En sammenligning av økonomiske eorier for regional veks av Grehe Lunde Masergradsoppgave i samfunnsøkonomi 30 sudiepoeng Insiu for økonomi Norges fiskerihøgskole Universiee i Tromsø Mai 2008
I Forord Arbeide med denne oppgaven har vær en lang prosess som har vær både spennende og krevende. Temae har vær ineressan og ufordrende å jobbe med og har gi meg muligheen il å fordype meg i ing jeg synes er spennende. Jeg vil benye anledningen il å akke en rekke personer som har hjulpe meg med å komme i mål med oppgaven. Førs og frems en sor akk il min veileder, førseamanuensis Sein Øsbye, for god veiledning. Takk il mamma, pappa og soresøser Agnehe, samboer Ove, og andre venner for god søe og oppmunrende ord ikke bare under skrivingen av maseroppgaven, men gjennom hele sudieiden. Sis, men ikke mins vil jeg akke alle mine medsudener! Førs og frems Laila og Knu som nå også er ferdige, og alle de som var ferdige før meg, deriblan Tove, Lin og Krisin. I illegg vil jeg også akke medsudenene Sissel og Nhung. Tromsø 12.05.08 Grehe Lunde I
II Innholdsforegnelse 1. Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Krugmans 45 grader regel... 3 2.Thirlwalls modell for regional veks... 8 2.1 Bakgrunn... 8 2.1.2 Thirlwalls lov... 9 2.1.3 Den enkle modellen... 9 2.1.4 Den uvidede modellen... 10 2.1.5 Bealingsbalansens veksrae i likevek... 11 2.1.6 Sysselseing i Thirlwalls modell... 14 2.2 Keynes-modellen for regional veks og Rødsehs osekor modell... 16 2.2.1 Keynesiansk muliplikaormodell... 17 2.2.2 Rødsehs osekormodell... 19 2.3 Kaldor... 21 2.3.1 Seerfield om Kaldor... 24 2.4 Verdoorns lov... 25 2.5 Empiriske resula... 29 2.5.1 Bairam... 29 3. Neoklassiske modeller... 32 3.1 Solow-modellen med eknologi... 32 3.2 Nyere vekseori... 38 4.Teoreiske forskjeller og svakheer... 39 4.1 Teoreiske skillelinjer... 39 4.2 Kriikk: neoklassiske modeller... 41 4.3 Kriikk: eerspørselbasere modeller... 42 5. Poliiske implikasjoner... 46 5.1 Eerspørselsiden... 46 5.2 Tilbudssiden... 47 6. Nyere keynesiansk eori... 50 7. Oppsummering... 53 Lieraurlise:... 55 II
III Figurlise Figur 1: Krugmans 45 grader regel... 4 Figur 2: Oppsummering av 45 grader regelen... 7 Figur 3: Tilbud og eerspørsel for konkurranseusae varer i Rødsehs o sekor modell... 21 Figur 4: De kumulaive årsaksforholde... 28 Figur 5: Simulanie mellom impor og innek... 30 Figur 6: Solow diagramme med eknologi... 36 Figur 7: Fasediagram for veks i k i Solow-modellen... 37 III
IV Sammendrag Formåle med denne oppgaven er å sammenligne o eorier for økonomisk veks i regioner. På den ene siden har jeg en keynesiansk ilnærming hvor jeg har benye en modell ulede av Thirlwall (1980). Thirlwalls modell fokuserer på eerspørselen eer eksporvarer som kilde il økonomisk veks, hvor ilbude i markede ilpasser seg eerspørselen. Jeg har suppler med eori fra blan anne Kaldor (1970) og Seerfield (1997; 2003) for å belyse ulike elemen ved eerspørselbaser eori. Jeg ser for eksempel på kausalkumulaiv veks som er vikig for å forklare veks i regioner u fra eerspørselen i markede. Den andre ilnærmingen ar ugangspunk i neoklassiske modeller hvor ilbude i markede er ugangspunke for å forklare økonomisk veks. Som sammenligningsgrunnlag il Thirlwalls modell har jeg benye Solow-modellen som represenan for den neoklassiske ilnærmingen. Jeg har se på modellenes eoreiske forskjeller, hvilke svakheer de har og hvilke poliiske implikasjoner de gir. Forskjellene i de eoreiske ilnærmingene ligger i anagelsen bak hva som generer økonomisk veks og hvilke fakorer som er avgjørende for å oppnå veks. I Solow-modellen er de ilbudssiden gjennom eknologisk uvikling og ilgangen il produksjonsfakorer som syrer den økonomiske veksen. Teorien viser a for å sikre økonomisk veks på lang sik er de vikig å forbedre den oale fakorprodukivieen eller redusere produksjonskosnadene. Dee kan oppnås gjennom kosnadsreduserende ilak, øk forskning og uvikling, eller forbedringer i produksjonsfakorene. I Thirlwalls modell vil innekselasisieene for ekspor - og imporeerspørselen være avgjørende for veksen i regionen. Jo sørre innekselasisieen for eksporeerspørselen er i forhold il imporeerspørselen, deso bedre for den økonomiske veksen. For å sikre økonomisk veks må indusrisrukuren endres fra en eksporproduksjon med lav innekselasisie il en produksjon med høy innekselasisie i eksporeerspørselen. Modellene kriiseres blan anne for å ha e for ensidig fokus på markedssyne som anas. Den neoklassiske ilnærmingen har vær mes bruk som grunnlag for å forklare økonomisk veks i regioner, men de jobbes for å få e sørre fokus på den keynesianske ilnærmingen for å oppnå full forsåelse av hvorfor de oppsår forskjeller i veksraene mellom regioner. Nøkkelord: Regional veks, Thirlwalls lov, Solow-modellen, innekselasisieer. IV
1. Innledning 1.1 Bakgrunn En syrking av svake regioner 1 gjennom disriks- og regionalpoliikk begrunnes blan anne u i fra a folk skal ha muligheen il å selv velge hvor de vil bo, og ikke vinges bor fra svake regioner på grunn av manglende arbeidsplasser og e uaksepabel jeneseilbud. Dee anses som vikig for en velfungerende velferdssa (S.meld.nr.21, 2005-2006) og derfor er de i dagens Norge bred konsensus på vers av de poliiske skillelinjene om a regioner og disrik skal ivareas og uvikles. De regionalpoliiske målene i Norge er å sikre lik levesandard og spred bosening, i illegg il a økonomisk veks og uvikling i regioner skal bidra il en generell økonomisk veks for lande som helhe (S.meld.nr.21, 2005-2006). For å oppnå målene anser myndigheene de som nødvendig å føre en poliikk hvor regionale forskjeller ujevnes og hvor de oppmunres il akivie i svake regioner som kan bidra il den økonomiske uviklingen. På bakgrunn av a de kan være sore forskjeller mellom regioner innad i e land når de gjelder økonomisk verdiskapning, kapialinensie og sysselseing, er de vikig for myndigheene å bygge sin økonomiske forsåelse på eorier om regionale veksforskjeller. Dee for a myndigheene skal kunne iverksee opimale ilak som ar sike på å ujevne forskjeller og skape veks. I denne oppgaven skal jeg sammenligne økonomiske eorier for regional veks som veklegger ulike forklaringer på hvorfor vi opplever regionale forskjeller, og se på hvilke poliiske ilak eorien foreslår for å ujevne disse forskjellene og skape veks i svake regioner. Fram il mellomkrigsiden var de ingen allmenn eori som forklare konjunkursvingninger og arbeidsledighe, og den økonomiske ekningen fra denne iden beegnes gjerne som klassisk (Sandmo, 2006 s.288). Med Keynes verk General heory fra 1936 fikk vi en økonomisk nyenkning som svekke den klassiske ekningen. Keynes la e eoreisk grunnlag for en akiv sa, hvor saen skulle påvirke den realøkonomiske uviklingen, og konjunkursvingninger skulle movirkes ved bruk av finanspoliikk (Sandmo, 2006). Ideene il Keynes slo god an i 1 Regioner defineres u i fra beseme avgrensninger, og begrepe regioner benyes som regel på e nasjonal nivå, hvor regioner ugjør en nasjon. Poliisk-adminisraive regioner er en hyppig bruk beegnelse på regioner og definisjonen knyes il fylker eller kommuner. Homogene regioner er bunde sammen gjennom felles kjenneegn som for eksempel språk og kulur, mens funksjonelle regioner har en gjensidig avhengighe på grunn av forskjeller mellom regionene. Poliisk-adminisraive regioner benyes som regel i analysesammenheng på grunn av ilgangen il daamaeriale (Teigen, 1999). 1
1930-årene hvor økonomien var prege av serk nedgang i konjunkurene, og skife i den økonomiske enkningen refereres ofe il som den keynesianske revolusjonen (Furre, 1991 s.134). Keynes anker simulere il en uvikling av e bredere eorieisk grunnlag for økonomiske eorier og il empirisk forskning, og i eerkrigsiden var Keynes ideer forankre i den poliiske enkningen. Eer hver skife de ideologiske klimae, fra ro på salig konjunkursyring mo ro på markedskrefene (Furre, 1991). De var førs med Solows banebryende arikkel fra 1956 a vekseori ble eabler som en egen gren innen økonomi (Sandmo, 2006 s.345). Solows neoklassiske eori ble sående som e fundamen for senere eorier og modeller innenfor økonomisk veks. Ineressen for regional uvikling har a seg opp i de senese iårene, noe som vises gjennom nye ilnærminger il emne. Nyere arbeid bygger i sor grad på de gamle radisjonene og skillelinjene, og den keynesianske eorien har også bli forsøk rukke fram igjen, som e alernaiv il de neoklassiske modellene (Armsrong og Taylor, 2000). Hvis vi rekker en skillelinje mellom keynesiansk radisjon og neoklassisk eori, kan en si a de eoreiske forskjellene i hovedsak ligger i hvilke markedssyn eoriene anar for å forklare økonomisk veks. Solow-modellen fokuserer på a ilgang il arbeidskraf, kapial og eknologisk framgang syrer den økonomiske veksen. I den keynesianske radisjonen er saen akiv og regulerer markede ved å sørge for en øk eerspørsel som vil generere økonomisk veks avhengig av hvor innekselasisk eerspørselen er. Jeg vil referere il den neoklassiske eorien som eori som ar ugangspunk i ilbude og den keynesianske eorien som eori med ugangspunk i eerspørselen. Siden Solow-modellen er den mes kjene økonomiske veksmodellen, er de rimelig å benye denne som represenan for ilbudssideorienere modeller. Muliplikaormodeller er mye bruk i keynesiansk eori, og jeg skal her benye meg av en modell som ar ugangspunk i keynesiansk ekning. Men modellen skiller seg fra saiske keynesianske muliplikaormodeller fordi den inkluderer bealingsbalansen i modellen, noe som gjør modellen dynamisk. Denne modellen er uvikle av Thirlwall (1980), og kalles ofe Thirlwalls lov. Jeg skal sammenligne Solow-modellen og Thirlwalls modell ved å se på de eoreiske foruseningene som ligger il grunn for modellene. Videre vil jeg se på hvilke forklaringer 2
modellene gir med anke på hvorfor de oppsår ulikheer mellom regioner og hvorfor slike ulikheer ser u il å vedvare. Jeg vil også vurdere fordelene og ulempene ved disse modellene, og se på hvilke poliiske implikasjoner de gir. Jeg vil førse presenerer modellen il Thirlwall (1980) som er en eerspørselbaser modell, og supplerer med eori blan anne fra Kaldor (1970) for å blan anne illusrere de kausalkumulaive veksforholde. Videre skal jeg presenere Solow-modellen for så å redegjøre for ulikheene mellom disse o eoriene og modellene. Til slu vil jeg se på hvilke kriikker modellene har mø, og ser på de ulike poliiske implikasjonene eoriene gir. Flere av ariklene som er benye i denne oppgaven bygger sine argumenerer og resulaer for økonomisk veks på nasjonal, og ikke regional, nivå. Jeg vil likevel referere il regioner selv om arikkelen henviser il land. Dee vil ikke være problemaisk siden de regionale srukurene i sor grad er lik srukurene på nasjonal nivå. På grunn av manglende daa på regional nivå er analysene som er gjor i disse ariklene ree mo land, men jeg anar a disse også er gjeldende for regioner. Dee er også diskuer i Armsrong og Taylor (2000 s.1-2). For å ydeliggjøre forskjellene mellom veklegging av ilbudssiden og eerspørselsiden skal jeg aller førs se nærmere på en arikkel av Krugman (1989) som er bli kriiser av McCombie og Thirlwall (1994). 1.2 Krugmans 45 grader regel Krugman (1989) konsaerer a de ser u il å være en regelmessighe i forholde mellom regioners veksraer og innekselasisieene for eerspørselen eer ekspor og imporvarer. Innekselasisieene ser u il å være sysemaisk relaer il regionenes langsikige veksraer, som vises gjennom a høye veksraer er assosier med en høy innekselasisie for eksporeerspørselen og en lav innekselasisie for imporeerspørselen. Krugman kaller denne empiriske regularieen for 45 grader regelen, og sier a dee forholde ikke kan være en ilfeldighe som oppsår på bakgrunn av de rådende omsendigheene (Krugman, 1989 s.1031). De må i følge Krugman finnes en rimelig forklaring på hvorfor veksraene og innekselasisieene ser u il å være så nær relaer il hverandre. Sammenhengen mellom innekselasisieene og veksraene viser Krugman ved å esimere impor - og eksporligninger med hensyn il bruonasjonalproduk for en rekke europeiske land inkluder 3
Canada, Japan og USA i perioden 1970-86. Esimeringen viser en sysemaisk oppadgående rend hvor land med høye veksraer opplever å ha fordelakige innekselasisieer. Resulae fra Krugman er oppsummer i figuren under hvor vi ser a de er en sammenheng mellom høye veksraer og e fordelakig elasisiesforhold. Figur 1: Krugmans 45 grader regel 2 For å forklare 45 grader linjen anar Krugman a regioner som er relaiv like spesialiserer seg i varehandelen med hverandre på grunn av økende skalaubye og ikke på grunn av komparaive forrinn (Krugman, 1989 s.1032). De anas også a de er variasjon i fakorprodukivieen mellom regioner som gjør a også veksraene vil variere. Forskjeller i veksraene påvirker handelssrømmene slik a de dannes forskjeller i innekselasisieene på grunn av a regioner som vokser rask, har muligheen il å eksporere mer enn de som vokser sake. Forklaringen på denne sammenhengen er rimelig enkel. Dersom fakorprodukivieen måles i analle effekive arbeidere, og effekivieen i arbeidssyrken er proporsjonal med analle produker som produseres, vil en økende fakorprodukivie bey øk produksjon 2 Figuren er hene fra Krugmans arikkel (1989 s.1045). 4
(Krugman, 1989 s.1040). Øk produksjon gir usiker il å kapre sørre markedsandeler og dermed uvide eksporen. En økning i eksporen impliserer høyere innekselasisieer i eksporeerspørselen og dermed forbedres de relaive forholde mellom innekselasisieene. Kor oppsummer kan en si a når veksraene endrer seg vil også innekselasisieene endre seg slik a 45 grader regelen ivareas. Krugman anar alså a de er elemener i ilbudssiden som syrer forskjellene i eerspørselen som regionene sår overfor, for eksempel gjennom fakorprodukivieen. En alernaiv forklaring il Krugmans 45 grader regel som Krugman selv nevner, er a forskjeller i innekselasisieene forårsaker forskjeller i veksraene (Krugman, 1989 s.1036-1037). Krugman forkaser denne forklaringen: I am simply going o dismiss a priori he argumen ha income elasiciies deermine economic growh raher han he oher way around (Krugman, 1989 s.1037). A forskjeller i innekselasisieene skal påvirke veksraene, er i følge Krugman ikke ilfelle (Krugman, 1989 s.1037). McCombie og Thirlwall (1997) argumenerer derimo for a de relaive forholde i innekselasisieene vil avgjøre hvordan veksraene i en region uvikler seg. Vareproduksjonen i en region avhenger av hisoriske beingelser og gie naurressurser, og som e resula av dee vil vareproduksjonen fra region il region variere og dermed gi ulike innekselasisieer. Økonomisk veks forklares u i fra forskjeller i de relaive innekselasisieene som oppsår u i fra vareproduksjon regionen har. Innekselasisieene påvirker regionenes bealingsbalanse 3 som igjen påvirker den økonomiske veksen gjennom begrensninger på eerspørselen. Ufordelakige innekselasisieer vil begrense veksmuligheen fordi sørrelsen på innekselasisieen for eksporen vil være lav relaiv il innekselasisieen for imporen. Dermed genereres de mindre innek inn il regionen. McCombie og Thirlwall (1997) hevder a de vil være urimelig å ana a langsikige forskjeller i veksraene er besem av eksogen gie forskjeller i arbeidssyrkens effekivie, slik som Krugman anar. Veks er ana å være eksogen gi i Krugmans ilfelle, noe som McCombie og Thirlwall sier vil være usannsynlig, fordi de ville innebære a de er kun gjennom eksogene sjokk a fakorprodukivieen kan forbedres og en region skal kunne vokse. 3 Bealingsbalansen er definer som en oversik over de samlede økonomiske ransaksjoner e land har i forhold il ulande. Disse ransaksjonene omfaer varehandel, reiseliv, kapialransaksjoner m.m. (Lillebø, 2005 s.51). 5
Krugmans 45 grader regel er ifølge McCombie og Thirlwall ikke noe anne enn en muliplikaor: Krugman (1989) finds a sysemaic (equiproporional) relaion beween counry growh raes and relaive income elasiciies of demand for expors and impors and calls i he 45 degree rule. This is none oher han he dynamic Harrod rade muliplier resul, alhough Krugman does no recognise i as such (McCombie og Thirlwall, 1997 s.18). Videre bygger konklusjonene il både Krugman og McCombie og Thirlwall il dels på de samme anagelsene når de gjelder de relaive prisforholde og økende skalaubye. De anas a kjøpekrafsparieen holder 4, og a de må være økende skalaubye i produksjonen og ikke komparaive forrinn som gir handel mellom regioner. Maemaisk er Krugmans 45 grader regel gi ved (her er Krugmans noasjon benye): ξ x = ξ m yˆ yˆ * ξ x og ξ m er innekselasisieene for eerspørselen eer henholdsvis ekspor og impor, ŷ er veksraen for produksjonen hjemme, og ŷ * er veksraen for produksjonen ue. Forholde mellom innekselasisieene skal være lik den relaive veksraen. Muliplikaoren som McCombie og Thirlwall (1997) refererer il som 45 grader regelen er i Thirlwall (1980) gi ved (Thirlwalls noasjon): ε ( z ) y B = π Den langsikige likeveken i bealingsbalansen, y B, er besem av forholde mellom innekselasisieen for eksporeerspørselen, ε z ), og innekselasisieen for imporeerspørselen, π. ( Uenigheen om hvordan 45 grader regelen skal forklares ligger førs og frems i om de er forskjeller i veksraene som gjør a de dannes ulike innekselasisieer, eller om de er innekselasisieene som avgjør hvordan veksraene uvikler seg. Krugmans 45 grader regel illusrerer uenigheene mellom eorier og modeller som ar ugangspunk i ilbudssiden, og de som ar ugangspunk i eerspørselsiden. Krugman sår som represenan for ilbudssiden, 4 De forhold a prisen på en vare, mål i felles valua, er den samme i alle land (Dedekam, 2004 s.414). 6
mens McCombie og Thirlwall represenerer en eerspørselbaser ilnærming il økonomisk veks. Uenigheene går i hovedsak u på om de er ilbudssiden eller eerspørselsiden som er drivkrafen bak økonomisk veks i regioner. I illegg diskueres de om økonomisk veks er besem av eksogene eller endogene fakorer. Som kilde il økonomisk veks fokuserer ilbudssiden på fakorprodukivieen, mens eerspørselsiden fokuserer på hvor sor eerspørselen eer eksporvarer er. Forskjellene i forholde mellom innekselasisieene og veksraene er oppsummer i figur 1: McCombie og Thirlwall Krugman Innekselasisieer Veksraer (eksogen) Veksraer (endogen) Innekselasisieer Figur 2: Oppsummering av 45 grader regelen 7
2.Thirlwalls modell for regional veks 2.1 Bakgrunn I Thirlwall (1980) preseneres en veksmodell hvor eerspørselsiden i markede anas å være drivkrafen bak økonomisk veks i en region. 5 Denne modellen som også kalles Thirlwalls lov, ar ugangspunk i keynesiansk vekseori for å forklare hvorfor de oppsår forskjeller i veksen mellom regioner. Thirlwall hevder i arikkelen a ulikheer i regional veks kan relaeres il problemer i bealingsbalansen. Bealingsbalansen kan begrense den økonomiske veksen fordi de anas a veks sammer fra eerspørselen eer regionens eksporvarer. Svak veks og lav sysselseing begrunnes dermed u i fra en svekke handelssekor hvor de imporeres mer enn de eksporeres. I følge Thirlwall er den økonomiske veksen i en region syr av eerspørselsiden, hvor ilbudssiden i økonomien ilpasser seg eerspørselen gjennom fakormobilie. Veksen i økonomien kan ikke begrenses av ilbude fordi produksjonsfakorene er mobile og flyer fri over de regionale grensene. En serk eerspørsel uenfra eer eksporvarer vil gi overflying av produksjonsfakorer som arbeidskraf og kapial il regionen, og dermed syrke disse. Andre regioner vil da så svekke igjen. Thirlwalls modell er en muliplikaormodell hvor en auonom endring i eksporen, imporen eller andre akuelle variabler, vil gi uslag på bealingsbalansen. Muliplikaoren fungerer som en juseringsmekanisme gjennom den regionale inneken som sørger for å bringe bealingsbalansen i likevek igjen dersom de oppsår en endring. Hvor mye den regionale inneken endrer seg avhenger av sørrelsen på muliplikaoren. Kaldor (1970 s.342) sier om muliplikaoren a dersom økonomien befinner seg i en normal ilsand (hvor ilbude er sørre enn eerspørselen), vil juseringer ikke komme gjennom produksjon eller priser, men gjennom muliplikaoren. En eksogen endring i eerspørselen eer eksporvarer vil gi muliplikaoreffeker gjennom produksjonen og sysselseingen. Disse effekene vil ha beydning for imporen, fordi den må ilpasse seg endringen i eksporen (Kaldor, 1970 s.342). 5 Arikkelen er rykke opp igjen i Regional Sudies 40h anniversary classic papers supplemen som en av 15 arikler. Om uvelgelsen : We were seeking classic papers in he sense of landmark conribuions wih enduring value and influence in he developmen and progress of he field of regional sudies published in he journal over he las 40 years (Pike e al., 2007 s.s6). De er alså ikke en ilfeldig valg arikkel jeg har rukke fram som represenan for den eerspørselsidebasere ilnærmingen. 8
I de følgende vil jeg presenere modellen slik Thirlwall (1980) gjør i sin arikkel, og sarer med en presenasjon av muliplikaoren. 2.1.2 Thirlwalls lov Modellen benyer bealingsbalansen for å modellerere økonomisk veks i regioner: The fundamenal proposiion I wish o make is ha no counry or region (for very long) can grow faser han is balance-of-paymens equilibrium growh rae unless i can coninually finance a rae of growh of impors in excess of he rae of growh of expors. (Thirlwall, 1980 s. 421). 2.1.3 Den enkle modellen I den enkle modellen vil muliplikaoren for en endring i ekspor eller impor være gi ved 1 m, hvor m er den marginale imporilbøyeligheen. Muliplikaoren vil bringe handelen i balanse gjennom en endring i inneken hvis bealingsbalansen ikke er i likevek (Thirlwall, 1980 s. 421). I den enkle modellen anas de a beingelsene for handel er gi, og sparing, invesering, ska og offenlige ugifer er uela fra modellen. Inneken Y genereres gjennom konsum av varer produser i regionen, C, og gjennom eksporen, X. Y vil være gi ved: Y = C + X. (1) Inneken kan i denne enkle modellen benyes il konsum av varer som er produser i regionen C og il å imporere varer beegne M: Y = C + M (2) Av (1) og (2) følger de a ekspor må være lik impor: Imporfunksjonen kan skrives som: X = M (3) M = M + my (4) M er en fas andel som imporeres, og my er inneksavhengig, og siden eksporen er lik imporen kan eksporen skrives som en funksjon av imporen: X = M + my (5) Inneksfunksjonen er da gi ved: X M Y = m Y 1 (6) Y = X = X X m 9
Vi ser fra (6) a den oale inneksendringen ved en endring i eksporen eller imporen er funne gjennom å muliplisere endringen i den individuelle eerspørselkomponenen, i dee ilfelle eksporen, med muliplikaoren. En endring i regionens innek vil alså være lik endringen i eksporeerspørselen mulipliser med muliplikaoren (McCann, 2001 s.150). 2.1.4 Den uvidede modellen En uvide modell ar hensyn il a regionens innek genereres og fordeles på flere områder enn bare ekspor, impor og konsum. I den uvidede modellen er inveseringer, offenlige overføringer, sparing og ska inkluder i modellen. Ligning (1) og (2) uvides da il: og Y = C + X + I + G (7) Y = C + M + S + T (8) I er inveseringer, G offenlige ugifer, S er sparing og T er ska. Inneken inn il regionen vil nå genereres gjennom salg av inveseringsvarer og salg il de offenlige, i illegg il ekspor og konsum av varer produser innad i regionen. Inneken vil gå il sparing og il ska, sam konsum og impor. (7) og (8) sees lik hverandre siden inneken skal være lik ugifene når vi er i balanse: X + I + G = M + S + T (9) Videre anas de a I, G, S og T er delvis auonome og delvis relaer il innek: Dee gir: I = I + ay G = G + S = S + gy sy T = T + Y X + I + ay + G + gy = M + my + S + sy + T + Y Y( m + s + a g) = X M + I + G ( S + T ) 1 Y = ( m + s + a g) ( X M + I + G ( S + T ) Lar I + G ( S + T ) = E 10
slik a 6 Y 1 = ( X M + E ) m + s + ( a + g). (10) Muliplikaorens effek på inneken vil avhenge av sørrelsen på de inneksrelaere komponenene, m, s,, a og g. Dersom ilbøyeligheen il å imporere og spare øker, eller dersom vi får en skaeøkning, vil muliplikaoreffekene bli mindre gjennom m, s og. Dersom sørrelsen på inveseringene og/eller de offenlige ugifene øker slik a ledde ( a + g) blir sørre, deso sørre blir muliplikaoreffekene. A eksporen og imporen skal være lik innebærer: Y = 1 m ( X M ) Sammenligne med (10) vil dee holde om sørrelsen på inveseringene og offenlige overføringer er lik lekkasjene av inneken il skaer og sparing: a + g = s +, og E = 0. Hvis dee ikke holder, eksempelvis a E > 0 eller a + g > s +, vil de indikere e underskudd på bealingsbalansen. E underskudd på bealingsbalansen kan blan anne komme som en følge av lavere sparerae eller skaesas i regionen, og høy inveseringslys. Da srømmer de mer kapial u av regionen enn inn il regionen. 2.1.5 Bealingsbalansens veksrae i likevek Forusa a de er likevek i regionens bealingsbalanse argumenerer Thirlwall for a veksraen i økonomien vil være ilnærme lik forholde mellom sørrelsen på eksporen og innekselasisieen for impor. I følge Thirlwall er dee dynamiske forholde jamførbar med muliplikaoren jeg har se på ovenfor. Dee er ugangspunke for en modellering av veksraen i likevek. I likevek vil eksporen være lik imporen: P X = P M E (11) r r f r 6 Muliplikaorer for regioner skiller seg fra nasjonale muliplikaorer i inveseringskomponenen. I den regionale sammenhengen vil inveseringene avhenge av regionens innek, mens i en nasjonal koneks vil inveseringen være eksogen gi, de vil si a a er lik null (McCann, 2001). 11
Her er P r prisen på regionens ekspor mål i innenlandsk valua og X r er kvanume som eksporeres u av regionen. Pf er prisen på konkurransedykig impor mål i uenlandsk valua, M r er kvanum av regional impor og E er valuakursen mål i innenlandsk valua per enhe uenlandsk valua. E anas å være lik 1 da regioner innenfor samme land har samme valuakurs. I logarimer skrives (11) som: De anas a eksporeerspørselen p + x = p + m + e (12) r r f r X r avhenger av de relaive prisforholde mellom ekspor og imporvarer, og inneken uenfor regionen, slik a eksporeerspørselen kan skrives som en muliplikaiv funksjon: X P η Z r ε r = (13) Pf E η er priselasisieen for eksporeerspørselen ( η < 0), Z er innek uenfor regionen og ε er innekselasisieen for ekspor ( ε > 0) 7. Sørrelsen på inneken ue, Z, er posiiv relaer il veks i eksporen. Funksjonen for imporeerspørselen vil være en muliplikaiv funksjon av de relaive prisforholde sam regionens innek: M r ψ Pf E π = Y P (14) r ψ er priselasisieen for imporeerspørselen ( ψ < 0), Y regional innek og π innekselasisieen for imporeerspørselen ( π > 0). Den regionale inneken, Y, er posiiv relaer il sørrelsen på imporen. Øk Y, gir øk impor. Tar logarimen il ligning (13) og (14) og får x r = η ( p p e ) + εz (15) r f m r = ψ ( p p + e ) + πy (16) f r Seer (15) og (16) inn i (12) og løser for y B som gir den inneken i regionen som er i overenssemmelse med en likevek i bealingsbalansen: B 1 [( 1+ η + ψ )( pr p f e ) εz ] π y = + (17) 7 De anas a varenes karakerisikker fanges opp av forskjeller i innekselasisieene for eerspørselen, slik a produsenene også må a hensyn il konkurranse i produkmarkede. Dee gjelder både for ekspor og imporligningen. 12
Dersom vi deriverer med hensyn på iden vil vi få e urykk for veksraene: Y & Y B B n + ψ P& = 1+ π P r r P& P f f E& ε Z& + E π Z Av dee ser vi a den inneken i regionen som er i overenssemmelse med en likevek i bealingsbalansen har følgende egenskaper: 1) Hvis prisene innad i regionen vokser raskere enn prisene uenfor regionen, vil dee redusere veksen i likeveksraen, η +ψ > 1. Y & B YB, dersom summen av priselasisieene er: 2) En regional depresiering, økning i e, vil øke veksen i likeveksraen, Y & B YB, hvis η +ψ > 1. Men en økning gjennom en depresiering vil ikke vedvare med mindre de er en koninuerlig depresiering. 3) y B varierer posiiv med veks i inneken uenfor regionen, Z, siden dee vil øke eksporen. y B varierer negaiv med innekselasisieene for imporeerspørselen siden økende impor er negaiv for bealingsbalansen. De anas a kjøpekrafsparieen holder, slik a p p e ) blir lik null, og vi sår igjen med: ( r f ε y B = z (18) π Dersom kjøpekrafsparieen holder ve vi fra ligning (15) a: ε x r = z π Seer dee inn i (18) som gir: På veksform: xr y B = (19) π Y & Y B B = 1 X& π X r r Dee innebærer a den langsikige likeveken i økonomiens veksrae er besem av forholde mellom veksraen il eksporen og innekselasisieen for imporeerspørselen. Jo sørre 13
innekselasisieen er, deso lavere er inneken inn il regionen, og deso sørre veksraen i eksporen er, deso sørre er inneken. X M De kan vises a (19) er konsisen med den enkle muliplikaoren Y =. m Vi hadde, 1 Y = X (20) m dersom konsanen M sees lik null. De vil si som svarer il (19) når Y & 1 X& = Y m X m = π. I følge Thirlwall beskriver (19) uviklingen i regionenes veksraer over id god, og forholde kan brukes il å forklare verregionale ulikheer i veksraer (Thirlwall, 1980 s.423). 2.1.6 Sysselseing i Thirlwalls modell Eerspørselen eer arbeidskraf er posiiv relaer il sørrelsen på produksjonen. Når sørrelsen på produksjonen er besem, vil analle sysselsae også være besem. Dee foruseer a arbeidsyrkens produkivie, mobilie og naurlige ilveks er gi (Thirlwall, 1980 s.423-424). På logarimisk form kan produksjonen skrives som en funksjon av eerspørselen og arbeidssyrkens produkivie: y = l + p (21) y,l og p er logarimen il henholdsvis produksjonen, eerspørselen og produkivieen i arbeidssyrken. Vi kan skrive eerspørselen eer arbeidskraf som differansen mellom produksjonen og arbeidssyrkens produkivie: Hvis vi anar a y er ilnærme lik l = y p (22) y y = B x r π y B fra (19) på lang sik: 14
Da kan vi skrive (22) som: l x = p (23) π Verdoorns lov gjør a vi kan skrive arbeidssyrkens produkivie som: x p = pa + λ (24) π p er auonom i produkivieen og λ er Verdoorn-koeffisienen hvor 0 < λ < 1 a 8. Seer (24) inn i (23) og får: l x ( ) pa π 1 (25) = λ Eerspørselen eer arbeidskraf i regionen vil avhenge av sørrelsen på produksjonen, sørrelsen på Verdoorn-koeffisienen, og den auonome veksen i arbeidssyrkens produkivie. Sørrelsen på arbeidsledigheen i en region avhenger av hvor sor ilbude av arbeidskraf er, n, sam eerspørselen eer arbeidskraf, l. Hvis n > l vil arbeidsledigheen vokse fordi ilbude er sørre enn eerspørselen. Tilbude besår av o elemener, sørrelsen på arbeidssyrken i regionen, og den poensielle arbeidskrafen. Den poensielle arbeidskrafen befinner seg uenfor regionen, men vil kunne flye il regionen dersom eerspørselen eer arbeidskraf i den akuelle regionen er sor. Tilbude av arbeidskraf, n, kan skrives som: n = n + γ l ) µ (% u % U ) (26) a ( r n a er ilbude av arbeidskraf i regionen, γ er ilbudselasisieen il arbeidskrafen uenfor regionen med hensyn på eerspørselen, og (% ur % U ) er den prosenvise differansen mellom arbeidsledigheen i og uenfor regionen. µ måler hvordan ilbude påvirkes av forskjeller i eerspørselen mellom regionene, og arbeidssyrkens vilje il å flye di eerspørselen er sørs. Tilbude, n, er en posiiv funksjon av eerspørselen eer arbeidskraf, og en negaiv funksjon av differansen i arbeidsledigheen i og uenfor regionen. 8 Hvis λ>1 vil de ikke være noe som begrenser veksraene. Da vil vi oppleve økende skalaubye for allid (Dixon og Thirlwall, 1975 s.210) 15
Ved å rekke (25) fra (26) og see inn for l, får vi e urykk for hvordan en endring i arbeidsledigheen i regionen vil avhenge av ilbude og eerspørselen eer arbeidskraf, sam differansen mellom arbeidsledigheen i og uenfor regionen 9 : x (% µ π ( 1 λ) p (1 γ ) (% u U ) u r ) na a r % (27) x 1 u r na ( 1 λ) pa γ + µ ( ) + π (1 ) % U % ur (28) 1+ µ % 1 Arbeidsledigheen i idspunk, avhenger av nivåe på arbeidsledigheen i forrige periode, og ilbude og eerspørselen av arbeidskraf. Gi a vi har likevek i bealingsbalansen vil arbeidsledigheen være beinge av n a og verdien på x. Dersom n π a, p a, og paramerene λ, µ og γ, uavhengig av p a og λ øker samidig som µ faller, vil arbeidsledigheen øke fordi ilbude vil være sørre enn eerspørselen. Hvis arbeidsledigheen i en region vokser, er de lie som kan gjøres for å påvirke de overnevne variabler og parameere for å snu uviklingen se fra e poliisk såsed (Thirlwall, 1980 s.424). Øk arbeidsledighe må løses gjennom å oppmunre il akivie, men akivieen må være av en slik karaker a de som produseres har en høy innekselasisie. Produksjon av varer med lav innekselasisie vil på kor sik gi arbeidsplasser, men vil kunne føre il en forverring av de problemene regionen allerede måe ha på lengre sik (Thirlwall, 1980 s.424). 2.2 Keynes-modellen for regional veks og Rødsehs osekor modell Thirlwalls modell er forankre i keynesianske modeller for regional veks. For å se på hvilke forskjeller og likheer de er mellom Thirlwalls modell og andre keynesianske modeller så skal jeg her sammenligne Thirlwalls modell med o andre keynesianske modeller. Førs skal jeg presenere en saisk keynesiansk muliplikaormodell for regioner, og jeg skal også se på en nyere keynesiansk modell, hvor de relaive prisnivåe er inkluder, presener i Rødseh (1979). 9 (% u ) = n l er for sore absolu verdier av N, L og U ilnærme lik 1 (se Thirlwall, 1980 s.425). r 16
2.2.1 Keynesiansk muliplikaormodell En keynesiansk muliplikaormodell er presener i McCann (2001 s.149-154). Den regionale inneken, Y, er gi ved: ~ ~ ~ ~ ~ Y = C + I + G + X M C ~ er regional konsum, I ~ inveseringer, G ~ offenlige ugifer, eksporen X ~ og imporen M ~. Sørrelsen på eksporen er eksogen gi. Konsume, imporen, de offenlige ugifene og inveseringene er alle delvis eksogen gi og delvis relaer il regionens innek, hvor Y ( 1 ) er regionens disponible innek eer ska 10 11 12 : Løser for Y som gir: ~ C = C0 + cy (1 ) ~ I = I 0 + ay(1 ) ~ G = G0 gy(1 ) ~ M = M ~ 0 + my (1 ) [( c m~ ) + ( a g) ] ~ ~ ~ ~ ~ ( C + I + G + X M ) Y = 1 1 (1 ). Muliplikaoren i denne saiske modellen besår av ledde ( c m~ ) som er den marginale ilbøyeligheen for å konsumere varer som er produser lokal, og ( i g) som er den marginale ilbøyeligheen for å invesere i regionen. Deso sørre disse leddene er, deso sørre vil muliplikaoreffekene være. Thirlwalls uvidede modell er gi ved: Y = C + X + I + G Y = C + M + S + T Løser for Y som gir: ( X M E ) Y 1 = m + s + a g + 10 Regional ska er gi ved T = Y, hvor er den gjennomsnilige skaesasen i regionen. U i fra dee er den disponible inneken gi ved ( 1 ) Y. 11 C er i keynesmodellen gi som konsum av lokal produsere varer og imporvarer. I Thirlwalls modell er C konsume av varer som er produser lokal. 12 De offenlige overføringene fra myndigheene vil ha en negaiv sammenheng med sørrelsen på den regionale inneken, dee er også i mosening il Thirlwall. Jo sørre den regionale inneken er, deso lavere vil overføringene fra myndigheene være med anke på sosiale sønader o.l. 17
For å se hvordan Thirlwalls modell og den keynesianske muliplikaormodellen fungerer, løser jeg begge modellene for en endring i regionens konsum. For den keynesianske muliplikaormodellen har vi: ~ C = ~ Y + ~ ~ ~ ~ I + G + X M ~ ~ Dersom vi anar a X 0 = M og skriver modellen på ilveksform: ~ ~ ~ Y = C + I + G Y = C + ( 1 ) Ya (1 ) Yg Den marginale konsumilbøyeligheen i muliplikaormodellen blir da: ~ 0 [ 1 + ( g a)(1 ] Y C = ) Konsum i Thirlwalls modell er gi ved: C = Y ( X + I + G) På ilveksform skriver vi: Siden C = Y X I G 1 Y = X m + s + a g C = Y ( m + s + a g) Y a Y g Y Den marginale konsumilbøyeligheen er i Thirlwalls modell gi ved: [ 1 ( m + s + ] Y C = ) Vi ser a forholde mellom en endring i den marginale konsumilbøyeligheen og en endring i den regionale inneken er, naurlig nok, posiiv. Effeken av en endring i den regionale inneken vil i den keynesianske muliplikaormodellen dempes av sørrelsen på inveseringene og skaesasene, mens offenlige overføringer gir en posiiv effek på konsume gjennom muliplikaoren. I Thirlwalls modell vil sørrelsen på imporen, sparingen og skaen alle dempe effeken av en regional inneksendring på den marginale konsumilbøyeligheen. Sørrelsen på imporen demper konsume i Thirlwalls modell, men ikke i muliplikaormodellen, fordi olkningen av selve konsumfunksjonen i de o modellene er ulik. Imporen, m, demper virkningen av øk innek på øk konsum fordi en del av inneken går il ulande gjennom imporkjøp, og ikke il konsum av lokal produsere varer, noe som anagelig ville gi en serkere muliplikaoreffek. Hvor sor imporen vil være 18
avhenger av flere fakorer. Regionens sørrelse er vikig fordi små regioner vil ha sørre imporlekkasje på grunn av en begrense produksjon. Lokalisering av regionen i forhold il arbeidsmarkede med hensyn il pendling, indusrisrukur, grad av spesialisering o.l. vil være fakorer som har innvirkning på hvor sor imporen inn il regionen er (Armsrong og Taylor, 2000 s.9-10). Vi ser a modellene er relaiv like når de gjelder virkningen av den marginale konsumilbøyeligheen, men ulik olkning av variablene gir noe ulike muliplikaorer og effeker av disse ved en inneksendring. Den keynesianske muliplikaormodellen ar derimo ikke hensyn il de relaive prisforholde slik som Thirlwall gjør i sin modell, men anar a prisnivåe er konsan (Dedekam, 2004 s.154). 2.2.2 Rødsehs osekormodell I nyere keynesiansk eori er de relaive prisforholde mellom konkurranseusae og skjermede varer inkluder i modellene, og disse modellene vil presenere e mer realisisk bilde av priskonkurransen i markede. Rødseh (1979) presenerer en osekormodell hvor de relaive prisforholde er inkluder i eerspørselligningene for skjermede og konkurranseusae varer. De anas a prisene i en slik osekormodell klarerer markede, i mosening il i keynesianske muliplikaormodeller. Modellen er saisk, og inkluderer ikke bealingsbalansen, men handelsbalansen. Eerspørselen i konkurranseusa sekor i Rødsehs osekor-modell er gi ved (benyer Rødsehs noasjon): pn R X = D, p p pn er prisen på skjermede varer hvor prisene er regne i innenlandsk valua, d p er prisen på konkurranseusae varer regne i innenlandsk valua, og eksogen gi i modellen. R d p er realdisponibel innek som er Tilbude av konkurranseusae varer i Rødseh modellen er gi ved forholde mellom prisen på konkurranseusae varer p, og lønnsnivåe, w, som er en eksogen variabel: 19
Y p = S w Prisen på de konkurranseusae varene valua gi ved: * p = Vp p er prisen på verdensmarkede mål i innenlandsk V er valuakursen, mens * p er prisen på konkurranseusae varer på verdensmarkede mål i uenlandsk valua. * Vp er eksogen gi og konsan. Vi kan illusrere forholde mellom ilbude og eerspørselen for konkurranseusae varer grafisk. Fra figur 3 på nese side ser vi a eksporoverskudde vil være differansen mellom de som eerspørres innenlands gi ved a, og de som produseres, gi ved b. Eksporoverskudde vil da være gi ved linjesykke a-b. Dersom innenlandsk eerspørsel eer konkurranseusae varer øker, for eksempel gjennom en endring i de relaive prisforholde mellom konkurranseusae og skjermede varer, så vil eerspørselkurven flye seg uover fra D '. Hvis eerspørselen innenlands øker vil eksporoverskudde reduseres il å gjelde D il linjesykke c-b. Tilbude vil være uendre med mindre vi får en endring i lønnsnivåe eller i valuakursen. 20
p p S w Eksporoverskudd a c b Vp * pn R D, p p d pn R D ', p p d Y, X Figur 3: Tilbud og eerspørsel for konkurranseusae varer i Rødsehs o sekor modell 13 Sammenligne med Thirlwalls modell vil denne modellen kun se på markede innad i regionen, hvor sørrelsen på eksporen avhenger av hvor sor eerspørselen eer konkurranseusae varer i regionen er. I Thirlwalls modell så vi a eksporen avhenger av eerspørselen uenfor regionen, og hvor regionens innek var gi av forholde mellom innekselasisieene for eerspørselen eer ekspor og imporvarer. 2.3 Kaldor En gjennomgang av Kaldor (1970) vil være med på å belyse vikige elemen i Thirlwalls modell, sam generelle elemen i vekseorier som bygger på eerspørselsiden. Kaldor har bygge videre på de keynesianske eoriene for økonomisk veks. Her skal jeg se på hvilke elemener Kaldor mener er vikig for økonomisk veks, og hva som forårsaker ulikheer i regionale veksraer. En uvidelse av Kaldors modell gjor av Seerfield (1997) er og a med her for å få en bedre forsåelse av modellen og hvilke problemer den søer på. 13 Figuren er hene fra Rødseh (1979) 21
Kaldor argumenerer for a de er den auonome eerspørselen eer eksporvarer som er kilden il økonomisk veks, og den auonome eerspørselen i markede besemmer veksen i produksjonen på lang sik (Dixon og Thirlwall, 1975 s.203). Dee rekkes inn i en regional koneks, hvor den økonomiske uviklingen i regioner er fundamenal besem av veksen i eksporen. Hvilke varer regionen eksporerer vil være besem av hisoriske forhold og uviklingen av indusrisrukuren i regionen. U i fra hvilke varer som eksporeres, vil eerspørselen avgjøre hvor sor produksjon regionen må ha. Sørrelsen på inveseringer og sørrelsen på konsume i regionen juserer seg eer eerspørselen. Veks i eerspørselen vil være vikig for i hvor sor grad kapialen i en region akkumulerer. Akkumulasjon av kapial vil være e resula av økonomisk uvikling, samidig som akkumulasjon av kapial gir økonomisk veks. Dee er o prosesser som pågår samidig. Øk eerspørsel gir inseniv il å invesere i indusrien, samidig som en øk eerspørsel finansierer akkumulasjon av kapial fordi øk eerspørsel gir profi il produsenene som kan benye profien il å invesere (Kaldor, 1970 s.339). For en region hvor indusrinæringer er særdeles vikig for den økonomiske uviklingen, vil eksogene endringer i eerspørselen gi endringer i produksjonssørrelsen, men ikke prisen, slik de ville vær i en region som primær driver med landbruk. Dee kan komme av a normal vil ilbude av indusrivarer være sørre enn eerspørselen eer indusrivarer, og juseringer vil da komme gjennom muliplikaoren vi har se på idligere (Kaldor, 1970 s. 342). En endring i eerspørselen vil skape muliplikaoreffeker som vil ha beydning for vilkårene i den lokale produksjonen og sysselseingen, og disse effekene juserer imporen il endringer i eksporen, gi a alle andre kilder for eerspørselen er endogen gi (Kaldor, 1970 s.342). Sørrelsen på eksporen vil avhenge av både eksogene og endogene fakorer. Inneker i andre regioner vil være den eksogene fakoren som besemmer hvor sor eerspørselen eer eksporvarer vil være. 22
Den endogene fakoren er effekivieslønn 14. Effekivieslønnen er forholde mellom lønn og produkivie, og den relaive effekivieslønna avgjør om regionens markedsandel er voksende eller fallende. Dersom produkivieen i en region vokser raskere enn gjennomsnie, vil effekivieslønna falle fordi øk produkivie ikke ser u il å bli kompenser av høyere lønn. Dermed blir de relaiv billigere å produsere varer i den gie regionen i forhold il produkivieen, og dee fører il a regionen kan kapre markedsandeler. Med andre ord beyr dee a høy produkiviesveks ikke kompenseres av øke lønninger, og dermed vil de komparaive kosnadene falle relaiv i forhold il regioner som ikke har høy veks i produkivieen (Kaldor, 1970 s. 343). Effekivieslønn forklarer derfor hvorfor regioner som vokser, kan oppleve de som kalles for kumulaive forrinn i veksen som inroduseres gjennom Verdoorns lov (se avsni 2.4 om Verdoorns lov). Øk produkivie gir arakive varer på grunn av a de er relaiv billigere, noe som igjen gir en uvide produksjon. Men gi mobilieen i arbeidssyrken, vil de være begrense hvor sor forskjellene i lønn kan være mellom regioner eller indusrier i samme region. Kaldor skriver videre a handel mellom regioner er essensiel for regional veks, og gjennom de kumulaive årsaksforholde vil øk veks i en region kunne bidra il a flere regioner opplever økonomisk uvikling gjennom handel via ekserne virkninger. Øk handel gir sprednings- og konsenrasjonseffeker, fordi øk produksjon og innek i en region vil simulere eerspørselen eer komplemenære varer fra andre regioner. Dermed øker den generelle auonome eerspørselen, og kumulaivie vil gjennom handel gi en konsenrasjon av indusriell uvikling i flere regioner (Kaldor, 1970 s.344). Endringer i handelsbeingelsene vil endre forholde mellom regioner, og medføre a de oppsår eksernalieer. Ekserne effeker vil ugjøre e sørre problem for svake regioner enn serke. Endrede handelssrømmer vil gi øk ilflyning il serke regioner og øk produksjon, og de påfølgende ekserne effekene som øke velferdskosnader og forurensning, vil ikke ramme bedrifene i regionen i sor grad. For svake regioner vil fraflying og kapial som flyer u av regionen, påvirke bedrifene direke gjennom færre arbeidere og en lavere inveseringsvilje (Kaldor, 1970 s.344). 14 Begrepe effekivieslønn er knye opp il arbeidssyrkens produkivie. Men Kaldor (1970) bruker begrepe i en noe annen sammenheng enn hva som er vanlig. Effekivieslønn er vanligvis forklar som bedrifenes ønske om produkive arbeidsakere, hvor lønna brukes som e virkemiddel for å oppnå bedre produkivie. Arbeidsgiverne vil beale en høyere lønn enn reservasjonslønna for a arbeidsakerne skal bli i jobben, og dermed minsker uskifninger i personale, noe som øker produkivieen, fordi de brukes mindre id på å lære opp nye medarbeidere. Effekivieslønna vil naurligvis avhenge av arbeides naur og arbeidsmarkedes beingelser, men høy produkivie gir i hovedregel høy lønn (Blanchard, 2003 s.121). 23
Dixon og Thirlwall (1975) modellerer en kausalkumulaiv veksmodell baser på Kaldor hvor eerspørselen i markede er de essensielle. Denne modellen viser den gjensidige påvirkningen mellom øk eerspørsel og øk ilbud, noe som er ypisk for kausalkumulaiv veks (Seerfield, 1997 s. 366). Modellen urykker a veks i produkivieen vil gi en endring i effekivieslønna, noe som beyr øke markedsandeler og veks i produksjonen. Verdoorns lov fanger opp den eknologiske framgangen innad i en region ved å urykke produkiviesveksen som en økende funksjon av veks i produksjonen, noe som vil gi økende skalaubye i modellen (Seerfield, 1997 s.368). 2.3.1 Seerfield om Kaldor Seerfield (1997) sier om Kaldor a gjennom hans arbeid forsøker han å skape e ny fokus på vekseorier hvor de skapes produkive ressurser over id, i mosening il de neoklassiske eoriene hvor allokering av de gie produkive ressursene er vikig. I Kaldors vekseorier vil hisoriske prosesser være ugangspunke for en modelleringen av den økonomiske veksen fordi hisorien legger føringer på de økonomiske beingelsene. Dee i mosening il Solowmodellen som ignorerer hisoriske prosesser og i sede anar a økonomisk veks er en følge av eksogen gie hendelser. I følge Seerfield er de i hovedsak o problemer i Kaldors anagelser om hvordan de hisoriske beingelsene og vedvarende veks påvirker framidig veks. Problemene i Kaldors kausalkumulaive veksmodell oppsår i følge Seerfield (1997) av o årsaker: 1) De er kun de primære veksraene som er forklar u fra de daværende hisoriske beingelsene. I fravær av sjokk kan modellen vanskelig hevde å være kausalkumulaiv siden de relaive veksraene ikke påvirkes av hisoriske beingelser over id, selv om beingelsene skulle endre seg. 2) De er ikke mulig for regioner som opplever høy veks i en kausalkumulaiv modell, å pluselig oppleve negaiv veks i fravær av sjokk. Høye relaive veksraer vil følges av høye veksraer også i framiden. Seerfield (1997) uvider Kaldors modell for å kunne eliminere de overnevne problemene. På grunn av forbindelser mellom ulike komponener i produksjonsprosessen, vil de legges begrensninger på den marginale ilpasningen il produksjonskapasieen for de som har ilpasse seg de eablere eknologiske og insiusjonelle rammeverke. Dee kan medføre a 24
regioner låses i en produksjonseknikk. De kan hindre regioner i å unye økende skalaubye, som en endring i produksjonseknikker kan medføre. Deso høyere veksen i regionen er, deso sørre er sannsynligheen for a regionen bindes il en besem indusrisrukur som i framiden ikke vil generere høy veks på grunn av endringer i markede. Med andre ord kan høye relaive veksraer i en periode endogen generere lavere veks i påfølgende perioder gjennom kumulaiv veks. Regioner kan og låses i en varesammensening som vanskelig lar seg endre på grunn av eablere produksjonseknikker. Dersom selve varekarakerisikken endres, fra å ha en innekselasisie sørre enn 1 il å ha en innekselasisie mindre enn 1, vil regionen oppleve lavere veks. Innekselasisieene for eksporvarer er som regel sørre enn 1 for indusrialisere land, mens for land som produserer primærproduker er innekselasisieen for eksporeerspørselen mindre enn 1 (McCombie og Thirlwall, 1997 s.19) 15. Ved å inrodusere disse elemenene i Kaldors modell, kan modellen modifiseres il en modell hvor den langsikige veksen avhenger av de hisoriske mønsere, uavhengig av anagelser om parameerverdiene. Dee beyr a den kausalkumulaive veksprosessen foregår i en spesifikk eknologisk og insiusjonell koneks. 2.4 Verdoorns lov I keynesianske modeller er kumulaiv veks en del av den nyere enkningen. Kausalkumulaiv eori ar sike på å forklare hvorfor regionale forskjeller ofe er permanene og selvforserkende (Teigen, 1999 s.154). Thirlwalls modell anar ikke e kumulaiv veksforhold, selv om Verdoorns lov dukker opp i ligningene for sysselseingen. Thirlwall sier selv a en uvidelse av modellen hvor kumulaiv veks inkluderes ville være ineressan. Verdoorns lov er en vikig fakor i kausalkumulaive veksmodeller. Dee osidige forholde ble presener av Verdoorn i 1949, og viser a de er en posiiv sammenheng mellom veks i 15 Foregne og sørrelsen på innekselasisieen avgjør hvilke gode vi ser på, og hvordan eerspørselen eer gode endrer seg for ulike nivå på inneken. Dersom vi beegner innekselasisieen med E X, I så vil E X, I 0 være innekselasisieen for e normal gode. For E X, I > 1 har vi e luksusgode, hvor en inneksøkning vil bey a de eerspørres mer av gode. For 0 E X, I 1 har vi e nødvendig gode, hvor en inneksøkning vil gi en økende, men avagende, eerspørsel. Dersom E X, I < 0 snakker vi om e mindreverdig gode, og en inneksøkning vil gi lavere eerspørsel (Mahis og Koscianski, 2002). 25
arbeidssyrkens produkivie og veks i produksjonen (McCann, 2001 s.235). Teigen (1999) sier a Verdoorn-effeken er en selvforserkende og sirkulær årsakssammenheng, og Verdoorns lov impliserer a produkiviesveks i en region er endogen gi u i fra veks i produksjonen. Verdoorns lov gjør a produkiviesveks kan regnes for å være endogen gi fordi den avhenger av veksen i produksjonen (McCombie og Thirlwall, 1997 s.20). Som de undersrekes av Dixon og Thirlwall (1975) er forholde i Verdoorns lov vikig i regionale veksprosesser, og de vil medvirke il a regioner kan oppnå vedvarende konkurranseforrinn i varehandelen. Når e veksforrinn førs har oppså, vil premissene for konkurranse i handelen mellom regionene endres il fordel for regioner med veksforrinn (Dixon og Thirlwall, 1975 s.205-206). Dixon og Thirlwall (1975) skriver videre a dersom Verdoorns lov skal være en kilde il veksforskjeller mellom regioner må Verdoorn koeffisienen, λ, variere mellom regionene, eller de må eksisere ulikheer i andre parameere eller variabler slik a 0 < λ < 1. Dersom 0 < λ < 1 så vil Verdoorn effeken være selvforserkende og gi vedvarende forrinn (Dixon og Thirlwall, 1975 s.205). Verdoorns lov er beskreve i McCann (2001), og kan skrives som (benyer Thirlwalls noasjon): p& = p a + λy p& er veksen i arbeidssyrkens produkivie, pa er som idligere en auonom veks i produkivieen, y er sørrelsen på produksjonen, og λ er Verdoorn koeffisienen. Den anae verdien for p a er 2 %, og for λ, 0,5 (McCann, 2001 s.235). Dersom vi seer og anar a y& er ilnærme lik skrives som, 16 hvor y B, så ve vi fra idligere a y er lik x l π = p a x + λ π p& lik y l, x. Verdoorns lov kan da π l er sysselseingen. De kausale forholde i Verdoorns lov oppsår fordi ledde ( x ) opprer på begge sidene av likhesegne. (34) indikerer a øk veks i produksjonen gir skalafordeler. Disse skalafordelene kan blan anne oppså gjennom learning by doing og π 16 De anas a årsaksforholde går fra høyre il vensre i Verdoorns lov (McCann, 2001 s.235). Dee er fordi Verdoorns lov er e produksjonsforhold hvor en på grunn av eknologiske årsaker må ana a veks i inpu gir veks i produksjonen (McCombie og Thirlwall, 1994 s.186-187). 26