Formannskapets sakliste 21.01.03

Page 1 of 39 Formannskapets sakliste 21.01.03 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 21.01.03Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/03 01/02621 SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV SKATT SAKSLISTE 0002/03 03/00017 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 0003/03 02/03782 ÅREMÅLSTILSETTING I KOMMUNAL FORVALTNING 0004/03 03/00074 SØKNAD OM GODKJENNELSE AV SELVBETJENT VINMONOPOLBUTIKK I KARMØY 0005/03 02/04234 SERVICETORG I KARMØY KOMMUNE 0006/03 00/03336 PLAN NR. 475 - KONSEKVENSUTREDNING FOR GOLFBANE, DEL AV GNR. 139/1,5,8,21 0007/03 01/02068 PLAN NR. 297 - REGULERINGSPLAN FOR TJØSVOLD, DEL AV GNR. 13, BNR. 82, 219, 233, TRESKOVEGEN 0008/03 01/01363 PLAN NR. 2005 - REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 15, NORD FOR KULTURHUSET 0009/03 00/02105 PLAN NR. 112.1 - REGULERINGSPLAN FOR VIKRADALEN REGULERINGSENDRING 0010/03 03/00041 REFERATLISTA 0011/03 03/00042 EVENTUELT Karmøy rådhus, 13.01.03

Page 2 of 39 Kjell Arvid Svendsen (s) sign. Sak 0002/03 Side 5 av 75 Sak 0002/03 SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV SKATT Side 3 av 75 Saksbehandler: Anne Magnussen Arkiv: 204 Arkivsaksnr.: 01/02621 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0001/03 Formannskapet 21.01.03 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap kan ikke se at det i saken 30/02 fra skatteutvalget foreligger tilstrekkelige billighetsgrunner til å kunne ettergi skatt med hjemmel i skattebetalingslovens 41. Søknaden avslås. OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00017 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/03 Formannskapet 21.01.03 Forslag 1 Helhetlig plan for disponering av kinobygget (Sverre Utne Reitan) Forslag 2 Norheim skule/bibliotek for sone 5 (Ragnar Skjølingstad) Forslag 3 Etiske retningslinjer for plassering av kommunens midler (Geir Allan Stava) Forslag 4 Vurdering av finansreglementet (Arne Skeie) Forslag 5 Barkeløypa Norheimskogen (Torstein Torbhørnsen) I kommunestyrets møte 10.12.02 ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Helhetlig plan for disponering av kinobygget (Sverre Utne Reitan) Karmøy kommunestyre ber rådmannen legge frem en helhetlig plan for disponering av kinobygget før arbeidene med biblioteklokalene starter. Forslag 2 Norheim skule/bibliotek for sone 5 (Ragnar Skjølingstad) For å avhjelpa akutt behov for klasserom vil Karmøy kommune arbeida for raskt å innreie sokkeletasjen ved

Page 3 of 39 Norheim skule til undervisningsformål. Samtidig startar kommunen arbeidet med det siktemål å få etablert bibliotek for sone 5 på kommunal tomt (etter tidligare barneskule) i Oasen-området. Forslag 3 Etiske retningslinjer (Geir Allan Stava) Formannskapet utarbeider etiske retningslinjer for plassering av kommunens midler. Forslag 4 Vurdering av finansreglementet (Arne Skeie) Det foreslåtte finansreglementet gir rådmannen fullmakt til å plassere overskuddslikviditet i diverse finansielle virkemidler. Formannskapet bes vurdere innholdet på nytt og om det er riktig av administrasjonen å bruke tid og energi på dette istedenfor å konsentrere seg om å effektivisere enda mer driften av kommunen. Forslag 5 Barkeløypa Norheimskogen (Torstein Torbjørnsen) Barkeløypa blir gjort om fra tursti til kombinert tur- og ridesti på strekningen mellom Norheim og Vormedal for en prøveperiode på 1 år. Sak 0003/03 Side 11 av 75 Sak 0003/03 ÅREMÅLSTILSETTING I KOMMUNAL FORVALTNING Side 6 av 75 Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 02/03782 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0044/02 Administrasjonsutvalget 18.12.02 0003/03 Formannskapet 21.01.03 / Kommunestyret 11.02.03 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å innføre åremålsstillinger ved nytilsetting i stillingene som rådmann, etatsjefer, økonomisjef og personalsjef. Administrasjonsutvalget behandlet saken den 18.12.02, saksnr. 0044/02 Behandling: Det ble fremmet følgende forslag fra Odd Henning Johannessen: Karmøy kommunestyre vedtar å innføre åremålsstillinger ved nytilsetting i stillingene som rådmann, etatsjefer, økonomisjef og personalsjef. Forslaget ble vedtatt mot 1 stemme (H).

Page 4 of 39 Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram for behandling uten innstilling fra rådmannen. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Administrasjonsutvalget fattet følgende vedtak i sak 38/02 den 30.10.02; " Administrasjonsutvalget ber om å bli forelagt sak vedrørende fordeler og ulemper ved å ha åremålstilsetting i lederstillinger, samt eventuelle erfaringer med åremål fra andre kommuner." Med bakgrunn i dette har rådmannen utarbeidet en sak som både omfatter er gjennomgang av lov-og avtaleverket på dette området, samt hatt kontakt med Kommunenes Sentralforbund og enkeltkommuner i sakens anledning. Dette som et ledd i arbeidet med å vurdere bruk av åremålsstillinger og erfaringer som er gjort i den kommunale forvaltning. Fakta/saksopplysninger: Lov-og avtaleverk som regulerer bruk av åremålstilsetting. Arbeidsmiljøloven Bruk av midlertidig tilsetting er regulert i arbeidsmiljølovens 58 hvor det i punkt d) heter at midlertidig ansettelse rettsgyldig kan avtales "med øverste leder i virksomheten eller når dette anses nødvendig som følge av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon (åremålstilsetting)" Kommuneloven Kommunale stillinger er utover arbeidsmiljølovens bestemmelser regulert i kommunelovens 24. I 24 nr.3 heter det at " Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger skal besettes på åremål. Slikt åremål skal være på minst 6 år". Som det går fram av lovens bokstav er det "kommunestyret selv" som må treffe avgjørelse om bruk av åremålstilsetting. Myndigheten til å treffe slik avgjørelse kan ikke delegeres. Sentral Generell Særavtale for ledere, SGS nr. 1004. Dette er en særavtale som er inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og arbeidstaker-organisasjonene sentralt, og som gir en en rammevilkår for ledere i den komunale forvaltning som er omfattet av Hovedtariffavtalen kap 5 pkt. 5.4 (nå regulert i kap 3 pkt 3.4 i ny Hovedtarffavtale). Problemanalyse Etter tidligere lovgiving ble det antatt som sikker rett at det ikke var adgang til å opprette åremålsstillinger i den kommunale forvaltning. I ny kommunelov ( fra 1992 ), samt ved lovendring av arbeidsmiljøloven i 1995 ble bruk av åremålstilsettinger tilføyd og regulert. Av lovteksten i kommuneloven går det som nevnt over fram at åremålstilsetting kan benyttes ved tilsetting i ledende administrative stillinger. Av note 4 til kommunelovens 24 går det fram at denne bestemmelsen går noe lenger i å tillate åremålstilsetting enn det som følger av arbeidsmiljølovens bestemmelser hvor det heter at åremål kan avtales med øverste leder i virksomheten. Til forståelsen av "ledende administrative stillinger" som er ordlyden i kommuneloven, har departementet i brev av 24.juni 1996 uttalt at bestemmelsen bare gir adgang til å etablere bruk av åremål for ledere på etatsnivå eller i tilsvarende funksjoner. Lederstillinger ved for eksempel de enkelte skoler, kommunale institusjoner osv. vil således falle utenfor de stillingsgrupper som omfattes av loven. Når det gjelder hvem som omfattes av Sentral særavtalen for ledere, SGS 1004 i Karmøy kommune og som altså regulerer bruk av åremål, har formannsskapet vedtatt at følgende stillinger er omfattet av denne; rådmann, økonomisjef, helse-og sosialsjef, skole-og kultursjef, teknisk sjef og personalsjef.

Page 5 of 39 Andre opplysninger Når det gjelder inngått Sentral særavtale for ledere, heter det at en åremålsperiode skal være på minimum 6 år, og at forlengelse med åremål kan skje for maksimum en periode. Videre heter det bl.a. at ; "Ved tilsetting i åremål eller i åremålsperioden kan det inngås avtale om rett til retrettstilling ved åremålets utløp. Det skal fremgå av arbeidsavtalen hvorvidt arbeidstakeren har krav på retrettstilling etter slik avtale. Dersom den tilsatte ved åremålets utløp har fylt 60 år, har stillingsinnehaveren krav på retrettstilling". For å innhente synspunkt med hensyn til fordeler og ulemper, samt erfaringer som er gjort ved bruk av åremålstilsetting, er det tatt kontakt med Kommunenes Sentralforbund både på sentralt nivå og fylkesnivå. KS sentralt hadde ingen spesifikk oversikt over kommuner som benytter åremålstilsetting, og hadde heller ikke vært involvert direkte i noen form for erfaringsutveksling i så måte. Det som ble formidlet var en klar oppfattelse i KS av at dette var lite utbredt utover rådmannsstillingen - dette utfra de spørsmål og kontakter de hadde hatt. Fra KS på fylkesnivå (Rogaland og Hordaland) har vi fått opplyst at de kjenner til 8 kommuner som har inngått åremålskontrakter. Vi har vært i kontakt med 5 av disse kommunene. I 3 av dem var hele rådmannes lederteam på åremålskontrakter. Dog var det ingen, slik vi forsto det, som hadde inngått åremålsavtaler uten å ha annen fast stilling i kommunen å gå tilbake til, eventuelt mulighet for retrett til fast stilling ved åremålets utløp. Bruk av åremål var ellers av forholdsvis ny dato i nevnte kommuner, med unntak av 1 kommune som hadde innført åremålstilsetting for ca 10 år siden. I denne kommunene var åremålskontraktene etter det vi fikk opplyst, i stor grad forlenget etter første 6 års periode. Vurdering : Fordeler ved å nytte åremålstilsetting kan være : Gir kommunen større mulighet for administrativ fornyelse. Gir kommunen handlingsrom til å skifte ut ledere som ikke fungerer uten å gå til oppsigelse Gir større mulighet for fleksibilitet med hensyn til å tilpasse den administrative struktur etter skiftende behov og organisasjonsmodeller Ulemper ved å nytte åremålsstillinger kan være : Vanskeligere å rekruttere til stillinger som blir lyst ut midlertidig på åremål Lønnsdrivende - gjennomgående høyere avlønning i åremålsstillinger Kommunen i en del tilfeller forpliktet til å tilby retrettstilling I kommuner eller statsinstitusjoner som benytter åremål, er det allment akseptert at ansettelse på slike vilkår innbefatter høyere avlønning enn det som er praksis i faste stillinger. Etter bestemmelsene i tidligere nevnte særavtale SGS nr. 1004, skal avlønning gjenspeile lederstillingens totale innhold, oppgaver og tilsettingsforhold. I kommentar utgaven til kommuneloven vises det til at det i staten er utarbeidet en standars åremåls-kontrakt for statstjenestemenn. Etter denne kontrakten er en åremålstilsatt sikret ventelønn i en viss tid etter åremålsperiodens slutt. Retten til ventelønn opphører når vedkommende overtar en annen stilling med rett til høyere lønn enn ventelønnen., eller fra det tidspunkt vedkommende får pensjon, og senest etter 2 år. Ventelønnen utgjør 80% av kontraktfestet lønn i åremålsperioden. Begrunnelsen for at de kommunene vi var i kontakt med hadde avtalefestet retten til retrettstilling, var nettopp i stor grad argumentert utfra at uten slik rett ville det blitt svært vanskelig å rekruttere uten veldig høyt lønnsnivå for stillingene. Lederstillinger på åremål var ellers gjennomgående høyere lønnet enn de ville vært ved fast ansettelse i stillingene. Noen helt klare fordeler ved bruk av åremål ble ikke formidlet fra de kommunene som ble kontaktet i sakens anledning, men så er da også dette nytt for de fleste. Dersom formålet med innføring av åremålsstillinger skal være å kunne avslutte tilsettingsforholdet uten foregående oppsigelse for en leder som ikke fungerer i stillingen, er det å tilføye at en en kommune ikke kan leve med en leder som ikke fungerer i 6 år. Dersom situasjonen er slik at lederen ikke fungerer så optimalt som forutsatt, og viser seg ikke å gjøre en god nok jobb

Page 6 of 39 over tid, gir bruk av åremål kommunen en ryddig og grei mulighet til nytilsetting i stillingen. Videre dersom formålet er at en kommune ønsker å ha jevnlig gjennomgang av måten kommunen organiserer seg på med hensyn til administrativ struktur, kan en modell med åremålstilsetting gjøre dette arbeidet lettere og mer fleksibelt. Bruk av åremål vil ellers kunne medføre en svekkelse av stabilitet i stillingen også innen 6-års- perspektivet. Dette med bakgrunn i at en leder på åremål naturlig vil se etter andre stillings-alternativer når åremålskontrakten har vart 3-4 år, utfra den usikkerhet en åremålskontrakt inne- bærer. Dette er et reelt aspekt som er blitt pekt på. Rådmannens kommentarer: I kommuner som har innført bruk av åremål er dette i all hovedsak innført i forhold til rådmannsstillingen. Dette er en av de få stillingene en kommune er pålagt å ha, og er regulert i Kommunelovens 22 der det heter at "I hver kommune og fylkeskommune skal det ansettes en administrasjonssjef." Om kommunestyret i fremtiden ønsker å gjøre tilsettingen i rådmannsstillingen på åremål må være suverent opp til kommunestyret å ta stilling til. Når det gjelder andre stillinger der lov-/ og avtaleverket gir mulighet for åremålstilsetting, jfr.saksfremstillingen, ser ikke rådmannen det i sum som formålstjenslig å nytte tidsavgrensede tilsettinger. Da er rådmannen mer opptatt av at det utarbeides gode lederavtaler som inkluderer gjennomgang av resultatvurdering på bakgrunn av fastsatte mål og resultatkrav som er tillagt stillingene. Rådmannens konklusjon: Ansettelse på åremål har tidligere ikke vært benyttet i Karmøy kommune. Rådmannen har etter de innspill som er gitt fra andre kommuner, samt samlet gjennomgang av mulige fordeler og ulemper ved bruk av åremål, ikke funnet argumenter utfra ressursutnyttelse, effektivitet eller økonomi som tilsier at dette er en ansettelseform som er mer hensiktsmessig enn fast ansettelse. Ellers må kommunestyret på selvstendig grunnlag ta stilling til om åremålstilsetting skal innføres i Karmøy kommune. Ettersom rådmannsstillingen også er en del av denne saken, legger rådmannen saken fram for politisk behandling uten forslag til vedtak. Rådmannen i Karmøy, 13.11.02 Arnt Mogstad sign. Sak 0005/03 Side 16 av 75 Sak 0005/03 SØKNAD OM GODKJENNELSE AV SELVBETJENT VINMONOPOLBUTIKK I KARMØY Side 12 av 75 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 03/00074 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0004/03 Formannskapet 21.01.03 Forslag til vedtak:

Page 7 of 39 Karmøy formannskap godkjenner at det innføres selvbetjent vinmonopolbutikk i Karmøy kommune i utsalget i Austre Karmøyveg 130, Kopervik, på bakgrunn av at bestemmelsene om at kravet til salg/utlevering av brennevin, vin og sterkøl skal skje over disk opphørte 15.11.01. SAKSFRAMSTILLING I søknad datert 17.12.02 søker AS Vinmonopolet v/regionsjef Bjørg Hatlem om forhånds-godkjenning for selvbetjent vinmonopol i løpet av 2003 ved utsalget i Austre Karmøyveg 130. I følge rundskriv I-44/2001 heter det "Forskrift av 11. desember 1997 nr. 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk mv bestemmer i 3-2 følgende: "Salg og utlevering av brennevin, vin og sterkøl kan bare foretas av betjening over disk. En prøveordning med selvbetjening kan likevel utprøves. Ordningen skal evalueres etter to år." Statens institutt for rusmiddelforsknings (SIRUS') evaluering av ordningen viser en salgsøkning på i gjennomsnitt rundt 10 prosent omregnet til ren alkohol. Departementet ser på denne økningen som moderat, om enn ikke ønskelig. Den må likevel veies opp mot behovet for et moderne og effektivt Vinmonopol som kan gi kundene den service de ønsker. Departementet legger avgjørende vekt på hensynet til Vinmonopolets legitimitet i befolkningen, og har besluttet at 3-2 skal oppheves med virkning fra 15. november i år. Departementet vil i denne sammenheng presisere at bestemmelsen i alkohollovens 3-2 om at det kan settes vilkår for en bevilling i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler, også gjelder for de kommunale bevillingene til AS Vinmonopolet. Ved fornyelse av de fireårige salgsbevillingene kan det derfor stilles vilkår om salg av brennevin, vin eller sterkøl over betjent disk i alle eller enkelte av en kommunes utsalg. Departementet legger for øvrig til grunn at AS Vinmonopolet vil ønske å opprettholde disksalg i utsalg der det anses hensiktsmessig, og at det i sin vurdering også vil legge vekt på alkoholpolitiske hensyn. Departementets beslutning om å oppheve påbudet om disksalg medfører at det skjer endringer i grunnlaget for gitte bevillinger i en bevillingsperiode. For å gjøre det klart at de kommuner som måtte ønske det, skal ha mulighet til å reservere seg mot innføring av selvbetjening, forutsetter departementet at AS Vinmonopolet på forhånd har innhentet kommunens godkjennelse der hvor det vil være aktuelt å etablere selvbetjening i den perioden som utløper senest 30. juni 2004." Lokaler Det er kommet en del signaler om at eksisterende lokaler kan virke for åpne og en antar at Vinmonopolet vil ta hensyn til dette ved den videre planleggingen. Det forventes at kommunen holdes orientert og får tilsendt tegninger over planløsningen. Rådmannens kommentarer/rådmannens konklusjon: Bestemmelsene om at salg og utlevering av brennevin, vin og sterkøl må skje over disk er opphørt fom 15.11.01 og det er en trend for tiden at vinmonopol rundt om i landet innfører selvbetjente utsalg. Rådmannen vil for øvrig gi uttrykk for at det kan være vanskelig på kommunalt nivå å stramme inn på de føringer som blir gitt av de sentrale myndigheter innen alkohollovgivningen. Rådmannen har derfor ingen innvendinger mot innføring av selvbetjent vinmonopol også i Karmøy kommune og anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannen i Karmøy, 09.01.03 Arnt Mogstad sign. SERVICETORG I KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Georg Lunde Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 02/04234 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0005/03 Formannskapet 21.01.03 Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap tar orienteringen til etterretning.

Page 8 of 39 SAKSFRAMSTILLING Vedlegg : Forslag til utvidelse av Karmøy rådhus. Sammendrag av saken: Etter avslag på foregående runde, sak "Ombygging av Karmøy rådhus, servicetorg", FSK 0131/02 av 10.09.02 i høst, har leder for servicetorget vha. arkitekt i Teknisk etat sett på forskjellige alternative løsninger for etablering av servicetorg i tilknytning til resepsjon/sentralbord på Rådhuset. Vedlagt følger skisser som viser mulig løsning. Løsningen innebærer en liten utbygging av Rådhuset. Utbygging, ominnredning og utstyrsanskaffelser ligger innenfor rammen av det som er bevilget til prosjektet. Styreleder for Karmøy rådhus AS ønsker imidlertid at Karmøy formannskap blir orientert. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Sist saken (FSK 0131/02) var oppe til behandling i formannskapet ble det foreslått en omfattende ominnredning på hele Rådhuset for å få samlokalisert de forskjellige etatene, samtidig som det skulle avsettes plass til servicetorget. Saken ble dengangen nedstemt. Rådmannen har nå gått videre og sett på et rimeligere alternativ. Denne gang er det kun fokus på etableringen av servicetorg. Leder for servicetorget har vært i kontakt med arkitekt Einar Wathne som i sin tid tegnet Karmøy rådhus. Allerede den gang Rådhuset ble bygget var det usikkert hvor stor resepsjonen skulle være, og den foreslåtte løsningen med utvidelse til venstre for hovedinngangen ble diskutert og forberedt da Rådhuset ble bygget. Det er med andre ord lagt til rette for en slik utvidelse, slik at det skal være enkelt å tilpasse utbygget til eksisterende arkitektur og uten å komme i konflikt med rundkjøringen foran hovedinngangen. For å holde kostnadene nede blir det ingen endring av de 4 kontorene bak dagens sentralbord. Første kontor reserveres leder for servicetorget, det andre blir et "konsultasjonsrom" som vil stå i beredskap for besøkende som tar opp saker av mer sensitiv art. De to siste reserveres spesialister innen Teknisk etat som har mye kundekontakt. Økonomi Det gjenstår ca. 1.2 mill. kr av tidligere tildelte midler på kr 1.5 mill. Brukte midler har gått til anskaffelse av nytt datasystem spesielt tilrettelagt for servicetorget. Utbygging med utstyrsanskaffelser er kalkulert å ligge innenfor tildelt ramme. Rådmannens kommentarer: Rådmannen er fornøyd med skissen for utformingen av det framtidige servicetorget. Alle detaljer er ikke helt på plass, men det er ingen grunn til å regne med noe overforbruk utover tildelt ramme. Det nyinnkjøpte datasystemet vil i tillegg gi Karmøy kommune et elektronisk servicetorg for de som ønsker å ta kontakt med kommunen via internett. Tjenestebeskrivelsene som etatene er i ferd med å utarbeide vil legges tilgjengelig både på intra- og internettet, med linker til gjeldene lover og forskrifter samt linker til søknadsskjema som skal brukes. Rådmannens konklusjon: Rådmannen har gitt sin anbefaling til det mindre utbygget slik som det er skissert av arkitekt Wathne. Uten utbygg vil det bli meget vanskelig å få til et velfungerende servicetorg i og med at det ikke vil finnes tilstrekkelig antall arbeidsplasser i front for servicekonsulentene. Rådmannen vil understreke at servicetorget anses som en meget viktig del i arbeidet med å bedre servicen overfor publikum. Rådmannen i Karmøy, 06.01.03 Arnt Mogstad

Page 9 of 39 sign. Sak 0006/03 Side 27 av 75 Sak 0006/03 PLAN NR. 475 - KONSEKVENSUTREDNING FOR GOLFBANE, DEL AV GNR. 139/1,5,8,21 Side 17 av 75 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 00/03336 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/01 Kommuneplanutvalget 21.02.01 0012/01 Kommuneplanutvalget 25.04.01 0025/01 Kommuneplanutvalget 19.09.01 0009/02 Kommuneplanutvalget 17.04.02 0033/02 Kommuneplanutvalget 11.12.02 0006/03 Formannskapet 21.01.03 / Kommunestyret 11.01.03 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar forslag til konsekvensutredning for 18 hulls golfbane på Hauske, Alt. I, i konsekvensutredningen. 2. Ved utbygging av golfbanen skal vilkår for avbøtende tiltak slik det fremgår av sluttdokumentet gjennomføres. 3. Spilleflater skal ikke etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende boliger. Dog kan utslagssted med utslagsretning vekk fra bolig, etableres inntil 30 meter fra boliger. Denne avstanden kan reduseres dersom det gjennomføres spesielle sikerhetsmessige tiltak, eller det av andre spillemessige eller topografiske forhold vurderes til å tilfredsstille nødvendige sikkerhetskrav. Dersom spilleflate etableres nærmere enn 50 henholdsvis 30 m fra eksisterende bolig, skal dette være i samråd med berørt grunneier. Dette avstandskravet skal inngå som avbøtende tiltak i sluttdokumentet og i bestemmelsene til reguleringsplanen for golfbanen. 4. Vegkrysset Hauskevågvegen / fylkesveg 840 Torvastadvegen forutsettes flyttet ca 45 m mot nord for å tilfredsstille kravet til frisikt. Denne endringen medfører at tiltaket ikke vil få konsekvenser for et nyere tids kulturminne, det SEFRAK registrerte huset fra siste halvdel av 1700-tallet, slik som omtalt i konsekvensutredningens pkt. 5.2.2.2. Under kapittelet om avbøtende tiltak punkt 5.2.3.3, blir det alternativ II som skal legges til grunn. Punkt 5.2.4.2 utgår som frist for gjennomføring av avbøtende tiltak. 5. Vedtaket skal offentliggjøres, jf. Plan.-og bygningslovens 33-7 og sendes dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen, og til Miljøverndepartementet, jf. Forskrift om konsekvensutredning 14, siste ledd. Kommuneplanutvalget behandlet saken den 11.12.02, saksnr. 0033/02 Behandling: Punktene 1, 2, 4 og 5 enstemmig vedtatt. Helga Rullestad fremla følgende forslag til endring i pkt. 3 som ble enstemmig vedtatt. Pkt. 3. Spilleflater skal ikke etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende boliger. Dog kan utslagssted med utslagsretning vekk fra bolig, etableres inntil 30 meter fra boliger. Denne avstanden kan reduseres dersom det

Page 10 of 39 gjennomføres spesielle sikerhetsmessige tiltak, eller det av andre spillemessige eller topografiske forhold vurderes til å tilfredsstille nødvendige sikkerhetskrav. Dersom spilleflate etableres nærmere enn 50 henholdsvis 30 m fra eksisterende bolig, skal dette være i samråd med berørt grunneier. Dette avstandskravet skal inngå som avbøtende tiltak i sluttdokumentet og i bestemmelsene til reguleringsplanen for golfbanen. Rådmannens forslag til vedtak til pkt. 3: Spilleflater skal ikke etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende boliger. Denne avstanden kan reduseres dersom det gjennomføres spesielle sikerhetsmessige tiltak, eller det av andre spillemessige eller topografiske forhold vurderes til å tilfredsstille nødvendige sikkerhetskrav. Dersom spilleflate etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende bolig skal dette være i samråd med berørt grunneier. Dette avstandskravet skal inngå som avbøtende tiltak i sluttdokumentet og i bestemmelsene til reguleringsplanen for golfbanen. SAKSFRAMSTILLING Området for 18 hulls golfbane er lokalisert på Hauske. Området ligger på vestsiden av fv. 840 Torvastadvegen og på begge sider av Hauskevågvegen vestover mot Hauskevågen. Tiltaket omfatter eiendommene /deler av eiendommene til Tore Johs.Hausken (139/8), John Kristian Hausken (139/5), Paul Stange (139/1) og Leif Hausken (139/21). Omsøkt areal omfatter 420 da. Området innbefatter deler av tidligere midlertidig 9 hulls golfbane. Del av midlertidig 9 hulls golfbane ligger utenfor omsøkt areal, da eier ønsker sitt areal tilbakeført til landbruksareal. Dagens 9 hulls golfbane har en midlertidig tillatelse etter jordloven på 5 år, jf vedtak i Rogaland fylkeslandbruksstyre den 25.09.98. Tillatelsen utgår med andre ord den 25.09.03. Omsøkt areal er avsatt til LNF-område i gjeldende kommuneplan. I forslag til kommuneplan for 2004-2015 foreslås området vist til golfbane. Bakgrunn: Planene om golfbane på Hauske vurderes ikke som et vedlegg-i-tiltak som medfører direkte krav om konsekvensutredning. Jf. Plan- og bygningslovens 32-2 annet ledd bokstav a, og forskrift om konsekvensutredninger, 2. Planene om golfbane vurderes som et vedlegg-ii-tiltak som er tiltak som skal konsekvensutredes dersom det faller inn under ett eller flere av kriteriene i forskriftens 4. I forskriften vedlegg II, kriteriet II.5.2 står det at golfbaner på 9 hull eller mer skal konsekvensutredes dersom det faller inn under ett eller flere av kriteriene i punktene 1-6 i forskriftens 4, jf. Plan- og bygningslovens 33-2 annet ledd bokstav b. Av de aktuelle kriteriene under 4 i forskriften var det nr. 2.c "Område og objekt omfattet av nasjonale planer for vern" som var utslagsgivende for krav om konsekvensutredning. I forskriftens 4 nr. 2 står det at tiltaket skal meldes og konsekvensvurderes dersom tiltaket er foreslått lokalisert i : " c) Områder som miljøvernmyndighetene kan godtgjøre er leveområdene til direkte truede eller sårbare arter og miljøvernmyndighetene kan godtgjøre at tiltaket kan begrense artenes leveforhold, jf. "Rødliste over truede arter" i Norge, DN rapport 1992:6. I følge brev fra fylkesmannen er området registrert som et stabilt territorium for hubro, som er en sårbar art, jf. "Rødlista over truede arter". Inngrepet blir vurdert å ha et omfang og medføre et menneskelig aktivitetsnivå som vil være en ulempe i forhold til å opprettholde territoriet slik det er. Saksbehandling Kommuneplanutvalget vedtok i møte den 21.02.01 at det skulle utarbeides konsekvensutredning for golfbane på Hauske i h.h.t plan-og bygningslovens 33-2 annet ledd pkt.b) og forskrift om konsekvensutredning 3 og 4. I møte den 25.04.01 vedtok kommuneplanutvalget å legge melding til utredningsprogram ut til offentlig ettersyn.

Page 11 of 39 I møte i kommuneplanutvalget den 19.09.01 ble følgende vedtak fattet: "1. Kommuneplanutvalget viser til melding med forslag til utredningsprogram datert 29.03.01. Kommuneplanutvalget vedtar at nevnte forslaget til utredningsprogram legges til grunn for utredningen. På bakgrunn av innkomne uttalelser og merknader vedtar kommuneplanutvalget at utredningen også skal omfatte vurdering av: Alt. I, alt. II og alt. 0. Jf rådmannens saksutredning til sak 12/01. Samfunnsmessige konsekvenser knyttet til sysselsetting og økonomi. Jf rådmannens saksutredning til sak 12/01. Forholdet til framtidig utbyggingsmønster i området. Jf kommuneplanens arealdel og rikspolitiske retningslinjer. Allmennhetens rett til fri ferdsel i 100-meters sonen. Konsekvenser for automatisk fredede kulturminner i planområdet basert på registreringer i felt. Utredning av forholdet til nyere tids kulturminner basert på registreringer i felt. Virkningen av golfanlegget for eksisterende dyreliv. Behovet for g/s-veg langs FV840. 2. Vedtaket oversendes tiltakshaver med kopi til de parter som har uttalt seg til forslaget til program. Jf plan- og bygningsloven 33-4." Kommuneplanutvalget fattet i møte den 17.04.02, saksnr. 0009/02 følgende vedtak: 1. Kommuneplanutvalget viser til innkommet forslag til konsekvensutredning for golfbane på Hauske, datert 04.04.02 og vedtar at forslag til konsekvensutredning sendes til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal avholdes et offentlig møte om konsekvensutredningen innen høringsfristen. Jf. Plan-og Bygningslovens 33-6, 1.ledd. 2. Kommuneplanutvalget vurderer konsekvensutredningens beskrivelser om truende og sårbare arter som sensitive opplysninger og vedtar følgende punkter unntatt offentligheten (rapport nr. 008-01) Pkt. 11.1.2, 11.1.3, 11.1.4, figur 5 og pkt.12.2. Jf. Offentlighetslovens 6, pkt.2 C. Konsekvensutredningens øvrige innhold gjøres kjent, jf. Offentlighetslovens 2,3.ledd. 3. Det skal utarbeides reguleringsplan for tiltaket. Konsekvensutredningen oversendes høringsinstansene og legges ut til offentlig ettersyn parallelt med reguleringsplanen. Jf. Plan-og bygningslovens 33-6, siste ledd. Konsekvensutredningen ble lagt ut til offentlig høring, samtidig med forslag til reguleringsplan for området, med frist for merknader satt til 01.10.02. Følgende uttalelser er mottatt: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen..11.11.02 2. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen..25.09.02 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling 22.10.02 Rogaland fylkeslandbruksstyre sier i sin uttalelse til reguleringsplanen at de aksepterer omdisponering av om lag 420 da landbruksareal til golfbane på visse vilkår av hensyn til å sikre en eventuell tilbakeføring til landbruk. Det er innkommet private merknader fra Torhild Hausken (139/40), Nils Andreas Viken (139/25), Torunn Ellingsen/Bjørn Erik Thorsen (gnr. 139/95), Martin og Renee Burema (139/61) og Sigurd og Reidun Thorsen (139/78), samt fra FAU v/ Håland skole. Felles for merknadene fra de berørte beboerne i området er at de ønsker 50 m avstand mellom bolig og spilleflater, i tråd med de krav som er foreslått i utkast til reguleringsplan for området. Det er også innkommet merknad fra utbyggerne av golfbanen som fraråder det nevnte 50 m kravet. Disse merknadene vedrører forhold som blir vurdert i forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplanen, men er vedlagt til orientering. Sammendrag av uttalelser som inneholder anmerkninger til planforslaget er, sammen med den administrative vurderingen vedlagt. Kommunen arrangerte et offentlig møte på Torvastad aktivitetshus den 12.09.02, slik plan-og bygningslovens 33-6 og Forskriftenes 15 (forskrift om konsekvensutredninger) forutsetter.

Page 12 of 39 Konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er utarbeidet av Haugaland Naturkompetanse. Konsekvensutredningen skisserer 3 ulike alternativer for utbygging. I-alternativet: Etablering av 18 hulls golfbane. 0-alternativet: Ingen utbygging av golfbane. II-alternativet: Videreføring av 9 hulls golfbane Innen hvert alternativ utredes forhold knyttet til temaene kulturminner, landskap og arealbruk, naturverdier, vannressurser, forurensning, landbruk, friluftsliv, sikkerhet, vegnett og samfunnsmessige forhold. Hvert tema beskrives, alternativenes konsekvenser utredes, avbøtende tiltak skisseres og frist for gjennomføring av tiltakene settes opp. Til slutt kommer tiltakshavernes vurderinger og deres valg av alternativ. Tiltakshaverne anbefaler alt. I, og bruker følgende begrunnelse: - med de prognoser som foreligger, vil det innen 2005 være 4500 golfspillere i Nord-Rogaland. Det vil da være behov for to 18 hulls golfbaner i regionen. - Omsøkt areal på Hauske er meget godt egnet for utbygging av golfbane. - Utredningen viser at en skånsom utbygging tar tilfredsstillende hensyn til natur og miljø, kulturminner og trafikkale forhold. - Golfbanen ligger sentralt i forhold til befolkningskonsentrasjonene på ytre Haugalandet. Vurdering av om utredningsplikten er opprettholdt / Behov for tilleggsvurderinger: Lovverket Fra plan-og bygningslovens 33-6, 2 ledd, siteres følgende: "Den ansvarlige myndighet avgjør om kravet til konsekvensutredning er oppfylt. Dersom det i utredningen eller på annen måte avdekkes nye forhold som kan ha vesentlig betydning for tiltakets virkninger på miljø, naturressurser eller samfunn, kan myndigheten kreve tilleggsutredninger." Plan-og bygningslovens 33-8 sier videre: " Den ansvarlige myndighet kan ved godkjenning av konsekvensutredning pålegge tiltakshaveren nærmere undersøkelser før, under og etter gjennomføring av tiltaket med sikte på å motvirke ulemper ved tiltaket eller klarlegge hvilke virkninger tiltaket har hatt eller vil kunne få, blant annet ved nedleggelse". Når utredningsplikten anses oppfylt, skal ansvarlig myndighet utarbeide et sluttdokument. Sluttdokumentet skal følge behandlingen av saken etter særlov og/eller plan-og bygningsloven, jf. Forskriftens 14. Ansvarlig myndighet er i dette tilfellet kommunen, jf. Forskriftens 6 vedlegg II 5.2 som sier at ansvarlig myndighet er planmyndigheten (kommunestyret),(pbl 33-12). Rådmannens kommentarer: Konsekvensutredningen konkluderer med at en overgang fra landbruksdrift til etablering av 18 hulls golfbane i ubetydelig grad vil ha noen negative effekter på plante-og dyreliv, samt at tiltaket ikke vil ha noen negativ innvirkning på hubroens reproduksjonsmuligheter i territoriet. I følge konsekvensutredningen vil en skånsom etablering av en 18- hulls golfbane tvert i mot kunne være med å øke områdets verdi for plante-og dyrelivet gjennom utvidelse av kantsoneområder, bedret kvalitet på restareal, på kystlynghei-og engareal og på vannstrengen. Ut i fra hensynet som utløste kravet om konsekvensutredning (tiltakets konsekvenser i forhold til et hubroterritorium), synes utredningsplikten å være oppfylt. Ingen av uttalelsene har kommentert mangler ved dette. Når det gjelder valg av alternativer for utbygging, er det alt. I (18 hulls golfbane) som omsøkes. Alternativ II omtaler en videreføring av midlertidig 9 hulls golfbane. Da deler av midlertidig golfbane ikke lenger er aktuelt å utnytte som golfbane (pga en grunneier som har trekt seg ut), og arealet ikke sammenfaller med omsøkt 18 hulls bane, blir dette alternativet på en måte uaktuelt. Da konsekvensutrendningen ble vedtatt utlagt på høring, vurderte rådmannen i saksutredningen behovet for et 9 hulls banealternativ innenfor det samme areal som alt. I (18 hulls banen). Rådmannen ville avvente resultatet av høringen før det event. ble stilt krav om tilleggsutredning. Fylkesmannens miljøvernavdeling skriver i sin uttalelse at de er enig i kommunens vurdering at konsekvensutredningen om nødvendig bør suppleres med et 9 hulls banealternativ.

Page 13 of 39 Bakgrunnen for behovet for et reelt 9 hulls-alternativ, skyldes at golfbanen, slik den fremstår i alt. I, vurderes som en svært kompakt bane. Arealet på planområdet ligger betydelig under det som er vanlig for en 18 hulls golfbane. Arealet på Hauske utgør 420 da, mens golfforbundet stipulerer et arealbehov på 6-800 da for en 18 hulls bane. En slik utnytting stiller ekstra krav til fysiske sikkerhetstiltak. Utredningen skisserer behov for sikkerhetsnett ved nær halvparten av utslagene, samt i bakkant av 3 greener og ved drivingrangen. Deler av drivingrangen er foreslått etablert 3 m under eksisterende terreng, samt at det er skissert behov for nettinggjerder mot fylkesvegen med en høyde på 8 m. Rådmannen føler det er avsatt noe knappe arealer og at det må gjennomføres enkelte uheldige estetiske grep for å få dette til. Behovet for sikkerhetsnett i stedet for avstand, viser at forholdet til boliger og annet arealbruk er langt fra ideelt. Sikkerhet i forhold til golfbanen, er for rådmannen et viktig moment i saken. Kommunen får støtte fra fylkesmannen som i sin uttalelse konkluderer med at konsekvensutredningen bør suppleres på punktet trygghet/ulemper. Nedenfor er dette med sikkerhet/estetikk vurdert nærmere med tanke på å oppnå akseptable forhold for beboerne i området. I henhold til Norges Golfforbunds temahefte om sikkerhetssoner på golfanlegg siteres følgende: "I utgangspunktet er kun tilstrekkelige sikkerhetssoner (areal) en tilfredsstillende løsning. Nett er ikke en anbefalt løsning på skisse-eller forprosjektstadiet. Det kan imidlertid være en nødløsning for å forbedre sikkerheten, men gir sjelden tilfredsstillende løsninger ut fra funksjon og estetikk." I NGFs kvalitetsveileder for golfbaneprosjekter angis at "etablering av sikkerhetssoner er livsviktig. Sikkerhet i forhold til omgivelsene og brukere er ofte ikke godt nok ivaretatt". Sikkerhetssoner på golfbanen er ikke en absolutt størrelse, men avhengig av designmessige, spillemessige og topografiske forhold. Norges Golfforbund viser til Prosjekt Sørkedalen der det er angitt generelle avstandskrav med hensyn til sikkerhet for omgivelsene. For eiendom med nærliggende bolighus og hage er den generelle avstandskravet fra spillelinje parallelt med grensen satt til 75 m. Dersom utslagssted (tee) ligger nærmere enn 20 m fra grensen, skal spillelinjen ha en vinkel til grensen, eller dens tangent ved utslaget, på 30 grader. Avstand bak green er satt til 50 m. Innenfor omsøkt planområde er det 7 eksisterende boliger, samt 2 hytter. Videre grenser planen til 3 boliger i sør, 2 boliger langs Hauskevågvegen og en bolig på gnr 139 /107. Boligene langs Hauskevågvegen, samt sistnevnte bolig ligger innenfor areal vist til fremtidig boligformål i kommuneplanen. Rådmannen mener det vil være behov for en "sikkerhet-/aktivitetsfri sone" på 50 m mellom bolig og spilleflater. Dette ble foreslått inntatt i bestemmelsene til reguleringsplanforslaget da reguleringsplanen ble lagt ut på høring. Av sikkerhetsmessige årsaker kan denne avstanden vurderes til å være for stor eller for liten avhengig av anleggstype (green, fairway eller tee) og terrengforhold. Det understrekes at denne avstanden er skjønnsmessig vurdert og er ikke satt på bakgrunn av sikkerhet alene, men også av hensyn til generell sjenanse og faktorer som "følt trygghet" ved å oppholde seg på egen eiendom. Selv om det i dag drives en midlertidig (for en 5-års periode) 9 hulls golfbane i området i dag, vil rådmannen vektlegge det faktum at omdisponeringen fra landbruk til golfbane ikke har fått sin avklaring gjennom en kommuneplanbehandling. Dagens kommuneplan viser området til LNF-formål. Rådmannen er klar over at utbyggerne, med nevnte sikkerhetskrav, kan få problemer med å få til etablering av 18 hull med mindre enkelte av de berørte grunneierne aksepterer mindre avstand til bolig. Rådmannen er også kjent med at det innenfor omsøkt areal er beboere som pr. i dag føler seg sterkt plaget, mens andre igjen ikke ser de store ulempene med golfbanen. Rådmannen mener det er fornuftig å sette et minimumskrav, og så får det heller være opp til den enkelte å vurdere hva som eventuelt kan aksepteres innnefor denne avstanden. Rådmannens konklusjon: Dersom det legges inn en 50 meters sone uten spilleflater rundt eksisterende bebyggelse som avbøtende tiltak for etablering av 18 hulls golfbane, vil det etter rådmannens vurdering ikke være behov for å kreve tilleggsutredninger. De nevnte sikkerhetssoner forutsettes da lagt til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplanen for området. Rådmannen vil med henvisning til de innkomne høringsuttalelsene og vurderingen av disse, anbefale at kommunestyret godkjenner konsekvensutredningen med de forbehold som fremgår av forslag til vedtak på side 1. Rådmannen i Karmøy, 02.12.02

Page 14 of 39 Arnt Mogstad sign. SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING UTTALELSER: 1. Rogaland fylkeskommune, regionalplanseksjonen sier i sin uttalelse: Etter Rogaland fylkeskommunes oppfatning er utredningsplikten i KU oppfylt. 2. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen sier i sin uttalelse: Har ingen innvendinger til KU 'en slik den foreligger. 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling sier i sin uttalelse: Er enig i kommunen at et alternativ med 9 hulls bane innen for det samme området som det nå er fremmet plan for burde vært med i konsekvensutredningen. Særlig siden baneanlegget er kompakt, med boliger m.m. inne i banearealet, jfr. de mange sikkerhetstiltakene som må gjennomføres. Trygghetsforhold burde vært visuelt fremstilt, med konkrete faresoner før og etter skjermingstiltak. Behovet for avbøtende sikringstiltak gjør det naturlig å vente utfyllende vurdering av estetikk og ulemper ved tett naboforhold. Dette gjelder til dels i forhold til boliger/boligfelt og veger, men også i forhold til friluftsinteresser og ferdsel utenom tilrettelagde stier eller friområde. Behovet for trygghetsnett i stedet for avstand/lokaliseringskrav, viser at forholdet til boliger og annet arealbruk er langt fra ideelt. I sum mener fylkesmannen at utgreiinga bør suppleres på punktet trygghet/ulemper, om nødvendig sammen med et 9 hulls banealternativ. Når det gjelder konsekvensutredningens omtale av temaet sikkerhet og konsekvenser for eksisterende boligbebyggelse/ estetikk, ser rådmannen behov for å supplere med et ytterligere avbøtende tiltak når det gjelder sikkerhet/sjenanse. Da teknisk hovedutvalg vedtok utlegging av reguleringsplanen for golfbanen, ble det satt følgende vilkår for planen: " - Det skal ikke etableres golfanlegg nærmere enn 50 m fra eksisterende boliger. Denne avstanden kan reduseres dersom det gjennomføres spesielle sikkerhetsmessige tiltak, eller Det av andre spillemessige eller topografiske forhold vurderes til å tilfredsstille nødvendige sikkerhetskrav. Dersom spilleflate etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende bolig skal dette være i samråd med berørt grunneier." Et annet vilkår i det samme vedtaket var: " Utbyggingen av anlegget (fairwayer med greener, tee-steder, drivingrange, turstier m.m) skal byggemeldes der det gjøres rede for nødvendige sikkerhetsmessige tiltak. Berørte naboer skal varsles." Rådmannen ser ikke behov for å kreve tilleggsutredning for et 9 hulls banealternativ som samsvarer med arealet for omsøkt 18 hullsbane. Rådmannen mener kravet om 50-m sikkerhetssoner rundt eksisterende boliger ivaretar hensynet til både sikkerhet og estetikk. Dersom ikke 18 hull lar seg gjennomføre på bakgrunn av nevnte sikkerhetssoner, vil 9 hulls bane være det realistiske alternativet innenfor det samme arealet. Rådmannen kan ikke se at konsekvensene med en 9 hulls bane vil medføre ytterliger konsekvenser enn en 18 hullsbane, heller tvert imot. Det vises ellers til rådmannens kommentarer i saksutredningen.

Page 15 of 39 KONSEKVENSUTREDNING FOR GOLFBANE PÅ HAUSKE,TORVASTAD, del av gnr. 139, bnr. 1,8,21 og 59, KARMØY KOMMUNE. SLUTTDOKUMENT 1. FORMÅL OG INNHOLD Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Jf. Planog bygningslovens 33-1. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger (FOR 1999-05-21 nr. 502) 14 skal, når utredningsplikten er oppfylt, ansvarlig myndighet utarbeide et sluttdokument. Sluttdokumentet skal kort gjøre rede for tiltakets konsekvenser slik disse framkommer i konsekvensutredningen og ved høringen av denne, samt hva som kan gjøres for å forhindre og avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. Sluttdokumentet skal stilles til tiltakshaver. Gjenpart skal sendes til dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen, og til Miljøverndepartementet. Dokumentet skal følge behandlingen av saken etter særlov eller plan-og bygningsloven. Golfbane på Hauske Planene om golfbane på Hauske vurderes ikke som et vedlegg-i-tiltak som medfører direkte krav om

Page 16 of 39 konsekvensutredning. Jf. Plan- og bygningslovens 32-2 annet ledd bokstav a, og forskrift om konsekvensutredninger, 2. Planene om golfbane vurderes som et vedlegg-ii-tiltak som er tiltak som skal konsekvensutredes dersom det faller inn under ett eller flere av kriteriene i forskriftens 4. I forskriften vedlegg II, kriteriet II.5.2 står det at golfbaner på 9 hull eller mer skal konsekvensutredes dersom det faller inn under ett eller flere av kriteriene i punktene 1-6 i forskriftens 4, jf. Plan- og bygningslovens 33-2 annet ledd bokstav b. Av de aktuelle kriteriene under 4 i forskriften var det nr. 2.c "Område og objekt omfattet av nasjonale planer for vern" som var utslagsgivende for krav om konsekvensutredning. I forskriftens 4 nr. 2 står det at tiltaket skal meldes og konsekvensvurderes dersom tiltaket er foreslått lokalisert i : " c) Områder som miljøvernmyndighetene kan godtgjøre er leveområdene til direkte truede eller sårbare arter og miljøvernmyndighetene kan godtgjøre at tiltaket kan begrense artenes leveforhold, jf. "Rødliste over truede arter" i Norge, DN rapport 1992:6. I følge brev fra fylkesmannen er området registrert som et stabilt territorium for hubro, som er en sårbar art, jf. "Rødlista over truede arter". Inngrepet blir vurdert å ha et omfang og medføre et menneskelig aktivitetsnivå som vil være en ulempe i forhold til å opprettholde territoriet slik det er. Konklusjon: Kommunen skal som ansvarlig myndighet vurdere om utredningsplikten er oppfylt. Konsekvensutredningen skal oppfylle kravene stilt i utredningsprogrammet. Karmøy kommune mener med bakgrunn i konsekvensutredningen med tilhørende uttalelser til denne, at utredningsplikten er oppfylt. Dersom det legges inn en 50 meters sone uten spilleflater rundt eksisterende bebyggelse som avbøtende tiltak for etablering av 18 hulls golfbane, vil det etter rådmannens vurdering ikke være behov for å kreve tilleggsutredninger. De nevnte sikkerhetssoner forutsettes da lagt til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplanen for området. Sluttdokumentet skal ligge til grunn for vedtak av plan/tillatelse. 2. OM TILTAKET OG KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN Beskrivelse av tiltaket: Tiltaket går ut på å etablere en 18 hulls golfbane på Hauske, Torvastad i Karmøy kommune. Planområdet er lokalisert på vestsiden av fylkesveg 840, Torvastadvegen og på begge sider av Hauskevågvegen vestover mot Hauskevågen. Tiltaket omfatter eiendommene/deler av eiendommene til Tore Johs.Hausken (139/8), John Kristian Hausken (139/5), Paul Stange (139/1) og Leif Hausken (139/21). Arealet omfatter 420 da. Området innbefatter deler av tidligere midlertidig 9 hulls golfbane. Del av midlertidig 9 hulls golfbane ligger utenfor omsøkt areal, da grunneier i sør ønsket sin eiendom tilbakeført til landbruksareal. Konsekvensutredningen har skissert 3 ulike alternativer for utbygging: I alternativet: Etablering av 18 hulls golfbane

Page 17 of 39 0 alternativet: Ingen utbygging av golfbane. II alternativet: Videreføring av 9 hulls golfbane. Saksbehandling: Kommuneplanutvalget vedtok i møte den 21.02.01: "1. Kommuneplanutvalget viser til brev fra Fylkesmannen i Rogaland datert 16.11.00 der det med henvisning til forskrift om konsekvensutredninger anbefales at det utarbeides konsekvensutredning for 18-hulls golfbane på Hauske. 2. Kommuneplanutvalget vedtar at det skal utarbeides konsekvensutredning for golfbane på Hauske, del av gnr. 139, bnr. 1, 5, 8, 21, jf. Plan-og bygningslovens 33-2 annet ledd punkt b) og forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4. " Kommuneplanutvalget vedtok i møte den 25.04.01: "1. Kommuneplanutvalget viser til tidligere vedtak i KPU den 21.02.01 der det vedtas at det skal utarbeides konsekvensutredning for golfbane på Hauske, del av gnr. 139, bnr. 1,5,8 og 21. Jf. Plan-og bygningsloven 33-2, annet ledd punkt b) og forskrift om konsekvensutredninger 3 og 4. 2. Kommuneplanutvalget viser videre til innkommet melding med forslag til utredningsprogram datert 29.03.01 og vedtar at melding med forslag til utredningsprogram sendes til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og legges ut til offentlig ettersyn. Jf. Plan-og bygningslovens 33-3, annet ledd. 3. Kommuneplanutvalget viser til brev fra Fylkesmannen i Rogaland datert 16.11.00 der det med henvisning til forskrift om konsekvensutredninger anbefales at det utarbeides Konsekvensutredning for 18 hulls golfbane på Hauske." Kommuneplanutvalget vedtok i møte den 19.09.01: "1. Kommuneplanutvalget viser til melding med forslag til utredningsprogram datert 29.03.01. Kommuneplanutvalget vedtar at nevnte forslaget til utredningsprogram legges til grunn for utredningen. På bakgrunn av innkomne uttalelser og merknader vedtar kommuneplanutvalget at utredningen også skal omfatte vurdering av: Alt. I, alt. II og alt. 0. Jf rådmannens saksutredning til sak 12/01. Samfunnsmessige konsekvenser knyttet til sysselsetting og økonomi. Jf rådmannens saksutredning til sak 12/01. Forholdet til framtidig utbyggingsmønster i området. Jf kommuneplanens arealdel og rikspolitiske retningslinjer. Allmennhetens rett til fri ferdsel i 100-meters sonen. Konsekvenser for automatisk fredede kulturminner i planområdet basert på registreringer i felt. Utredning av forholdet til nyere tids kulturminner basert på registreringer i felt. Virkningen av golfanlegget for eksisterende dyreliv. Behovet for g/s-veg langs FV840. 3. Vedtaket oversendes tiltakshaver med kopi til de parter som har uttalt seg til forslaget til program. Jf plan- og bygningsloven 33-4." Kommuneplanutvalget vedtok i møte den 17.04.02: " 1. Kommuneplanutvalget viser til innkommet forslag til konsekvensutredning for golfbane på Hauske, datert 04.04.02 og vedtar at forslag til konsekvensutredning sendes til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og legges ut til offentlig ettersyn. Det skal avholdes et offentlig møte om konsekvensutredningen innen høringsfristen. Jf. Plan-og Bygningslovens 33-6, 1.ledd. 1. Kommuneplanutvalget vurderer konsekvensutredningens beskrivelser om truende og sårbare arter som sensitive opplysninger og vedtar følgende punkter unntatt offentligheten (rapport nr. 008-01) Pkt. 11.1.2, 11.1.3, 11.1.4, figur 5 og pkt.12.2. Jf. Offentlighetslovens 6, pkt.2 C. Konsekvensutredningens øvrige innhold gjøres kjent, jf. Offentlighetslovens 2,3.ledd. 2. Det skal utarbeides reguleringsplan for tiltaket. Konsekvensutredningen oversendes

Page 18 of 39 høringsinstansene og legges ut til offentlig ettersyn parallelt med reguleringsplanen. Jf. Plan-og bygningslovens 33-6, siste ledd." Det ble arrangert et åpent møte på torvastad aktivitetshus den 12.09.02. Konsekvensutredningen og forslag til reguleringsplan ble kunngjort i en felles annonse den13.07.02 og utlagt til offentlig ettersyn samtidig, med frist for uttalelse satt til 01.10.02. Innkomne uttalelser og merknader: Følgende uttalelser er mottatt: 1. Rogaland Fylkeskommune, regionalplanseksjonen..11.11.02 2. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen..25.09.02 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling 22.10.02 Rogaland fylkeslandbruksstyre sier i sin uttalelse til reguleringsplanen at de aksepterer omdisponering av om lag 420 da landbruksareal til golfbane på visse vilkår av hensyn til å sikre en eventuell tilbakeføring til landbruk. Det er mottatt 4 private merknader til konsekvensutredningen/reguleringsplanen. Disse er fra Torhild Hausken (139/40), Nils Andreas Viken (139/25), Torunn Ellingsen/Bjørn Erik Thorsen (gnr. 139/95), Martin og Renee Burema (139/61) og Sigurd og Reidun Thorsen (139/78) og fra FAU v/ Håland skole. Innholdet i de private merknaden går på sikkerhetsmessige forhold og vil bli vurdert og behandlet i forbindelse med reguleringsplanen for golfbanen. SAMMENDRAG AV INNKOMNE UTTALELSER OG MERKNADER SOM INNEHOLDER ANMERKNINGER TIL PLANEN SAMT ADMINISTRATIV VURDERING UTTALELSER: 1. Rogaland fylkeskommune, regionalplanseksjonen sier i sin uttalelse: Etter Rogaland fylkeskommunes oppfatning er utredningsplikten i KU oppfylt. 2. Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen sier i sin uttalelse: Har ingen innvendinger til KU 'en slik den foreligger.

Page 19 of 39 3. Fylkesmannens miljøvernavdeling sier i sin uttalelse: Er enig i kommunen at et alternativ med 9 hulls bane innen for det samme området som det nå er fremmet plan for burde vært med i konsekvensutredningen. Særlig siden baneanlegget er kompakt, med boliger m.m. inne i banearealet, jfr. de mange sikkerhetstiltakene som må gjennomføres. Trygghetsforhold burde vært visuelt fremstilt, med konkrete faresoner før og etter skjermingstiltak. Det er vanskelig å vurdere temaet konkret ut fra det presenterte materialet. Behovet for avbøtende sikringstiltak gjør det naturlig å vente utfyllende vurdering av estetikk og ulemper ved tett naboforhold. Dette gjelder til delt i forhold til boliger/boligfelt og veger, men også i forhold til friluftsinteresser og ferdsel utenom tilrettelagde stier eller friområde. Behovet for trygghetsnett i stedet for avstand/lokaliseringskrav, viser at forholdet til boliger og annet arealbruk er langt fra ideelt. I sum mener fylkesmannen at utgreiinga bør suppleres på punktet trygghet/ulemper, om nødvendig sammen med et 9 hulls banealternativ. Når det gjelder konsekvensutredningens omtale av temaet sikkerhet og konsekvenser for eksisterende boligbebyggelse/ estetikk, ser rådmannen behov for å supplere med et ytterligere avbøtende tiltak når det gjelder sikkerhet/sjenanse. Da teknisk hovedutvalg vedtok utlegging av reguleringsplanen for golfbanen, ble det satt følgende vilkår for planen: " - Det skal ikke etableres golfanlegg nærmere enn 50 m fra eksisterende boliger. Denne avstanden kan reduseres dersom det gjennomføres spesielle sikkerhetsmessige tiltak, eller Det av andre spillemessige eller topografiske forhold vurderes til å tilfredsstille nødvendige sikkerhetskrav. Dersom spilleflate etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende bolig skal dette være i samråd med berørt grunneier." Et annet vilkår i det samme vedtaket var: " Utbyggingen av anlegget (fairwayer med greener, tee-steder, drivingrange, turstier m.m) skal byggemeldes der det gjøres rede for nødvendige sikkerhetsmessige tiltak. Berørte naboer skal varsles." Rådmannen ser ikke behov for å kreve tilleggsutredning for et 9 hulls banealternativ som samsvarer med arealet for omsøkt 18 hullsbane. Rådmannen mener kravet om 50-m sikkerhetssoner rundt eksisterende boliger ivaretar hensynet til både sikkerhet og estetikk. Dersom ikke 18 hull lar seg gjennomføre på bakgrunn av nevnte sikkerhetssoner, vil 9 hulls bane være det realistiske alternativet innenfor det samme arealet. Rådmannen kan ikke se at konsekvensene med en 9 hulls bane vil medføre større negative konsekvenser enn en 18 hullsbane, heller tvert imot. Det vises ellers til rådmannens kommentarer i saksutredningen. Vurdering av om utredningsplikten er oppfylt: Konsekvensutredningen konkluderer med at en overgang fra landbruksdrift til etablering av 18 hulls golfbane i ubetydelig grad vil ha noen negative effekter på plante-og dyreliv, samt at tiltaket ikke vil ha noen negativ innvirkning på hubroens reproduksjonsmuligheter i territoriet. I følge konsekvensutredningen vil en skånsom etablering av en 18- hulls golfbane tvert i mot kunne være med å øke områdets verdi for plante-og dyrelivet gjennom utvidelse av kantsoneområder, bedret kvalitet på restareal, på kystlynghei-og engareal og på vannstrengen. Ut i fra hensynet som utløste kravet om konsekvensutredning (tiltakets konsekvenser i forhold til et hubroterritorium), synes utredningsplikten å være oppfylt. Ingen av uttalelsene har kommentert mangler ved dette. Dersom det legges inn 50 m anleggsfri sone rundt eksisterende bebyggelse som avbøtende tiltak for etablering av 18 hulls golfbane, vil det etter rådmannens vurdering ikke være behov for å kreve tilleggsutredninger. De nevnte sikkerhetssoner forutsettes da lagt til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplanen for området. Endringer av tiltaket som er foretatt etter at konsekvensutredningen har vært på høring: Vegkrysset mellom Hauskevågvegen og Fylkesveg 840 Torvastadvegen er på bakgrunn av uttalelse fra Vegvesenet til reguleringsplanen, flyttet ca 45 m mot nord for å få til tilfredsstillende frisikt ut i fra en skiltet hastighet på 60 km/t. Vegvesenet betraktet merknaden som en innsigelse dersom frisiktkravene ikke kunne tilfredsstilles.

Page 20 of 39 Denne endringen medfører at tiltaket ikke vil få konsekvenser for et nyere tids kulturminne, det SEFRAK registrerte huset fra siste halvdel av 1700-tallet, slik som omtalt i konsekvensutredningens pkt. 5.2.2.2. Under kapittelet om avbøtende tiltak punkt 5.2.3.3, blir det alternativ II som skal legges til grunn. Punkt 5.2.4.2 utgår som frist for gjennomføring av avbøtende tiltak. Forslag til avbøtende tiltak som er fremkommet i høringen: Fylkesmannens miljøvernavdeling konkluderer med at konsekvensutredningen bør suppleres på punktet sikkerhet/ulemper, om nødvendig sammen med et 9 hulls banealternativ. Vurdering og anbefaling: Rådmannen vurderer golfbanen, slik den fremkommer i alt. I som en svært kompakt bane. Arealet er vesentlig mindre enn det som er vanlig for en 18 hullsbane. Av hensyn til eksisterende bebyggelse innenfor golfbaneområdet, samt tilgrensende bebyggelse, føler rådmannen det er avsatt noe knappe arealer og at det må gjennomføres enkelte uheldige estetiske grep for å få dette til. Behovet for sikkerhetsnett i stedet for avstand, viser at forholdet til boliger og annet arealbruk er langt fra ideelt. Rådmannen mener det vil være behov for en "sikkerhet-/aktivitetsfri sone" på 50 m mellom bolig og spilleflater. Dette ble foreslått inntatt i bestemmelsene til reguleringsplanforslaget da reguleringsplanen ble lagt ut på høring. Av sikkerhetsmessige årsaker kan denne avstanden vurderes til å være for stor eller for liten avhengig av anleggsdel og terrengforhold. Det understrekes at denne avstanden er skjønnsmessig vurdert og er ikke satt på bakgrunn av sikkerhet alene, men også av hensyn til generell sjenanse og faktorer som "følt trygghet" ved å oppholde seg på egen eiendom. Dersom det legges inn 50 m anleggsfri sone rundt eksisterende bebyggelse som avbøtende tiltak for etablering av 18 hulls golfbane, vil det etter rådmannens vurdering ikke være behov for å kreve tilleggsutredninger. De nevnte sikkerhetssoner forutsettes da lagt til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplanen for området. Vilkår om avbøtende tiltak knyttet til planvedtak: Spilleflater skal ikke etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende boliger. Denne avstanden kan reduseres dersom det gjennomføres spesielle sikkerhetsmessige tiltak, eller det av andre spillemessige eller topografiske forhold vurderes til å tilfredsstille nødvendige sikkerhetskrav. Dersom spilleflate etableres nærmere enn 50 m fra eksisterende bolig skal dette være i samråd med berørt grunneier. Dette avstandskravet skal inngå i bestemmelsene til reguleringsplanen for golfbanen. 5. KRAV TIL NÆRMERE UNDERSØKELSER, OVERVÅKING OG ETTERPRØVING Det er ingen av høringsinstansene som har påpekt ytterligere behov for undersøkelser. Kommunen som ansvarlig myndighet ser heller ikke behov for nærmere undersøkelser. Det er ikke utarbeidet program for miljøoppfølging for tiltaket.. 4. FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK ALTERNATIV I Automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner Sak 0007/03 Side 44 av 75