KLIMATILPASNING Statlige planretningslinjer om klimatilpasning Miljødirektoratet, webinar 2019-01-29 / Eivind Junker
Hva er en SPR, egentlig? TECHNOLOGY Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig arealplan - Bruksområde: presisere mål - Virkning: varierer med innhold 2
«SPR klimatilpasning» LIFE Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, vedtatt 28. sept. 2018 (revisjon + nytt del) 3. Klima og energiplanlegging 3.1 Innholdet i planer som behandler klimaog energispørsmål 1. Formål 2. Virkeområde 5. Ikrafttredelse 4. Klimatilpasning 4.1 Generelt 4.2 Samarbeid og ansvar for gjennomføring 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag 3
Utvikling av SPR tilpasning NTNU 2010: Anbefaling i NOU (forskrift) 2013: Vedtatt politikk (stortingsmelding) 2016: Forslag fra Miljødirektoratet 2018: Retningslinje vedtatt i statsråd revisjon av del om klima- og energiplan ny del om klimatilpasning 4
SPR for klima- og energiplanlegging Marit Hepsø, Miljødirektoratet Foto: Øyvind Haug
2009: Alle kommuner må ha en klimaplan Kommunene skal bidra til: - å kutte klimagassutslipp - miljøvennlig energiomlegging Egen plan eller integrert i kommuneplan Gå foran ambisiøse mål Bruke alle roller Prosesskrav i PBL Nyhetsklipp: Aftenposten 2008
2018: Justeringer og noe nytt Språklige justeringer: «Gå foran» «prioritere arbeidet» «Egen plan/kommuneplan» «i sin overordnede planlegging» Utdypende presiseringer: Skal vurdere kostnader ved tiltak, og ta hensyn til om tiltak og virkemidler er effektiv ressursbruk for samfunnet
2018: Justeringer og noe nytt Nytt innhold: Bør vurdere tiltak mot avskoging, og eventuelt økt opptak av CO 2 i skog og andre landarealer Se sammenheng mellom klimatilpasning og tiltak for å kutte utslipp, avveie og samordne hensyn Sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Veiledning på Miljøkommune Klimaplan steg for steg Statistikk for din kommune Beregningsmaler Eksempler på tiltak Samfunnsøkonomiske vurderinger osv
Tilbake til delen om KLIMATILPASNING:
Innhold (oppsummert av KMD) INEQUALITY Presiserer hva kommunene, regionalt nivå og nasjonale organer skal bidra til i planprosessen Understreker at klimaendring og klimatilpasning skal ivaretas lokalt i samfunnsplanlegging, planstrategi, planprogram og arealplaner Større vektlegging av godt kunnskapsgrunnlag, egne fylkesvise klimaprofiler med informasjon Ikke nye eller vesentlig utvidede utredningskrav 11
Generelt utgangspunkt 1111110011 Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet til å møte klimaendringene, gjennom å sikre at kommuner og fylkeskommuner unngår eller begrenser risiko, sårbarhet og ulemper, og drar nytte av eventuelle fordeler som følge av endringer i klimaet. 12
Samarbeid og gjennomføring KNOWLEDGE Kommunene har etter plan- og bygningsloven en særlig viktig rolle som planmyndighet Sektormyndigheter med overlappende eller tilgrensende ansvarsområder skal vurdere behovet for samarbeid og samordning i forbindelse med veiledning og deltakelse i planprosesser. 13
Konkrete krav om kunnskap LANGUAGE Redegjøre for kunnskapsgrunnlag og relevant usikkerhet Legge til grunn høye alternativer Vurdere behov for kunnskap om lokale forhold 14
Krav til prosess HISTORY Planstrategi: revisjon, oppheving, evt. nye Samfunnsdel: vurdere påvirkning (+ kartlegge) Arealdel: «brukes aktivt», vurdere oppheving eller revisjon i planprogram Alle relevante planer: vurdere påvirkning, inkl. naturfarer (+ naturbaserte løsninger) begrunne bortvalg av naturbasert 15
Konsekvenser? US Statlig veiledning Kommunal praksis Strengere krav til private Innsigelser, ugyldighet, erstatning 16
SPØRSMÅL? THE SUN
Eivind Junker Postdoktor NTNU Smarte bærekraftige byer Institutt for arkitektur og planlegging eivind.junker@ntnu.no / (+47) 47413082 YOURSELF