Arbeidsgivers kntrll med ansatte i lys av persnvernreglene (GDPR) Tmmy Tranvik
Utgangspunktet Frskningsprsjekt finansiert av LO Samarbeid mellm UiO g Faf Erfaringer med innføring g bruk av kntrlltiltak (feltteknlgi) i utvalgte bransjer elektrinstallasjn g energifrsyning, renhld, hjemmetjenesten, sikkerhet, kllektivtransprt, varetransprt g veidrift Én av hvedknklusjnene arbeidsgivers muligheter fr kntrll med ansatte er i prinsippet de samme uavhengig av hvr «kntret» befinner seg
Persnvern g pplysningsvern Persnvern «retten til å være i fred» privat- g familieliv i hjemmet persnlig integritet (fysisk, psykisk) privat kmmunikasjn vervåkning Vern av persnpplysninger inngrep i persnvernet balanseres mt andre hensyn individuell innflytelse g kntrll Rett til persnvern g pplysningsvern gså på arbeidsplassen
Persnvernprinsippene i GDPR 1. Lvlighet, rettferdighet g åpenhet 2. Frmålsbegrensning 3. Dataminimering 4. Riktighet 5. Lagringsbegrensning 6. Infrmasjnssikkerhet 7. Ansvarliggjøring
Feltteknlgi Elektrbransjene: Elektrniske kjørebøker, flåtestyring g håndhldte dataenheter Renhld: Håndhldte dataenheter, radifrekvensidentifisering (RFID) g elektrniske kjørebøker. Hjemmetjenesten: Håndhldte dataenheter integrert mt interne datasystemer, fr eksempel elektrniske jurnaler Sikkerhet: Håndhldte dataenheter, strekkdesystemer g elektrniske kjørebøker Kllektivtransprt: Flåtestyringssystemer, elektrniske billettsystemer g sanntidsinfrmasjnssystemer Varetransprt: Flåtestyring, digitale fartsskrivere, håndhldte dataenheter g strekkdesystemer Veidrift: Flåtestyring/integrerte prduksjnsstyringssystemer g håndhldte dataenheter
Tendenser sm reverseres med GDPR? Fra islerte kntrlltiltak til IT-infrastruktur med innebygd registreringskapasitet kan bli brukt til kntrllfrmål synliggjøring sentralisert kntrll desentralisering tilgang til arbeidsredskaper Behandling av pplysninger m den enkelte arbeidstaker økende registrering av pplysninger på individnivå pplysningene registreres på flere måter pplysningene analyseres g presenteres på nye måter flere har tilgang til pplysningene
En vanskelig ressurs GDPR kan bety økt risik fr arbeidsgiver Arbeidsgivers utfrdringer tydeligere ansvar vanskelig å praktisere vanskelige å sikre tøffere reaksjner Vil GDPR påvirke arbeidsgivers vurdering av risik, slik at mindre pplysninger registreres g sammenstilles? bruken av pplysningene begrenses? færre får tilgang til pplysningene? pplysningene slettes ftere?
En attraktiv ressurs Økt behandlingskapasitet, synkende priser g enklere i bruk Nytteverdien beskrives sm betydelig rasjnalisering/effektivisering dkumentasjn av arbeidet persnellsikkerhet kntraktsfrpliktelser regelverhldelse autnmi/ansvarliggjøring Vil GDPR påvirke arbeidsgivers vurderingen av kst-nytte?
En kntrversiell ressurs Misbruk særlig knyttet til frmålsutglidning pplysninger m ansatte brukes til andre frmål enn hva sm er avtalt eller infrmert m pplysninger fra ulike datakilder sammenstilles på verraskende måter fr å avdekke avvik Mørketall mistanker m misbruk kan være vanskelig å bekrefte brudd på lkale dataavtaler/-prtkller kan være vanskelig å ppdage tilgang fr tredjeparter kan være vanskelig å kntrllere Vil GDPR bidra til økt gjennmsiktighet, bedre pplysningskntrll g mindre misbruk?
Kntrverser g innføring GDPR samtykke i arbeidsfrhld er prblematisk psitivt fr hvem? Uten samtykke tre hvedtyper innføringsprsesser 1. eksklusjn 2. skinninnflytelse 3. reell medvirkning (drøfting) prtkll/avtaler sm regulerte bruken av pplysninger Reell medvirkning i virksmheter med (a) aktive tillitsvalgte sm hadde (b) støtte i den lkale klubben g (c) et relativt gdt frhld til ledelsen Vil GDPR bidra til mer reell medvirkning g mindre eksklusjn eller skinninnflytelse?
Kntrverser g reaksjner Fire ulike reaksjnsmønstre fra ansatte g tillitsvalgte «stille» skepsis misnøye på individnivå aktiv mtstand rganisert eller ad hc-aktivisme fatalisme Que Sera Sera? enighet «går greit hs ss» Lite bruk av rettighetene i persnpplysningslven Vil GDPR bidra til mer enighet g mindre skepsis, mtstand eller fatalisme?
Andre knsekvenser? Prblematiske knsekvenser persnvern utrygghet, ubehag, mangelfull pplysningskntrll arbeidsmiljø økt knfliktnivå, svekket tillit, mindre autnmi maktfrskyvning (mulighet fr) økende disiplinering, srtering Psitive knsekvenser bedre persnellsikkerhet lettere å dkumentere arbeidsutførelsen økt trygghet fr verhldelse av lver g regler psitivt med nye g interessante «dingser» Usikre knsekvenser mer rasjnell eller effektiv drift