Befolkningsprognose

Transkript

1 Befolkningsprognose

2 Innhold Innhold... 2 Innledning Forutsetninger for prognosen Usikkerhet Tre alternativer Håndterbar vekst Boligbyggeprogrammet som styringsverktøy Boligbyggeprogrammet satt opp mot ferdigstilte boliger i perioden Forventet utvikling i Sørum kommune Vekst uten tilflytting Vekst beregnet med boligbygging og tilflytting Befolkningen fordelt på skolekretser Barn og unge, 0 5 år Fjuk skolekrets Haugtun skolekrets Frogner skolekrets Sørum skolekrets Sørumsand skolekrets Vesterskaun skolekrets Barneskolebarn, 6 12 år Fjuk skolekrets Frogner skolekrets Haugtun skolekrets Sørum skolekrets Sørumsand skolekrets Vesterskaun skolekrets Ungdom, år Fjuk skolekrets Frogner skolekrets Haugtun skolekrets Sørum skolekrets Sørumsand skolekrets Vesterskaun skolekrets Frogner 1-10 skole Bingsfoss ungdomsskole Ungdom, år Befolkning i yrkesaktiv alder og eldre Yrkesaktiv alder, år Eldre, år Eldre over 80 år Befolkningsprognose

3 Innledning Befolkningsprognosen bygger på en KOMPAS-prognose utarbeidet av COWI. Prognosemodellen er tilpasset kommunenivået og presenteres på skolekretsnivå. Modellen tar utgangspunkt i lokale forutsetninger som boligbyggeprogrammet, kommuneplanen, vedtatte reguleringsplaner og status og antatt framdrift for utbyggingsprosjekter. Årets prognose viser tre alternativer. Dette gir sammenligningsgrunnlag og det understreker boligbyggingens betydning for befolkningsutviklingen. Hovedalternativet viser en noe lavere befolkningsvekst enn prognosen fra Hovedårsaken til dette er kommunestyrets vedtak om at boligbyggingen i kommunen skal begrenses til 175 boenheter per år. 1 Forutsetninger for prognosen Befolkningsprognosen tar utgangspunkt i grunnlagsdata og demografiske forutsetninger som blir levert av Statistisk sentralbyrå (SSB), blant annet: Faktiske innbyggertall pr brutt ned på kretsnivå og aktuelle aldersinndelinger. Faktisk boligmasse i kommunen; antall boliger i Sørum, alder på boligene, boligtype og erfaringsdata for antall bosatte i de ulike boligtypene. Forutsetninger om levealder, fødselsfrekvens og inn- og utflytting. Det kan skje endringer i parameterne fra år til år. Fruktbarheten har sunket over tid. I årets prognose brukes fødselsfrekvenser fra 2015, med fortsatt nedgang i samlet fruktbarhet. Forventet levealder øker i hele perioden. Fram til 2040 er prognosen basert på dødssannsynligheter fra SSB. For årene er dødsannsynlighetene supplert ved å trendfremskrive verdiene fra for resten av perioden. I tillegg til de nasjonale dataene legges det til lokale forutsetninger i form av scenarier for boligbygging. Her gir boligbyggeprogrammet som revideres hvert år, det viktigste bidraget, men for å kunne utvide tidsperspektivet og å ta hensyn til langsiktige, strategiske prioriteringer som er gitt i kommuneplanen, er det; med utgangspunkt i boligbyggeprogrammet, utarbeidet en boligprognose. Boligprognosen er basert på en faglig, men skjønnsmessig vurdering av realistisk utbyggingstakt for boliger helt fram til Boligprognosen bygger på følgende forutsetninger: Kommunens arealstrategi og prosjektenes/feltenes plassering i skolekretser Kommunestyret har vedtatt en fordeling av boligvekst med 80 % til tettstedene Sørumsand og Frogner og 20 % på resten av kommunen. Befolkningsprognose

4 Fordelingen av boliger på skolekretsene Fram til 2028 er fordelingen gjort med grunnlag i prosjekter som kan bli realisert. Fra og med 2029 er det forutsatt en følgende fordeling av 175 boliger årlig: 51,4 % til Sørumsand krets, 28,6 % til Frogner. De resterende 20 % er fordelt på øvrige kretser slik: Sørum 5,7 %, Fjuk 1,7 %, Haugtun 10,3 %, Vesterskaun 2,3%. Utbyggingstakt for prosjektene/felt Hvert prosjekt fram til 2029 er lagt inn med sannsynlig ferdigstillelse. Fra 2029 er det brukt gjennomsnittstall. Enkelte felt er skjøvet noe mer ut i tid enn i fjorårets prognose, basert på oppdaterte opplysninger og/eller antagelser om når feltene/prosjektene blir utbygd. Dette gjelder særlig områder som ikke er regulerte, men avsatt til boligformål i kommuneplanen. Antall boenheter for hvert prosjekt/felt Prosjektene er lagt inn med antatte tall for boenheter. Vedtatte reguleringsplaner gir sjeldent eksakte tall for hvor mange boliger som skal bygges og etterfølges ikke av utbyggingsplikt. Hva slags boligtyper som planlegges for prosjektene/feltene Beregningen av innflyttere per bolig, varierer etter boligtype. Prognosen benytter seg av normaltall, etter ulik boligtype. Antall boliger og boligtyper i et område forteller hvilken tetthet som kan forventes. Boligtypene er delt i følgende kategorier: o B1 Frittliggende enebolig o B2 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikal tomannsbolig o B3 - Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3. o o B4 Blokk eller annet boligbygg med 3. etasjer eller mer B5 Kombinerte formål: forretningsbygg eller annet bygg for felleshusholdning (> ½ av gulvarealet i bygget er i bruk til privatbolig), i tillegg til pensjonat og aldershjem 1.1 Usikkerhet En prognose med 30-års tidsperspektiv har stor usikkerhet, og usikkerheten øker jo lenger fram i tid man ser. Forutsetninger som fruktbarhet, levealder og innvandring kan endre seg. I tillegg påvirkes usikkerheten i prognosen av to hovedpunkter: Oppdeling i mindre grupper og områder Usikkerheten øker jo mindre geografisk område som framskrives. Når området det beregnes innbyggere i er så små som skolekretsene, gir endringer og tilfeldigheter store konsekvenser for antall innbyggere. Realisering av boligprosjekter. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til tidspunktet for realisering av boligprosjekter og hvor rask utbyggingstakten vil være. Kommunen kan fastsette første mulige realiseringstidspunkt, men det er private aktører som styrer om de igangsettes. Det påpekes spesielt at det er stor usikkerhet knyttet til framdriften i en del av de sentrumsnære boligprosjektene, særlig på Sørumsand og Frogner. Endringer her i forhold til det som er forutsatt i prognosen, vil påvirke innbyggertallet. Særlig barnehage og elevtallet i barneskolene påvirkes av slike endringer. Befolkningsprognose

5 Tre alternativer For årets befolkningsprognose er det utarbeidet tre alternativer. I tillegg til en boligprognose som baserer seg på boligbyggeprogrammet med en faglig vurdering av realistisk utbyggingstakt, er det utarbeidet to prognoser der antall boliger er justert opp og ned (se tabell 1). Ved å vise alternativer for nedgang og økning i boligbyggingen synliggjøres forskjellene i befolkningsveksten. Alternativ 1, som heretter blir referert til som hovedalternativet, tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig vekst på 175 boliger per år fra I alternativ 2, høyalternativet, er dette tallet justert til 225 boliger, som er konstant hele perioden Alternativ 3, lavalternativet, er tilsvarende justert ned til 125 boliger konstant i hele perioden. Tabell 1.Tabellen viser befolkningsvekst ved de tre ulike alternativene for 2017, sammenlignet fjorårets alternativ Alternativ 1 hovedalternativet Alternativ 2 høyalternativet Alternativ 3 lavalternativet Alternativ Boligprognosen for hovedalternativ er noe nedjustert i antall boliger i forhold til boligprognosen fra Bakgrunnen for nedjusteringen er kommunestyrets presisering av vedtatt boligbyggeprogrammet , med gjennomsnittlig vekst på maksimum 175 boliger pr år. Årets hovedalternativ for befolkningsvekst er derfor noe lavere enn i 2016, som ligger på nivå med årets høyalternativ Befolkningsprognose Alt alt Alt Alt 3 Figur 1: Grafen viser de tre alternativene for befolkningsprognosen for 2017 og prognosen fra Alternativ 1 fra 2017 forutsetter at det bygges 175 boliger per år, mens alternativ 2 forutsetter 225 boliger per år, og 125 for alternativ 3. Befolkningsprognose

6 Alternativene egner seg best for å vise de store trekkene ved eventuell justering av boligbyggingen. De er videre benyttet i kapittelet som tar for seg befolkningsvekst fordelt på skolekretsene, for å vise forskjellene de utgjør der. I en videre inndeling i aldersgrupper innad i skolekretsen er de derimot mindre nyttige. I resten av dokumentet er derfor hovedalternativet som er utgangspunktet for tabellene og grafene som viser befolkningsveksten, fordelt på aldersgrupper og vekst opp mot barnehage- og skolekapasitet. En sammenligning med SSB sin befolkningsprognose, viser at årets hovedalternativ ligger noe høyere enn SSB. SSB sin prognose er tilnærmet lik lavalternativet i årets prognose, som forutsetter 125 boliger per år. Årsaken til dette er trolig at SSB forutsetter en lavere utbyggingstakt enn årets hovedalternativ. SSB sin befolkningsprognose Figur 2. Grafen viser SSB sin prognose for befolkningsvekst i Sørum kommune. Befolkningsprognose

7 2 Håndterbar vekst Den kommende befolkningsveksten har konsekvenser for kommuneøkonomien. Både sterk vekst og redusert vekst påvirker behovet for kommunale investeringer, spesielt skoler og barnehager. Rapporten Kommunaløkonomiske konsekvenser av vekst (2013) utført av Agenda Kaupang i forbindelse med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015), viser til at vekst mellom 0,5 og 2 % er gunstig for kommunene i Akershus. Langvarig vekst mellom 2 % og 3 % gir utfordringer, men kan håndteres. Vekst over 3 % medfører svært store utfordringer for kommuneøkonomien. Vekst under 0,5 % oppfattes som uheldig, men vil kun gi kommunaløkonomiske konsekvenser av moderat omfang. 2.1 Boligbyggeprogrammet som styringsverktøy Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan bygges ut. Det gir grunneiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet om når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For regulerte områder kan utbygger starte så snart han finner det gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet i programmet de første årene. 2.2 Boligbyggeprogrammet satt opp mot ferdigstilte boliger i perioden Kommunestyrets vedtak av boligbyggeprogrammet presiserer gjennomsnittlig vekst på maksimum 175 boliger pr år. Dette er forutsetningen for årets hovedalternativ. Satt opp mot SSB sin statistikk over totalt antall ferdigstilte boliger i Sørum kommune de siste ti årene, er dette godt over det som faktisk har blitt bygget. Årlig gjennomsnitt for perioden er 150 boliger. Tabell 2.Tabellen viser antall ferdigstilte boliger i Sørum kommune i perioden , og årlig gjennomsnitt Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Ferdigstilte boliger Årlig gjennomsnitt Befolkningsprognose

8 Forutsatt boligbygging for alternativene i befolkningsprognosen er vist i tabell 3. For hovedalternativet er antallet 175 fra 2028 og fremover, mens boligantallet for høy- og lavalternativet er konstant for hele prognoseperioden Før 2028 vil utbyggingspotensialet i allerede vedtatte reguleringsplaner gjøre det urealistisk å ta utgangspunkt i utbygging av 175 boliger, slik boligbyggeprogrammet forutsetter som ramme for ny regulering. Tabell 3. Tabellen viser antall boliger for de tre alternativene i årets befolkningsprognose. Antall boliger i Hovedalternativ Årlig gjennomsnitt Hovedalternativet Antall boliger i Høyalternativet (2) Antall boliger i Lavalternativ (3) Befolkningsprognose

9 Personer 3 Forventet utvikling i Sørum kommune 3.1 Vekst uten tilflytting Sørum vil oppleve vekst i årene som kommer. Kommunen har en ung befolkning, og selv uten tilflytting blir det vekst på grunn av høyt fødselsoverskudd. Det vil si at antall fødte er flere enn antall døde. Tallene er noe lavere enn prognosen fra 2016, med jevnt lavere fødselsoverskudd hele perioden. Dette skyldes at årets boligprognose er blitt nedjustert fra fjorårets prognose, slik at befolkningsveksten er lavere og dermed også fødselsoverskuddet. 140 Fødselsoverskudd Figur 3:Grafen viser vekst uten tilflytting, altså fødselsoverskudd. Gul farge viser fortid, rød farge viser prognose. 3.2 Vekst beregnet med boligbygging og tilflytting Årets prognose viser befolkningsveksten i tabeller med 5-årsintervaller. I tillegg vises tallene for Som beskrevet innledningsvis er det stor usikkerhet knyttet til befolkningsprognoser, og usikkerheten øker jo mindre geografiske område det fremskrives for. Det er de store linjene som er det mest interessante ved prognosen, og faren ved å fordype detaljer med høy usikkerhet, er stor. Dokumentet presenterer en stor informasjonsmengde, inndelt i skolekrets og aldergrupper. For å bedre lesbarheten av prognosen, og tydeligere vise de store linjene, er tabellene gitt større intervaller. Befolkningsprognose

10 Personer Tabell 4. Tabellen viser folketall fordelt på alder. Barnehagebarn 1-5 år Skolebarn 6-12 år Ungdom Ungdom Voksne år Voksne år Eldre 80+ år Totalt Årlig prosentvis vekst 3,5 % 2,2 % 1,9 % 2,3 % 2,4 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,6 % Årstilveksten varierer fra 2,3 % tidlig i perioden til 1,6 % i Tendensene ved at aldersgruppene fra 0-15 år vokser som følge av en ung befolkning og høy tilflytting er gjeldene også for årets prognose. Det samme gjør tendens fra fjorårets prognose ved at aldersgruppene over 67 år har stor vekst. Det er tatt høyde for økt levealder, som igjen påvirker antallet i gruppen Dette er innbyggere som i stor grad allerede bor her. Disse gruppene genererer behov for tjenester innen barnehage/skole og omsorg. Det må understrekes at befolkningsvekst og endringer i befolkningens sammensetning også i stor grad påvirker behovet for tjenester innenfor andre tjenesteområder: Tjenester fra barnevern, jordmortjenester, helsestasjon, NAV, PPT, psykiatri osv. vil øke. Det samme vil befolkningens forventninger til øvrige områder som kultur, fritid og tilgang til rekreasjonsområder, gang-/sykkelveger og lokalsamfunnstilbud for øvrig Samlet årlig vekst fødselsoverskudd og tilflytting Fødselsoverskudd Nettoflytting Figur 4: Grafen viser årsakene til befolkningsveksten. Tilflytting står for mesteparten. Nettoflytting er beregnet som konsekvens av nivået på boligbygging ligger i overgangen mellom statistikk og prognose, og tall for nettotilflytting foreligger ikke. Befolkningsprognose

11 3.3 Befolkningen fordelt på skolekretser Figur 5. Kartet viser skolekretsene i kommunen Tabell 5 viser svært sterk vekst på Sørumsand og sterk vekst på Frogner, lik tendens som prognosen fra Bakgrunnen for dette er kommunens langstige arealstrategi om en fordeling av boligvekst med 80 % til tettstedene Sørumsand og Frogner og 20 % til resten av kommunen. Målet om at hovedtyngden av veksten skal styres hit er i henhold til regional plan for areal og transport. Haugtun vil også få en høy vekst, men veksten er lavere enn i fjorårets prognose. Haugtun har en sterk vekst fra 2020, dette kommer som følge av forventet utbygging på Rånåsfoss, der feltene Olberg I og II er forventet realisert i denne tidsperioden. I Fjuk vil det fortsatt være noe vekst, men lavere enn fjorårets prognose. Hellne 3 er tatt med som grunnlag for prognosen i Fjuk, men er nedjustert i antall boliger. Befolkningsprognose

12 Personer Tabell 5. Tabellen viser befolkningsvekst fordelt på skolekretser. Fjuk Frogner Haugtun Sørum Sørumsand Vesterskaun Totalt Årlig prosentvis vekst 3,5 % 2,2 % 1,9 % 2,3 % 2,4 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,6 % Grafene i figur 6, 7 og 8 viser hvordan de tre alternativene for boligbygging påvirker folketallet i skolekretsene Folkemengde fordelt på skolekretser - hovedalternativet Fjuk Frogner Haugtun Sørum Sørumsand Vesterskaun 0 Figur 6. Grafen viser folkemengde fordelt på skolekretser for hovedalternativet. Befolkningsprognose

13 Personer Personer Folkemengde fordelt på skolekrets - høyalternativet Fjuk Frogner Haugtun Sørum Sørumsand Vesterskaun Figur 7. Grafen viser folkemengde fordelt på skolekretser for høyalternativet Folkemengde fordelt på skolekrets - lavalternativet Fjuk Frogner Haugtun Sørum Sørumsand Vesterskaun Figur 8. Grafen viser folkemengde fordelt på skolekretser for lavalternativet. Befolkningsprognose

14 4 Barn og unge, 0 5 år Tabellene i kapittelet viser antall barn i barnehagealder innenfor hver skolekrets, opp mot dekningsgrad for barnehageplasser og antall barnehageplasser. Tallene viser at årets prognose ligger noe lavere for aldersgruppen 0-5 år sammenlignet med prognosen fra Babyer, 0-åringer Tabellen viser befolkningsvekst for aldersgruppen 0-åringer innenfor hver skolekrets. Fjuk Frogner Haugtun Sørum Sørumsand Vesterskaun Totalt % endring 10,8 % 0,2 % -4,6 % 3,3 % 2,7 % 1,5 % 1,7 % 1,4 % 1,3 % Beregning av dekningsgrad og antall barnehageplasser Sørum kommune legger markedstilpasset dekningsgrad til grunn for dimensjonering av barnehagetilbudet. Dette innebærer at kommunen har en barnehageplass tilgjengelig til alle som ønsker plass. Beregnet gjennomsnitt er satt til 93 %, med utgangspunkt i hvor stor prosentandel av dagens barn som har søkt om plass (sum av barn i barnehage og barn på venteliste). 0-åringene er ikke lagt inn i beregningsunderlaget, men flere av disse vil søke plass. Det er sannsynlig at noe av overkapasiteten vil bli dekt opp av barn uten rett på barnehageplass. Barnehageplasser beregnes ut fra antall enheter. Det vil si at ett barn under tre år teller for 1,33 enheter og et barn over tre år teller for 1 enhet (100 % plass). Kommunen opererer altså med to ulike tall for antall barnehageplasser eller barnehageenheter. Prognosen fra 2016 benyttet seg av tallene for barn under 3 år, mens det i årets prognose er tallene omregnet til barn over 3 år. Dette gir et høyere antall barnehageplasser/barnehageenheter. Rapporten Fremtidig barnehage- og skolestruktur (2017), ble nylig utarbeidet av Norconsult for Sørum kommune i forbindelse med kommunenes arbeid med barnehage- og skolestrategi. Rapporten benytter seg av tallene beregnet ut fra barn over 3 år. Det er derfor naturlig å benytte de samme tallene i den foreliggende befolkningsprognosen. Det er viktig å understreke at barnehagekapasiteten er et uttrykk for maksimalt antall barn (hvis alle barna er over 3 år) som kan tilbys plass innenfor godkjent areal i eksisterende barnehager. Det er ikke et uttrykk for hvor mange barnehageplasser som til enhver tid er tilgjengelige. Tallet på tilgjengelige barnehageplasser vil i sin tur være avhengig av flere andre faktorer som f.eks. bemanning, barnehagenes organisering og fleksibilitet i barnegruppene. I mai 2017 hadde 1174 barn plass i barnehage i Sørum kommune. Ca. 40 % av disse barna er hele eller deler av året under tre år og fyller da en større andel av barnehageplassen enn barn over tre år. Befolkningsprognose

15 Dekningsgrad samlet i kommunen For 2017 er det kapasitet på ca barnehageenheter innenfor eksisterende barnehager i Sørum, og dette er lagt inn som et konstant sammenligningsgrunnlag i prognosen. Dette blir da et grunnlag for å vurdere behovet for større strategiske grep, som f.eks. bygging av nye barnehager. 1 5 år Antall barn Antall barnehageplasser % dekning Differanse i plasser Fjuk skolekrets 1 år år år år år Totalt Haugtun skolekrets 1 år år år år år Totalt Dekningsgrad for barnehageplasser Fjuk og Haugtun samlet Antall barn Antall barnehageplasser % dekning Differanse i plasser Befolkningsprognose

16 4.3 Frogner skolekrets 1 år år år år år Totalt Dekningsgrad for barnehageplasser Frogner Antall barn Antall barnehageplasser % dekning Differanse i plasser Sørum skolekrets 1 år år år år år Totalt Dekningsgrad for barnehageplasser Sørum Antall barn Antall barnehageplasser % dekning Differanse i plasser Sørumsand skolekrets 1 år år år år år Totalt Befolkningsprognose

17 Dekningsgrad for barnehageplasser Sørumsand Antall barn Antall barnehageplasser % dekning Differanse i plasser Vesterskaun skolekrets 1 år år år år år Totalt Dekningsgrad for barnehageplasser Vesterskaun Antall barn Antall barnehageplasser % dekning Differanse i plasser Befolkningsprognose

18 5 Barneskolebarn, 6 12 år Tabellene viser antall skolebarn for hver skolekrets, opp mot kapasitet i skoleplasser. Ny strategi for barnehage- og skolestruktur i Sørum kommune er under arbeid. Usikkerheten knyttet til utfallet av arbeidet gjør at inndelingen i skolekretser er beholdt i årets prognose. Tallene viser at årets prognose ligger noe lavere for aldersgruppen 6-12 år sammenlignet med prognosen fra Dette gjelder for alle skolekretsene. Endringen er størst i skolekretsene Frogner og Sørumsand. Samlet i kommune vil det blir problemer med kapasiteten for skoleplasser rundt Beregning av kapasitet skoleplasser Tall for kapasitet for skoleplasser er hentet fra rapporten Fremtidig barnehage- og skolestruktur (2017), utarbeidet av Norconsult for Sørum kommune i forbindelse med kommunenes arbeid med barnehage- og skolestrategien. «Det foreligger ikke en fast standard for beregning av elevkapasitet ved skoler, og i vurderingen av elevkapasitet på skolene i Sørum kommune, er flere tilnærminger benyttet. Ved å beregne skoleanleggenes kapasitet med flere ulike metoder, kan en skjønnsmessig elevkapasitet fastsettes for skolene». Det understrekes at det er tallene for maksimal kapasitet på den enkelte skole som er benyttet i tabellene. Samlet dekningsgrad for hele kommunen 6-12 år Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Fjuk skolekrets 6 år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Fjuk Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Befolkningsprognose

19 5.2 Frogner skolekrets 6 år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Frogner 6 12 år Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Haugtun skolekrets 6 år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Haugtun Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Befolkningsprognose

20 5.4 Sørum skolekrets 6 år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Sørum Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Sørumsand skolekrets 6 år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Sørumsand Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Befolkningsprognose

21 5.6 Vesterskaun skolekrets 6 år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Vesterskaun Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Befolkningsprognose

22 6 Ungdom, år Tabellene viser antall skolebarn for hver skolekrets. Skolekapasitet vises for skolene Frogner og Bingsfoss, ikke skolekrets, i slutten av kapittelet. Tallene viser at årets prognose ligger noe lavere for aldersgruppen år sammenlignet med prognosen fra Dette gjelder for alle skolekretsene. Også innen denne aldergruppen er endringen størst i skolekretsene Frogner og Sørumsand. For resten av skolekretsene er endringen mindre. Samlet i kommunen det være problemer med kapasiteten for skoleplasser allerede rundt Samlet dekningsgrad for hele kommunen Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Fjuk skolekrets 13 år år år Totalt Frogner skolekrets 13 år år år Totalt Haugtun skolekrets 13 år år år Totalt Befolkningsprognose

23 6.4 Sørum skolekrets 13 år år år Totalt Sørumsand skolekrets 13 år år år Total Vesterskaun skolekrets 13 år år år Totalt Befolkningsprognose

24 6.7 Frogner 1-10 skole Tabellen viser antall barn i Frogner krets i alderen 6-12 år (1.- 7 trinn), og antall barn sammenlagt fra Frogner krets og Vesterskaun krets for alderen år (8.-10 trinn). 6 år år år år år år år år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Frogner skole 6 12 år Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse år Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Samlet 6 15 år Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse i plasser Befolkningsprognose

25 6.8 Bingsfoss ungdomsskole Skolen har elever fra Fjuk, Haugtun, Sørum og Sørumsand krets. Tabellen viser antall barn sammenlagt fra kretsene. 13 år år år Totalt Dekningsgrad for skoleplasser Bingsfoss skole år Antall elever i 2016/ Antall barn i prognosen Kapasitet skoleplasser Differanse Befolkningsprognose

26 7 Ungdom, år Tabellen viser befolkningsvekst for ungdom år. For aldersgruppene fra 16 år og oppover er befolkningsveksten ikke delt inn i skolekretser. Årets prognose er noe lavere er prognosen fra år år år Totalt Befolkningsprognose

27 8 Befolkning i yrkesaktiv alder og eldre Årets prognose er noe lavere enn prognosen fra Dette gjelder innenfor alle aldergruppene fra 19 år opp til Yrkesaktiv alder, år 19 år år år år år år Totalt Eldre, år år Totalt Eldre over 80 år år år år år Totalt Befolkningsprognose