FISKETS GANG. Ufgiff av?iskeridirekføren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG Ufgiff av?iskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 8. mars 956 Nr. 0 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr. 6.00 pr. år. An onn se pris : Pristariff fåes ved henvende se ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 0 07, 4 850. Postgiro nr. 69 8. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte. mars 956 Bortsett fra den sydigste deen av Hordaand og distriktene sønnenfor var det stormfue værforhod på kysten i uken som endte. mars. Torske fiskeriene var sterkt hemmet av været, men hevder seg godt i forhod ti fjordåret. Der er nå meget fisk tistede i Lofoten og antakeig gode utsikter for fisket. Det gode seifiske på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane be avbrudt av uværet og.var i ikhet med det øvrige fiske i disse områder ubetydeig. Rogaand hadde en forhodsvis bra fiskeuke. Især be det tatt meget reker utfor den sydige og sydvestige de av andet. Det be fisket en de vårsid med garn i Haugesunds og Egersundsområdene, men de to siste dagene av uken gikk bort på grunn av uvær. Snurpefisket var uvesentig. Nordand be det tatt itt småsid. Torskefiskeriene: Fra Finnnark nedes det at inefisket nå er avtakende, og at nesteparten av fisken nå tas ned garn. Også Tronis hadde nindre inefiske enn uken før. Årsaken, sies det fra Finnnark, er antakeigvis at odden nå er under oppsig. Det var neget shindring i samtige distrikter. Finnmark hadde ukefangst på 898 torsk not 5 uken før. Det var neget uvær og et avfaende inefiske. VIesteparten av torsken be tatt ned garn i de vestige distrikter. I at er det nå fisket 8 torsk not 0 60 i fjor og 500 i 954 santidig. Det er hengt 79, satet 995, iset etc. 5, produsert 677 h danptran, satet av rogn 440 og iset ± h. A.. v annen fisk be det i uken i Finnnark iandbrakt 5,9 hyse, 5,9 sei, 5,7 brosne, 5,8 kveite, fyndre,,7 steinbit, 7, uer og,6 båkveite. Den sanede ukefangst ink. torsk bir på 005 mot 74 uken før. Tronts: Værforhodene var svært dårige ned for det neste bare devise utrorsdager. Ukefangstene be: Berg og Torsken 0, Hiesøy 0, Tronsøysund I;W, Karsøy 6 og Skjervøy 05 tisammen SOO not 66 uken før. I at er eet fisket 7046 totsk not 60 i fjor. Det er hengt 407, satet 56 O, iset etc. 09, produsert 906 h danptran, iset 7 og satet 5 O h rogn. Av annen fisk hadde Trmns i uken bare 48 mot 6 uken før. Herav nevnes brosne, 5 hyse, / kveite,, båkveite, 7,t; uer smnt en de reker. 4

Nr. O, 8. mars 956 VesteråenYttersiden: Fisket hodt ~~eg forhodsvis bedre oppe her enn nordenfor. Ukefangstene be: Androya 5, Nyksund 80, Bø 84 Borge 75 og Ginsøy 8 tisannen i uken 0 t:onn. I at er det for \'esteråen fisket 7 4 76, YtteTSiden 0 tisannen 8706 not 479 i fjor og 759 t~:mn i 0c satntidig. Det er hengt 55, satet 54LL iset 07, produsert 466? h danptran, satet a'' rog;n 95 (derav snkkers. 76) h, iset etc. 70:) h. Fiskevekten såve for Trmns son for Vesteråen YtteTSiden fat noe i uken. Lofotfishet: Det var kuing tnesteparten av uken først fra sørvest, senere fra nordvest. Juksafisket har v,crt sterkt værhindtet, og det har også vært en de devis andigge for garn og ine. Det er stor fisketyngde på fetene for Risvær, Brettesnes og Skrova og økende fisketyngde i sutten av uken for strekningen Svovær Mortsund. Vestenfor hat det vært neget fisk ti stede, son siger Østover, nen der er også meget fisk igjen. Ukeangsten kon opp i 5540 mot 008 i tisvarende uke i fjor. I ah er det fisket 66 no t ne mn O og I 000 smntidig de tre foregående årene.. Det er hengt 408. satet 768, iset etc. 690, ptocusert 6884 h tran, tungsatet 687 h rogn, sukkersatet g95~. iset 99, hermetisert ~6 og brukt ti dyrefor 57 h rogn. I fisket de tok det 87 båter nec O 4~)0 nann (i fjor,794). Av garnbåter var der 76~~, inebåter 550, juksabåter 46 og notfartq)yer. Garn, ine og juksa har hitti fisket henhodsvi~ 555,.5688 og :i9 torsk. Notfisket begynte 5. nars. Fisken veide i uken 4 ti 4,4 kg pr. Stk. teverens [ranprosent er 5 indre e uken før. ivian skbe anta at fisket nå vi bi rikt for garn, ine og juksa 0 værforhodene bir bra. For not synes utsiktene fore~pig mindre gode, ea fisken ståt ved bunn og angt ute. HegeandSaten har nå 8 torsk not 5 i fjor, SørTrØndeag 7 not 85 og i\ Øre og Ro msda 64 not 086. I iviøre og Rmnsda er det sa tet 7 6 torsk, resten anvendt fersk. Landets samicde torskefiske utviser nå 44 80 not 58 i fjor og 4 577 i 954 på korresponderende tidspunkt. Det er hengt 6780, satet 8 05, iset etc. 9447, produsert 6 h danptran, satet av rogn 985 (derav suk kersatet 4685), iset etc. I 005 h tnot i fjor heihodsvis: 897 6 9 779 5 750 5LS8 (94) 80. Leveuccfish: Frc Levendefiskagets distrikt be det i uken tiført Trondhein 5 ev. torsk, Bergen og Sy>randsbyene 0. Bergen nottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 ev. torsk og fra Hordaand "JO ev. torsk og 0,4 ev. fyndre. Kyst op; wnhjishet: \fr>re og Rornsda hadde ukefangst på,40 fisk og skadyr, hvorav nevnes 7 fjordtorsk, se,.. 9 brosne, () hyse og,4 hå. Sogn og Fjordane: Ivfåøy og mnegn hadde ukefangst på 7,5, hvorav 5 torsk og J hyse. I ordaand: Ukefangst be på 70, hvorav ontate 40,4 ev. fisk, e ess u ten 9 søyd torsk, 7 sei, pae og yr, brosne, hyse og mindre nengder av andre sorter. Seifisket ned garn son drives angs kysten av Sunnhordand og norcre deen av Rogaand på denne årstid bar foreøpig ikke gitt fangster av betyoning, nen er pi begynt. Rogaarc: Ukefangsten be 00 fisk, nens Swgemhkystcu hadde 0 og Osofjorden intet (grunnet is vansker). Hiibrann: Det be iandbrakt 5 håbrann, hvoribant enketfangster på, 5 og 4. Shadyr: Av reker hadde Skag crakkysten 0 kokte og L rå, Rogaand 4 kokte og 8 rå, Två0y 500 kg, \'y>re ~700 kg, Trmns 84 0 kg. V(! rsi dfishet Ti og ned torsdag be det tatt forhodsvis. bra garnfangster ved Utsira og på strekningen Løsgrnnne:nKjeshohnsgnmn,en utfor Egersund. Snurpefisket s~srpå og fisket i andre distrikter var vær 44

Nr. O, 8. mars 956 hindret og praktisk tat uten fangst. Ukefangsten be 06 60 h og i at er det fisket 6 97 5 h, hvorav iset for eksport 95 740, satet 5 480 (derav vårsid 00), ti hennetikk 0 555, sidoje og ne 9 9 695, agn L9 965, fersk inn<:>nands 47 540 h. Fet og småsidjisket: I Nordand be det i uken på Tysfjord tatt 00 h og på IIegeand tatt 000 h småsid tisannen 4:00 h. Summary. n the weeh ending \I arch rd the j is he ri es aong the etire coast north of Bergen werc mcz uonjjered by stormy weathe''. Off the Sunnhordand, Rogaand and VestAgder coass tiu~ fisz ing conditions were favora!je excejjt on Friday and Satu.nay.,. In the cod fishing the worhz:ng days at sea t.uere fe w. The gears nets and ongines wcre in man y cdses.sutying for days on the grahds ~ itnd oh y jjarty hau ed under intervas between j he sy squas. Thus nuch overdays were mzded. This weeh had foo; uing andings: Finn marh 898 tons of rod a nd 07 tons of other white fish against 5 tons of cod and 49 tons of other white fish, Troms 500 tons of cod and 48 ans of other white fish ap;ainst 66 tons of c od and 6 tons of o the r.uhite fish, the V estcråen district and the ocean side of ihe Lofoten Isands 0 tons of cod against 99 tons. The nwi Lofoten jjorts were the ony) which zad arger andings than the weeh before. Niucz fish bad fou.nd its way to the Lofoten waters and good Jishing took jjace when the weather conditions enabec the fishermen to go out. Through the rueek a quanity of 5540 tons of coc were anded. Tims the Lofoten tota catch reached 66 tons or avout same 500 tons more than in an'v of the ~ three jjreceding years. In a the fishing, districts. a tota of 44 80 tons of cod ågainst 58 t0is ast yeai' has be en anded. Of c od 67 80 tons have been sod for drying) 8 05 tons for cuting) 947 fans }or fresh jjurj;ose. 6 hectoitres of steam rejined cod iver oi have been jjrotiuced) 985 hect o/i tres ro es curn and 005 hectoitres hwoc be en sod fresh. The net fishing for saithe and ongining for dogfish at \IØrc and Romsda) Sogn og Fjordane and Hordaand waters were nought to a stand stii) and ony sma quantztzes of other fisz were jnoruced in these counties. The rawing of jjrawns off Rogaand and Vest Asrdcr gave rather rich catches. Lin tae winter herring fishing the fi ve first ca)'s of the weeh aowcd the net fishermen to tahe comjhrativey good catczes off Haugesund and Eg;er Sitnd) whie the jjurse seiners had ony very sma ratches. Through the week 06 60 hectoitres of spring herrings were anded. The tota ruinter hetring catch has thus reached 6 97 5 hectoitres) of which 95 740 hectoitres have been sod fot jresh exj;orts) 5 480 hectoitres for curing) ai tres to the mea and oi jjants. At N ordanc county 400 hectoitres of sma /u,jting5 were caught and sod to mea jjmts. N.. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 07 Etabert Kjøper av tørrfisk, satfisk. satrogn. Sorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Nagegaard 909 Ajs HALFDAN NAGELGAARD Teegr.adr. BERGEN Kjøper Tørrfisk Satfisk Sid Rogn andbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar8. febr. 956. Fiskesort Torsk Sei.... Lange... { Båange.. Brosme.... Hyse.... Kveite.... Svartkyeite Uer.... Steinbit Håbrann.. Reker... Mengde Ising og frysing ~ 499 50 _A_n_n_en_fi_s_r 8 7 9 87 0 4 9 4 Anvendese SaHng Henging/ Ht~~~eJFis~{eme 964 48 4 7 _, O 555 hectoires fot canning and 9 9 695 hec _=j= I at 779 404 (09 J 8 :.:.. Lever 78 h, tran 90 h, Rogn 65 h. Dessuten,7 gamme fisk ti me. ~~ 45

7 6 Nr. O, 8. mars 956 Rapport nr. 5 om torskefisket pr. / 956. Kg fisk pr. Anvendese Lever Uke,~ Distrikt fangst 00 stk. Finnmark.... 898 Troms.... Lofotens opps.d. Lofoten forøvrig Vesteråen.... j Hegeand, Saten NordTrøndeag.. SørTrøndeag.. Møre og Romsda 500 5540 0 8 fisk søyd _ 50/400, pro Tran H ever : sent soo;uoo 50/55 ~~; 80 00/500 i 400/440 860/960! 5 0/450 700/000 48/55 09 9 An Tota,; Damp ti ta Anta fangst H Satet Fersk tran annen fiske mann engt fross. tran Satet h Hogn fark. h h h ) 87 =: =. 950/00) 50/5 : 6 0490 76 486 : 97 i 8 7046 6.6 79 407 498 995 5 677 440 560 09 906 768 690 6884 8 _:s = 0 _: ~ 8 ) = 8706 55 544 07 4667 i 7 7 9 9 ) 6 64 76 i 6 ) 088 570 Fersk mm. 5.0 4.. ) 5656 ) 4 ) 95 Is) 7 846 70 5 0 ) 09 84! 7 ) 68 Tis. 89 i 4 650 4480 6780 805 9447.6 6 9.85 005 År 956ti / 955 5 / 954 6 / 95 8 /a 95 / 95 / 950 4 / 949 5 / 948 6 / 947 / 956 955 Finnmark Lofoten,Troms Lofotens forøvrig Vinterf. 8 0 60 5 00 6 00 8 746 6 60 8 605 5 85 9 40 6 099 4.5. 7046 60 406 895 48 4460 755 404 855 50 6.6 06 0656 6944 45 8904.5 7797 9676 445 S~mmenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk åen 06 = i~~~ : ~;~~ ~~~ Vårf. opps.d. ogvester Hege ] and Saten Nord Sør i Møre Trønde. Trønde. Ro~sda 8706 8 7 64 479 5 85 086 759 6 87 8 56 57 7 670 56 5740 6 4 0 8958 9 549 576 55 i 687 877 76 9 4 7848 46 89 570 000 stk. Tis. i 4480 58 4577 9800 6 704 7 476 48099 8470 Hengt 6780 897 45 0 4 59 49 78 96 079 Anvende Ise torsk Satet 805 69. 95. 56 98 744 594 865 5058 508 ~ = i~ m ~!~~ I ~ ;~ ~j~~ ~~~~~~~~~~~ Fersk og fross. 9447 779 74 54 897 64 7759 007 0746 5 508 0+4 År Anvendese biprodukter Lofoten.!4: oostk. ~ ~ søyd ~ B> fisk veier Detakese Kg fisk,.,: pr. h Kjøpe Fiske g ~ ever fart. fark. Fiskere ~ [ 956ti / 6 6 955 5h 5750 954 6 / 6 98 95 8 / 9585 09 95 / 8849 54 95 h 7469 07 950 4/ 6 7 949 5 / 606, 7 948 6fa 67,85 947 / 4744 455 956' 955 985 005 498 5488 89 445 595 8447 48 840 7498 75 578 7 47 686 776 60 9998 096 46 9085 65 94 699 86 8 99 0545 769 768 4648 674 498 89 5895 84 6058 068 86.6 690 70 954 7 66. 407 06 0545 5786 687 8684 5656 846 598 65 5964 655 4070 4487 85 68 008 87 4 659 6090 89 59 74 4565 46 890 665 775 85 59 860,777 j84 850 000 stk. ;~~ = = = 400/+40 400/40 400/440 400/460 400/470 90/450 400/480 40/460 80/40 80/40 860/960 790/880 760/840 770/900 740/80 70/800 760/900 850/950 850/960 790/940! 9 87!0490 5 794 57 9 9784 54 4 96 4 5 49 486 696 5 59 64 6 55 8 04 96 54 06 667 4957 5 7 458 70 5 47 489 764 5 I= = = ) Herav 76 garnbåter, 550 inebåter, 46 juksabåter og notfartøyer, hvorav i ØstLofoten 4679085, Vest Lofoten 897509, Værøy og Røst 0696. Det er fremmøtt 7 andkjøpere, 9 kjøpefartøy og er i drift 57 trandamperier. ) Herav skarpsatet 687 h, sukkersatet 969 b. ) Herav iset 99 h, ti hermetikk 6 h. og ti dyrefor 57 h. 4 ) Herav sukketsatet 76 h. 5 ) Herav ti hermetikk 99 h. 6 ) Herav 08 ti hermetikk. 7 ) Herav 87 h ti hermetikk. 8 ) 0 h. ever oppgis å være iset. 9 ) 5 hj. ever oppgis å være iset. 0 ) Herav ti hermetikk 4 h. 46

05 Nr. O, 8. mars 956 Anvendese vårsid I at Vårsid pr. 6/ 7/ Vintersidfisket pr. 4; i956. 8/ 9/ h h h ~ksportert fersk... 8 055 5 675 640 4 660 ;atet...... 7 90 75 55 05 Iermetikk...... 555 770 750 090! abrikksid..... 4 705 7 745 60 905 48 75 \gn..... 70 <'ersk innenands... 5 00 70 0 00 Fangstredskap: I at 806 875 5 075 78 680 56 0 ~nurpenot... 85 70 0 80 5 70 :;.arn... 69 690 4 55 76~55 56~60 Landnot..... 475 Iand brakt fisk i Troms i tiden. januar. mars 956 Fiskesort Skrei.... annen torsk Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Lange.... Annen.... Reker Anvendese Meng~~~ de Ising og Sa Henging 7 046 4 74 79 464 8 87 9 frysing ting 09 7 7 45 8 87 5 60 76 407 79 I at 8 48 8 5 686 608 h Tran 906 h, Rogn 78 h, hvorav 50 h satet, 7 iset. Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar. mars 956. Fiskesort Torsk... Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre Uer Mengde Ising og 8 46 9 57 50 6 6 44 frysing 5 74 50 6 6 44 Steinbit 5 5 Anvendese 995 Hermetikk Sating Henging 79 85 5 57 I at 6 66 5 78 9 0 8 8 Herme tikk Lever 75 h. Utvunnet damptran: 677 h. Rogn 85 h, hvorav 4 iset, 440 satet. / / / og 4/ I at I at I at Mot vintersid i 955 vårsid storsid pr. 4/ 4/ h h h h h h h ~ 60 40 95 675 45 95 740 070 40 475 80 00 99 460 5 480 85 445 45 95 8 505 7 050 0 555 9 550 5 5 700 6 65 605 90 7 788 405 9 9 695 6 988 590 70 49 895 49 965 7 400 0 405 6 5 45 47 540 5 770 65 700 7 80 0 505 9 69 470 6 975 9 49 095 80 5 5 700 7 50 8 095 58 75 0 70 5 885 00 99 95 7 075 955 8 75 890 6 0 485 475 5 40 6 75 80 75 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 5. februar 956.. Fiskesort Sa~ Henj!~~~Fiske Mengde Ising Anvendese og.fry smg tmg gmg tikk me Torsk... 59 584 5 Sei... 604 6 966 5 Lyr... 6 6 Lange... 4 6 5 Båange... Brosme... 4 0 9 Hyse 46 46 Kveite... Rødspette... Marefyndre.. Uer... Skate og rokke Annen fisk.. 4 Håbrann... 5 5 Pigghå... 4 4 Makrestørje.. Hummer... Reker... 0 0 Krabbe... Herav ti: ~ I at 4 09 06 04 Åesund... '. 00 4 896 Kristiansund N. 0 04 6 Smøa... 98 59 8 BudHustad.. 0 9 OnaBjørnsund 8 7 9 Bremsnes... ' 7 9 Haram... 8 8 Søre Sunnmøre 88 7 6 Grip... 5 5 Kornstad. 58 54 4 Leverkvantum 64 h. 47

Nr. 0, 8, mars 956... _, Fetsid og småsidfisket / 5; 956. FinnmarkBuhområsa ) BuhområsaStad StadRogaand ) Samet fangst Fetsid h Fersk eksport... Satet Hermetikk... Fabrikksid... O 9 Agn Fersk innenands... 8 I at O 09 Småsid h 6 54 65 5 Fetsid h 8 6 4 0 Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h 60 8 66 5 86 6 440 476 i 0 9 64 6 9 9 5 86 0 5 986 Dansk fiske i januar. Utandet. I «Fiskeribacet»s februarutgave heter eet at værforhodene var meget uroige og antok ti sine tider karakter av orkanaktig storm, iksom titakende iscannese i sutten av måneden vanskeiggjorde fisket i indre farvann. To fartøyer foriste med tap av G menneskeiv. I januar be det i danske havner iandbrakt 4 000 fisk og skadyr, hvorav 4000 be evert fra svenske fartøyer. Herti kommer fisket etter musinger, som ga 000. Sammenignet med fangsten i 955 er eet ingen nevneverdig forskje, mens fangsten i forhod ti desember måned viser nesten fordobing. Eksporten av fersk fisk og skadyr utgjorde 7700 mot ca. 6900 i januar 955. De direkte everinger i utenandske havner er ikke medregnet. Av musinger be eet eksportert HOO mot 00 i samme måned i fjor. Sidefisket ga 5.00 eer ca. 0.00 mer enn i desember og ca. 600 mer enn i januar 955. Fisket som be drevet både med bunn og fytetrå foregikk fortrinsvis i Skagerak og eet nordvestige Kattegat og især i månedens siste havpart be det oppnådd gode resutater. I at be det på de nevnte farvann fisket 4 400. Fangsten av brising be på 400, som ikke avviker vesentig fra utbyttet i såve forrige måned som januar i fjor. Fisket foregikk hovedsakeig i Skagerak og Kartega t. Torskefisket ga ca. 400 eer dobbet så meget son i desember, men 600 mindre enn i januar i fjor. De største fangster be tatt på Bethavet. Fangsten av fatfisk rødspette, skrubbe og sandfyndre ugjorde 600, hvorav om ag havparten var rødspette. I 'agsten viser en mindre stigning såve sammenignet med for Jige måned som med januar i fjor. På Kattegat og Bethavet be det fisket 000 med havpatten på hver. Laksefisket med driviner foregikk ovet et utstrakt område i den østige ØstersjØ, ved Gotand og engre Øst på ved Randstatene samt på næriggende fangstpasser. Fisket be sterkt hemmet av de uroige værforhod, men den iandbrakte aks vat fortsatt av god størrese og kvaitet. Laksefisket med faststående redskaper ved Bornhom var mindre tifredsstiende grunnet det uroige vær og at i at be utbyttet 70 eer noe mindre enn i samme måned i fjor. Danske rødspetteompantninger. Ti innpantning ay rødspette i Limfjordens indre «brecninger» våren 956, oppyser Fiskeribadet i februarutgaven, er det stiet ti rådighet kr. 95.000. Ti innpantningen anvendes rødspetter på 80 ti 60 mm engde innfanget i Nissum Brecning eer i Nordsjøen utfor ThybOTØn Kana i tidsrommet 5. mars5. apri. Transporten foregår i kvaser. Ti ompantninger fra Nissum I\recning og Thyborønområdct ti Bethavet m. v. står det ti rådighet 75 000 kr. Ompantningene ska foregft i samme tidsrom som nevnt ovenfor. De innfangete rødspetter ska innbringes ti Occesund eer ti annen pass i den vestige Limfjord og transporteres etter agring ti utpantningsstedene, Et mindre parti utpantningsrødspetter ska forsøksvis overføres direkte fra kutternes vad direkte ti kvasene for videretransport fra fangc;tsted ti utsetningssted. :Man vi ogs[t av forsøksmessige fnsaker forsøke å transportere et mindre parti av ompantningsfisken nedgravet i sand. De danske fiskeriundersøkeser ved Grønand 955. Fra <<:fo'iskeribadet"s februarutgave gjengis nedenfor visse utdrag av dr. Pau Hansens beretning angående ovennevnte: Temperaturene over bankene i den første de av sommeren U temmeig høyt. micertic kom det i jui et kraftig innsig av pomtann sik at temperaturen over de sydige banker fat sterkt. Det kode vann brakte en de is med het opp ti Fyas Banke. Det koce vann har etter beretninger fra det tyske havforskningsskip <<Anton Dohrn» bredt seg angt nordpå i septemberoktober, idet der i den periode fantes ave ten"peraurer het opp ptt Store Heefiskebanke. Om torskeuncersøkesenc kan føgende meddees: Torskeynge var ti stede i meget Tinge mengde, hvorfor eet må antas at det i 955 ikke er fremkommet noen rik årgang av betydning for fiskeutbyttet i kommende år. Bant de yngste ftrganger, som ikke inngår i det praktiske fiske, synes årgang 95 å være en rik årgang, som antakeig vi inngå som undennåsfisk i det praktiske fiske i 957, og i 960 og føgende iir Yi den få betydning for safiskproduksjonen. Ti undersøkes~ av ader~sammensetningen av den de av torskebestanden som inngår i det praktiske fiske, er det i ikhet med tidigere fu innsamet øresten med tihørende engdemåinger av torsk såve fra uncersøkesesskipenes fangster som fra grønendernes fangster fra de forskjeige fiskeristasjoner angs kysten, På bankene i Davisstredet dominerer årgang 947 iksom i 95L i de feste fangster, og de edre årganger har meget iten betydning. Torsk tihørende denne årgang hadde en gjennomsnittig engde på meom 68 og 7 cm, hviket motsvarer vekt 48

Nr. 0, 8. mars 956 på og,! kg. Dete er passende vekt for torsk ti satfiskproduksjon. Argang 950, som i 954 begynte å vise seg i fangstene som undennåsfisk, er inngått i fangstene i større mengder særig pft de nordige banker. På den nordige de av Store Heefiskebanke utgjorde den såedes 4'7,5 pst. Gjennomsnittsengden av torsk tihørende denne årgang var meom 54 og 58 centimeter, gjennomsnittsvekt,4 ti,7 kg, hviket betyr at de er itt for srriå ti ~ ba noen betydning for satfiskproduksjonen. I kyst og fjordområdene har årgang 9 7 vært dominerende i de nordige distrikter (Egedesminde, Hostenborg og Sukkertoppen distrikter). I f'rederikshåp og Juianehåp distrikter synes særig årgangene 9'9 og 950 å være sterkt representerte. Ennå er det imidertid undersøkt for få prøver ti å gi et tydeig bide av forhodene. pr~\ver tatt i Godthåpsfjorden i februar, mars og apri fantes sft godt som ingen torsk yngre enn årgang 945. Fangstene her p egedes av de game {irgang er 94, 9L0 og 98, atså, 5 o 7 ar game. Torskens vekst i denne fjord er så angsom, at fangstene kke består av så stor fisk som man etter aderssammensetniigen skue forvente. I Ameraikfjorden, hvor det i maijuni be drevet bunngarnfis\e med hest utifredsstiende resutat, er fangstenes sammensetning het anneredes enn i Godthåpsfjorden. Der er årgangene yngre enn årgang 945 tarikest ti stede med årgang 950 som dominerende årgang. Det er ennå vanskeig å forstå, hvordan aderssammensetningen av den grønandske torskebestand vi bi i fangstene i 956. Argang 94 7 vi sikkert ha stor betydning for fisket i distriktene meom Godthåp og Egedesminde på de utforiggcndc banker i Davisstredet. I fangstene vi eet dog inngå temmeig store mengder av mindre fisk av årgang 950. Denne årgang sammen med årgang 949 vi dog sikkert være av største betyning i Frederikshåp og Juianehåp distrikter. :Med henbikk på studier over torskens vandringer er der i at merket 496 torsk på forskjeige okaiteter på bankene i kystog fjordområdene. Av dr. Pau Hansens beretning fremgår det også at kveiten, fekksteinbit, aks og ørret er gjenstand for systematiske undersyjkeser. Mere fisk og høyere pris for fisk 955. Storbritannia I henhod ti en (ppgave i «The Fishing News» for 7. februar be det i Øpet av 955 i Engand og Waes iantldrai<.t 909 4': cwt. ferskfisk ti yeni L.' 7 097 eer om ag :t 7JA. pr. cwt. sammenignet med G6 8 cwt., verdi.e 00 670 i 954 eer omtrent :t 04% pr. cwt. For Storbritannia var den iandbrakte ferskfiskmeng den betydeig styjne enn i 955, nemig 905404 cwt., verdi.e 445456 ec::r om ag :t.g8fz pr. cwt. mot 8 G8 7 cwt., verdi f "J 6 69 eer om ag :t 64~/ pr. cwt. i 954. 'crsk og frossen ferskfisk eyert Storbritannia i 955 av fremmede and n~tdde opp i 7L 5H cwt., verdi.e G 94. Fransk importpoitikk. henhod ti februarutgaven av < \Vord Fi~hing>> vi fiskeriinteressene i Frankrike i år!s'.iøre et energisk forsjk på it kontroere fiskeimporten. Dette Y i bant annet innebære et nøyaktig studium av utbyttene de senere ~tr, idet både fangsten og markedsforhodene mr variert atskijig. Nftr ctet er bitt nakt pft det rene i hvike perioder det franske fiske er minst kan det trekkes opp en pan. Utenfor disse måneder med minst fiske vi impor!en enten bi het opphevet eer strengt konttoert. Im portørkomiteen vi bi rådspurt og vi bi bedt om et nf')yere samarbeid i denne pohtikk for næringens beste. Det er for Øvrig bitt beregnet ~t franskmennene ikke konsumerer mer enn G bs. fisk pr. hode pr. ftr, og fiskerin;cringcn forbereder derfor en propaganda kunpanje for ft få forbruket Øket. Det er bitt besuttet å gjrjre bruk av uvanige metoder og et terningsspi i ikhet med hcstevedderbpsspiene som spies med terninger er bitt oppfunnet. Istedenfor hester og hindere har spierne tdere og skjær. Vinner bir den hvis kast produserer i tørst fangst. Spiebordet er meget in teressa n ", da hver enketfisk vises og beskrives. Marokko søker markeder. Marokko ska ti å gjøre et energisk forsøk pft å erobre markeder for sardiner. Storbritannia har ikke fornyet sine orcres, og resutatet av nyig foretatte undersøkeser av muighetene i Øst og VestTyskand samt USA sies ikke å ha v~crt gunstige. Tyskerne fant prisen for høy og amerikanerne at varen ikke passet for USmarkedet. De eneste virkeige fremskritt er bitt gjmt i Frankrike, i franske koonier og mange av de britiske Afrikabesittesene. I 954 eksporterte.marokko at i at ti utandet 55 98 kasser, mens produksjonen utg jorde 700 000 kasser. ('Word Fishing februar). Sveit's innførse av fersk og frossen satvannsfisk januar 956. Nedenfor gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk. i januar 956: Januar Tonn Sv.frs. Norge...... 4,5 85 889 Danmark. '.. 86,5 46 8 VestTyskand.. 55,7 97 499 Frankrike...... 4, 7 7 Itaia........ 0, 0 BegiajLuxemburg 5,6 '7:'5 Nederand.. 5,9 45 94 Itaias innførse av fiskevarer i januar ;november 955. Satvannsfisk, fersk eer konservert fersk. Tota...... Herav fra: Danmark Norge.. N eceranc '' Tyrkia.. Japan Sid, satet, røket, t9jrket. Tota...... Herav fra: Nederand.. Storbritannia.. Tota 95G 0,5 8 784 Tota 955 7,6 87 67G.... 00 kg 08 606 70 56 86 0 Ei50 8 796 5 708 5 067 G 47 7D 955 000 L 6 '9 84 608 659 59 5 64 579 7 46 4 465 046 907 M77 954 00 kg 0 0 54 7 7 7 79 87 708 8 89 49

Nr. 0, 8. mars 956 955 Satfisk (baccaa o. ign.). 00 kg 000 L Tota.......... 498 8 7 9 667 Herav fra: Dan~nark.... u 55 874 06 'rankrike.... 47 80 486 878 VestTyskand...... 604 50 68 Isand.... 46 9 8 97 Storbritannia...... 5 568 78 80 Canada.... 8 L4 6 6 Ege fiske.. 88G 55 089 Tørrfisk. Tota............ GO 7 085 046 Herav fra: Isand O 956! 6 Norge.. 9 t.i5 464 Itaias innførse av hermetisk størje i januar/november 955. 954 00 kg 6 4 9498 59 907 I 579 06 564 6 887 7 00 5: 78 04 4 96 Fra hancesråd for Itaia Oscar Ange har man mottatt føgende rapport datert. februar e. å.: :Med den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innf9jrse av hermetisk nedagt størje i tiden januarnovember 955. Ti sammenigning anfrjres også innførsen i mengde i det samme tidsrom i 954. Oppgaven omfatter bare innf~orscn fra de viktigste and. TviakrestØrje, hermetisk nedagt i oje. 00 kg To a........... 68 00 Herav fra: Portuga.... 474 Spania.. () 647 Li bia...... g 7~9 Sp. :Marokko.. H45 Sp. Ekv. Afrika 65 Itaias innførse av fiskeme i januar/november 955. 955 954 000 L 00 kg 86 ;)'5 7:5 7 98 00 54 89 59 45 78 507 5 7 660 006 I 7 7 88 Fra handesrftd for Itaia Oscar Ange har man mottatt føgende rapport datert. februar d. å.: På grunn av Itaias stigende innfrjrse av eggehvitehodigc forstoffer (fiskeme, kjøttme etc.) og Norges sz,kende ande i denne fonetning, sendes nedenstående oppgave over Itaias innførse i tiden januarnovember 955. Lignende oppgaver vi ogsft bi sendt fremtidig. Som kide er benyttet den offisiee statistikk og oppgaven omfatter bare innfrjrsen fra de viktigste and. Ivie, puver og avfa av kjøtt, fisk og skadyr, ikke egnet ti menneskeføde. 'I'ota.... Herav fra: Begia,ILuxem bourg Frankrike.. Norge.... ugentina...... De Forente Stater.. Svensk fiskerioversikt. 00 kg IOO L :) 765 56 75 59 0 087 5 0 8 88' 6 060 0 666 5 97 6 07 " G78 ~~9 W/ I «Svenska Våstkustfiskaren»s fiskerioversikt den 5. februar skrives det, at is og kude i stor utstrekning hindret eet Yestsvenskc fisket i den forøpne 4cages perioden. Isdannese innen skjærs har aerede i fere uker stoppet småfisket, men fra og med uken s::nn begyne. februar be det i stor utstrekning også stopp for de større båtene. Uken forut var situasjonen ikke særig bedre, for da hindret en arktisk ku de med pinen de best fisket i fere dager. Nordsjøen var situasjonen i det minste noen dager betydeig bedre og i uken som endte. februar be det derfra iandført betydeige partier, mest hyse. På fere steder har det vært funnet så gode forekomster av hyse i Nordsjøen, at game erfarne fiskere sier seg ikke å ha vært med på noe iknende. Tråtrekk med fangster på 5060 kasser hyse har ikke v~rrt uvanige. Især har farvannene omkring Kondyke gitt gode fangstresutater. En øket forekomst av hyse medes også fra søre Kattegat. No en ag har i den senere tiden fisket med Høganes som basis i fan ann SV og V av Kuien, hvor eet på grunn av kraftig strømsetting har va:.rt et onnåce som de feste dagene har Y<crt nesten fri for is. I'isket har også vært bra for disse båtene som har hatt dagsfangster på 0 ~t 40 kasser torsk og annen fisk. En båt fra K yrkesund har fisket ange med iner vest av! tsira og har gjort eet forhodsvis bra. Ved en anedning be det sendt 00 kasser ange ti Gøteborg med jernbane. Sidefisket i Skagerak og Kattegat har på grunn av kude og isdanncse bare forekommet i meget begrenset utstrekning og i uken son suttet 8. februar var det praktisk tat stopp. Noen fytetråag som har igget i Hirtshah har ved et par tifeer gjort mindre fangster på Hasebanken. Uken før prøvet noen ag ykken ved Egersund, hvor det be påtruffet ganske gode sideforekomster. På ett ~~ to døgn ykte:> det fere av fytetråagene å få sammen fangster på 700 ti 800 kasser, stor pen sid. Noen av båtene kunne forsere isen og f9jre fangstene ti sven~>ke havner, men i en de tifeer be siden sogt i danske havner. At brisingfisket med snurpenot igger sevsagt het ede og i trå har det bare vært tatt rent sporadiske fangster. I første uk(n fikk såedes oen fytetråag utenfor den nordigste de av Bohusenkysten og i siste uken be det tatt mindre fangster nord av Vinga. Straks før isen kon< hadde reke.råe~:ne gode fangster, deb noen imers gange fra and, des på dypet ' timers gange fra kysten. Hovedsakeig dreiet eet seg om reker som var på vei fra dypere ti grunnere passer for å gyte. I begge de siste ukene har vargvinteren stoppet rekefisket. Det svenske fisket i 955. I henhod tit en opgaye i "Svenska Viistkusfiskaren» for 5. februar be totambyttet av eet svenske vestkystfisket i fjor 6 90 fisk, sid, reker og ever ti en verdi av 9,7 mi. S\enske kroner, hv0rav '9 090 ti en verdi av 9,59 mi. svenske kroner er bitt e\ ert direkte ti utenandske h:vner. I direkteevcringene utenriks inngik 540 evert i Danmark, 7540 i Tyskand og 00 evert i Storbritannia. \'er cienc Yar henhodsvis 8,4 samt,48 og 7,70 mi. sv. kroner. Det samede svenske satvannsfiske ga i 955 om ag 08 000 ~ammenignet med 9 00 i 954. Vcskysten (i;ktc sitt fiskeutbytte med ca. 4 00.0 og fjstkysten sit med nærmere 000. På sydkysten derimot var det tibakegang på 500. At i at øket fangstverdien med 4,4 mi. kr. Vestkysten har for sin de 7 pst. av fangstmengden og 64 pst. av fangstverdien av Sveriges samede fiske. Eksporten av fisk og fiskeprodukter har i 955 utgjort 9 000 ti en verdi <i' om ag 58,4 mi. sy. kroner. Der er stigning i mengden på 9000 og verdien på ca. ' mi. kroner ISO

Nr. O, 8. mars 956 i forhod ti 95c. I disse ta er ikke medregnet direkteeveransene i D::mmark av skrapfisk, som i fjor utgjorde 0 000. Importen av fisk øket mec 0, mi. kio og med nær ved mi. kr. I at be eet importert 't6 800, verdi 86, mi. kr. Av taene fremgår det at importen kommer opp i en mengde på knapt hayceen av eksporten. Det er bitt utbetat 8 mi. kroner mer for det importerte enn eksporterte. Forhodet skydes at en stor de av importfisken består i ferske eer frosne fieter, som jo betinger meget hyjyere pris enn utivnzet fisk. Den sterkeste økningen i importyerdi faer som nevnt på fieter samt dessuten på å, aks, sjøaure og annen finfisk samt konsener. Eksporen har hovedsakeig best~ tt av sid, makre og tankeartet fise Danmarks eksport av satvannsfisk ti Sveits fordobet siden 949. Den danske fiskeriråden herr Ame Schreiber behander i en beretning, som er innt:tt i «Dansk Fiskeritidende>> for 4. februar, den danske fiskeeksport ti Sveits. Den gjengis noe forkortet nedenfor: I Sveiu har eet i forøpnf' år på ny vært god fremgang. Der er såedes i øpet av årets førsre I måneder importert mer sat Yannsfisk enn i hee det foregående år. I de måneder a'' %5 har Danmark hatt angt over havdeen, nemig 500 eer omtrent 500 tjnn mer enn for hee 954. Danmark får atså en mereksport ti Sveits på 500 puss det i desember everte kvantum. Sf stor stigning i eksporten ti SYcits har Danmark ikke hatt noe tidigere år. Danmarks samede ek<>por ti Sveits av fisk og fiskeprodukter runder i eet foriøpne ~r mi. kroner. Mens Tyskand og Hoand i de forf6pne måneder har hatt omtrent den samme eksport som året før, muigens itt mindre, faer Norges eksport ti Sveits i to avdeinger, idet den norske fieteksport er gått tibake med et snes eer ca. pst., hvorimot den i begynnesen av året nye eksport av frosne panerte fieter har gitt en ekspot, som pr.. desember iføge sveitsisk importstatistikk beøper seg ti I 86, verdi 50 000 s. francs. Det er naturigvis umuig [t avgjfjre om Norge vie ha Ja isyarendc fremgang på sin aminneige frosne fis <, som det panarte kyantum utgj~r, hvis man ikke hadde påbegynt eksporten av den panerte. Jeg skue mene, at i hvert fa noe av den panerte fiet erstatter den aminneige frosne fiet, men dog neppe så forferdeig meg<'t. Der er og har fm fjvrig atid va~rt en kundekrets for panert fiet i Sveits. Danmarks ek~port av satvannsfisk, som nå er bitt fordobet siden 949, noterer den største fremgang prt den frosne fiet, men et vesentig bidrag har fatfiskficten ytet. Den, ar praktisk ta et ukjent begrep for 5G [tr siden. de f9jrste I månedene a\' 9iJ5 utgjorde den GOO. Danmark har også en utmerket og stigende eksport av r9.>kt fisk, krebs og skadyr. Ørreteksporte:n er ikeet~es i fremgang for de f~årste I mftneder av 955 sammeniknet med tisvarende ijerioce i fjor. Danmarks eksport av ørret har i denne periode utgjort 9~~ pst. av Sveits samede ørretimport. De resterende 7Y:'! pst. er bitt evert av Tyskand, Frankrike og ~taa. føige taene for de fr>rste mimecer av.!.j5!5 fremgftr det, at den sveitsiske ituport av Jiskekonserves er steget sterkt og igger mer enn 000 oycr den tisvarende periode [tret før. Der er atsft i 955 en utpreget tendens ti et rjkt fiskeforbruk i Sveits. pe h9jye priser på andre evnetsmider, da ff.>rst og fremst pft kjøtt, har en medvirkende frsak ti dette. N<h' den frosne fiet har så god fremgang i Sveits, skydes dette at distribusjonsapparatet er brakt på høyde med moderne utviking. Man kan k_i! pc den frosne fiet <<O hjyrnet>> og enhver husmor Yet hva det betyr ~ kunne gjrare sine innkjøp i na~nneste naboag. Derfor JJar saget av den ferske fisk i SYeits tendem ti stagnasjon. \Jan må Øpe etter den ferske fisk; den kommer ikke ti husmoren. Hvis den ferske fisk skai gjøre seg håp om fremgang i Sveits nd den sette propaganda og cistribu.ting i o' ercnsstnnmese med moderne krav. Jeg vet godt, at det i dag er vamkcig å skaffe kvaifisert arbeidskraft ti utvidese av handeen med fisk, men i noen utstrekning kunne det rådes bot pft deue probem. Den ambuerende hande i Sveits er sett ikke tat i bruk i noen strjne utstrekning, særig ikke nftr man tenker pft h\ ordan man i Frankrike har forstfttt ft utnytte muighetene. Jeg kjenner bare et fiskeprodukt i Sveits, hvor distribueringsspyjrsmftet er utnyttet fut tt og markedet mettet. Det er evende ørret. Overat og ti hver en tid kan man få denne Yare. I Sveits spises y kg fi~k om fn et pr. hode. Hvis propaganda og distribueringsspørsmfet be yjst, hviket er en sveitsisk oppgave, vie fiskeforbruket kunne settes betrakteig opp. På fiskchermetikkområdet har vi ikke store sjanser i Sveits, tvor hovedvekten især igger pft hvitkjøttet, tunfisk og sardinen, begge i oevenoje. 'ft et område vie jeg tro, man kunne ha en sjanse ti å så gjennom, forutsatt at man kan finne den rikt.ige forme og og gjøre noe Yed det. Vi har en utme:rket eksportvare. som heer kaviar. Den er mange steder meget etterspurt. VIan kan bare se på et and som for eks. :Marokko, hvor der gjennomsnittig hee fn et rundt er en eer annen offisie mottakese. Ved hver av disse mottakeser bir dansk kaviar budt rundt. Jeg har personig erfaring for at sveitserne iker denne vare, og jeg bruker den sev ti gaver. Når gavene ikke kommer ofte nok, spør man meg hvor de bir av. Uempen ved Sveits er at man ikke mft innfrbre farvede evnetmider; man m~t hejer ikke benytte ordet kaviar, nfn det er erstatning. Man behøver dermed ft finne et godt navn på produk et, idet uempen ved påbudet om farvingen Yc m?t kunne ovcryinnes. What «Coudn't Happen» Has! Nedenfor gjengi > den førs[c havparten ar den redab,ionce ederen i «Fish Trades Gazettc" for 5. februar: «Hvor mange fiskehandere har ikke Yandret rundt om i en eer fere av de nye!'narkjøpsbutikkenc (sehsenice supennarkets), som gror opp som paddehatter i London og omegnen, og trukket på skudrene ved synet av de famiia:rc og vekjente Ekkoodd 5

Nr, O. 8, mars 956 frossenfiskpakninger i sine utstiingskabinetter, og har tiitsfut beroiget seg sdv med <<ing en ferskfisk, ingen grunn ti aann>>. Denne hodning har en mengde detajhandere inntatt i etterkrigsårene når som hest de støtte pft og føte utfonriugen i en ny tendens eer utviking. Ta for eks. konsmnentpakningen. Den be betraktet med hårdnakket kjøighet av sft mange fiske handere,. at tyngden av denne handeen, som utviket seg sft hurtig, gikk tapt for detajhandeens spesiee f~'>kebransje; kanskje for atid. Men dette <<hvotfor bekymre seg, ce kan ikke sege ferskfisk>> er fremdees den fremherskende mentaitet i \ ert fa innti de sevsamme fiskehanderne «tar seg en tur rundt i den SHarkjØpsforretningen vi peker på i denne utgaven, og får sitt ivs forskrekkese. Ja, det <<Uuuige>>, det «ugjørige>>, det <<uønnsomme>>, ja eet <<rent vie fantastiske utroige>> har hendt: FERSKFISK SELGES EN SNARKJØPSFORRETNING, FER DIG INNPAKKET OG PRISET OG HVA!viERE ER VAREN SELGER SEG DOBBELT SA HURTIG VED SELV BETJENING SOM VED DEr\ :MERE ORTODOKSE OG SÅ KALTE UERSTATTELIGE METODE HOS «SPESIALISTi'ISKEB AND LE REN,,. Nei, vi prøver ikke å skremme de tapre. Det er ikke nødvendig å Ja seg aarmere. Men det er a grunn ti at detajfiskehanderen føger våkent med i det som ~kjer og gjør seg fortroig med at det som har vært hedig gjennomført i en snarkjøpsforretning snart også vi bi gjort i en annen.>> Ny stor «fish stido> fabrikk i Grimsby. I henhod ti Fish Trades Gazette>> for 5. februar har firmaet H. :Mudd and Sons Ltd. i Grimsby satt i gang en ny fish stickfabrikk som igger i na:rheten av Grimsby fish docks. ~abrikken har en guyfate p~t 7500 kvadratfot (eng.) og be reist i Øpet av 4 måneder og be umiddebart etter fuføresen tatt i bruk på midertidig basis. For tiden utføres dekkingen av fiskestykkene med røre og brødknuner med h[ind, men når fabrikken bir fut utstyrt i Øpet av en måneds tid, ska denne prosess utføres av to spesiama~kiner hver med en kapasitet på 8 000 fish sticks pr. time. De kvinneige arbeidersker som vi bi. ersattet av disse maskiner vi ea bi satt i beskjeftigese med pakking av stykkene. Ti dette arbeid finnes eet ikke noen maskin på markedet, og spesiaistfhmaene tror heer ikke at det vi bi oppfunnet noen. :Mået for fabrikasjonen er 000 000 fish sticks pr. uke. På manue basis har fabrikken nådd opp i 40 pst. av dette kvantum. Bare avpartet< av det påtenkte bateri av stekemaskiner er bitt instaert. :Mesteparten av behandingen og transporten av stykkene vi bi utføtt på transportbånd, som heer ikke er evert. Skottene mener at drivgarnfisket bør oppgis og istedet ta fatt med trå. FØgende gjengis fra «The Fishing News>> for 4. februar: Bærer det mot sutten for drivgarnfisket, spør The Fishing News og skriver, at det bir gitt svar på dette om kort tid når skipper George Forman på <<Star of ethehen", tidigere vinner av Pnmier Trophy, har fått eksperimentert med dansk tråbruk i farvannene i nordøst. Skipper Forman føte seg overbevist om at de kontinentae fiskere å angt foran sine skotske koeger på sidefiskets omr[te, og reiste ti Dzmmark for å s u dere fangst teknikken som danske fiskere foretrekker. Da han kom hjem fremhodt han, at det var meget å ære av danskene. Han mener at ae grener av den britiske :.icenæring er tibakeiggence i mange hensender, og som eksempe nevnte han metodene for ossing av sid i Danmark sammenignet med Skottand. I Storbritannia skaper ossingen i kurver ibant uenighet' og er derti en atfor angvatig osseprosess for en større fangst. Dauskene gjør den samme jobben med grabber og kan osse en fangst på 50 crans i øpet av et par timer, mens ossingen i Storbritannia vie ta minst tre gang er så ang tid. Skipper Forman besøkte først Esbjerg, som har en fåte på 600 fartøyer, hovedsakeig beskjeftiget i sidefiske, som også ];;an omsties ti snnrrevadfiske. «Havnen er mer eer mindre sevforsynt, og har i direkte tiknytning ti fiskerinæringen fabrikker som omfatter forarbeidese ai' vinsjer, gamfabrikker, repsagerier, hennetikkfabrikker og fiskemefabrikker. Fiskerne sev driver en mefabrikk p: kooperativ basis. Den kj)bper på eet åpne marked i konkurranse med de andre fabrikker. Hovecgrenen i hee traden er f0 bundet med fiskeme og biprodukter.>>,,ytterst ite sid bir konsumert i Danmark. Et kvantum fersksid seges ti Tyskand, men svært ite forarbeices ti dppers og eer er ingen sating.>> Fra Hirtsha'i pj. nordspissen av Danmark tok skipper Forman en tur i en av ce okae båter. F'or tiden brukte man ikke Larsentråen for peagisk sidefiske, men en bunntrå, fordi siden nå befant seg ved bunnen. To trekk ga 45 kurver. Båtene fest var på om ag 65 fot med 50 hk motorer. Kun et manns!wp på fire er dminneig ombord i disse båtene som fisker nær kysten.. Skipper Fonnan tiføyet: <<Her tiands, hvor sortering av fangstene for hjemmemarkedet er påkrevd, måtte man ha et større mannskap. Det er imidertid intet i veien for vår fåte kunne benytte samme metode.» I en uttaese om tråens virkninger på sicebankene, medga skipper Forman at en utstrakt tråin~ be drevet av kontinentae fiskere, men at det var hans mening at ingen fiskerikonvensjon kunne stoppe dem fra å gjøre seg et evebrød på den måten de gjorde og atid hadde gjort. Han tiføyet at siden fredet seg sev fordi den opptrådte på forskjeig sted ti forskjeig årstid. Skipper Fonnan var spesiet imponert av samarbeidet innen de forskjeige grener av den danske fiskerinæring. Bruken av den nye tråteknikk vi bi fugt med skarp opp merksomhet av de nordøstskotske fiskere, som har hodt på at crivgarnene er det ideee midde for sidefiske i farvannene utfor deres kyst, og som forfekter at de kontinentae fisknes eksessive tråing sprer gytestimene, hviket fører ti små fangst utbytter som for eks. under siste East Angiasesong. Etter å ha sett tråen i arbeid understreket skipper Forman, at eet ikke skue koste ham noen vansker å ære opp mannskapet sitt i den nye fremgangsmåten uten å gå ti danske far vann i en prøveperiode. Skotske sideskippere ti Sverige for å studere sidetråing. <<The Fishing News>> oppyser 4. februar, at et seskap sk'jtske og engeske criverskippere under edese av teknisk Jzonsuent i Hening Incustry Eoard :Mr. Andre;v Anderson ska dra ti Sverige uftveien deu 9. mars. 5

Nr. O, 8. mars 956 be ska ut med et svensk fiskefartøy for å skaffe seg :førstehåndsoppysninger om de av svenskene benyttede metoder under ~idefiske med VingebunntråLen. Besøket betegner utkommet av ådsagninger meom HIB, Engish Herring Catchers' Association og Scottish Herring Producers' Association. Den endeige ordning be truffet i januar etter at Mr. Anderson hadde vært i GØteborg og forhandet med representanter for svenske fiskere, som ska hjepe ti med arrangementet. Egentig skue seskapet reist over i februar, men ishindringene yar i veien og besøket be etter svensk råd nts?ttt ti mars måned. Kassespi kri ngsmaski ner. En de av de mer uptodate fiskefirmaene har nyttiggjort seg erfaringene fra andre bransjer som bruker trekasser, og har nå tatt kassespikringsmaskiner i bruk istedenfor den game spikringsmåten med hånd. Disse maskinene kan benyttes både ti fabrikasjon av nye kasser og ti spikring av okk etter tidigere bruk. Maskinene kan fås drevet ~åve med fotkraft som maskinkraft. De maskindrevne kan fås som spesiee motordrevne enheter eer med rem drift. :Meomrommet meom spikrene kan varieres fra meom en tomme og en fot. Innretningen som everer spiker kan om Ønskeig innsties sik at den everer spiker av forskjeig stør reise. Disse maskinene fabrikeres av Matthew \Vyie & Co. og en interessant ting ved dem er at spikereveringen kan foregå kontinuerig eer periodisk etter ønske, skriver «The Fishing News» den 4. februar. Perus havfiske. har nå nådd en samet årsfangst på 00 000. Det finnes i andet 4 7 hermetikkfabrikker med en samet dagskapasitet på 850 000 esker hermetikk, oppyser «Dånsk Fiskeritiaende». Eksportutvagene Funksjonstiden for samtige eksportutvag unntatt eksportutvaget for kippfisk og satfisk utøp den. desember 955. Fiskeridepartementet har senere i medhod av 7 i midertidig ov av 0. juni 955 om reguering, produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer m. v. oppnevnt føgende medemmer av nedennevnte eksportutvag: Eksportutvaget for satet storsid og vårsid, Som medemmer: Cement Johnsen, Bergen Oav Sannes, Haugesund Peter Tøssebro, Åesund Lars Tvedt, Sævandsvik Anton O. Arnesen, Bergen Oa Brynjesen, Bergen Bergen: Som vara menn: N. J. Vigander, Bergen Sigurd Haavik, Haugesund Sverre Mogstad, Kr.sund N. Hedegaard Friis, Bergen Kr. Hovden, Hovdenvåg Petter Haradsvik, Bergen Som formann i Eksportutvaget er oppnevnt kjøpmann Gement Johnsen, Bergen og som varaformann Lars Tvect, S;cvandsvik. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. januar 956 ti. desember 957. Eksportutvaget for fetsid, Trondheim: j\edemmer: Afr. Nordbotten, Tr.heim Trus Troye, Bergen Gunnar MyrebØ, Åesund Johan Fredriksen, Harstad Anton O. Arnesen, Bergen K. J. Ramsvik, Råkv~\g Samson A. Nyborg, Tr.heim Varamenn: Rof, Strand, Tr.heim Cement Johnsen, Bergen Fr. Hjekrem, Kr.sund Jan Hansen, Narvik Oe Vindenes, Vinneseiren Akse P. \~Vae, Sandnessjøen Akse Ramfjord, Indre Nærøy Ti formann i Utvaget er oppnevnt Afred Nordbotten, med Rof Strand som varaformann. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. januar 956 ti. desember 957. Eksportutvaget for satet småsid og skjæresid, HedemmeJ: Cement Johnsen, Bergen Oav Sannes, Haugesund Lars Tvedt, Sævancsvik Frithjof Bjeand, Stavanger Finn Hansen, Bergen \Vihem Brækkan, Kovereid Direktør Oa Brynjesen Bergen: Varamenn: Trus Troye, Bergen Erik Lea, Haugesund Thomas Eng, Skudesneshavn Johan Stangeand, Stavanger Anton O. Arnesen, Bergen Oe Vindenes, Vinneseira Petter Haradsvik, Bergen Ti formann i Utvaget er oppnevnt Cement Johnsen, med Oav Sannes som varaformann. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. januar 956 ti B. desember 957. Eksportutvaget for fersk sid, Bergen: Aedemmer: Isak Isaksen, Bergen Peter Petersen, Bergen T. Anfindsen, Bergen Oaf Hom, Åesund H. Havorsen, Haugesund Erik Lea, Haugesund T. Erbo, Tr.hein Johs. Jacobsen, Bergen Samson Nyborg, Tr. heim FrJgcnde varamenn er ojjjjnevnt: Karsten Hausvik, Bergen for Isaksen, Petersen og Anfindsen Peter SkarbrJvig, Åesund, for Oaf Hom O. Lystrup, Bergen, for Johs. Jacobsen R. Rasmussen, Nordre BjØrnsund for Samson Nyborg Erho og Nyborg detar i Utvaget i den utstrekning saker som ikke gjeder vintersid behandes. Ti formann i Utvaget er oppnevnt Isak Isaksen med H. Havorsen som varaformann. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra I. januar 956 ti. desember 957. Eksportutvaget for frossen sid, Åesund: Som medemmer: Oaf Hom, Åesund Nis Jangaard, Åesund '. Anfindsen, Bergen T. Erbo, Trondheim Egi Ofteda, Haugesund Johs. Jacobsen, Bergen Som varamenn: Ardinn Osmundsvåg, MåØy Hastein Hastensen, Mode Henrik Hernes, Bergen J. Fostervo, Kr.sund N. L. Sivertsen, Stavanger Samson Ny borg, Trondheim Som formann i Eksportutvaget er oppnevnt disponent Oaf Hom, og som varaformann :\i'is Jangaarct, De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. januar 956 ti. desember 957. 5

Nr. O, 8. mars 956 Eksportutvaget for satet isandsid, Bergen: Som mcdemmn: Trus Troye, Bergen Knut Vartda, Vartda Sigv. Risanger, Haugesund Johs. \'ennundsen, Vedavftg Eias Uvestad, Aesund Som uammenn: K. Kobeinsen, Haugesu( Oscar Larsen jr., Aesun< Johan Rasmussen, Haugesund.Sigv. Gudmundsen, Vedavåg \I. KristoHersen, Haugesund Som utvagets formann er oppnevnt Knut Varttb og som Yarafonnann Trus Troye. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. jannar 956 ti. desember 957. Eksportutvaget fot~ tran, Bergen: \Iedcmmcr: Job. Daniesen, Bergen Mmten L. Knucset, Aesund Fred. T. Myystac, Oso Finn Mathiesen, Oso Johs. Oved, Troms!) Jørgen Pedersen, Hamn Senja J'amtcnn: Gustav Erichsen, Bergen J. I. Trygges tad, Aesund ~~\smund Benningrud, Oso Arne VIuus Fack, Oso Einar C. O. Lampe, Bergen Leif J en toft, Bastad Som Eksportutvagets formann er oppnevnt direktør Joh. Daniesen, Bergen, med kjøpmann Gustav Erichsen, HerRen som varaformann. De oppnevnte medemmer med varamenns funk<;jonstid er fra. januar ] 956 ti :.. des em her 95 7 Eksportutvaget for frossen fisk og fiet, Berger: j\{edemmer: Oav Johnsen, Hergen Johs. A. Jacobsen, Tr.heim Eier SchØberg, BodØ Hege Richardsen, :Mebu Harad Vik, Honningsvåg Konrad Gjertsen, Svovær Varamenn: S. L. Pausen, Bergen T. Erbo, Trondheim Leif Johansen, Stamsund H. P. Vockmar, Kr.sunc Afon Kræmer, Tromsø Abert Johansen, Vikasjøen Som formann for Utvaget er oppnevnt Oav Johnsen, Bergen, med Eier Schøberg, BodØ, som varaformann. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra J. januar 956 ti. desember 95G. Eksportutvaget for ferskfisk (Ferskfiskutvaget), I\Iedcmmer:. Edvard Fjærtoft, Berevåg.. 4. Jakob A. Næss, Nes i Vega ti. T. Erbo, Trondheim 6. Rov Giske, Åesund 7. T. Anfindsen, Bergen 8. E. J. Krafft, Kragerø 9. Hans B. Muri, Tr.heim 0. Sigurd Hembre, Tr.heim. Ingvard G. Pettersen, Oso. P. 'remstad, Oso Åesund: Vammenn: Ove Kykken, Hammerfest Jens Dragøy, Tromsø Vidar Fjærevod, Straumsjøen M. E. Mortensen, Brønnøysund Arne Sæther, Trondheim Arnfinn Asmumvåg,.MåØy Henrik Hernes, Bergen Torke Govertsen, Kr.sand :Mika Knudsen, :MåØy Adrik Seppeæ, VadsØ Rof Christiansen, Oso H. Lande, Oso Som formann for Utvaget er oppnevnt Rov Giske, Åesund. InspektØr Fremstac og grosserer Ingvard G. Pettersen eer eventuet deres varamenn detar bare i Utvagets mrjter i s<ker som angår den innenandske omsetning av fersk fise Fiskeridepartementet vi senere komme tibake ti spørsmfet om oppnevning av medemmer under og og varamenn. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. jannar 956 ti B. desember 95G. AKSJESELSKAPET A P.B. 4060 OSLO Tf. 46950 Havnegt. OSLO SKIPSMEGLERBEFRAKTNING Teegr.adr.: Shipandersen Teex: 4 Oso Teefoner: 480 409 4560 477 Moderne age for fisketransporter Hermetikkfabrikkenes eksportutvag, Stavanger: i\edemmer:. Chr. \V. Bjeand, Stavanger. Ering Forgaard, Stavanger. Toraf Smedvig, Stavangei 4. Jakob Sæte, Bergen 5. O. Johnsen, Bergen 6. Hans Bydt Grung, Bergen 7 O. Gjervan, Trondheim 8. E. M. Nisen Moe, Oso 9. H. Sverdrup, Reine 0. Oa Brynjesen, Bergen. Samson Nyborg, Tr.heim Varamenn \,fungerer distriktsmessig i nummerorden).. Sverre Fuggei, Stavanger. Johan Paaske, Stavanger. J. \ V. Børresen, Stayanger 4. T. Orre, Stavanger. A. Lem, Måøy. Gerdt Løvod, Bergen Birger Brandtzæg, Abevær Henrik M i. rer, Fr.stac Personige varamenn: :Magnus Næss, Bodø Peer Haradsvik) Bergen Mathias Sonunerseth, Råkvåg Fonnenn og varamenn var ikke oppnevnt ea dette be skrevet. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra. januar 956 ti. desember 957.

Nr. O, 8. mars 956 Eksportvaget for satet rogn, Bergen: Hedemme: Nordah Anthonisen, Bergen Nis Foda!, Åe:mnc H. P. Vockmar, Kr.snnc Leif Johansen, Stamsund Idar C. Pedersen, Kabevåg Oav Sannes, Haugewnc.Sigurd E. Johansen, Bergen Varamenn:. Per Chr. Kaus, Bergen Feer Eids\ ik jr. Åesund Havor Øverand stu., Kr.sunc Ragnar Riksheim, Henningsvær J. :VI. Langås Sund i Lofoten Cement Johnsen, Bergen Oto Hom, Asvåg Som Ut\ agets formann er oppnevnt Nordah Anthonisen, :Bergen. De oppnevnte medemmer med \aramenns funksjonstid er fra ]. januar 90 ti. desember 957. Eksportutvaget for fiskeme (Fiskemeutvaget). iieccmmer: I~eif Johansen, Stamsund Gerh. Vocnes, Fosnavåg Chr. BartzJohannessen, Bergen Johan Chr. Fochsen, Borkenes Gunnar Gundersen, Trondheim Per Fugeseth, S\'oh ;rr Bergen: Varamenn: Ragnar Riksheim, Henningsva:~r Oe TetH"assaas, Tromsø Lars Tøsse, Brattvåg Kr. Theting, Brette~nes H. O. Vik:re, Bergen Konrad Gjertsen, SvovaT Som utvagets formann er oppnevnt grosserer Leif.Johamen, Stamsund og som varafonnann direktør Gerh. Vocnes, Fosnavåg. De oppnevnte medemmer med varamenns funksjonstid er fra ]. januar 955 ti B. desember 9:7. Eksportutvaget for sidoje og sideme (Sideme utvaget), Bergen: J\Iedenuner: For NordNorge. Dir. Ose. Hotan, T)omsp Dir. C. Z. Thomsen, Oso For TrØndeag: Dir. G. Gundersen, Tr.heim For VestNorge: f'rrt//e//.' Disp. Johs. H. Giæ, er, ]Øvik Disponent H. Eben, Bodø Disp. Jobs. Jacobsen:, Lys~jysund Dir. Gerh. Vodnes, Fosn<n fg Si\.ing. Anders Vodnes, Dir. P. Petersen, Bergen Fab.eier S. Rognan, Hauges. Fab.eier Jens Hetand jr., Egers. For sidcfishcrnes fabrihhcr: Fosnav;\g Dir. Chr. Bartz.Johannessen,Berg. Disp. Rasmus Samsonsen, Hauges. Dir. frithjof R. Bjeand, Stav. Dir. Oscar Ottesen, Bergen Kont.sjef CarS. Arnesen, Bergen For Norges Sidcs,?!sag: Dir. Oa Hrynjesen, Bergen Soussjef Petter Haradsvik, Bergen For {eisidfishernr:s Sasag: Stort.m. Frithjov Vik, Borkenes Amod Nordøy, Nord~jyvågen. Som Utvagets formann er oppneynt direktør Gerh. Vodnes, med direktør Ose. Hotan som varaformann. De oppnente medemmer med Yaramenns funksjonstid er fra. januar 956 ti. desember 9:",7. Eksportutvaget for tørrfisk, Bergen: J\[edenuur:r: Varamenn: Harry Hansen, Bergen Edw. G. Arnesen, Hergen Nordah Anthonisen, Berg en Hafdan Nagegaard, Berg en Gunnar Rofsen, Kristiansund N. Per Brusda, Åesund Leif.Johansen, Samsund Edv. Fjærtoft, Bere\ åg Johs. Overå, Troms!i Adrik Seppeæ, Vadsyj Jens Steffensen, BØ i Vesteråen Sigurd E. Johansen, Bergen Varamennene for Etv. 'ja:rftoft og Leif Johansen vi senere bi oppnevnt. Som formann er oppnevnt Harry Hansen med Nordah Anhtonisen som varaformann. Utvagets funksjontid gjeder fra oppnevnesen I. februar 956 ti og med. desember 957. Eksportutvaget for kippfisk og satfisk, J\Iede//er: Trygve Siira, Kristiansund N. Hans :tvi. Losssius, Kr.sunc N. Martin Thorheim, Åesund Hans Grimsmo, Bergen Ragnar SchjØberg, Bodø Kristiansund N.: Varamenn: H. P. Vockmar, Kristiansund H. 'Th. Ø'\ erand, Kr.sund Karsten Larsen, Åesund Dick. Vockmar, Bergen Hartvig Sverdrup, Reine Arne Nisen, Nygaard, Fram Johan Aronsen, Kristiansund N. nes, Bodin Sigurd Hamran, Sørvågen Andr. ~. Røyseth, Hareid Jac. Jacobsen, TromsØ Harry Pettersen, Tromsø Under behandingen av satfisksaker titrer disse utvaget: Iedemmer: Reidar 'Wiig, Åesund Edv. 'jærtoft, Berevåg Vammen: Hador Th. Øverand, Kr.sunc O a( Østvod, Hammerfest Som formann i Utvaget er oppnevnt Trygve Siira, Kristiansund N. med Martin Thorheim, Åesund som varaformann. De oppnevnte wedemmer med varamenns funksjonstid er år. Den ut}øper 0. juni 955. ITALIA MARIO TRAVAINI GENOVA, DARSENA X/8 (Genuas fiskemarked) Teegramadresse: TRAM AR O Teefon: 6895 (Privat: 66890) SALGSAGENT ALLE SORTER FISK Spesiaisert og organisert over hee Itaia. Ba y e r. P ER L.O N f i s k es n øre hoder fast pq fisken Ae opysninger meddees gjerne EMIL HARBOE Agenturforretning O 5 LO Akersgt. V ISS

z :s $::>?J PJ ~ "' c.n O'... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 8. februar 956 og uken som endte 8. februar. Fersk sid i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk for feit og brising storsid vårsid fangst nord og Frossen sid i at Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen for feit og brising storsid vårsid fangst nord c og TOLLSTEDER sid sjøsid småsid sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0. 0.005. 0.0 0.0 0.0 0.04 0.05 0.06 0.06 0.07 0.08 0.09 0. 0.4 0. 0. 0.4 0. 0.5 0.8 t0n toon toin Fredrikstad....0 0 Oso...,,_ 5 Kristiansand S... 06 84 Egersund... r: Stavanger... 9 68 4 9 85 Kopervik... 75 75 Haugesund... 09 40 67 40 40 40 8 Bergen... 97 84 447 447 590 90 7 6 4 Forø... 9 68 8 59 675 5 ryråøy... 6 468 6 095 7 585 585 89 5 Aesund... 5 400 5 400 75 75 98 7 7 7 Mode... 9 O 9 07 07 9 Kristiansund N... 597 597 5 7 5 Trondheim... 5 4 7 69 57 80 65 5 4 8... Bodø C Svovær... Tromsø 5 4 4 4 6 7 8... Hammerfest... 84 46 4 Vardø... Andre... 55 55 4 I at ~ 48io I uken*~ 75 00 ~_5!_688 847 6 548 6 4 ~ 47 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tiiee ikke tatt med i uken, men komme' bare med i taene hitti i år. Fersk å skate Fersk Fersk Fenk Fersk Fersk,,,,, [ rogn Annen fersk fisk Fersk fiet i at., Annen Frossen Frossen Frossen Frossen frossen fiet to;;ke\ seifiet hysefiet fiet i at fiet TOLLSTEDER ' ~ [ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. [ Stat.nr. Stat.nr. 0 0.5 Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. 0 0 0 0 0 0..67 0 0 0 0 0 0 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 0.4 9.4.40 0.45 0.8899 0.88 0.89 0.9 0.999 og rokke pigghå håbrann makrestørje Rundfrossen fisk i at Stat.nr. 0 0.5787 makre Rundfrossen Rund Rund~ frossen frossen makreaks størje Annen rundfrossen fisk Tørrfisk Kippi at fisk i at Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., 0 0.577 Stat.nr., Stat.nr. 0 0 0.7577.7984 0 0 0.74 0.78 0.85.8687 0.8 0..5 Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... 4 4 [ Haugesund...... 7 0 4 55 8 8 8 Bergen.......... 4 560 698 97 0 99 6 8 5 665 Forø............ 5 Måøy............ 6 80 4 6 6 94 : 94 Åesund.......... 8 6 0..,.. 08 08 8 4 074 Mode............ 9 0 0, Kristiansund N... 5 95 0 440 45 8 8 6 849 Trondheim...... 48 7 4 6 0 66 Bodø............ 405 Svovær.......... 9 97 Tromsø.......... 4 7 9 ~ 90 87 Hammerfest...... 7 86 4 j Vardø............ 47 85 Andre............ 9 8 I at.. _ 5 _ ~6!_/_6~ 5 4 5~ 9~~_J 445 4_ 960_, 5i.s"97 [ 05 S9 i 809]7 9} I uken*) 86 5 0 4 06 0 9 J 8 709 80 5 6 4 558 o.. U"'

U... TOLLSTEDER Fredrikstad KristiansandS. Haugesund. ::.atet 4 6 967 4 4 78 S Sa Røykt ~ Andre... _: :_: : : 9_= 5 TOLLSTEDER 7 P 05 Sjødyroje, raff. m.v. mat bruk Stat.nr. 4 0.7 4 0. 855 7 6 5 9 0 9 8 ~: 5 50 O 8 5 9 09 8 7 06 5 57 4 0 49 70 74 8 6 4 89 50 0 oje 6 5 584 50 86 R 6 49 Se, kobbe og kappm. skinn Stat.nr. 0.4.4 4 5 6 4 50 9 85 45 5 O 66 46 O 8! 4 z, 5=>? ~..D J O' I at...... 405 795 _ 4 4 86 55 7 9 84 6 8 98 0 8 ~~645 548. 969 i~ 454 Andre............ 49 0 9 90( 68 ~ 8 I uken*)~ i 5 9 4 7 ~= = == 9447= 67 9 55 SSOiu7 Annet ) I at... 749. 97 5 06 9 6 9 46 74 j 80 4 559 \ 97 859 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 >tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. _ = ==~ = = 5_ ~ = ~= = 8 Sa_Itet Satet Satet feitsid Satet Satet. atet Satet Krydder. Krydder. S!tet Sukker tet sid Andre H~rme Fiske Tan" 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9 0 0 0 0.. 0 08 08 08 0. 7 0. 0. 0. 0.4 0.5 0.6 0.7 0.4 0.4 0.569 09. 0.779 0. 0.4.5.6 0.70 04. 04. 09.7 Stat.nr. sd. "J i t "d skære nord ISands b. r " satet satet fsk satet rogn O' r k Hummer Reker Skad tikk Sidmjø. i at var,i s orsi sm~id sid sjøsid sid ns m., sid brising i at rogn i at 0f ~~ yr ; at mjø m]ø Hammerfest...... :. 5 Vardø............ ~ _ 80 ' j ' ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4 0.7 4 4 Stat.nr. 4 4 0. 0. 0.0 4 0.40 0.. sjødyroje, Sidoje, spisefett tekn. fettsyre oksyd., båst rå av sjø fett av av sjøeer kokt dyroje sjødyr dyroje Annen Herdet Herdet Oein, I uken*).... 9 0, 47 5 0 0 9 7 J 70r 508 ) Stat.nr. 09. 0.4.44, 7 0..,9 0.4, 909.444.49, 40.5.6. 4 O;U,4 0..4 4 0. 4, 4 04., 54 0.00,599 04. 90,65 Tromsø........... 6 Bodø............ _ 0 Svovær.......... _ " 9 Mode............ 47 46 0 _ Trondheim...... 00 97 6 Kristiansund N.... _ Måøy... Åesund............ 48 65 5 0 8 _ 4 6 Andre Sperm. Høyvit. Håkjerr. D<!IDP r Brun Ban Avfasfor og Ra.?od. tr~, a. M~disin \ eten Bank bank Brun dings tran stoffer botte SeoJe SJødyr hatran, tr nærtran tran t tran t ~ noseoje, oje haioje an ran ran og o Je 08 rå.. 04 Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 09.5 40. 0.4 0.7 0. 0.. 0.40 0.5 0.5 0.5 0.6 0.6 Bergen.......... 60 sg s 89 8 90 0 74 0 6 Fredrikstad...... 0 5 06 Oso............ 6.9 0 45 7 4 6 tc)nn Forø... Trondheim... ~ 08. Stat.nr. 4 4 4 4 4 4 4 4 4 H Kopervik........ ~gersund... = Svovær.......... Haugesund...... "" Hammerfest... Kristiansand S... ~ Stavanger........ Vardø............ 90 Måøy....,. Aesund.......... 5 9 5 7 0 6 Mode... Bodø... ~ Tromsø.......... 4 5 5 Kristiansund N... 4 74 6 49 Forø.... Stavanger.... Bergen.... Egersund.... Kopervik.... Oso....

Nr. 0, 8. mars 956 Ny itteratur i Fiskeridirektoratets bibiotek. Han<;":, Arvid G.: Fiskersamvirkct i N"orge. Oso 9. (Kooperative smpskrifter nr. G). Jacobsen, Hans: Fiskeriv i heg og yrke. Fra den Indre sjf)mannsmisjons 75årigc historie. Bergen 955. Aberg, Georg: Vad er fadcnsi. (Svenska Vastskustfiskaren 955, 5). Åesund og Sunnmøre snurpefåte. (Mørefiskeren 956, nr., 0). Bertesen, E.: Skader det danske sidefiskeri det engeske? (Fi'ikeribacet 955, 5). Bom, J.: Verschiende soorten drijvers. Visserijnieuws 955, 998). Brandt, Pae: Forsvinder tmsken igen fra Grønands kyster? (Grønandspostei 955, nr. 0, s. 9, ). Færingehavn i arbejde. [Fotografier]. (Grønacsposten 955, nr. 4, s. H5). Carruthers, J. N.: Some simpe oceanographica instruments to aid in certain forms of commerda fishing and in various probems of fisheries research. (FAO fish.bu. 955, 0). Christensen, Gunnar. Båhvabestanden i det nordige Atanter hav. (Norsk hvafangsttid. 955, 64064). Cushing, D. H.: Production and a ptagic fishery. London 955. (Fishery invest. Ser., vo. 8 (955), no. 7). Devod, Finn: Snurpefiske ti havs ikke umuig. (Me'a 955, nr. 0, s. 79). Dyson, H.: Så fiskar man haefundra. (Ostkusten 955, nr. A, s. ). Eggvin, Jens: Tokt med «G. O. Sars" i Norskehavet [5.. juni 955]. (MØrefiskeren %5, nr., s. 67). Richardson, I. D.: New echosounding methods at Bear Isand. (Word fishing 955, no. 0, s. 8). Scharfc, J.: Dber :Messungen an Scheppnetzen. (Arch. Fischereiwiss. 955, 648). Nye fntbika.~joner fm Fisheridirchtoract. Føyn, Ernst: Continuous oxygcn recording in seawatcr. Bergen 955. (Fiskeridirektoratets skrifter, se]rie IHanmdersrbkeser. vol XI, no. ). ". Be) ers bokhande, Bergen i kommisjon. Kr. 0,60. wiborg, Kristian Frederik: Zoopankton in reation to hydrography in the Norwegian Sea. Bergen 955. (Fiskeridirektoratef;'S skrifter, se.rie.\hanmdcrsøkcser. vol XI, no..f). F. Beyers bokhande, Bergen i kommisjon. Kr. 7,00. Vintersidfisket 954 (stor og vårsidfisket).. Beretning avgitt av oppsynssjef Håkon Vihe.. Mannskapene og farkostene på vintersidfisket 954, av Sverre Moestad. Bergen 955. (Arsberetning vedk. Norges fisketier 954, nr. 6). '. Beyers bokhande, Bergen i kommisjon. Kr.,50. Fiskefåten 954. Utgitt av Fiskeridirektøren. Bergen 955. (Arsberetning vedk. Norges fiskerier 954, nr. ). F. Beyers bokhande, Begen i kommisjon. Kr.,5. Assuranseforeningen «S HAVET» Gjensidig Teegr.adr.: Assuransen Postadr.: Aaesund, Boks 4 Teefon: 85 Overtar forsikring av kasko, utstyr etc. på norske ishavsfartøyer. «Musikk ti arbeidet». «RHODIA»gut ti fisket. Oppegg: Pasticspoer Bunter Store sneer. merket er 58