbakemeldinger fra arbeidsgruppene legges som vedlegg til rapporten.

14 14 Behov fordelt på skolekretsene Frogner skolekrets Frogner skole og Melvold ungdomsskole Kapasiteten ved Frogner skole blir kritisk i Skolen er full i 2013 og skolen må i 2014 ta i bruk spesialrom til klasserom hvis en ikke finner andre løsninger. Skolen har da ca 650 elever i følge prognosene. Som ren barneskole bør den kanskje ikke bli større. Melvold ungdomsskole planlegges som en fire-parallellers ungdomsskole for 360 elever. Skolen vil i 2015, når en regner med at den nye skolen skal stå ferdig, ha 313 elever, 225 fra Frogner skole og 88 fra Vesterskaun skole. Som ren ungdomsskole er den en relativt liten skole. Hvis en ser de to skolene sammen og tenker Frogner/Melvold 1-10 skole, kan en tenke seg en skole på mellom 1000 og 1500 elever. I følge prognosene vil det være i underkant av 1100 elever til sammen på Frogner barneskole, ungdomstrinnet på Vesterskaun og Melvold ungdomsskole, i En kan også tenke en løsning med to separate skoler som nå, 1-6 skole på Frogner og 7-10 skole på Melvold. Ved å utnytte muligheten til å bygge et skolekompleks hvor en ser begge skolene på Frogner i sammenheng, vil en kunne bygge en skole for 1100 elever og ha nok kapasitet fram til Hvis en i tillegg bestemmer seg for å bygge Vesterskaun skole som 1-10 skole med ferdigstillelse i 2020 vil Frogner/Melvold 1-10 skole ha nok kapasitet til 2035, i følge prognosene. På kort sikt vil kapasitetsbehovet på Frogner og Melvold kunne løses ved hjelp av paviljonger. Det vil uansett være nødvendig å flytte alle elevene på Melvold over i paviljonger i byggeperioden. Vesterskaun skole Befolkningsprognosene viser at Vesterskaun skole vil nå en topp i elevtall med 250 elever allerede i Kapasitetsproblemene som skolen lenge har hatt er løst på kort sikt med paviljonger men det er nødvendig med varige løsninger for å sikre at skolen har den riktige kvalitet både fysisk og organisatorisk. Det ligger godt til rette for at Vesterskaun skole kan planlegges som en 1-10 skole. Skolen vil da ha ca 350 elever med to klasser på hvert trinn og gi gode muligheter for et trygt og godt læringsmiljø. Her vil det også være mulig å tilby plass for ungdomsskoleelever fra Sørum skole som har ca 75 elever på ungdomstrinnet. Både som ren barneskole og som 1-10 skole vil den være en relativt liten skole. Sørum skole Sørum skole har god kapasitet og elevtallet ligger jevnt over på 160 elever fram mot 2040.

15 15 Blaker skolekrets Fjuk skole og Haugtun skole Elevtallet ved Fjuk og Haugtun skoler har stabil utvikling mot 300 elever fram mot Hver for seg er virksomhetene små. Det kan se ut som et oppvekstsenter i samarbeid med barnehagene og eventuelt andre instanser vil styrke det helhetlige læringsløpet og kunne bidra positivt til faglig utvikling og trivsel for barna. Slikt utredningsarbeid pågår. Sørumsand skolekrets Sørumsand skole. Samarbeidsutvalget ved Sørumsand skole har våren 2011 vurdert kapasiteten ved skolen. Deres vurdering er at Sørumsand skole kan tåle en økning på inntil 200 elever før man må vurdere ytterligere nybygg. Da er forutsetningen at klassene fylles mot 30 elever på alle trinn. Skolen er likevel ikke i dag satt i stand til å ta imot så mange elever. Det er en forutsetning at eksisterende rom ved skolen blir satt i stand før skolen kan ta imot flere elever. Skolen har tre klasserom som nå ikke tilfredsstiller gjeldende krav til undervisningslokaler. I tillegg har skolen spesialrom som kan settes i stand til klasserom hvis det blir nødvendig. En generell økning i elevtallet vil også føre til økning i antall barn som vil benytte SFO. Man må da ta høyde for at SFO vil trenge mer plass, og det må vurderes hvilke arealer man kan bruke for å dekke dette behovet. Det er sannsynlig at Sørumsand skole er full i 2015 og at elevtallet da er rundt 550 elever. For å dekke behovet fra 2015 til 2040, en vekst på i overkant av 300 elever, vil det være nødvendig å bygge nytt. I følge prognosene har skolekretsen i overkant av 800 elever i Bingsfoss ungdomsskole og Voksenopplæringen Bingsfoss har i dag 380 elever. I tillegg har Voksenopplæringen i Sørum ca 100 elever i skolens lokaler. Skolen er utformet med klasserom i 6 baser med plass til 150 elever på hvert trinn. Til sammen skal skolen kunne romme 450 elever hvis elevene fordeler seg jevnt på trinnene. Dette skulle tilfredsstille behovet fram til Voksenopplæringen disponerer rom på skolen til ca 100 elever. Hvis disse arealene blir frigitt skulle Bingfoss ungdomsskole ha nok arealer fram til 2030, kanskje helt til Det er imidlertid få grupperom på skolen og en økning med mer enn tre klasser vil også kreve mer plass til lærerne i form av arbeidsplasser.

16 16 Sannsynligvis vil kapasiteten ved Bingsfoss ungdomsskole bli kritisk i Fra 2020 bør en derfor ha funnet varige løsninger for Voksenopplæringen. Økningen av elever i ungdomsskolealder fra Sørum, Sørumsand og skolene i Blaker er forventet å bli i underkant av 150 elever fra 2020 til Ved å se behovene for arealer ved Sørumsand skoler og Bingsfoss ungdomsskole i sammenheng kan en planlegge å bygge en ny 1-10 skole som kan imøtekomme elevvekst utover Mulige løsninger Frogner skolekrets Frogner/Melvold 1-10 skole Vesterskaun 1-10 skole Frogner skole har tatt i bruk alle tilgjengelige klasserom i Skolen har da ca. 600 elever. Elevtallet stiger til 680 elever i 2020 og 730 i Melvold ungdomsskole har i samme tidsrom 230 elever fra Frogner i 2013 og ca. 280 elever fra Frogner i 2020 og 300 i Ved å bygge sammen Frogner og Melvold skoler til en 1-10 skole på Frogner for ca elever, vil en få en middels stor 1-10 skole som dekker behovet fram til Det blir nødvendig å planlegge en ny skole, eventuelt en ny 1-10 skole, på Frogner for å imøtekomme veksten fra 2030 til 2040 og videre. Denne løsningen forutsetter at Vesterskaun skole står ferdig som 1-10 skole i 2016/20. Fram til da vil ungdomsskoleelevene fra Vesterskan, ca elever, ha plass på Frogner/Melvold. Her er marginene små og nye prognoser vil kanskje gi mer holdbare tall for planleggingen av skolene. 2. Frogner skolekrets Frogner ren barneskole Vesterskaun ren barneskole Melvold elever fra Frogner og Vesterskaun Frogner skole har tatt i bruk alle tilgjengelige klasserom i Skolen har da ca. 600 elever. Elevtallet stiger til 680 elever i 2020 og 730 i 2030.

17 17 For å imøtekomme det stigende elevtallet ved skolen er det nødvendig med en utvidelse av skolen. Det kan eventuelt i en overgangsperiode tilføres klasserom i paviljonger. Frogner skole vil i følge prognosene ligge an til å ha 4 paralleller på hvert trinn etter Da vil det være nødvendig å ha planer klare for å bygge en ny barneskole i kretsen. Vesterskaun skole vil nå en topp i elevtall med 250 elever allerede i Det ser ut til at dette elevtallet vil holde seg stabilt fram til Skolen har nå klasserom i midlertidige paviljong løsninger. En ny skole for 250 elever vil dekke behovet for barnetrinnet på lang sikt. Det foreligger et forprosjekt for Melvold ungdomsskole hvor skolen planlegges som en fireparallellers ungdomsskole for 360 elever. Skolen vil i 2015, når en regner med at den nye skolen skal stå ferdig, ha 313 elever, 225 fra Frogner skole og 88 fra Vesterskaun skole. Elevtallet i de to ungdomsskolekretsene vil være 375 i 2020 og 390 i Hvis en velger denne løsningen vil det være nødvendig å planlegge både en ny barneskole og en ny ungdomsskole, eventuelt en 1-10 skole, som må stå ferdig i Frogner skolekrets Frogner ren barneskole Melvold elever fra Frogner Vesterskaun 1-10 skole med og uten elever fra Sørum Frogner skole har tatt i bruk alle tilgjengelige klasserom i Skolen har da ca. 600 elever. Elevtallet stiger til 680 elever i 2020 og 730 i For å imøtekomme det stigende elevtallet ved skolen er det nødvendig med en utvidelse av skolen. Det kan eventuelt i en overgangsperiode tilføres klasserom i paviljonger. Frogner skole vil i følge prognosene ligge an til å ha 4 paralleller på hvert trinn etter Da vil det være nødvendig å ha planer klare for å bygge en ny barneskole i kretsen. Det foreligger et forprosjekt for Melvold ungdomsskole hvor skolen planlegges som en fireparallellers ungdomsskole for 360 elever. Skolen vil i 2015, når en regner med at den nye skolen skal stå ferdig ha ca. 225 fra Frogner skole. Elevtallet vil stige til ca. 280 i 2020 og 340 i Kapasiteten på Melvold ungdomsskole vil i henhold til prognosene holde til 2040 hvis den bare skal ta elever fra kretsen. Det vil også være ledig kapasitet for ungdomsskoleelevene Vesterskaun fram til Vesterskaun skole eventuelt står ferdig som 1-10 skole. Befolkningsprognosene viser at Vesterskaun 1-10 skole vil nå en topp i elevtall med ca.350 elever allerede i Kapasitetsproblemene som skolen lenge har hatt som barneskole er løst på kort sikt med paviljonger men det er nødvendig med varige løsninger for å sikre at skolen har den riktige kvalitet både fysisk og organisatorisk. Som 1-10 skole vil skolen ha to klasser på hvert trinn og gi gode muligheter for et trygt og godt læringsmiljø. Her vil det også være mulig å tilby plass for ungdomsskoleelever fra Sørum skole som har ca. 75 elever på ungdomstrinnet. Hvis en velger denne løsningen vil det være nødvendig i tillegg til Melvold ungdomsskole og Vesterskaun 1-10 skole, å planlegge en ny barneskole på Frogner som må stå ferdig i 2020.

18 18 1. Sørumsand skolekrets Sørumsand ren barneskole Bingsfoss elever fra Sørum, Sørumsand, Haugtun og Fjuk Sørumsand skole har nå ca. 450 elever. Skolen har arealer som ikke er i bruk men som kan settes i stand slik at de kan brukes til undervisning. Likevel vil kapasiteten ved skolen bli kritisk i 2015 når elevtallet ligger rundt 550 elever. For å dekke behovet fra 2015 til 2040, en vekst på i overkant av 300 elever, vil det være nødvendig å bygge på skolen. Skolen vil ha 4 paralleller på hvert trinn, til sammen 700 elever, i Da vil det kanskje være nødvendig å ha på plass en ny skole for å ta framtidig vekst. I følge prognosene har skolekretsen i overkant av 800 elever i Bingsfoss ungdomsskole tar i dag elever fra Sørum skole, Sørumsand skole, Haugtun og Fjuk skoler. I tillegg disponerer Voksenopplæringen i Sørum (VIS) arealer for undervisning av 100 elever. Skolen er utformet med klasserom i 6 baser med plass til 150 elever på hvert trinn. Til sammen skal skolen kunne romme 450 elever hvis elevene fordeler seg jevnt på trinnene. Dette skulle tilfredsstille behovet fram til Bingsfoss har i dag 380 elever. Økningen av elever i ungdomsskolealder fra Sørum, Sørumsand og skolene i Blaker er forventet å bli i underkant av 150 elever fra 2020 til Denne løsningen forutsetter at VIS skaffes andre lokaler for sin virksomhet i 2020 og at de frigitte arealene dekker behovet for arealer til 550 elever i ungdomsskolen. I tillegg vil det være behov for både å bygge ut eksisterende barneskole på Sørumsand i 2015/2020 og eventuelt også bygge en ny barneskole i kretsen som må stå ferdig i Sørumsand skolekrets Sørumsand ren barneskole Bingsfoss elever fra Sørumsand Sørumsand skole har nå ca. 450 elever. Skolen har arealer som ikke er i bruk men som kan settes i stand slik at de kan brukes til undervisning. Likevel vil kapasiteten ved skolen bli kritisk i 2015 når elevtallet ligger rundt 550 elever. For å dekke behovet fra 2015 til 2040, en vekst på i overkant av 300 elever, vil det være nødvendig å bygge på skolen. Skolen vil ha 4 paralleller på hvert trinn, til sammen 700 elever, i Da vil det kanskje være nødvendig å ha på plass en ny skole for å ta framtidig vekst. I følge prognosene har skolekretsen i overkant av 800 elever i Bingsfoss ungdomsskole tar i dag elever fra Sørum skole, Sørumsand skole, Haugtun og Fjuk skoler. I tillegg disponerer Voksenopplæringen i Sørum (VIS) arealer for undervisning av 100 elever. Skolen er utformet med klasserom i 6 baser med plass til 150 elever på hvert trinn. Til sammen skal skolen kunne romme 450 elever hvis elevene fordeler seg jevnt på trinnene.

19 19 Dette skulle tilfredsstille behovet fram til Bingsfoss har i dag 380 elever. Økningen av elever i ungdomsskolealder fra Sørumsand 130 elever fra 2020 til Denne løsningen forutsetter at VIS skaffes andre lokaler for sin virksomhet i 2020 og at de frigitte arealene dekker behovet for arealer til 530 elever i ungdomsskolen. I tillegg vil det være behov for både å bygge ut eksisterende barneskole på Sørumsand i 2015/2020 og eventuelt også bygge en ny barneskole i kretsen som må stå ferdig i Sørumsand skolekrets Sørumsand ren barneskole Bingsfoss 1-10 skole VIS i egen fløy ved Bingsfoss skole. Sørumsand skole har nå ca. 450 elever. Skolen har arealer som ikke er i bruk men som kan settes i stand uten større ombygginger, slik at de kan brukes til undervisning. Likevel vil kapasiteten ved skolen bli kritisk i 2015 når elevtallet ligger rundt 550 elever. For å dekke behovet fra 2015 til 2025, en vekst på ca. 100 elever, vil det være nødvendig ytterligere å bygge om eller bygge på skolen. Skolen vil i 2025 ha ca. 630 elever. Bingsfoss er utformet med klasserom i 6 baser med plass til 150 elever på hvert trinn. Til sammen skal skolen kunne romme 450 elever hvis elevene fordeler seg jevnt på trinnene. Dette skulle tilfredsstille behovet fram til Bingsfoss har i dag 380 elever. Økningen av elever i ungdomsskolealder fra Sørumsand, Haugtun og Fjuk er ca. 130 elever fra 2020 til 2040, til sammen 490 elever. I tillegg avgir skolen lokaler til VIS med ca. 100 elever. Ved å utvide Bingsfoss skole til en 1-10 skole for ca. 500 ungdomsskolelever og ca. 220 barneskoleelever vil behovet for undervisningslokaler i Sørumsand skolekrets være dekket fram til Denne løsningen forutsetter at Sørumsand skole settes i stand allerede i 2015, ved ombygging, eventuelt påbygging, slik at den har kapasitet for ca 650 elever i 2025 og videre. I tillegg må Bingsfoss ungdomsskole utvides med arealer slik at den kan gjøres om til en 1-10 skole for ca. 750 elever og ca. 100 elever i VIS. Skolekretsene Haugtun og Fjuk Haugtun og Fjuk oppvekstsenter med eller uten ungdomsskoletrinn Haugtun skole og Fjuk skole har en økning på ca 50 elever fram mot Skolene er hver for seg små. Fjuk skole har på det meste ca 130 elever og Haugtun ca 165 elever. Hvis skolene blir samlokalisert ville det bli en middels stor barneskole på 400 elever. En samlokalisering av de to skolene krever utvidelse av bygningsmassen uansett hvilken løsning som velges. Ungdomsskoletrinnet derimot, vil bli lite, ca 120 elever fram mot For å etablere et oppvekstsenter i kretsen forutsettes det at en barnehage kan samlokaliseres med skolene. Blaker barnehage som ligger i nærheten av Haugtun skole er klar for utvidelse og det er naturlig å se dette i sammenheng med eventuell samlokalisering av skolene.

20 20 Det er under utredning ulike løsninger på bakgrunn av vedtak i Sørum kommunestyre (sak 11/46): Rådmannen får i oppdrag å utrede fremtidig barnehage- og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Det er forventet at resultat av utredningen skal foreligge våren Anbefalinger Begrunnelse for anbefalinger Det er i anbefalingene tatt hensyn til mulig investeringstakt i forhold til økonomiplanarbeidet for kommende perioder. Anbefalte skolestørrelser i kriteriene ligger til grunn for anbefalingene basert på befolkningsprognosene skoler legges som hovedprinsipp men for noen av skolene er ikke elevgrunnlaget til stede ennå i for å ta det grepet. Oppvekstsenter er vanskelig å etablere i skolekretser hvor det allerede ligger etablert en barnehagestruktur som dekker behovet for plasser. Det er derfor ikke anbefalt oppvekstsenter andre steder enn i Blaker. Når det gjelder Blaker oppvekstsenter vil fagmiljøet bli styrket ved at skolene samlokaliseres med barnehagene. Det vil bli for lite fagmiljø på ungdomstrinnet i perspektivet 2040 til å anbefale 1-10 skole. Anbefalte retningslinjer og prinsipper basert på forskningsresultater Skolene i Sørum må ha en størrelse som fremmer et helhetlig læringsløp, godt læringsmiljø, gode læringsresultater og økonomisk effektiv drift. Barneskolene kan ha en størrelse som sikrer rom for 4 paralleller på hvert trinn. Ungdomsskolene og eventuelle 1-10 skoler kan være større, med arealer tilpasset elevgrupper på 800 til 1100 elever. Skolene må ha en utforming som fremmer trivsel og læring. De må plasseres der elevene bor og i tilknytning til friområder / turområder. Adkomst til skolene må kunne skje via gang- og sykkelvei og det bør være en busstrase i nærheten. Støy fra trafikk, industri eller lignende må være minimal.

21 21 Skoleanleggene i Sørum bør lokaliseres sentralt med tanke på å styrke nærmiljøene for barn og unge og sambruk med andre offentlige virksomheter som kultur- og idrettsanlegg, barnehage, helsetjeneste og lignende. Anbefalinger basert på befolkningsprognosene 1. Frogner/Melvold 1-10 skole Det anbefales at Frogner og Melvold bygges sammen til en 1-10 skole med felles ledelse. Skolen bør stå ferdig til skolestart Frogner skole har tatt i bruk alle tilgjengelige klasserom i Skolen har da ca. 600 elever. Elevtallet stiger til 680 elever i 2020 og 730 i Melvold ungdomsskole har i samme tidsrom 230 elever fra Frogner i 2013 og ca. 280 elever fra Frogner i 2020 og 300 i Ved å bygge sammen Frogner og Melvold skoler til en 1-10 skole på Frogner for ca elever, vil en få en middels stor 1-10 skole som dekker behovet fram til På kort sikt vil kapasitetsbehovet på Frogner og Melvold kunne løses ved hjelp av paviljonger. Det vil uansett være nødvendig å flytte alle elevene på Melvold over i paviljonger i bygge perioden. 2. Vesterskaun 1-10 skole Det anbefales at Vesterskaun skole bygges som en 1-10 skole. Skolen bør stå ferdig i Befolkningsprognosene viser at Vesterskaun 1-10 skole vil nå en topp i elevtall med ca.350 elever allerede i Kapasitetsproblemene som skolen lenge har hatt som barneskole er løst på kort sikt med paviljonger men det er nødvendig med varige løsninger for å sikre at skolen har den riktige kvalitet både fysisk og organisatorisk. Som 1-10 skole vil skolen ha to klasser på hvert trinn og gi gode muligheter for et trygt og godt læringsmiljø. Her vil det også være mulig å tilby plass for ungdomsskoleelever fra Sørum skole som har ca. 75 elever på ungdomstrinnet Denne løsningen forutsetter at Frogner /Melvold står ferdig i 2014 og at Vesterskaun skole står ferdig som 1-10 skole i 2016/20. Fram til da vil ungdomsskoleelevene fra Vesterskan, ca elever, ha plass på Frogner/Melvold. Det blir i tillegg nødvendig å planlegge en ny skole, eventuelt en ny 1-10 skole, i Frogner skolekrets, for å imøtekomme veksten fra 2030 til 2040 og videre. 3. Sørumsand ren barneskole Det anbefales å sette i stand 3 klasserom ved Sørumsand skole til skolestart 2013 og deretter bygge ut skolen slik at den kan ta imot 650 elever i 2020.

22 22 De tre klasserommene ved Sørumsand skole som ikke er satt i stand for undervisning bør klargjøres til skolestart Samtidig må utbygging av skolen planlegges slik at skolen kan ta imot ca. 650 elever i 2015/ Bingsfoss 1-10 skole Det anbefales å utvide Bingsfoss ungdomsskole til 1-10 skole slik at den kan ta i mot 750 elever og 100 elever fra VIS i Ved å utvide Bingsfoss skole til en 1-10 skole for ca. 500 ungdomsskolelever og ca. 220 barneskoleelever vil behovet for undervisningslokaler i Sørumsand skolekrets være dekket fram til Det anbefales derfor at Bingsfoss ungdomsskole utvides med arealer slik at den kan gjøres om til en 1-10 skole for ca. 750 elever og ca. 100 elever i VIS i 2020/25 5. Oppvekstsenter Haugtun/Fjuk Det anbefales at barneskolene Haugtun og Fjuk samlokaliseres. Resultatet av utredningen vedrørende framtidig barnehage og skolestruktur i Blaker, vil ha betydning for valg av modell og tidspunkt for gjennomføring av prosjektet. Framdriftsplan Skoler Frogner/Melvold 1-10 x Vesterskaun 1-10 Sørumsand x x Bingsfoss 1-10 Oppvekstsenter Haugtun/Fjuk x x

23 23 Kilder: Agenda Kaupang (2011) Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester. Delrapport skole. R7106- delrapport skole Stavanger og Sandes kommune-2.docx BDO og Telemarksforskning (2011) Økonomisk analyse av Sørum kommune. Rapportvedlegg 8 - BDO - Økonomisk analyse av Sørum kommune.pdf Lødding. B. og Vibe. N. (2010) Hvis noen forteller om mobbing. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) NIFU Rapport hvis noen forteller om mobbing.pdf Nordahl. T (2007) Elever i og fra små og store skoler. Høgskolen i Hedmark. Nordahl_2007.pdf Vibe. N (2010) Spørsmål til Skole-Norge høsten Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. NIFU sprsmal-til-skole-norge-hsten-2010[1].pdf Sollien, T.H. (2008) Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet. Asplan Viak. http// Østlandssendingen NRK Nyheter Politiet advarer mot rene ungdomsskoler - Østlandssendingen - NRK Nyheter Vedlegg: