Kristiansund kommune postmottak@kristiansund.kommune.no Kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge Kristiansund, 11.10.2014 KOM Vekst uttalelse til overbyggingsdokument Bypakke Kristiansund Det vises til avtale om utsatt frist for å sende inn høringsuttalelse til rapporten fra Statens Vegvesen om Bypakke for Kristiansund. Vi viser også til vår uttalelse fra 13. februar 2013 hvor vi ønsket fortgang i arbeidet med ny innfartsvei finansiert som bompengeprosjekt med etappevis utbygging av 4-felts innfartsvei innenfor en realistisk kostnadsramme. Vi ønsker utbedringstiltak for innfartsveien velkommen. Siden den gang er prosjektet endret fra innfartsvei til Bypakke. Dette gir nye forutsetninger og er et mer omfattende prosjekt der hovedfokus er på miljø og andre transportformer enn privatbil. KOM Vekst er enig i at det er behov for oppgradering av transportsystemet i byen, slik at Kristiansund kan utvikle seg som en attraktiv by for innbyggerne og kommunene rundt, ha god fremkommelighet for næringsliv og innbyggere, bidra til et levende sentrum med boliger og handelsog tjenesteytende næringer, kultur og opplevelser, og på den måten kunne fungere som et godt regionsenter for sitt omland. Kristiansund sentrum har et stort potensial for positiv utvikling. Bypakken må ha som hovedmål en mer effektiv avvikling av både næringstrafikk og øvrig trafikk. Bedre tilrettelegging for gående og syklende er positive tiltak. På tross av lav oppslutning om folkemøtet den 24. september 2014 så tror vi det er stort behov for informasjon om Bypakken til både innbyggere og næringsliv, slik at forutsetninger og innhold er best mulig forankret hos brukerne. Generelle innspill Det er positivt at det nå tas grep om konkrete prosjekter for å redusere trafikkutfordringene spesielt på innfartsveien. Vi har opplevd en sterk trafikkvekst over mange år som følge av god vekst i næringslivet med tilflytting og befolkningsvekst. En innfartsvei med et stort antall veikryss, fotgjengerfelt, lysregulerte kryss og små rundkjøringer, har til sammen gitt store trafikkutfordringer gjennom dagen, og spesielt i rushtiden. De siste årene er det gjennomført få prosjekter for å bedre fremkommeligheten, men ny undergang ved Atlanten og midlertidig gangbro ved Røsslyngveien har forbedret denne strekningen noe. Det er i perioden innført tiltak med lysregulert fotgjengerfelt som forverrer trafikkflyten. De reisende har også vært mer enn tålmodig i forhold til køproblematikken ved Rensvik-krysset. 1
Vi oppfatter kommune og vegvesen slik at Bypakken er det eneste alternativet som er realistisk for å få realisert veiprosjekter i Kristiansund i uoverskuelig fremtid. Det betyr at bilistene skal betale 64% av alle investeringer som kommer inn under Bypakken, uten at en av hovedutfordringene over Nordsundet blir løst. Dette omtales senere. Vi mener det er en avgjørende forutsetning at alle Bypakkene i regionsentrene Kristiansund, Molde og Ålesund gjennomføres med parallelle forutsetninger og planleggings- og bompengeperioder. I Molde må forholdet mellom Bypakken og E39 avklares slik at det blir klarhet i at betingelsene for Bypakkene blir like. Er det en betingelse for gjennomføring i den enkelte by at alle 3 byene vedtar dette som en samlet Bypakke? Jobbes det med alternative planer, plan B, for å realisere de største utfordringene dersom Bypakken av en eller annen grunn ikke blir godkjent, lokalt eller nasjonalt? Oljevirksomheten i Kristiansundsregionen omfatter mye transport og logistikk, noe som gir regionen spesielle utfordringer som må ivaretas både innenfor bybildet og til/fra/gjennom Kristiansund. Men næringstrafikk omfatter mer enn lastebiler og grønne skilter. I takt med moderniseringen av arbeidslivet omfatter næringstrafikk også persontrafikk knyttet til næringsvirksomhet, som eksempelvis trafikk i forbindelse med møter, arrangement, reiser osv. Vi mener det er en svakhet at det ikke er lagt frem en helhetlig plan for hele strekningen fra Storbakken til sentrum. Bypakken inneholder utbedringer for deler av strekningen, og det er derfor viktig at de gjenstående utfordringene blir vurdert i forhold til hvordan de praktisk kan løses, finansieringsmuligheter og tidsperspektiv. Det er behov for utbedring av hele innfartsveien når nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal skal bygges utenfor bysentrum. Trafikken vil som følge av dette øke betydelig, og en lokalisering på Storbakken vil gi ytterligere positive ringvirkninger ved at flere vil benytte seg av tilbudene i sentrumsområdene. KOM Vekst er enig i at byen har et generelt behov for oppgradering, og vi ser at Bypakke Kristiansund «også kan og bør være et bidrag for å modernisere hele byen». Det er gode ambisjoner, og vi er opptatt av at det settes realistiske mål for arbeidet. KOM Vekst vil påpeke at privatbilen er et viktig transportmiddel som fortsatt vil stå for mesteparten av trafikken også i fremtiden, og vi vil oppfordre til at Bypakken inkluderer privatbilene på en positiv og konstruktiv måte i det videre arbeidet. Kristiansund har høy bilførerandel sett i forhold til andre byer, noe som gjør det ekstra krevende å oppnå målene om andre transportformer. Kollektiv-satsing Det er bra å ha ambisiøse mål, og vi er opptatt av at forutsetningene som legges for endret adferd er realistiske. Vi må ikke komme i en situasjon hvor kollektivtilbudet ikke er tilstrekkelig bygget ut samtidig som det er gjennomført begrensninger for privatbilen. Målet i Bypakken er at kollektiv-trafikken skal økes fra dagens 4% til 10% i 2030, og ytterligere til 15 % i 2040. Det omtales at det skal gjennomføres restriktive tiltak på en nivå som bidrar til at hovedmålene nås. Vi vil igjen påpeke at privatbilen er viktig for samfunnet og at restriktive tiltak må planlegges i samarbeid med innbyggerne og bilistene. Restriksjoner må ses i en større sammenheng som samtidig viser nye muligheter som ikke svekker tilgjengeligheten og attraktiviteten til bysentrum spesielt. Som utredningen omtaler er sentrum i dag svekket i forhold til handel på Løkkemyra. Vi trenger begge handelsområdene, og derfor må tiltakene som gjennomføres få de effektene man ønsker. Sentrumsplanen, som nå er under arbeid, må være tydelig på realistiske tiltak for positiv utvikling av bysentrum. Innbyggerne og forbrukerne innretter seg rasjonelt etter hva de 2
mener er best for sine behov. Derfor er det helt avgjørende at man lykkes i praksis med å skape attraktive løsninger for å endre adferd. Bypakken legger opp til at privatbilene skal betale kr 1,7 mrd. og fortsatt ha kun ett felt i hver retning. Vi mener 4-felts vei primært må være tilgjengelig for alle bilister, og at det ikke vil være behov for eget kollektivfelt når det blir flere felt. Dersom det likevel blir eget kollektivfelt må dette inkludere næringstrafikken slik utredningene forutsetter. Vi viser her til vår tidligere definisjon av næringstrafikk. Det er store ambisjoner for nytt kollektivtilbud, og vi forutsetter at det hensyntar både skole- og arbeidstrafikk samt gir et attraktivt tilbud også for ettermiddags- og kveldsaktiviteter. God korrespondanse med de regionale rutene er viktig for å sikre god tilgjengelighet til/fra omlandet. Det er betenkelig at holdeplasser mm er i så dårlig stand at stort sett alle må oppgraderes, og at finansieringen av disse og andre prosjekter som har vært vurdert en stund nå i hovedsak skal dekkes av bilistene som del av Bypakken. Det som i utgangspunktet er statens, fylkeskommunens og kommunens ansvar overføres i stor grad til bilistene. Vi mener at staten og det offentlige må betale en større del av de samlede kostnadene i et prosjekt som i så stor grad kommer andre enn biltrafikken til gode. KOM Vekst har i forbindelse med innfartsveien sendt inn et forslag om å utvikle et kollektivknutepunkt på Løkkemyra for å koble bybuss, flybuss, regionale ruter, drosje mm (ref. Moa i Ålesund). I forbindelse med sentrumsutviklingsplanen mener vi det må ses på disponering av området rundt Rutebilstasjonen for å styrke mer attraktive tilbud i sentrum. Området beholdes som trafikknutepunkt, men bussparkering mm flyttes ut av sentrum. Det er foreslått kollektivknutepunkt på Rensvik med plass til 100 biler. Planlegges det tilsvarende utbygging av parkeringsplasser andre steder? De ulike veiprosjektene Vi er enige i prinsippet om at det er riktig å prioritere de prosjektene som mest bidrar til måloppnåelse. Spørsmålet er hvilke av delmålene man mener er viktigst. Vi mener det viktigste er å få redusert de største flaskehalsene i veisystemet for raskest mulig å få redusert køkjøringen. Med henvisning ovenfor til behovet for en helhetlig plan viser utredningene til at både strekningen Rensvik Storbakken og Nordsundbroa må vurderes på et senere tidspunkt. Bypakken stopper ved rundkjøringen ved Atlanten, og det er sentrumsplanen som skal ivareta veiløsningene videre inn til sentrum. Dette gir usikkerhet med hensyn på resultatet av tiltakene i Bypakken. Hvordan skal resten av de definerte utfordringene løses? En helhetlig løsning burde inkludert 4-felts vei på hele strekningen Atlanten Seivikakrysset. At Gomabakken og Nordsundbrua beholdes som 2-felt vil mest sannsynlig skape køer, frustrasjon og føre til en svekket beredskapssituasjon. Det er derfor behov for å vite: - Hvordan løses strekning A) Krifast Skjærahøgda (Rensvik). Denne må løses uansett hvor sykehuset lokaliseres. Nytt sykehus skal etter planen stå ferdig i 2021, og Bypakken slik den foreligger er ferdig først i 2030. Hvordan skal denne strekningen løses, og er det mulighet for at denne strekningen blir prioritert på bekostning av strekningene som inngår i Bypakken C) Seivikakrysset Vikansvingen, D) Vikansvingen Kontrollplassen og F) Røsslyngveien Atlanten? 3
- Hvordan løes flaskehalsene i rundkjøringene og på Nordlandsbrua? - Hvordan vil utrykningsfartøy som sykebil, brannbil og politi håndteres ved overgang fra 4-felt til 2-felts vei? Hvordan vil utfordringene rundt Nordsundbroa løses for å unngå at den blir en enda større flaskehals som igjen vil kunne øke mulighetene for trafikkulykker? Et sykehus utenfor bykjernen vil øke ambulansetrafikken, hvordan vil denne håndteres i et slikt trafikkbilde? Sykehus utenfor bykjernen gjør det viktigere enn noen gang å ha gode beredskapsløsninger når den ene trafikkåren inn til sentrum får større belastning. - Bør Nordsundbroa inngå som del av fase 1 hvilke konsekvenser vil det ha? Hva kan eventuelt reduseres tilsvarende? Vi regner med at arbeidet som allerede er gjort på Wilh. Dalls vei og i Gomabakken på en enkel og rimelig måte kan gjøres om til 4-felts vei uten for store kostnader. - Hvordan utvikles «flyplasskrysset» for å sikre en fremtidsrettet og sikker trafikkløsning for trafikk både til flyplassen og nye bolig- og næringsområder? Utredningen sier at en betydelig del av disse midlene skal gå til tiltak for gang/sykkel og kollektivt. - Hvordan vil et redusert parkeringstilbud i sentrum øke tilgjengelighet og handel i sentrum? - Hva innebærer en «enklere» ombygging av Rensvik-krysset? Her har det vært mange forsøk på å få bedre flyt i krysset. Vi forutsetter at Rensvik-krysset nå endelig blir ombygget på en helhetlig og fremtidsrettet måte. Vi savner en vurdering av alternative løsninger for de største flaskehalsene. Dette inkluderer hvilke er de, alternative løsningsmuligheter, trafikkmessige konsekvenser på kort og lang sikt, investeringsbehov, finansieringsmuligheter osv. Eksempelvis ville en rundkjøring i flyplasskrysset samt ny avkjøring fra Vestbase (Løkkemyra sør) til Frei trolig bidratt godt til å fjerne kø morgen og kveld i dette området. På samme måte ville utbedring av kryssene og undergang ved Røsslyngveien forbedret fremkommeligheten på strekningen Atlanten-Nordsundbroa. Hvordan ville eksempelvis omlegging av lyskrysset til Dale kunne forbedret trafikkflyten? Hvilke muligheter er det for utbedring av rundkjøringen ved Nordlandsbroa og veien gjennom Melkvika? Hva ville kostnadene blitt ved alternative løsninger, og hvilke muligheter ville det vært for å finansiere dette? Er det gjennomført sammenlignbare alternative vurderinger på dette området? Privatbilen og restriktive tiltak Det er en ambisiøs målsetning at veksten i persontrafikken skal tas av kollektivt/gående/sykkel, dvs. dagens andel på 65 % skal reduseres til 53 % samtidig som befolkningen øker. Tilgjengeligheten til sentrum må ikke gjøres vanskelig for privatbilene. Restriktive tiltak må inngå i en helhetlig vurdering som både ivaretar sentrumsutviklingen og handelsnæringen. Sentrum er generelt utfordret gjennom nye handelsmønstre som handelsparker utenfor sentrum, internett-handel, taxfree, at stadig flere reiser til utlandet osv. Erfaringer fra eksempelvis Trondheim viser at handelsnæringen i «Midtbyn» er bekymret for at parkeringsplassene fjernes fra gatene og at handlende derved prioriterer handelsparkene utenfor sentrum. Et attraktivt sentrum i en by som Kristiansund inkluderer gode parkeringsmuligheter. Dette kan løses på mange måter, bl.a. parkeringstunnel ved Kongens plass eller i fjellet ved Rådhuset, med flere utganger i sentrum. Hovedpoenget er at det finnes parkeringsplasser som anses som attraktive å bruke. Alternativet blir at enda mer av handelen flyttes ut av bysentrum, og i likhet med de fleste ønsker vi at flere skal benytte seg av tilbudene og oppholde seg i bysentrum. 4
Forholdet til omlandet Som regionsenter er Kristiansund avhengig av god tilgjengelighet mellom by og omland. Arbeidsmarkedsregionene utvides stadig ved utbedringer og realisering av nye veiprosjekter. Spesielt er Kristiansund og Averøy knyttet tettere sammen gjennom Atlanterhavstunnelen samt felles utvikling og tilrettelegging for olje- og gassindustrien. Dette må gjenspeiles i en samordnet areal- og transportplanlegging som også må inkludere helhetlig kollektivtilbud for arbeids- og fritidsreiser mellom Kristiansund og nærkommunene. Dette har også en finansieringsutfordring, som så langt vi kan se, ikke omtales innenfor Bypakken. I planene må det hensyntas at bompenger vil ha avvisningseffekt på en del besøkende og handlende, og at omlandet kan velge andre muligheter. Dette bør analyseres. Samtidig vil utbedringer av veinettet i regionen (rv70 Tingvoll-Meisingset og Vinjefjorden), nye veiprosjekter (Halsafjordsambandet) og fjerning av bomstasjoner (Imarsundet og Atlanterhavstunnelen) over tid gi bedre tilgjengelighet. Realisering av Bypakken forbedrer trafikksituasjonen inne i byen, noe som vil styrke attraktiviteten. Bypakken må også hensynta endrede trafikkstrømmer ved et fremtidig Talgsjøsamband med planlagt innslag inn mot Pilotveien. Finansiering Vi synes skissert takst og rabattsystem fremstår fornuftig, men vi ber om at det vurderes et maksimumstak på antall bompasseringer pr. mnd. Bompakke Grenland har maksimum 60 passeringer pr mnd. El-biler er bra i et miljøperspektiv. Dersom dagens fordeler for el-biler opprettholdes (gratis parkering, bruk av kollektivfelt og ingen bompengeavgift) er det naturlig å anta en ytterligere vekst i bruken av el-biler. Dette er isolert sett positivt, men bl.a. i tråd med erfaringene fra Atlanterhavstunnelen vil andelen el-biler ha konsekvenser for finansieringen. Mulig vil den teknologiske utviklingen også gjøre el attraktivt for nyttekjøretøy. Hvordan er dette vurdert inn i Bypakken for Kristiansund? Når Bypakken er gjennomført ved bompenger i 15 år, må det være en klar forutsetning at bompengeperioden ikke forlenges for å realisere nye prosjekter. Hvordan skal strekningene Atlanten sentrum, Gomabakken/Nordsundbroa, Rensvik Storbakken og øvrige sentrumsutviklingsprosjekt da kunne løses? Slik vi har forstått finansieringspakken vil staten få mva-inntekter av prosjektet nesten på størrelse med sitt 30% tilskudd. Vi mener at staten må bidra med større netto positive tilskudd for å få realisert ny Nordsundbro og innfartsveien Rensvik Storbakken slik at dette kan løses som del av Bypakken i et sammenhengende prosjekt. 5
I forbindelse med informasjon til våre medlemmer om kommunens åpne informasjonsmøte sendte vi også ut en kort spørreundersøkelse med tre spørsmål. I løpet av et lite døgn mottok vi hele 53 svar. Ja 77%, Nei 17%, Vet ikke 6% Ja 60%, Nei 28%, vet ikke 11% Ja 42%, Nei 40%, vet ikke 19% Basert på denne uformelle undersøkelsen oppfatter vi at mange mener at noe må gjøres. Flesteparten er villige til å betale bompenger, men de er usikre på om Bypakken er løsningen. KOM Vekst er opptatt at det skal være god tilgjengelighet for all trafikk og at bysentrum kan utvikles som attraktivt for bosetting, handel og opplevelser, og som regionsenter for omlandet. Bypakken kan være middelet for å kunne realisere dette, men slik Bypakken foreligger i høringsnotatet mener vi det er en del sentrale uavklarte spørsmål som må utredes nærmere. Med vennlig hilsen, Ellen Engdahl Daglig leder 6