SLUTTRAPPORT SKOLEBEHOVSANALYSE I ÅS TETTSTED

Transkript

1 Beregnet til Ås kommune Dokument type Sluttrapport Dato SLUTTRAPPORT SKOLEBEHOVSANALYSE I ÅS TETTSTED

2 SLUTTRAPPORT SKOLEBEHOVSANALYSE I ÅS TETTSTED Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Utarbeidet av: Kontrollert av: Godkjent av: Erik Bjørnson Lunke Lars Syrstad Lars Syrstad Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 213 Oslo T F

3 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. METODE 2 3. FORUTSETNINGER Plansoner Flyttegenerasjoner Boligbyggeprogram Vedtatt boligbyggeprogram Nedskalert boligbyggeprogram Beskrivelse av boligbyggeprogrammene Vekstrater 7 4. RESULTATER BEFOLKNINGSPROGNOSER Prognoser basert på vedtatt boligbyggeprogram Prognose basert på nedskalert boligbyggeprogram 9 5. KONTROLL OG USIKKERHET Kontroll Usikkerhet Studenter Skoleasitet SKOLER - DAGENS SITUASJON SKOLEBEHOVSANALYSER Scenarie Scenarie Scenarie Scenarie Scenarie OPPSUMMERING OG ANBEFALING Anbefalt løsning for skolesituasjonen Anbefalt løsning for boligbygging VEDLEGG 23

4 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted FIGUROVERSIKT Figur 1: Plansoner... 3 Figur 2: Antall boliger per år. Vedtatt () og nedskalert BBP... 6 Figur 3: Fordeling på flyttegenerasjoner. Vedtatt BBP () og nedskalert BBP... 6 Figur 4: Antall boliger og fordeling på flyttegenerasjoner i Ås tettsted. Vedtatt BBP ()... 7 Figur 5. Forholdet mellom boligbygging og nettoflytting i Ås kommune (2-215)... 7 Figur 6: Befolkningsvekst Ås kommune, alternativ Figur 7: Vekst i aldersgruppe 6-12 år i Ås tettsted, alternativ Figur 8: Befolkningsvekst Ås kommune, alternativ Figur 9: Vekst i aldersgruppe 6-12 år i Ås tettsted, alternativ TABELLOVERSIKT Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper... 4 Tabell 2: Boligprosjekter fordelt på 1. og 4. flyttegenerasjon... 5 Tabell 3: Barneskolenes asitet Tabell 4: Alternative scenarier Tabell 5: Resultater scenarie Tabell 6: Resultater scenarie Tabell 7: Resultater scenarie Tabell 8: Resultater scenarie

5 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 1 1. INNLEDNING Ås kommune står overfor en kraftig bolig- og befolkningsvekst de neste årene. I Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (Oslo kommune og Akershus fylkeskommune) er Ås pekt ut som en av flere byer som skal «videreutvikles som regionale byer og ( ) ta en høy andel av veksten (i regionen)». Det meste av bolig- og befolkningsveksten i kommunen vil skje i Ås tettsted. Utviklingen medfører et økt press på barneskolene i tettstedet. I årene som kommer vil det bli behov for å øke asiteten på barneskolene, enten ved å utvide eksisterende skoler eller ved å bygge nye skoler. Ås kommune har engasjert Rambøll for å analysere skolebehovet i Ås tettsted. Prosjektet er todelt: 1. Befolkningsprognoser: Rambøll utarbeider befolkningsprognoser for kommunen. Det er utarbeidet flere alternative prognoser, basert på ulike boligbyggeprogram. Kommunens vedtatte boligbyggeprogram er grunnlag for én prognose, mens de usikre boligprosjektene Åsmåsan og Rustadporten er tatt med i alternative prognoser. I tillegg har Rambøll utarbeidet et alternativ til kommunens vedtatte boligbyggeprogram, som er noe nedskalert og tilpasset en lavere befolkningsvekst. 2. Skolebehovsanalyse: Rambøll analyserer skolebehovet i kommunen, ved å vurdere ulike scenarier for skoleutbygging og/eller justering av skolegrenser. De ulike scenariene blir vurdert opp mot prognoseresultatene. Prosjektet er gjennomført sommeren og høsten 216. Rambøll har hatt tett dialog med Ås kommune underveis i prosessen. Det er gjennomført et oppstartsmøte, samt en workshop for å gå gjennom befolkningsprognosene og diskutere analysene. Denne sluttrapporten omfatter resultatene av befolkningsprognosene og skolebehovsanalysene, i tillegg til informasjon om metode og forutsetninger. Til slutt i rapporten er analyseresultatene oppsummert og det er gitt en anbefaling for utvikling av skoletilbudet i Ås tettsted. Vedlagt rapporten er detaljerte resultater fra befolkningsprognosene og skolebehovsanalysene.

6 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 2 2. METODE Modellen som er benyttet i prognosearbeidet kalles KOMPAS (Kommunenes Plan- og Analysesystem) og bygger på bolig- og befolkningsstatistikk fra Det sentrale personregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). KOMPAS benyttes når vi ønsker å beregne konsekvensene av et kommunalt boligbyggeprogram på befolkningsutviklingen. Modellen er tilbudsbasert og bygger på at tilbudet av boliger er den sentrale variabelen som påvirker en stor del av befolkningsveksten. Modellen er egnet i kommuner hvor det er attraktivt å bosette seg, slik at vi kan regne med at når det bygges en ny bolig så flytter noen inn i den. Tidsrammen for befolkningsprognosen er fra og med 216 til og med 23. Befolkningstallene som presenteres i denne rapporten er målt/beregnet ved 31.desember for det aktuelle året. Statistikkperioden som prognosen bygger på er FORUTSETNINGER Enkelte forutsetninger er justert i KOMPAS for å tilpasse prognosene til de lokale forholdene i Ås kommune, samt å ta høyde for endringer i bolig- og befolkningsutviklingen i årene som kommer. De forutsetningene som er justert er beskrevet nedenfor. 3.1 Plansoner Ås kommune er delt inn i plansoner, som er det minste geografiske nivået befolkningsveksten er beregnet for. Plansonene samsvarer med kommunens syv barneskolekretser, i tillegg til at Åsgård og Rustad skolekrets er delt inn i henholdsvis tre og to plansoner. Dermed får vi et bedre kunnssgrunnlag når vi skal undersøke en eventuell justering av skolekretsene. Inndelingen av Åsgård og Rustad skolekretser er i hovedsak gjort langs eksisterende infrastruktur, jernbanen og fylkesvei 152, som er naturlige barrierer i tettstedet. Plansonene er vist på Figur 1.

7 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 3 Figur 1: Plansoner 3.2 Flyttegenerasjoner Boligene i boligbyggeprogrammet er fordelt på fire flyttegenerasjoner. Denne fordelingen er ulik den som benyttes i SSBs fremskrivinger der det fordeles på fem boligtyper. Med SSBs inndeling fokuseres det mer på de fysiske egensene ved boligene og mindre på hvilke personer som antas å flytte inn i boligene. Flyttegenerasjonene som benyttes i denne prognosen tar hensyn til hvilke husholdningstyper som kan tenkes å flytte inn i boligene. Rambøll har benyttet empiriske data fra flere norske kommuner for å utvikle husholdnings- og boligprofiler for de fire flyttegenerasjonene. Hvilke husholdninger som flytter inn i nybygde boliger er ikke bare avhengig av størrelsen, men også av pris, kvalitet og beliggenhet m.m. Tabellen nedenfor gir en detaljert beskrivelse av flyttegenerasjonene og de tilhørende boligtypene.

8 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 4 Tabell 1 Beskrivelse av flyttegenerasjoner og boligtyper Flyttegenerasjon Husholdning Bolig Pers. per bolig 1. generasjon Unge enslige eller par, 2-3 år. Eneboere og samboere, noen få med helt små barn. Mindre leilighet med moderat standard. Tomten er kanskje mindre attraktiv og ligger muligens noe usentralt. 1,4 Aldersprofil 2. generasjon Unge par på år, med små barn eller planer om å få det. 3. generasjon Familie med to eller flere barn og minst ett av dem er gjerne i tenårene. Noe større leilighet, flermannsboliger eller rekkehus. Gjerne med utemiljø som er mer tiltrekkende for familier med små barn. Enebolig med egen tomt og hage. Kjøpet av boligen er gjerne drevet av familiestørrelsen eller bedre økonomi. 3, 3,2 4. generasjon Eldre ektepar eller enslige, over 5 år. Har barn som har flyttet hjemmefra. Gjerne en kostbar og lettstelt leilighet med god standard og en attraktiv og/eller sentral beliggenhet. 1,4 3.3 Boligbyggeprogram Det er tatt utgangspunkt i Ås kommunes vedtatte boligbyggeprogram for perioden Boligbyggeprogrammet inneholder en gjennomsnittlig boligbygging på 295 boliger per år, noe som er en betydelig økning i forhold til de siste årene. I perioden er det i gjennomsnitt bygget 151 boliger per år i kommunen, med et noe høyere antall i siste del av perioden. I tillegg til det vedtatte boligbyggeprogrammet er det utarbeidet et nedskalert boligbyggeprogram, som er mer tilpasset Ås kommunes målsatte befolkningsvekst. Nedenfor følger nærmere beskrivelse av de to boligbyggeprogrammene Vedtatt boligbyggeprogram Det vedtatte boligbyggeprogrammet til Ås kommune inneholder totalt bygging av boliger i perioden , i gjennomsnitt 295 boliger per år. I tillegg til det vedtatte boligbyggeprogrammet er det utarbeidet noen alternativer, som inkluderer boligprosjektene Rustadporten og Åsmåsan (henholdsvis 35 og 55 boliger). Dette har vært et ønske fra Ås kommune fordi det er usikkert om prosjektene vil gjennomføres, og det

9 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 5 er nyttig å beregne befolkningsveksten både med og uten disse. Følgende alternativer er utarbeidet av det vedtatte boligbyggeprogrammet: 1. Vedtatt boligbyggeprogram uten Rustadporten og Åsmåsan 2. Vedtatt boligbyggeprogram, inkludert Rustadporten 3. Vedtatt boligbyggeprogram, inkludert Åsmåsan 4. Vedtatt boligbyggeprogram, inkludert Rustadporten og Åsmåsan Det enkelte boligfeltet i boligbyggeprogrammet er gitt en miks av de fire flyttegenerasjonene. Dette er gjort av Rambøll, basert på lokalkunns om Ås kommune og erfaring fra tilsvarende prosjekter. Følgende føringer er lagt til grunn: - Eneboliger, rekkehus og tomannsboliger er fordelt likt mellom 3. og 4. generasjon. - Leiligheter er fordelt mellom 1. og 4. generasjon. For å nyansere noe er enkelte boligprosjekter tildelt en overvekt av 1. generasjon (6 %), mens andre har overvekt av 4. generasjon (6 %). Fordelingen er gjort ut fra en vurdering om hvem som kommer til å flytte inn i boligene, med tanke på lokalisering og boligsammensetning. Tabellen nedenfor viser fordelingen av boligprosjektene som inneholder leiligheter. Sentralt beliggende prosjekter er gitt en overvekt av 4. generasjon, da det erfaringsmessig er flere eldre som flytter inn i sentrale, nybygde leiligheter. Motsatt er mindre sentrale prosjekter gitt en overvekt av 1. generasjon. Tabell 2: Boligprosjekter fordelt på 1. og 4. flyttegenerasjon Overvekt av 1. generasjon (6 %) Overvekt av 4. generasjon (6 %) Tømrernes feriehjem Sjøskogen terrassehus Nordbyveien 122 Ås sentrum nord Østre Solberg Ås sentrum øst Grenseveien nord Nordre Moer Grenseveien syd Europan Solberg (B4 og B5) Åsmåsan Vest bebygd areal Åsmåsan Brekkeveien 19A/B Arneborg/Eldorhagen Brekkeveien 61 Brekkeveien 43 Dyster Eldor II Nedskalert boligbyggeprogram Kommunens vedtatte boligbyggeprogram medfører som nevnt en betydelig økning i boligbyggingen i forhold til tidligere år. Rambøll har etter ønske fra Ås kommune utarbeidet et alternativt boligbyggeprogram der den årlige boligbyggingen er lavere enn det vedtatte boligbyggeprogrammet, slik at boligbyggingen er tilpasset en lavere befolkningsvekst. Ås kommune har en målsetning om 2,5 % befolkningsvekst per år. Rambøll har testet flere alternativer til det vedtatte boligbyggeprogrammet og til slutt valgt å nedskalere dette med 2 %. Det gir en befolkningsvekst på 2,3 % per år. Dette boligbyggeprogrammet har dermed en viss sikkerhetsmargin, med mulighet for noe økning uten at den målsatte veksten overskrides. Målet om 2,5 % vekst kan da nås dersom den reelle boligbyggingen legges et sted mellom det vedtatte og det nedskalerte boligbyggeprogrammet.

10 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 6 Det nedskalerte boligbyggeprogrammet består av totalt boliger i perioden, 236 boliger per år. Boligbyggingen er jevnt fordelt utover hvert år i perioden, og den relative fordelingen på plansoner og flyttegenerasjoner er den samme som i vedtatt boligbyggeprogram Beskrivelse av boligbyggeprogrammene De to boligbyggeprogrammene varierer som nevnt noe i antall boliger som er planlagt bygget. Det vedtatte boligbyggeprogrammet inneholder totalt boliger (inkludert Rustadporten og Åsmåsan) mens det nedskalerte programmet inneholder boliger. I det vedtatte boligbyggeprogrammet varierer boligbyggingen årlig, som følge av hvor langt planleggingen av ulike prosjekter har kommet. I det nedskalerte boligbyggeprogrammet er den totale boligbyggingen fordelt jevnt utover perioden. Figuren nedenfor viser antall boliger per år for de to boligbyggeprogrammene Vedtatt BBP Nedskalert BBP Figur 2: Antall boliger per år. Vedtatt () og nedskalert BBP Fordelingen på flyttegenerasjoner er som nevnt lik for de to boligbyggeprogrammene, og er presentert på figuren nedenfor. Det er en forholdsvis jevn fordeling på de fire flyttegenerasjonene, med noe overvekt av leiligheter (1. og 4. generasjon). 28 % 32 % 1. generasjon 2. generasjon 3. generasjon 4. generasjon 2 % 2 % Figur 3: Fordeling på flyttegenerasjoner. Vedtatt BBP () og nedskalert BBP

11 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 7 Om lag 3 % av boligbyggingen er planlagt i Ås tettsted (Rustadporten og Åsmåsan er ikke medregnet). Det er Åsgård skolekrets som får det meste av boligbyggingen i tettstedet, og her er det en stor andel leiligheter (1. og 4. generasjon) i forhold til andre boligtyper generasjon 2. generasjon 3. generasjon 4. generasjon 1 Åsgård Rustad Brønnerud Kroer Figur 4: Antall boliger og fordeling på flyttegenerasjoner i Ås tettsted. Vedtatt BBP () 3.4 Vekstrater Figuren nedenfor viser at det er en sammenheng mellom boligbygging og nettoflytting i Ås kommune: Når det bygges flere boliger blir befolkningsveksten større. Ved hjelp av regresjonsanalyser er det beregnet et forholdstall mellom nettoflytting (antall innflyttere til kommunen minus antall utflyttere) og boligbygging som blir bestemmende for vekstraten i prognosen Nettoflytting Boligbygging Figur 5. Forholdet mellom boligbygging og nettoflytting i Ås kommune (2-215) Forholdstallet som er lagt til grunn for befolkningsprognosene er 1,6. Det vil si at når det bygges én ny bolig i kommunen øker nettoflyttingen med 1,6. Forholdstallet er noe lavere enn tilfellet i estimeringsperioden. Det skyldes at det i prognoseperioden skal bygges flere mindre boliger (leiligheter) som tiltrekker seg husholdninger på 1-2 personer.

12 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 8 Det er utført en kontroll av dette forholdstallet. Kontrollen har vist at det er god sammenheng mellom boligbyggingen og den prognostiserte befolkningsveksten (se avsnitt 5.1). 4. RESULTATER BEFOLKNINGSPROGNOSER I dette itlet vil vi presentere resultatene av befolkningsprognosene. Det er utarbeidet fem alternative prognoser, basert på ulike boligbyggeprogram (se ittel 3.3). Boligbyggeprogrammene for alternativ 1-4 er utarbeidet av Ås kommune mens programmet for alternativ 5 er utarbeidet av Rambøll: 1. Prognose basert på vedtatt boligbyggeprogram 2. Prognose basert på vedtatt boligbyggeprogram inklusive Rustadporten 3. Prognose basert på vedtatt boligbyggeprogram inklusive Åsmåsan 4. Prognose basert på vedtatt boligbyggeprogram inklusive Rustadporten og Åsmåsan 5. Prognose basert på nedskalert boligbyggeprogram I de følgende itlene fremstilles alternativ 1-4 på felles diagrammer, mens alternativ 5 fremstilles separat. Vedlagt denne rapporten er excel-dokumenter med detaljerte resultater for prognosene, fordelt på plansoner og aldersgrupper. 4.1 Prognoser basert på vedtatt boligbyggeprogram Figuren nedenfor viser den beregnede befolkningsveksten i Ås kommune for alternativene knyttet til det vedtatte boligbyggeprogrammet: Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt Figur 6: Befolkningsvekst Ås kommune, alternativ 1-4 De fire alternativene gir en årlig befolkningsvekst på mellom 2,8 og 3,2 % i gjennomsnitt, altså noe høyere enn kommunens målsetning om 2,5 % befolkningsvekst. I 23 er befolkningsmengden i kommunen beregnet til mellom 28 6 og 3 2 personer, avhengig av om Rustadporten og Åsmåsan bygges ut eller ikke. Diagrammene nedenfor viser veksten i antall barneskolebarn (6-12 år) i de fire skolekretsene i Ås tettsted. Det er disse kretsene som er omfanget for analysene i denne rapporten. Skolenes totale asitet er markert med stiplet, rød linje.

13 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 9 Åsgård Rustad Brønnerud Kroer Figur 7: Vekst i aldersgruppe 6-12 år i Ås tettsted, alternativ Prognose basert på nedskalert boligbyggeprogram Figuren nedenfor viser den beregnede befolkningsveksten i kommunen basert på det nedskalerte boligbyggeprogrammet Figur 8: Befolkningsvekst Ås kommune, alternativ 5 Prognosen gir en befolkningsvekst på 2,3 % per år. I 23 er folkemengden i kommunen beregnet til 26 7 personer. Diagrammene nedenfor viser den beregnede veksten i antall barneskolebarn (6-12 år) i de fire skolekretsene i Ås tettsted.

14 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Åsgård Rustad Brønnerud Kroer Figur 9: Vekst i aldersgruppe 6-12 år i Ås tettsted, alternativ 5 Veksten i antall skolebarn er mer detaljert beskrevet i ittel KONTROLL OG USIKKERHET Både befolkningsprognosene og skolebehovsanalysene bærer med seg usikkerhet. Det er ikke mulig å beregne framtidig befolkningsvekst eksakt, men det er mulig å gjøre noen kontroller av prognosene for å undersøke hvor realistiske resultatene er. Rutiner for kontroll, og de viktigste usikkerhetsmomentene er beskrevet i dette itlet. 5.1 Kontroll For å kontrollere for sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst er det nyttig å undersøke hvordan husholdningsstrukturen vil endre seg i prognoseperioden. Antall personer per bolig (gjennomsnittlig husholdningsstørrelse) i Norge har hatt en jevn nedgang de siste tiårene. I Ås kommune bor det i gjennomsnitt ca. 2,2 personer per bolig i dag, og det er sannsynlig at dette tallet vil holde seg stabilt i årene fremover. I følge beregningene i KOMPAS vil gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i kommunen holde seg stabil på ca. 2,2 i hele prognoseperioden. Altså kan vi anta at forholdet mellom boligbygging og beregnet befolkningsvekst er realistisk. 5.2 Usikkerhet For de demografiske variablene (statistikkgrunnlaget) har vi stort sett veldig gode data i Norge, noe som gir god treffsikkerhet for befolkningsprognoser. Ulike samfunnsforhold som innvandring og flyttemønster kan imidlertid føre til at befolkningsutviklingen faktisk blir forskjellig fra prognosene. Generelt sett øker usikkerheten jo lenger ut i prognoseperioden vi kommer. Det knytter seg særlig stor usikkerhet til realiseringen av boligbyggeprogrammet, som jo er en sentral forutsetning for den beregnede befolkningsveksten. Vi har ikke mulighet til å vite eksakt

15 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 11 når boligprosjekter vil bli ferdigstilt, eller i det hele tatt om de realiseres eller ikke. Framtidas boligmarked i Ås og i Follo vil bla. påvirkes av arbeidsmarkedet og den økonomiske utviklingen i Osloområdet og i Norge Studenter En kilde til usikkerhet i prognosene er alle studenter og studentboliger i Ås tettsted. Det er om lag 5 2 studenter på NMBU, og mange av disse bor i studentboliger i kommunen. Sannsynligheten er stor for at mange av disse studentene ikke har meldt flytting til kommunen i folkeregisteret, noe som medfører at statistikkgrunnlaget i prognosene blir feilaktig. Som del av prosjektet «Befolkningsprognoser for Ås » utarbeidet Rambøll i 213 en analyse av andelen studenter som bor i Ås kommune og som ikke har meldt flytting til kommunen i folkeregisteret. Analysen viste at om lag to tredeler av studentboligene var bebodd av studenter som ikke var registrert som bosatte i kommunen. Se notat «Befolkningsprognoser Ås kommune Studenter i Ås kommune» (Rambøll, 213). Det er altså et ikke ubetydelig antall personer som ikke fanges opp i statistikkgrunnlaget for befolkningsprognosene. Det er imidlertid lite sannsynlig at de uregistrerte studentene har barn i barneskolealder. Denne usikkerheten vil derfor ha liten påvirkning på analysene av skolebehov Skoleasitet I analysene opererer vi med tall for barneskolenes totale asitet. Det vil naturligvis være forskjellig antall elever på hvert trinn, og dermed ulikt hvor mange parallellklasser det er behov for. Den reelle asiteten på skolene vil derfor være noe mindre enn det analysene viser.

16 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted SKOLER - DAGENS SITUASJON Ås kommune har i dag syv barneskoler. Fire av skolene ligger i Ås tettsted, som er denne rapportens analyseområde. Se tabell nedenfor. Tabell 3: Barneskolenes asitet Ås tettsted Barneskole Rustad Brønnerud Åsgård Kroer Sjøskogen Nordby Solberg Kapasitet 385 elever 18 elever 41 elever 15 elever 225 elever 36 elever 18 elever I Ås tettsted er det to skoler med én parallell hver (Brønnerud og Kroer) og to skoler med to paralleller (Åsgård og Rustad). I tillegg er det planlagt og vedtatt utbygging av Rustad og Åsgård skole i årene som kommer. I august 217 flytter elevene på Rustad skole til en midlertidig modulskole med beregnet asitet på 43 elever. I august 219 åpner nye Rustad skole, med fire paralleller og beregnet asitet på 7 elever. Åsgård skole er vedtatt utbygget til fire paralleller med ferdigstillelse i 221. Det er imidlertid usikkert når denne utvidelsen vil stå ferdig.

17 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted SKOLEBEHOVSANALYSER Resultatene av befolkningsprognosene viser at antallet barneskoleelever i Ås tettsted vil øke betydelig i årene fremover, og det vil være nødvendig med tiltak for å få skoleplass til alle. For å finne ut hvordan Ås kommune kan møte den økte elevmassen, er det skissert fire scenarier for justering av skolesituasjonen i Ås tettsted. Scenariene innebærer enten å endre på skolegrensene eller å bygge ut skoleasiteten. Hensikten med scenariene er å undersøke hvilken effekt ulike tiltak har på skolebehovet, og å gi kommunen kunns om når en eventuell skoleutvidelse er nødvendig. I tillegg til de fire scenariene er også et null-alternativ skissert. Scenarie innebærer en videreføring av dagens situasjon, inkludert den vedtatte utbyggingen av Rustad skole. I scenarie 1 og 2 endres skolekretsene, og i scenarie 3 og 4 utvides skoleasiteten. Endringene forekommer i Rustad og Åsgård skolekrets, som er områder med mye boligbygging i årene som kommer og dermed også stor økning i elevtallet. I tabellen nedenfor er hvert scenarie beskrevet.

18 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 14 Tabell 4: Alternative scenarier Nr Skoleasitet Skolegrenser Dagens situasjon (inkl. Dagens situasjon utvidelse av Rustad skole) 1 Dagens situasjon Åsgård B flyttes til Rustad skolekrets 2 Dagens situasjon Åsgård B og en fjerdedel av Åsgård A flyttes til Rustad skolekrets 3 Ny skole i Åsgård skolekrets (plassering uvisst) Dagens situasjon 4 Åsgård skole utvides til 4 paralleller på nåværende plassering Dagens situasjon I avsnittene nedenfor er befolkningsveksten i hver skolekrets presentert. I tillegg gis det en kort beskrivelse av konsekvensene ved hvert scenarie. Det er gitt beskrivelser for de ulike prognosene: Vedtatt boligbyggeprogram (inkluderer fire alternativer) og nedskalert boligbyggeprogram.

19 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Scenarie Scenarie tilsvarer dagens situasjon og en videreføring av denne. Rustad skole er forutsatt bygget ut, som beskrevet tidligere. For øvrig beholdes skoleasiteten og skolegrensene som i dag. Tabell 5: Resultater scenarie Prognose 1 vedtatt BBP Åsgård Rustad Brønnerud Kroer Prognose 2 nedskalert BBP Åsgård Rustad Brønnerud Kroer

20 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 16 Vedtatt BBP Diagrammene ovenfor viser at det med dagens skoleasitet ikke vil være plass til den framtidige økningen i antallet elever. Det er særlig Åsgård skole som har for liten asitet, og vil fylles opp allerede i 216. Også Brønnerud skole vil bli fylt opp, men det vil ikke skje før i 227. Rustad og Kroer vil imidlertid ha god asitet i hele perioden. På grunn av utbyggingen vil Rustad skole ha overflødig asitet i hele perioden, også med de mest offensive alternativene av vedtatt boligbyggeprogram der Rustadporten boligfelt er inkludert. Nedskalert BBP Med mindre boligbygging og en lavere befolkningsvekst vil presset på skolene naturligvis bli mindre. Vi ser av grafene at Brønnerud skole vil ha plass til alle elevene i hele perioden. På Åsgård skole vil asiteten nås tidlig i perioden. I de øvrige scenariene er det ingen endringer for Brønnerud og Kroer skolekrets. Diagrammer for de skolekretsene er derfor utelatt i de neste avsnittene. Det henvises til diagrammene for Brønnerud og Kroer ovenfor.

21 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Scenarie 1 Dette scenariet innebærer at alle barneskoleelever fra plansone Åsgård B flyttes til Rustad skolekrets. For øvrig er situasjonen den samme som i scenarie. Scenariet er valgt på grunn av det sterke presset på Åsgård skole og den gode asiteten på Rustad skole. Tabell 6: Resultater scenarie 1 Prognose 1 vedtatt BBP Åsgård Rustad Prognose 2 nedskalert BBP Åsgård Rustad Vedtatt BBP Ved å endre skolegrensene noe får kommunen en mye bedre utnyttelse av den økte asiteten på Rustad skole. Med denne løsningen vil kommunen kunne bygge ut Rustadporten og fortsatt ha plass til alle elevene fram til slutten av prognoseperioden. På Åsgård vil det imidlertid fortsatt være behov for en skoleutbygging eller annen justering. Kapasiteten på skolen er tilstrekkelig litt lenger enn i scenarie, men ikke mer enn noen få år. I 22 vil det være fullt på Åsgård skole, selv om alle elever som er bosatt øst for jernbanelinjen går på Rustad skole. Nedskalert BBP Også med dette boligbyggeprogrammet vil det være sterk vekst i plansonene Åsgård A og C, slik at asitetsgrensen nås på Åsgård skole. På Rustad skole vil det være uutnyttet asitet i hele perioden.

22 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Scenarie 2 Funnene for scenarie 1 viser at det er behov for ytterligere tiltak for å få plass til elevene i Åsgård skolekrets. Derfor har vi i scenarie 2 flyttet både Åsgård B og en fjerdedel av Åsgård A til Rustad skolekrets. Det er ikke tatt stilling til hvor den nye skolegrensen skal gå. For hvert år i prognoseperioden er antallet barneskoleelever i Åsgård A fordelt med en fjerdedel til Rustad og tre fjerdedeler til Åsgård skolekrets. Tabell 7: Resultater scenarie 2 Prognose 1 vedtatt BBP Åsgård Rustad Prognose 2 nedskalert BBP Åsgård Rustad Vedtatt BBP Med dette alternativet utsettes tidspunktet da Åsgård skole fylles opp ytterligere. Åsgård skole fylles opp en gang mellom 224 og 227, avhengig av om Åsmåsan og Rustadporten bygges ut eller ikke. På Rustad skole oppnås en enda bedre utnyttelse av asiteten. Dersom Rustadporten bygges ut vil skolen fylles opp rundt 225. Dersom Rustadporten ikke bygges ut vil det være god asitet i noen år til. Nedskalert BBP Med det nedskalerte boligbyggeprogrammet oppnår dette scenariet en god utnyttelse av både Åsgård og Rustad skole. Kapasitetsgrensen på Åsgård nås det siste året i perioden.

23 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Scenarie 3 I dette scenariet bygges det en ny to-parallell skole i Åsgård skolekrets, som supplement til den eksisterende Åsgård skole. Kapasiteten i skolekretsen som helhet økes da betraktelig. Det er ikke tatt stilling til hvor i skolekretsen den nye skolen skal plasseres, eller hvor grensen mellom de to skolene skal gå. Tabell 8: Resultater scenarie 3 Prognose 1 vedtatt BBP Åsgård Rustad Prognose 2 nedskalert BBP Åsgård Rustad Vedtatt BBP Med økt skoleasitet i Åsgård skolekrets blir det en lengre periode med god asitet, sammenlignet med scenarie. Likevel vil asitetsgrensen nås i løpet av perioden. På Rustad skole blir det som i scenarie en lav utnyttelse av den økte asiteten. Nedskalert BBP Med lavere befolkningsvekst blir det mindre press på Åsgård skole. Faktisk vil det være plass til alle elevene i skolekretsen helt til siste året av prognoseperioden. Den lave utnyttelsen av Rustad skole vil bli ytterligere forsterket med det nedskalerte boligbyggeprogrammet.

24 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted Scenarie 4 Dette scenariet innebærer å utvide Åsgård skole til en fire-parallell skole, eller alternativt å legge ned dagens Åsgård skole og bygge en ny fireparallell skole et annet sted i skolekretsen. Dette scenariet gir samme verdier på elever og skoleasitet som alternativ 3. Kapasitetsmessig er det likevel en fordel å bygge én stor skole framfor to små. En stor skole har flere klasserom og flere ansatte, slik at det er større fleksibilitet når klasser og trinn fylles opp. Med to fysisk adskilte skoler blir det vanskeligere å utnytte samlet asitet dersom det samtidig lages en ny opptaksgrense mellom skolene.

25 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted OPPSUMMERING OG ANBEFALING I dette itlet presenteres Rambølls anbefalinger om hvordan Ås kommune kan tilpasse skolesituasjonen og boligbyggingen i kommunen. 8.1 Anbefalt løsning for skolesituasjonen Analysene av befolkningsvekst og skolebehov viser at det er et betydelig press på skolene i Ås tettsted. I løpet av få år vil det være behov for tiltak for å møte økningen i antallet barneskoleelever, selv når utbyggingen av Rustad skole er gjennomført. Det er et særlig høyt press på Åsgård skole, på grunn av mye boligbygging og høy befolkningsvekst i denne skolekretsen. Å endre på grensen mellom Åsgård og Rustad skolekrets vil hjelpe noe, og gi en jevnere fordeling av elevene på de to skolene. Men det tiltaket alene er ikke tilstrekkelig for å gi plass til alle de nye elevene. Å bygge ut skoleasiteten i Åsgård skolekrets vil også ha en positiv effekt. Men heller ikke dette vil isolert sett løse asitetsproblemet på lang sikt, med den store boligbyggingen kommunen planlegger i sitt boligbyggingsprogram. Rambølls anbefaling er derfor at Ås kommune både endrer skolegrensene og utvider skoleasiteten i Åsgård skolekrets. Analysene viser at dersom plansonen Åsgård B (øst for jernbanelinjen) flyttes til Rustad skolekrets vil det gi en bedre utnyttelse av asiteten på Rustad skole. Trolig vil asitetsgrensen nås i slutten av perioden, dersom det bygges så mange boliger som vedtatt boligbyggeprogram legger opp til (inkludert Rustadporten). Den foreslåtte justeringen av skolegrensene er også geografisk hensiktsmessig, da den nye skolegrensen vil gå langs jernbanesporet som er en naturlig barriere i Ås tettsted. Videre anbefaler vi at det bygges en fire-parallell skole i Åsgård skolekrets. Denne kan enten være en utvidelse av dagens Åsgård skole eller ny skole som erstatter den eksisterende. Med økt skoleasitet i Åsgård, kombinert med nye skolegrenser, vil det være god asitet i hele perioden. Dersom kommunen velger en løsning med en ny to-parallell skole i tillegg til Åsgård, blir den reelle asiteten mindre, fordi en større skole har bedre fleksibilitet for samlet asitetsutnyttelse. Dersom kommunen endrer skolekretsene som i scenarie 1 vil det være behov for en utvidet skole i Åsgård i 22, forutsatt at det mest offensive boligbyggeprogrammet realiseres. For å utsette skoleutbyggingen noe kan kommunen vurdere å benytte en modulskole, eller å sende flere elever fra Åsgård skolekrets til Rustad skole i en periode. På den måten kan kommunen sannsynligvis utsette skoleutbyggingen i Åsgård krets til ca Anbefalt løsning for boligbygging Befolkningsprognosene viser at kommunens vedtatte boligbyggeprogram inneholder flere boliger enn hva som er nødvendig for å oppnå målet om 2,5 % befolkningsvekst. Det gjelder spesielt dersom feltene Rustadporten og Åsmåsan inkluderes, men også uten disse utbyggingene gir boligbyggeprogrammet en svært høy befolkningsvekst. Boligbyggeprogrammet har også en stor variasjon år for år, med en topp i 218 og 219 i forhold til de andre årene.

26 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted 22 Rambøll anbefaler derfor at Ås kommune nedjusterer boligbyggeprogrammet noe og at boligbyggingen fordeles jevnere for hvert år i programperioden. Dette bør gjøres ved å gå gjennom hvert boligfelt i programmet og revurdere antall boliger samt tidspunkt for ferdigstillelse. Det nedskalerte boligbyggeprogrammet som Rambøll har laget i dette prosjektet kan være en kilde til inspirasjon i arbeidet med et nytt boligbyggeprogram. Hva som blir den reelle boligbyggingen i Ås er avhengig av flere forhold, i tillegg til et fungerende boligmarked. Skal kommunen kunne sikre gjennomføring av boligbygging med et ønsket omfang for hvert år kreves det også politisk styring og aktiv bruk av utbyggingsavtaler.

27 Skolebehovsanalyse i Ås tettsted VEDLEGG Detaljerte resultater befolkningsprognoser (excel) Resultater skolebehovsanalyser (excel) Notat: «Befolkningsprognoser Ås kommune Studenter i Ås kommune» (Rambøll 213)