Skolebehovsplan trondheimsskolen

Transkript

1 Skolebehovsplan trondheimsskolen Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø oktober 2017 Jan A. Hårvik, rådgiver i rådmannens fagstab

2

3 Skolebehovsplan Elevtallsprognoser Kapasiteten i eksisterende anlegg Tilstandsvurdering -> Valg av strategier og tiltak -> Prioriteringer i handlings- og økonomiplan (4 år) -> Prioriteringer i tiårig langsiktig investeringsplan (+10 år)

4 Oppfølging Sju formannskapssaker: Tiltak for å øke skolekapasiteten ved Ranheim skole Tiltak der det ikke kan dokumenteres tilstrekkelig skolekapasitet Fem områdevurderinger (våren 2018) En bystyresak med prioritert investeringsrekkefølge for skoleanleggene innen juni

5 Elevtallsprognoser Lavalternativet 2025: Hvordan vil elevtallet være skoleåret om det ikke gis ramme- og igangsettingstillatelser til større boligprosjekter Mellomalternativet 2025 og 2035: Svarer til mellomalternativet i kommunens ordinære befolkningsprognose (TR2016M), i henholdsvis og Her vises utviklingen dersom boligbygging og befolkningsvekst fordeler seg mellom skolekretsene ut fra kretsenes boligpotensial Høyalternativet 2035: Prognosen viser folketallet dersom alle kjente boligfelt (vedtatte og igangsatte reguleringsplaner og areal avsatt i kommuneplanens arealdel) bygges ut

6 En skoles elevkapasitet Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over.

7 Elevkapasitet i trondheimsskolen Ut fra hvor gode tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) elevgruppene disponerer i nærheten av sitt primære læringsareal, er læringsarealene delt i tre kategorier med tilhørende arealnorm: Læringsarealer uten tilleggsareal - 2,50 m2 per elev Læringsarealer med noe tilleggsareal - 2,25 m2 per elev Læringsarealer med rikelig tilleggsareal - 2,00 m2 per elev En skoles anbefalte utnyttelsesgrad over tid er satt til 90 prosent av maksimal kapasitet

8 Over- og underkapasitet i barneskolen Skoleåret 2016/17 Lavalternativet 2025 Mellomalternativet 2025 Mellomalternativet 2035 Høyalternativet 2035

9 Vurdering av tilstrekkelig skolekapasitet Tilstrekkelig skolekapasitet kan ikke dokumenteres dersom elevtallet ved lavprognosen, inklusive elevtallet som følger av det aktuelle byggeprosjektet, overskrider vedtatt utnyttelsesgrad på barne- eller ungdomstrinnet.

10 Kartløsning for vurdering av tilstrekkelig skolekapasitet Søknad om byggetillatelse for færre enn 200 boenheter, i områder med ledig kapasitet (blå områder) -> skolekapasitet bekreftes Søknad om byggetillatelse for mer enn 200 boenheter, i områder med ledig kapasitet (blå områder) -> skolekapasitet vurderes av rådmannens fagstab i hvert enkelt tilfelle Søknad om byggetillatelse i områder med begrenset kapasitet (gule områder) -> skolekapasitet vurderes av rådmannens fagstab i hvert enkelt tilfelle Søknad om byggetillatelse i områder der det ikke er ledig kapasitet i grunnskoleløpet (røde områder) -> skolekapasitet bekreftes ikke Utfordringer: Live oppdatering, flere parallelle søknader, likebehandling av søkere, reguleringsplaner og kapasitetsvurdering

11 Nærskoleprinsippet og grensejusteringer Nødvendige justeringer gjøres av rådmannen, i samarbeid med skolenes brukerråd. Formannskapet er klageinstans for kommunens vedtak knyttet til skolegrensejusteringer. Bystyret ber rådmannen legge nærskoleprinsippet til grunn, og gjøre endringer i så god tid som mulig før skolestart. Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om nærskoleprinsippet