Saksframlegg. 1. Bakgrunn. 2. Boligbygging og elevgrunnlag i Tillerbyen. Trondheim kommune. FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I TILLERBYEN Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I TILLERBYEN Arkivsaksnr.: 10/2643 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Rosten skole blir fra 1.august 2010 ungdomsskole for hele Tillerbyen. Tonstad skole tar ikke opp nye elever på ungdomstrinnet fra 1.august Fra 1.august 2012 blir Tonstad skole en 1-7 skole. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Bakgrunn Bystyret behandlet sak 148/09 Framtidig skolestruktur for grunnskolen i Trondheim - ny behandling. Knyttet til skolestruktur i Tillerbyen la rådmannen fram følgende forslag til innstilling: Det gjennomføres en høring med tanke på at Rosten skole kan bli ungdomsskole for hele Tillerbyen fra 1. august Dette kan medføre at Tonstad skole ikke tar opp nye elever på ungdomstrinnet fra 1. august 2010 og fra 1. august 2012 blir en ren 1-7 skole. Bystyret vedtok følgende: 7. Det gjennomføres en bred høring med tanke på at Rosten skoles kapasitet skal utnyttes bedre. På grunnlag av høringen fremmes ny sak for bystyret. Rådmannen gjennomførte i tidsrommet en slik høring. Her ble berørte parter invitert til å legge fram sine perspektiver på skolestrukturen i Tillerbyen. I det følgende presenteres rådmannens vurdering av ulike alternativer som foreligger etter at høringen er gjennomført. 2. Boligbygging og elevgrunnlag i Tillerbyen Kommuneplanens arealdel angir utbygningsområdene fram mot På grunnlag av kommuneplanens arealdel lages det en framdriftsplan for boligbyggingen i området. Denne planen er et viktig grunnlag for elevtallsprognosene. Kommuneplanens arealdel angir også hvilke områder kommunen har som boligreserver ut over Disse områdene vil kunne tas inn i kommuneplanens arealdel ved neste rullering av planen. For Tillerbyen er det ikke forutsatt utbygging av større felt etter Alle utbyggbare felt ligger inne i Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 1

2 prognoseforutsetningene og tallet på skolestartere ser ut til å stabilisere seg mellom 135 og 145 fra år For ungdomstrinnet nås dette tallet 8 år senere. Dagens skoleanlegg vil ikke ha kapasitet til å ta i mot dette antallet elever uten betydelige investeringer. Kommuneplanens arealdel forutsetter at det østligste området i Tillerbyen fortsatt skal være ubebygd og ha status som LNF-område. Tabell 1: Elevtall og normalkapasitet på skolene i Tillerbyen skoleåret Barnetrinnet Ungdomstrinnet Elevtall (gjennomsnitt per trinn) Normalkapasitet Elevtall (gjennomsnitt per trinn) Normalkapasitet Hårstad skole 386 (55) 350 Rosten skole (62) 180 Tonstad skole 356 (51) (33) 120 Totalt elevtall 749 (107) (102) 300 Et elevtall på per trinn tilsier at elevkapasiteten totalt i Tillerbyen bør ligge på elever i Dette innbærer behov for en kapasitetsøkning til elever på barnetrinnet i perioden og elever på ungdomstrinnet fra Samlet sett har dermed både barne- og ungdomstrinnet manglende kapasitet gitt dagens normalkapasitet. Med Rosten skole som ren ungdomsskole vil ungdomstrinnet ha tilstrekkelig kapasitet, men manglende kapasitet på barnetrinnet blir da mer akutt. Rådmannen har blant annet vurdert om det er grunnlag for å bygge en ny barneskole ved Tiller kirke, men kom til at en barneskole med så vidt lavt elevtall ville være lite hensiktsmessig med tanke på ressursbruk. Man har derfor kommet til at det vil være fornuftig å håndtere det forventede elevtallet ved de tre anleggene vi har i dag. Alternativene blir vurdert ut i fra om man har en tilstrekkelig kapasitet til å takle det forventede elevtallet. 3. Alternativer for framtidig skolestruktur i Tillerbyen Rådmannen skisserte i sak 148/09 og i høringsbrevet tre alternativer for framtidig skolestruktur i Tillerbyen. Under gjennomgangen av høringsuttalelsene er det kommet opp ytterligere et alternativ der Hårstad skole utvides til en kapasitet på 525 elever, med mulighet for videre utvidelse til 600. De fire alternativene er som følger: Alternativ 1: En barneskole og to 1-10 skoler Hårstad skole: Barneskole for maksimalt elever (50-60 elever per årstrinn). Rosten skole: 1-10 skole for elever på barnetrinnet (25-30 elever per årstrinn) og elever på ungdomstrinnet (80-90 elever per årstrinn). Tonstad skole: 1-10 skole for elever på barnetrinnet og på ungdomstrinnet (50-60 elever per årstrinn). Skolen fortsetter å gi et tilbud innenfor autismespektret. Elevkapasitet: 1000 elever på barnetrinnet og 450 elever på ungdomstrinnet Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 2

3 Alternativ 2: Tre 1-10 skoler Hårstad, Rosten og Tonstad skoler som tre 1-10 skoler, hver enkelt for elever på barnetrinnet og elever på ungdomstrinnet (tilsvarer mellom elever per årstrinn). Tonstad fortsetter å gi et tilbud innenfor autismespektret. Elevkapasitet: 1200 elever på barnetrinnet og 540 elever på ungdomstrinnet Alternativ 3: To barneskoler og en ungdomsskole Hårstad skole: Barneskole for elever (50-60 elever per årstrinn). Rosten skole: Ungdomsskole for elever ( elever per årstrinn). Tonstad skole: Barneskole for elever (75-85 elever per årstrinn). Tonstad fortsetter å gi et tilbud innenfor autismespektret, men det er til diskusjon om elevene på ungdomstrinnet skal innskrives ved Rosten skole. Elevkapasitet: 1000 elever på barnetrinnet og 450 elever på ungdomstrinnet Alternativ 4: En barneskole, en ungdomsskole og en 1-10 skole Hårstad skole: Barneskole for elever (75-85 elever per årstrinn). Rosten skole: Ungdomsskole for elever på ungdomstrinnet (75-90 elever per årstrinn). Tonstad skole: 1-10 skole for elever på barnetrinnet og på ungdomstrinnet (50-60 elever per årstrinn). Skolen fortsetter å gi et tilbud innenfor autismespektret. Elevkapasitet: 1000 elever på barnetrinnet og 450 på ungdomstrinnet 4. Om anleggene Rosten skole Rosten skole ble åpnet i 1986 og er bygd som en 1-9 skole med 450 elever (50 elever per trinn), med skoletannlege, helsestasjon for Tillerbyen og kontorer for pedagogisk psykologisk tjeneste. Bruttoealet er ca kvm pluss Rostenhallen og et areal i kjelleretasjen. Rostenhallen har siden starten vært benyttet til kroppsøving og arealet i kjelleretasjen er satt i stand til forskjellige sportsaktiviteter, aktiviteter som kan opprettholdes uavhengig av hvilken skoledrift som skal være i lokalene. Lokalene var organisert etter en seteskiftemodell hvor spesielt elevene på småskoletrinnet hadde delte skoledager og elevene på ungdomstrinnet byttet plasser etter som elever hadde undervisning i spesialrom/spesialromsaktiviteter. Fram mot 1997, da Hårstad skole åpnet, var elevtallspresset omfattende og alle øvrige aktiviteter ble flyttet ut av bygget. I perioden stoppet boligbyggingen i området mer eller mindre opp. Dette førte til en gradvis nedgang i elevtallet. Ved behandlingen av skolestruktursaken i 2002 besluttet bystyret derfor en gradvis avvikling av barnetrinnet ved skolen. Barnetrinnet skulle gjenåpnes dersom elevtallet begynte å stige igjen. De siste barnetrinnselevene gikk ut av skolen våren Selv om det i dag kreves mer arealer til skoledrift enn i 1986, er det mulig å utvide skolevirksomheten i bygget. Det er likevel usikkert om virksomheten kan økes til nivået i 2001/2002, det siste året skolen hadde undervisning på ti trinn. Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 3

4 Arealene ved Rosten skole brukes i dag av ca 200 ungdomsskoleelever, hvorav de fleste på barnetrinnet har vært elever ved Hårstad skole. Helsestasjonen er gjenåpnet og inneværende skoleår brukes deler av arealene av barnehager som er under rehabilitering. Skolens lokaler er velegnet til både barne- og ungdomsskoledrift. Uansett hvilket av de fire alternativene som velges, forventes det ikke at det vil være behov for større investeringer før ungdomstrinnet når sitt maksimale antall etter Imidlertid vil en eventuell flytting av autistgruppen ved ungdomstrinnet fra Tonstad til Rosten kunne føre til et tidligere behov for investeringsmidler. Tonstad skole Tonstad skole åpnet i 1981, og ble bygd som 1-9 skole for 450 elever (50 elever per årstrinn). Bruttoealet er ca kvm pluss kroppsøvingsareal. Skolen har siden første dag hatt utfordringer på grunn av sin trangboddhet. Allerede i 1983 ble de første paviljongene etablert, og skolen har i dag tre paviljonger. Skolen har siden 1997 vært en 1-10 skole. Skolen gir i dag et godt tilbud til elever innenfor autismespektret, og har lyktes godt med integreringen av disse elevene. Uansett hvilket alternativ som velges må det foretas omfattende investeringer ved Tonstad skole. Det er ikke vesentlige forskjeller i kostnader mellom de ulike alternativene. Sambrukseffekter vil redusere behovet for investeringsmidler dersom autistgruppen på ungdomstrinnet fortsetter ved Tonstad skole. Hårstad skole Hårstad skole ble åpnet i 1997 som en 1-7 skole for 350 elever (50 elever per årstrinn). Anleggets tilstand er meget god. 5. Investeringsbehov ved de ulike alternativene Veiledende råd i forbindelse med rehabilitering er at det kreves større investeringer i bygg etter 30 år. Ved utvidelser eller endringer i bygget som krever godkjenning av byggesaksmyndigheten, må kommunen forvente at de nye lover og forskrifter trår i kraft. Dette medfører alltid økte kostnader. Det er på det nåværende tidspunkt umulig å si noe om rehabiliteringskostnadene, men byggenes alder og den elevbelastning pr arealenhet bygget har hatt, forteller noe om omfanget av kostnader. Tonstad skole er 29 år, og det er behov for store investeringer i eksisterende anlegg. Bygget bærer preg av trangboddhet, stor personbelastning og arealmangel. 30 år regnes som et naturlig tidspunkt for rehabilitering. Rosten skole er 24 år. Skolen har hatt mindre personbelastning og deler av bygget ble i lang tid bare brukt som kontorlokaler. Rehabiliteringskostnader vil være knyttet til små funksjonsendringer og vedlikehold. De funksjonshemmede elevene vil kreve større funksjonsendringer. Hårstad skole er 13 år og det er ikke behov for rehabilitering. Utgiftene er knyttet til løpende vedlikehold. Nardo skole er Trondheim kommunes siste ferdigstilte skolebygg. Det kostet ca kr pr kvm alt inkludert. Tilbygg er vanligvis mer kostnadskrevende. Rådmannen anbefaler derfor et anslag på kr pr kvm som et utgangspunkt for beregninger av kostnader ved nye tilbygg. Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 4

5 Alternativ 1: En barneskole og to 1-10 skoler Hårstad skole: Intet behov for investeringer. Rosten skole: Investeringsbehovet vil være begrenset. Tonstad skole: Alle alternativene krever omfattende og snarlige investeringer. Skolen har et akutt behov for en arealutvidelse og sanering av de gamle paviljongene, samt utbedring av arealene til autistgruppen. Investeringsbehovet er omtrent det samme for alle fire alternativene. Alternativ 2: Tre 1-10 skoler Hårstad skole: Behov for omfattende og snarlige investeringer. Rosten skole: Investeringsbehovet vil være noe større enn for alternativ 1. Behovet for arealutvidelse vil sannsynligvis komme tidligere ved alternativ 2 enn ved alternativ 3, fordi veksten på ungdomstrinnet antas å komme senere enn veksten på barnetrinnet. Tonstad skole: Som ved alternativ 1. Alternativ 3: To barneskoler og en ungdomsskole Hårstad skole: Intet behov for investeringer. Rosten skole: Investeringsbehovet vil være noe større enn for alternativ 1 og omtrent på nivå med alternativ 2. En eventuell splitting av autistgruppen slik at elevene på ungdomstrinnet går til Rosten vil kreve ytterligere investeringer, samtidig som det vil være vanskeligere å gjennomføre, blant annet fordi Rosten i dag er organisert i et kompaktbygg. Tonstad skole: Som ved alternativ 1. Alternativ 4: En barneskole, en ungdomsskole og en 1-10 skole Hårstad skole: En utvidelse av Hårstad vil kreve investeringer, men i mindre omfang enn ved alternativ 2 (Hårstad som 1-10 skole med kapasitet på elever) siden skolen allerede har de spesialrommene en barnetrinnsskole trenger. Rosten skole: Behov for meget begrensede investeringer. Tonstad skole: Som ved alternativ 1. Tabell 2: Oversikt over beregnede kostnader for nye tilbygg ved de ulike alternativene (tall i mill kr) Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Hårstad skole 0 75 (2 500 kvm) 0 60 (2 000 kvm) Rosten skole 6 (200 kvm)* 24 (800 kvm) 24 (800 kvm) 0 Tonstad skole 90 (3 000 kvm) 90 (3 000 kvm) 90 (3 000 kvm) 90 (3 000 kvm) Sum kostnad *Dette er en så begrenset utbygging at arealkostnadene trolig vil ligge over kroner per kvm i tillegg til at totalarealet øker uforholdsmessig ved så små økninger i bruksarealene. I tillegg til de beregnede kostnadene i tabellen over, kommer rehabiliteringskostnader for Tonstad skole. Disse vil være de samme, uavhengig av hvilket alternativ man velger Ut fra denne oversikten ser man at alternativ 1 er det gunstigste økonomisk sett, tett fulgt av alternativ 3. Alternativ 2 vil være det mest kostnadsintensive. En ren økonomisk vurdering tilsier at alternativ 1 eller 3 Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 5

6 bør velges. Det er ikke lagt inn bevilgninger til noen av disse prosjektene i gjeldende økonomiplan ut over akuttposten. I utgangspunktet skal deler av denne bevilgningsposten benyttes til å holde Tonstad skole i gang inntil den ordinære rehabiliteringen er gjennomført. 6. Høringsrunden I tråd med bystyrets vedtak i sak 148/09, sendte rådmannen ut et høringsbrev med høringsfrist Vedlagt høringsbrevet ble det sendt ut et høringsnotat som redegjorde for de mest sentrale alternativene og bakgrunnen for disse. Mottakerne av brevet ble også invitert til å legge fram andre alternative strukturløsninger. Ved høringsfristens utløp hadde rådmannen mottatt ti høringssvar som ligger vedlagt saken. Høringssvarene er avgitt av følgende: FAU ved Rosten skole Fellesorganisasjonen FO Trondheim kommune Utdanningsforbundet Trondheim Utdanningsforbundet ved Tonstad skole Brukerrådet ved Tonstad skole (med vedlegg) Foreldre til barn ved autismetilbudet på Tonstad skole Autismeforeningen i Norge Sør-Trøndelag fylkeslag Anne Berntzen (forelder til barn ved Tonstad skole) Arbeidsutvalget i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Brukerutvalget ved Hårstad skole Flere ulike tema berøres i høringssvarene, og rådmannen finner grunn til å kommentere to tema: Autistgruppen og ungdomsmiljøet i Tillerbyen. Åtte av de ti høringsuttalelsene peker på de store ulempene rådmannens innstilling vil kunne få for tilbudet for barn innenfor autismespekteret. Autisttilbudet ved Tonstad skole beskrives som velfungerende og man er opptatt av betydningen av stabilitet for denne elevgruppen. FAU ved Rosten skole er godt fornøyd med ungdomsmiljøet ved Rosten. De mener at en felles ungdomsskole i området vil kunne bidra til å fjerne skillet mellom de to ungdomsskolene slik det er i dag og således bidra til at Tillerbyen blir oppfattet som en enhet blant unge. De poengterer at området i dag har et felles idrettslag, et musikkorps og en ungdomsklubb. Hårstad skole mener en felles ungdomsskole vil kunne medvirke til å styrke ungdomsmiljøet i Tillerbyen. Brukerrådet ved Tonstad skole er på sin side bekymret for at en stor ungdomskonsentrasjon på Rosten kan gi et urolig ungdomsmiljø. Til dette er å bemerke at idrettslag og musikkorps har sin hovedbase ved Tonstad skole. Brukerrådet ved Hårstad skole peker på at kapasiteten ved skolen i dag er sprengt. De forventer en løsning allerede fra høsten FAU ved Rosten skole peker på at skolen bør få flere elever, uavhengig av hvilket alternativ man velger. FAU ved Rosten skole og Brukerutvalget ved Hårstad skole anbefaler alternativ 3, Utdanningsforbundet ved Tonstad skole og Brukerrådet ved Tonstad skole anbefaler alternativ 1, mens Fellesorganisasjonen FO Trondheim kommune anbefaler alternativ 1 og 2. Det siste gjør i prinsippet også Utdanningsforbundet Trondheim, Foreldre til barn ved autismetilbudet på Tonstad skole, Autismeforeningen i Norge Sør- Trøndelag fylkeslag, Anne Berntzen (forelder til barn ved Tonstad skole) og Arbeidsutvalget i Kommunalt Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 6

7 råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne siden de er opptatt av at man ikke må svekke autismetilbudet ved Tonstad skole som en 1-10 skole. 7. Rådmannens vurdering av de ulike alternativene Alternativ 1: En barneskole og to 1-10 skoler Alternativet er antagelig det minst kostnadskrevende med tanke på investeringer i nybygg, men etableringen av et barnetrinn ved Rosten skole vil være utfordrende sett fra et driftsmessig synspunkt. Usikkerheten i beregninger av kostnader og arealer ved å bygge så små tilleggsarealer til en allerede etablert skole gjør at det vil være fornuftig allerede nå å si at kostnaden vil ligge langt over 6 mill kr., men lavere enn 114 mill kr for alternativ 3. På grunn av Rosten skoles beliggenhet vil det være vanskelig å trekke naturlige grenser for opptaksområdene mellom de tre skolene, noe som kan innebære en kontinuerlig diskusjon om grensene for opptaksområdene. Skoleveien vil for de fleste elevene være kortere til Tonstad og Hårstad. Høringsuttalelsene for dette alternativet peker mot en gjennåpning av Rosten på 1. til 4. trinn. Rådmannen har forutsatt en gjenåpning på 1. trinn i En gjenåpning av barnetrinnet på 1. til 4. trinn fører ikke til en naturlig avskalling fra de andre to skolene på grunn av skolevei. Alternativet vil kunne medføre stor uro om elever som allerede er begynt ved Tonstad og Hårstad skoler må begynne ved Rosten skole, Vurderingen er at det er uheldig å ha et barnetrinn med få elever på hvert trinn sammen med et ungdomstrinn med tre ganger så mange elever per trinn, slik det eventuelt vil bli ved Rosten skole. Overgangen fra en ungdomsskole til en 1-10 skole bør innebære en gradvis innfasing der de minste elevene på 1.trinn startet sammen med elevene på ungdomstrinnet ved Rosten. Alle klassetrinn vil være på plass ved Rosten skole først høsten Alternativ 2: Tre 1-10 skoler Alternativet er det mest kostnadskrevende. I tillegg vil det som ved alternativ 1 være vanskelig å trekke naturlige grenser for opptaksområdene mellom de tre skolene. Dette alternativet vil gi den største skolekapasiteten, men vil være vanskelig å innføre. Det er knyttet investerings- og driftsmessige overgangsutfordringer til dette alternativet. Arealene på barnetrinnet vil være dårlig utnyttet ved alle skolene i en overgangsperiode. Alternativet medfører en bevaring av eksisterende opplegg for autistene. Alternativ 3: To barneskoler og en ungdomsskole I kommunal sammenheng er en ungdomsskole med 450 elever ingen stor ungdomsskole. Rosten skole er lokalisert mellom to store videregående skoler, og det pekes på en etablering av en ungdomsskole med 450 elever mellom to videregående skoler vil medføre en samling av svært mange elever innenfor samme aldersgruppe. Samtidig pekes det på at denne samlingen av ungdomstrinnselevene i Tillerbyen vil kunne bidra til å bedre ungdomsmiljøet. Det er vanskelig å konkludere at alternativet vil medføre en forverring av ungdomsmiljøet i Tillerbyen. Uavhengig av dette er det viktig å følge opp ungdomsmiljøene i bydelene med godt forebyggendearbeid. Forslaget antas å være det nest beste med tanke på kostnader til nybygg, samtidig som det vil gi Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 7

8 opptaksgrenser som følger nærskoleprinsippet. Rådmannens vurdering er at alle tre skolene innenfor dette alternativet vil kunne drives kostnadseffektivt. Hensynet til autistgruppen taler mot dette alternativet. Rådmannen ser at autisttilbudet ved Tonstad skole beskrives som velfungerende og mange ikke ønsker at man endrer det tilbudet som i dag gis ved skolen. Velges dette alternativet må beslutningen følges opp av en grundig vurdering av hva som vil være best for autistgruppa. I utgangspunktet vil det her være tre alternativer: Flytte hele autisttilbudet til en annen 1-10 skole for å få til en ordning der denne gruppen elever får et stabilt tilbud for hele grunnskoleperioden. Flytte autistgruppen på ungdomstrinnet til Rosten skole, eller en annen ungdomsskole Beholde autistgruppen på ungdomstrinnet ved skolen, slik som det blant annet gjøres ved autistgruppen på Åsveien skole. En overføring av autisttilbudet på ungdomstrinnet til Rosten skole vil tilsi et behov for noe tidligere investeringer for å tilpasse og øke arealene. Denne kostnaden er ikke tatt med i tabellen. Alternativ 4: En barneskole, en ungdomsskole og en 1-10 skole Gjennomføringen av alternativ 4 vil være det minst kontroversielle. Alternativet ivaretar organiseringen av autistgruppen ved Tonstad som i dag. De fleste elevene kan gå til den skolen som har kortest gangavstand fra hjemmet, den strengeste fortolkning av nærskoleprinsippet, og man unngår dermed grenseproblematikken som er beskrevet i alternativ 1. Alternativet innebærer en utvidelse av Hårstad, og vil bidra til at elevkapasiteten ved Rosten skole først etter en tid kan utnyttes bedre enn i dag. Det maksimale elevtallet i området ligger helt på grensen av skolekapasiteten for alle alternativer. Ved valg av alternativ 4 kan Hårstad dimensjoneres slik at fleksibiliteten i forhold til framtidige endringer i elevtallet blir større. Ved dette alternativet kan vi unngå en stram styring av utbyggingsrekkefølgen av boliger. Det oppnås det samme som i alternativ 2, men til mindre kostnad. Det akutte behovet for elevplasser kan dekkes gjennom etablering av paviljonger allerede fra høsten 2010 og inntil en permanent utvidelse foretas. Rosten skole vil innenfor dette alternativet fortsatt ha ledig kapasitet i noen tid framover. Dette kan åpne for at man kan etablere skolen som et senter for kulturskolen (TKK) i området og/eller som base for forebyggende aktiviteter. Dette er en plusside ved dette alternativet som ingen av de andre alternativene har. 8. Konklusjon Kapasiteten ved Hårstad skole og Tonstad skole utnyttes i dag utover det rådmannen finner forsvarlig i det lange løp. Samtidig bør kapasiteten ved Rosten skole utnyttes bedre enn i dag. Ingen av alternativene gir full utnyttelse av arealene ved Rosten skole på kort sikt. Det vil derfor være nødvendig å benytte arealene til midlertidige, kortsiktige løsninger som f.eks reservearealer ved rehabilitering av barnehager. Ved mangel på barnehageplasser i området kan arealene også brukes som oppstartsarealer for nye barnehager som skal ferdigstilles innenfor neste økonomiplanperiode. Økonomi er et viktig element i en beslutning om framtidig skolestruktur i Tillerbyen. Mens investeringsbehovet i forhold til rehabilitering og nybygg vil være høyt og akutt ved Tonstad skole, uansett Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 8

9 valg av alternativ, varierer investeringsbehovet for de andre alternativene. Investeringsbehovet alene taler for alternativ 1 eller 3. Til tross for viktigheten av å begrense investeringsbehovet, er det viktig å legge flere betraktninger til grunn ved valg av skolestruktur i området. Disse betraktningene er knyttet til: Utnyttelse av eksisterende kapasitet og fleksibilitet i forhold til framtidig utbygging Stabile opptaksområder Autistgruppen Ungdomsmiljøet Kostnadseffektiv drift Alternativ 3 vil utnytte kapasiteten ved Rosten skole best på kort sikt. Alternativ 4 vil bedre utnyttelsen av kapasiteten ved Rosten skole noe, men gir samtidig fleksibilitet med tanke på videre utbygging. Rosten skoles beliggenhet gjør det vanskelig å trekke opptaksgrenser ved valg av alternativene 1 og 2, noe som kan medføre en potensiell grensestrid. Alternativ 3 gir således en bedre løsning for barnetrinnet i Tillerbyen. Det nye alternativet med Hårstad som stor barneskole er likevel det beste fordi Tonstad får et naturlig opptaksområde både på barne- og ungdomstrinnet. Dersom man ønsker å opprettholde autistgruppen som i dag, faller alternativ 3 bort. Velges likevel alternativ 3 må man gjøre en grundig vurdering av hva som vil være best for autistgruppa, jf diskusjonen under kapittel 7. Alternativ 1 og 2 vil være lite kostnadseffektivt med tanke på drift. Man vil få små trinn på barneskoledelen i en overgangsperiode. Dette gir liten fleksibilitet i forhold til økonomi og gjør det mer utfordrende å utnytte ressursene godt til pedagogisk tilrettelegging. Valget mellom de ulike alternativene er vanskelig. Ser man bort i fra økonomi, synes alternativ 4 å være det beste alternativet, men siden økonomi er et viktig element, velger rådmannen derfor å opprettholde sin tidligere innstilling i saken. Rådmannen anbefaler derfor Alternativ 3: To barneskoler og en ungdomsskole Hårstad skole: Barneskole for elever (50-60 elever per årstrinn). Rosten skole: Ungdomsskole for elever ( elever per årstrinn). Tonstad skole: Barneskole for elever (75-85 elever per årstrinn). Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Steinar Johnsen rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Jan Hårvik Rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 10/2643 9

10 Vedlegg: Høringsuttalelsene... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/