Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Bystyret /11

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 614 A20 &30 : Richard Olsen og Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 Bystyret /11 SKOLEBYGGPROGRAM Rådmannen legger med dette fram Skolebyggprogram for Skolebyggprogrammet er rådmannens vurdering av de utfordringer kommunen har knyttet til skolestruktur og skoleanlegg i kommende økonomiplanperiode. Skolebyggprogrammet har et rent skolefaglig utgangspunkt. Forslag i skolebyggprogrammet vil i neste omgang være beslutningsunderlag for rådmannens prioriteringer i forslag til økonomiplan for perioden Skolebyggprogram bygger både på Skolebyggprogram og Økonomiplan Skolebyggprogrammet ble vedtatt av Sandnes bystyre og økonomiplanen vedtatt Resultatet etter gjennomført kommuneplanrevisjon er hensyntatt i samsvar med rådmannens innstilling til bystyret Skolebyggprogram er vedlagt som vedlegg 1. Om skolebyggprogrammet Det er et ønske at skolebyggprogrammet i større grad skal framstå som et rent plandokument. Skolebyggprogram har en noe enklere form enn tidligere. Plandokumentet presenterer kort utfordringene og forslag til løsninger for den enkelte skolen. Der det er nødvendig med en mer utførlig drøfting av utfordringer, blir drøftingen foretatt i denne saksframstillingen. Skolebyggprogrammet har følgende hovedinndeling: Elevtallsutvikling Kapasitet ved den enkelte skolen Handlingsprogram for skoleanlegg i perioden Høringsrunden og håndtering av mottatte merknader Forslag til Skolebyggprogram for ble sendt på høring til samarbeidsutvalgene ved alle grunnskolene, bydelsutvalgene og fagforeningene. Høringsfristen ble satt til ble det etter innspill fra hovedvernombudet gitt melding til skolene om at skolenes arbeidsmiljøutvalg kunne avgi egne uttalelser til skolebyggprogrammet. Rådmannen vil beklage at dette ikke ble gjort allerede i utsendelsen Høringsforslaget til Skolebyggprogram er vedlagt som vedlegg 2 og følgeskriv til høringsforslaget er vedlagt som vedlegg 3. Høringsinstansene ble i første rekke bedt om å uttale seg om de 12 prosjektene i del 2 Utfordringer i planperioden og del 3, Forslag til konkrete tiltak i perioden Høringsinstansene kunne ellers uttale seg om alle forhold ved skolebyggprogrammet. Det er kommet inn høringssvar fra 13 bydelsutvalg 25 samarbeidsutvalg ved skoler Senter for flerspråklige barn og unge 1 arbeidsmiljøutvalg 2 fagforeninger Side 1 av 12

2 Oppsummeringstabell med høringsuttalelsene og rådmannens kommentarer følger som vedlegg 4. På bakgrunn av innspillene fra høringsinstansene har rådmannen endret formen på skolebyggprogrammet. Flere høringsinstanser har påpekt at høringsutkastet ikke ga tilstrekkelig oversikt over hver enkelt skole. Dette er endret i Skolebyggprogram som nå legges fram for bystyret. Som påpekt over presenterer skolebyggprogrammet kort utfordringene og forslag til løsninger. Høringsutkastet inneholdt i tillegg noe mer drøfting i forhold til enkelte problemstillinger. All drøfting blir nå i sin helhet foretatt i denne saksframstillingen slik at Skolebyggprogram framstår som et renere plandokument. Høringsinstansenes synspunkter trekkes inn i drøftingen i saksframstillingen der det er naturlig. I saksframstillingen nedenfor vil følgende utfordringer bli nærmere belyst: Elevtallsutvikling Nærskoleprinsippet Utvidelse av Ganddal skole Utvidelse av Sørbø skole Utvidelse av Iglemyr skole og ny skole i Skaarlia Skolesituasjonen i Riska bydel Kapasiteten på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen Buggeland skole Bogafjell skole Figgjo skole Hana skole Soma og Stangeland skoler Altona skole og ressurssenter Senter for flerspråklige barn og unge Sandnes læringssenter Innføringsklasser og forsterkede avdelinger Elevtallsutvikling Elevtallene som presenteres i skolebyggprogrammet, er hentet fra en intern elevtelling foretatt fram til Det blir foretatt en ny elevtelling Denne tellingen fanger opp de elvene som faktisk har begynt ved våre skoler ved skolestart. Den offisielle rapporteringen i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) skjer Tellingen sier at det vil være elever i grunnskolene i Sandnes skoleåret Dette er en økning på 97 elever fra skolestart skoleåret I Økonomiplan er det regnet med en økning i antall elever på 100. Av kommunens innbyggere i alderen 6 15 år går 4,5 % i private skoler. Det betyr at omtrent 460 Sandnes-elever ikke går i kommunens skoler. Når kommunen har plikt til å gi alle barn bosatt i kommunen plass i grunnskolen, er dette et forhold vi hele tiden må være klar over. Noen av våre skoler er nesten sprengt. Ved noen skoler vil det være problematisk, dersom elever som i dag går i private skoler, ber om plass på sin kommunale nærskole. Det er en utfordring at elevtallsveksten fordeles ujevnt. Nord i kommunen hadde for eksempel de 2 barneskolene Porsholen og Lura til sammen 678 elever ved skolestart Ved skolestart 2011 har elevtallet gått ned med 100 elever slik at skolene til sammen nå har 578 elever. Sør i kommunen har vi en helt annen utvikling. Ved skolestart i 2007 hadde barnetrinnet på skolene Buggeland og Bogafjell til sammen 517 elever. Elevtallet har økt med 186 elever slik at de 2 skolene vil ha 703 elever ved skolestart Side 2 av 12

3 Skolebyggprogrammet bygger på forutsetninger om at elevtallet i Sandnes-skolene vil øke hvert år i perioden fra 9065 elever ved skolestart i 2012 til 9435 elever ved skolestart i 2015 slik tabellen under viser: Skolestart Antall elever Elevtallsveksten kommer som følge boligbygging i frigitte utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan. Det er beregnet følgende boligproduksjon framover: Boenheter Begrenset revisjon av kommuneplanen er fullført og forslaget fremmes til sluttbehandling i bystyret Planforslaget omfatter ingen nye store utbyggingsområder, kun noen mindre områder som til sammen utgjør ca. 280 bolig i perioden mot De nye områdene vil først komme til utbygging etter Bystyrets målsetning om en jevn årlig boligproduksjon på bolig er således ikke nådd. For skolebyggprogrammet ligger således utviklingen av områder i gjeldende kommuneplan til grunn for prognoser om befolkningsutviklingen. Årsproduksjonen har en økning utover i perioden. Dette er en følge av at flere store områder i dag er i planbehandling som områdereguleringsplaner. Disse må så detaljreguleres og opparbeides slik at det går ytterligere noen år før boliger er klare til innflytting. Tidspunktet for start av selve byggingen, tempoet i utbyggingen og variasjonen i boligtyper er de tre viktigste styringsredskapene kommunen kan bruke for å oppnå god sammenheng mellom nye boliger som tas i bruk og tilfredsstillende skolekapasitet. Nærskoleprinsippet Til grunn for planleggingen av skolekapasitet og utviklingen av skolebyggprogrammet ligger opplæringslovens bestemmelse i 8-1 om at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. Det såkalte nærskoleprinsippet er uttrykt slik: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Statlige skolemyndigheter legger i uttalelser fra de siste årene sterk vekt på elevenes rett til å gå på den nærmeste skolen. I løpet av det siste året har Sandnes kommune hatt flere klagesaker om skoleplassering. I de sakene der elever i utgangspunktet ikke har fått plass på den nærmeste skolen, har Fylkesmannen i Rogaland gitt klageren medhold. Sandnes kommune er i en situasjon der vi har ledig kapasitet ved noen skoler, men sprengt kapasitet ved andre skoler. Ser en imidlertid skolene innenfor hver av bydel samlet, er det tilstrekkelig kapasitet ut 2015 i alle bydeler, når tiltakene i vedtatt økonomiplan gjennomføres. Når overordnede statlige myndigheter legger så sterk vekt på nærskoleprinsippet skaper dette utfordringer for Sandnes kommune knyttet til flere skoler. Det ser heller ikke ut til at kommunen gjennom å opprette egne kretsgrenser, kan løse denne utfordringen. Utdanningsdirektoratet har i et brev til Fylkesmannen i Buskerud, datert , drøftet den kommunale retten til å fastsette skolekretsgrenser ut fra kapasitetshensyn. I brevet skriver Utdanningsdirektoratet bl.a.: Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Side 3 av 12

4 Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. I brevet foretar direktoratet en avgrensning i forhold til hvilke forhold som kan vektlegges ved fastsetting av en kommunal forskrift om skolekretser og skriver: Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Uttalelsen kan leses som påpeking av at en kommune for eksempel ikke kan planlegge med tanke på å fordele elever mest mulig jevnt mellom ulike skoler i nærheten av hverandre. Fylkesmannen i Buskerud har foretatt lovlighetskontroll av skolekretsgrensene til Drammen kommune. I sitt brev til Drammen kommune viser Fylkesmannen i Buskerud til en uttalelse fra Utdannings- og forskningsdepartementet i 1999 om forholdet mellom nærskoleprinsippet og kommunale forskrifter om kretsgrenser. Departementet uttalte: I den grad det er motstrid mellom kommunale forskrifter om plassering av elever i grunnskole og retten til å gå på nærskolen etter opplæringslovens 8-1, går retten til å gå på nærskolen foran. Kommunale forskrifter som avviker fra nærskoleprinsippet er etter sitt innhold ugyldige. Fylkesmannen i Hordaland har fattet vedtak i en klagesak der 13 elever i et boområdet ble tildelt skoleplass på en annen skole enn den nærmeste skolen. Fylkesmannens saksutredning i denne saken, kan ha betydning for hvorledes Sandnes kommune må planlegge skolebygg framover. I sin gjennomgang av klagersaken påpeker fylkesmannen at kommunen har et planleggingsansvar. Fylkesmannen skriver: Utgangspunktet i plan og bygningsloven er at det er et kommunalt ansvar å sørge for en samlet planlegging, herunder skolestruktur. Her må det tas hensyn til retten til å gå på nærskolen. Fylkesmannen viser videre til omtale av kapasitetsproblemene ved den aktuelle skolen i tidligere kommunale dokumenter og skriver Etter dette kan en legge til grunn at kommunen har hatt kjennskap til kapasitetsproblemene og derved har en planleggingsplikt i samsvar med endringene i boligområder. Skolebyggprogrammet er et planverktøy for Sandnes kommune. Kommunen må planlegge utbygging av skoleanlegg på en måte som sikrer elevene rett til å gå på den nærmeste skolen. Helt konkret i det foreliggende skolebyggprogram vil dette få betydning for: Elevtallsveksten ved Sørbø skole og muligheten for å overføre elever til Ganddal skole Elevtallsveksten ved Lundehaugen ungdomsskole og muligheten for å overføre elever til Høyland ungdomsskole Skolestrukturen i Riska bydel Rådmannen vil nedenfor drøfte disse utfordringene nærmere. Side 4 av 12

5 I høringsuttalelsene fra Austrått bydelsutvalg og SU ved Austrått skole etterlyses tiltak som kan stoppe elevtallsnedgangen ved Austrått skole. Konkret forslås at elever kan fordeles bedre mellom Austrått og Iglemyr. Når nærskoleprinsippet skal praktiseres ut fra den forståelsen som rådmannen har presentert over, vil dette være vanskelig. Gjeldene forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes kommune, har en bestemmelse om at elever som ønsker det skal få plass på en annen skole enn nærskolen. Punkt 5 i forskriften lyder: Den enkelte elev gis etter søknad plass ved en annen skole enn den nærmeste, dersom det er ledig kapasitet på den omsøkte skolen. Det forutsettes i slike tilfeller at kommunen ikke belastets med ekstra skyssutgifter. Sandnes kommune har muntlig diskutert forholdet mellom fritt skolevalg og nærskoleprinsippet med Fylkesmannen i Rogaland. I et skriv til rektorene oppsummerte kommunaldirektøren for oppvekst skole diskusjonen på denne måten: Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen har uttalt at en kommune/skole ikke bør stille seg slik at skolene fylles opp med elever som ikke har rett til å gå på skolen, men som tildeles plass etter søknad (fritt skolevalg). Elever som kommer flyttende til vil ha rett til å gå på nærskolen. To fagforeninger, Utdanningsforbundet og Delta, påpeker i sine høringsuttalelser viktigheten av at fritt skolevalg blir praktisert på en måte som ikke kommer i konflikt med nærskoleprinsippet. Rådmannen har over pekt på at forståelsen av nærskoleprinsippet vil kunne få til dels store konsekvenser for hvordan kommunen må planlegge skoleanlegg framover. Rådmannen har derfor bedt om en samtale med utdanningsdirektøren i Rogaland for å drøfte konkrete problemstillinger knyttet til praktiseringen av nærskoleprinsippet i Sandnes kommune. Utfallet av dialogen med utdanningsdirektøren vil kunne få betydning for prioritering av tiltak i kommende skolebyggprogram og økonomiplaner. Rådmannen har valgt å utforme forslaget til skolebyggprogram for med grunnlag i innskjerping i praktiseringen av nærskoleprinsippet og synliggjør derfor mulige utfordringer og tiltak ihht dette. Utvidelsen av Ganddal skole I gjeldende økonomiplan er det avsatt midler til å utvide Ganddal skole med inntil 100 nye plasser. I økonomiplan for blir kapasitetsproblemene i skolens gymsal omtalt på følgende måte: I revidert skolebyggprogram rapporteres det at skolens kapasitet i gymsalen er sprengt. Muligheter for en ny gymsal med flerbruksmuligheter er fremholdt. Videre er rådmannen kjent med at bydelen har spilt inn ønske om at en liten flerbrukshall blir lagt inn i prosjektet. Rådmannen har videreført avsetning til utvidelsen av skoleanlegget slik at inntil 100 nye elevplasser kan etableres. I arbeidet med byggeprogrammet må mulighetene for løsninger i forhold til gymsalbehovet vurderes, både arealmessig, bygningsmessig og økonomisk slik at dette kan inngå som del av sak om byggeprogrammet til bystyret i Eventuelle utvidelser av prosjektet vil således kunne bli behandlet i forbindelse med økonomiplan høsten Den samme problemstillingen er behandlet i saken Aktive Sandnes rullering av handlingsplan (B-sak 149/10). Her heter det: Sikre samlokalisering av idrettsanlegg og skoler når det bygges nye skoler i Sandnes. Side 5 av 12

6 Når det gjelder utbygging/rehabilitering av Ganddal skole, er det også kommet inn flere ønsker/behov om å gjøre gymsalen om til en liten idrettshall. Det anbefales at det i programmeringsfasen vurderes om en flerbrukshall kan erstatte og forbedre behovet for gymnastikkfunksjoner. Løsningen kan utløse tilskudd mellom 4 7 mill, og kan være gunstig økonomisk og ikke minst ift bruksmuligheter både for skole på lengre sikt og for det frivillige foreningslivet i bydelen. Rådmannen tilrår at denne vurderingen gjøres i planleggingsfasen, slik at både tomtemessig løsning, økonomiske konsekvenser og fremdrift fremlegges i sak om byggeprogram i Byggeprogramkomiteen for utvidelsen av Ganddal skole har drøftet problemene knyttet til gymsalen på Ganddal skole. Det er åpenbart at den nåværende gymsalen ikke vil kunne dekke behovet for gymsal til en skole med plass til rundt 600 elever. Ganddal skole vil minimum ha behov for tilgang til gymsal tilsvarende en 3 parallellers barneskole. Det betyr at skolen må kunne disponere gymsal 37,5 timer i uka. Dagens gymsal gir tilgang til gymsal 21 timer i uka. En løsning med bygging av en ny dobbel gymsal eller liten flerbrukshall på skoletomta, vil gi skolen tilgang til gymsal 42 timer i uka. Den eksisterende gymsalen vil dermed kunne bygges om og bli en del av skolens nye mediatek. En løsning med en mindre flerbrukshall med volleyballbane i stedet, vil kunne imøtekomme sterke ønsker i bydelen og blant bydelens lag og foreninger om en slik hall. Kostnadene ved å bygge en ny liten flerbrukshall på tomta til Ganddal skole, vil brutto øke behovet for investeringer, men kommunen vil kunne få dekket mellom 4 og 7 millioner fra spillemidler, slik at netto merutgiften i prosjektet kan utgjøre mellom 1-3 millioner, avhengig av løsninger. I 1. tertialrapport 2011 varsler rådmannen om at det er gjort en tilstandsvurdering av Ganddal skole. Konklusjonen er at det er behov for en rehabilitering i løpet av 4-5 år. Tiltakene som må gjennomføres er kostnadsberegnet til over 20 millioner. En samordning av pågående utbygging og foreslått rehabilitering vil for det første være kostnadsbesparende. For det andre vil vi kunne unngå at skoledriften må over i midlertidige løsninger pga byggearbeider i to omganger. Bystyret vil få sak om byggeprogram ved Ganddal skole til behandling høsten I denne saken inviteres bystyret til å utvide prosjektet på Ganddal skole til også å omfatte den nødvendige rehabiliteringen. Uansett utfallet av bystyrets behandling, må tiltakene knyttet til Ganddal skole innarbeides i skolebyggprogram for Samarbeidsutvalget, SU, ved Ganddal skole mener at det er nødvendig med en full rehabilitering for at en skal kunne drive forsvarlig skoledrift i skolelokalene. Både SU ved Ganddal skole, SU ved Lundehaugen ungdomsskole og Ganddal bydelsutvalg ønsker at det blir bygget en flerbrukshall med håndballbane. Rådmannen har over påpekt at ut fra en rent skolefaglig vurdering vil en liten flerbrukshall på størrelse med en dobbel gymsal, være tilstrekkelig. Utvidelse av Sørbø skole I vedtatt økonomiplan for er byggetrinn 2 på Sørbø prosjektert til 105 millioner. Det er avsatt 22,5 millioner til prosjektet i gjeldende økonomiplan. Byggetrinn 2 vil gi 392 nye elevplasser og skolen vil totalt ha plass til 588 elever (3 paralleller). Tomten for Sørbø skole er regulert til skoleformål. Byggeprogram for utbygging av skolen til en fullverdig 3-parallellers barneskole med plass til 588 elever er utviklet. Vedtatt økonomiplan forutsetter at arbeidet med byggeprogram for byggetrinn 2 på Sørbø skole startes opp i 2012 og stå klart skolestart Side 6 av 12

7 Utbyggingen i området rundt Sørbø skole har vært stor de siste årene. For tiden pågår opparbeidelse av interne anlegg for å komme i gang med utbygging på Sørbø. Boliger er lagt ut for salg. Planlagt utbygging av skolen er forutsatt å dekke behovene. Vedtatt økonomiplan legger til grunn at ledig kapasitet ved Ganddal skole kan avhjelpe Sørbø frem til utvidelsen står klar. Med innstramningen i praktiseringen av retten til å gå på den nærmeste skolen statlige myndigheter legger til grunn, er denne muligheten blitt begrenset. Dagens Sørbø skole er bygget for 196 elever. Skoleåret vil skolen ha 212 elever hvorav 41 elever på 1.trinn. Skolen må låne rom i Sørbøhallen for å få undervisningsrom til alle klassene. Flere høringsinstanser tar opp elevtallsveksten ved Sørbø skole. SU ved Sørbø skole påpeker at utvidelsen av Sørbø skole må framskyndes i forhold til gjeldende planer vil være for seint. Ganddal bydelsutvalg støtter uttalelsen fra Sørbø SU. Utdanningsforbundet peker på at utvidelsen må framskyndes. I høringsutkastet påpekte rådmannen at dersom det ikke er mulig å framskynde utvidelsen av Sørbø skole, må det vurderes om Sørbø skole midlertidig kan benytte modulbyggene som i dag står på Lundehaugen ungdomsksole. Rådmannen vurderer nå situasjonen slik at Lundehaugen ungdomsskole selv trenger paviljongene. Dersom ikke Ganddal skole kan avlaste Sørbø skole, må det finnes en løsning for å fange opp elevtallsveksten ved Sørbø allerede fra skoleåret Den mest nærliggende løsningen vil være å sette opp midlertidige brakker eller paviljonger på tomta til Sørbø skole. Utvidelse av Iglemyr skole og ny skole i Skaarlia I vedtatt økonomiplan for er det avsatt midler til en utvidelse av Iglemyr skole med 196 elevplasser (1 parallell). Det er etablert programkomité for dette arbeidet i tråd med kommunale retningslinjer for byggeprosjekter. Utvidelsen av Iglemyr til 3 parallellers barneskole er et prioritert prosjekt i forhold til kapasitetsdekning i denne delen av Sandnes nå. Den nye skolefløyen skal være klar til skolestart august Nybygget vil ligge innenfor dagens skoletomt. Tanken har vært at tapt uteareal skal kompenseres dels gjennom mulighet for disponering av grusbanen i nærheten og dels ved at det oppnås avtale om kjøp av sykkelklubbens eiendom. Flere høringsinstanser har gitt innspill til utvidelsen av Iglemyr skole. Både samarbeidsutvalget, SU, og arbeidsmiljøutvalget, AMU, ved skolen har uttalt at uteområdene er små og påpekt at grusbanen ligger såpass langt fra skolen at det vil være vanskelig å bruke denne som uteareal. AMU fraråder å utvide skolen. Rådmannen ser at det vil være utfordringer knyttet til utearealene ved Iglemyr skole. Etter rådmannens totalvurdering er ikke innvendingene så alvorlige at utvidelsen av Iglemyr skole må stoppe opp. Det er behov for økt elevkapasitet i nærområdet til skolen. Skolen vil måtte søke å løse utfordringene knyttet til utearealene gjennom organisatoriske tiltak. Ett tiltak kan for eksempel være å la elever ha friminutt til ulike tider. Bystyrets har satt mål i revidert kommuneplan om en jevn årlig boligproduksjon produksjon på enheter. Resultatet er at det ikke foreslås noen nye store utbyggingsområder i Austrått, med unntak av Au22 (i foten av Skaarlia). Dette området et foreslått som kombinert formål (offentlig/næring/bolig), men på grunn av innsigelse tilrår rådmannen at saken sendes til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Vurdert rent ut fra kapasitet er det tilstrekkelig kapasitet i Austrått når utvidelsen av Iglemyr er på plass. En strengere praktisering av nærskoleprinsippet gjør imidlertid at behovet for Side 7 av 12

8 skoleanlegg i Skaarlia aktualiseres raskere. Nå foreslås at planlegging av ny barneskole skal starte i 2014/2015. Austrått bydelsutvalg har i sitt høringssvar bedt om at alle elever i Skaarlia får gå på samme skole. Nærskoleprinsippet medfører imidlertid at elever bosatt i Skaarlia kan komme til å ha ulike skoler som sin nærskole. Austrått bydelsutvalget ønsker at skolen i Skaarlia skal bygges som en 3 parallellers barneskole (21 klasser) med en liten flerbrukshall som gymsal. Rådmannen kan ikke se at elevgrunnlaget i Skaarlia skulle tilsi en slik løsning. Som påpekt over, vil ikke uten videre alle elever i Skaarlia ha Skaarlia skole som sin nærskole. I dette skolebyggprogrammet legges det ikke opp til å bygge en liten flerbrukshall som gymsal. Spørsmålet om flerbrukshall er ikke bare et skolefaglig spørsmål. Skolestrukturen i Riska bydel I forslag til økonomiplan for foreslo rådmannen å avvikle Hommersåk skole fra Bystyret vedtok å opprettholde Hommersåk skole i det minste ut skoleåret Bystyret ønsket samtidig en utredning av fremtidig utbyggingsretning og skolestruktur i Riska. Sett i lys av en mer restriktiv praktisering av nærskoleprinsippet, representerer dagens skolestruktur på barnetrinnet i Riska bydel utfordringer. Hovedutfordringen er knyttet til avstanden mellom Hommersåk skole og Maudland skole. Det er ikke gitt at elever som har Hommersåk som sin nærskole i neste omgang vil ha Maudland som sin nærskole. Samtidig er kapasiteten på Kyrkjevollen skole sprengt. Det er ikke muligheter for utvidelse av kapasiteten på Hommersåk skole. Arealregnskapet for Riska viser at det er frigitte områder for om lag 300 boliger. Av disse er 295 i planfasen, under utvikling eller under utbygging. I forhold til disse boligene er lokaliseringen av både Kyrkjevollen skole og Riska ungdomsskole god. Det endelige forslaget til revidert kommuneplan viser et mindre nytt utbyggingsareal på Hesthammar/Hetland og et lite område i Brevik. Kommuneplanen legger til grunn en jevn boligproduksjon med ca 25 boliger pr. år. Samlet sett har bydelen god kapasitet i grunnskolen. I høringsutkastet til skolebyggprogram uttrykte rådmannen et ønske om at man i denne økonomiplanperioden ( ) kunne legge til grunn at dagens skolestruktur i Riska bydel skulle beholdes uendret, samtidig som en mer langsiktig løsning ville være å beholde Kyrkjevollen og Riska ungdomsskole som nå og bygge et nytt sentralt plassert skoleanlegg hvor dagens Riskafjorden skoler ble inkludert. Samarbeidsutvalget, SU, ved Kyrkjevollen skole påker at ut fra nærskoleprinsippet vil alle elever på Hommersåk skole ha Kyrkjevollen skole som sin nærskole når de begynner i 5.klasse. Kyrkjevollen skole har ikke kapasitet til å ta i mot alle disse elvene. Riska bydelsutvalg ber om at Hommersåk skole igjen må bli en fullverdig 1 7 skole. Samarbeidsutvalget, SU, ved Riskafjorden skoler påpeker i sin høringsuttalelse at de er glade for høringsutkastets forslag om å beholde dagens skolestruktur uendret. Utdanningsforbundet uttrykker det samme. Rådmannen har vurdert innspillene i høringsprosessen. Forslaget fra Riska bydelsutvalg vil løse den utfordringen som SU ved Kyrkjevollen skole påpeker. En omgjøring av Hommersåk skole til en 1 7 skole er løsningen på kort sikt. Samtidig må planene om et sentralt plassert skoleanlegg utredes videre, slik at dette foreligger høsten Overfor bystyret foreslår nå rådmannen en endring av skolestrukturen på barnetrinnet i Riska bydel. Etter rådmannens vurdering er dette et nødvendig grep selv om forslaget ikke imøtekommer ønsket fra SU på Riskafjorden skoler og Utdanningsforbundet om å beholde skolestrukturen i Riska bydel uendret. Side 8 av 12

9 Kapasiteten på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen Lundehaugen ungdomsskole rekrutterer elevene fra barneskolene Ganddal, Sørbø, Buggeland og Bogafjell. I skolebyggprogrammet for skrev rådmannen at skolen allerede i 2015 vil få et elevtall som overskrider kapasiteten til skolen. Rådmannen påpekte derfor at det var behov for å vie kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre bydel ekstra oppmerksomhet ved neste rulleringen av skolebyggprogrammet. Elevtallsveksten ved Lundehaugen ungdomsskole har skjedd raskere enn rådmannen tidligere har lagt til grunn. For eksempel har elevtallet på 8.trinn økt fra 165 til 172 i løpet av sommerferien i år. Skoleåret vil skolen ha 448 elever og 17 eller 18 klasser. Skolen har 18 ordinære klasserom. Vi vet nå ut fra det kjente elevtallet på 7.trinn at skolen ikke vil ha tilstrekkelig med klasserom i hovedbygget allerede neste skoleår ( ). Det står i dag en paviljong på skoletomta. Paviljongen kan gi rom for 4 klasser. Sandnes kommune har tillatelse til å la paviljongene bli stående ut skoleåret Rådmannen har i høringsutkastet til Skolebyggprogram pekt på 3 alternativ for å løse kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen: overføring av elever fra Lundehaugen ungdomsskole til Høyland ungdomskole utbygging av Lundehaugen ungdomsskole bygging av ny ungdomskole i søndre del av kommunen Høyland ungdomsskole har i dag stor ledig kapasitet. En langsiktig plan for overføring av elever fra Lundehaugen ungdomsskole til Høyland ungdomsskole ville være en effektiv utnyttelse av skolekapasiteten. I denne forbindelse kan nevnes at samarbeidsutvalget, SU, ved Høyland ungdomsskole i høringssvaret er opptatt av den store nedgangen i elevtallet ved Høyland ungdomsskole. SU ønsker en bedre utnyttelse av kapasiteten ved skolen. Etter rådmannens vurdering vil en løsning med overføring av elever til Høyland ungdomsskole kunne komme i konflikt med nærskoleprinsippet. Før Sandnes kommune eventuelt velger dette alternativet, må det avklares med Fylkesmannen i Rogaland at løsningen vil være innenfor opplæringslovens bestemmelser. En bedre utnyttelse av kapasiteten ved Høyland ungdomsskole må skje i tråd med opplæringslovens bestemmelser. Høringssvaret fra SU kan tyde på at det blant annet vil være viktig å klarlegge hva som faktisk er elevenes nærskole slik at elever ikke av gammel vane blir plassert på en skole uten at dette er elevenes nærskole. Når det sannsynligvis ikke er mulig å velge løsningen med en overføring av elevene til Høyland ungdomsskole, må de andre alternativene undersøkes. På tomta til Lundehaugen ungdomsskole er det muligheter for utvidelse. Konsulentfirmaet Agenda Kaupang har på oppdrag fra kommunene Stavanger og Sandnes utarbeidet en rapport om stordriftsfordeler i kommunale tjenester. I delrapporten for skolesektoren anbefales en utbygging av Lundehaugen ungdomsskole som det beste alternativet som løsning på kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen. SU på Lundehaugen påpeker at dersom Lundehaugen ungdomsskole skal bygges ut til å ta alle elevene fra barneskolene Ganddal, Sørbø, Bogafjell og Buggeland, vil Lundehaugen på sikt måtte kunne ta 11 eller 12 klasser per trinn. Skolen vil da måtte kunne ta mellom 900 og 1000 elever. Rådmannen vurderer det slik at en 12 parallellers ungdomsskole vil være i største laget. Rådmannen kjenner ikke til at det finnes så store ungdomsskoler i Norge. Det finnes derfor ikke erfaringer vi kan lære av for å etablere driften av en så stor skole. Side 9 av 12

10 Rådmannen har på bakgrunn av vurderingen over ikke vurdert om det rent fysisk vil være mulig å bygge ut Lundehaugen ungdomsskole til en skole med plass til 1000 elever. Det er i gjeldende kommuneplan avsatt tomt til ungdomsskoleformål på Bogafjell. Alle høringsinstansene som uttaler seg direkte om kapasitetsproblemene på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen, støtter forslaget om bygging av ny ungdomsskole på Bogafjell. Dette gjelder samarbeidsutvalgene, SU, ved skolene Buggeland, Bogafjell, Sørbø og Lundehaugen. Også Utdanningsforbundet støtter forslaget om bygging av ny ungdomsskole på Bogafjell. SU på Sørbø og Utdanningsforbundet peker på at en ny ungdomsskole på Bogafjell også vil kunne bli nærskole for ungdomsksoleelever bosatt på Figgjo. Rådmannen har vurdert saken i lys av høringsuttalelsene og kommet til at forslaget om ny ungdomsskole på Bogafjell vil være den beste løsningen, dersom løsninger ikke kan oppnås med bruk eksisterende bygg og akseptabel praktisering av nærskoleprinsippet. En ny ungdomsskole på Bogafjell vil bli nærskole også for ungdomsskoleelevene fra Figgjo. Dette vil midlertidig forsterke elevnedgangen på Høyland ytterligere. Rådmannen ser at dette ikke er en gunstig situasjon. Dersom Sandnes kommune ikke får dispensasjon til å la paviljongene på Lundehaugen bli stående utover skoleåret 2013/ 2014, må den nye ungdomsskolen på Bogafjell stå ferdig til skolestart i Rådmannen vil primært søke å få tillatelse til å la paviljongene stå i ytterligere ut skoleåret 2015/2016. Etter det vil det ikke være plass til alle elevene som sokner til Lundehaugen ungdomsskole selv med paviljongene. Buggeland skole Buggeland skole vil være under press i forhold til kapasiteten framover. Utbyggingen av gjenstående områder i Bogafjell skjer i stor grad i nærområdet til denne skolen. Samarbeidsutvalget, SU, ved skolen etterlyser i høringsrunden en vurdering av byggetrinn 2 ved skolen. Byggetrinn 2 innebærer en utvidelse av skolen med 196 elevplasser. Buggeland skole vil etter en eventuell utvidelse blir en 3 parallellers barneskole med 21 klasser. Etter rådmannens vurdering er det viktig å følge nøye med på elevtallsveksten i nærområdet til Buggeland framover. Etter rådmannens vurdering kan topografiske forhold i området åpne for at Sandnes kommune kan opprette kretsgrenser som fordeler elevene mellom Bogafjell og Buggeland. Ved neste rullering av skolebyggprogrammet vil rådmannen derfor vurdere om det vil være behov for en utvidelse av Buggeland skole. Bogafjell skole I vedtatt økonomiplan for er de prosjektert med 11,5 millioner til ombygging av Bogafjell skole til ren barneskole. Ombygging skal møte elevtallsveksten på barnetrinnet på Bogafjell. Prosjektet er vedtatt ferdigstilt i Figgjo skole I vedtatt økonomiplan for er de prosjektert med 57 millioner til rehabilitering og modernisering av Figgjo skole. Prosjektet er forutsatt ferdigstilt i Det er avsatt 5 millioner til prosjektet i Prosjektet er tidligere skjøvet ut i tid ved flere anledninger. Ut fra en skolefaglig vurdering vil rådmannen peke på nødvendigheten av at prosjektet gjennomføres som forutsatt i gjeldende økonomiplan. Både Figgjo bydelsutvalg og Samarbeidsutvalget, SU, ved Figgjo skole påpeker at rehabiliteringen av Figgjo skole må gjennomføres slik at skolen er ferdig rehabilitert til skolestart i SU ved Figgjo skole ønsker primært å framskynde rehabiliteringen med ett år. Hana skole Vatne skole nedlegges fra Elevene overføres til Hana skole. Side 10 av 12

11 Dagens Hana skole er bygget for 392 elever. Det er lagt til rette for en utvidelse med 192 elevplasser for å fange opp behovet for elevplasser som følge av økt boligigbygging i området rundt Vatne. I høringsforslaget skrev rådmannen at byggetrinn 2 på Hana skole bør starte i slutten av perioden. Hana bydelsutvalg ønsker i sitt høringssvar at byggetrinn 2 står ferdig til skolestart i På grunn av innsigelser fra Fylkesmannen er nå forslagene i Masterplan om utbygging av Vatne/Vatneli/Auestad trukket ut av kommuneplanen. Videre planlegging av to områder sør for Vatnekrossen er tilsvarende uavklarte av samme grunn. Situasjonen om fremtidig utbygging i området må avklares før det tas endelig stilling til utvidelse av Hana skole. Rådmannen vil komme tilbake til dette i neste rullering av skolebyggprogrammet. Med grunnlag i gjeldende kommuneplan vil Hana skole ha tilstrekkelig kapasitet framover. Soma og Stangeland skoler Samarbeidsutvalget, SU, ved Soma og Stangeland skoler påpeker at det er behov for ett klasserom til ved Soma skole. SU påpeker at dette kan løses gjennom en ombygging av ett av de store rommene. SU ønsker å ombygging av utearealene ved skolen. Disse spørsmålene tas opp med stab Eiendom for byggfaglig vurdering. Altona skole- og ressurssenter Altona skole og ressurssenter er kompetansesenter for grunnskolene i Sandnes. Senteret gir opplæringstilbud til noen få elever. I tillegg tilbyr senteret skolene veiledning og kompetanseutvikling innefor området problematferd. Senteret holder i dag til i lokaler på Altona. Bystyret i Sandnes har vedtatt at det skal bygges bo- og aktivitetssenter på Altona. Skole og ressurssenteret trenger nye lokaler innen arbeidet med opparbeidelsen for Altona BOAS starter opp. Senter for flerspråklige barn og unge Senter for flerspråklige barn og unge, FBU, har ansvaret for tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring i grunnskolen. FBU har og ansvaret for tospråklige assistenter i barnehagene. FBU er i tillegg et ressurssenter for skolene når det gjelder opplæringstilbudet til flerspråklige elever. FBU har leiekontrakt i Holbergsgt.15 fram til oktober Det er ønskelig at senteret får mer permanente lokaler. Sandnes læringssenter Sandnes læringssenter, SLS, gir grunnskoleopplæring, inkludert spesialundervisning, for voksne og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger over 16 år. SLS leier i dag lokaler i Havnegt.2. Lokalene er vel egnet til virksomheten. Det bør likevel vurderes å skaffe SLS permanente kommunale lokaler. Innføringsklasser og forsterkede avdelinger Ved flere av grunnskolen i Sandes blir det i dag gitt opplæringstilbud utover den ordinære grunnskoleopplæringen. Ved Aspervika skole og Giske ungdomsskole er det innføringsklasser for flerspråklige elever. Ved Trones skole, Giske ungdomsskole og Lundehaugen ungdomsskole finnes det forsterkede avdelinger for elever med store behov for tilrettelegging, praktisk hjelp og oppfølging. Etterspørselen etter plasser i innføringsklasser er større enn kapasiteten ved Aspervika og Giske. Det samme gjelder etterspørselen etter plasser ved de forsterkede avdelingene. Det vil derfor være en utfordring å finne nye egnede lokaler til denne typen opplæringstilbud også på andre skoler. Side 11 av 12

12 Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret ber rådmannen søke å innarbeide følgende skoleprosjekter i Økonomiplan : a. Utvidelse av Ganddal skole med inntil 100 nye plasser. Arbeidet ferdigstilles til skolestart i b. Rehabilitering av Ganddal skole. Arbeidet gjennomføres parallelt med utvidelsen av skolen og ferdigstilles til skolestart i c. Ny gymsal eller liten flerbrukshall på Ganddal skole. Byggingen ferdigstilles i løpet av perioden d. Rehabilitering og modernisering av Figgjo skole. Arbeidet ferdigstilles innen e. Utvidelse av Iglemyr skole med i196 elevplasser. Arbeidet ferdigstilles til skolestart i f. Det skaffes midlertidige lokaler med 4 6 klasserom til Sørbø skole. De midlertidige lokalene må være på plass innen skolestart i g. Utvidelse av Sørbø skole med 392 elevplasser. Arbeidet ferdigstilles så tidlig som mulig, men senest til skolestart i h. Omgjøring av Hommersåk skole til en fullverdig 1-7 skole til skolestart i i. Utredning av et nytt sentralt skoleanlegg i Riska bydel som en mulig erstatning for skolene Hommersåk skole og Maudland skole. Utredningen må være ferdig til høsten j. Ny ungdomsskole på Bogafjell. Skolen må stå ferdig i slutten av perioden. k. Ny barneskole i Skaarlia for inntil 392 elever. Arbeidet med planlegging av skolen må starte opp i slutten av perioden. l. Nye lokaler til Senter for flerspråklige barn og unge, FBU. Nye lokaler eller ny leieavtale må være på plass innen oktober m. Nye lokaler til Altona skole- og ressurssenter må være på plass før arbeidene med opparbeidelsen av tomten til nytt bo- og aktivitetssenter på Altona starter opp. 2. Bystyret ber rådmannen i utarbeidelsen av Økonomiplan ta hensyn til resultatet av dialogen med Fylkesmannen i Rogaland om forståelsen av nærskoleprinsippet. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Kari Bente Daae kommunaldirektør Side 12 av 12

13 Oppsummeringstabell med høringsuttalelsene og rådmannens kommentarer følger som vedlegg 4. På bakgrunn av innspillene fra høringsinstansene har rådmannen endret formen på skolebyggprogrammet. Flere høringsinstanser har påpekt at høringsutkastet ikke ga tilstrekkelig oversikt over hver enkelt skole. Dette er endret i Skolebyggprogram som nå legges fram for bystyret. Som påpekt over presenterer skolebyggprogrammet kort utfordringene og forslag til løsninger. Høringsutkastet inneholdt i tillegg noe mer drøfting i forhold til enkelte problemstillinger. All drøfting blir nå i sin helhet foretatt i denne saksframstillingen slik at Skolebyggprogram framstår som et renere plandokument. Høringsinstansenes synspunkter trekkes inn i drøftingen i saksframstillingen der det er naturlig. I saksframstillingen nedenfor vil følgende utfordringer bli nærmere belyst: Elevtallsutvikling Nærskoleprinsippet Utvidelse av Ganddal skole Utvidelse av Sørbø skole Utvidelse av Iglemyr skole og ny skole i Skaarlia Skolesituasjonen i Riska bydel Kapasiteten på ungdomstrinnet i søndre del av kommunen Buggeland skole Bogafjell skole Figgjo skole Hana skole Soma og Stangeland skoler Altona skole og ressurssenter Senter for flerspråklige barn og unge Sandnes læringssenter Innføringsklasser og forsterkede avdelinger Elevtallsutvikling Elevtallene som presenteres i skolebyggprogrammet, er hentet fra en intern elevtelling foretatt fram til Det blir foretatt en ny elevtelling Denne tellingen fanger opp de elvene som faktisk har begynt ved våre skoler ved skolestart. Den offisielle rapporteringen i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) skjer Tellingen sier at det vil være elever i grunnskolene i Sandnes skoleåret Dette er en økning på 97 elever fra skolestart skoleåret I Økonomiplan er det regnet med en økning i antall elever på 100. Av kommunens innbyggere i alderen 6 15 år går 4,5 % i private skoler. Det betyr at omtrent 460 Sandnes-elever ikke går i kommunens skoler. Når kommunen har plikt til å gi alle barn bosatt i kommunen plass i grunnskolen, er dette et forhold vi hele tiden må være klar over. Noen av våre skoler er nesten sprengt. Ved noen skoler vil det være problematisk, dersom elever som i dag går i private skoler, ber om plass på sin kommunale nærskole. Det er en utfordring at elevtallsveksten fordeles ujevnt. Nord i kommunen hadde for eksempel de 2 barneskolene Porsholen og Lura til sammen 678 elever ved skolestart Ved skolestart 2011 har elevtallet gått ned med 100 elever slik at skolene til sammen nå har 578 elever. Sør i kommunen har vi en helt annen utvikling. Ved skolestart i 2007 hadde barnetrinnet på skolene Buggeland og Bogafjell til sammen 517 elever. Elevtallet har økt med 186 elever slik at de 2 skolene vil ha 703 elever ved skolestart Side 2 av 12

14 Skolebyggprogrammet bygger på forutsetninger om at elevtallet i Sandnes-skolene vil øke hvert år i perioden fra 9065 elever ved skolestart i 2012 til 9435 elever ved skolestart i 2015 slik tabellen under viser: Skolestart Antall elever Elevtallsveksten kommer som følge boligbygging i frigitte utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan. Det er beregnet følgende boligproduksjon framover: Boenheter Begrenset revisjon av kommuneplanen er fullført og forslaget fremmes til sluttbehandling i bystyret Planforslaget omfatter ingen nye store utbyggingsområder, kun noen mindre områder som til sammen utgjør ca. 280 bolig i perioden mot De nye områdene vil først komme til utbygging etter Bystyrets målsetning om en jevn årlig boligproduksjon på bolig er således ikke nådd. For skolebyggprogrammet ligger således utviklingen av områder i gjeldende kommuneplan til grunn for prognoser om befolkningsutviklingen. Årsproduksjonen har en økning utover i perioden. Dette er en følge av at flere store områder i dag er i planbehandling som områdereguleringsplaner. Disse må så detaljreguleres og opparbeides slik at det går ytterligere noen år før boliger er klare til innflytting. Tidspunktet for start av selve byggingen, tempoet i utbyggingen og variasjonen i boligtyper er de tre viktigste styringsredskapene kommunen kan bruke for å oppnå god sammenheng mellom nye boliger som tas i bruk og tilfredsstillende skolekapasitet. Nærskoleprinsippet Til grunn for planleggingen av skolekapasitet og utviklingen av skolebyggprogrammet ligger opplæringslovens bestemmelse i 8-1 om at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. Det såkalte nærskoleprinsippet er uttrykt slik: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Statlige skolemyndigheter legger i uttalelser fra de siste årene sterk vekt på elevenes rett til å gå på den nærmeste skolen. I løpet av det siste året har Sandnes kommune hatt flere klagesaker om skoleplassering. I de sakene der elever i utgangspunktet ikke har fått plass på den nærmeste skolen, har Fylkesmannen i Rogaland gitt klageren medhold. Sandnes kommune er i en situasjon der vi har ledig kapasitet ved noen skoler, men sprengt kapasitet ved andre skoler. Ser en imidlertid skolene innenfor hver av bydel samlet, er det tilstrekkelig kapasitet ut 2015 i alle bydeler, når tiltakene i vedtatt økonomiplan gjennomføres. Når overordnede statlige myndigheter legger så sterk vekt på nærskoleprinsippet skaper dette utfordringer for Sandnes kommune knyttet til flere skoler. Det ser heller ikke ut til at kommunen gjennom å opprette egne kretsgrenser, kan løse denne utfordringen. Utdanningsdirektoratet har i et brev til Fylkesmannen i Buskerud, datert , drøftet den kommunale retten til å fastsette skolekretsgrenser ut fra kapasitetshensyn. I brevet skriver Utdanningsdirektoratet bl.a.: Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Side 3 av 12

15 Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. I brevet foretar direktoratet en avgrensning i forhold til hvilke forhold som kan vektlegges ved fastsetting av en kommunal forskrift om skolekretser og skriver: Forskrift om skolekretsgrenser skal være en funksjon av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Forskriften må være utformet i samsvar med de hensyn er lovlige etter en tolkning av lov og forarbeider se over. Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel lik belastning på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Uttalelsen kan leses som påpeking av at en kommune for eksempel ikke kan planlegge med tanke på å fordele elever mest mulig jevnt mellom ulike skoler i nærheten av hverandre. Fylkesmannen i Buskerud har foretatt lovlighetskontroll av skolekretsgrensene til Drammen kommune. I sitt brev til Drammen kommune viser Fylkesmannen i Buskerud til en uttalelse fra Utdannings- og forskningsdepartementet i 1999 om forholdet mellom nærskoleprinsippet og kommunale forskrifter om kretsgrenser. Departementet uttalte: I den grad det er motstrid mellom kommunale forskrifter om plassering av elever i grunnskole og retten til å gå på nærskolen etter opplæringslovens 8-1, går retten til å gå på nærskolen foran. Kommunale forskrifter som avviker fra nærskoleprinsippet er etter sitt innhold ugyldige. Fylkesmannen i Hordaland har fattet vedtak i en klagesak der 13 elever i et boområdet ble tildelt skoleplass på en annen skole enn den nærmeste skolen. Fylkesmannens saksutredning i denne saken, kan ha betydning for hvorledes Sandnes kommune må planlegge skolebygg framover. I sin gjennomgang av klagersaken påpeker fylkesmannen at kommunen har et planleggingsansvar. Fylkesmannen skriver: Utgangspunktet i plan og bygningsloven er at det er et kommunalt ansvar å sørge for en samlet planlegging, herunder skolestruktur. Her må det tas hensyn til retten til å gå på nærskolen. Fylkesmannen viser videre til omtale av kapasitetsproblemene ved den aktuelle skolen i tidligere kommunale dokumenter og skriver Etter dette kan en legge til grunn at kommunen har hatt kjennskap til kapasitetsproblemene og derved har en planleggingsplikt i samsvar med endringene i boligområder. Skolebyggprogrammet er et planverktøy for Sandnes kommune. Kommunen må planlegge utbygging av skoleanlegg på en måte som sikrer elevene rett til å gå på den nærmeste skolen. Helt konkret i det foreliggende skolebyggprogram vil dette få betydning for: Elevtallsveksten ved Sørbø skole og muligheten for å overføre elever til Ganddal skole Elevtallsveksten ved Lundehaugen ungdomsskole og muligheten for å overføre elever til Høyland ungdomsskole Skolestrukturen i Riska bydel Rådmannen vil nedenfor drøfte disse utfordringene nærmere. Side 4 av 12

16 I høringsuttalelsene fra Austrått bydelsutvalg og SU ved Austrått skole etterlyses tiltak som kan stoppe elevtallsnedgangen ved Austrått skole. Konkret forslås at elever kan fordeles bedre mellom Austrått og Iglemyr. Når nærskoleprinsippet skal praktiseres ut fra den forståelsen som rådmannen har presentert over, vil dette være vanskelig. Gjeldene forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes kommune, har en bestemmelse om at elever som ønsker det skal få plass på en annen skole enn nærskolen. Punkt 5 i forskriften lyder: Den enkelte elev gis etter søknad plass ved en annen skole enn den nærmeste, dersom det er ledig kapasitet på den omsøkte skolen. Det forutsettes i slike tilfeller at kommunen ikke belastets med ekstra skyssutgifter. Sandnes kommune har muntlig diskutert forholdet mellom fritt skolevalg og nærskoleprinsippet med Fylkesmannen i Rogaland. I et skriv til rektorene oppsummerte kommunaldirektøren for oppvekst skole diskusjonen på denne måten: Utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen har uttalt at en kommune/skole ikke bør stille seg slik at skolene fylles opp med elever som ikke har rett til å gå på skolen, men som tildeles plass etter søknad (fritt skolevalg). Elever som kommer flyttende til vil ha rett til å gå på nærskolen. To fagforeninger, Utdanningsforbundet og Delta, påpeker i sine høringsuttalelser viktigheten av at fritt skolevalg blir praktisert på en måte som ikke kommer i konflikt med nærskoleprinsippet. Rådmannen har over pekt på at forståelsen av nærskoleprinsippet vil kunne få til dels store konsekvenser for hvordan kommunen må planlegge skoleanlegg framover. Rådmannen har derfor bedt om en samtale med utdanningsdirektøren i Rogaland for å drøfte konkrete problemstillinger knyttet til praktiseringen av nærskoleprinsippet i Sandnes kommune. Utfallet av dialogen med utdanningsdirektøren vil kunne få betydning for prioritering av tiltak i kommende skolebyggprogram og økonomiplaner. Rådmannen har valgt å utforme forslaget til skolebyggprogram for med grunnlag i innskjerping i praktiseringen av nærskoleprinsippet og synliggjør derfor mulige utfordringer og tiltak ihht dette. Utvidelsen av Ganddal skole I gjeldende økonomiplan er det avsatt midler til å utvide Ganddal skole med inntil 100 nye plasser. I økonomiplan for blir kapasitetsproblemene i skolens gymsal omtalt på følgende måte: I revidert skolebyggprogram rapporteres det at skolens kapasitet i gymsalen er sprengt. Muligheter for en ny gymsal med flerbruksmuligheter er fremholdt. Videre er rådmannen kjent med at bydelen har spilt inn ønske om at en liten flerbrukshall blir lagt inn i prosjektet. Rådmannen har videreført avsetning til utvidelsen av skoleanlegget slik at inntil 100 nye elevplasser kan etableres. I arbeidet med byggeprogrammet må mulighetene for løsninger i forhold til gymsalbehovet vurderes, både arealmessig, bygningsmessig og økonomisk slik at dette kan inngå som del av sak om byggeprogrammet til bystyret i Eventuelle utvidelser av prosjektet vil således kunne bli behandlet i forbindelse med økonomiplan høsten Den samme problemstillingen er behandlet i saken Aktive Sandnes rullering av handlingsplan (B-sak 149/10). Her heter det: Sikre samlokalisering av idrettsanlegg og skoler når det bygges nye skoler i Sandnes. Side 5 av 12