HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSGÅRDMOEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSGÅRDMOEN SKOLE

INNHOLDSTEGNELSE 1. Skolens visjon 2 2. Begrepsavklaring 2 3. Plan for forebyggende 3 3.1 Individnivå 3.2 Klassenivå 3.3 Skolenivå 3.4 Samarbeid skole-hjem 4. Overgangsplaner 4.1 Berg-Kongsgårdmoen 4.2 Kongsgårdmoen-Skrim 5. Avdekking av problemet 7 6. Tiltaksplan 8 6.1 Trinn 1 6.2 Trinn 2 6.3 Trinn 3 7. Pressen 9 Side 3 3 4 4 5 6 8 9 9

1.Visjon 2 Kongsgårdmoen skole skal preges av god kvalitet på læring, ansvarsfølelse og omsorg. Vi ønsker å utvikle en kultur basert på verdier som former elever med høy kvalitet og trygghet til selvstendighet. Samarbeid mellom skole, foreldre og samfunn skal sikre at skolen til enhver tid er i takt med samfunnsutviklingen. Alle på skolen skal hver på sitt felt være med på å utvikle elevene. I Opplæringsloven 1-2 siste ledd: Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. 2.Begrepsavklaringer Hva er mobbing? Olweus bruker ordet slik: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger, og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. En negativ handling er noe en person gjør med hensikt for å skade en annen. Det kan være med ord, som når man truer, håner eller sier stygge ting som den andre ikke liker å høre. Det kan være mer håndfast, når en person slår, skubber, sparker, klyper eller holder noen fast mot hennes/hans vilje. Det er ikke mobbing når to jevnsterke personer krangler eller slåss, det må være en viss balanse i styrkeforholdet. Offeret har ikke så lett for å forsvare seg. En annen form for mobbing er den indirekte offeret blir fryst ut av kameratflokken, det blir satt ut rykter og bakvaskelser som gjøre det vanskelig å få venner igjen. Det går på selvtilliten løs.» Hvem mobber? Voldsutøveren er egentlig en svak person som tøffer seg, het det før, som trøst til offeret. «Nei», sier Olweus. «Mobberne er tøffe, forholdsvis selvsikre, aggressive både mot barn og voksne, tyr lettere til voldsbruk enn andre, og føler et sterkt behov for å være sjef. De har liten medfølelse med offeret. De er ikke særlig populære blant klassekameratene, men har gjerne 2-3 kompiser som støtter opp. Etterhvert som de blir eldre synker populariteten. Hvis mobberne er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn de andre, og særlig mobbeofrene.» «Offeret» De typiske mobbeofrene er mer engstelige og usikre enn de fleste andre barn. De er forsiktige, følsomme og stillfarende. Når de blir angrepet begynner de ofte å gråte og trekker seg tilbake. De føler seg dumme og mislykkede, skamfulle og lite verd. Mobbeofrene kjenner seg ensomme og forlatte på skolen. Ofte har de ikke en eneste god venn i klassen. De er sjelden aggressive og ertete, og man kan ikke forklare mobbingen med at de erter opp omgivelsene. De liker ikke vold og voldsbruk. Gutter som mobbes, er ofte fysisk svakere enn mobberne. De tør ikke ta igjen.

3 3.Plan for forebyggende arbeid 3.1 Individnivå Jevnlige elevsamtaler Utvikingssamtaler minst 2 ganger pr. år. Telefonkontakt med hjemmene, avtaler med enkeltelever Fadderordning for 1. klasse Lærerobservasjon Vi bruker også virkemidler som: Ukas elev Loggbok Hemmelig venn Sosiogram Toto, elevene sitter sammen to og to, hjelper hverandre, passer på hverandre. 3.2 Klassenivå Jevnlige klassemøter Foreldremøte minst en gang pr. År Foreldre/barn møter Familiemøter Observasjon av samspill i frie aktiviteter både inne og ute av lærere, miljøterapeut og assistenter Turer/leirskole Uteskskole Prosjekter/temaer Bruke materiell fra Lions Quest, Steg for Steg og ROA som idebank.

4 Oversiktsplan HVA NÅR HVORDAN ANSVAR Gå gjennom ansvarsreglene Planlegge aktiviteter med klassekontaktene Foreldremøter: Elevmiljøet skal berøres som tema på minst et møte pr år Gå gjennom skolens handlingsplan mot mobbing Trivselsundersøkelse med kartlegging av mobbeområder ute og inne Ved skolestart Klasseråd Foreldremøte Elever Kontaktlærer Ved skolestart Møte Kontaktlærer innkaller I løpet av året Settes opp på klassekontaktmøtet Kontaktlærer, klassekontaktene, elevrådsrepresentantene Ved skolestart Klassemøte Alle elevene og kontaktlærer November Etter fast skjema Skolens ledelse Kontaktlærer 3.3 Skolenivå Aldersblandede temaopplegg, et på høsten og et på våren Aldersblandede opplegg i «småteamene». Kampanjer (fellesaksjoner f.eks folkeskikk) Felles aktivitetsdager, skitur, høsttur etc. Skolering av lærere som f.eks Lions Quest, kursdager i skolens regi. 3.4 Samarbeid hjem/skole Klassekontakter og kontaklærer har møte på høsten der det legges en plan for sosiale aktiviteter i klassen. Alle klassene har klasseforeldremøter på høsten. Hvis mulig gjennomgås elevundersøkelsen. Kontaktlærer har minst to utviklingssamtaler i året der elevenes arbeidsmiljø bl.a tas opp. Kontaktlærer sender ukentlig informasjon på ukelekse. Skolens administrasjon sender 2-3 infoskriv pr. år. Skolens administrasjon og leder for FAU har jevnlig kontakt. Fellestiltak settes i gang ut fra meldte behov.

7 5. Avdekking av problemet Skolen gjennomfører en årlig undersøkelse om bl.a mobbing i begynnelsen av november. Undersøkelsen foretas klassevis i sammeskoletime/dag over hele skolen. Resultatet gjøres kjent for personalet og lærerne så snart som mulig. FAU informeres om resultatet. Inspeksjonsplan evalueres i etterkant av undersøkelsen Observasjon av elever ute og inne. Foreldre melder fra til skolen Elevsamtaler, se pkt 3.1

8 6.Tiltaksplan 6.1 Trinn 1 6.1.1 Samtale med plager (ne) Plagerne tas ut til individuelle samtaler i samme time, slik at de ikke får anledning til å snakke med hverandre. Læreren stadfester at han/hun kjenner til plagingen. Går ikke i diskusjon. Vi vet hva som skjer, og godtar det ikke. Læreren gir plageren anledning til å forklare seg. Gir plageren anledning til å komme med løsning. Mål: Få eleven med på å ta avstand fra mobbingen, og forplikte seg til å slutte å plage. Viktig å få frem at det er læreren og ikke offeret som har tatt initiativet til samtalen. Inngå avtale om nytt møte om 2-4 dager. 6.1.2 Samtale med offer Offeret skal oppleve lærerens støtte, at mobbingen ikke aksepteres. Plagerne skal ikke omtales negativt, det er adferden vi skal til livs. Læreren gir informasjon om hva som skjer videre. Avtale om oppfølging innenfor en uke, avhengig av alvorlighetsgrad. Referat fra møter/avtaler må følges opp. 6.1.3 Informere personalet, skolens ledelse om: Mobbingens art Tiltak som settes i gang. Ansvar: Kontaktlærere 6.1.4 Informere foresatte til mobber/offer Hva som har skjedd Hva som er gjort At rektor er inne i bildet Videre reaksjoner Ansvar: Kontaktlærer 6.1.5 Informere klasse/klassekontakter Av hensyn til taushetsplikten vi har i forhold til det enkelte barn, vil det her bli satt i gang generelle tiltak: Mål: Hjelpe offer, hjelpe plager. Dersom ikke problemene er løst i løpet av to uker, går en videre til trinn 2.

9 6.2 Trinn 2 6.2.1 Møte med foresatte Plagerne og offerets foresatte innkalles til skolen hver for seg. Her møter: Foresatte, kontaktlærer og rektor. Hva har skjedd? Hva er gjort? Videre reaksjoner avtales med foresatte. Klassemøte (avholdes fortrinnsvis på nivå 1) Det avtales tid for nytt møte. Husk å skrive protokoll. 6.2.2 Reaksjoner Plageren må følge inspiserende lærer/miljøterapeut Inndra friminuttene Foresatte må følge plageren til skolen Skifte klasse Reaksjonene må tilpasses den enkelte situasjon. 6.3 Trinn 3 Store adferdsvansker Skolen søker profesjonell hjelp utenfra i samråd med hjemmet. Tiltak eller videre saksgang må vurderes i hvert enkelt tilfelle, f.eks Kontakte konsultasjonsteamet Melde elevene opp til PPT med videre oppmelding til BUP Kontakte konfliktrådet Skifte skole Kontakte politiet 7.Pressen Angående informasjon til utenforstående og pressen. All informasjon går gjennom rektor Ingen lærere, assistenter eller andre medarbeidere kommer med uttalelser Ingen lærere, assistenter eller andre medarbeidere gir tillatelse til fotografering, intervju eller lignende.