Innst. 450 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 26 (2012 2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2014 2023
Innhold 1. Innledning og generelle merknader... 7 1.1 Sammendrag... 7 1.2 Komiteens merknader... 7 1.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet... 8 1.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet... 11 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre... 24 1.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti... 40 2. Grunnlaget for meldingen... 48 2.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010 2019... 48 2.1.1 Sammendrag... 48 2.1.2 Komiteens merknader... 48 2.2 Planprosess... 50 2.2.1 Sammendrag... 50 2.2.2 Komiteens merknader... 50 2.3 Metodeutvikling og bruk av samfunnsøkonomiske analyser... 54 2.3.1 Sammendrag... 54 2.3.2 Komiteens merknader... 54 3. Utviklingstrekk og perspektiver... 56 3.1 Sammendrag... 56 3.2 Komiteens merknader... 57 4. Enklere, raskere, sikrere et framtidsrettet transportsystem... 58 4.1 Sammendrag... 58 4.2 Komiteens merknader... 59 4.2.1 Generelt om grunnlaget for den langsiktige utviklingen av transportnettet... 59 4.2.2 Langsiktig strategi for vegnettet... 60 4.2.3 Langsiktig strategi for togtilbudet... 63 4.2.4 Langsiktig strategi for luftfarten... 66 4.2.5 Langsiktig strategi for sjøtransporten... 68 5. Målene for transportpolitikken... 68 5.1 Sammendrag... 68 5.2 Komiteens merknader... 69 6. Effektivisering, prosjektorganisering og brukerfinansiering... 71 6.1 Sammendrag... 71 6.2 Økte rammer stiller nye krav... 71 6.2.1 Sammendrag... 71 6.2.2 Komiteens merknader... 71 6.3 Forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring... 72 6.3.1 Sammendrag... 72 6.3.2 Komiteens merknader... 72 6.4 Ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt... 72 6.4.1 Sammendrag... 72 6.4.2 Komiteens merknader... 72 6.5 Effektivisering av planprosessen... 73 6.5.1 Sammendrag... 73 6.5.2 Komiteens merknader... 74 6.6 Brukerfinansiering... 75 6.6.1 Sammendrag... 75 6.6.2 Komiteens merknader... 76 Side
Side 6.7 Effektivisering i transportetatene og Avinor... 78 6.7.1 Sammendrag... 78 6.7.2 Komiteens merknader... 79 6.8 Statlig kjøp av persontransporttjenester... 81 6.8.1 Sammendrag... 81 6.8.2 Komiteens merknader... 81 7. Økonomiske ressurser... 82 7.1 Sammendrag... 82 Hovedprioriteringer innenfor de økonomiske rammene... 83 7.2 Komiteens merknader... 84 Kystforvaltning... 86 Oppfølging Klimaforliket... 86 Fylkesvegnettet... 86 Kjøp av riksvegferjetjeneste... 87 Bymiljøavtaler... 88 Skredsikring... 88 8. Regional utvikling og mobilitet i og mellom distriktene... 89 8.1 Sammendrag... 89 Nordområdene... 90 8.2 Komiteens merknader... 90 Hovedferdselsårer Veg... 91 Ferjetilbud... 92 Jernbane... 92 Fiskerihavner... 92 Luftfart... 92 Nordområdene... 93 Bredbånd... 93 9. Byområdene styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere... 94 9.1 Sammendrag... 94 9.2 Komiteens merknader... 95 Boliger og kollektivløsninger... 98 9.3 Hovedutfordringer, helhetlige bymiljøavtaler tiltak for mer målrettet samarbeid i byområdene... 98 9.3.1 Sammendrag... 98 9.3.2 Komiteens merknader... 99 9.4 Regjeringens sykkelstrategi... 105 9.4.1 Sammendrag... 105 9.4.2 Komiteens merknader... 105 9.4.3 Komiteens merknader til status, utfordringer og tiltak i de fire største byområdene... 108 9.4.3.1 Oslopakke 3... 108 9.4.3.2 Bergensområdet... 111 9.4.3.3 Trondheimsområdet... 114 9.4.3.4 Nord-Jæren/Stavangerområdet... 115 9.4.3.5 Øvrige byregioner... 116 10. Framkommelighet og konkurransekraft strategi for en effektiv godstransport... 118 10.1 Sammendrag... 118 10.2 Komiteens merknader... 119 10.2.1 Næringslivets behov for persontransport... 119 10.2.2 Godsstrategi Generelt... 119 10.2.3 Godstransport på veg... 120 10.2.4 Mer gods på jernbane økt kapasitet og driftssikkerhet... 120
Side 10.2.5 Mer godstransport på sjø... 122 10.2.6 Godstransport med fly... 124 10.2.7 ITS-ny teknologi skal bidra til å nå transportpolitiske mål... 124 11. Transportsikkerhet... 124 11.1 Sammendrag... 124 Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen trafikksikkerhet... 125 11.2 Komiteens merknader... 125 Midtrekkverk... 127 Alkolås... 128 Trygg Trafikk... 129 MC motorsykkel... 129 12. Miljø... 130 12.1 Sammendrag... 130 12.2 Komiteens merknader... 131 Utfordringer... 131 Klima... 131 Ren luft og støy... 132 Naturmangfold og dyrket jord... 133 Miljø og skipsfart... 134 Bil- og drivstoffavgifter... 134 13. Universell utforming alle skal med... 136 13.1 Sammendrag... 136 13.2 Komiteens merknader... 137 TT-ordningen... 138 14. Samfunnssikkerhet og beredskap... 138 14.1 Sammendrag... 138 14.2 Komiteens merknader... 139 Klimautfordringene... 139 Skipstrafikk... 140 Nødnett... 140 15. Investeringsprogrammet for transportnettet prioriteringer i korridorene... 141 15.1 Sammendrag... 141 Innledning... 141 15.2 Komiteens merknader til korridor 1: Oslo Svinesund/Kornsjø... 143 15.2.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 143 15.2.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 144 15.2.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 145 15.2.4 Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren... 149 15.3 Komiteens merknader til korridor 2: Oslo Ørje/Magnor... 149 15.3.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 149 15.3.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 150 15.3.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 152 15.4 Komiteens merknader til korridor 3: Oslo Grenland Kristiansand Stavanger... 153 15.4.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 153 15.4.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 154 15.4.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 159 15.4.4 Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren... 162 15.4.5 Investeringer i infrastruktur for sjøtransport og logistikksenter i korridoren... 162 15.5 Komiteens merknader til korridor 4: Stavanger Bergen Ålesund Trondheim... 162 15.5.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 162
Side 15.5.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 163 15.5.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 170 15.5.4 Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren... 170 15.5.5 Investeringer i infrastrukturen for sjøtransport i korridoren... 170 15.6 Komiteens merknader til korridor 5: Oslo Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø... 171 15.6.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 171 15.6.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 172 15.6.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 175 15.7 Komiteens merknader til korridor 6: Oslo Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund... 176 15.7.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 176 15.7.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 177 15.7.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 179 15.7.4 Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren... 181 15.7.5 Investeringer i infrastruktur for sjøtransport og logistikksenter i korridoren... 182 15.8 Komiteens merknader til korridor 7: Trondheim Bodø med armer til svenskegrensen 182 15.8.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 182 15.8.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 182 15.8.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 184 15.8.4 Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren... 185 15.9 Korridor 8: Bodø Narvik Tromsø Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland... 186 15.9.1 Generelt og oppsummering om korridoren... 186 15.9.2 Riksveginvesteringer i korridoren... 187 15.9.3 Jernbaneinvesteringer i korridoren... 191 15.9.4 Investeringer i infrastruktur for luftfart i korridoren... 192 15.9.5 Investeringer i infrastrukturen for sjøtransport i korridoren... 193 15.10 Nasjonale turistveger... 193 15.11 Transportsamarbeid innen Norden... 194 15.12 Barnas transportplan... 194 16. Forslag fra mindretall... 195 17. Komiteens tilråding... 202 VEDLEGG 1... 205 VEDLEGG 2... 208
Innst. 450 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Meld. St. 26 (2012 2013) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2014 2023 Til Stortinget 1. Innledning og generelle merknader 1.1 Sammendrag Regjeringen vil utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljø og regional utvikling. En robust infrastruktur med god standard vil også bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Videre vil regjeringen utvikle transportsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transport blir begrenset og bidrar til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Oppfølgingen av Klimaforliket har vært sentralt i arbeidet med stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2014 2023. Regjeringens hovedgrep er å prioritere tiltak for bedre kapasitet og et mer robust vegnett i distriktene, mens det i og omkring byområdene er lagt mest vekt på å utvikle et effektivt kollektivtilbud og økt tilrettelegging for syklister og fotgjengere. Regjeringen legger til grunn en statlig planramme til veg, jernbane og sjøtransport på 453,1 mrd. kroner ekskl. kompensasjon for mva. I tillegg er det satt av 9,2 mrd. kroner til Belønningsordningen, slik at samlet statlig ramme er 462,3 mrd. kroner i planperioden. Dette gir en samlet økning på om lag 150 mrd. kroner, eller om lag 50 pst. sammenliknet med en videreføring av nivået i 2013. Inklusiv kompensasjon for mva. er samlet planramme 508 mrd. kroner, som er om lag 167 mrd. kroner høyere enn en videreføring av nivået i 2013. I tillegg er det lagt til grunn om lag 98,6 mrd. kroner i bompenger. Samlet sett utgjør dette 606,6 mrd. kroner i tiårsperioden. Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende og omfattes ikke av de økonomiske rammene i denne stortingsmeldingen. En stortingsmelding om virksomheten i Avinor er under utarbeiding, og regjeringen vil der komme tilbake med nærmere avklaringer av Avinors rammebetingelser. 1.2 Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, bygger sin innstilling i hovedsak på samme kapittelinndeling som i Meld. St. 26 (2012 2013). K o m i t e e n har merket seg at Nasjonal transportplan 2014 2023 er den fjerde i rekken i det plansystemet som ble etablert gjennom St.meld. nr. 46 (1999 2000) Nasjonal transportplan 2002 2011. K o m i t e e n viser til at komiteen gjennomførte åpne høringer i saken med landsomfattende organisasjoner og fylkeskommuner og Oslo kommune i dagene 6., 7., 13. og 14. mai 2013. K o m i t e e n viser til vedlagte brev, datert 15. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
8 Innst. 450 S 2012 2013 om rettinger til meldingen. Videre er vedlagt svar fra Samferdselsdepartementet v/statsråden og fra Fiskeri- og kystministeren v/statsråden (svar nr. 2) på spørsmål fra komiteen på vegne av partifraksjoner. 1.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti o g S e n t e r p a r t i e t er tilfreds med at regjeringen har lagt fram et forslag til Nasjonal transportplan for 2014 2023 som vil utvikle et moderne og fremtidsrettet transportsystem som vil gjøre trafikkavviklingen enklere, raskere og sikrere. Forslag til ny NTP representerer et historisk kraftig løft for samferdsel, med en planramme på 508 mrd. kroner. Dette tilsvarer en samlet økning på om lag 150 mrd. kroner, eller om lag 50 pst. sammenliknet med en videreføring av nivået i 2013, og er en videreføring av det taktskiftet i samferdselspolitikken som regjeringa gjennomførte da de rødgrønne partiene vant valget i 2005. Den rød-grønne regjeringens samferdselspolitikk viser at vi vil ta Norge videre. Det legges opp til å bruke vel 311 mrd. kroner på veg, 168 mrd. kroner på jernbane, nær 9,23 mrd. kroner på belønningsordningen og 19,4 mrd. kroner på kystformål i perioden 2014 2023. Disse medlemmer understreker at til grunn for denne fordelingen ligger en differensiert transportpolitikk som tar hensyn til at de ulike transportformene har ulike egenskaper og at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Målet er å utnytte de enkelte transportformenes fortrinn slik at de dekker transportbehovet til folk og næringsliv best mulig. Regjeringens forslag til transportplan vil bidra til å bedre bymiljøene og styrke den regionale utviklingen. Det vil bli store reisetidsbesparelser som følge av de foreslåtte investeringene i både veg- og banenett, og transportutgiftene for næringslivet vil reduseres med 78 mrd. kroner som følge av de foreslåtte tiltakene. Regjeringas forslag vil derfor styrke både velferden og næringslivets konkurransekraft. D i s s e medlemmer har merket seg at oppfølgingen av Klimaforliket har vært sentralt i arbeidet. VEGFORMÅL Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at det skal brukes 311 mrd. kroner til vegformål i tiårsperioden. Nær 292 mrd. kroner går til riksvegnettet, mens nesten 20 mrd. kroner settes av som et ekstraordinært tilskudd til fylkesveiene. 177 mrd. kroner går til investeringer på riksvegnettet, inkludert 8,7 mrd. kroner til skredsikring. Dette er nær 70 pst. høyere enn nivået i saldert budsjett for 2013. 1 280 kilometer ny riksveg blir åpnet for trafikk. 400 kilometer to- og trefelts riksveger får midtrekkverk. I tillegg kommer 380 kilometer møtefri veg på grunn av ny firefelts veg. Det gir totalt 780 kilometer møtefri veg. Disse medlemmer er tilfredse med at planen vil bidra til ei utvikling av transportkorridorer som binder landsdeler sammen, og ei utvikling av det norske vegnettet slik at lengre sammenhengende strekninger får god standard. Forbindelsene E6, E10, E16, E18, E39 og E134 er derfor prioritert. Reisetidsreduksjoner er viktig for regional utvikling. Tiltakene i meldingen vil gi reduserte reisetider i planperioden. Siden 2005 er reisetiden på E39 redusert med 50 minutter. Prosjektene som nå skal realiseres, gjør at reisetiden reduseres med ytterligere 1,5 time. Reisetiden på E6 vil bli betydelig redusert, E16 Oslo Bergen får redusert kjøretid på 30 minutter og reisetiden på E18 reduseres med 20 minutter. Den rød-grønne regjeringens samferdselssatsing har bidratt til en svært positiv utvikling i antall drepte og hardt skadde på veg. Antallet drepte er redusert med 30 pst. siden 2005, og nådde i 2012 det laveste tallet siden 1950, med 145 drepte. Dette skyldes både det intensiverte vedlikeholdsarbeidet, og at bygging av firefeltsveg og midtrekkverk har vært prioritert, samt satsing på et bredt spekter av trafikksikkerhetstiltak. Ved inngangen av 2014 vil riksvegnettet ha om lag 770 km møtefri veg. D i s s e m e d l e m m e r er derfor glade for det sterke fokuset på trafikksikkerhet også i denne planen, og viser til at regjeringen legger nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Målet i planperioden er å halvere tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. Vel 105 mrd. kroner er satt av til drift og vedlikehold av riksveger. Årlige gjennomsnittsbevilgninger til drift og vedlikehold vil ligge nesten 20 pst. høyere enn i 2013. Forfallsveksten vil stoppe tidlig i NTPperioden. Disse medlemmer er særlig tilfredse med at forfallet vil reduseres i løpet av perioden. Fylkene har prioritert vegnettet som de tok over fra staten i 2010, og disse medlemmer vil understreke at fylkeskommunene har vist seg som gode vegeiere. Disse medlemmer er enige med regjeringen i at fylkene ikke vil greie å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet uten ekstraordinær statlig finansiering, og støtter at rammetilskuddet til fylkeskommunene styrkes med 10 mrd. kroner i 10-årsperioden. I tillegg legges det opp til en årlig tilskuddsramme til rassikring på fylkesvegnettet, og nær 2,3 mrd. kroner til rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene. Samlet betyr det nær 20 mrd. kroner per år til fylkeskommunene for at de skal kunne heve standarden på fylkesvegnettet. Disse medlemmer er også tilfredse med at innsatsen på skredsikring aldri har vært høyre enn
Innst. 450 S 2012 2013 9 den vil bli i kommende 10-årsperiode, og at løftet i NTP 2010 2019 om å bevilge 1 mrd. kroner til rassikring per år overoppfylles. Samlet innsats per år for fylkes- og riksvegnettet vil være på gjennomsnittlig 1,5 mrd. kroner i året. JERNBANEFORMÅL Disse medlemmer viser til at regjeringen setter av 168 mrd. kroner til jernbane. Et årlig gjennomsnitt på 16,8 mrd. kroner utgjør en økning på nær 49 pst. sammenliknet med 2013-nivå. Til investeringer er det lagt til grunn om lag 92 mrd. kroner. Av dette er 58 mrd. satt av til utbygging av nær 167 kilometer dobbeltspor på InterCity-strekningene på Østlandet. Innen 2024 skal det være ferdigstilt sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut i Fredrikstad. Det betyr at reisetiden fra Oslo til disse tre byene blir redusert med 20 30 minutter på hver strekning, til en reisetid på rundt en time eller mindre. Disse medlemmer er svært fornøyde med at den rød-grønne regjeringas jernbanesatsing vil fordoble antall kilometer med dobbeltspor. I 2005 var det 220 kilometer dobbeltsporet jernbane. I dag er dette økt til 247 kilometer. I 2024 vil det være 424 kilometer, i 2026 443 kilometer. På godssiden er det satt av 3,5 mrd. kroner til Alnabruterminalen. Det settes av 5,2 mrd. kroner til Bergensbanen. Dobbeltsporet mellom Bergen og Arna ferdigstilles, et prosjekt med kostnadsoverslag på 3,4 mrd. kroner. Byggestart blir kanskje allerede i 2013. Regjeringen setter dessuten av rundt 1,5 mrd. kroner til Ringeriksbanen, med oppstart i slutten av planperioden. 3,9 mrd. kroner går til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. 1,6 mrd. kroner er satt av til bedre kapasitet på Ofotbanen. Til drift og vedlikehold settes av om lag 76 mrd. kroner. Det årlige gjennomsnittet til drift og vedlikehold vil dermed ligge 46 pst. over saldert budsjett 2013, og disse medlemmer understreker at med dette beregnes antall forsinkede tog å bli redusert med 40 pst. og antall innstilte tog reduseres med 60 pst. SJØFORMÅL Disse medlemmer er også tilfredse med at regjeringas forslag til ny Nasjonal transportplan innebærer ei styrking av tiltakene på sjø. Regjeringa ruster opp sjøveien med 19,4 mrd. kroner i Nasjonal transportplan for 2014 2023, og det er 55 pst. over nivået på bevilgningen i 2013-budsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringa legger opp til en storstilt satsing på havner og trygge farleder langs hele kysten. 432 mill. kroner årlig er satt av til farleder, noe som er en økning på 258 mill. kroner sammenliknet med årets budsjett. 270 mill. kroner årlig er satt av til fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. I Nasjonal transportplan ligger også byggingen av verdens første skipstunnel. Regjeringa setter av 1 mrd. kroner til Stad skipstunnel. D i s s e m e d - lemmer understreker at dette er en stor satsing som vil bidra til sikkerhet og fremkommelighet for alle som ferdes på Stadhavet. Regjeringa setter også av 3 mrd. kroner for å styrke skipsfarten, og for å få mer gods over på kjøl. Disse medlemmer viser i den forbindelse til «Nærskipsfartsstrategien» som utarbeides av regjeringen for å lykkes med dette. Denne strategien består av tiltak som: Utforming av tiltak som stimulerer til økt bruk av nærskipsfart. Utforming av en tilskuddsordning for statlig støtte til investeringer i utpekte havner. Utforming av en tilskuddsordning for havnesamarbeid og godskonsentrasjon. Styrking av forskning og utredning om godstransport på sjø og kombinerte transportløsninger. LUFTFARTSFORMÅL Disse medlemmer viser til at spredt bosetting, lange avstander og vanskelig topografi gjør at luftfarten er spesielt viktig i Norge. Et godt, sikkert og effektivt flytilbud er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling både i distrikts-norge og i sentrale strøk. Regjeringen vil i neste tiårsperiode opprettholde og videreutvikle et desentralisert lufthavnnett. Ordningen med statlig kjøp av regionale flyrutetjenester videreføres. Avinor skal sikres rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å løse sine oppgaver, og d i s s e medlemmer viser også til sine merknader i Avinors eiermelding, jf. Meld. St. 38 (2012 2013). STORE UTFORDRINGER Disse medlemmer slutter seg til de foreslåtte prioriteringene i forslaget til ny Nasjonal transportplan: Øke satsingen på fornying, drift og vedlikehold for å øke påliteligheten og driftssikkerheten. Styrke satsingen betydelig til store prosjekt på riksvegnettet, hvor utbygging av E6, E10, E16, E18, E39 og E134 er hovedprioritet. Øke det gjennomsnittlige investeringsnivået til jernbanen med mer enn 50 pst., og legge opp til en dobling av satsingen på store prosjekt. Dette innebærer blant annet utbygging av InterCity, og
10 Innst. 450 S 2012 2013 utbygging og modernisering av jernbanen i Bergensregionen, Trøndelag og Ofotbanen. Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordningen for å oppnå målet i Klimaforliket. Styrke fylkeskommunenes evne til å ta igjen forfallet på fylkesveger. Ytterligere styrke satsingen på skredsikringstiltak for å sikre trygg og pålitelig transport for folk og næringsliv i hele landet. Sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet Sette av midler til å utforme og følge opp tiltak for å styrke maritim transport og nærskipsfarten. Utfordringene er store, men d i s s e m e d l e m - mer mener at forslaget til ny NTP svarer på disse utfordringene. ØKT SATSING PÅ SAMFERDSEL Disse medlemmer viser til at den kraftige satsningen på samferdsel som den rød-grønne regjeringa har gjennomført, har gitt klare resultater som: Reisetidsreduksjoner på riksvegnettet. Økt punktlighet og regularitet for person- og godstog. Styrket fremkommelighet for lokal kollektivtransport, syklende og gående. Bedre trafikksikkerhet på veg. Bedre sikkerhet til sjøs og tilrettelegging for at havnene kan utvikle seg til intermodale knutepunkter. Et mer universelt utformet og tilgjengelig transportsystem. Disse medlemmer er også tilfreds med at årlige klimagassutslipp har vært tilnærmet stabile fra transportsektoren siden 2007, grunnet blant annet avgiftspolitikk, kollektivtiltak m.m. Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringa overtok ansvaret for en sektor som hadde vært underfinansiert og underprioritert av regjeringa Bondevik II. Manglende satsing på vedlikehold og investeringer i både veg- og banenett, hadde satt den nasjonale infrastrukturen under kraftig press. Reformene regjeringa Bondevik II gjennomførte i Jernbaneverket, hadde tappet etaten for verdifull kompetanse. Den rød-grønne regjeringa har økt ambisjonene kraftig for sektoren, finansiert nødvendig vedlikehold og overoppfylt vedtatte transportplaner. Fremkommeligheten har økt som følge av regjeringens satsing. Disse medlemmer viser til at alle vegprosjekt som opprinnelig var planlagt igangsatt i 2010 2013, og som det planteknisk har vært mulig å igangsette, vil være startet opp i perioden. Dette omfatter 30 store investeringsprosjekter på veg. Alle varslede, store skredsikringsprosjekter er startet opp. Dette har resultert i reisetidsreduksjoner og reduserte avstandskostnader. Driftsstabiliteten på jernbanen er blitt betydelig bedre, som følge av intensiverte vedlikeholdsarbeider. Nær alle farledsprosjekter og fiskerihavneprosjekter i Kystverkets handlingsprogram 2010 2013 er gjennomført eller startet opp, samt at flere prosjekter er fremskyndet. Disse medlemmer understreker at transportsektoren i Norge står overfor store utfordringer, som følge av globalisering, inntektsvekst og kraftig befolkningsvekst. Samtidig må sektoren, særlig i byområdene, utvikles i en mer miljøvennlig retning for å begrense klimagassutslipp og andre miljøskadelige virkninger. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil føre en offensiv transportpolitikk for å øke kapasiteten og gjøre transportsystemet sikrere. Disse medlemmer deler regjeringens overordnede mål for transportpolitikken, om å: «tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling». MER EFFEKTIV BRUK AV RESSURSENE D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at bevilgningene til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har økt fra rundt 17 mrd. kroner i 2005 til vel 30 mrd. kroner i 2013, og det legges med dette opp til en ytterligere økning. D i s s e m e d l e m m e r er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår tiltak for å: Sikre forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring slik at prosjektkostnadene blir lavest mulig, og prosjektene tidlig kan komme befolkning og næringsliv til gode. Det etableres en ny ordning for særskilt prioriterte prosjekter, som i større grad vil sikre at det er fremdriften i prosjektene som bestemmer bevilgningene til de prioriterte prosjektene. Prosjekt på InterCity-strekninger, elektrifisering av Trønderbanen og konkrete prosjekter på E39 samt E10 peker seg ut som aktuelle. Få en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, slik at en får bedre ressursutnyttelse. Effektivisere planprosessene; Det er et mål at planleggingstiden skal halveres for store infrastrukturprosjekter. Statlige myndigheter skal praktisere en tydelig og tidlig medvirkning i plansaker. Effektivisere bompengeordningen slik at mer av bompengeinntektene går til de bompengefinansierte prosjektene.
Innst. 450 S 2012 2013 11 Bedre effektiviteten i Statens vegvesen og Jernbaneverket gjennom et eget program. Kravene til effektivisering skal ligge på 10 15 pst. Sikre effektiv drift av Avinor. Det er viktig å sikre en mest mulig effektiv bruk av ressursene innenfor sektoren, og d i s s e m e d - lemmer har merket seg at flere høringsinstanser, som blant annet NHO har uttrykt tilfredshet med de foreslåtte tiltakene. UNIVERSELL UTFORMING Disse medlemmer er tilfreds med regjeringens vektlegging av at hele reisekjeder blir universelt utformet, som også uttrykt av brukerorganisasjonene på komiteens høringer om planen. 1.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet k r i t t s p a r t i e t viser til at transport er en forutsetning for markedsøkonomien og for at man skal ha en høy levestandard i Norge også i fremtiden. Det er ikke mulig for næringslivet å verken importere eller eksportere varer uten transport, og uten import og eksport kan heller ikke Norge eller andre land utnytte sine konkurransefortrinn. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dårlig norsk infrastruktur rammer norske bedrifter, og et godt eksempel på dette er at eksportverdien av fersk norsk fisk synker for hver eneste time en kjølecontainer blir forsinket. Det samme gjelder også mellom ulike landsdeler og mellom enkeltmennesker, for uten transport kan man heller ikke ha noe velfungerende arbeidsmarked. Markedsøkonomi og transport er egentlig to sider av samme sak, og dette er ekstra tydelig i enkelte u-land med dårlig infrastruktur og uten tilgang til havet. Disse medlemmer viser til at Sverige i motsetning til Norge har investert strategisk i infrastruktur gjennom flere tiår. Mens Norge ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikkens (OFVs) publikasjon «Kjøretøy og samfunn 2012» per 1. januar 2012 bare hadde 374,6 km motorvei, hadde Sverige på samme tidspunkt hele 1 920 kilometer motorvei. Mer geografisk utfordrende land som Sveits og Østerrike kommer også godt ut sammenlignet med Norge. Nedprioriteringen av de viktigste norske veistrekningene gjør at Norge også ligger langt bak på større internasjonale sammenligninger. I Global Competitiveness Report 2012 2013 blir veistandarden i Norge rangert på 84. plass i verden, bak land som Mali (82), Nicaragua (75), Kenya (72) og Albania (56). Når man ser nærmere på en del av utviklingslandene som slår Norge, ser man at land lett kan komme høyere på listen ved å investere strategisk i noen få, men svært viktige hovedveier. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Øst-Europa og store deler av verden nå bygges infrastruktur i rekordfart nettopp fordi det er en klar sammenheng mellom transport, kjøpekraft og levestandard. Norge er et av verdens aller rikeste land per innbygger i kroner og øre, men dette skyldes i stor grad norske naturressurser som har muliggjort høy verdiskaping til tross for dårlige transportløsninger. D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge som en rik oljenasjon burde være forbildet på infrastruktur i Europa, istedenfor at diskusjonen skal handle om hvorvidt Norge har Europas dårligste hovedveier eller ikke. D i s s e m e d l e m m e r mener at noe av det aller viktigste å få på plass er et motorveinett mellom de største byene i landet med tilknytninger til det svenske stamnettet. Det betyr blant annet sammenhengende motorvei med fartsgrense på 120 km/t på E6 Svinesund Oslo Trondheim Steinkjer og E18/E39 Ørje Oslo Kristiansand Stavanger. Disse medl e m m e r mener at det også bør investeres i andre viktige veier over hele landet, og at målet bør være at alle de viktigste riksveiene bør kunne trafikkeres av modulvogntog på 25 meter. Dette vil d i s s e m e d - l e m m e r gjennomføre uten bompengefinansiering, men med avklarte, forutsigbare og langsiktige finansielle rammer basert på full statlig finansiering. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bosettingsmønsteret i Norge nå er inne i en periode med store omveltninger, og dette betyr at forutsetningene for norsk samferdselspolitikk også er i endring. Befolkningen i byområdene øker, og forventes å øke kraftig i årene fremover. Samtidig opplever mange kommuner fraflytting. Bare i Oslo og Akershus er befolkningen forventet å øke fra 1,2 millioner i 2012 til 1,6 millioner i 2040, og de andre byområdene ligger ikke langt etter. Dette er noe samferdselspolitikken må ta høyde for fremover. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det særlig er på vei at Norge henger etter, men Norge er absolutt ikke i forkant når det gjelder annen infrastruktur heller. På jernbane har man aldri greid å skille ordentlig mellom hvilke strekninger som er viktige, hvilke strekninger som er mindre viktige, hvilke strekninger som bør prioriteres for godstransport og hvilke strekninger som bør prioriteres for persontransport. Økonomiske rammer D i s s e m e d l e m m e r ønsker et opplegg for Nasjonal transportplan 2014 2023 med følgende rammer sammenlignet med regjeringens forslag (i mill. kroner):