Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar»

Transkript

1 Vedlegg Utvidet saksframlegg. Saksutredningen til «Plan for skolestruktur» er så omfattende og har så mange variabler at det har vært nødvendig for rådmannen å gi en grundigere saksframstilling knyttet til ulike planog lovforutsetninger og derfor er det utarbeidet et eget «fordypnings-saksframlegg», vedlegg 1. I dette saksframlegget presenteres også alternative planløsninger for skolestruktur. I noen av alternativene der rådmannen vurderer alternativet som uaktuelt, er det ikke gjort kostnadsberegninger. Dette fordi utredningen vil koste tid og at det har vært vanskelig å beregne eventuelle investeringskostnader. 2.0 Opplæringslovens bestemmelser om skolestørrelse. Opplæringsloven omtaler størrelse på grunnskoler i 9-5.: «Kommunar skal sørgje for tenlege grunnskoler. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar» Rådmannen velger i denne saken ikke å gå nærmere inn på dette temaet siden loven er formulert som «til vanleg», men viser i rapporten fra Agenda Kaupang som drøfter skolestørrelse knyttet opp mot kvalitet/resultater og økonomi. 3.0 «Målestokken» for elevkapasitet ved skolene er klasse og. Så lenge det har vært utarbeidet skolebruksplaner for grunnskolene i Stavanger kommune, har vært målestokken for beregning av kapasitet til å ta imot elever. Dette blir også videreført i denne saken. Beregningen av elevtallsutviklingen bygger på befolkningsfremskriving høsten 2011 der kjent boligbygging i perioden er lagt inn. Noen av elevene i grunnskolealder vil gå i privatskoler/friskoler eller ved spesialavdelinger ved kommunens grunnskoler. I beregningen av skolekapasitet er det derfor lagt inn en egen reduksjonsfaktor for å ivareta disse variablene. Reduksjonsfaktoren bygger på erfaringstall og er satt til 5% på barnetrinnet og 6% på ungdomstrinnet. Selv om klassebegrepet i lovs form er tatt bort, velger rådmannen å bruke dette begrepet i beregning av kapasitet i denne planen som i de foregående. I tidligere planer er beregningen av klassetall gjort for hver bydel samlet. I denne planen er beregningen gjort for den enkelte skole. I likhet med tidligere planer er det for beregning av antall nye klasser som starter på henholdsvis 1. og 8. trinn benyttet delingstall 25 på barnetrinnet og 28 på ungdomstrinnet. Dette gjøres for tydeligere å kunne vise et bilde av utviklingen i klasser ( grupper ) i forhold til ordinære undervisningsrom i planperioden. Opprettede klasser ved hver skole er videreført. Skoler kan på enkelte trinn av ulike årsaker ha opprettet flere klasser enn det det i utgangspunktet er elevtall til. 4.0 Bærekraftige og robust skolestruktur For rådmannen er det som tidligere nevnt i saken noen viktige prinsipper som må legges til grunn for valg av skolestruktur.

2 Med robust og bærekraftige skoler mener rådmannen at størrelsen på skolene må være slik: - at skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen - at elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre - at høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt - at skolene har er tilstrekkelig kapasitet til alle elevene 4.1 Kompetanse i personalet og robusthet Rådmannen er opptatt av at lærerne skal ha høy faglig kompetanse knyttet til faget/ene de skal undervise i. Dette gjelde både barnetrinnet og ungdomstrinnet. Det samme har formannskapet vedtatt i sin høring til kompetanseforskrift i opplæringsloven; sak 3251/10 ( ) Forslag til endringer i opplæringsloven - forslag fra Stavanger kommune. Som tidligere nevnt er økonomiske ressurser til skolene, knyttet til en elevtallet ved skolen. Det er derfor volumet på elevgruppen som regulerer den økonomiske rammen til skolene. Mer enn 80% av skolerammen benyttes til lønn til ansatte. Størrelsen på elevgruppa vil derfor kunne ha betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har råd til å ha. Ved små skoler kan lærere måtte undervise i fag de ikke har formell kompetanse/utdanning i for å få undervisningskabalen til på gå opp. Dette er uheldig for det faglige tilbudet til eleven, men også for det faglige fellesskapet eller mangelen på dette innad på en liten skole. Det faglige fellesskapet mellom lærere handler både om refleksjon, diskusjon, planlegging og vurdering som igjen har betydning for det opplæringstilbudet elevene får. Opplæringsloven stiller nå egne kompetansekrav for å kunne undervise på ungdomstrinnet i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk. Lærerne skal ha 60 studiepoeng (tilsvarende grunnfag) i disse fagene. Kravene gjelder fra , men det er vedtatt overgangsordninger angående lovkravet/forskriftskravet. Ny lærerutdanningslov gir nå to retninger for utdanning av lærere. Den ene gjelder lærer som skal undervis på 1. t.o.m. 7. trinn, den andre gjelder lærer som skal undervis e på 5. t.o.m. 10.trinn. Dette betyr at lærerne utdannes som trinn og faglærere. Både forskning og erfaringer fra egen kommune, viser at lærernes fagdidaktiske kompetanse har betydning for elevens læring. 4.2 Elevinntak, forutsigbarhet og robusthet I utgangspunktet er det årlig svært få klagesaker på elevinntak på 1. og 8 trinn i Stavangerskole, kun ca. 0,5 % av aktuelle elevgrupper. Samlet gjelder dette klagesaker etter krav i opplæringsloven 8, 1 og etter prinsippet om fritt skolevalg (kommunalt vedtak). Det er selvsagt helt klart at rettigheter i opplæringsloven knyttet til elevinntak, skal ivaretas. Og slik rådmannen oppfatter det, har fylkesmannen ved utdanningsdirektøren skjerpet kravet til retten til å gå på nærskolen for skoleåret 2011/2012. I Stavanger ligger skolene svært tett. Det kan stilles spørsmål ved om det tidligere er gjort gode nok analyser knyttet til plassering av skoler både i forhold til boligbygging og plassering i forhold til kapasitet og robusthet for å kunne ta inn elever. I bydeler med en blanding av rene ungdomsskoler, barneskoler og 1-10 skoler er det blitt til dels store utfordringer knyttet til elevinntak og nærskoleprinsippet. I ny kommuneplan, vedtatt i juni 2011 står det på s. 17 under strategier: «Samordne boligbyggingen med skoletilbudet.» Rådmannen har gått gjennom de siste års elevinntak knyttet til geografiske områder og nærskoleretten. Uavhengig av valg av skolestruktur, vil det både på kort og på lang sikt være nødvendig å gjennomgå inntaksområder for elevene.

3 Hovedprinsippene med rene barneskoler og rene ungdomsskoler kan nødvendigvis ikke iverksettes «over natten», noen endringer må tas overtid. Iverksettingen må skje i nært samarbeid med skolens ansatte, foreldre og skolens driftsstyre. 4.3 Økonomi, skolestørrelse og robusthet Elevtallet ved den enkelte skole regulerer som tidligere sagt, de økonomiske ressursene som tildeles skolene. Økonomisk tildeling til skolene skjer i hovedsak etter antall elever ved skolen. Etter dagens ressursfordelingsmodell fordeles i tillegg ca. 5 % av skolens totalramme til skoler med spesielle levekårsutfordringer. Dette blir gjort etter en egen fordelingsnøkkel. Videre får skoler med elever med store hjelpebehov for spesialundervisning en egen tildeling. Totalressursen går til skolen, og det er skolen som skal organisere opplæringstilbudet for disse elevene så vel som for alle elever. Skolens budsjett er igjen avgjørende for tilsettinger av lærere og andre ansatte. Store skoler vil ha en mer robust økonomi og vil ha større mulighet til å tilsette flere lærere/andre ansatte med spisskompetanse i ett eller flere fag. Ved store skoler vil det også være enklere å fylle opp klasser som igjen vil kunne være en god økonomiutnyttelse. 5.0 Visjoner og overordna prinsipper for grunnskolen i Stavanger kommune. Visjoner og målsettinger i Stavanger kommunes kvalitetsplaner for skole og skolefritidstilbud , synliggjør og ivaretar kommunes klare ambisjoner og målsettinger for elevens læring og danning i fireårsperioden fra høsten Skoleplanens tittel God, bedre, best - må ses på både som en målsetting og en visjon om å sette seg mål om stadig å bli bedre for å øke elevenes læringsutbytte. Slagordet god, bedre, best.. er et ønske om å anerkjenne det som er godt, søke etter det bedre og sikte mot å bli best. Kvalitetsplanen for grunnskolene i Stavanger kommune sammen med læreplanen for Kunnskapsløftet danner fundamentet for innholdet i grunnskolen i Stavanger. Planens mål og intensjoner samsvarer godt med Stavanger kommunes verdier Er til stede, Vil gå foran, Skaper fremtiden. Visjonen både på kort og på lang sikt er at våre elever skal gå ut av grunnskolen og ha kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan ta vare på seg selv og andre er motiverte for videre læring og utvikling gjennom hele livsløpet kan fungere godt i arbeidslivet tar del i fellesskapet på fritiden tar samfunnsansvar 5.1 Innholdet i skolen og skolefritidsordningen Innholdet i skolen og skolefritidsordningen er svært viktig for elevenes læring og danning, og det foregår mye god læring i Stavangerskolen.

4 I Stavangerskolen skal elevenes læring og mestring gi trivsel, trygghet, økte kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes faglige og sosiale utvikling. Videre er det viktig at skolen og skolefritidsordningen bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. Sentrale verdier som demokrati, ytringsfrihet og toleranse skal vektlegges. I skolen og fritidsordningen skal elevene møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Folkehelse skal ha økt fokus i Stavanger kommune, og skolen skal stimulere til fysisk aktivitet, sunt kosthold, psykisk velvære og derigjennom fremme god helse. I tillegg til disse helsefremmende tiltakene, er læring av de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning helt avgjørende for menneskets folkehelse. Lesing, språk og begrepsutvikling er nødvendig for at mennesker skal kunne kommunisere, forstå, stille spørsmål, delta i egen utvikling og i samfunnsutviklingen. Kanskje er dette det aller viktigste helsefremmede tiltaket skolene iverksetter. Stavangerskolen skal ha tydelige og trygge ledere med fokus på elevenes læring og skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Lærerne skal være tydelige læringsledere for enkeltelever og elevgrupper. Uavhengig av elevforutsetninger og læringsmål for den enkelte elev, skal Stavangerskolen uttrykke at læring krever arbeid, innsats og vilje. Stavangerskolen skal preges av et konstruktivt og godt samarbeid mellom elever, foreldre, lærere, skolens ledelse og andre berørte parter. Skolebyggene og uteområdene rundt skolen skal være slik at læring fremmes. 5.2 Fundamentene for Stavangerskolen. I alt utviklingsarbeid knyttet til elevens læring og danning, har skoleeier et særskilt ansvar for å ivareta helhet og sammenheng. Det handler både om å være ambisiøs på elevenes vegne, ha klare målsettinger knyttet til innholdet i skolen og kompetanse hos de ansatte, vedta rammer for skolene samt ivareta at skolebygg og uteområder er med på å underbygge, forsterke og gi støtte til elevenes læringsarbeid. For å ivareta helheten og holde fokus på at noe er viktigere enn noe annet og at ikke alt kan ha prioritet, sier vi at grunnskolen i Stavanger bygges på disse 5 fundamentene: 1. Kvalitetsplaner med klare målsettinger på kommunenivå 2. System for oppfølging av læringsarbeidet på skolene 3. Modeller for ressursfordeling (pengefordeling) 4. Planer for de ansattes kompetanseutvikling 5. Planer for skolebygg og uteområder Denne saken handler om skolebyggene; både selve bygningene og hvilke type skoler vi skal ha i kommunen for å oppnå gode læringsresultater og trivsel for elevene og de ansatte. Skolebyggene er arbeidsplassen både for elevene og de ansatte. Agenda Kaupang viser i sin rapport (vedlagt denne saken) at det er et visst samsvar mellom økonomi og elevresultater og at det kan se ut som om et elevtall på ca. 500 gir effektiv ressursutnyttelse. 500 elever tilsvarer en 7 parallellers ungdomsskole og en 3 parallellers barneskole.

5 Høy faglig kapasitet i personalet, er viktig for at elevene skal få et godt opplæringstilbud. Den økonomiske tildelingen til skolene i Stavanger kommune, knyttes til tallet på elever ved skolen. Elevtallet må være av en viss størrelse for at skolen får en bærekraftig økonomi som igjen gir muligheten til å ha høy og bred faglig kompetanse i personalet. Små skoler må selvsagt få økonomiske tildelinger slik at de ivaretar opplæringskravene, men små skoler vil ikke kunne ha samme brede kompetansesammensetting som større skoler. Skolestrukturen i kommunen må også kunne ivareta god og økonomisk ressursbruk. Skolebyggene skal vare i årevis, og det er derfor viktig å ha et fremtidsperspektiv både på skolestruktur og på arkitektoniske løsninger for byggene. Forutsigbarhet om hvor elevene skal få sitt opplæringstilbud, er viktig både for foreldre og elever. Det er derfor viktig at skolestrukturen blir slik at byggene arealmessig vil kunne ivareta noen svingninger i elevgrunnlaget, med andre ord bør skolene ha en viss overkapasitet for å kunne ivareta elevtallssvingninger. 6.0 Dagens skolestruktur I Stavanger kommune er det 41 grunnskoler fordelt på 7 bydeler. Kommunen har både rene barneskoler, rene ungdomsskoler og 1-10 skoler. Videre har enkelte skoler avdelinger for elever med spesielle behov (ATO) og noen skoler er forsterka skoler dvs. de ivaretar opplæringen for elevene med spesielle behov i egne grupper i enkelte fag/tema og integrert i ordinære klasser i andre tema/fag. De forsterka skolene er i hovedsak bydelsdekkende, men skoler med ATO avdelinger i hovedsak er bydekkende. Stavanger kommune gir også opplæring til elever med psykososiale utfordringer på Lenden skole og ressurssenter inkl. Engøyholmen og på Lundsvågen naturskole. Johannes læringssenter gir også opplæring både til barn og voksne med minoritetsbakgrunn, i hovedsak norskopplæring for elevene/deltakerne skal over i ordinær opplæring eller ut i arbeidslivet. 6.1 Oversikt over dagens skolestruktur i Stavanger kommune: Hundvåg bydel 1 ungdomsskole 3 barneskoler skoler Tasta bydel 1 ungdomsskole 4 barneskoler skoler Eiganes Våland bydel 1 ungdomsskole 4 barneskoler Madla bydel 3 ungdomsskoler 5 barneskoler Storhaug bydel 1 ungdomsskole 3 barneskoler Hillevåg bydel 2 ungdomsskoler 3 barneskoler Hinna bydel 1 ungdomsskole 3 barneskoler skole Elevtallet i Stavangerskolen (2011) spenner fra 32 elever på Åmøy skole til 592 elever på Kannik skole. 7.0 Agenda Kaupang sin rapport knyttet til dimensjonering av skoler Rapporten fra Agenda Kaupang har tittelen: «Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester». Rapporten følger denne saken som trykt vedlegg. Rapporten viser variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulike skolestørrelser. Men rapporten gir ingen entydige råd knyttet til dimensjonering av skoler.

6 8.0 Framskriving av befolkningstall og boligbygging i Stavanger kommune Framskriving av befolkningstall og boligbygging er oppfølging av kommuneplanens strategi om å planlegge bolig- og tjenesteproduksjonen på grunnlag av en velfundert framskriving av folkemengden. Herunder skal boligbyggingen samordnes med skoletilbudet, jf. kommuneplan og vedtak om boligbygging i FSK sept En velfundert framskriving må baseres på en bevisst holdning til framtidig folketilvekst og boligbygging. 8.1 Folketilveksten Folketilveksten er i kommuneplanen fastsatt til 1,2 prosent per år. Framskrivingen fordeler den framtidige folkemengden geografisk på eksisterende boligmasse og nye boliger. Antall boliger og fullføringsår må følgelig fordeles i kommunen. De nye boligenes type eller størrelse må også fastsettes. 8.2 Boligbyggingen Boligbyggingen skal fastsettes i utbyggingsplanen: Planen omhandler: Foreta en prioritering mellom utbyggingsområdene, hvor skal det bygges? Mål om en tett og god by, prioritert utbygging langs kollektivakser og -knutepunkt samt hensyntaken til skolekapasitet er forutsetninger for hvor utbyggingen skal skje. (side 10) Utbyggingsplanen har altså ambisjon om å styre boligutbyggingen. 8.3 Utbyggingsplan I beskrivelsen av kommuneplanen nevnes ikke strategien om å planlegge bolig- og tjenesteproduksjonen på grunnlag av en velfundert framskriving av folkemengden. (side 14) Under kapitlet Utviklingstrekk sier utbyggingsplanen følgende om skole- og barnehagedekning: I forhold til planlagt boligbygging vil ikke utbygging på Tastarustå skape utbyggingsbehov hva skoler angår. For øvrige skolers vedkommende, er kapasiteten tilfredsstillende når vedtatt skoleutbygging frem til 2015 er ferdigstilt. Ytterligere boligbygging i disse områdene vil skape press på skolene. (side 25) I kapitlet Boligbygging deles boligbygging i feltutbygging og fortetting. Fortetting fordeles på byomformingsområder, prosjekt og ifylling. Utbyggingsplanen knytter innledningsvis stor usikkerhet til tallene som oppgis. Utbyggingsplanen knytter følgende merknader til de ulike kategorier: Byomformingsområdene: I byomformingsområdene er det vanskeligere å anslå boligutbyggingen. Her har vi undersøkt med utbyggere hva de anslår mht ferdigstilte boliger. (side 26) Prosjekt: Per i dag har vi ikke oppdaterte tall på boligpotensialet i prosjekt. Tallene vi har er fra 2008 og vi ser at disse ikke er korrekte. Dessuten er estimatene her kun til I tabellen under har vi nå kvalitetssikret tallene vi har fra 2008 med dem vi nå vet om status i de ulike prosjektene. Her har vi lagt inn de prosjekter som er detaljregulert. Vi har her

7 forutsatt at de prosjektene som ikke er blitt tidfestet fra private utbyggere pr dags dato, blir realisert i slutten av perioden, dvs (side 26) Ifylling: I perioden forventes boligtallet som ifylling å være ca årlig i Stavanger totalt. (side 27) Feltutbygging: Ser vi på potensialet i de hovedutbyggingsområdene som er regulert og forutsetter at alt dette bygges ut så fort som mulig, så representerer dette ca. 30 % av 760 boliger i året. Da har vi ikke regnet med noen av de hovedutbyggingsområdene som ikke er regulert. (side 27) 8.4 Oppsummering om befolkningsvekst og fremskrivinger Til tross for ambisjoner i innledende kapittel i kommuneplanen om planinnhold, er utbyggingsplanen i hovedsak en sammenstilling av private aktørers anslag for de nærmeste totre år. Utbyggingen i disse årene ser ikke ut til å være knyttet til prioritering med hensyn til skolekapasitet. Prioritering av seinere utbygging går ikke frem av utbyggingsplanen. Den poengterer istedenfor usikkert når utbygging skjer Utfordringer med framskriving uten klare boligbyggeforutsetninger Framskrivingen fordeler befolkningen på aldersgrupper og på 28 geografiske områder; skolenes inntaksområder. Slik finmasket oppdeling gjør framskrivingen følsom for endringer i boligtilbudet, særlig boligbygging. Framskrivingens resultater henger derfor nøye sammen med de valgte boligbyggeforutsetninger. Framskrivingen legger til grunn kommuneplanens folketilvekst på 1,2 prosent per år. Denne vekstraten vil resultere i at Stavanger får innbyggere i Den valgte veksten utgjør et mellomnivå mellom veksten i perioden (0,9 %) og (1,8 %). Den ligger nær veksten i første kvartal Fruktbarheten antas å bli høy med konsekvens i form av økt barnehagebehov og deretter økning i antall skoleelever. Jåttå i Hinna bydel vil ha størst vekst, mens Madlamark, Tjensvoll og Gausel vil ha relativt stabilt folketall. Dersom veksttakten den siste femårsperioden skulle vise seg å være starten på en langvarig trend, vil byens befolkning nå i 2020, dvs. 5 år tidligere enn forutsatt i framskriving og kommuneplan. 9.0 Bemanningsmessige endringer ved endringer av skolestrukturen Der endringer i skolestruktur vil få bemanningsmessige konsekvenser, vil arbeidsgiver arbeide sammen med fagorganisasjonene for å finne gode løsninger for alle ansatte. Følgende bestemmelser vil ligge til grunn for dette arbeidet: Hovedtariffavtalen 3.3 Innskrenkning/rasjonalisering og 3.4 Omplassering, Arbeidsmiljøloven 15-7 (2) Vern mot usaklig oppsigelse og Hovedavtalen del B Omorganisering. Skoleeier vil utarbeide informasjonsplan for berørte skoler. Når saken er vedtatt, vil arbeidsgiver sammen med tillitsvalgte håndtere eventuelle overtallige etter utarbeidede retningslinjer.

8 10.0 Elevinntak og nærskoleretten og arealknapphet i kommunen. Skolestruktur og nærskoleretten henger sammen. Opplæringslovens 8-1 regulerer elevenes rett til skoleplass: Grunnskoleelevene har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til Opplæringsloven inneholder ingen regler om hvor mange skoler det skal være i en kommune eller hvor skolene skal plasseres. Kommunen står derfor fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal plasseres. Retten til å gå på den nærmeste skolen i kommunen nærskoleretten gjelder gjennom hele grunnskolen. Dersom skolestrukturen i kommunen innebærer at elever går over til en annen skole på et bestemt årstrinn, gjelder rettighetene også i forhold til den nye skolen. Dette kan f.eks. gjelde ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Ordlyden i 8-1om nærskoleretten er: den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til betyr i realiteten det samme, men kan også bety «..den skolen som de i hht vedtatte forskrifter hører til». Hvilke skole som er nærmest, skal først og fremst avgjøres ut fra geografiske forhold. Men forarbeidene til 8-1 understreker at også andre forhold skal med i vurderingen. I Ot.prp.nr 46 ( ) s.178 uttaler departementet: Ein grunnskoleelev skal ha rett til å gå på den nærmaste skolen. Det vil seie at arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelege skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. Dette utgangspunktet gjeld også elevar som har behov for spesialundervisning. Vurderinga av kva for skole som er nærmas, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plassert på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. Opplæringsloven åpner også for at kommunen kan endre de enkelte skolenes inntaksområde slik at kapasiteten i eksisterende skolebygg utnyttes. I Stavanger kommune er elevkapasiteten fullt utnyttet ved de fleste skolene. Noen skoler har ikke plass til å ta inn alle elevene som har denne skolen som sin nærskole. Ved noen skoler som er fulle, har elever fått tilbud om elevplass ved naboskolen. Likevel er det slik at når foreldrene som har klagd på dette til fylkesmannen i hht nærskoleretten, har fått medhold (gjelder klagesaker i 2011). Vår erfaring er at utdanningsdirektøren i Rogaland har vektlagt nærskoleretten sterkere de seinere årene. Dette er gjort selv om forarbeidene til opplæringsloven seier følgende: «Opplæringslovutvlaget la til grunn at kommune kan endre de enkelte skolenes opptaksområde ved svinginger i elevtallet, slik at kapasiteten i eksiterende skolebygninger utnyttes. I Ot.prp.nr ) s.178 legger også departementet til grunn at kommunen kan legge vekt på kapasitet ved den enkelte skole. Rettighetene etter 8-1innebærer dermed ikke noe krav om utvidelse av eksisterende skoleanlegg. Dette er også understreket i NOU 1995:18 s.133»(helgeland 2. utgave (2006)s.231 og 232.

9 I forhold til fylkesmannens praktisering av nærskoleretten betyr dette at Stavanger kommune har betydelige utfordringer. Enkelte av våre skoler er fulle og kan ikke bygges ut pga av bl.a. arealkrav til grøntområder mm. Dersom grøntområder godkjennes for utbygging skal tilsvarende grøntarealer erstattes. I praksis er dette vanskelig å få til i Stavanger kommune. Rådmannen har; som tidligere nevnt i saken, hatt flere møter med fylkesmannen ved utdanningsdirektøren om nærskoleretten og fylkesmannens tolkning. I ett av møtene har også arealdirektøren/landbruksdirektøren hos fylkesmannen deltatt. Rådmannen oppfatter at utdanningsdirektøren mener at det kan lages inntaksområder for enkeltskoler slik at det blir forutsigbart for elever og foreldre hvor eleven skal gå på skole selv om de da får et tilbud som ikke er på nærmeste skole, men «ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Flere kommuner har samme utfordringer som Stavanger kommune, bl.a. Drammen kommune. I Drammen har bystyret vedtatt en forskrift for elevinntaket for to skoler (den ene skolen er fredet og kan ikke bygges ut) i en bydel. Saken har vært til «lovlighetskontroll» hos fylkesmannen i Buskerud og i Utdanningsdirektoratet. Begge har gitt kommunen medhold. Foreldre som ikke fikk sine barn inn på den ene skole etter nærskoleretten, anket saken og den ble sendt til også til Sivilombudsmannen. Saken er nå behandlet av Sivilombudsmannen og Sivilombudsmannen har ingen merknader til det Drammen kommune har gjort. På bakgrunn av dette ønsker rådammen å utarbeide inntaksområder knyttet til utvalgte skoler, men ikke til alle skoler i byen da dette ikke vil være nødvendig ved skoler som har god kapasitet Fritt skolevalgprinsippet. Bystyret har vedtatt fritt skolevalg for grunnskoleelever i Stavanger kommune. Dette betyr at dersom en skole har ledig kapasitet, kan elever fra andre skoler søke seg inn på denne skolen. Vedtaket er å forstå slik at dersom det er ledig kapasitet, skal eleven få plass. Det er riktig å nevne at sammensetting av klasser bygger på et skjønn; jf. 8-2 i Opplæringsloven: Elevane skal delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg... Dette betyr at det er rektor som avgjør om en skole har kapasitet til å ta inn elever etter «fritt skolevalg». Likevel erfarer vi nå at rektors skjønn knyttet til «..pedagogisk og tryggleiksmessig», blir overprøvd av fylkesmannen i klagesaker knyttet til nærskoleretten. Dersom en skole et tidligere år har tatt inn elever etter fritt skolevalgprinsippet, og nye elever så flytter til skolens nærområde, har fylkesmannen til nå gitt eleven med nærskolerett medhold siden skolen allerede har tatt inn elever etter fritt skolevalgprinsippet. Dette har ført til overfylte klasser ved enkelte skoler. Fylkesmannen har i møte med rådmannen i januar 2012 presisert at det er når skolen ikke kan dokumentere at det ikke er plass til flere elever, klagesaker vil bli overprøvd, ikke dersom det tidligere år er tatt inn elever etter fritt-skolevalg-prinsippet. Som en konsekvens av de strenge karvene til nærskoleretten, oppfordrer nå rådmannen rektorene til å avsette noen reserveplasser ved inntak på 1. og 8.trinn slik at skolene kan ivareta nærskoleretten ved elevtilflytting i løpet av året Skoletilbud for elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring Rådmannen velger i denne saken å gi en omtale av tilbudet til elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring da denne gruppen også vil kunne ha betydning for kommunens valg av skolestruktur. I saken gjøres dette for å belyse mangfoldet i elevgruppen i Stavangerskolen og

10 fordi flere skoler både skal ivareta ordinær opplæring og spesialundervisning. Skolebyggene skal «speile» mangfoldet og ivareta inkludering. I punkt 10.0 viste rådmannen til at alle elever har rett til å gå på sin nærskole. En av hovedgrunnene til at det er utviklet en økonomisk ressursfordelingsmodell for elever som får ordinær opplæring og en for elever med spesielle behov, er behovet for å kunne ivaretar tilbudet/ressurser til elever med spesielle behov som velger å få sin opplæring ved nærskolen. Svært mange elever som har store hjelpebehov, velger likevel sitt opplæringstilbud ved egne bydekkende avdelinger eller ved egne tilbud i den enkelte bydel (forsterket skoletilbud). Skoler med ATO- avdelinger eller forsterka skoler har ekstra stort behov for fleksible romløsninger med mange grupperom for å gi et godt opplæringstilbud. Økningen av elever med spesialpedagogiske behov tilsier også at flere elever med spesielle behov må gå i ordinære grunnskoler, og da vil de ordinære grunnskolen også trenge fleksible romløsninger og flere grupperom for å ivareta mangfoldet i elevgruppa Dagens organisering av skoletilbud for elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring Som presisert tidligere i saken, har alle elever en grunnleggende rett til å gå på sin nærskole og få sin opplæring tilrettelagt på hjemmeskolen. For å belyse kompleksiteten og mangfoldet i våre grunnskoler, velger også rådmannen å gi en kort orientering om kommunens tilbud til elever med spesielle behov. Disse skal også ivaretas i en robust og bærekraftig skolestruktur. I Stavanger kommune benytter en del foreldre til barn med behov for særskilt tilrettelegging, seg av denne retten. Opplæring og tiltak for barn med omfattende behov kan være plasskrevende, og det kan i noen tilfeller være en utfordring at nærskolen ikke har tilstrekkelig arealer. I tillegg fordrer noen elevgrupper spesiell faglig kompetanse en ikke kan forvente at ordinære skoler har. I Stavanger kommune er det bygget opp flere skoletilbud for elever med spesielle behov som skal være alternativer som foreldrene kan velge. Tilbudene kalles særskilt tilrettelagt opplæringstilbud. Særskilt tilrettelagt opplæringstilbud er tilbud for elever med store generelle lærevansker/sammensatte vansker og for elever med omfattende funksjonshemminger. Foreldre har alltid rett til å velge nærskolen, men foreldre kan ikke forvente samme type kompetanse på nærskolen som på skoler med et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud. Skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæringstilbud har spisskompetanse innen ulike områder. Eksempler er Eiganes, Gosen, Madlavoll og Tasta som gir tilbud til barn med diagnose innen bl.a. autismespekteret. Noen elever med autisme vil trenge systematisk tilrettelagt opplæring innenfor alle utviklingsområder for å kunne kommunisere og samhandle med omgivelsene. Et annet eksempel er Madlamark skole som har spisskompetanse på alternativ og supplerende kommunikasjon (også kalt ASK). Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for alternative kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen, dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som kan støtte eksisterende tale som er utydelig eller svak. Dette kalles supplerende kommunikasjon. Denne type spisskompetanse som er eksemplifisert her kan en ikke forvente at finnes på alle grunnskoler i kommunen. Oversikt over skoler med spisskompetanse på særskilt tilrettelagt opplæring:

11 Skole Tilbud Trinn Antall Kommentar/spesifisering av tilbud elever pr des Auglend Hørselsavdeling Hørselsavdelingen på Auglend skole gir tilbud til alle som søker og har ca. 40 elever, likelig fordelt på barnetrinn og ungdomstrinn. Avdelingen er interkommunal og gir tilbud til elever fra hele Sør-Rogaland, for tiden elever fra 5 andre kommuner. Noen elever har deltidstilbud på Auglends hørselsavdeling. Eiganes Gausel Gosen Hinna Lunde Madlamark Bydekkende tilbud for elever med autisme Forsterket tilbud i Hinna bydel Bydekkende ATO-avdeling Forsterket tilbud i Hinna bydel Forsterket tilbud for Hundvåg bydel Bydekkende ATO-avdeling: Eiganes har til nå tatt imot inntil 2 elever hvert år på 1.trinn. Skolen ønsker nå å organisere større deler av denne opplæringen i smågrupper. Elevene får systematisk tilrettelagt opplæring, store deler av opplæringen er en-tilen på treningsrom, oppfølging i klassen, smågruppe Skolen har 3 klasser på hvert trinn og Gausel kan ta imot inntil 6 elever på 1. trinn (2 elever med forsterket opplæring i hver klasse). Pt er det ikke så stort behov for forsterket tilbud i bydelen på trinnet. Det er 6 elever som har vedtak om forsterket opplæring, men i tillegg er det noen elever med særskilte behov som har Gausel som hjemmeskole og derfor ikke søker forsterket. Det betyr i realiteten at Gausel skole gir forsterket tilbud til ca. 10 elever, men har kapasitet til å gi flere et tilbud Ca. 34 Skolen kan vanligvis ta imot 7-10 elever hvert år. Skoleåret har ATO 34 elever og antallet skal reduseres til ca. 25 elever fordi Gosen ATO etter rehabilitering bare er dimensjonert for ca. 25 elever. Gosen har spisskompetanse på autisme og bør ivareta opplæringen for denne gruppen elever, i tillegg bør Gosen bygge opp spisskompetanse på ASK Kan ta imot 2-3 elever hvert år. Skal ta inn elever fra skoleåret Opplæringstilbudet vil hovedsakelig gis i smågruppe. Hinna skole skal avlaste Gosen skole Kan ta imot inntil 2 elever hvert år på 1.-trinn, elevene får forsterket opplæring inne i klassen. Det er en klasse på trinn og skolen kan derfor ikke ta imot flere elever. Lunde har en Basegruppe for elever på ungdomstrinn (ca. 10 elever) som får hoveddelen av opplæring i en mindre gruppe. Lunde kan hvert år ta imot 1-2 elever på 8. trinn fra andre skoler som får opplæring i Basen. Helhetstilbudet er for multifunksjonshemmede elever og skolen kan i dag gi tilbud til alle med behov for et slikt 1 ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon, også kalt ASK. Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, vil ha behov for alternative kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen, dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre har behov for kommunikasjonsformer som kan støtte eksisterende tale som er utydelig eller svak. Dette kalles supplerende kommunikasjon.

12 Skole Tilbud Trinn Antall elever pr des Helhetstilbud Kommentar/spesifisering av tilbud tilbud, til sammen kapasitet til ca. 20 elever. Skolen må gjøre tilpasninger til elever som trenger mye utstyr og det kan bli nødvendig med en ombygging og utbygging for å ivareta dett behovet. 2. Smågrupper Smågruppene gir tilbud til elever med sammensatte lærevansker, elever med psykisk utviklingshemming og andre med stort hjelpebehov. Smågruppene har kapasitet til å ta imot flere elever per år, dvs. en kapasitet på ca. 5 elever på 1. trinn. Elevene får opplæringen en-til-en og i smågruppe. Madlamark har spisskompetanse på ASK på barnetrinnet. Madlavoll Bydekkende ATO-avdeling 1. Smågrupper 2. Tilbud for elever med autisme Smågruppene gir tilbud til elever med sammensatte lærevansker og elever med psykisk utviklingshemming. Skolen har kapasitet til å ta imot 5-6 elever på 1. trinn hvert år. Det er i tillegg hvert år noen elever fra ordinære skoler som søkes inn når det går på trinn. Elevene får hovedsakelig opplæring i smågruppe, i tillegg får noen av elevene deler av opplæringen i stor klasse, da med tett oppfølging. Tilbud for elever med autisme Kan ta imot 1-2 elever hvert år på 1. trinn. Avdeling for elever med autisme gir systematisk tilrettelagt opplæring og har behov for treningsrom. Det er liten plass og skolen kan ikke ha mer enn 6-8 elever som har behov for å få store deler av opplæringen i treningsrom. Tasta Bydekkende tilbud for elever med autisme Tilbud for elever med autisme Kan ta imot noen flere elever hvert år på 1. trinn. Tilbudet på Tasta skole ble etablert skoleåret og kommende skoleår har Tasta 10 elever. Tasta skole har rom og muligheter til å ta imot flere elever som trenger systematisk tilrettelagt opplæring, smågruppe og en-til-en. Tastarustå Forsterket tilbud Kan ta imot inntil 2 elever hvert år på 1.-trinn, elevene får forsterket opplæring inne i klassen. Det er 1 klasse på trinn og skolen kan derfor ikke ta imot flere elever. Tastarustå har en base for elever på ungdomstrinn som får hoveddelen av opplæring i en mindre gruppe. Tastarustå kan hvert år ta imot elever på 8. trinn fra andre skoler som får opplæring i Basen, det varierer noe hvor mange de kan ta imot, minimum elever i base på ungdomstrinnet skoleåret gjør at det etableres to smågrupper fra skolestart.

13 Inkludering er hovedprinsippet i all opplæring. Antall elever som søkes til skoler med særskilt tilrettelagt opplæringstilbud, har økt de siste årene, og utgjør 1-2 % av elevene i Stavangerskolen. Ved nye utbygginger og rehabiliteringer av skolebygg må det være en forutsetning at tilbudene for elever med spesielle behov integreres med den øvrige skoledriften. En fysisk integrering er ofte en forutsetning for å få til en reell integrering. Elevtallsutviklingen knyttet til disse tilbudene må følges nøye også i forhold til problemstillinger knyttet til skolestruktur Skolestruktur og levekår. Elevtall og størrelsen på en skole vil som tidligere sakt kunne ha konsekvenser for det mangfoldet i organisering og kompetanse en skole kan tilby. Levekårsutfordringer på enkeltskoler og i enkelte bydeler ivaretas bla. ved at ca. 5 % av den økonomiske rammen til skolene tildeles etter levekårsfaktorer. Dette betyr at noen skoler får styrket sin driftsramme med utgangspunkt i levekårsfaktorer. Flere skoler bruker denne ressursen til å øke lærertettheten/voksentettheten. Skolebygningene i Stavanger er blitt ivaretatt gjennom et eget rehabiliteringsprogram fra 1996 fram til d.d. Både for rådmannen og for de folkevalgte har det vært viktig at alle skolene skal fremstå med en god standard. Få andre kommune har brukt tilsvarende beløp på rehabilitering av skoler som Stavanger kommune. På flere av skolene er uteområder er også rehabilitert eller er under rehabilitering. Prioriteringer i forhold til rehabilitering av uteområder, er også knyttet til levekårsundersøkelsen. En av de ti levekårssonene som kommer dårligst ut av levekårsundersøkelsen ligger i Hundvåg bydel. Skolen dette området sokner til er nylig rehabilitert og bygd om med funksjonsendringer tilpasset nye læreplaner. Uteområdene knyttet til skolen fremstår også som svært attraktive. Av de 16 levekårssonene med størst utfordringer, ligger en i Tasta bydel. I forhold til skoler er situasjonen for bydelen totalt sett at skolene ligger tett, at de er av nyere dato eller er bygd ut og rehabilitert de senere år. Bygningsmassen fremstår som god. Videre vil rådmannen påpeke at levekårsundersøkelsen ikke omfatter Austre Åmøy. Siden åpningen av Rennfast har miljøet på Austre Åmøy i økende grad orientert seg mot naboøyene i Rennesøy kommune, for eksempel når det gjelder idrett og andre kulturelle aktiviteter. Rådmannen er likevel av den oppfatning at de finnes to gode opplæringsalternativer for eleven ved Åmøy skole; opplæring i Tasta bydel eller ved at Stavanger kommune kjøper elevplasser i Rennesøy kommune slik kommunen allerede gjør for ungdomsskoleelevene. Forholdet til Levekårsundersøkelsen i Eiganes Våland bydel er at med unntak av de sentrumsnære områdene som rekrutterer elever til Kampen skole, har bydelen jevnt over gode levekår. Med unntak av deler av bygningsmassen ved Eiganes skole, fremstår skolene som godt vedlikeholdt.

14 I forholdet til levekårsundersøkelsen i Madla bydel er det særlig Kvernevik-området som skårer svakt. Det bør vurderes om alternative bydelsaktiviteter skal knyytes næremer eopp mot Kvenevik og Smiodden skole. Begge skolene vil kunne og bør øke sitt elevtall. Med unntak av Kvernevik og Madlamark skole, fremstår skolene i bydelen som godt vedlikeholdt. Tre av de ti levekårsonene med høyest indeks, d.v.s. lave levekår, ligger i Hillevåg bydel. Det er bare to av disse som avgir elever til skoler i Hillevåg bydel. Dette gjelder Auglend skole og Kvaleberg skole. Begge skolene fremstår som godt vedlikeholdt. Når ny skole på Kristianslyst står ferdig vil dette også gjelde de øvrige skolene i bydelen, med unntak av Tjensvoll skole som ble rehabilitert på 1990-tallet. Fem av Storhaugs syv levekårssoner plasserer seg blant de ti dårligste i kommunen. Disse ligger i bydelens nordre og østre del. Mot siste halvpart av perioden frem til 2025 vil barneskolene få til dels stor underkapasitet i bydelen, noe som er uheldig i forhold til levekårene. Alle skolene i Storhaug bydel er rehabilitert de seinere årene og framstår med en god standard. Imidlertid er uteområdene ved alle de tre skolene små. Utarbeidelse av uteområder ved Storhaug skole er planlagt. Levekårsutfordringer i Hinna bydel: Den levekårssonen som skårer dårligst i Levekårsundersøkelsen har en indeks som plasserer den som den 19. dårligste blant byens 68 soner. Dette boligområdet sokner til Jåtten skole, som også vil få den største elev- og klassetallsveksten i bydelen Plan for skolestruktur Rådmannen vurderer at hovedprinsippene i plan skolestruktur, bør være å øke elevtallet på utvalgte skoler. Skolestrukturen skal ivareta robuste og bærekraftige skoler for å kunne ivareta - at skolen har kompetanse som ivaretar bredde i opplæringen - at elevinntaket er forutsigbart for elever og foreldre - at høy økonomisk og arealmessig ressursutnyttelse blir ivaretatt - at skolene har tilstrekkelig kapasitet til alle elevene Dette er tiltak som i sin helhet skal bidra til faglig og sosial utvikling for elevene. Rådmannen mener derfor at ved eventuelle nybygg, ombygging/rehabilitering eller leie av nye lokaler bør størrelsen på «nye skoler» vurderes slik at elevtallet kan økes. Rapporten fra Agenda Kaupang viser at et elevtall på ca. 500 er gunstig i forhold til både kvalitet og effektiv utnyttelse av ressurser. Rådmannen vil likevel presisere at noen skole må ha et lavere elevtall både ut fra geografi og befolkningsgrunnlag i nærområdet. Så sant det er mulig, bør alle ungdomstrinnskoler har minimum 4 klasserekker dvs. 4 klasser på hvert trinn. Skoler med ungdomstrinn som har mulighet til det, bør øke elevtallet til 6 klasserekker eller mer. Det viser seg likevel at dette fullt ut ikke lar seg gjennomføre på kort sikt fordi det også må tas hensyn til god arealutnyttelse ved eksisterende skoler og geografiske forhold knyttet til elevinntaket.

15 På barnetrinnet vil skoler med ca. 500 elever tilsvare ca. 3 klasserekker, dvs. 3 klasser på hvert trinn og til sammen 21 klasser. Flere av våre skoler på barnetrinnet har i dag 2 klasserekker, og rådmannen vil presisere at ikke alle barneskoler med 2 klasserekker, kan eller bør gjøres om til skoler med 3 klasserekker. Størrelsen på skoler i Stavanger må nødvendigvis både ut fra dagens elevtall og framtidig elevtallsutvikling, være av ulik størrelse Plan for skolestruktur alternative forslag Plan for skolestruktur må nødvendigvis iverksettes over tid. I dette kapittelet presenteres dagens struktur på bydelsnivå med alternativt eller alternative forslag. Alternative forslag er satt opp i tabells form for hver bydel der begrepene klasserekker er brukt: 1 klasserekke betyr på barnetrinnet 7 klasser - på ungdomstrinnet 3 klasser(8.,9.,10.) 2 klasserekker «14 klasser - «6 klasser 3 klasserekker «21 klasser - «9 klasser 4 klasserekker «28 klasser - «12 klasser 5 klasserekker 15 klasser 6 klasserekker «18 klasser osv B U = barnetrinn = ungdomstrinn Hundvåg bydel alternative forslag Dagens skolestruktur i Hundvåg bydel 1 ungdomsskole Austbø skole 4 klasserekker, dvs. 12 klasser skoler a)lunde skole i)barnetrinnet 1klasserekke dvs. 7 klasser ii)ungdomstrinnet 2 klasserekker dvs. 14 klasser. iii)skolen er også forsterka skole b)buøy skole 1 klasserekke på alle trinn dvs. 10 klasser 3 barneskoler Roaldsøy skole 1 klasserekke, dvs. 7 klasser (8 ) Hundvåg skole 2-3 klasserekker, dvs klasser Skeie skole 2 klasserekker dvs. 14 klasser Rådmannens forslag til skolestruktur i Hundvåg bydel.

16 Rådmannen foreslår på sikt en ungdomsskole i bydelen; Austbø skole. Men inntil videre må både Austbø skole og Lunde skole være ungdomstrinnskoler og også Buøy skole i noen år framover. Lunde skole må inntil videre beholdes som en 1-10 skole for å dekke behovet for elevplasser på barnetrinnet i bydelen. Austbø skole vil også etter at den vedtatte utbyggingen med ferdigstillelse i 2014 likevel i 2021 ha for liten kapasitet til å ta imot alle elevene på ungdomstrinnet både de som til nå har hatt Austbø skole som sin nærskole og Buøy skole på ungdomstrinnet. Buøy skole vil få en betydelig elevtallsvekst i perioden. Det vil være naturlig at elever som i dag får sin opplæring på ungdomstrinnet på Buøy skole får sin opplæring på Austbø skole som da vil kunne tilby et større elevmiljø samt større brede i kompetanse hos lærerne. Barnetrinnet på Buøy vil ha behov for flere elevplasser fra ca og det vil derfor være formålstjenlig at elever fra ungdomstrinnet allerede fra 2015 gradvis eller hele ungdomstrinnet får sin opplæring ved Austbø skole. Dette forutsetter nok kapasitet ved Austbø skole. Rådmannen foreslår derfor alternativ 2 for ungdomstrinnet og alternativ 2 for barnetrinnet, velges. Rådmannen foreslår derfor at det bygges ut en ungdomsstrinnsavdeling på inntil 2 klasserekker på skoletomten på utbyggingsområdet Atlanteren, ferdigstillelse Avdelingen blir lagt til Austbø skole. Videre vil Buøy skole får en betydelig elevtallsvekst i perioden, og skolen vil ha behov for økt kapasitet på barnetrinnet. Dette vil kunne ivaretas ved at ungdomsskoleeleven på Buøy går til Austbø og frigir plass til elevtallsveksten på barnetrinnet. Hundvåg skole, Skeie skole og Roaldsøy skole opprettholdes som i dag Alternative forslag til skolestruktur Forslag skolestruktur ungdomstrinn Alternativt 1 Hundvåg bydel Skole Trinn Antall Bygningsmessig Stipulert Ferdigstilles Kommentar kl.rekker endringer pris Austbø U 5 (dvs. 15 Buøy U 1 (dvs. 3 klasser på u.trinnet) Skolen er under utbygging med 3 30 mill 2014 Etter utbygging vil skolen få 15 Skolen er 1-10 skole. Lunde Samlet kapasitet på U, inkl. forsterka skole U 2 på ungdomstr. (dvs klasser Skolen er 1-10 skole

17 u.trinnet U U U 26 Rådmannens kommentar: Alternativ 1 er den samme som dagens skolestruktur. Men det blir underkapasitet på i periode. Dersom en isolert sett bare ser bare på ungdomstrinnet, vil dette alternativet dekke behovet fram til Imidlertid vil elevtallsveksten ved Buøy skole på barnetrinnet blir så stor at barnetrinnet vil trenger hele Buøy skole. Skolestruktur på ungdomstrinnet Alternativ 2 Hundvåg bydel Skole Trinn Antall Bygningsmessig Stipulert Ferdigstilles Kommentar kl.rekker endringer pris Austbø + ny ungdoms trinnsavdeling på utbyggingsområdet Atlanteren U 7 (dvs. 21 Utbygging på Atlanteren 78 mill 2015 Austbø skole vil kunne ta imot Buøyelevene på u.trinnet fra 2015 dersom Austbø bygges ytterligere ut. Lunde U 2 (dvs. 6 Ytterligere utbygging av Austbø skole må skje på Atlanteren. Området i direkte tilknytning til skolen kan ikke bygges ut ytterligere

18 Alt 2. U 27 klasser Samlet kapasitet på u.trinnet. U U U Rådmannens kommentar: Rådmannen vurderer det slik at en stor ungdomsskole i bydelen vill vært formålstjenlig, men ser at inntil videre må bydelen ha 2 skoler med ungdomstrinn, Austbø skole og Lunde skole. Utfordringen med dagens skolestruktur på ungdomstrinnet er at både Lunde skole og Buøy skole er så små et det gir en utfordring å ha tilstrekkelig brei kompetanse i personalet. Men for å få samle ungdomstrinnet, må Austbø skole bygges ut ytterligere. Men Arealene i nær tilknytning til Austbø skole tillater ikke utbygging. Dersom ungdomstrinnet skal benytte alle arealene ved Lunde skole, må barnetrinnet i bydelen utbygges. Som en konsekvens av dette alternativet gjøres Buøy skole om til en ren barnetrinnskole både for å ivareta et større faglig miljø på ungdomstrinnet og for å ivareta elevtallsveksten på barnetrinnet ved Buøy skole. Skolestruktur barnetrinn Alternativ 1 Hundvåg bydel Skole Trinn Antall kl.rekker Lunde B, inkl. 1 (dvs. forsterka 7 skole Hundvåg B 3 (dvs. 21 Roaldsøy B 1 (dvs. 7 Buøy B 1 (dvs. 7 Skeie B 3 (dvs. 21 Samlet kap. B trinn 2012 B Bygningsmessig endringer Stipulert pris Ferdigstilles Kommentar Som i dag 65 rom

19 2016 B 68 Fra 2016 vil behovet være større enn kapasiteten 2025 B 77 Kommentarer: Alternativet opprettholder dagens skolestruktur. Dette er mulig fram til 2016, men etter dette må kapasiteten på barnetrinnet økes. Skolestruktur barnetrinn Alternativ 2 Hundvåg bydel Skole Trinn Antall kl.rekker Lunde B, inkl. 1 (dvs. forsterka 7 skole Hundvåg B 3 (dvs. 21 Roaldsøy B 1 (dvs. 7 Buøy B 1-2 (dvs Skeie B 3 (dvs. 21 Samlet B 69 kap. B trinn Kommentarer: B 68 B 77 Bygningsmessig endringer Mulig ombygging Stipulert pris Ferdigstilles Kommentar Som i dag Som i dag Som i dag Elevtallet på Buøy øker så mye at kapasiteten på barnetrinnet må utvides. Som i dag Elevtallsutviklingen må følges nøye I 2016 er behovet er større enn kapasiteten

20 Alternativet opprettholder dagens skolestruktur. Dette er mulig fram til 2016, men senere må kapasiteten på barnetrinnet økes. Ved å gjøre Buøy skole om til en ren barnetrinnskole vil s kapasiteten i bydelene på barnetrinnet holde til Elevtallsøkningen etter 2021 gjør at det må vurderes om Lunde skole da skal gjøres om til en ren barneskole og utbyggene av ny ungdomstrinnsavdeling på utbyggingsområdet Atlanteren økes ytterligere med 6 rom til tilsammen Tasta bydel Dagens skolestruktur i Tasta bydel 1 ungdomsskole: Tastaveden skole: 4 klasserekker (dvs skoler: a) Teinå skole: 1 klasserekke på barnetrinnet (7 2 klasserekker på u.trinnet (dvs. 6 b) Tastarustå skole: 1 klasserekke på b.trinnet (dvs. 7 3 klasserekker på u.trinnet (dvs forsterka skole 4 barnetrinnskoler: Vardeneset skole 2 klasserekker (dvs. 14 Tasta skole 2 klasserekker (dvs. 14 Byfjord skole 3 klasserekker (dvs. 21 Åmøy skole fådelt skole, 32 elever i 2011/ Rådmannens konklusjon knyttet til Tasta bydel er: Rådmannens konklusjon knyttet til Tasta bydel er at alternativene som er skissert for ungdomstrinnet og for barnetrinnet, velges. Bydelen får to ungdomsskoler; Tastaveden skole og Tastarustå skole. Dette betyr at Tastarustå skole gjøres om fra en 1-10 skole til en ren ungdomsskole samtidig som skolen viderefører opplæring til elever på ungdomstrinnet med særskilte behov(forsterka skole). Videre foreslår rådmannen at Teinå skole blir en ren barneskole og at skolen også gir opplæring til elever med særskilte behov på barnetrinnet som i dag får slik opplæringen ved barnetrinnet på Tastarustå skole. Tastaveden skole viderefører opplæring til elever fra både Tasta bydel og fra Eiganes Våland bydel (Kampen skole), jf. nærskoleretten. Tasta skole vil ha plass til flere elever i hele perioden, mens Byfjord skole vil få en betydelig elevtallsvekst. Inntaksområdene mellom Tasta skole og Byfjord skole bør reguleres gjennom egen forskrift slik at noen elever som har Byfjord skole som sin nærskole, får sin opplæring ved Tasta skole. Forskriften vedtas av bystyret. Videre vil rådmannen ut fra en faglig vurdering høy og brei kompetanse i personalgruppa - tilrå at elever ved Åmøy skole får sitt skoletilbud i et større skolemiljø, enten ved at Stavanger kommune kjøper skoleplasser i Rennesøy kommune eller at elever får sin opplæring ved skoler i Tasta bydel. Åmøy skole foreslås lagt ned. Vardenes skole er nylig rehabilitert og ombygget og driften foreslås opprettholdt som i dag.