GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!

!!! GODT LÆRINGSMILJØ! på skolen og sfo!!!!! AUGUST 2014

15. august Innledning og forventninger Relasjon, kommunikasjon, moavasjon og ledelse Din rolle som assisten på SFO og på skolen Å hjelpe elever Al struktur i hverdagen Læringssituasjonen Gode beskjeder og god kommunikasjon Regler og ruaner, et stø4ende hjelpeapparat for elevene Elever som ukordrer Hjem- SFO/skolesamarbeid

MÅL FOR DAGEN: Bevissthet og refleksjon rundt rollen som assistent på skolen og SFO Konkrete ideer Al hvordan hjelpe elever faglig og sosialt Læringsmiljøteamet/Charlotte Duesund

Ledelse struktur og rammer regler og ruaner Fra K- 06 Al klasserommet Faglig læring Godt og trygt læringsmiljø på skolen og SFO Kommunikasjon og relasjon elev- voksen elev- elev Skole/SFO- hjem samarbeid

Metaanalyser av elevenes læringsutby4e og trygghet John HaYe (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 millioner elever (HaYe, J. (2009): Visible learning) Læringsmiljøteamet/ Charlotte Duesund

Tilbakemeldinger Lærer- elev- relasjon Den voksnes struktur og formidling av forventning Hvilke faktorer har god effekt på din læring? KogniAve strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repeasjon, oppsummering Egenvurdering, Alstedeværelse i egen læring Se gode eksempler på gode prestasjoner

Hvorfor er noen gode på å ta gode beslutninger? Tankesystem 1 Impuls, intuisjon, sporer fort av Handling Tankesystem 2 Det rasjonelle kogneave, anstrengelse, bygger kapasitet Fri4 e4er Tomas Nordahl Basert på D. Kahneman

Liker du meg? Elevenes opplevelse av den voksne er avgjørende for den voksnes innflytelse på elevens læring og utvikling

Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! I hjernen utvikles evnen til å planlegge, resonnere, tenke logisk, systematisere og hemme impulser. (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

ulike elevtyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden AkAv Utover Sosial Tale- tenke Handle- tenke- handle U4rykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke- tale Tenke- handle- tenke SAlle Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenead

En vanlig klasse Terje Ogden 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

Kvaliteten på relasjonen lærer- elev påvirker forholdet elev- elev (Drugli 2012) Måten en voksen snakker Al/er på overfor enkeltelever, har større effekt på andre elevers oppfatning av eleven, enn for eksempel elevens negaave akerd i seg selv Elever bruker de voksne som referanse på om de skal like en elev eller ikke Mer posiav respons fra de voksne bedre likt av medelevene

Hvordan merker dere at en de voksne ikke liker en elev? (Gruppeintervju av elever - Drugli 2012) Behandler eleven ureierdig Er sur på eleven uanse4 om hun/han ikke har gjort noe galt Hører det på stemmen, ser det på blikket eller kroppen Gir ikke trøst, gir ikke ros Går ikke bort og hjelper eleven Ser oppgi4 ut Kjejer, er sint

Jeg har hørt? YES!! bobbob HÆÆÆ

God klasseledelse og tydelig stø4e reduserer Usikkerhet/negaAvitet Utestenging/mobbing Elever som ukordrer lærerens lederskap MisAllit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER

Starte samarbeid i fredsad Se e4er og søk feedback. Hvordan oppleves samarbeidet med meg? Relasjon! VikAgere enn å reierdiggjøre FOREDLRESAMARBEID 2-3 Altak for hver ukordring Mail, telefon og møter Vis at du ser og liker eleven(e)

EKSEMPEL PÅ TILTAK Sjekk inn- sjekk ut Påminnelser Ros, oppmuntring Lapp i pennalet Avtale om å gå et sted Frustrasjonsbok Minisamtale før friminu4 eller Amer Informasjon Al alle lærerne Vektlegg en ørliten fremgang i møte med elev og foresa4!

Tiltak uro spisesituasjonen SFO - si4e to og to, faste plasser - faste hentere Al melk og frukt, følger liste - leser eller hører lydbok, vi bestemmer bok - alle på SFO er informert - spisero- plakat og påminnelser - vi voksne har ekstra knekkebrød hvis noen har glemt - vi voksne vektlegger det elevene mestrer e4er hver spiseøkt, spesifikk ros - faste hjelperer Al å rydde og koste gulvet - en voksen i gangen når de går ut og en er ute (med gul vest)

Foreldremøte, akavt bidrag fra SFO Skriv Al hjemmet, med mulighet for innspill og svarlapp, kny4 dere på skolens infor- brev Vær med på førmøte med klassekontaktene Saksliste og SFO saker Vis elevarbeider fra SFO Vær konkret i gjennomgang av ruaner og dagsplan Navnlapper på pultene og hils på alle i døra Hold møteaden Det er lov å nikke, tenke og si at De4e vil jeg komme Albake Al, så fint du tar det opp. Si noe om hva de kan bidra med: Hva var fint på SFO i dag? Les gjennom referatet før det sendes ut Ta kontakt med de som ikke kom på møtet i e4erkant

Noen råd (men ingen situasjoner er like) E- post: bare Al enkle beskjeder og hyggelige Albakemeldinger, ingen anklager, personlige kommentarer eller beskrivelser av situasjoner Telefon: for å sjekke ut om du har oppfa4et situasjonene rikag og eventuelt avklare og avtale videre kommunikasjon Møte: alvorlige saker eller om foreldre ønsker det.

God klasseledelse og tydelig stø4e reduserer Usikkerhet/negaAvitet Utestenging/mobbing Elever som ukordrer lærerens lederskap MisAllit hjem/skole Uro REAKTIV PROAKTIV LÆRER

Kartlegging av generell URO ved akaviteter på SFO: Drikkeflaske DoruAner Pinner og steiner inn i garderoben Innesko Pennal, ark, bøker Lager lyder, trommer på pulten Spising i gangene Frukt Kommentarer og utbrudd

Charlo4e Duesund/Læringsmiljøteamet

PosiAv kommunikasjon Alle voksne på skolen er et forbilde Ha bevissthet rundt kommunikasjon; verbal og nonverbal Modeller en inkluderende væremåte gjennom god ledelse Påminnelser: vennlig, men hakk i plata Læringsmiljøteamet/Charlotte Duesund

Synliggjøre forventninger Sikre oppmerksomhet og gi beskjed Tid Al fordøyelse Sjekke forståelse Gi gjøre - beskjeder Unngå spørsmålsformuleringer! Vær vennlig og bestemt Formuler deg kort og presist Det første først, det siste sist Begrense antallet beskjeder i beskjeden Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil

! SYNLIGE OG TYDELIGE FORVENTNINGER/REGLER ER AVGJØRENDE FOR AT ELEVER SKAL MESTRE DAGEN Vi må STØTTE og HJELPE og GUIDE på veien Hva tenker du er stø4e og hjelp for å mestre reglene?!

Hva betyr reglene? Hva legger vi i ordene? Hva betyr de4e for deg?

! Hva må vi huske på for å klare og følge reglene vi har laget?! Vi må bryte ned forventningene og involvere elevene!

Smestad skole

Elevsamtaler Al reglene/apsene Hvor går det med Apsene? Hva synes du går greit? Se4 strek under det du er ekstra fornøyd med å få Al? Hva er li4 vanskelig? Hvorfor det? Hva vil du at jeg hjelper deg med? Hvordan kan jeg hjelpe deg?

SCANNE FELLER: Leksehjelp, plassering Få elever inn e4er lek Al spising Samle følgegrupper Datarom/bibliotek Spisesituasjonen Fotballbanen Hente Ang i skuffe

Teamsamarbeid på SFO Skriv ned ruaner for hvordan dere ønsker å møte klassene, ta utg.p i hovedområdene Velg ut et av områdene dere vil jobbe spesifikt med og ekstra detaljerte Er det noen elever som trenger ekstra stø4e? Kan vi redusere situasjoner som er vanskelige?

Hvordan kan vi moavere? 2-5 minu4er Alle skal mestre!!! Se4e elever i læringsmodus (roe ned eller gire opp?) Innlede Al akavitet/mål MoAvasjonsfremmende Samlende og lærende Henter frem kunnskap om emnet

Å hente frem førkunnskap Bingo bokstaver, tall figurer Hvem skal ut oppgaver? Finn fem feil Tegneserie mangler et bilde hva skjer i bildet som mangler? Regnestykker, vis svaret og vis meg regnestykket Finn mønster, tallrekke, figurer i bilder Bruk hverdagen, aviser, nyhetsklipp på NRK Youtube klipp

Eller bruk det som et avbrekk Musikk med oppgave Let e4er ord i tekster Quiz Et ord: hva tenker du på? Bruke sansene: ly4e, smake, kjenne Ordkort, ordbilder Mimelek OpAsk illusjon Lag ordskyer

Hjelpemiddel for å løse tekstoppgaver Spørsmål VikAg informasjon 1 2 3 Modell/tegning Regnearter Utregning svar 26.08.14 Charlo4e Duesund/Læringsmiljøteamet

Flere undersøkelser tyder på at dykage elever har et repertoar av læringsstrategier de kan velge i, og vet når de skal bruke hvilken strategi. De vet at de har kontroll over egen læring, hvordan de skal legge opp arbeidet, hvordan de for eksempel skal gå fram ved lesing av tekster eller når de skal skrive en tekst, de vet hva de forstår og ikke forstår, og hva de kan gjøre når læringen bryter sammen. Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsinsatu4 UiO Charlo4e Duesund Læringsmiljøteamet

en dykag elev velger sjanger og holder seg Al sjangeren begrunner valg av sjanger finner passende overskrij skriver en innledning, hoveddel og avslutning spør om hjelp og vet hva det trengs hjelp Al husker synonymene ser over (og re4er Al og med noen skrivefeil ) Charlo4e Duesund Læringsmiljøteamet

Svake elever vet ikke rikag hva de skal lære og ikke helt hva de skal gjøre, og har vansker med å avgjøre om de forstår eller ikke forstår. De har ikke Alstrekkelig kunnskap om seg selv som lærende og si4 eget strategirepertoar Al oppgave og læringsstrategi. Charlo4e Duesund Læringsmiljøteamet Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsinsatu4 UiO

Se på eksempler sammen Hva må vi ha med i tegneserien? Hvor mange bilder? Hvor er det lurt å starte? Hva skal det handle om? 26.08.14 Gyldendal kompetanse/charlo4e Duesund

Hvilke type spørsmål fremmer refleksjon? Å jobbe med åpne spørsmål (minst mulig lukkede spørsmål ) Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre? Charlo4e Duesund/Læringsmiljøteamet

Vi må øve på å gjøre lure og gode valg 2/10 4/10 8/10

HVA TRENGER DE ELEVENE SOM UTFORDRER OSS? 10 re9esnorer som hjelper oss (li9) på veien 1. Å bli liktj 2. At vi voksne leter bak akerden 3. FellesAltak i klassen 4. Tydelige og synlige forventninger, Albakemeldinger 5. Stø4e Al å mestre forventningene 6. Et reportoar av hva som er lurt å si og gjøre 7. Vennlig, bestemthet i møte med ukordringer 8. Gjennomtenkt korreksjon 9. Hyppige små elvsamtaler 10. Et lavt spenningsnivå i hjernen

ATFERD NegaAv akerd løses aldri i negaave akerdssituasjoner. Vi må bare minimere en skade der og da. AKerd, (eks empaa) må læres i fredsad All akerd må sees i en kontekstuell sammenheng AKerd skjer ikke i vakum

Aggresjon Frustrasjon Forsvar Selvkontroll Normalisering Læring Depresjon Læringsmiljøteamet/Charlotte Duesund

Når eleven er på topp i aggresjon Vi kan bare minimere en skade der og da Roligst mulig fart Roligst mulig stemme Færrest mulig ord Fremstå trygg, rolig og ivaretagende

FredsAd er læread

Nøytral posiav ros Sjekk ut opplevelsen av det man gir ros for Jeg så du prøvde Neste gang, da tror jeg du får Al li4 mer Jeg la merke Al det kan bli for mye av det gode

Min eﬀekt på elevers læring og trivsel? hva fremmer læring hva hemmer læring Læringsmiljøteamet/Charlo4e Duesund