Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utredning av alternative vekstscenarier til ny kommuneplan

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/122 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Martin Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Kommuneplanutvalget Kommunestyret Utredning av alternative vekstscenarier til ny kommuneplan Dokumenter som er vedlagt: - Statistikk for alternativene o Høyt alternativ m/ boligbyggeprogram o Medium alternativ m/ boligbyggeprogram o Lavt alternativ m/ boligbyggeprogram - Spesifisering av boligbyggeprogram - Diagram sammenligning av aldersgrupper mellom alternativene - Skolekapasitet (inkl. klassetall) - Barnehagebehov - HOS Drifts- og investeringskostnader i alternativene - Kartutsnitt som viser inndelingen av delområder i prognosene - Utdrag fra Plansamarbeidets konsekvensbeskrivelse for komm.økonomi - Fylkesmannens forventningsbrev til kommunal og regional planlegging Dokumenter som ikke er vedlagt: - Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune vil i arbeid med ny kommuneplan legge det høye utredningsalternativet til grunn. Dette innebærer en økning av gjeldende kommuneplans maksimale boligbygging fra i snitt 80 boliger pr. år til 120 boliger i snitt pr. år. SAKSUTREDNING: Sammendrag I kommuneplanutvalgets sak 2/13 (4.2.13), Prosessvalg for arbeid med ny kommuneplan, ble det vedtatt at det skal utredes tre alternative vekstscenarier for Enebakk kommune. Scenariet/vekstalternativet som vedtas av kommunestyret skal legges til grunn for utarbeidelse av ny kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel. Alternativene presenteres med vedlagte prognoser/boligbyggeprogram samt beskrivelse av mulige konsekvenser for skole, barnehage, helse og omsorg og skatteinntekter.

2 Det anbefales å videreføre boligbygging på nivå med det som er vedtatt i gjeldende kommuneplan (80 boliger i snitt pr. år). Bakgrunn I kommuneplanutvalgets sak 2/13 (4.2.13), Prosessvalg for arbeid med ny kommuneplan, ble det vedtatt at det skal utredes tre alternative vekstscenarier for Enebakk kommune. Scenariet/vekstalternativet som vedtas av kommunestyret skal legges til grunn for utarbeidelse av ny kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel. Denne saken er derfor viktig i forhold til det videre arbeidet med ny kommuneplan og dermed også for framtidig planlegging i Enebakk kommune. Saksopplysninger Regionale føringer/plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus Regionale føringer, som blant annet kommer fram i Fylkesmannens årlige forventningsbrev til regional og kommunal planlegging (se vedlegg), tilsier at det ved framtidig vekst i regionen skal prioriteres konsentrert utbygging sentralt i byer og tettsteder samt i knutepunkter langs hovedårene for kollektivtrafikk. Plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport for regionen. I dette arbeidet har tre modeller blitt lagt til grunn for videre utredning og drøfting. Disse modellene er; 1) videreføring av dagens kommuneplaner 2) konsentrert utvikling av byer 3) fortetting i mange knutepunkter. Som modell 2 og 3 ser ut i dag vil det i tettsteder som Flateby og Ytre Enebakk legges opp til en vekst på ca. 0,6 %. Dette er de tettstedene i Enebakk som får vekst i modellene. Det er presisert fra Plansamarbeidet at modellene ikke er alternativer som ny plan skal vedtas ut fra, men kun skal legges til grunn for det videre arbeidet. Plansamarbeidet har nylig publisert konsekvensbeskrivelsene for modellene, og her beskrives blant annet hva som regnes som en gunstig befolkningsvekst (mellom 0,5 % og 2 %) for kommunene (se vedlegg for tabell). Enebakk er innenfor denne i alle vekstalternativene utarbeidet i denne saken, og også i de skisserte modellene til Plansamarbeidet med 0,5 til 0,6 % vekst. I konsekvensbeskrivelsen for boligmarkedet er det modell 3, fortetting i mange knutepunkter, som anses som det beste alternativet for boligutbygging. Denne modellen vil kunne legge til rette for varierte typer boliger og mindre prispress enn modell 2. Modell 1, dagens kommuneplaner, ses på som det minst egnete ettersom det anses å gi dårligst utnyttelse av infrastruktur. Modell 1 vil gi for mye nye eneboliger og småhusbebyggelse, og vil derfor i minst grad imøtekomme boligbehovet i Modell 2, konsentrert utvikling av byer, regnes som det beste alternativet for utvikling av handel, service- og kulturtilbud. Utfordringene med modell 2 er at denne vil kunne føre til ytterligere prispress i de aktuelle utbyggingsområdene.

3 I denne konsekvensbeskrivelsen vurderes det at behovet for eneboliger og småhus i 2013 allerede er dekket av dagens bygningsmasse. For ytterligere informasjon vedrørende Plansamarbeidets arbeid og modellene vises det til Forklaring prognosearbeid: Prognoseprogrammet som er benyttet i arbeidet heter KOMPAS (Kommunens plan- og analysesystem). I dette programmet legges boligbyggeprogram til grunn og det som skiller vekstalternativene er dermed tre ulike boligbyggeprogram (finnes som vedlegg). I selve programmet er også type boliger fordelt (enebolig, rekkehus, leiligheter m.v.). I det høye alternativet er det lagt inn mye leiligheter (Flateby sentrum og BY20/21), og dette har nok bidratt til at det høye alternativet har en høyere andel eldre mens middelalternativet har flere barn og unge enn det høye. Det er usikkert hva som er årsaken til dette, men ettersom middelalternativet ble utarbeidet sammen med Folloprognosene i 2012 er det mulig at dette alternativet har innarbeidet andre forutsetninger/påvirkning for flytting mellom kommunene. Som i alle prognoser er det en grad av usikkerhet. Særlig i forhold til hvor mye av boligbyggeprogrammet som blir realisert. Prognoseprogrammet innarbeider også blant annet intern flytting mellom tettstedene i kommunen. Dette kommer til syne ved at Kirkebygda har negativ vekst i middel- og det høye alternativet (intern flytting til nye utbyggingsområder i Ytre Enebakk og på Flateby) mens det er positiv vekst i det lave alternativet (færre nye boliger å flytte til). Som mye annet i prognosene kan det diskuteres hvor sannsynlig eller usannsynlig dette er. I faktiske tall pr har befolkningen i delområde Kirkebygda blitt redusert fra 1731 til 1706 innbyggere. Kommunens eneste reelle virkemiddel for å påvirke befolkningsveksten er å sette begrensninger i form av maksimal boligbygging. Siden det er boligbyggeprogram som benyttes er det vanskelig å tilpasse alternativene til en ønsket prosentvis vekst (jfr. Plansamarbeidets modeller). Derfor har også det lave alternativet fått en vekst som er høyere enn det som er foreløpig skissert i Plansamarbeidet. Ut fra dette fungerer disse alternative scenariene bedre som en måte å illustrere forskjellene ved ulik boligbygging/vekst enn som kopier av Plansamarbeidets modeller. Modell 2 og 3 har uansett relativt lik vekst for Enebakk, så det var da naturlig å se på et høyt alternativ sammen med ett lavt og ett som tilsvarer dagens kommuneplan. Under følger en presentasjon av de ulike alternativene. Alle befolkningstall er pr Tallene pr var de siste oppdaterte faktiske tallene som var tilgjengelig da prognosearbeidet ble startet. Derfor starter prognosene på dette året. Boligbyggeprogram og statistikk for alternativene følger som vedlegg. Delområdet Kirkebygda inkluderer Hammeren og Dalefjerdingen mens delområdet Ytre Enebakk inkluderer Gran og Østmarka (se også vedlagte kart som viser skillet mellom delområdene). I beskrivelsen av alternativenes økonomiske konsekvenser er det fokusert på momenter som er en direkte konsekvens av vekstalternativet og det som skiller de ulike alternativene. De økonomiske beregningene er ikke et fullstendig regnskap over alle utgifter (inkl. låneutgifter) og driftskostnader. Blant annet er ikke økte driftskostnader for eksempel for økning i antall meter kommunale veier og vedlikehold som følge av nye utbyggingsområder beregnet. Det fokuseres i hovedsak på langsiktige kostnader i forhold til behov i 2025 kontra 2013 og ikke på hvordan behovene/kostnadene er år for år. Det er ikke tatt hensyn til eventuell prisstigning,

4 endring i lovkrav og lignende. Områdene det fokuseres på er de store utgiftene som for eksempel utbygging av skoler, barnehager og sykehjemsplasser, i tillegg til økte skatteinntekter. Summene er rundet av til nærmeste halve million. Forklaring skole: For skoler må det tas hensyn til både total kapasitet og klassedeling/trinndeling. Totalt antall elever kan være lavere enn skolens kapasitet samtidig som ett eller flere av trinnene har så mange elever at det må opprettes en klasse til. Dette gir utslag på administrative utgifter og romkapasitet. Totalt klassetall i kommunen ut fra det skolene er bygget for er per i dag 67. Når det gjelder romkapasitet må man, i tillegg til et rom per klasse, beregne plass til gruppedeling, spesialundervisning, særskilt språkopplæring m.m. Flere av skolene har allerede tatt i bruk spesialrom til klasserom, og har derfor ikke mer å gå på. Flere av skolene vil i alle alternativene få problemer med romkapasitet i årene framover. Det er i hovedsak bare barnetrinnet på Flateby (Hauglia/Stranden) som stort sett vil ha kapasitet til forventet elevtall ut fra disse prognosene. Dette gjelder i forhold til både lavt, middels og høyt vekstalternativ. Som vedlegg finnes oversikt som viser klassekapasitet for skolene i de forskjellige alternativene. Maksimalt tillatte antall elever pr. klasse er 28 på barneskoler og 30 på ungdomsskoler. Dette gir et maksimalt antall elever pr. trinn på 84 på Ytre Enebakk, Hauglia og Stranden skoler, og 28 på Kirkebygden skole. På Mjær og Enebakk ungdomsskoler er det plass til maksimalt 90 elever pr. trinn. For den enkelte skole utløser en ekstra klasse minimum 1,3 årsverk på ungdomstrinnet og 1,04 på barnetrinnet. Gjennomsnittlig lønnskostnad per årsverk er ca kr. Det gir en anslått kostnad på ,- for nye årsverk pr nye klasse i ungdomsskole og ,- i barneskolen. Økte administrative utgifter i skolene er regnet ut ved forskjellen mellom antall klasser for skoleåret 2013 og klassetallene i prognosene for Det vil si at summen for økte adm. kostnader for skole viser forskjellen i kr. mellom antall årsverk i 2025 og Kvernstua skole er allerede vedtatt og kan derfor ses på som del av alle alternativene (kostnadsberegnet til 285 millioner). Forklaring barnehager: Ved beregning av kostnader for barnehager er det tatt utgangspunkt i utbygging av private barnehager/barnehageplasser i alle alternativene. Dette betyr at kostnaden for hvert alternativ inkluderer kapitaltilskudd og driftstilskudd som kommunen må betale til de private barnehagene. Tilskuddene som blir utbetalt til private barnehager skal gjenspeile kostnadene ved kommunale barnehager pluss kapitaltilskudd. I denne saken er det tatt utgangspunkt i et kapitaltilskudd på ,- pr- barnehageplass pr. år (jfr. Oslo kommune). Avdeling for kultur, oppvekst og skole anser det som urealistisk å tiltrekke seg nye private barnehageutbyggere med statens satser for kapitaltilskudd (7.500,-). Behovet er beregnet ut fra gjeldende regler for lovfestet rett til barnehageplass. Forklaring helse og omsorg: Helse- og omsorgsavdelingen har regnet ut økt behov for nye sykehjemsplasser, drifts- og investeringskostnader knyttet til dette samt økte utgifter knyttet til de ulike tjenestene sine. Det er tatt utgangspunkt i hva behovet er i 2025 sett i forhold til Kostnad knyttet til behov for sju nye boliger innenfor psykiatri og helse er ikke beregnet, men dette behovet er

5 tilstede i alle alternativene slik at differansen mellom alle alternativene blir den samme. Totalsummen som blir presentert for alternativene forutsetter bruk av lavomsorgsplasser ved opprettelse av nye sykehjemsplasser. Tradisjonelle sykehjemsplasser er mye dyrere (se alle tall som vedlegg). Forklaring teknikk og samfunn: Det er beregnet kostnadsøkning ved nye administrative stillinger i alternativene. Dette er stillinger innenfor deling/oppmåling, arealplan, byggesak, eiendomsforvaltning og veiforvaltning. I tillegg er det beregnet økte drifts- og renholdsutgifter for Kvernstua skole, modulbygg Enebakk ungdomsskole og omsorgsboligene i Sagstuveien. Tallene viser økning fra 2013 til Forklaring skatteinntekter og økonomiske beregninger: Skatteinntektene for alternativene er beregnet ut fra KS sin beregning av kommunens skatteinntekt for Denne er beregnet til å bli 478 millioner. Det er viktig å påpeke at det ikke bør legges for stor vekt på de økonomiske beregningene i denne saken da det er store usikkerheter knyttet til prognosene, og da også økonomiske konsekvenser som følge av disse. Samtidig er det også mange elementer som er vanskelig å beregne (inkl. kostnad av nye bygg) og som ikke er utført i forhold til denne saken. De økonomiske beregningene er kun ment som et virkemiddel for å illustrere mulige forskjeller mellom alternativene. HØYT ALTERNATIV: Anslått folkemengde pr : Flateby: Kirkebygda: Ytre Enebakk: 6505 Årlig vekst i snitt: 1,5 % Antall boliger i snitt pr. år: 120 Beskrivelse: Alternativet samsvarer ikke med noen av modellene i Plansamarbeidets arbeid, men ettersom to av modellene gir samme vekst i Enebakk er det høye alternativet utarbeidet for å vise mulige konsekvenser av en tilrettelegging til økt boligbygging i Enebakk. Som det vedlagte boligbyggeprogrammet viser er en stor andel av kommunens utbyggingsområder tatt med og utbygget innenfor perioden. Resultatet for prognosen skiller seg ikke veldig mye fra middelalternativet (244 innbyggere) og i de yngre aldersgruppene (opp til 24 år) er det noe færre i det høye alternativet enn i middelalternativet. Som nevnt innledningsvis er det noe usikkert hva som er årsaken til dette, men det kan skyldes andre forutsetninger for flytting i det regional utarbeidete middelalternativet.. I det høye alternativet er det lagt inn flere boliger/leiligheter som er tilrettelagt for eldre aldersgrupper (for eksempel i Flateby sentrum). Som beskrevet over blir det i dette alternativet negativ vekst i Kirkebygda. For detaljert tallmateriale og boligbyggeprogram for det høye alternativet vises det til vedlegg.

6 Skolebehov: I det høye alternativet blir det kapasitetsproblemer ved Ytre Enebakk skole, både for trinnene og totalt for skolen. Kirkebygden skole har noe trinnsoverskridelser i begynnelsen av perioden, men er under kapasitet igjen senere. Hauglia og Stranden skoler ligger godt an i forhold til kapasitet, med kun ett årskull som ligger an til trinnsoverskridelse på Stranden. Mjær ungdomsskole har ett årskull som overskrider kapasiteten, samt ett år hvor total skolekapasitet overskrides (2021). Enebakk ungdomsskole har store problemer hele perioden med trinnsoverskridelser/romkapasitet og mot slutten av perioden også overskridelser av total kapasitet. Økonomiske konsekvenser av dette alternativet vil i tillegg til ny barneskole (Kvernstua) være modulbygg på Enebakk ungdomsskole. Administrasjonen har tidligere beregnet kostnader for modulbygg for Ytre Enebakk skole. Ett modulbygg kan gi rom for tre klasserom, og det bør være mulig for Kirkebygden skole å benytte seg av deler av dette bygget i de årene de har kapasitetsproblemer (innenfor kapasitet igjen senere i perioden). Grovt overslag av kostnader for skole i det høye alternativet (Kvernstua skole i tillegg): - modulbygg Enebakk ungdomsskole (Kirkebygden skole) 16 mill. - økning adm. utgifter (årsverk klassene) i forhold til mill. Barnehagebehov: Pr. mai 2013 har kommunen 687 plasser fordelt på 229 plasser for barn 0-2 år og 458 plasser for barn i alderen 3-5 år. I det høye alternativet vil det i 2025 være behov for 856 plasser, altså en økning på 169 fordelt på 103 for småbarn (0-2) og 75 for barn 3-5 år. Dette vil, sammenlignet med 2013, i følge prognosen gi en økt kostnad for kommunen på: 27 mill. Forskjellene i behov mellom kommunens delområder/tettsteder kommer fram i vedlegget vedrørende barnehagekapasitet. Helse og omsorg: Total sum for kostnadsøkninger for avdelingen i 2025: (se vedlegg for spesifisering, inkl. ikke kostnad for 7 nye brukerboliger) 42 mill. Teknikk og samfunn: Anslått kostnadsøkning administrative stillinger: 2,5 mill. Økte drifts- og renholdsutgifter nye bygg: 8,5 mill. Skatteinntekter: Beregnet økning i skatteinntekt i det høye alternativet: 90 mill. Total skatteinntekt for alternativet er 568 millioner. Oppsummering: De utregnede kostnader fra avdelingene gir da en totalsum på 104 millioner økning i forhold til i dag. Økning i skatteinntekter er beregnet til 90 millioner. Dette gir en negativ differanse på 14 millioner, men dette er før man legger til bygging av Kvernstua skole, driftsutgifter på for eksempel nye kommunale veier osv, andre vedtatte investeringer i perioden samt låneutgifter.

7 MIDDELALTERNATIVET: Anslått folkemengde pr : Flateby: Kirkebygda: Ytre Enebakk: 6330 Årlig vekst i snitt: 1,4 % Antall boliger i snitt pr. år: 80 (92)* * I dette alternativet er gjennomsnittlig boligbygging på 80 utregnet over en lengre periode. Lite boligbygging i perioden før 2012 medfører derfor at det er lagt inn i snitt 92 boliger i perioden Dette boligbyggeprogrammet er i overenstemmelse med nåværende kommuneplan. Beskrivelse: Alternativet tilsvarer boligbygging som vedtatt i gjeldende kommuneplan. Alternativet gir en noe lavere befolkningsvekst enn det høye alternativet, men som nevnt over er ikke forskjellene store. Også i dette alternativet er det negativ vekst i Kirkebygda. Dette alternativet ble utarbeidet av Cowi som del av Folloprognosene i For detaljert tallmateriale og boligbyggeprogram for middelalternativet vises det til vedlegg. Skolebehov: Middelalternativet har noe høyere andel barn enn det høye alternativet og skolesituasjonen blir dermed noe mer presset i dette alternativet. Som i det høye alternativet er det mye overskridelser på spesielt Ytre Enebakk skole og Enebakk ungdomsskole. Situasjonen på Kirkebygden skole er bedre i dette alternativet ved at kun ett årskull har trinnsoverskridelse. Mjær får til sammen tre år med overskridelse av total kapasitet (og trinnoverskridelse) men også i dette alternativet er skolen innenfor kapasitet ved slutten av perioden. Grovt overslag av kostnader for skole i det høye alternativet (Kvernstua skole i tillegg): - modulbygg Enebakk ungdomsskole (Kirkebygden skole) 16 mill. - økning adm. utgifter (årsverk klassene) i forhold til ,5 mill. Barnehagebehov: Pr. mai 2013 har kommunen 687 plasser fordelt på 229 plasser for barn 0-2 år og 458 plasser for barn i alderen 3-5 år. I middelalternativet vil det i 2025 være behov for totalt 877 plasser, altså en økning på 190 barn fordelt på 111 for småbarn (0-2) og 79 for barn 3-5 år. Middelalternativet har da flere barn i aldersgruppen 1-5 enn det høye alternativet. Dette skyldes at det høye alternativet har høyere andel i eldre aldersgrupper. Barnehagebehovet i middelalternativet vil, sammenlignet med 2013, i følge prognosen gi en økt kostnad for kommunen på: 29 mill. Forskjellene i behov mellom kommunens delområder/tettsteder kommer fram i vedlegget vedrørende barnehagekapasitet. Helse og omsorg: Total sum for kostnadsøkninger for avdelingen i 2025: 42 mill. (se vedlegg for spesifisering, inkl. ikke kostnad for 7 nye brukerboliger)

8 Teknikk og samfunn: Anslått kostnadsøkning administrative stillinger 1,5 mill. Økte drifts- og renholdsutgifter nye bygg: 8,5 mill. Skatteinntekter: Beregnet økning i skatteinntekt i middelalternativet: 79 mill. Total skatteinntekt er 557 millioner. Oppsummering: De utregnede kostnader fra avdelingene gir da en økning på 105,5 millioner i forhold til i dag. Økning i skatteinntekter er beregnet til 79 millioner. Dette gir en negativ differanse på 26,5 millioner før man legger til bygging av Kvernstua skole, driftsutgifter på for eksempel nye kommunale veier osv, andre vedtatte investeringer i perioden samt låneutgifter. Noe av årsaken til differansen blir større i dette alternativet enn i det høye er at fordelingen av befolkningen er annerledes. Middelalternativet har flere barn og unge enn det høye alternativet, men færre i de eldre aldersgruppene som inkluderer de fleste skattebetalerne. LAVT ALTERNATIV: Anslått folkemengde pr : Flateby: Kirkebygda: Ytre Enebakk: 6041 Årlig vekst i snitt: 1,1 % Antall boliger i snitt pr. år: 35 Beskrivelse: For å få til et lavt alternativ med i snitt 35 boliger pr. år er det i dette alternativet tatt ut flere store utbyggingsområder som ikke er endelig vedtatt. Et vedtak om et såpass lavt vekstalternativ i denne kommuneplanperioden innebærer at kommunens folkevalgte må si nei til flere utbyggingsprosjekter som er igangsatt men ikke vedtatt. Dette vil kunne innebære erstatningskrav overfor kommunen. Det lave alternativet gir som nevnt innledningsvis, som eneste alternativ, positiv vekst i Kirkebygda. Grunnen for at dette skjer er at den interne flyttingen som skjer til Flateby og Ytre Enebakk i de to andre alternativene ikke skjer i det lave på grunn av mye mindre boligbygging. I det lave alternativet er den lavere befolkningsveksten mest synlig i de yngre aldersgruppene. Fra aldersgruppen og eldre er antallet høyere i det lave alternativet enn i middelalternativet. Årsaken til dette er uviss. For detaljert tallmateriale og boligbyggeprogram for det lave alternativet vises det til vedlegg. Skolebehov I det lave alternativet blir kapasiteten på Ytre Enebakk skole bedre (kun ett årskull med trinnsoverskridelser). Hauglia og Stranden skole har god kapasitet her også, mens Kirkebygden skole får større kapasitetsproblemer til 2023 (som nevnt innledningsvis opplever delområde Kirkebygden størst vekst i det lave alternativet). Mjær ungdomsskole har trinnoverskridelser for ett kull, mens Enebakk ungdomsskole fortsatt har problemer over hele perioden.

9 Grovt overslag av kostnader for skole i det lave alternativet (Kvernstua skole i tillegg): - modulbygg Enebakk ungdomsskole (Kirkebygden skole) 16 mill. - økning adm. utgifter (årsverk klassene) i forhold til mill. Barnehagebehov: Pr. mai 2013 har kommunen 687 plasser fordelt på 229 plasser for barn 0-2 år og 458 plasser for barn i alderen 3-5 år. I det lave alternativet vil det i 2025 være behov for 785 plasser, altså en økning på 98 fordelt på 73 for småbarn (0-2) og 26 for barn 3-5 år. Dette vil, sammenlignet med 2013, i følge prognosen gi en økt kostnad for kommunen på: 16,5 mill. Forskjellene i behov mellom kommunens delområder/tettsteder kommer fram i vedlegget vedrørende barnehagekapasitet. Helse og omsorg: Total sum for kostnadsøkninger for avdelingen i 2025: 36,5 mill. (se vedlegg for spesifisering, inkl. ikke kostnad for 7 nye brukerboliger) Teknikk og samfunn: Anslått kostnadsøkning administrative stillinger 0 mill. Økte drifts- og renholdsutgifter nye bygg: 8,5 mill. Skatteinntekter: Beregnet økning i skatteinntekt i det lave alternativet: 52 mill. Total skatteinntekt er 530 millioner. Oppsummering: De utregnede kostnadene fra avdelingene gir da en totalsum på 79,5 millioner. Økning i skatteinntekter er beregnet til 52 millioner. Dette gir en negativ differanse på 27,5 millioner før man legger til bygging av Kvernstua skole, driftsutgifter på for eksempel nye kommunale veier osv, andre vedtatte investeringer i perioden, låneutgifter samt evt. bygging av ny barnehage i kommunal regi. Klima- og miljømessige forhold Alle alternativene legger i hovedsak opp til utbygging sentralt i tettstedene. Dette vil kunne bidra til et forbedret kollektivtilbud som flere kan og vil benytte seg av. Økonomiske forhold Økonomi er redegjort for under alle alternativene. Risikovurdering Ikke aktuelt. Alternative løsninger Vedta et alternativ som er lavere, høyere eller en mellomting av de alternativene som er utarbeidet/utredet.

10 Vurderinger og begrunnelse Ingen av de utredete alternativene samsvarer med Plansamarbeidets modell 2 eller 3. Det lave alternativet ble laget for å strekke seg i størst mulig grad mot en vekst på 0,6 %. En såpass lav vekst vil som nevnt tidligere innebære tilnærmet full stopp i boligbygging. Ettersom middelalternativet viderefører boligbygging som vedtatt i gjeldende kommuneplan (snitt på 80 boliger hvert år), og har gjennomsnittlig årlig vekst innenfor gjeldende kommuneplans mål (1,5 %) så samsvarer dette alternativet med modell 1 i Plansamarbeidet. Det høye alternativet skiller seg ikke veldig mye fra middelalternativet, og også det høye alternativet er innenfor gjeldende kommuneplans mål for befolkningsvekst, men boligbyggingen er høyere. Ut fra regionale føringer og Plansamarbeidets modeller kan en økning i årlig boligbygging i forhold til gjeldende kommuneplan være problematisk ovenfor regionale myndigheter. Kommunen legger i alle alternativene opp til konsentrert vekst i hovedsak tilknyttet Flateby og Ytre Enebakk. Dette anses å kunne legge til rette for større bruk av kollektivtransport, og dermed være i henhold til regionale myndigheters areal- og transportpolitikk. HØYT ALTERNATIV Er innenfor gjennomsnittlig årlig vekst (1,5 %) som vedtatt i gjeldende kommuneplan. Innebærer en økning i årlig gjennomsnittlig boligbygging. Samsvarer ikke med noen av modellene til Plansamarbeidet. Muliggjør raskere realisering av kommunens utbyggingsområder. Utnytter potensialet det er for utbygging i Enebakk, hvis boligmarkedet/boligkjøpere ønsker å bygge/bosette seg her. Høyere utbygging og tilflytting kan gi økt press på kommunale tjenester og kommunens infrastruktur. Høyere andel i de voksne aldersgruppene gir økte skatteinntekter. Tilretteleggelse for et økt antall boliger i Enebakk i forhold til gjeldende kommuneplan vil kunne møte motstand fra regionale myndigheter i forhold til regional areal- og transportpolitikk. Gir negativ vekst i delområdet Kirkebygda. MIDDELALTERNATIVET Samsvarer med gjeldende kommuneplan og dermed med modell 1 fra Plansamarbeidet. Middelalternativet gir likevel mulighet for å bygge et høyere antall boliger pr. år enn det som faktisk har blitt bygget de seneste årene (i snitt 47,6 boliger pr. år i perioden ). Et noe lavere boligtall pr. år kan gi kommunen bedre mulighet til å tilpasse seg veksten. Nye boliger er i all hovedsak lagt til Flateby og Ytre Enebakk, noe som bør kunne tilrettelegge for et forbedret kollektivtilbud. Dette er også i henhold til regional arealog transportpolitikk. Høyere andel barn i dette alternativet gir noe større press på skolene sammenlignet med det høye alternativet. Lavere skatteinntekter enn det høye alternativet selv om det ikke er store forskjeller i total befolkning. Gir negativ vekst i delområdet Kirkebygda.

11 LAVT ALTERNATIV Maksimalt 35 boliger i året i snitt stemmer dårlig overens med de reguleringsplanene som kommunen har vedtatt og som er under arbeid. Innebærer avvising av planarbeid som er under utarbeidelse og områder som er med i kommuneplanens arealdel. Gir også urealistisk framdrift i vedtatte planområder som for eksempel BY20/21, Østmarkskollen og Kjensli. Gir positiv vekst i delområdet Kirkebygda. Nye boliger er i all hovedsak lagt til Ytre Enebakk og Flateby, og dette er i henhold til regional areal- og transportpolitikk. En vekst på 1,1 % er uansett høyere enn veksten som er skissert i Plansamarbeidets modell 2 og 3 (0,5-0,6 %). Alternativet gir mindre press på skoler og barnehager, men fortsatt kapasitetsproblemer. Økt press på Kirkebygden skole. Alternativet har ikke særlig mindre andel eldre enn det høye alternativet og vil gi press på denne delen av kommunens tjenestetilbud. Lav andel barn og høy andel eldre er problematisk. Lavere økning i skatteinntekter. Selv om det lave alternativet er vanskelig å gjennomføre på nåværende tidspunkt er det mulig å gjøre tilpasninger mot et lavt alternativ på lang sikt (for eksempel etter 2025). Dette kan gjøres ved at planer som er vedtatt eller under arbeid gjennomføres, men at det ikke tilrettelegges for ytterligere store utbyggingsområder i ny kommuneplan og at enkelte utbyggingsområder hvor det ikke er startet opp arbeid med reguleringsplan tas ut ved rullering. På den måten kan det, hvis ønskelig, legges opp til en redusert befolkningsvekst på sikt som er mer i tråd med Plansamarbeidets modeller 2 og 3. KONKLUSJON: Det anbefales å vurdere det høye vekstalternativet. Det høye alternativet går på tvers av Plansamarbeidets modeller 2 og 3, men veksten er innenfor det som er vedtatt i gjeldende kommuneplan (og dermed Plansamarbeidets modell 1). Det høye alternativet gir et godt grunnlag for å gjennomføre kommunens planlagte utbyggingsprosjekter samtidig som det ikke legges opp til en økning i forhold til gjeldende kommuneplan vedtatte årlige befolkningsvekst på 1,5 %. Samtidig som alternativet ikke gir en mye høyere vekst enn middelalternativet, gir det høye alternativet en høyere beregnet skatteinntekt. Investeringene innenfor skole, barnehage og helse og omsorg er relativt like. Det bør i kommunens utbyggingsområder legges til rette for boliger/leiligheter for aldersgruppen 50+ for å kunne oppnå en økning av kommunens skatteinntekter.