Høringsbrev - Skolebyggprogram og Kvalitetsplan for skoleanlegg

Transkript

1 Ganddal bydelsutvalg sak 31/10 Samarbeidsutvalg ved skolene, bydelsutvalg og fagforeninger Oppvekst skole Sandnes, Deres ref: Vår ref: Saksbehandler ROL Arkiv: E: 614 A20 &30 Høringsbrev - Skolebyggprogram og Kvalitetsplan for skoleanlegg Forslag til Skolebyggprogram og Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune sendes med dette på høring til samarbeidsutvalgene ved skolene, bydelsutvalgene og fagforeningene. Skolebyggprogram og Kvalitetsplan skal behandles politisk av Utvalg for kultur og oppvekst , av Formannskapet og av bystyret Høringsfristen settes i henhold til Sak 47/10 i Utvalg for kultur og oppvekst til onsdag I forhold til forslag til Skolebyggprogram ber vi høringsinstansene særlig uttale seg om Utbygging av Iglemyr skole framfor å bygge ny skole i Skaarlia Avvikling av skoledriften på Hommersåk skole og overflytting av elevene til Maudland skole Avvikling av skoledriften på Vatne skole og overflytting av elevene til Hana skole I forhold til Kvalitetsplanen ber vi høringsinstansene særlig uttale seg om Hovedregelen om å bygge rene barneskoler og rene ungdomsskoler Hovedregelen om at barneskoler skal bygges for 14 eller 21 klasser og ungdomsskoler for 12, 15 eller 18 klasser. Høringsuttalelsen kan sendes elektronisk til skolefaglig rådgiver Richard Olsen ( [email protected] ) og til Dokumentsenteret Sandnes kommune ( [email protected]). Merk høringsuttalelsen sak nr Kari Bente Daae kommunaldirektør Richard Olsen skolefaglig rådgiver Vedlegg: Kopi: Utvalg for kultur og oppvekst Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes. E-post: [email protected] Sandnes - i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn

2 Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til Skolebyggprogram for Skolebyggprogram inneholdt avsnitt om normer og retningslinjer for skoleanlegg. Dette avsnittet legges nå fram i et eget dokument Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Skolebyggprogram ble vedtatt av bystyret i sak 110/09. Det har på bakgrunn av det pågående omstillingsprogrammet i Sandnes kommune vært nødvendig å gå kritisk gjennom det vedtatte skolebyggprogrammet. På bakgrunn av omstillingsprosjektet er det også nødvendig å gå kritisk gjennom Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune, vedtatt av bystyret Skolebyggprogram har på denne bakgrunn følgende oppbygging: 1. Elevtallsutvikling og skolekapasitet 2. Omstilling 3. Retningslinjer for fordeling av elevene 4. Skolebyggprogram for Elevtallsutvikling og skolekapasitet Innledningsvis presenteres elevtallsutviklingen for grunnskolene i Sandnes kommune samlet sett. Deretter drøftes utnyttelsesgraden av skoleanleggene for barnetrinn og ungdomstrinn for seg. Utnyttelsesgraden av skoleanleggene kobles videre til bydelsnivå og knyttes opp mot boligbygging og forventet befolkningsutvikling. Det blir gitt en oversikt over elevtallet ved skolene i kommunen. Oversikten har med reelle tall fram til elevtellingen ved skolestart skoleåret For skoleåret er tallene foreløpige registreringer av elevtallet slik det forelå i mai Justeringer blir gjort nå resultatet av faktisk telling etter skolestart august 2010 foreligger. Til slutt i dette kapitelet beskrives de utfordringer rådmannen finner med utgangspunkt i forventet elevtallsutvikling og skolekapasitet. a. Elevtallsutvikling Tabellene nedenfor viser endringene i elevtall på henholdsvis barnetrinn, ungdomstrinn og for kommune samlet sett i perioden Av tabellene kan vi se at det har vært svingninger. Barnetrinnet hadde en jevn stigning fra For perioden har elevtallet gått ned det ene året og opp det andre. Prognosen tilsier at elevtallet vil gå noe ned på barnetrinnet fra skoleåret til skoleåret Ungdomstrinnet hadde en jevn økning i elevtallet fra 2003 til I 2007 var det en nedgang i elevtallet på ungdomstrinnet. De tre siste årene har det derimot vært en stigning i elevtallet på ungdomstrinnet.

3 Totalt for hele kommunen ser det ut til at elevtallet vil være stabilt fra skoleåret 2009/2010 til skoleåret 2010/2011. Det kan se ut til at det blir en liten elevtallsnedgang. De fleste av skolene har bare ubetydelige endringer. Noen skoler har derimot en høy prosentvis nedgang, mens andre har en høy prosentvis økning i antall elever. Noen skoler vil ha vanskeligheter med å få plass til elevene som bor nærmest skolen. Andre skoler har godt med ledig kapasitet.

4 prosent prosent Utnyttelsen av utbygd kapasitet over tid kan forenklet fremstilles slik: Utnyttelsesgrad eksisterende skolekapasitet Utnyttelsesgrad kapasitet Barne trinn Utnyttelsesgrad kapasitet U-trinn Utnyttelsesgrad kapasitet totalt Utnyttelsesgrad eksisterende skolekapasitet, uten ytre bydeler Riska, Sviland og Høle Utnyttelsesgrad kapasitet Barne trinn Utnyttelsesgrad kapasitet U-trinn Utnyttelsesgrad kapasitet totalt Av de to figurene overfor fremgår det at for kommunen som helhet er kapasitetsutnyttelsen høyest i ungdomsskolen, mens for de ytre bydelene er utnyttelsesgraden fallende. Barnetrinnet har en total utnyttelsesgrad på 81% og har sunket de tre siste årene. Dette har sammenheng med lav/reduksjon i elevtall i enkelte av bydelene, samtidig som det er tilført økt kapasitet i andre områder for eksempel Buggeland skole og utvidelse av Smeaheia skole. Ser en på tilsvarende utviklingstrend for områdene fra Lura i nord til Ganddal i sør, er samlet utnyttelsesgrad redusert fra 91 til 87 % siden 2008, og for skoleåret 2010/2011 er utnyttelsen av utbygd kapasitet på barnetrinnet 84 % og for ungdomstrinnet opp i 94 %. På østsiden av Gandsfjorden fra Aspervika og Hana, via Figgjo og Bogafjell er utnyttelsesgraden på barnetrinnet 83 %, mens ungdomstrinnet 76 %. Hovedforklaringen til utviklingstrenden her er at Aspervika og Vatne/Hana skoler har betydelig ledig kapasitet. Videre er Bogafjell i overgangen til å bli ren barneskole etter åpningen av Lundehaugen ungdomsskole. Kapasitetsreserven ved bl.a. Vatne/Hana og Aspervika skoler vil komme til å bli tatt i bruk

5 når utbygging av områdene på Hana (Ha 07 og Ha 08) starter opp, en strategi som er lagt i gjeldende skolebyggprogram. Utbyggingsområdene i denne perioden har konsekvenser for skolekapasitet og behovet for utvidelser og nybygg. For skolene Soma/Stangeland, Sandved og Ganddal er det primært utbyggingen av arealene langs ny Rv44 som er sentrale, samt området på Åse gård og pågående utbygging sør i Ganddal. I Bogafjell vil utbyggingen av de østlige områdene pågå i hele perioden, og på Brattabø pågår tomteteknisk opparbeidelse. I tillegg er det arealer igjen i Hovemarka. I Skaarlia II pågår utbyggingen av regulert område, mens for Kleivane pågår områderegulering. I Figgjo er utbyggingen konsentrert om Rossåsen. Situasjonen på Sviland er at det foreligger godkjente utbyggingsprosjekt, men opparbeidelse er ikke igangsatt ennå. Boligutbygging innenfor sentrumsområdet berører primært skolene Trones og Stangeland, i begrenset grad Austrått skole. Forslag til utbygging og skolekapasitet i dette skolebyggprogrammet bygger på forutsetningen om utviklingen av disse områdene, samt fortetting av registrerte områder. Det er fortsatt påkrevd å ha løpende styring av skolekapasitet ift. planbehandlingen av tiltakene, og det gjelder spesielt utbyggingstempo, men også omfanget av variert boligbygging er av betydning. Med den økonomiske situasjonen kommunen står overfor, lar det seg ikke gjøre å kombinere en rask utbygging av et område og samtidig greie å være på plass med nødvendig skolekapasitet. Med hjemmel i ny plan- og bygningslov om disse styringsredskapene arbeides det med utforming av reviderte bestemmelser til arealdelen av kommuneplan for b. Elevtall ved den enkelte skolen Porsholen skole vil for skoleåret 2010/2011 ha totalt 305 elever, Dette er en nedgang på 19 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 2 paralleller og har i dag paviljong med 2 klasserom. Skolen benytter Lurahallen ifm. kroppsøving. Maks kapasitet er beregnete til ca 360 elever. Lura skole vil skoleåret 2010/2011 ha totalt 299 elever, en reduksjon på 13 elever fra forrige skoleår. Skolen er dimensjonert for 3 paralleller. I tillegg står det to paviljonger med til sammen 4 klasserom på skolen. Uten paviljongene har skolen i dag 19 klasserom med plass til 25 elever i hvert, totalt 475 elever. Elevtall på ca 525 elever anses som maksimum ved skolen med bruk av paviljongene. Smeaheia skole vil totalt ha 276 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 12 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 2 paralleller og har en kapasitet på 392 elever. Stangeland/Soma skoler vil ha totalt 583 elever skoleåret 2010/2011, en økning på 10 elever fra forrige skoleår. Skoleanlegget på Soma har en begrensning på inntil 100 elever grunnet størrelsen på undervisningsrom. Kommende skoleår vil skolen ha 76 elever, en nedgang på 5. Skoleanlegget på Stangeland er dimensjonert for 3 paralleller, om lag 525 elever. Skoleåret 2010/211 vil skolen ha 507 elever, en økning på 15. Trones skole vil ha 544 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 2 elever. Skolen har et forsterket tilbud innen spesialpedagogikk for hele den kommunale grunnskolen. I

6 kommende skoleår forventes at åtte elever på ungdomstrinnet får sitt spesialtilbud ved Trones skole. Størrelsen på gruppene innenfor spesialpedagogikk vil derfor variere i forbindelse med behovene som skal dekkes. Et elevtall på 544 anses som det meste skolen kan ta. Det er et mål å redusere presset på skolen. Malmheim skole vil ha 80 elever skoleåret 2010/2011, en økning på 4 elever fra forrige skoleår. Malmheim skole har en begrensning på 100 elever. Bygget ble i 2005 oppgradert ihht plan for inneklima og det er et nytt påbygg uten at kapasiteten er økt. Sandved skole vil ha 488 elever skoleåret 2010/211, en økning på 2 elever. Fra forrige skoleår. Skolen er dimensjonert for 3 paralleller. Ganddal skole vil ha 387 elever skoleåret 2010/2011, en reduksjon på 6 elever fra forrige skoleår. Det er to paviljonger med 4 klasserom ved skolen. Disse brukes for det meste av Skolefritidsordningen. Skolebygget er dimensjonert for 3 paralleller. Klasserommene er av ulik størrelse og utforming slik at det er vanskelig å utnytte rommene maksimalt. 525 elever er ansett for det maksimale. I gjeldende økonomiplan er innarbeidet utvidelse av skolen med inntil 100 nye elevplasser. Sørbø skole vil ha 186 elever skoleåret 2010/2011, en nedgang på 2 elever fra forrige skoleår. Skolen er bygd for 1 paralleller og er dimensjonert for 196 elever. Det er tilrettelagt for fremtidig utvidelse med ytterligere 2 paralleller. Dette kan gi 392 nye elevplasser. Bogafjell skole vil skoleåret 2010/2011 ha 339 elever på barnetrinnet, en økning på 32 elever fra forrige skoleår. Den sterke økningen skyldes vedtaket om at skolen skal ombygges til en ren barneskole. Det blir ikke opprettet nytt 8.trinn på skolen kommende skoleår. Dette gir økt kapasitet på barnetrinnet. Skolen vil etter ombyggingen totalt ha plass til ca 560 elever på barnetrinnet. Buggeland skole vil ha 313 elever skoleåret 2010/2011, en økning på 27 fra forrige skoleår. Skolen ble tatt i skoleåret 2006/2007. Skoleanlegget er en to parallellers barneskole med 392 eleverplasser. Bygget er tilrettelagt for utvidelse med ytterligere en parallell og 196 elevplasser. Austrått skole vil ha 316 elever skoleåret 2010/2011. Dette er 2 elever færre enn forrige skoleår. Skolen er bygd for 2 paralleller På grunn av arealløsninger i skolebygget dekker to paralleller om lag 360 elever. Iglemyr skole vil ha 359 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en reduksjon på 8 elever fra forrige skoleår. Skolen er bygd for 2 paralleller og har kapasitet til 392 elever. Skoleanlegget er aktuelt å vurdere for ytterligere utvidelse med en parallell, forutsatt at dette lar seg løse hensiktsmessig både mht bygg og skolens uteområder. Hana og Vatne skoler vil ha 349 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en reduksjon på 13 elever fra forrige skoleår. Skoleanlegget på Vatne har en begrensning på ca 100 elever og vil ha 75 elever. Nye Hana skole ble tatt i bruk høsten Skolen er dimensjonert i byggetrinn I med to paralleller med plass til 392 elever. Skolen vil ha 294 elever kommende skoleåret.

7 Det er mulighet for ytterliggere 1 parallell med plass til 196 nye elevplasser. Hana skole hadde 292 elever Aspervika skole vil ha 305 elever skoelåret 2010/ av elevene går i innføringsklassen. Dette er en økning på 9 elever fra forrige skoleår. (Elevtallet i innføringsklassene varierer gjennom skoleåret.) Aspervika skole er bygd for 2 paralleller. Skolebygget har en utforming som gir en romslig situasjon noe som kan gjøre det mulig på sikt å ha en parallell til på flere trinn. Riskafjorden skole vil ha 316 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 39 elever fra forrige skoleår. Maudland skole har 233 elever, en nedgang på 27 elever. Maudland skole er dimensjonert for 2 paralleller med plass til om lag 390 elever. Det er paviljong ved skolen som er tilrettelagt for elever med spesielle behov. Hommersåk skole vil ha 83 elever, en nedgang på 12. Hommersåk skole har en øvre begrensning på om lag 175 elever. Bygget er gammelt og arealløsninger gir begrensninger. Kyrkjevollen skole vil ha 347 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 10 elever fra forrige skoleår. Skolen er bygd for 2 paralleller med en maksimal kapasitet på ca 392 elever. Figgjo skole har vil ha 203 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 11 elever fra forrige skoleår. Skolen har paviljong med 2 klasserom. Skolen har i dag plass til ca elever. Sviland skole vil ha 87 elever skoleåret 2010/2011, en nedgang på 4 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 1 parallell og har plass til ca 175 elever. Høle barne- og ungdomsskule vil ha 92 elever på barnetrinnet skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 10 elever. Skolen er utbygd som 1 parallell 1-10 skole og har en kapasitet på ca 260 elever. I skolebygget er det også lokaler til kommunal bibliotekfilial. Lurahammaren ungdomsskole vil ha 297 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 5 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 4 paralleller med plass til ca. 336 elever. Giske ungdomsskole vil ha 425 elever skoleåret 2010/2011, hvorav 21 elever går i innføringsklassene. Dette er en nedgang på 1 elev fra forrige skoleår. Elevtallet i innføringsklassen varierer gjennom skoleåret. Skolen er bygd med fem paralleller (U15) med kapasitet på ca 420 elever. Det står paviljong med to klasserom på skolen. Skeiene ungdomsskole vil ha 439 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 27 fra forrige skoleår. Nedgangen henger sammen med etableringen av Lundehaugen ungdomsskole. Skolen er dimensjonert for ca 450 elever (U18) og har nå et elevtall som er mer i tråd med skolens kapasitet. Skolebygget preget av slitasje. Øygard ungdomsskole vil ha 399 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 22 elever fra forrige skoleår. Skolen stod ferdig rehabilitert med påbygg til skolestart august

8 2009. Skolen er nå bygd ut til 5 paralleller (U15) og har plass til 420 elever. Skolen har skolebasseng og dobbel gymnastikksal. Høyland ungdomsskole vil ha 380 elever skoleåret Dette er 50 elever færre enn forrige skoleår. Dette er en enda større reduksjon i elevtallett enn forrige skoleår. På 2 år har nå skolen fått redusert elevtallet med 96 elever. Den sterke reduksjonen i elevtallet henger sammen med etableringen av Lundehaugen ungdomsskole. Reduksjonen må også sees i forhold til økningen i elevtall på Øygard ungdomskole. Høyland ungdomsskole er bygget som en U15 skole med plass til 420 elever. Skolen har svømmebasseng. Skolen har en paviljong med 2 klasserom. Elevene på Figgjo går på Høyland. Dette ble i sin tid valgt av foresatte på Figgjo. Når ungdomstrinnet på Bogafjell blir avviklet, vil Høyland også være den nærmeste ungdomsskolen for elevene bosatt på Figgjo. Riska ungdomsskole vil ha 293 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 10 elever fra forrige skoleår. Skolen er rehabilitert og utbygd til 5 paralleller (U15) og har nå plass til 420 elever. Prognoser peker mot at skolen i overskuelig framtid vil ha elever. Lundehaugen ungdomsskole vil ha 220 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 145 fra forrige skoleår. Skolen tar i bruk den gamle Lundehaugen videregående skole fra skolestart høsten Lundehaugen ungdomsskole vil kunne ta ca 550 elever. Bogafjell skole vil skoleåret 2010/2011 ha 106 elever på ungdomstrinnet. Detter er en reduksjon på 52 elever fra forrige skoleår. Reduksjonen henger sammen med at det ikke opprettes 8.trinn på skolen. Elevene på ungdomstrinnet fra Bogafjell og Buggeland begynner nå på Lundehaugen ungdomsskole. Ungdomstrinnet avvikles helt fra og med skoleåret Høle barne- og ungdomsskule vil ha 48 elever på ungdomstrinnet skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 1 elev fra forrige skoleår. c. Utfordringer knyttet til elevtallsutviklingen På bakgrunn av drøftingene og oversikten over vil rådmannen trekke fram følgende utfordringer: Elevtallsnedgangen i Lura bydel ble drøftet i Skolebyggprogram og Skolebyggprogram Bystyret ønsket i B-sak 157/08 at det skulle nedsettes en bredt sammensatt prosjektgruppe for å se på fremtidig skolestruktur i Lura bydel. Arbeidsgruppen kom ikke i gang med arbeidet i løpet av I Skolebyggprogram for pekte rådmannen på flere grunner til dette. Oppstart av arbeidet var derfor utsatt til våren Bystyret vedtok derfor i sak 138/09 Utredningen om fremtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv gjennomføres innen utgangen av Det etableres en prosjektgruppe som sikres bred deltakelse fra bydel, blant annet fra alle de kommunale skolene i bydelen

9 (inkludert foreldre/fau ved skolene), og fra de fire tjenesteområdene i kommunen. En mindre tverrfaglig gruppe i administrasjonen leder arbeidet. Prosjektgruppen kom i gang med sitt arbeid i februar Bydelens representanter i prosjektgruppen bestod av foresatte, ansatte og ledelsen ved de tre skolene, bydelsutvalget, Lura skolekorps, Lura idrettslag, Lura turn, Sandnes ungdomsråd og Lura menighet. I prosjektgruppa deltok dessuten seniorrådgiver i rådmannens stab og representant fra enhet Fritid. Prosjektgruppen ble ledet av skolefaglig rådgiver, fagstab Oppvekst skoler og rapporterte til kommunaldirektør. Den administrative styringsgruppa hadde deltakere fra alle tjenesteområdene. Prosjektgruppen fullførte sitt arbeid i juni Gruppen anbefaler at dagens skolestruktur i bydelen opprettholdes. Prosjektgruppen anfører en rekke argumenter for dette: - Skolene har en gunstig størrelse - Det er ikke behov for skoleskyss - Skolene kan fange opp forventet framtidig elevtallsøkning - Ungdomsskolen ligger langt fra Kvadrat - Ungdomsskolen har et godt elevmiljø - Én av barneskolene kan utvikles til ressursskole for opplæring av minoritetsspråklige elever - Skolene kan lette trykket på andre skoler i kommunen ved å ta i mot elever som bor i grenseland mellom flere skoler (Soma, Stangeland, Trones og Smeaheia) Rådmannen påpekte i skolebyggprogram for at vi på tross av redusert elevtall ikke har en situasjon der alle elvene på barnetrinnet i bydelen kan få plass på én av skolene. Dette argumentet tar også prosjektgruppen opp. Prosjektgruppen ser ikke for seg at bydelen i overskuelig framtid kommer til å ha under 600 elever på barnetrinnet. På bakgrunn av tidligere drøftinger av situasjonen i Lura bydel og prosjektgruppens rapport, vil rådmannen foreslå at Sandnes kommune ikke endrer dagens skolestruktur i Lura bydel. Barneskoledriften i Lura bydel kan ikke baseres på bruk av de brakkene som i dag står på Lura skole. Skal en løsning med å konsentrere skoledriften om Lura barneskole alene, må i alle fall 75 elever fra Lura bydel overføres til andre skoler. Med det presset som er på skoler sør for Lura skole (Trones og Stangeland), kan ikke rådmannen se at det vil være mulig å løse denne utfordringen. Om ett eller flere av skoleanleggene i Lura bydel skal tillegges andre funksjoner enn det å være nærskole for bydelens elever, er saksforhold som krevere nærmere vurderinger. Skolebyggprogrammet alene kan for eksempel ikke ta stilling til om én av skolene skal bli ressursskole for minoritetsspråklige elever i nordvestredel av Sandnes kommune. Prosjektgruppens rapport følger som vedlegg til denne saken. Bystyret vedtok i Skolebyggprogram for (B-sak 157/08) at Bogafjell skole skal avvikles som ungdomsskole og omgjøres til en ren barneskole. Dette vil skape rom for 196 nye elevplasser på barnetrinnet på Bogafjell skole. Skoleåret 2010/2011 er siste året med

10 ungdomsskoleelever på Bogafjell skole. Elevene på ungdomstrinnet fra Bogafjell og Buggeland skoler kommer til å gå på den nye Lundehaugen ungdomsskole. Omgjøringen av Bogafjell skole til ren barneskole, vil gi såpass mange nye elevplasser på barnetrinnet i området Buggeland/Bogafjell at behovet for elevplasser på barnetrinnet vil være løst i perioden. Iglemyr skole har ikke hatt kapasitet til å ta imot alle elevene som har skolen som sin nærmeste barneskole. Elever med tilhørighet til Iglemyr skole har derfor måttet få skoleplass både på nest nærmeste skoler, Austrått skole og på Hana skole. I gjeldende skolebyggprogram er det vedtatt at det skal bygges ny barneskole i Skaarlia. Skolen skal stå ferdig i 2012 og hensikten er både å dempe presset på Iglemyr skole og å gi de minste elevene et tilbud om nærskole. I arbeidet med omstillingsprosjektet har rådmannen nå vurdert muligheten for å utvide Iglemyr skole i stedet for å bygge en ny skole i Skaarlia. Denne problemstillingen blir behandlet mer utførlig i kapitelet Omstilling. I økonomiplanen for er det satt av totalt 32 mill til utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole. Utvidelsen skal gi inntil 100 nye elevplasser. Ganddal skole har en god beliggenhet i forhold til flere utbyggingsområder i kommuneplanen. Dersom skolen skal kunne fange opp elevveksten som vil komme i utbyggingsområdene, må kapasiteten ved skolen økes. Det er vesentlig at man i forbindelse med utvidelsen av elevkapasiteten også vurderer den byggtekniske tilstanden til det eksisterende skolebygget. Det må avklares om de utbedringene som er foretatt de siste årene, er tilstrekkelige også for et utvidet skoleanlegg. I dag står det to paviljonger på skoleanlegget. Disse brukes til SFO. Paviljongene er satt opp som midlertidige løsninger for mange år siden. Det er et ønske å erstatte paviljongene med permanente lokaler for SFO. Det er mulig paviljongene må rives for å gi plass til nybygget på skolen. I en slik situasjon må SFO sikres nye lokaler i nybygget. Skolens kapasitet i gymnastikksalen er pr i dag sprengt. Alle timene hele skoleuka er gymsalen belagt med alle elevene fom 3. tom 7.trinn. Det betyr at 1. og 2.trinnselevene ikke kan få undervisningstimer inne i gymsalen. I tillegg til maksimum tillatt antall på 200 personer inne samtidig jfr. brann- og rømningsveier, skaper forholdsvis små garderober og bare 6 dusjer i hver garderobe begrensninger for skolens bruk. Dette har konsekvenser både for undervisningen og for bruken av gymsalen som samlingslokale ved arrangement og for eksempel besøk fra Rikskonsertene. Frem mot fullførelsen av arbeidet med økonomiplan vil rådmannen få utredet økonomiske og bygningsmessige konsekvenser knyttet til gymsalfasilitetene. Mulig flerbruk av en ny gymsal, samt muligheter/begrensninger knyttet til spillemidler er forhold som inngår i disse vurderingene og da i sammenheng med pågående revisjon av Aktive Sandnes. Lundehaugen ungdomsskole flytter inn i bygget til Lundehaugen videregående skole ved skolestart høsten Lundehaugen ungdomskole er nærskole til elevene som i dag går på

11 barneskolene Ganddal, Sørbø, Bogafjell og Buggeland. Før skolestart høsten 2010 foretas det nødvendige ominnredninger fra videregående skole til ungdomsskole Elevtallet på de aktuelle barneskolene og prognose viser at Lundehaugen i 2015 vil ha et elevtall som gjør at kapasiteten er maksimalt benyttet. Skolen vil ha 18 ordinære klasserom. I 2015 forventes at skolen har bruk for 19 klasserom for at hver klasse/basisgruppe skal få sitt eget rom. Skoleanlegget er planlagt å kunne ha opp til 550 elever. I 2016 forventes at skolen vil ha 566 elever. Tabellen under viser utviklingen i antall elever og antall klasser ved Lundehaugen ungdomsskole ved skolestart i årene basert på faktisk elevtall på barneskolene Buggeland, Bogafjell, Ganddal og Sørbø. Prognosen viser tilsvarende utviklingstrend: Skolestart høsten Antall elever Antall klasser Utviklingsbildet viser behov for å utvide kapasiteten på ungdomstrinnet etter 2015/2016 og fremover for søndre del av byen. Opprettelsen av Lundehaugen ungdomsskole kom som en følge av at Høyland ungdomsskole og Skeiene ungdomsskole var sprengt. Presset på de 2 skolene er nå redusert. Særlig Høyland ungdomsskole ser ut til å ha ledig kapasitet framover. En løsning kan da være at noen av elevene som etter gjeldende planer skal gå på Lundehaugen ungdomsskole i stedet overføres til Høyland ungdomskole. Prognoser for elevtallsutvikling i strekket Lura-Sandved viser samlet, ledig kapasitet ved de tre utbygde ungdomsskolene fremover. Muligheter for å bruke eksisterende kapasitet vil være en av løsningene som det må arbeides videre med, samt med mulig disponering av det offentlige arealet i Skogsbakken må vurderes. Fram mot rulleringen av skolebyggprogrammet i 2011 må denne situasjonen og mulige løsninger gis prioritet for å få nødvendig beslutningsunderlag til prioritering i neste økonomiplan. I gjeldende skolebyggprogram er lagt opp til at Lundehaugen ungdomsskole skal være en forsterket ungdomsskole med plass til ungdomsskoleelever med større hjelpebehov etter modell av Trones nord på barnetrinnet. Tanken har vært at modulbygget som ble brukt av de 3 klassene skoleåret 2009/2010, skulle være base for et forsterket tilbud. Det er imidlertid blitt klart at det ikke gis godkjenning for bruk av modulbygget i mer enn maksimum 5 år. Tilbudet til elever med store hjelpebehov må finne sin løsning innenfor hovedbygget. Denne problemstillingen må være en del av den vurderingen som må gjøres med hensyn til antall elever på Lundehaugen ungdomskole og fremtidige løsninger. Øst for Sørbø skole vil utbyggingsområdene på Sørbø-Hove gradvis bli tatt i bruk fra 2012/2013. Utbyggingen i første fase er søkt styrt inn med varierte boliger, med både leiligheter og rekkehus/familieboliger, samt at utbyggingstempo er brukt som styringsredskap. I slutten av denne perioden er det nå nødvendig å settes av midler til den planlagte utvidelsen av Sørbø skole for å håndtere elevtallsveksten som kommer som følge av utbyggingen på Sørbø-Hove.

12 Figgjo skole har i dag et skolebygg som er lite egnet ut fra de krav som stilles til moderne skolebygg slik det er beskrevet i Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Dette gjelder både for skolebygget og utearealet. Skolen har i dag en paviljong og det er ønskelig å få fram løsninger som gjør at paviljongen kan erstattes av klasserom/administrasjonslokaler i hovedbygget. En slik løsning vil frigjøre nødvendig areal til uteområde i skoleanlegget. Mulighetene for å utvide areal til undervisningsformål, slik at det kan tas inn flere elever på noen trinn er kriterier som må tas inn i utredningen. Konsept for løsninger må ligge til grunn for skolebyggprogrammet som fremmes i Omstilling I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for vedtok bystyret (sak 139/09) at det skulle gjennomføres et omstillings- og effektiviseringsprosjekt i Sandnes kommune med tanke på å frigjøre midler fra eksisterende drift. Skolesektoren i Sandnes må ta sin del av effektiviseringskravene. Skolesktoren fikk i tillegg redusert sine rammer i budsjettene for og står sannsynligvis overfor krav om kostnadsreduksjoner tilsvarende 100 lærerstillinger. I sak om omstillingsprosjektet til bystyret (sak 53/10) omtaler rådmannen mulighetene for omstilling og kostnadsreduksjoner i skolesektoren i perioden Rådmannen skriver: Skolenes handlingsrom til å foreta nye, store innsparinger sammen med de allerede vedtatte innsparingene fra 2011, er ikke mulig uten å redusere antall årsverk. Først og fremst bør dagens skolestruktur vurderes. Større enheter er mer kostnadseffektive og det vil det være nødvendig å vurdere på nytt om noen av de små skolene kan avvikles og om inntaksområder skal endres. På grunn av elevtallsveksten vil dette imidlertid kunne kreve nye investeringer i form av utbygging av tilbygg til større skoler. I norsk sammenheng definerer Statistisk Sentralbyrå (SSB) små skoler som skoler med mindre enn 100 elever. I Sandnes har følgende skoler mindre enn 100 elever: Hommersåk (83 elever), Vatne (75 elever), Soma (76 elever), Sviland (87 elever) og Malmheim (80 elever). En mulig avvikling av små skoler må i første rekke vurderes i forhold til om det vil være mulig å finne plass til elevene fra de små skolene på andre skoler i kommunen. De små skolene i Sandnes har til sammen ca 400 elever. Det er klart at de andre barneskolene ikke vil kunne ta i mot alle disse elevene. En avvikling av alle de små skolene vil derfor kreve utbygging på flere andre barneskoler. I et effektiviseringsperspektiv vil det neppe være noe å hente på en slik løsning. Hommersåk skole, Vatne skole og Soma skole er i dag små skoler innenfor en større resultatenhet. Skolene har hver for seg felles rektor med en større barneskole. Hommersåk og Vatne skoler gir skoletilbud til elever på 1 4 trinn, mens Soma skole gir tilbud til elever på 1 7 trinn. Sviland og Malmheim er skoler som fungerer som egne resultatenheter med egen rektor.

13 I det følgende drøftes muligheten for avviklingen av hver av de små skolene. Hommersåk skole Hommersåk skole har felles rektor med Maudland skole innefor resultatenheten Riskafjord skoler. Tabellen nedenfor viser elevtallet per trinn på disse skolene (tall per april 2010): 1 trinn 2 trinn 3 trinn 4 trinn 5 trinn 6 trinn 7 trinn SUM HOMMERSÅK MAUDLAND SUM Maudland skole har kapasitet til å ta i mot ca 390 elever og kan dermed ta i mot alle elevene fra Hommersåk skole. Klasserommene på Maudland skole varierer i størrelse. Noen er mindre enn normen på 60 m2. Andre er større. Elevtallet på hvert trinn likevel er ikke større enn at det er plass på skolen. Tabellen under viser ledig kapasitet på de ulike trinn på barneskolene i Riska bydel skoleåret samlet sett dersom elevene på Hommersåk overføres til Maudland. Utgangspunktet er at hver klasse på de 2 skolene kan ha inntil 27 elever og hver av skolene kan ha 2 klasser per trinn. 1 trinn 2 trinn 3 trinn 4 trinn 5 trinn 6 trinn SUM KYRKJEVOLLEN MAUDLAND SUM Vi ser at på det som vil være 7.trinn skoleåret 2011/2012 er det få ledige elevplasser. Begge skolene har derimot klasserom som kan ta mer enn 27 elever. Tallene viser at skolene vil ha en høy utnyttelsesgrad, men at de 2 skolene til sammen vil kunne dekke behovet for elevplasser på barnetrinnet i Riska bydel. Tabellen under er utarbeidet på bakgrunn av barnetallet i Riska bydel våren 2010 og viser hvor mange elever som kan komme til å begynne i 1.trinn i årene dersom dagens situasjon fremskrives direkte. Elevtall - 1.trinn Barnetall Kapasitet (minst) Rest

14 Hva det faktiske elevtallet vil bli kan vi selvsagt ikke si i dag. Det kan skje endringer i barnetallet som følge av inn- og utflytting. Også søkning til privatskoler kan påvirke elevtallet ved bydelens barneskoler. KOSTRA-tall for 2009 viser at 95,5 % av kommunens innbyggere mellom 6 og 15 år går i kommunens grunnskoler. I Riska bydel var det pr bosatt 764 innbyggere mellom 6-12 år hvorav 663 (86,7%) er registrert for skolestart i kommunens grunnskoler til høsten. Tilsvarende var det 315 innbyggere mellom år pr og 293 (93%) av disse er registrert for skolestart ved Riska ungdomsskole i høst. Etter rådmannens vurdering vil det ut fra kapasitetshensyn la seg gjøre å avvikle skoledriften ved Hommersåk skole. Prognose høy viser at elevtallet ligger på gjennomsnittlig 766 elever årlig og eksisterende kapasitet, eksklusive Hommersåk er 780 plasser. I en overgangsfase er det av betydning av videre bruk av Hommersåk skole ikke er til hinder for skoleformål. I arbeidet med kommuneplanen vurderes mulighetene for løsninger av skolesituasjonen på langsikt, da hensyntatt langsiktige utbyggingsretninger. Avstanden med bil mellom Kyrkjevollen skole og Maudland skole er 2,7 km. Etter rådmannens mening er dette en akseptabel avstand mellom 2 barneskoler i en bydel. Hommersåk skole ligger bare 400 m fra Kyrkjevollen. Noen elever på 1.trinn vil derfor komme til å ha krav på skoleskyss om Hommersåk skole avvikles. Ut fra en total vurdering vil det kunne aksepteres å avvikle Hommersåk skole. Elevene på Hommersåk skole skal bli elever på Maudland skole. Selv om det for elevene er en ulempe med lenger skolevei, representerer ikke avvikling av Hommersåk skole noen dramatisk endring i gjeldende skolestruktur. Vatne skole Vatne skole vil ha 75 elever skoleåret 2010/2011. Disse elevene vil kunne få plass på Hana skole. Ved en direkte overføring av elevene til Hana vil 2.trinn skoleåret 2011/2012 bli i største laget. Det vil ha 62 elever. Hver base på Hana skole skal gi rom til 2 klasser og hver base er på 127 m2. Dette er 1m2 mindre enn retningslinjer på 2m2 per og lærer skulle tilsi. På de andre trinnene vil det være tilstrekkelig med plass. Hana skole har mulighet for utvidelse. Inntaksområdet for Hana skole grenser inntaksområdet til Aspervika skole Aspervika skole har god kapasitet. Rådmannen finner å kunne anbefale nedleggelse av Vatne skole fra Alle elvene på Vatne vil alltid bli elever på Hana skole. En avvikling av Vatne skole representerer dermed ingen dramatisk endring i skolestrukturen. Elever på 1.trinn fra Vatne vil stort sett ha rett til skoleskyss. Elever på 1. trinn har rett på skoleskyss når skoleveien er mer enn 2 kilometer.

15 Sviland skole Sviland skole vil ha 87 elever neste skoleår. Hana skole vil være den nærmeste skolen for elevene på Sviland. Det vil ikke være plass på Hana skole til alle elevene fra Sviland skole uten at elever som i dag går på Hana skole må overflyttes til andre skoler. Dette er en uforholdsmessig stor endring. Rådmannen har i tillegg anbefalt at elevene fra Vatne skole overflyttes til Hana skole. Dermed er den ledige kapasiteten på Hans skole brukt til elevene fra Vatne skole. Rådmannen kan ikke anbefale avvikling av Sviland skole. Soma skole Soma skole vil kommende skoleår ha 76 elever. Dersom skolen skal avvikles, må disse elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene på Soma skole til Stangeland og Smeaheia. For andre trinn vil ikke dette la seg gjøre. En avvikling av Soma skole på det nåværende tidspunkt, kan derfor ikke anbefales. Malmheim skole Malmheim skole vil kommende skoleår ha 80 elever. Dersom skolen skal avvikles, må disse elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene Soma til Sandved skole. For andre trinn vil dette være umulig. Samlet sett vil det neste år gå 68 elever på 6. trinn på de 2 skolene til sammen. Dette er det minste trinnet og alle elevene herfra kunne isolerte sett fått plass på Sandved skole. På neste års 1. og 2. trinn vil det til sammen derimot være henholdsvis 95 og 87 elever. Dette er et elevtall som ikke kan få plass på Sandved. Ganddal skole står foran en utbygging av 100 nye elevplasser. Utbyggingen av Ganddal skole er nødvendig for å ta i mot i elevene fra utbyggingsområdene sør i kommunen. Utbyggingen på Ganddal dimensjoneres ikke for å ta i mot elever fra Malmheim. Det kan ikke anbefales å avvikle Malmheim skole. d. Skaarlia eller Iglemyr? I gjeldende økonomiplan er det avsatt totalt 126,5 millioner til nytt skoleanlegg i Skaarlia. Skoleanlegget skal lette presset på Iglemyr skole og bystyrets formål er å gi et tilbud om nærskole særlig for de minste elevene. Skoleanlegget er dimensjonert som en 1 7 skole med 1 parallell og plass til 196 elever. Skoleanlegget har i første rekke til hensikt å gi rom for de minste elevene i starten, men bygges slik at anlegget lett kan tilpasses hele barnetrinnet på sikt.

16 I forbindelse med omstillingsprosjektet i Sandnes kommune har en arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren for oppvekst skole påpekt at små skoler er dyrere i drift enn større skoler. Det vil derfor være bedre ressursutnyttelse om elevene i Skaarlia kan gis skoleplass på eksisterende skoler. I første rekke kan det være en bedre løsning å bygge ut Iglemyr skole. En utbygging av Iglemyr skole framfor etableringen av en ny skole i Skaarlia vil gi reduserte driftsutgifter på i underkant av 2 millioner i året. Investeringsutgiftene vil og bli betydelig lavere. Smeaheia skole ble utvidet for 7 nye klasser med plass til 196 elever for rund 33 millioner kroner mens kostnadene til nytt skoleanlegg i Skaarlia er beregnet til millioner. Så langt har det ikke vært mulig å bygge ut Iglemyr skole fordi skoletomten er for liten. Ihht. oppfølging av bystyrets vedtak om erverv av sykkelklubbens eiendom åpner det seg muligheter for en utvidelse av skoletomten som kan gjøre det mulig å bygge ut skolen. Arbeidet med erverv av det offentlige arealet i Skaarlia pågår. Tomten egner seg for samlokalisering mellom barnehage og skole, men også andre tjenester innenfor Levekårsområdet er fremholdt. Planleggingen av tomtedisponeringen må derfor skje i et samarbeid mellom skole, barnhage og levekår for å oppnå mest mulig optimal bruk av arealet både på kort og lang sikt. Tilgangen på byggeklare offentlige områder er knapp og utviklingen av områder frem til byggeklar tomt tar 2,5-4 år. Frem mot fremleggelsen av økonomiplan vil rådmannen få frem nødvendig beslutningsunderlag om utvidelse av Iglemyr og grov prioritering av tjenesteområder lokalisert til arealet sør i Skaarlia. I Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune er det pekt på at det finnes skolefaglige grunner til å begrense antallet med små skoler. En større skole får et bredere pedagogisk handlingsromm enn en liten skole. 3. Retningslinjer for fordeling av elevene Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune ble vedtatt av bystyret i B-sak 157/08. Punkt 1 i forskriften fastslår i tråd med opplæringslovens 8-1 at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. For barneskolene sin del er det vedtatt 2 avvik fra hovedbestemmelsen: - Smeaheia skole er et eget definert inntaksområde - Barneskolene i Riska bydel skal sammen fordele elevene I tillegg er bydelene Figgjo, Høle, Malmheim og Sviland definert som egne inntaksområder. I praksis betyr ikke dette noe brudd med punkt 1 i forskriften fordi disse bydelene bare har 1 barneskole. Ungdomsskolene er delt inn i veiledende inntaksområder. Utgangspunktet for fordelingen av elevene på ungdomskolene vil være punkt 1 i forskriften om nærskolen.

17 Punkt 6 i forskriften slår fast at den enkelte eleven etter søknad gis plass ved en annen skole enn den nærmeste dersom det er ledig plass. Også dette er i tråd med opplæringslovens 8-1. Forutsetningen for å få skifte skole er at kommunen ikke belastes skyssutgifter som følge av skolebyttet. Forskriften lå til grunn for fordelingen av elever ved oppstart skoleåret Forskriften i seg selv løser ikke de plassproblemene som finnes ved enkelte skoler. Når forskriften i hovedsak følger opplæringslovens bestemmelser, vil forarbeidene til opplæringsloven gi veiledning om hvordan konflikter knyttet til tildelingen av skoleplass skal løses. Viktig i denne sammenheng er departementets kommentar til opplæringslovens 8-1 (Odelstingsproposisjon 46 ( )): Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. Om en skole har flere elever som har rett til å gå på skolen enn det skolen har plass til, må det foretas en skjønnmessig avveining av hvilke elever som har minst tilhørighet til skolen ut fra andre relevante forhold. Departementets kommentar gir eksempler på forhold det må bli tatt hensyn til. Rådmannen vurderer det slik at den nye forskriften med de føringer som ligger i forarbeidene til opplæringsloven i det store og hele har vist seg å være et godt utgangspunkt for fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes. I praksis er det bare inntaksområdet Smeaheia som ikke følger opplæringslovens bestemmelser om nærskolen fullt ut. For de andre skolene med definerte inntaksområder, vil opplæringslovens bestemmelse om nærskolen være dens amme som inntaksområdets skole. Det finnes i dag elever som har Smeaheia som sin nærmeste skole, men som på grunn av inntaksområdet ikke tilbys skoleplass på Smeaheia skole. Rådmannen har over påpekt at skolekapasiteten ved enkelte skoler er sprengt. Dette gjelder for eksempel for skolene Stangeland og Trones. Samtidig har Lura skole ledig kapasitet. En opphevelse av inntaksområdet Smeaheia vil etter rådmannens vurdering i en slik situasjon være riktig. En opphevelse av inntaksområdet vil likestille alle elever i skolene i Sandes på den måten at de alle får rett til å gå på nærskolen. Dersom nærskolen ikke har plass, vil det bli foretatt en skjønnsmessig vurdering av hvilke elever som skal gis plass på en annen skole. I dag er elevene innenfor ett definert område fristilt i forhold til denne vurderingen. Det er etter rådmannens syn ikke en rettferdig ordning. Rådmannen forslår derfor at inntaksområdet Smeaheia oppheves med virkning fra

18 4. Skolebyggprogram for og øvrige tiltak a. Skolebyggprogram Utbyggingsdelen av skolebyggprogrammet er en videreføring av skolebyggprogrammet for (B-sak 138/09), med noen få endringer. Skolebyggprogram for legger opp til en utbygging av skoler som i første rekke tar sikte på å dekke behovet for flere elevplasser som følge av befolkningsveksten. Det gis i liten grad rom for rehabilitering og kvalitetsforbedring av eksisterende skolebygg. Hovedgrepene Skolebyggprogram for er videreføring av gjeldende program og noen nye tiltak: Fullføre etablering av Lundehaugen ungdomsskole, inkludert tilpasninger i skolebygget Gjennomføre omgjøring av Bogafjell skole til en ren barneskole Utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole med ca 100 nye elevplasser, herunder sikre løsninger for SFO og kroppsøvning Utvidelse av Iglemyr skole evt. nytt skoleanlegg i Skaarlia Rehabilitering av Figgjo skole på bakgrunn av kartlegging av bygningsmessige kvaliteter og pedagogisk funksjonalitet Utrede dimensjonering og funksjonalitet for nytt skoleanlegg i Skogsbakken/sentrum. Utvidelse av Sørbø skole Etableringen av Lundehaugen ungdomsskole har vært nødvendig for å ta elevveksten på ungdomstrinnet i søndre deler av kommunen. I første rekke reduseres presset på Skeiene ungdomsskole og Høyland ungdomsskole. I løpet av de 2 neste årene vil Skeiene ungdomsskole og Høyland ungdomsksole ha et elevtall som er innenfor rammen av det skolene er bygd for. Etableringen av Lundehaugen ungdomsskole muliggjør også ombyggingen av Bogafjell skole til en ren barneskole. Dette er et grep som er positivt i forhold til å møte elevtallsveksten i området Bogafjell/Buggeland. Ombyggingen av Bogafjell skole til en ren barneskole vil også kunne møte elevtallsveksten som en følge av utbyggingen på Brattabø. Ombyggen av Bogafjell til ren barneskole er innarbeidet med slik at skoleåret 2010/2011 er siste året med ungdomstrinn på Bogafjell. Skolen skal ha gymnastikk i den nye idrettshallen som forutsettes ferdig vinteren 2012, og den må være på plass før ombyggingen av skolen kan gjennomføres. Ganddal skole har en god beliggenhet i forhold til flere av utbyggingsområdene sør i byen. Det er derfor nødvendig at skoleanlegget får økt kapasitet for å kunne ta den elevtallsveksten som vil komme. Avsetninger for utvidelsen av skolen er innarbeidet med fullførelse innen årsskiftet 2011/2012 i gjeldende økonomiplan. Utvidelsen av skolen gjør at det må vurderes hvordan lokaler til SFO og gymnastikksal best kan løses. Rådmannen kommer tilbake i sitt forslag til økonomiplan med resultater av disse vurderingene. Rehabilitering av Figgjo skole har som mål å foreta nødvendige tilpasninger til kvalitetskrav beskrevet i dokumentet Kvalitet i skoleanleggene. Figgjo skole har i dag paviljong og det er ønskelig å få fram løsninger som gjør at paviljongen kan erstattes av klasserom i

19 hovedbygget. En slik løsning vil frigjøre nødvendig areal til uteområde i skoleanlegget. Utearealet på skolen er i dag for lite. I gjeldende økonomiplan er det avsatt midler til å påstarte bygningsmessige arbeider ved Figgjo skole. I sentrumsområdet med skolene Trones og Stangeland/Soma og for Sandved skole er et på slutten av denne planperioden behov for å være i gang med utbygging av økt kapasitet for barnetrinnet. I kommuneplanen er areal i Skogsbakken avsatt til formålet. På sikt, utover denne planperioden er det også behov for å øke kapasiteten på ungdomstrinnet. Dette må imidlertid sees i sammenheng med elevtallsutviklingen ved Lurahammaren skole, samt fremtidig funksjon for Skeiane ungdomsskole. Skeiane vil få behov for en omfattende renovering for å kunne være et moderne skoleanlegg i fremtiden. Det må frem til neste økonomiplan vurderes nærmere hvilke muligheter og begrensninger som foreligger. Dette vil være innspill til utforming og dimensjonering av nytt skoleanlegg i Skogsbakken. Tilsvarende må utredningen omfatte løsninger på kapasitet i søndre del etter at kapasiteten ved Lundehaugen skole er fullt ut disponert. I gjeldende økonomiplan er avsatt midler for etablering av nytt skoleanlegg i Skaarlia som en 1 7 skole med 1 parallell med plass til 196 elever. Skoleanlegget er forutsatt å være fleksibelt slik at det kan ta en hovedtyngde av de minste elevene i starten og så lett kunne tilpasses et mer normalfordelt elevtall på sikt. Skoleanlegget ivaretar bystyrets ønske om skoleanlegg i nærområdet for elevene. Tomten som er tiltenkt skoleanlegget, egner seg for samlokalisering mellom barnehage og skole og planarbeidet bør derfor skje i et samarbeid mellom skole og barnhage. Utfra samlet vurdering av kommunens økonomi og skolefaglige vurderinger, foreslås at tilførselen av økt kapasitet løses ved utvidelse av Iglemyr skole på kort sikt. Dette forutsetter at det bygnings- og arealmessig kan fremvises tilfredsstillende løsninger. Vurderinger pågår og rådmannen vil komme tilbake i økonomiplan med sitt endelige forslag. Det offentlige området sør i Skaarlia vil samtidig måtte planlegges og utvikles. Behovet for byggeklare offentlige arealer er knappe og det tar flere år fra oppdrag gis i økonomiplan til tomt kan stå byggeklar. b. Omstillingsprosjekter Hommersåk skole avvikles fra Elevene på Hommersåk skole overføres til Maudland skole eller Kyrkjevollen skole Den framtidige bruken av Hommersåk skole må ikke være til hinder for at bygningene igjen kan brukes til skoleformål. Vatne skole avvikles fra Elevene på Vatne skole overføres til Hana skole. Skolebygningen på Vatne frigjøres til midlertidige skolelokaler for elever på skoler der det foregår utbygging. Skolestrukturen i Lura bydel opprettholdes. c. Forskrift om fordeling av elever på grunnskolene i Sandnes.

20 Punkt 3 i Forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes - Boområdet Smeaheia, defineres som eget inntaksområde og betjenes av Smeaheia skole - oppheves med virkning fra d. Renovering/vedlikehold av skoleanlegg I arbeidet med skolebyggprogrammet er det fremholdt behov for bygingsteknisk renovering av Høyland ungdomsskole, samt full renovering av gymnastikksal og svømmehalldel på grunn av lekkasjer. Ved Høle skole det behov for utskiftning av ventilasjonsanlegg og Skeiane ungdomsskole har behov for nytt varmeanlegg. Et mindre vedlikeholdsbehov knyttet til skolekjøkken på Sviland skole er identifisert og en bygningsteknisk rehabilitering på Trones skole er et fremlagt behov. Rådmannen vil i forslaget til økonomiplan fremmes sitt forslag når det gjelder prioritering av rehabilitering og vedlikehold av kommunale bygg generelt og skolebyggene spesielt.

21 Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Innledende merknader Ved behandlingen av Skolebyggprogram for vedtok bystyret i Sandnes blant annet (Sak 138/09): Dokumentet Kvalitet i skoleanleggene fra Skolebyggprogram angir retningsgivende normer for areal, planløsninger, uteområde og inventar ved nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i Sandnes kommune. Dokumentet Kvalitet i skoleanleggene var i sin tid et eget kapitel i Skolebyggprogram for Rådmannen legger nå fram en omarbeidet utgave av Kvalitet i skoleanleggene i form av en ny selvstendig Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune.

22 Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Gode skoleanlegg Opplæringslovens 9-5 har en generell bestemmelse om at kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Tjenelige grunnskoler vil i første rekke si at skoleanlegget skal fungere i forhold til den opplæringen som læreplanen, lover og forskrifter beskriver. Et godt skoleanlegg må derfor gi mulighet for variasjon og fleksibilitet i arbeidsformer. Skolebyggene må gi rom for: Lek Prosjektarbeid Selvstendig arbeid og faglig fordypning Undervisning i klasser Undervisning og opplevelser for flere klasser samtidig Undervisning i mindre grupper Praktisk arbeid Skapende virksomhet Kreative uttrykksformer For å lykkes med dette må skolebygget inneholde: klasserom med tilliggende grupperom klasserom som kan variere i størrelse mediatek med omkringliggende rom musikkrom i tilnytning til fellesrom ganger/korridorareal som kan utnyttes til fellesareal rom for heimkunnskap tilrettelegges for elevkantine aula bør planlegges slik at denne med letthet kan utvides/utbygges med tanke på flerbruk De siste årene har det vært økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. Fra skal elevene på 5.-7.trinn ha 2 timer fysisk aktivitet i uka (utenom kroppsøvingstimene). Dette stiller krav til skolenes uteanlegg. Et godt uteanlegg må inneholde: Områder som gir elevene mulighet for å henge, slenge, klatre og balansere Arealer for idrettslig aktivitet blant annet ulike former for ballspill Arealer for lek Arealer for opphold Areal for undervisning Grønne arealer med gress, beplantning og trær Trafikkarealer og parkeringsplasser 9a i opplæringsloven kalles ofte elevenes arbeidsmiljølov. Her finnes det bestemmelser om det fysiske miljøet på skolene. Opplæringsloven setter ikke bare minimumsstandarder, men setter i 9a-1 krav om at det fysiske miljøet skal være slik at det fremmer helse, trivsel og læring. Kravene til det fysiske miljøet gjelder både for planleggingen, byggingen og driften av skolene.

23 9a-2 i opplæringsloven sier at det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Det to viktigste veiledningene fra fagmyndigheter er i denne sammenheng Anbefalt faglige normer for inneklima utgitt av Folkehelsa og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v fra Statens helsetilsyn. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v ligger blant annet til grunn for arealnormene for skolebygg. Barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler. I Sandnes kommune var det skoleåret barneskoler for 1.-7.trinn 2 barneskoler for trinn 8 ungdomsskoler 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler Bystyret har besluttet at Bogafjell barne- og ungdomsskole skal omgjøres til ren barneskole fra skoleåret Fra skoleåret vil Høle skole være den eneste kombinerte barne- og ungdomsskolen i Sandnes. Ved planlegging av nye skoleanlegg vil hovedregelen i Sandnes kommune være at det bygges rene barneskoler og rene ungdomsskoler. Skolestørrelse Statisk Sentralbyrå deler skolene inn etter størrelse på denne måten: - Små skoler med under 100 elever - Middels store skoler med mellom 100 og 300 elever - Store skoler med over 300 elever Opplæringsloven har en veiledende bestemmelse om at ingen skoler bør ha over 450 elever. Bystyret i Sandnes har gitt sin tilslutning til dette. Utdanningsdirektoratet skriver i Utdanningsspeilet 2009 at det blir stadig færre grunnskoler med under 100 elever, men det blir flere skoler med mer enn 300 elever. Denne utviklingen skyldes flere forhold. Store skoler er mer kostnadseffektive enn små skoler. En elevplass på den største barneskolen i Sandnes hadde skoleåret en basiskostnad på kr ,- På den minste barneskolen var kostnaden for en elevplass kr ,- Det finnes også faglig grunner for å ikke bygge for små skoler. Det pedagogiske og sosiale miljøet for elevene blir mer stimulerende på større skoler. Det faglig pedagogiske miljøet for de ansatte blir mer variert på større skoler. En barneskole med én klasse på hvert trinn vil lett får et lite stimulerende faglig miljø. En barneskole med 3 klasser på hvert trinn vil med 28 elever i hver klasse ha 588 elever. En ungdomsskole med 6 klasser på hvert trinn og 28 elever i hver klasse vil ha 508 elever. Flere barneskoler i Sandnes er i dag bygget for 3 klasser på 7 trinn og Lundehaugen ungdomsskole vil kunne romme opp mot 550 elever. Hvor stor en skole skal være vil måtte avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Lokale forhold vil selvsagt spille en stor rolle.

24 Etter rådmannens vurdering bør planleggingen av nye skoleanlegg i Sandnes ta utgangspunkt i at en barneskole skal planlegge for 14 eller 21 klasser. En ungdomsskole skal planlegges for 12 klasser (U12), 15 klasser (U15) eller og 18 klasser (U18). Tomtestørrelsen Tomtestørrelsen vil også i stor grad påvirke mulighetene. Det finnes ingen vedtatte nasjonale normer for hvor store utearealene ved ulike skoleanlegg skal være. I skolebyggprogrammet 1993 for Sandnes kommune ble det imidlertid satt en egen kommunal norm for skolebygg. Arealnormen for uteanlegg tok utgangspunkt i et fast areal per klasse. Det var varierende normer for ulike skolestørrelser. Arealnormen var satt mellom 1,5 og 1,66 daa per klasse. I 1993 hadde lovverket bestemmelser om at en klasse på barnetrinnet maksimalt kunne ha 28 elever. En klasse på ungdomstrinnet kunne ha maksimalt 30 elever. I dag finnes ikke lenger disse bestemmelsene. Opplæringslovens 8-2 sier at klassene eller basisgruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. I dag vil det derfor være mer i tråd med lovverket med arealnormer per elev. Som nevnt over sier 9a-2 i opplæringsloven at det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Helsedirektoratet anbefalte i 2003 å bruke 50 m2 per elev for skoler med inntil 300 elever. For hver elev over 300 legges til 25 m2. I vår sammenheng vil dette gi følgende arealnormer: Type skole Antall elever Areal i m2 B B U U U Arealnormer og normer for IKT Dokumentet Kvalitet i skoleanleggene fra Skolebyggprogram inneholdt retningsgivende normer for areal, planløsninger, uteområde og IKT, og inventar ved nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i Sandnes kommune. Rådmannen er av den oppfatning at disse veiledende normene fortsatt kan gjelde for nyoppføring og rehabilitering av skoleanlegg i Sandnes kommune. Ved bystyrets behandling av skolebyggprogram for ble retningsgivende arealnorm for klasserom økt fra 60m2 70m2 for nye skoleanlegg. I den foreliggende plan foreslår rådmannen at veiledende arealnorm for skoleanlegg settes til 50 m2 per elev for de 300 første elevene på en skole og 25m2 for elever utover 300. Disse normene innarbeides.

25 OPPSUMMERING Bygging av nye skoleanlegg og rehabilitering av gamle skoleanlegg i Sandnes kommune skal følge følgende punkter: 1. Skoleanlegg i Sandnes kommune skal utformes i henhold til gjeldende lover og retningslinjer, blant annet Opplæringslovens 9A, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager, Plan og bygningsloven og Diskriminerings- og inkluderingsloven. 2. Skolebygg skal gi rom for variasjon i arbeidsformer og aktiviteter. 3. Uteanlegget skal gi mulighet for variert fysisk aktivitet. Uteanlegget skal kunne og brukes til opplæring og fritidsaktiviteter. 4. Hovedregelen er at det bygges rene barneskoler og rene ungdomsskoler. Barneskoler planlegges med enten 14 eller 21 klasser. Ungdomsskoler planlegges med 12, 15 eller 18 klasser. 5. Skoletomten skal planlegges ut fra et areal på 50 m2 per elev for de 300 første elevene og 25m2 for hver elev over Retningsgivende arealnormer med utfyllende merknader legges til grunn for skolebygget. 7. Retningsgivende norm IKT legges til grunn ved planleggingen av IKT-løsninger for skolebyggene.

26 RETNINGSGIVENDE AREALNORMER Vedlegg 1 Skjematisk oversikt retningsgivende arealer Sortert pr. romtype Type rom BARNETRINN BARNETRINN UNGD.TRINN UNGD.TRINN Norm pr. rom Norm pr. rom Norm pr. rom Merknad Klasserom 70 m² Grupperom pr. kl.rom 15 m² Grupperom for spes.uv 8 m² 1 grupperom à 8 m² pr. 3 klasser Rom 6 -åringer (1.kl.) 80 m² m² pr. kl. SFO 50 m² Inntil B14-skole = 50 m² 60 m² B21-skole = 60 m² Elevgarderober m/ toal. 15 m² pr. klasse Heimkunnskap 1-10/ m² 1-10/ m² B7 110 m² B m² B m² Naturfag 1-10/ m² 1-10/ m² 0 Kunst / håndverk 1-10/ m² 1-10/ m² B7 160 m² B m² B m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² U m² Musikk / Drama 110 m² Mediatek 20 m² pr. klasse 23 m² pr. klasse For skoler som ikke har gym.sal anvendes areal for en parallell større enn skolens egentlige størrelse. EDB-rom/IT-rom 60 m² Rom for server 6 m² Kroppsøving =250m² I tillegg kommer garderober, toal. o.a. Garderobe / dusj 15 m² pr. klasse Foaje 30 m² Melkerom 8 m² Redskapsbod 16 m² Forkontor 30 m² Kontor Rektor 20 m² Kontor Underv. insp. 15 m² Kontor Rådg./sos.lærer 15 m² Kontor Leder SFO 15 m² Konferanserom 30 m² Arb. rom lærere 2 ans. pr. kl. x klassetall x 6 m² 2,65 ans. pr. kl. x klassetall x 6 m² Personalrom 3 ans. pr. kl x klassetall x 3 m² På et personalrom må det alltid være plass til noen flere enn ant. ansatte. Pause/hvilerom renholdere 15 m² Garderobe/toalett ansatte 3 m² pr. klasse Totalarealet fordeles på begge kjønn. Dusj ansatte 4 m² pr kjønn Foaje 30 m² Melkerom 8 m² Redskapsbod 16 m² Rengjøring/Mopperom 20 m² Planløsning kan også utløse behov for bøttekott. Arealer for vaktmester Kontor Verksted 10 m² 20 m² Skolehelsetjeneste Rom lege (20 m²) Rom helsesøster (15 m²) 50 m² Venterom (15 m²) Leskur 10 m² pr. klasse Noe av dette arealet kan dekkes inn i form av takutstikk..

27 Utfyllende merknader noen typer rom ROMTYPE Klasse-/baserom Grupperom Til klasse-/baserom Grupperom Til spesialu.v. Rom for 1.klasse = 6 åringer Rom for skolefritidsordning (SFO) Elevgarderober m/ toaletter Heimkunnskap Naturfag Kunst- og håndverk Musikk/Drama MERKNAD Klasse-/Baserommene har norm på 60 m². 1 grupperom à 15 m² pr. klasse. 1 grupperom à 8 m² til spesialundervisning pr. 3 klasser. Retningsgivende areal er satt til 60 m m 2 = 80 m 2 pr. klasse. Arealet er beregnet ut fra hensyn til fri lek og friere aktiviteter. Det er ønskelig at det legges til rette for kokemuligheter i eller ved 6-åringenes rom. Tilleggsarealet på 20 m 2 er ment som grupperom/hvilerom, men kan slås sammen med baserommet til et stort rom på 80 m 2. Rommet kan igjen deles opp i mindre enheter etter behov ved hjelp av lettvegger, møbler ol.. For barneskoler med 14 klasser bygges baserom på 50 m². For barneskoler med 21 klasser bygges baserom på 60 m². I tillegg kommer kontor til leder for SFO på 15 m 2 og areal til garderobe og toaletter for SFO. SFO skal forøvrig kunne benytte 1. klasse sine arealer før og etter skoletid. Utover dette benyttes de mulighetene skolen har i spesialrom (heimkunnskapsrom, formingsrom, grupperom, gym.sal o.a.) Retningsgivende areal settes til 15 m 2 pr. klasse. Det legges opp til desentraliserte elevgarderober. Både barne- og ungdomsskoler har dette arealet. Arealet er inkl. lager for heimkunnskap. I Sandnes kommune er det spesialrom for naturfag kun på ungdomstrinnet. Dette arealet avhenger av skolestørrelse. Formingsarealet er inkludert lager, rom for overflatebehandling, materialrom og areal for keramikk. Hvilke type rom som utgjør arealer til kunst- og håndverk avgjøres i romprogramfasen. På større skoler behøver ikke alt arealet for kunst- og håndverk legges til spesialrommene. Noe kan vurderes lagt som en del av eller opp mot aktuelt baseareal/klasserom. Retningsgivende norm for alle skoletyper er 110 m². Innenfor dette arealet skal også et evt. øvingsrom og instrumentlager ligge. Ved en rekke nye skoler legges dette arealet opp mot mediateket og aulafunksjonen der. Mediatek Barnetrinnet Retningsgivende areal settes til 20 m 2 pr. klasse. Ungdomstrinnet Retningsgivende areal settes til 23 m 2 pr. klasse. For begge skoleslag er det et unntak for skoler uten egen gymsal. For å kunne romme flere elever anvender skoler uten gym.sal normareal for en parallell større enn skolen egentlig er. Mediateket er viktig areal for utvikling av selvstendighet og samarbeidsevne hos elevene. Her skal oppgaver analyseres av den enkelte og i fellesskap, data innsamles og bearbeides, løsninger og presentasjoner produseres. Ved mange skoler legges en form for aulafunksjon til mediateket. Aula er ikke en del av arealnormen, og må evt. løses innenfor gjeldende totalareal og bruttofaktor (totalt nettoareal ganges med 1,4). Ved en rekke nye skoler legges også arealer til musikk/drama opp mot mediateket og aulafunksjonen der. Skolens bibliotek har sin naturlige plass i mediateket. Mediateket vil også være en god ramme for fellesopplevelser. Det er framtidsrettet å legge vekt på å bygge funksjonelle mediatek.

28 Utfyllende merknader noen typer rom ROMTYPE MERKNAD Datarom/IT-rom Sandnes kommune har arealnorm for datarom/it-rom på 60 m². Det er en løpende diskusjon om arealene til IT bør legges til klasserommene ved å utvide disse noe eller om det skal bygges et eget datarom. I Sandnes kommune har en så langt valgt å bygge et eget datarom, men ved Sørbø skole legges ikke dette arealet til et eget datarom. I planløsningen er det en god idè at et evt. datarom legges i tilknytning til mediateket/biblioteket og oppleves som en del av dette. IT-rommet blir til felles bruk for elever, lærere og skolebiblioteket. Plassering i tilknytning til mediateket betyr også at en legger til rette for fornuftig bruk av lønnsmidler og god bemanning av datarom og mediatek. Rom for server Arealer kroppsøving Sal/Hall Arealer kroppsøving Garderobe/dusj Kontorer Konferanserom Arbeidsrom lærere Personalrom Ved større ombygginger og utbygginger ved eldre skoler er det også lagt normareal for datarom/it-rom ved skolen. Det bygges et eget rom på 6 m² for plassering koblingsskap IT og server. Datakabling omtales i vedlegg til skolebyggprogrammet. Kroppsøvingsarealet er i økonomiplansammenheng normalt meldt opp med gym.sal 10x20 m² og scene 50 m 2 = totalt 250 m². Ved større skoler er det behov for større arealer. Om det er behov for idrettshall er primært en sak for avdeling for kultur å vurdere. Også skolen vil være tjent med større areal enn 10x20 m² til kroppsøving. Begrunnelse for scene i en evt. gym.sal er bl.a. at musikk / drama har en sentral plass i ny læreplan og skolens virksomhet. Det er ønskelig at alle skoler har tilgang til scene for framføring av musikk og drama. Med en scene ligger det også til rette for sambruk av lokaler med avdeling for kultur. For gym.sal 250 m² er det behov for totalt 120 m² til garderober/dusj. For dobbel gym.sal er det behov for totalt 240 m² til dette bruk. Sandnes kommune har vedtatt følgende retningsgivende normarealer for kontorer til disse formål i skolebygg: Forkontor 30 m² Kontor rektor 20 m² Kontor undervisningsinspektør 15m² Kontor leder for SFO 15 m² Rådgiver/sosiallærer 15 m² Norm for dette er 25 m² alle skoletyper. Ved større skoler bør en søke å tilrettelegge for flere konferanserom. Se også rom for Skolehelsetjenesten. Retningsgivende areal barneskole: 2 ansatte pr. klasse x klassetall x 6m 2 Retningsgivende areal ungdomsskole 2,65 ansatte pr. klasse x klassetall x 6 m 2 Antall ansatte har økt de siste årene, pga. økning av rammetimer. Videre er tilstedeværelsen på skolen betydelig utvidet i tid for de ansatte. Nye yrkesgrupper er også kommet til ( assistenter og annet fagpersonell). Arealene er retningsgivende. Noen skoler vil ha større lærertetthet pr. klasse (forsterket skole med mange spesialelever) enn det de retningsgivende forholdstallene tilsier. Ved slike skoler må arealene tilpasses de faktiske forholdene, og normen er da ikke tilstrekkelig. Se også kp. 2.1 Om arealnormer. Retningsgivende areal barne- og ungdomsskoler er satt til formel 3 ansatte pr. klasse x klassetall x 3m 2. Arealene er retningsgivende. Noen skoler vil ha større lærertetthet pr. klasse (forsterket skole med mange spesialelever) enn det de retningsgivende forholdstallene tilsier. Ved slike skoler må også disse arealene tilpasses de faktiske forholdene.

29 Pause- /hvilerom renholdere Garderobe/toalett ansatte Dusj ansatte Foaje Melkerom Redskapsbod Rengjøring /mopperom Arealer vaktmester Skolehelse tjenesten Leskur På et personalrom må det alltid være plass til noen flere enn det er ansatt på skolen. Retningsgivende areal er 15 m². Begrunnelsen for eget pauserom for renholdere har vært at skolenes personalrom ofte er opptatt til møter i tiden vaskepersonalet skal ha pauser. Der skolens møtevirksomhet ikke legges til personalrommet kan også renholdere benytte skolens personalrom, og arealet planlagt som pause/hvilerom for renholdere kan utgå for dette bruk. Arealet børs søkes lagt til personalrommet. Faktor for areal ble i 1998 satt til 3 m² pr. klasse ved skolen. Sum m² ved bruk av denne formelen utgjør totalareal for garderobe/toalett menn og kvinner. På alle nye skoler skal det for ansatte være en dusj à 4 m² pr. kjønn. Dusj bør ligge i tilknytning til garderobe og toalett. Ved ankomst til skolen og/eller administrasjon bør det være en foaje/et venteareal. I romprogrammet legges det ved all nye skoler inn et areal på 30 m² til dette formålet Retningsgivende areal for dette er 8 m². Retningsgivende areal for dette er 16 m². Det må være tilgang til dette rommet fra utsiden. Retningsgivende areal for dette er 20 m². Retningsgivende areal for vaktmesterfunksjonen er på totalt 30 m². Vaktmester har behov for kontor ca. 10 m² og verksted ca. 20 m². Vaktmester kan om mulig også benytte skolens arealer for kunst og håndverk til noen arbeider. Retningsgivende areal for dette er totalt 50 m². Begrunnelsen for normen er et rom for lege (20 m²), et rom helsesøster (15 m²) og venterom (15 m²). Arealene bør disponeres på annen måte enn i begrunnelsen for normen. Helsesøster har behov for et eget kontor, men de øvrige arealene bør være til felles bruk for skole og helse. Ved flere byggeprosjekter brukes arealene utover rom for helsesøster til et ekstra konferanserom. På ungdomstrinnet bør det vurderes å legge et toalett opp mot og som en del av dette arealet. Det er viktig at skolen gjør avtale med skolehelsetjenesten om sambruk av lokalene. Dette kan også få konsekvenser for noe av inventarvalget disse rom. Faktor elevskur er 10m2 pr. klasse. Arealet kan disponeres også ved å anlegge leskur under takutstikk på skolebygningen.

30 RETNINGSGIVENDE NORM IKT Vedlegg 2 Innledning Ved ferdigstillelse av byggeprosjekter skal disse være datakablet, og dette er grunnleggende for bruk av IT i skolen. Her er retningsgivende norm for IT budsjettering og planlegging av tilrettelegging for bruk av data i skolebyggeprosjekter. 1. Finansiering av IKT-utstyr i skolen IKT-utstyr som PC-er, skrivere, scannere o.a. må finansieres som en del av byggeprosjektet ved oppføring av nybygg/påbygg eller rehabilitering. Gjeldende strategiplan for IKT i skolen sier at PC-tetthet skal tilsvare en PC pr lærer og -for barneskole; en PC pr 5 elever -for ungdomsskole; en PC pr 3 elever Det skal ved etablering av utstyrspark tas hensyn til en tilrettelagt fleksibel bruk av IKT-utstyr slik at maskiner normalt benyttet av lærere også kan plasseres i elevsoner ved behov, og vice versa. 2. Noen spesifikasjoner Telekontakt 1 stk. RJ-45 Datakontakt 1 stk. RJ-45 Data/Telekontakt 1 stk. RJ45 tele og 1 stk. RJ-45 data Stikkontakt 220 V kontakt Telefon Intern/ekstern telefon Alle rom har ikke behov for ekstern telefon 3. Retningslinjer datakabling skolebygg Retningslinjene for datakabling av byggeprosjekter tilpasses den gjeldende standard for datapunkter og telekontakter i Sandnes-skolen. IKT-driftsavdelingen har hovedansvaret for spesifisering av standarder. Retningslinjene bør med jevne mellomrom revideres for i størst mulig grad å tilfredsstille de gjeldende pedagogiske behov. Ved aktuelle byggeprosjekter må det også planlegges tilstrekkelig antall elektriske kontakter. På alle skoler skal det legges til rette for et funksjonelt internt datanett og tilstrekkelig kraftig forbindelse fra dette til kommunens sentrale knutepunkt der også forbindelse med internett etableres. Disse etableringene og eventuelt spesifiseringer gjøres via IKT-driftsavdeling sentralt i kommunen. Felles retningslinjer og opplegg for datakabling i skolen vil også bidra til at aktuelle leverandører kan gi priser ut fra en ryddig, enhetlig og detaljert kravspesifikasjon. Datakabling på skolene skal gjøres etter følgende standard: Klasserom 2 datapunkt pr. rom Grupperom 2 datapunkt pr. rom Spesialrom 2 datapunkt pr. rom Mediatek 4 datapunkt (Må vurderes i det enkelte prosjekt, ofte kombinertbruk som datarom ) PC-skranke I noen områder vil det kunne plasseres PC-skranker eller PCkiosker permanent for felles elevbruk. Her bør tilstrekkelig

31 Arb. plass lærere Administrasjonen Skrivere Trådløst aksesspkt: antall datapunkter kables frem til terminering i himling. Evnt kan datapunkter plasseres i vegg om oppsettets plassering er entydig avklart dog er dette mer sårbart vedlikeholdsmessig. 1 datapunkt pr. arbeidsplass 1 datapunkt pr. kontorplass 1 datapunkt i alle fellesarealer der skrivere tenkes oppsatt, som norm et ekstra punkt pr 6. klasserom. Datapunkt i himling ved hver plassering der det på forhånd er avklart ved dekningssimulering eller faktiske måling av dekningsgrad. IKT-driftsavdeling håndterer dekningsspesifikasjoner. 4. Installasjon av elektriske punkter Nye skoler bruker jordet 220V-kontakter. Hver PC, skriver og scanner trenger 1 stk. dobbel stikkontakt. I kontor for sekretær bør det være 10 stikkontakter. I alle rom må det være et tilstrekkelig antall stikkontakter. Antall kontakter må søkes å enkelt kunne utvides i alle rom. Et evt. datarom må sikres nok stikkontakter i forhold til planlagt antall PC-er og eventuelt tilbehør. I hvert klasserom må det plasseres kontaktpunkt i himling med kontinuerlig spenning til fast tilknytning av eventuelt tak-montert projektor. Plassering må gjøres etter plasseringsdirektiv fra skolens ledelse eller bemyndiget person. I fellesarealer der det planlegges mulige PC-kiosker eller PC-skranker for elevbruk bør tilstrekkelig antall elektriske punkt plasseres i himling for nedtrekk av strøm sammen med nettkabel. Eventuelt kan kontaktpunkter plasseres i vegg om oppsettets plassering er entydig avklart. Det må sikres tilstrekkelig elektrisk kapasitet til alle kurser. Datarom utstyres med jordfeilvarsler. På øvrige kurser med datateknisk utstyr bør det også vurderes jordfeilvarsler i stedet for jordfeilbryter. 5. Telekontakter Hver telefon trenger 1 stk. telekontakt. I kontor for sekretær skal det være 1 stk. dobbel telekontakt. Den ene er tenkt benyttet til telefax. Hvert klasserom utstyres med 1 stk. telekontakt. Også i alle andre rom der det foregår undervisning skal det være 1 stk. telekontakt. I arealer beregnet for opphold ansatte må det være 1 stk. telekontakt for hver telefon. På arbeidsrom for lærere må det legges til rette for utvidelse av antall telefoner. Telenettet brukes også for å formidle informasjon til alle i skolebygget. Det er ikke nødvendig at det til enhver tid er tilgang til ekstern telefon i alle rom. 6. Datarom og server-rom Som følge av ny læreplan og ønsket om å bygge framtidsrettede skolebygg har Sandnes kommune arealnorm på 60 m² for datarom. Det er en løpende diskusjon om dette skal lokaliseres til et eget datarom - eller om arealet skal disponeres på annet vis. Det bør ved etablering av datarom tilrettelegges for minst16 PC-er, skrivere og skanner, eventuelt

32 multifunksjonsmaskiner. Ved større ombygginger og utbygginger ved eldre skoler gjøres det vurderinger om det skal legges inn areal for datarom ved skolen. 7. Plassering av et datarom I flere kommuner har det vært diskutert om arealene som behøves for IKT-utstyr bør legges til base-/klasserommene ved å utvide disse noe eller om det skal bygges et eget datarom. I Sandnes kommune har man de siste år valgt å legge dette arealet i større grad ut i baseromsarealene, men det er uansett en kjensgjerning av det må være mulig, i en fleksibel bruk, å plassere minst 15 samtidige brukere på et begrenset areal der man gjennomfører undervisning og arbeid med vesentlig IKT-anvendelse. I planløsningen er det en god idè at et eventuelt datarom legges i tilknytning til mediateket/biblioteket og blir til felles bruk for elever, lærere og skolebiblioteket. Plassering i tilknytning til mediateket betyr også at en legger til rette for fornuftig og god bemanning av datarommet og mediateket. Et eget datarom bidrar til å kunne gi elevene opplæring i bruk av data og programvare, men dette kan også løses på annen måte. Et datarom utelukker ikke at IKT-hjelpemidler skal kunne brukes på andre klasserom i utstrakt grad. Det må da legges til rette for dette. Kontakter datarom Det må være mulig å koble opp 16 PC-er i datarommet. Ut fra dagens teknologi utstyres rommet med 16 stk. datakontakter. I tillegg må datarommet utstyres med 1 data/telekontakt for telefon og andre enheter som tilknyttes nettverket, f.eks. skriver og skanner. I tillegg må minst 20 dobbelkontakter 220V settes opp med jordfeilvarsler på kursen. Rom for server og koblingsskap IT Det bygges et eget rom på 6 m² for plassering av koblingsskap for datanettverk og eventuell server eller lignende fellesmaskin som skal hindres adgang til. Skoler som blir store i utstrekning kan få behov for flere koblingsskap. Dette gjelder dersom kablingsavstander fra koblingsskap til periferpunkter overstiger ca. 90 meter. Ventilasjon med inn- og utblåsing av luft er nødvendig. Alternativt - ved store utstyrsansamlinger på få kvadratmeter - må egen kjøling finne sted. Dette rommet skal inneholde minimum: * Patchepanel som dekker hele skolen. * Minst 2 data-switcher (1 for administrasjonnettverk, 1 for læringsnettverk). Her må det utbygges til dekning av det spesifiserte antall punkter etter byggenorm. IKT-driftsavdeling spesifiserer utstyr. * 10 stikkontakter pluss en ekstra kontakt for hver switch. Stab for byggeprosjekter må budsjettere alle kostnader knyttet til innholdet i serverrommet. Dersom andre enheter skal inn her, f.eks. telefonsentral, så må det settes inn ekstra stikkontakter. Dette rommet bør kun være tilgjengelig for personell som driver med IKTdrift.

33 Framtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv Prosjektrapport fra en gruppe som på oppdrag fra bystyret i Sandnes kommune har vurdert skolesituasjonen i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv. Prosjektgruppens mandat og sammensetting Bystyret i Sandnes vedtok sak 138/09: Utredningen om fremtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv gjennomføres innen utgangen av Det etableres en prosjektgruppesom sikres bred deltakelse fra bydelen, blant annet fra alle de kommunale skolene i bydelen (inkludert foreldre/fau ved skolene), og fra de fire tjenesteområdene i kommunen. En mindre tverrfaglig gruppe i administrasjonen leder arbeidet. Prosjektgruppen har hatt følgende medlemmer Lura bydelsutvalg: Porsholen skole: Lura skole: Lurahammaren Ungdomsskole: Lura skolekorps: Lura Idrettslag: Lura turn: Lura menighet: Sandnes ungdomsråd: Henning Løland, Torill K. Hoel, rektor Brita Molvik, representant for de ansatte Ingolf Magne Idsø, representant for FAU Eskil Nygaard, rektor Maria Tomita, representant for de ansatte Olaug Grønås, representant for FAU Paul Næsse, rektor Sigrun Gaard Steinsøy, representant for FAU Gunnar Nybø Unn-Kristin Johannessen Anne Lekve Kristin Haukali Øyvind Alsaker Jesper Lunde Haaland En mindre administrativ gruppe dels deltatt i den store prosjektgruppen og dels koordinert arbeidet mellom møtene: Fagstab oppvekst skole: Rådmannens Stab: Fagstab levekår: Fagstab oppvekst barn og unge: Fritid: Richard Olsen Sidsel Haugen Frode Otto Rannveig Eriksen Jostein Olsen Tone Strømø

34 Bakgrunn for prosjektgruppens arbeid a. Skolebyggprogram Skolebyggprogram for ble lagt fram for Utvalg for kultur og oppvekst 16.juni I skolebyggprogrammet ble elevtallsutviklingen i Lura bydel trukket fram. Det ble pekt på at prognoser viste at det i 2013/2014 ville være et avvik mellom faktisk elevtall og skolenes kapasitet på elever. I en slik situasjon ville det være hensiktsmessig å konsentrere skoledriften om Lura skole. Det ble derfor foreslått at man fram til neste behandling av økonomiplanen skulle gjennomføre en analyse av Lura skole med tanke på rehabilitering. Samtidig skulle formålet med skoleanlegget ved Porsholen vurderes. Blant annet skulle bruk av anlegget til ungdomsskoleformål vurderes. Skolebyggprogrammet ble sendt på høring. Bystyrets endelige behandling av skolebyggprogrammet for ble utsatt til bystyrets behandling av økonomiplan for I saksframlegg til bystyret skrev rådmannen Gjennom høringsfasen er det fremkommet flere protester mot nedleggelse av Porsholen skole. Rådmannen har overfor berørte parter presisert at det er et forslag om å utrede spørsmålet om avvikling av Porsholen skole i fremtiden som er fremholdt i høringssaken. Etter rådmannens oppfatning er det behov for å få gjort en slik fullstendig analyse som grunnlag for en fremtidig innretning av skolekapasiteten og strukturen i Lura. På denne bakgrunn forslo rådmannen at det ble nedsatt en bredt sammensatt prosjektgruppe med et omfattende mandat som i løpet av 2009 blant annet skulle utrede muligheter og begrensninger for skolestruktur, skolekapasitet og skoledrift i Lura bydel i framtiden. Tanken var at prosjektgruppens arbeid skulle legges fram for politisk behandling våren b. Skolebyggprogram Prosjektgruppen kom av kapasitetsgrunner aldri i gang med arbeidet i løpet av Rådmannen fremmet derfor i tilknytning til Skolebyggprogram for forslag om at prosjektgruppen skulle legge fram sin rapport i løpet av I Skolebyggprogram for gjentok rådmannen ønsket om en utredning av framtidig skolestruktur i Lura bydel. I saksframstillingen til bystyret i desember 2009 trakk rådmannen fram et nytt moment: Det kan virke som det er en trend i Sandnes at minoritetsspråklige familier flytter til denne delen av byen. Rådmannen er derfor usikker på om dette i neste omgang vil få konsekvenser for kommunens prognoser for elevtallsveksten i Lura bydel på sikt. Den analysen som skal gjennomføres, vil kunne si noe om dette forholdet. Rådmannen påpekte også at selv om det er overkapasitet av elevplasser i bydelen, har vi ikke en situasjon der alle elevene på kort sikt kan få plass på én av skolene. Rådmannen skrev blant annet: Lura skole som den største av de to, kan maksimalt ta i mot 525 elever. I dag er det ca 640 elever på de to skolene. En betydelig elevtallsøkning på Lura skole på kort sikt, kan ikke skje uten bygningsmessige tiltak.

35 Ant.personer Bystyret vedtok på denne bakgrunn i sak Utredningen om fremtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv gjennomføres innen utgangen av Det etableres en prosjektgruppesom sikres bred deltakelse fra bydelen, blant annet fra alle de kommunale skolene i bydelen (inkludert foreldre/fau ved skolene), og fra de fire tjenesteområdene i kommunen. En mindre tverrfaglig gruppe i administrasjonen leder arbeidet. Prosjektgruppens arbeid Prosjektgruppen har hatt følgende møter: På møtet den presenterte seniorrådgiver Sidsel Haugen bakgrunnen for opprettelsen av prosjektgruppen. Haugen redegjorde og for overordnede utviklingstrekk for Lura som vil ha betydning for skolestrukturen i bydelen. På møtet den utarbeidet prosjektgruppens medlemmer en såkalt SWOT-analyse for bydelen. En SWOT analyse ser på styrker(s), svakheter (W), muligheter (O) og trusler (T) knyttet til utviklingen i bydelen. På møtet den ble SWOT-analysen diskutert med vekt på selve skolestrukturen i bydelen. Samfunnsmessig perspektiv Nåsituasjonen - faktaopplysninger Lura bydel har frem til vedtak om endring av bydelsstrukturen også omfattet deler av Smeaheia området Brattholen med 940 innbyggere. Fratrukket Brattholen er folketallet på innbyggere. Av disse er snaut 1300 bosatt før for Stavangerveien. Aldersfordelingen i befolkningen fordeler seg slik: Aldersfordelingen i befolkningen år 6-15 år år år år år 80 år + Sør i bydelen er Lura barneskole med kapasitet til 3 paralleller. Nord i bydelen er Porsholen skole med kapasitet til 2 paralleller. Porsholen skole ligger i et større offentlig område, med nærhet til Lura

36 bydehus og idrettshall, samt kommunal barnehage og helsestasjon. Det er for få år siden oppgradert med kunstgressbane i det utendørs baneanlegget som er anlagt på Porsholen. Lurahammaren ungdomsskole er utbygd for en kapasitet med 4 paralleller. Det er opparbeidet gang/sykkelveg fra skole til idrettsanlegget på Porsholen og elevene bruker idrettshallen som sin arena for gymnastikk. Nåsituasjonen - prosjektgruppens analyse av styrker og svakheter i bydelen Gjennom SWOT analysen har prosjektgruppen fremholdt som styrker i bydelen: - Trygge skoleveier for elevene, og elevene kan sykle eller gå fra hjemmet - Felles idrettslag i bydelen og mye aktivitet skjer felles og ikke med skoledelt løsning - Tilbudet om fritidsaktiviteter har god bredde - Elevene som starter på ungdomstrinnet kjenner hverandre gjennom felles fritidstilbud - Sambruk av de kommunale lokalene og virksomhetene på Porsholen er en styrke og mulighet for videre utvikling - Det er nærhet til store arbeidsplasser, flyplassen og sentrum - Godt kollektivtilbud - Rolige boområder som er utpreget eneboligområder - God nærhet til servicefunksjoner Svakheter som er fremholdt gjelder blant annet : - Gjennomgangstrafikken er stor i bydelen - Stavangerveien er en barriere med få underganger/sikker kryssing. Spesielt området ved Luravika er kritisk mht sikker skolevei for elevene - Mangler turområder og har små og få grønne områder - Mangler varierte leilighetstilbud som kan gjøre det mulig at folk som ønsker å bo annerledes fortsatt kan bli boende i Lura - Kvadratmiljøet kan være en negativ faktor på oppvekstmiljø og uønskede gjengdannelser Utviklingen mot 2020 jfr. kommuneplanen - faktaopplysninger Noen av de mest sentrale endringene som det planlegges med i Lura bydel er; Vedtatt kommuneplan legger til rette for utviklingen av et senter sør i bydelen, fra kirken og opp om krysset Stavangerveien/Somaveien. Lokalesenteret er forutsatt å inneholde handel, næring/kontor, bolig og offentlig/privat servicefunksjoner. Arbeid med områdereguleringsplan for området pågår. Konseptvalgutregningen (KVU) for transportløsninger på Nord-Jæren foreslår bybanetrasé lagt i Rv44 på Forussletta, over Smeaheia og ned Oalsgt. I influensområdet langs bybanen forutsettes høy utnyttelse/transformasjon for å sikre et godt passasjergrunnlag fra arbeidsreiser og ordinære reiser. Kommunedelplan for Gandsfjord bru er klargjort for offentlig ettersyn. Den viser kulvertløsninger i Stavangerveien, og med kryssløsninger i Luravika/ved jernbanebroen. Utviklingsplanen for Jærbanen viser mulighet for nytt togstopp i Luravika for Jærbanen. Sandnes havn skal reetableres på Somaneset. Samtidig skal det anlegges offentlig badestrand i Luravika. Planarbeid for dette pågår nå.

37 Utviklingen mot prosjektgruppens analyse av muligheter og trusler for bydelen Gjennom SWOT analysen har prosjektgruppen vurdert utviklingsbilder ift hvilke muligheter og trusler dette kan få for bydelen som lokalsamfunn og for den fremtidige skolestrukturen i Lura. Følgende muligheter er blant annet trukket frem: - Stavangerveien med kulvert kan gi tryggere skolevei og bedre/enklere kommunikasjon mellom boområdene sør og nord for Stavangerveien. Støy kan bli redusert - Utviklingen av offentlig badeområde i Luravika kan også inneholde et aktivitetssenter om livet i sjøen (kfr. Lundsvågen i Stavanger) - Lura bydelssenter kan gi tilførsel av nye leiligheter, som bidrar til positiv intern flytting i bydelen og nye familier kan flytte inn i etablerte boligområder - Bybane og nytt togstopp reduserer trafikkmengden, øker tilgjengelighet og gir enklere transport mht. arbeidsreiser Av mulige trusselbilder som følge av planlagte endringer fremholdes blant annet; - Ennå større knapphet på grønne områder og turmuligheter - Fokus på næringsutviking får forrang fremfor gode bo- og oppvekstområder - Bomringen medfører økt trafikk i sidegater og skoleveiene blir utrygge for elevene - Økt biltrafikk skaper økt støy - Tung virksomhet på Somaneset og stort trafikkknutepunkt gir økt støy, farlig skolevei Prosjektgruppens syn vedrørende framtidig skolestruktur i Lura bydel Prosjektgruppen vil på bakgrunn av SWOT-analysen utarbeidet på møtet og diskusjonen på møtene og trekke fram følgende momenter vedrørende framtidig skolestruktur i Lura bydel: 1. Bydelen har i dag 3 skoler som alle har en størrelse som er gunstig for elevene. Skolene er ikke for små. Skolene har mellom 295 og 325 elever. Dette sikrer tilstrekkelig sosialt mangfold blant elevene og faglig bredde blant lærerne. Samtidig er ikke skolene større enn at elevene har en mulighet til å bli sett. 2. Prosjektgruppen vil peke på at opplæringsloven i 9-5 har en bestemmelse om at grunnskoler ikke bør være over 450 elever. Skoleåret vil Porsholen og Lura skole til sammen ha 605 elever. På bakgrunn av dagens barnetall i bydelen ser ikke prosjektgruppen for seg at elevtallet i bydelen i overskuelig framtid vil bli lavere enn dette. Med over 605 elever på barnetrinnet må bydelen ha 2 barneskoler. 3. Skolebygget på Lura skole har i dag 19 klasserom. I Skolebyggprogram er den maksimale kapasiteten angitt til 525 elever. De brakkene som i dag står på skoleanlegget ble i sin tid reist som en midlertidig løsning. 4. Bydelens skoler ligger slik til at det ikke er behov for skoleskyss i bydelen. 5. Prosjektgruppen mener at det er rimelig å regne med økt elevtall i årene som kommer. Det er planlagt nye boligprosjekt i bydelen både rundt det nye bydelssenteret og ved det gamle anlegget til Statoil. Her vil det være plass til barnefamilier. Mange av boligene i bydelen ble bygget for rundt 30 år siden. Vi må kunne regne med at det i disse boligene vil skje et generasjonsskifte. Beboere uten barn vil flytte ut og barnefamilier vil flytte inn. Bydelens 2

38 barneskoler har kapasitet til å ta i mot den framtidige elevtallsveksten i bydelen. Elevene trenger ikke gå på skole utenfor bydelen. 6. Lurahammaren ungdomsskole har en flott beliggenhet langs Gandsfjorden. Uteanlegget er positivt for elvene med muligheter for aktiviteter i friminuttene. Samtidig er avstanden til Kvadrat kjøpesenter såpass lang at kjøpesenteret ikke blir samlingsplass for elevene i løpet av skoledagen. 7. På bakgrunn av elevundersøkelsen kan vi si at elevmiljøet på ungdomsskolen preges av høy trivsel og lite mobbing. Det er en fordel at elevene kjenner hverandre før de begynner på ungdomskolen. At elevene kommer fra 2 barneskoler gir samtidig ungdomsskolen muligheter til å bryte med negative elevkonstellasjoner fra barneskolen. 8. Det bor i dag mange minoritetsspråklige elever i Lura bydel. Det er grunn til å tro at dette er en utvikling som vil forsterkes i årene som kommer. I dag har barneskolene samlet sett en kapasitet som gjør at én av skolene kan påta seg en eventuell oppgave som en ressursskole for opplæring av minoritetsspråklige elever. 9. I et større kommunalt perspektiv kan de 2 barneskolene i Lura bydel bidra til å lette på presset på andre barneskoler i kommunen. Det er ledig kapasitet på skolene. Særlig Lura skole kan utmerket fungere som hjemmeskole for elever som bor i nærmere Trones skole og innenfor det som i dag er Smeaheia skolekrets. Prosjektgruppens syn vedrørende framtidig skolestruktur sett i et bredt samfunnsmessig perspektiv 1. Utbyggingen av blokkene Tre Tårn i Rundeskogen, leiligheter i det nye senterområdet i Lura og mulighetene for et mindre lavblokk prosjekt på deler av Statoileiendommen viser at det vil skje en utbygging i ulike deler av bydelen. Trygg skolevei som gjør det mulig å sykle/gå til skolen. Dette vil fortsatt være mulig, ved å beholde to barneskoler i Lura. Tilførsel av nye boliger, særlig leiligheter vil også bidra positivt til økt internflytting i Lura. Det gjør det mulig å flytte fra enebolig til leilighet innen bydelen, og flere eneboliger kan komme ut for salg i markedet. Aktuelle kjøpere er blant familier med barn. Virkningen er positiv både mht bruk av utbygd skolekapasitet og for å opprettholde en god aldersspredning i boområdene. Det skaper trivsel. 2. Felles idrettslag i bydelen skaper trivsel og identitet, og mye av aktivitetene på fritiden skjer felles for bydelen. Dette er sentralt å bygge videre på for at også nye boområder skal være kjennetegnet av trivsel og gode bo- og oppvekstmiljø. Samlokaliseringen av idrettshall, bydelshus, skole, barnehage, utendørs idrettsbaner på Porsholen er felles ressurs for bydelen som det må bygges videre på. Særlig av hensyn til ungdom er det viktig å beholde og utvikle utbygde struktur. En oppsplitting/delvis avvikling av et slikt offentlige anlegg kan lett få negative virkninger i form av uønskede gjengdannelser og dårlig oppvekstmiljø innad i bydelen. 3. Samfunnsøkonomisk gir ledig kapasitet i Lura (inkl. ulig kulvert i Stavangerveien) et utvidet handlingsrom til å avhjelpe presset på kapasitet i Trones og Stangeland. Trygg skolevei kan tilrettelegges. På denne måten er det mulig å skyve investeringer i nytt skoleanlegg for sentrumsområdet ut i tid. Samtidig bygges det videre på etablert struktur og gode miljø.

39 Prosjektgruppens konkusjon: Prosjektgruppens konklusjon er at Lura bydel beholder den skolestrukturen bydelen har i dag. Prosjektgruppens konklusjon er enstemmig.