Rådmannen legger med dette fram endelig forslag til Skolebyggprogram for

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 614 A20 &30 : Richard Olsen/Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst Formannskapet Bystyret SKOLEBYGGPROGRAM SAKEN GJELDER Rådmannen legger med dette fram endelig forslag til Skolebyggprogram for Bystyret har bedt om at større planer og utredninger som har betydning for økonomiplanen blir framlagt for behandling i forkant av behandlingen av økonomiplanen. Dette omfatter også kommunens skolebyggprogram. Utvalg for kultur og oppvekst ble i sak 47/10 orientert om framdriftsplan for behandling av Skolebyggprogram for Rådmannen pekte på at arbeidet med konkretisering av de økonomiske kravene til omstilling i Sandnes kommune griper direkte inn i arbeidet med skolebyggplanen og at det ikke ville være mulig å fremme forslag til revidert skolebyggprogram for politisk behandling før over sommeren. Rådmannen har overfor bystyret i sak 74/10 om status i omstillingsprosjektet, sagt at det innen oppvekst skoler blant annet vil være nødvendig å vurdere mulige endringer i skolestrukturen. En endring i skolestrukturen har betydning for revideringen av skolebyggprogrammet. Framdriftsplanen for behandlingen av skolebyggprogrammet ble skissert sik: programmet sendes på høring til bydelsutvalg, skolenes samarbeidsutvalg og fagorganisasjonene høringsfrist Etter høringsrunden ville skolebyggprogrammet komme til politisk behandling i utvalg for kultur og oppvekst ( ,) formannskapet ( ) og bystyret ( ). 2. HØRINGSUTKAST TIL SKOLEBYGGPROGRAMM Skolebyggprogram for (Vedlegg 1) ble sendt på høring til bydelsutvalgene, skolenes samarbeidsutvalg og fagorganisasjonene Rådmannen vil nedenfor presentere hovedtrekkene i høringsutkastet. Side 1 av 22

2 Innledningsvis peker rådmannen på at det på bakgrunn av det pågående omstillingsprogrammet i Sandnes kommune har vært nødvendig å gå kritisk gjennom det vedtatte skolebyggprogrammet. På bakgrunn av omstillingsprosjektet har det også vært nødvendig å gå kritisk gjennom Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune, vedtatt av bystyret Skolebyggprogram fikk på denne bakgrunn følgende oppbygging: 1. Elevtallsutvikling og skolekapasitet 2. Omstilling 3. Retningslinjer for fordeling av elevene 4. Skolebyggprogram for ELEVTALLSUTVIKLINGEN OG SKOELKAPASITET Elevtallet i grunnskolene i Sandnes kommune har i steget fra ved skolestart i 2002 til ved skolestart i Også elevtallsutviklingen ved den enkelte skolen ble presentert. Det ble presisert at tallene skulle justeres når den faktiske elevtellingen var gjennomført. Tabellen under viser elevtall ved skolene ved skolestart høsten 2009 og høsten 2010: Endring Barnetrinn ASPERVIKA ASP.INNF.KL HANA VATNE AUSTRÅTT BOGAFJELL BUGGELAND GANDDAL IGLEMYR SØRBØ HOMMERSÅK MAUDLAND KYRKJEVOLLEN LURA PORSHOLEN SMEAHEIA SOMA STANGELAND FIGGJO HØLE MALMHEIM SANDVED SVILAND TRONES Side 2 av 22

3 Ungdomstrinn GISKE GISKE INNF.KL LUNDEHAUGEN LURAHAMMEREN SKEIENE BOGAFJELL HØYLAND ØYGARD RISKA HØLE TRONES U. TR SUM Deretter ble utnyttelsesgraden av skoleanleggene drøftet for barnetrinn og ungdomstrinn for seg. For kommunen som helhet ble 2 generelle utviklingstrekk presentert: kapasitetsutnyttelsen er høyest i ungdomsskolen utnyttelsesgraden er fallende i de ytre bydelene. Kommunens skoler har i 2010 totalt en utnyttelsesgrad på 87 % og fordeler seg med en utnyttelsesgrad på 95% på ungdomstrinnet og 84 % på barnetrinnet. Utnyttelsesgraden av skoleanleggene ble videre koblet til bydelsnivå og ble knyttet opp mot boligbygging og forventet befolkningsutvikling. Følgende utbyggingsområder med konsekvenser for skolekapasitet og behov for utvidelser og nybygg ble presentert: For skolene Soma/Stangeland, Sandved og Ganddal er det primært utbyggingen av arealene langs ny Rv44 som er sentrale, samt området på Åse gård og pågående utbygging sør i Ganddal. I Bogafjell vil utbyggingen av de østlige områdene pågå i hele perioden, og på Brattabø pågår tomteteknisk opparbeidelse. I tillegg er det arealer igjen i Hovemarka. I Skaarlia II pågår utbyggingen av regulert område, mens for Kleivane pågår områderegulering. I Figgjo er utbyggingen konsentrert om Rossåsen. Situasjonen på Sviland er at det foreligger godkjente utbyggingsprosjekt, men opparbeidelse er ikke igangsatt ennå. Boligutbygging innenfor sentrumsområdet berører primært skolene Trones og Stangeland, i begrenset grad Austrått skole. Forslag til utbygging og skolekapasitet i dette skolebyggprogrammet bygger på forutsetningen om utviklingen av disse områdene, samt fortetting av registrerte områder. Side 3 av 22

4 Rådmannen understreket på denne bakgrunn at det fortsatt er påkrevd å ha løpende styring av forholdet mellom boligbygging og skolekapasitet. Det vil være viktig å fokusere på utbyggingstempo, men det vil være viktig å sikre variert boligbygging. Med den økonomiske situasjonen kommunen står overfor, lar det seg ikke gjøre å kombinere en rask utbygging av et område og samtidig greie å være på plass med nødvendig skolekapasitet. Med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser om styringsredskapene arbeides det nå med utforming av reviderte bestemmelser til arealdelen av kommuneplan for Til slutt i kapitel 1 ble de utfordringer rådmannen finner med utgangspunkt i forventet elevtallsutvikling og skolekapasitet presentert. Følgende utfordringer ble trukket fram: Elevtallsnedgangen i Lura bydel. Elevtallsnedgangen ble drøftet i Skolebyggprogram og Skolebyggprogram Bystyret vedtok i sak 138/09 Utredningen om fremtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv gjennomføres innen utgangen av Det etableres en prosjektgruppe som sikres bred deltakelse fra bydel, blant annet fra alle de kommunale skolene i bydelen (inkludert foreldre/fau ved skolene), og fra de fire tjenesteområdene i kommunen. En mindre tverrfaglig gruppe i administrasjonen leder arbeidet. Prosjektgruppen kom i gang med sitt arbeid i februar Bydelens representanter i prosjektgruppen bestod av foresatte, ansatte og ledelsen ved de tre skolene, bydelsutvalget, Lura skolekorps, Lura idrettslag, Lura turn, Sandnes ungdomsråd og Lura menighet. I prosjektgruppa deltok dessuten seniorrådgiver i rådmannens stab og representant fra enhet Fritid. Prosjektgruppen ble ledet av skolefaglig rådgiver, fagstab Oppvekst skoler og rapporterte til kommunaldirektør. Den administrative styringsgruppa hadde deltakere fra alle tjenesteområdene. Prosjektgruppa la fram sin rapport i juni På bakgrunn av tidligere drøftinger av situasjonen i Lura bydel og prosjektgruppens rapport, foreslår rådmannen at Sandnes kommune ikke endrer dagens skolestruktur i Lura bydel. Prosjektgruppens rapport finnes som vedlegg til høringsutkastet til skolebyggprogram. Elevtallsutviklingen i Bogafjell/Buggeland området. Rådmannen peker i høringsutkastet på at bystyret i Skolebyggprogram for (B-sak 157/08) har vedtatt at Bogafjell skole skal avvikles som ungdomsskole og omgjøres til en ren barneskole. Dette vil skape rom for 196 nye elevplasser på barnetrinnet på Bogafjell skole. Skoleåret 2010/2011 er siste året med ungdomsskoleelever på Bogafjell skole. Elevene på ungdomstrinnet fra Bogafjell og Buggeland skoler kommer til å gå på den nye Lundehaugen ungdomsskole. Rådmannen konkluderer i høringsutkaste med at behovet for elevplasser på barnetrinnet vil være løst i perioden. Behovet for kapasitetsøkning i Austrått bydel ble omtalt. Spørsmålet om utvidelse av Iglemyr skole med 196 nye elevplasser i stedet for å bygge ny skole i Skaarlia slik gjeldende skolebyggprogram forutsetter, blir behandlet mer utførlig i kapitelet Omstilling. Behov for utvidelse av Ganddal skole. I økonomiplanen for er det satt av totalt 32 mill til utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole. Utvidelsen skal gi inntil 100 nye elevplasser. Ganddal skole har en god beliggenhet i forhold til flere utbyggingsområder i kommuneplanen. Dersom skolen skal kunne fange opp elevveksten som vil komme i utbyggingsområdene, må kapasiteten ved skolen økes. Side 4 av 22

5 Rådmannen peker på at forhold ved eksisterende bygg må vurderes i forbindelse med utvidelsen av Ganddal skole. Dette gjelder den byggtekniske tilstanden til de eksisterende skolebygg, paviljongene som brukes av SFO og forhold knyttet til skolens kapasitet i gymnastikksalen. Lundehaugen ungdomsskole flytter inn i bygget til Lundehaugen videregående skole ved skolestart høsten Lundehaugen ungdomskole er nærskole til elevene som i dag går på barneskolene Ganddal, Sørbø, Bogafjell og Buggeland. Elevtallet på de aktuelle barneskolene og prognose viser at Lundehaugen i 2015 vil ha et elevtall som gjør at kapasiteten er maksimalt benyttet. I tillegg peker rådmannen på at Lundehaugen ungdomsskole er tiltenkt en rolle som forsterket ungdomsskole med plass til ungdomsskoleelever med større hjelpebehov etter modell av Trones nord på barnetrinnet. Tilbudet til elever med store hjelpebehov må finne sin løsning innenfor hovedbygget. Dette får betydning for kapasiteten i bygget til ordinær ungdomsskoledrift. Rådmannen peker derfor på at det er behov for å utvide kapasiteten på ungdomstrinnet i søndre del av byen. Rådmannen peker i høringsutkastet på at Høyland ungdomsskole ser ut til å ha ledig kapasitet framover. En løsning kan da være at noen av elevene som etter gjeldende planer skal gå på Lundehaugen ungdomsskole i stedet overføres til Høyland ungdomskole. Prognoser for elevtallsutvikling i strekket Lura-Sandved viser i tillegg ledig kapasitet ved de tre utbygde ungdomsskolene i dette området. Muligheter for å bruke eksisterende kapasitet vil være en av løsningene som det må arbeides videre med. Også muligheter for disponering av det offentlige arealet i Skogsbakken må tas med. Rådmannen foreslår at denne problemstillingen drøftes i rulleringen av skolebyggprogrammet i Mulige løsninger må fremmes i neste økonomiplan. Til sist trekker rådmannen fram at utbyggingsområdene på Sørbø-Hove gradvis blir tatt i bruk fra 2012/2013. Selv om utbyggingen i første fase er søkt styrt inn med varierte boliger, med både leiligheter og rekkehus/familieboliger, vil det i slutten av denne perioden være nødvendig å settes av midler til den planlagte utvidelsen av Sørbø skole for å håndtere elevtallsveksten som kommer som følge av utbyggingen på Sørbø-Hove. OMSTILLING Som nevnt innledningsvis har det vedtatte omstillingsprosjektet direkte følger for forslag til skolebyggprogram. I høringsutkastet henviser rådmannen til Sak 53/10 i bystyret der mulighetene for omstilling og kostnadsreduksjoner i skolesektoren i perioden er omtalt. Her heter det: Skolenes handlingsrom til å foreta nye, store innsparinger sammen med de allerede vedtatte innsparingene fra 2011, er ikke mulig uten å redusere antall årsverk. Først og fremst bør dagens skolestruktur vurderes. Større enheter er mer kostnadseffektive og det vil det være nødvendig å vurdere på nytt om noen av de små skolene kan avvikles og om inntaksområder skal endres. På grunn av elevtallsveksten vil dette imidlertid kunne kreve nye investeringer i form av utbygging av tilbygg til større skoler. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer små skoler som skoler med mindre enn 100 elever. I Sandnes gjelder dette: Hommersåk (83 elever), Vatne (75 elever), Soma (76 elever), Sviland (87 elever) og Malmheim (80 elever). Side 5 av 22

6 I høringsutkastet drøfter rådmannen mulighetene for avvikling av disse skolene. Avvikling blir i første rekke første vurdert i forhold til om det vil være mulig å finne plass til elevene fra de små skolene på andre skoler i kommunen. De små skolene i Sandnes har til sammen ca 400 elever. Rådmannen peker på at de andre barneskolene ikke vil kunne ta i mot alle disse 400 elevene. En avvikling av alle de små skolene vil derfor kreve utbygging på flere andre barneskoler. I et effektiviseringsperspektiv vil det neppe være noe å hente på en slik løsning. I høringsutkastet konkluderer rådmannen med at det vil være mulig å avvikle Hommersåk skole og Vatne skole. I høringsforslaget anbefales det ikke å avvikle skolene Soma, Malmheim og Sviland. I høringsutkastet peker rådmannen på at Hommersåk skole har felles rektor med Maudland skole innefor resultatenheten Riskafjord skoler og at Maudland skole alene har kapasitet til å ta i mot alle elevene ved de 2 skolene. Maudland skole har kapasitet til å ta i mot ca 390 elever. Klasserommene på Maudland skole varierer i størrelse. Noen er mindre enn normen på 60 m2. Andre er større. Elevtallet på hvert trinn likevel er ikke større enn at det er plass på skolen. Rådmannen peker videre på at Maudland skole og Kyrkjevollen skole til sammen vil ha kapasitet til å gi skoleplass til elevene i Riska bydel i de nærmeste årene. I høringsutkastet viser rådmannen tabeller over utviklingen. De 2 skolene vil til sammen minst kunne ta i mot minst 108 elever på første trinn. Tabellen under viser forventet elevtall på 1.trinn i Riska bydel Elevtall - 1.trinn Barnetall Kapasitet (minst) Rest Rådmannen peker likevel på at det i en overgangsfase er viktig at videre bruk av Hommersåk skole ikke er til hinder for skoleformål. Rådmannen peker også på at avstanden med bil mellom Kyrkjevollen skole og Maudland skole er 2,7 km. Etter rådmannens mening er dette en akseptabel avstand mellom 2 barneskoler i en bydel. Siden Hommersåk skole bare ligger 400 m fra Kyrkjevollen, vil noen elever på 1.trinn derfor komme til å ha krav på skoleskyss om Hommersåk skole avvikles. Rådmannen peker i høringsutkastet på et i arbeidet med kommuneplanen vurderes mulighetene for løsninger av skolesituasjonen på lang sikt sett i forhold til mulige framtidige utbyggingsretninger. Vatne skole har felles rektor med Hana skole innefor resultatenheten Hana Vatne skoler. Rådmannen peker i høringsutkastet på at Hana skole vil kunne romme alle elevene på de 2 skolene. Rådmannen peker på at ved en direkte overføring av elevene til Hana vil 2.trinn skoleåret 2011/2012 bli i største laget. Det vil ha 62 elever. Hver base på Hana skole skal gi rom til 2 klasser og hver base er på 127 m2. Dette er 1m2 mindre enn retningslinjer på 2m2 per og lærer skulle tilsi. På de andre trinnene vil det være tilstrekkelig med plass. Side 6 av 22

7 Det pekes i høringsutkastet på at inntaksområdet for Hana skole grenser til inntaksområdet til Aspervika skole. Aspervika skole har god kapasitet og det skulle derfor ikke være nødvendig å gå med overkapasitet for framtidige elevkull på Hana skole. Rådmannen finner i høringsutkastet å kunne anbefale avvikling av Vatne skole fra En avvikling av Vatne skole representerer ingen dramatisk endring i skolestrukturen. Alle elevene på Vatne blir en dag elever på Hana. Elever på 1.trinn fra Vatne vil stort sett ha rett til skoleskyss. Elever på 1. trinn har rett på skoleskyss når skoleveien er mer enn 2 kilometer. For elevene på Sviland skole vil Hana skole være den nærmeste skolen. Det vil ikke være plass på Hana skole til alle elevene fra Sviland skole. Dersom Soma skole skal avvikles, må elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene på Soma skole til Stangeland og Smeaheia. For andre trinn vil ikke dette la seg gjøre. I høringsutkastet anbefaler ikke rådmannen en avvikling av Soma skole på det nåværende tidspunkt. Dersom Malmheim skole avvikles, vil det for noen trinn være mulig å overføre noen av elevene til Sandved skole. For andre trinn vil dette være umulig. Ganddal skole står foran en utbygging av 100 nye elevplasser. Utbyggingen av Ganddal skole er nødvendig for å ta i mot i elevene fra utbyggingsområdene sør i kommunen. Utbyggingen på Ganddal dimensjoneres ikke for å ta i mot elever fra Malmheim. Rådmannen anbefaler derfor ikke en avvikling av Malmheim skole. I høringsutkastet tar rådmannen til slutt opp til drøfting spørsmålet om det ikke kan være å foretrekke å bygge ut Iglemyr skole med 196 nye elevplasser framfor å bygge ny skole i Skaarlia. I utgangspunktet er det avsatt totalt 126,5 millioner til nytt skoleanlegg i Skaarlia. Rådmannen peker på at på Smeaheia skole ble utvidet for 7 nye klasser med plass til 196 elever for omkring 33 millioner kroner. En utbygging av Iglemyr vil derfor kunne gi betydelig reduserte investeringsutgifter. Rådmannen viser også til at en arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren for oppvekst skole har påpekt at små skoler er dyrere i drift enn større skoler. Det vil derfor være bedre ressursutnyttelse å bygge ut Iglemyr skole. En utbygging av Iglemyr skole framfor etableringen av en ny skole i Skaarlia vil gi reduserte driftsutgifter på i underkant av 2 millioner i året. Rådmannen peker på at det så langt har det ikke vært mulig å bygge ut Iglemyr skole fordi skoletomten er for liten. I forbindelse med bystyrets vedtak om erverv av sykkelklubbens eiendom åpner det seg muligheter for en utvidelse av skoletomten. Arbeidet med erverv av det offentlige arealet i Skaarlia pågår. Tomten egner seg for samlokalisering mellom barnehage og skole, men også andre tjenester innenfor Side 7 av 22

8 Levekårsområdet er fremholdt. Tilgangen på byggeklare offentlige områder er knapp og utviklingen av områder frem til byggeklar tomt tar 2,5-4 år. Frem mot fremleggelsen av økonomiplan vil rådmannen få frem nødvendig beslutningsunderlag om utvidelse av Iglemyr og grov prioritering av tjenesteområder lokalisert til arealet sør i Skaarlia. RETNINGSLINJER FOR FORDELING AV ELEVER Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune ble vedtatt av bystyret i B-sak 157/08. Punkt 1 i forskriften fastslår i tråd med opplæringslovens 8-1 at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. For barneskolene sin del er det vedtatt 2 avvik fra hovedbestemmelsen: - Smeaheia skole er et eget definert inntaksområde - Barneskolene i Riska bydel skal sammen fordele elevene I høringsutkastet vurderer rådmannen det slik at den nye forskriften med de føringer som ligger i forarbeidene til opplæringsloven i det store og hele har vist seg å være et godt utgangspunkt for fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes. I praksis er det bare inntaksområdet Smeaheia som ikke følger opplæringslovens bestemmelser om nærskolen fullt ut. Rådmannen anbefaler i høringsutkastet at inntaksområdet Smeaheia oppheves med virkning Rådmannen peker på 2 forhold som tilsier at dette er riktig: - det finnes i dag elever som har Smeaheia som sin nærmeste skole, men som på grunn av inntaksområdet ikke tilbys skoleplass på Smeaheia skole. - opphevelse av inntaksområdet vil likestille alle elever i skolene i Sandes på den måten at de alle får rett til å gå på nærskolen. Dersom nærskolen ikke har plass, vil det bli foretatt en skjønnsmessig vurdering av hvilke elever som skal gis plass på en annen skole. I dag er elevene innenfor ett definert område Smeaheia - fristilt i forhold til denne vurderingen. SKOLEBYGGPROGRAM Hovedgrepene Skolebyggprogram for er videreføring av gjeldende program og noen nye tiltak: Fullføre etablering av Lundehaugen ungdomsskole, inkludert tilpasninger i skolebygget Gjennomføre omgjøring av Bogafjell skole til en ren barneskole Utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole med ca 100 nye elevplasser, herunder sikre løsninger for SFO og kroppsøving Utvidelse av Iglemyr skole evt. nytt skoleanlegg i Skaarlia Rehabilitering av Figgjo skole på bakgrunn av kartlegging av bygningsmessige kvaliteter og pedagogisk funksjonalitet Utrede dimensjonering og funksjonalitet for nytt skoleanlegg i Skogsbakken/sentrum. Utvidelse av Sørbø skole Følgende omstillingsprosjekter legges til grunn Hommersåk skole avvikles fra Elevene på Hommersåk skole overføres til Maudland skole eller Kyrkjevollen skole Side 8 av 22

9 Vatne skole avvikles fra Elevene på Vatne skole overføres til Hana skole. Skolestrukturen i Lura bydel opprettholdes. Om det er mulig utvides Iglemyr skole med 196 nye elevplasser Forskrift om fordeling av eleven på grunnskolene i Sandnes kommune Punkt 3 i Forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes - Boområdet Smeaheia, defineres som eget inntaksområde og betjenes av Smeaheia skole - oppheves med virkning fra HØRINGSSVAR Skolebyggprogram for ble sendt på høring til bydelsutvalgene, skolenes samarbeidsutvalg og fagorganisasjonene Høringsfristen ble satt til Ved høringsfristens utløp hadde det kommet inn 33 høringssvar. Av disse var: 19 høringssvar fra samarbeidsutvalgene ved skolene, 4 høringssvar fra fagforeninger 4 høringssvar fra bydelsutvalg. Det har i tillegg kommet høringssvar fra: hovedverneombud for oppvekst skole personalet ved 2 skoler, Skaarliatoppen Velforening, Sandens Tomteselskap firmaet Kruse Smith. Rådmannen har fått beskjed om 4 bydelsutvalg har møte i perioden bydelsutvalg har møte i perioden Høringssvarene fra disse bydelsutvalgene vil måtte legges fram i forbindelse med bystyrets behandling av skolebyggprogrammet Det samme gjelder for eventuelle nye høringssvar fra skolenes samarbeidsutvalg. Hana bydelsutvalg hadde sitt siste møte og har ikke møte før Dersom Hana bydelsutvalg ikke innkaller til ekstraordinært møte, vil ikke en eventuell høringsuttalelse fra Hana bydelsutvalg foreligge før bystyret sluttbehandler skolebyggprogrammet. Den endelige konsekvensen av forslagene i skolebyggprogrammet skal innarbeides i økonomiplanen. Endelig vedtak i økonomiplanen fattes i bystyret Høringssvaret fra Hana bydelsutvalg vil i alle fall være kjent for bystyret på dette tidspunkt. En skjematisk framstilling av høringssvarene med rådmannens kommentarer følger som vedlegg til denne saken. Side 9 av 22

10 Høringsinstansene ble spesielt bedt om å uttale seg om: Utbygging av Iglemyr skole framfor å bygge ny skole i Skaarlia Avvikling av skoledriften på Hommersåk skole og overflytting av elevene til Maudland skole Avvikling av skoledriften på Vatne skole og overflytting av elevene til Hana skole I det følgende presenterer rådmannen synspunkter som har kommet i forhold til disse 3 punktene. Utbygging av Iglemyr skole framfor bygging av ny skole i Skaarlia SU ved Iglemyr leverer en delt høringsuttalelse. Noen er for bygging av skole i Skaarlia. De mener innbyggerne i Skaarlia er lovet ny skole og nå blir holdt for narr. Andre er for utvidelse av Iglemyr, men mener det forutsetter at det bygnings- og arealmessig kan fremvises tilfredsstillende løsninger. Dette gjelder særlig: - størrelse på skolegården - arbeidsplasser til ansatte - SFO-lokaler - Mediatek og rom for å kunne samle alle elevene SU ved Aspervika mener at en utbygging av Iglemyr skole framfor ny skole i Skaarlia vil få betydning for skolegrensene i østre bydel og dermed indirekte for Aspervika skole. SU ved Aspervika ønsker at Skaarlia skole blir bygget og mener at kommunens skolestruktur bør reflektere bosettingsmønsteret. Skolen er en viktig og nødvendig institusjon i lokalmiljøet. Kommunen bør være forutsigbar av hensyn til de som etablerer seg i nye bydeler SU ved Austrått skole går inn for at Skaarlia skole bygges som en skole for 14 klasser. SU ved Høle skole støtter forslaget om ikke å bygge ny skole i Skaarlia Utdanningsforbundet i Sandnes støtter fullt ut en utbygging av Iglemyr framfor en ny skole i Skaarlia. Utdanningsforbundet mener at dette gir en mulighet til å løse elevtallsveksten i området på en bedre økonomisk måte. Dette minsker faren for redusert kvalitet i skolene i Sandnes for øvrig. Utdanningsforbundet mener at det pedagogiske tilbudet Iglemyr skole kan gi, vil ære minst like godt som det en egen skole på Skaarlia vil kunne gi. Fagforbundet i Sandnes ser at en utbygging av Iglemyr kan være en løsning. Geografisk er det ikke urimelig stor avstand for elevene fra Skaarlia til å gå til Iglemyr. Skaarliatoppen Velforening har levert en omfattende uttalelse. Velforeningen går mot planene om utvidelse av Iglemyr og krever at Skaarlia skole blir en realitet. Velforeningen har forståelse for den økonomiske situasjonen i kommunen, men mener at å la det gå ut over den oppvoksende generasjon, ikke er vegen å gå. Eventuelle innsparinger må ikke tas fra skolesektoren. Dersom det ikke er mulig å følge vedtatt tidsplan, bør det, etter velforeningen syn, tas sikte på ferdigstillelse av Skaarlia skole til skoleåret Velforeningen påpeker at Skaarlia er et naturlig sentrum for en fremtidig ny bydel rundt Vedafjell. Denne bydelen må ha en skole og den bør ligge i Skaarlia. Side 10 av 22

11 Velforeningen peker i sitt brev på at planene om å bygge en nærskole i Skaarlia av utbyggerne (Kruse Bolig) har blitt brukt i markedsføringen for å få flere til å flytte hit. Kruse Bolig har fulgt en utbyggingsavtale som politikerne har godkjent. Mange har flyttet hit delvis fordi det er forespeilet at det skal komme en skole her. Dersom Skaarlia skole ikke blir en realitet, er dette et løftebrudd. Det bryter mot allment aksepterte moralske prinsipper. Velforeningen peker videre på at med den utbyggingen som nå foregår i området, vil det være et solid fremtidig elevgrunnlag til å fylle opp en skole i Skaarlia. Velforeningen skriver at skoler skal ligge i lokalområdene der barna bor. Det er trygt og positivt å ha en skole i nærområdet. Mindre nærskoler skaper kvalitetsmessige fordeler ved at elevene blir sett faglig og sosialt. Velforeningen skriver at en skole i Skaarlia vil bli et samlingspunkt, og skape en tilhørighet og lokal identitet til området for både barn og voksne. En skole kan videre føre med seg forsamlingshus, tilhørende gymsal og tiltrengte arealer for idrettslag, foreninger, speidergrupper, ungdomsklubber m.v. Velforeningen skriver innbyggerne i Skaarlia bidrar med store skatteinntekter til kommunen. Men kommunen har enda ikke gjort noe for dem som bor der. Velforeningen skriver at en utbygging av Iglemyr skole sannsynligvis ikke vil dekke behovet for skoleplasser på sikt. Utbygging av Iglemyr vil føre til en lokal underkapasitet av elevplasser om noen år. Velforeningen er ikke sikre på at en eventuell utbygging av Iglemyr skole vil være en garanti for at alle barna fra Skaarlia får plass der. Usikkerheten kan komme til å skape et ustabilt bomiljø. Skaarlia blir et lite attraktivt boligområde dersom man mangler alle institusjoner og servicefunksjoner i nærområdet. Sandnes tomteselskap skriver at det er store konsekvenser å utsette byggingen av Skaarlia skole. En utsettelse av skolen vil begrense utbyggingen i Kleivane og redusere tilgangen på tomter i et marked som allerede har for lav utbygging i forhold til etterspørselen. Kruse Smith skriver at hvis det ikke kommer skole i Skaarlia i nær fremtid vil dette få store konsekvenser for boligbyggingen i området. Iglemyr kan ikke ta det økende elevtallet fra Skaarlia og Kleivane. Sandnes kommune er den kommunen på Nord Jæren som er utpekt til å ta hovedtyngden av befolkningsveksten i regionen. En er da avhengig av tilstrekkelig skolekapasitet. Avvikling av Hommersåk skole og Vatne skole SU ved Riskafjorden skoler går mot nedleggelse av Hommersåk skole. Samarbeidsutvalget begrunner dette med - skoleveien for de yngste elevene vil bli for lang - små elever må gå forbi vann og elev - fører til mye kjøring med kaotiske trafikkforhold ved Maudland skole - de små elevene vil møte større barn på sykkel - midlertidig stenging av skolen vil føre til mye unødig usikkerhet i hele skolemiljøet Side 11 av 22

12 SU ved Kyrkjevollen skole går imot forslaget om å avvikle driften ved Hommersåk skole. SU mener at dett vil skape et stort press på Kyrkjevollen skole og skolens SFO. De fleste elevene på Hommersåk skole vil få Kyrkjevollen skole som sin nærmeste barneskole. Det betyr at elevtallet pr. trinn med stor sannsynlighet vil vokse opp mot elever, opp mot skolens totale kapasitet, 392 elever. Kyrkjevollen skole er ikke bygd og innredet for en så stor elevflokk. Klasserommene er ca m2, og bygget totalt er ikke i tråd med 2010-standard for eksempel er det begrensa med IKT-muligheter, få grupperom og møterom, Det er en disharmoni mellom størrelsen på arbeidsrom/ kontor for lærere og andre og tallet på antall tilsatte. Uteområdet ble ferdigstilt i 1987, planlagt til 250 elever. Området er i liten grad oppjustert SU skriver at utbygging i Riskaområdet er i ferd med å ta seg opp igjen. Dette kombinert med at eldre selger boliger til yngre, kan føre til at to skoler ikke klarer å takle ev. økt elevtall i bydelen. SU Hana og Vatne skoler går mot forslaget om å avvikle Vatne skole. SU fremmer følgende argumenter for å beholde Vatne skole: de to skolene Hana og Vatne er godt tilpasset til å ta hensyn til tidlig innsats. Begge skolene har fordel av å starte med små grupper. De minste elvene har kort vei til skolen. kan bli for svakere læringsresultater ved en sammenslåing en overflytting av elevene fra Vatne til Hana vil skape plassproblemer i klasserom. flere klasser vil få over 30 elever. Hana skole driver i dag stasjonsundervisning. Dette krever mer plass enn det er til rådighet. Det blir trange garderober. SFO lokalene blir for små til å ta i mot opptil 150 barn Det vil bli dårligere med arbeidsplasser for ansatte. Assistenter, miljøarbeidere og lærere i deltidsstillinger vil ikke lenger får egne kontorarbeidsplasser. Vatne skole er det eneste samlingspunktet for voksne og barn i Vatneområdet. Er kritisk til at nærskoleprinsippet fravikes. Området rundt Hana skole er et ubyggingsområde og det vil bli behov for Vatne skole i framtiden Personalet ved Vatne skole går mot avvikling av Vatne skole. Argumenterer med følgende Flyting til Hana skole vil føre til store omstillinger for elevene Elevene opplever i dag trygghet ved å gå på en liten skole i nærmiljøet de 4 første årene. Det er et godt samarbeid mellom Vatne skole og Hana skole. At det er 2 skoler gjør det lettere med tidlig pedagogisk innsats. Sammenslåing vil gi større grupper. Hana skole vil få plassproblemer til både elever og lærere Det blir økte kostnader til skyss for elevene på 1. trinn Det er stor trafikk på gang og sykkelstien og mange foreldre vil velge å kjøre barna til skolen noe som kan føre til trafikkaos ved Hana skole Vatne skole er fellesbygget på Vatne Vatnekrossen er et framtidig utbyggingsområde Personalet Hana skole skriver Side 12 av 22

13 Hana skole har ikke nok kontorareal for de ansatte hvis personalet fra Vatne skole skal inn på Hana. Hana skole er bygget for 56 elever på hvert trinn. Med sammenslåing vil det bli 59 elever på 2. trinn, og 58 elever på 4. trinn til neste år. alle rom på skolen er i bruk allerede det finnes ingen avlastningsrom for undervisning på bibliotek eller mediatek pga. åpne løsninger Utdanningsforbundet i Sandnes ønsker å prioritere det kvalitative opplæringstilbudet som kan gis til alle elevene i Sandnesskolen. Dette sikres best gjennom god ledelse og ikke minst en god og forsvarlig pedagogtetthet ute i skolene. Gode og mange nok lærere er den største garantien for en god skole. Utdanningsforbundet skriver at det er synd at så gode og viktige institusjoner som Hommersåk og Vatne skole må vurderes nedlagt. Ved å legge ned skoledriften ved Vatne og Hommersåk skole kan vi opprettholde 8 9 stillinger mer enn om driften der skal opprettholdes. Utdanningsforbundet vil primært kjempe for at elevressursen opprettholdes mest mulig mot dagens nivå. Utdanningsforbundet skriver at ved en eventuell nedleggelse er det svært viktig at prosessen rundt flytting av elevene og personalet går ryddig og fint for seg. Vi forventer og forutsetter at det er lagt til rette for nye elever og ansatte på mottaksskolene i henhold til ulike arbeidsmiljøfaktorer Delta Sandnes beklager at den økonomiske situasjonen i Sandnes kommune får konsekvenser for mange folk. Delta påpeker at forslag om å legge ned småskoler og flytte elevene må medføre reelle langsiktige besparelser. Delta skriver videre at forslaget om avvikling av Hommersåk og Vatne skole innebærer utgifter til vedlikehold av skolene og skyss for elever. Fagforbundet i Sandnes tar ikke direkte stilling til evt. nedleggelser av skoler eller utsettelse av bygging av nye, men ser at det ikke vil bli urimelig geografisk avstand for elevene som evt. skal flyttes på. Skolelederforbundet har ingen kommentar til avvikling av Vatne og Hommersåk skoler. 4. RÅDMANNENS VURDERING OG KONKLUSJON Skolestørrelse og kvalitet Innledningsvis vil rådmannen utdype forholdet mellom skolestørrelse og kvalitet. Da høringsutkastet Skolebyggplan for ble lagt fram som melding i Utvalg for kultur og oppvekt i møtet (Melding 110/10), ble det uttrykt ønske om en bredere gjennomgang av forholdet mellom skolestørrelse og kvalitet enn det som ligger i høringsutkastet. Spissformulert i vår sammenheng kan vi si: det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at elevene får noe dårligere opplæringstilbud på store skoler framfor det de får på små skoler. Snarere tvert i mot. Det finnes ikke mye norsk forskning på betydningen av skolestørrelse. Utenlandsk forskning er ikke alltid like relevant for norske forhold. I Norge definerer vi store skoler som skoler med over 300 elever. I utenlandske publikasjoner regnes skoler med opptil 300 elever som små Side 13 av 22

14 skoler. Først når en barneskole får over 1000 elever regnes den som stor i utenlandske forskningsrapporter. Det er også viktig å ha blikk for at skolebyggprogrammet er et plandokument og ikke et dokument som vurderer skolenes resultater. Det som i det følgende sies om eventuelle forskjeller mellom små og store skoler kan ikke overføres til våre konkrete skoler. Funnene gjelder generelt og skal brukes som grunnlag for planlegging. Tone H. Sollien i Asplan Viak har skrevet en artikkel om hva forskning sier om sammenhengen skolestørrelse og kvalitet. Sollien tar utgangspunkt i at vi i den norske skolen opererer med et vidt kvalitetsbegrep. Kvalitet i den norske skolen kan beskrives som elevenes faglige utbytte elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) elevenes motivasjon for læring elevmedvirkning tilpasset opplæring og like muligheter samarbeid med hjemmene samarbeid med lokalsamfunnet På bakgrunn av norske og internasjonale forskningsrapporter konkluderer Sollien på følgende måte: Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen Tilpasset opplæring og like muligheter Internasjonal forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler (skoler opptil 300 elever defineres som små) Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn. Den norske forskningen på dette området har imidlertid omhandlet skoler under 50 elever Ut fra dette konkluderer Sollien med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Sollien peker på at elevenes hjemmebakgrunn i stor grad er med på å avgjøre kvaliteten i skolen i form av læringsresultater og sosial atferd. Karakterstatistikken viser for eksempel at elever Side 14 av 22

15 med høyt utdannede foreldre har gjennomsnittlig bedre karakterer enn elever med foreldre med et lavere utdanningsnivå. Selv om elevenes hjemmebakgrunn har stor effekt på læringsresultater og læringsmiljø på skolen, viser Sollien til forskning som sier at skolene kan gjøre mye for å bidra til god faglig og sosial læring hos elevene uavhengig av elevenes bakgrunn. De viktigste faktorene ved skoler som lykkes med å løfte elevene er: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er velstrukturerte og planlagt Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, De faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. Dette er uavhengig av skolestørrelse. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Hans Bonesrønning og Jon Marius Vaag Iversen fra Senter for økonomisk forskning i Trondheim analysert resultatene fra de nasjonale prøvene i 2008 med tanke på å finne fram til hva som kjennetegner de skolene og de kommunene som har de beste resultatene. Forskerne har blant annet undersøkt om skolestørrelse har noen betydning.. I analysen undersøker Bonesrønning og Vaag Iversen forskjellen mellom små og store skoler. De finner at store skoler isolert sett får bedre resultater på nasjonale prøver enn små skoler. Denne forskjellen kan derimot ikke direkte tilbakeføres til skolestørrelsen, men er et resultat av at store skoler rekrutterer elever med høyere utdanningsnivå blant foreldrene. Dette igjen reflekterer at de store skolene ofte ligger i urbane områder med stort innslag av høyt utdannede foreldre. På samme måte som Sollien finner Bonesrønning og Vaag Iversen at det er kvaliteten på opplæringstilbudet i bred forstand som i første rekke skiller skoler og kommuner med gode resultater på nasjonale prøver fra skoler og kommuner med svakere resultater. Når kvaliteten på opplæringstilbudet i første rekke er knyttet til kvaliteten på arbeidet til de ansatte i skolen, vil det etter rådmannens vurdering være lettere å sikre kvalitet på en stor skole. På skoler med flere ansatte vil det lettere kunne utvikles et miljø for faglig utvikling blant personalet. Opplæringslovens 1-3 pålegger skolene å tilpasse opplæringen til evnene og forutsetningene til den enkelte elevene. Dette prinsippet om tilpasset opplæring har vært en bærebjelke i den norske skolen de siste 40 årene. I Storingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen, skriver departementet Side 15 av 22

16 Departementet legger til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Den variasjon som departementet her beskriver, vil også etter rådmannens vurdering være lettere å imøtekomme på en skole med større bredde i personalgruppen. I det følgende vil rådmannen gå gjennom de høringssvar som er kommet inn og vurdere om argumentene fører til at forslag i Skolebyggprogram bør endres. Vurdering av høringssvarene a. Avvikling av Hommersåk skole Samarbeidsutvalget ved Riskafjorden skoler går mot nedleggelse av Hommersåk skole. Argumentene til samarbeidsutvalget er i første rekke knyttet til skoleveien. Samarbeidsutvalget mener at veien blir for lang for de minste elevene i tillegg vil skoleveien være trafikkmessig utrygg fordi ungdomsskoleelever på sykkel bruker den samme veien. Skoleveien vil også gå forbi en elv og et vann. Dette vil føre til at mange foreldre vil kjøre elevene til skolen med bil. Det vil oppstå trafikkaos ved Maudland skole. Opplæringsloven har bestemmelser knyttet til skolevei. Elever på første trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 2 km. Elever fra 2 10 trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 4 km. I tillegg har elever med farlig skolevei rett til skyss til skolen uavhengig av lengden på skoleveien. Etter rådmannens vurdering vil opplæringslovens bestemmelser om rett til skoleskyss sikre at ingen elever får en skolevei som er urimelig. I høringsutkastet har rådmannen påpekt at elever på 1.trinn vil kunne få rett til skoleskyss fordi avstanden til Maudland skole blir mer enn 2 km. Spørsmålet om farlig skolevei vil måtte avgjøres i hvert enkelt tilfelle. På mer generelt grunnlag mener rådmannen at det ikke er forhold ved skoleveien fra Hommersåk sentrum til Maudland skole skulle gi rett til skoleskyss etter bestemmelsene om farlig skolevei. Selv om skoleveien går forbi en elev og et vann. Dersom det skulle oppstå trafikkfarlige situasjoner knyttet til kjøring til skolen, må dette løses gjennom trafikkmessig reguleringer. Samarbeidsutvalget på Kyrkjevollen går mot avviklingen av Hommersåk skole. Samarbeidsutvalget argumenterer med at en avvikling av Hommersåk skole vil føre til økt press på Kyrkjevollen skole. Kyrkjevollen skole vil etter samarbeidsutvalgets mening ikke kunne ta i mot opp mot 392 elever fordi klasserommene er for små og utearealet for lite. Kyrkjevollen skole er en barneskole som skal kunne ta 2 klasser på hvert trinn. I høringsutkastet er det sagt at skolen skal kunne ta inntil 392 elever. Dersom vi legger den veiledende normen på 2m2 per elev til grunn viser en konkret gjennomgang av bygget at 5 av klasserommene kan ta 28 elever, 7 av rommene 27 elever og 2 av rommene 26 elever. Totalt skulle dette gi 381 elever. I høringsutkastet har rådmannen tatt utgangspunkt i at Kyrkjevollen skole skal kunne ta 378 elever. De arealnormer Kyrkjevollen skole er bygget etter, er ikke romslige. Rådmannen kan derimot ikke se at det vil være uforsvarlig i forhold til opplæringslovens bestemmelser med et elevtall på Kyrkjevollen skole opp mot 380 elever. Side 16 av 22

17 Samarbeidsutvalget peker på at Kyrkjevollen skole ikke holder en 2010-standard. Det er riktig. Kyrkjevollen skole er bygd etter andre kommunale normer enn de normene som nå ligger i Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Kyrkjevollen skole vil inntil det blir midler til en modernisering av bygget ha en kvalitet som er lavere enn det som er normen i 2010, men det vil ikke være en kvalitet som er uforsvarlig. Samarbeidsutvalget peker på at boligbyggingen er i ferd med å ta seg opp i Riska bydel. Dette kombinert med at eldre selger boliger til yngre, kan etter samarbeidsutvalgets mening føre til at de to barneskolene i bydelen ikke klarer å takle elevtallet. Riskafjorden skoler (Hommersåk og Maudland) og Kyrkjevollen skole har i dag en samlet kapasitet på 955 elevplasser. Pr er det bosatt 764 barn i alderen 6-12 år i Riska bydel. Prognose for befolkningsutviklingen mot år 2020 viser at antallet barn i denne aldersgruppen utgjør gjennomsnittlig 767 barn. Det er da lagt til grunn at ubebygde områder avsatt til boligformål, med vel 270 boliger blir bygd ut i perioden. For skoleåret 2010/2011 er det registrert 692 elever ved de tre skolene. Det vil si en utnyttelsesgrad på 72,4 % av barneskolekapasiteten. En årsak til at den lave utnyttelsesgraden er omfanget av elever som velger annen grunnskole enn den offentlige grunnskolen. Ved en avvikling av skoledrift i Hommersåk skole får Riska bydel en kapasitet på minimum 780 elevplasser på barnetrinnet. Med dagens elevtall i den kommunale grunnskolen gir dette en utnyttelsesgrad på 85 %. Vedvarer andelen elever som velger annet grunnskoletilbud også utover i perioden, vil utnyttelsesgraden på barneskolene holde seg på om lag 85 %. Dersom alle elever bosatt i bydelen går til den offentlige grunnskolen, vil utnytelsesgraden ligge på i underkant av 98 % i perioden fram mot år I arbeidet med revisjon av kommune planen utredes muligheter for å avsette noen nye fremtidige utbyggingsområder i Riska. Disse er i hovedsak relatert til en utvikling i retningen østover fra Hesthammaren. Utviklingen av nye områder i denne retningen på lang sikt vil kreve at skolestrukturen utredes i løpet av kommuneplanperioden mot Beliggenheten til Maudland skole vil ikke være forenlig med en slik utviklingsretning. Hommersåk skole har ingen muligheter for utvidelser til å håndtere kapasitet ved en slik fremtidig utvikling. På ungdomstrinnet er det ved skolestart august 2010 registrert 287 elever i forhold til kapasiteten utgjør dette 68,3 %. Det er 25 elever fra ungdomstrinnet bosatt i bydelen som går i annet skoletilbud. Dersom alle elevene på ungdomstrinnet som er bosatt i bydelen, velger å gå på Riska ungdomsskole, vil vi få et gjennomsnitt på 338 elever. Dette er en utnyttelsesgrad på 80 %. Fortsetter samme antall elever som i dag å velge annet ungdomsskoletilbud blir utnyttelsesgraden på om lag 75%. b. Avvikling av Vatne skole Samarbeidsutvalget ved Hana og Vatne skoler, personalet ved Vatne skole og personalet ved Hana skole går mot forslaget om avvikling av Vatne skole. Rådmannen finner at argumentene som brukes stort sett er de samme og velger derfor å gå gjennom argumentasjonen samlet. Side 17 av 22

18 Samarbeidsutvalget ved Hana og Vatne skoler og personalet ved de 2 argumenterer med at Hana skole ikke har god nok plass for å ta i mot alle elevene og personalet fra Vatne skole. Det pekes på at enkelte trinn vil få flere elever enn 56. Hana skole er bygd for 392 elever. Arealmessig har skolen løsninger med utgangspunkt i kommunens arealnormer fram til 2009 og skolen vil kunne ta i mot 392 elever og de ansatte som 392 elever er tenkt å skulle ha. Det er riktig at noen trinn i vil få flere enn 56 elever. 2.trinn vil ha 59 elever og 4.trinn vil ha 58 elever. Totalt vil skolen ha i underkant av 370 elever ved skolestart Det er i dag 70 barn på 5 år i som skal fordeles mellom skolene i Hana bydel ved skolestart høsten trinn på Hana skole vil derfor høyst sannsynlig ikke ha mer enn 45 elever ved skolestart i Det går i dag 53 elever på 7. trinn. Hana skole er bygd med baseenheter for hvert trinn. Skolen har åpne løsninger. Hver baseenhet er på 127 m2. Det betyr at hver baseenhet rent arealmessig vil kunne gi plass til 61 elever og 2 lærere med et utgangspunkt på 2m2 per person. Ingen av trinnene vil ha over 61 elever. Skolens ventilasjonssystem er dimensjonert for et høyere antall personer enn det skolen vil ha neste år. Dagens 3 trinn med 58 elever vil bli 5 trinn på Hana i 2012 uansett avvikling av Vatne eller ikke. Etter rådmannens vurdering vil Hana skole ha plass til elevene fra Vatne skole. Elevtallet vil ligge godt under det elevtallet skolen er dimensjonert for. At 2 trinn vil få henholdsvis 59 og 58 elever er etter rådmannens vurdering innenfor det elevtallet Hana skole må kunne takle på enkeltstående trinn. I forhold til areal vil elevtallet ikke bryte med den veiledende normen på 2m2 per elev. Det vil bli trangt på Hana skole. Atskillig trangere enn det er i dag. Det vil derimot ikke bi uforsvarlig trangt ved en overføring av elevene fra Vatne skole til Hana skole. Samarbeidsutvalget og personalet argumenterer med at de små gruppene på trinn er et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring og tidlig innsats. Rådmannen har over redegjort for forskning knyttet til forholdet mellom skolestørrelse og kvalitet. Skolestørrelse i seg selv er ikke avgjørende for gode læringsbetingelser for elevene. Det er kvaliteten på skolens ansatte som er avgjørende. Rådmannen vil peke på at opplæringsloven fra har med bestemmelser om at skolene skal sikre større lærertetthet på trinn. Tankegangen bak denne lovbestemmelsen er nettopp å sikre tidlig innsats. Den økte lærertettheten skal brukes for å følge opp elever i norsk og matematikk. Dette er en bestemmelse som selvsagt også vil gjelde for Hana skole om det blir 58 elever på 2.trinn og 59 elever på 4.trinn. Samarbeidsutvalget og personalet ved Hana og Vatne skoler frykter at læringsresultatene kan bli lavere ved en sammenslåing. Rådmannen viser til det som er sagt over om læringsresultater og skolestørrelse. Det er i første rekke lærernes kvalitet som er avgjørende for skolens bidrag til elevenes læringsresultater. Personalet ved Vatne skole mener at skoleveien ikke vil være trygg nok og at mange foreldre derfor vil velg å kjøre barna til skolen. Det er mellom 1,5 og 2,5 km fra bebyggelsen på Vatne til Hana skole. Opplæringsloven har bestemmelser knyttet til skolevei. Elever på første trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 2 km. Elever fra 2 10 trinn har rett til skyss dersom skoleveien er over 4 km. I tillegg har elever med farlig skolevei rett til skyss til skolen uavhengig av lengden på skoleveien. Dersom det skulle oppstå trafikkfarlige situasjoner knyttet til kjøring til skolen, må dette løses gjennom trafikkmessig reguleringer. Side 18 av 22

19 Samarbeidsutvalget ved Hana og Vatne skoler og personalet ved Vatne skole argumenterer mot nedleggelse av Vatne skole ved å peke på at skolen er felleshuset på Vatne. Rådmannen har forståelse for at en skole kan fungere som felleshus i et boligområde. Ønsket om å opprettholde et felleshus på Vatne kan etter rådmannens vurdering ikke være et argument for å bevare skoledriften. Spørsmålet om felleshus må finne løsninger uavhengig av spørsmålet om skoledrift. Rådmannen vil peke på at det er ca 2 km til Hana skole og Hanahallen. Dette bør være en akseptabel avstand for beboerne på Vatne dersom det ikke lenger skulle være mulig å bruke Vatne skole til samlinger for de som bor på Vatne. Personalet ved Vatne skole skriver at elevene opplever trygghet ved å ha en skole i nærhet til boområdet de 4 første årene. Samarbeidsutvalget argumenterer med at elevene har kort vei til skolene. Rådmannens har forståelse for at kort vei til skolen kan skape trygghet de første årene. Rådmannen vil likevel peke på at en flytting til Hana skole ikke innebærer en flytting over store avstander. Hana skole ligger omtrent 2 km unna. Flere av høringsinstansene påpeker at dette ikke er urimelig langt. c. Oppsummering vedrørende avvikling av skoler Utgangspunktet for forslaget om avvikling av Hommersåk skole og Vatne skole ligger i det store kravet til økonomisk innsparing skolesektoren i Sandnes kommune står overfor. Etter rådmannens oppfatning har Utdanningsforbundet i Sandnes på en god måte fanget opp den utfordringen Sandnes-skolen står overfor. Stilt overfor valget mellom å opprettholde små skoler eller nedbemanne på alle skolene, prioriterer rådmannen å foreslå avvikling av noen små skoler. Rådmannen merker seg at Utdanningsforbundet støtter dette. Rådmannen har forståelse for at dette ikke oppleves positivt av dem det angår, men mener at alternativet er dårligere. Oppsummert kan ikke rådmannen se at høringsinstansene har brakt på bane momenter som ikke var kjent for rådmannen på forhånd. Rådmannen opprettholder derfor forslaget om at en avvikling av Vatne skole og Hommersåk skole fra legges til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplanen for Rådmannen vil understreke at dersom kommunens økonomiske situasjon tilsier det, kan det bli nødvendig å vurdere enda ytterligere tiltak i forhold til skolestrukturen i Sandnes. Rådmannen har blant annet i høringsutkastet pekt på at dersom Soma skole skal avvikles, må elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene på Soma skole til Stangeland og Smeaheia. For andre trinn vil ikke dette la seg gjøre uten å splitte opp trinnet. Rådmannen vil også peke på at Lura skole har ledig kapasitet. Ved framtidig tildeling av skoleplass vil det derfor være mulig å få plass til alle elvene i området Soma, Smeaheia Stangeland ved å ta i bruk Lura skole. Dette var den løsningen man hadde før Smeaheia skole ble utvidet med 196 nye elevplasser og definert som et eget inntaklsområde. d. Utvidelse av Iglemyr eller bygging av ny skole i Skaarlia Både Skaarliatoppen Velforening, Sandnes tomteselskap og Kruse Smith A/S stiller spørsmål ved om utvidelsen av Iglemyr vil være i stand til å dekke behovet for elevplasser som følge av utbyggingen i Skaarlia og Kleivane. Sandnes Tomteselskap og Kruse Smith er redd for de konsekvensene manglende elevplasser får for utbyggingen. En utvidelse av Iglemyr skole er tenkt som en utvidelse med 196 nye elevplasser fordelt på 7 klasser med 28 elever i hver. Dette er det samme antallet elevplasser og klasser som skolen i Side 19 av 22

20 Skaarlia vil gi. Det er ingen grunn til at utvidelsen av Iglemyr skulle endre noe på utbyggingsplaner. Den planlagte utvidelsen av elevkapasiteten i Austrått bydel blir opprettholdt. Skaarliatoppen Velforening og SU på Aspervika argumenterer for at Skaarlia skole bør bygges fordi en skole bør ligge der folk bor. Skolestrukturen i kommunen bør gjenspeile bosettingskulturen. Rådmannen er selvsagt enig i at skolestrukturen og bosettingsmønsteret må passe sammen. Sandnes kommune stiller derfor krav om at boligbygging ikke kan skje uten at det er tilfredsstillende skolekapasitet i et område. Forslaget om utvidelse av Iglemyr skole innebærer heller ikke at det aldri skal bygges skole i Skaarlia, Kleivane eller Vedafjell. Utgangspunktet har vært at å bygge en helt ny skole med 196 elevplasser i den nåværende økonomiske situasjon blir for kostbart. Alternativet med utvidelse av Iglemyr skole, vil ikke være urimelig i forhold til beboerne i Skaarlia. Avstanden til Iglemyr skole vil være mellom 1,5 og 2 km. Rådmannen synes Utdanningsforbundet i Sandnes har levert en balansert høringsuttalelse. Utdanningsforbundet støtter utvidelsen av Iglemyr skole fordi dette gir en mulighet til å løse elevtallsveksten i området på en rimeligere måte. Dette minsker i neste omgang faren for redusert kvalitet i skolene i Sandnes for øvrig. Skolelederforbundet i Sandnes går mot utvidelsen av Iglemyr skole fordi en skole med 21 klasser vil bli for stor i det området. Rådmannen har i høringsutkastet påpekt at en forutsetning for utvidelse av Iglemyr er at det bygnings- og arealmessig kan framvises tilfredsstillende løsninger. Oppsummert kan ikke rådmannen se at høringsinstansene har brakt på bane momenter som ikke var kjent for rådmannen på forhånd. Rådmannen opprettholder derfor forslaget om at en utvidelse av Iglemyr skole med 196 nye elevplasser innarbeides i økonomiplanen for Forutsetningene er at det bygnings- og arealmessig kan framvises tilfredsstillende løsninger. Forskrift om fordeling av elevene Samarbeidsutvalget ved Smeaheia skole har forståelse for at inntaksområdet Smeaheia må oppheves. Samarbeidsutvalget ved Ganddal skole mener det bør opprettholdes. Rådmannen synes SU ved Smeaheia skole har levert en balansert høringsuttalelse på dette punktet. Utvalget peker på at forskriften har skapt ro rundt Smeaheia skole, men utvalget ser samtidig at kravet til likebehandling krever en endring. Rådmannen vil opprettholde forslaget. Andre forslag i høringssvarene Noen høringsinstanser presenterer behov for ulike tiltak på de enkelte skolene. Flere av forslagene innebærer økte investeringskostnader. På generelt grunnlag vil rådmannen nok en gang understreke at Sandnes kommune befinner seg i en økonomisk situasjon med et sterkt behov for reduserte investerings- og driftsutgifter. Det skal derfor mye til for at det kan finnes rom for å innarbeide forslag om nye tiltak i økonomiplanen. Dette gjelder for eksempel forslag fra samarbeidsutvalget ved Soma og Stangeland skoler om nytt datarom og nye garderober samarbeidsutvalget ved Ganddal skole om økt rehabilitering av skolen samarbeidsutvalget ved Austrått skole om bygging Skaarlia for 392 elever Side 20 av 22