Å iverksette hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte barn og deres foreldre En undersøkelse av praksisens mening og vilkår fra sykepleieres perspektiv 4. April 2014 Ingjerd Gåre Kymre PhD studier i profesjonspraksis
Hud-mot-hud omsorg er nå vanlig, men blir praktisert ulikt i Skandinaviske Nyfødt intensivavdelinger (NICU). På 70-og 80-tallet var det vanlig at avdelingene var stengt for foreldre store deler av døgnet, og barna lå lenge i kuvøse, men det har gradvis endret seg. Premature nyfødte kan ligge hud mot hud hos sine foreldre eller andre omsorgspersoner fra noen få timer til hele døgnet.
Bogotá, Colombia, 1986
Mål Å undersøke NICU sykepleieres grunnleggende mening når de iverksetter hud-mot-hud omsorg for premature nyfødte og deres foreldre. Å belyse dette fra yrkesutøverens perspektiv, kan bidra til kunnskap om praksisens betydning og forutsetninger, si hva som er meningsbærende i det de gjør, og danne grunnlag for faglig utvikling.
Kunnskapsteoretisk utgangspunkt: Dette er en studie i profesjonspraksis, og det er profesjonsutøvelsen som studeres. Praktisk kunnskap, refererer til den kunnskap som kommer til uttrykk i utøvelsen av et yrke, og til en dynamikk mellom kunnskapsformer som er ulike i sin natur. Hvordan kunnskap eller innsikt kommer til uttrykk gjennom handling er også vesentlig i fenomenologi der man er opptatt av levd erfaring. Fenomenologiske spørsmål i denne studien begrenses til den spesifikke empiriske forskningen i dette prosjektet. Sykepleie er et omsorgsyrke: Vårdvetenskap : helse som mål.
Metodologisk tilnærming: Reflective Lifeworld Research, utviklet av Dahlberg, Dahlberg og Nystrӧm (2008). Deskriptiv (beskrivende) tilnærming, basert på fenomenologisk filosofi av Husserl og Merleau-Ponty. Søker etter mening (betydning) En reflekterende og åpen tilnærming, med en tøylet forståelse gjennom hele prosesen.
Deskriptiv fenomenologisk analyse: Målet er å kunne beskrive en essensiell struktur ved fenomenet. Deler opp, organiserer,forenkler og klargjør et bilde av komplekse, relasjonelle fenomener ved inndelig i meningsenheter, gruppering i cluster og organisering i en ny essensiell meningsstruktur. En reflekterende, åpen prosess, med en tøylet forståelse.
Intervju av sykepleiere som har erfaring med å iverksette hud-mot-hud omsorg : 18 Sykepleiere fra 3 Skandinaviske NICU (Newborn Intensive Care Units) for variasjon og bredde av mening og erfaringer. Gjorde digitale opptak, ett intervju med hver deltaker, varighet ca. en time. Intervjuene var grunnlag for tre delstudier av kontekstuelle variasjoner ved det å iverksette hudmot hud omsorg: når barnet er i ferd med og dø; å iverksette det etter fødselen; å iverksette det i hverdagen.
Hud-mot-hud omsorg/skin-to skin care Omsorg forstås i betydningen care eller vård Helse er omsorgens overordnede mål, forstått som velbefinnende og det å være i stand til Det innebærer å støtte og styrke menneskers helseprosesser, som her, hos foreldrene og det premature barnet.
Delstudie 1: Å iverksette hud-mot-hud omsorg når et prematurt barn er døende Sykepleiere handler med en sterk tro på at det haster å iverksette hud-mot-hud omsorg, for å sikre gjensidig nærhet og trøst mens barnet ennå lever. Tuben tas ut først når barnet er flyttet fra kuvøsen til foreldrene. Foreldrene overtales til å holde barnet hud mot hud. Barnet ses som bevisst i en eller annen form og skal kunne fornemme at det ikke er alene. Tiden er verdifull og begrenset; det viktigste er at det skjer.
Fokus er rettet mot gjensidighet i opplevelsen der barnet også er en aktiv part: foreldrene gir noe til barnet, og barnet gir noe til foreldrene. Det er ingen annen måte du bedre kan formidle at du er nært De var hos ham og kunne følge han på veien så han ikke var alene Jeg vil ikke pushe dem hvis de ikke vil, men jeg vil alltid prøve å overtale dem til å holde barnet nært.
Delstudie 2: Å balansere barnets utviklingsrettede behov med om foreldrene er klare for å holde barnet hud mot hud. Sykepleiere opplever at de balanserer det de anser som det premature barnets umiddelbare og utviklingsrettede behov med hvordan de imøtekommer om foreldrene er klare for hud-mot-hud omsorg. Kontinuerlig dobbelt fokusert oppmerksomhet på tegn hos barnet og hos foreldrene på hvordan de har det. Deler en erfaring på forandret fokus mot barnets utvikling i omsorgen, spesielt hjernens utvikling Iverksetter Hud-mot-hud omsorg så snart som mulig, og så mye som mulig. Tegn på velvære og harmoni er motiverende for å iverksette hud-mot-hud omsorg. Foreldrene oppmuntres til å holde barnet hud-mot-hud Anerkjenner et delt ansvar for barnet med foreldrene.
Diskuterer det bekymringen med å komme i gang, og kjernen med hva som står på spill. Når de blir kjent med hverandre slapper de av, og foreldrene kan gi noe til barnet som ikke vi kan gi dem. Det er kanskje spesielt å ha en annen kvinnes barn på huden, men jeg knappet opp, for det var hans eneste mulighet til fysisk kontakt Når de først har kommet i gang er det som en katalysator for den videre kontakten.
Delstudie 3: Sykepleieres ambivalente holdninger i hud-mot-hud omsorgspraksis. Velvære og den gjensidige erfaringen er primært og vitalt, men hud-mot-hud omsorg så mye som mulig er et vidt begrep og sykepleiere iverksetter ikke alltid det de ser på som optimalt. Kilden til ambivalente holdninger som kommer til uttrykk er et komplekst samspill av fortrolighet, norm og evidens som er multidisiplinært basert og det å iverksette hud-mot-hud omsorg balanseres på det grunnlag.
Den profesjonelle/disiplinære forankringen er ambivalent ifht om det er omsorg (sykepleie ) eller medisinsk behandling. Vitenskapelig forskning både støtter og utfordrer. Om hud eller kuvøse foretrekkes for ustabile barn er variert. Om hud-mot-hudkontakt iverksettes kontinuerlig eller over lengre tid er litt forskjellig.
Vi gjør det ikke enkelt for foreldreskapet når vi sier at dt er ok at de drar for natta. Vi signaliserer dobbelt når vi oppmuntrer dem til å være hos barnet, men sier det er greit at de er borte de neste 12-13 timene. Det er litt dobbelt, for hvis barnet ikke får hudkontakt er det som at noe mangler i behandlingen
Tre publiserte artikler: Kymre, I. G. & Bondas, T. (2013) Skin-to-skin care for dying preterm newborns and their parents a phenomenological study from the perspective of NICU nurses. Scandinavian Journal of Caring Sciences Kymre, I. G. & Bondas, T. (2013) Balancing preterm infants developmental needs with parent s readiness for skin-to-skin care - a phenomenological study. Int J Qualitative Stud Health Well-being Kymre, I. G. (2014) NICU nurses ambivalent attitudes in skinto-skin care practice. Int J Qualitative Stud Health Well-being
Kappen Tre hovedtrekk ved det å iverksette hud-mothud omsorgsom framtrer som vesentlige når delstudiene ses samlet. NICU sykepleieres forhold til hud-mot-hud kontakt som erfaring Overveielsen som veiledende når sykepleiere iverksetter hud-mot-hud omsorg Hud-mot-hud omsorg og praksisens vilkår
Hud-mot-hud kontakt som erfaring Forståelsen av erfaringen som gjensidig er essensiell, og diskusjonen løfter fram at dens eksistensielle dimensjon og dens biologiske virkning er to sider av samme sak. Å forstå hva andre erfarer (persepsjon, empati) Opplevelsen av erfaringen som estetisk Den erfaringen som iverksettes er en forutsetning og mulighetsbetingelse for utallige fordeler som det er vist til i forskningslitteraturen; for barnet, for foreldrene og for familien.
Overveielsen Handlingsmotivet i overveielsen: Et sentralt fordi-motiv er at et prematurt barn ikke skal behøve å være alene. Den gode overveielsen: En overveielse kan være rasjonell fordi den er kvalitativ. Bruk av skjønn i overveielsen: Skjønn er praktisk resonnering når holdepunktene er svake, og holdepunktenes styrke ligger i hvordan de artikuleres. Det doble fokus: ansvar for å inkludere foreldre kan utfordre den faglige og etiske kompetansen. Dynamikk mellom kunnskapsformer: som når sykepleiere må balansere barnets utviklingrettede behov med om foreldrene er rede for hud-mot-hud kontakt.
Praksisens vilkår Etablerte normer og historisitet Ansvar: Barnet har rett til å ha foreldrene hos seg; Tillit er et fundamentalt element i forholdet mellom sykepleiere og foreldre fordi de deler ansvaret for barnet. Mening og vilkår utgjør en dynamisk uro:ambivalens, uro og disharmoni har en viktig rolle når vi synliggjør og reflekterer over hva den består av.
Praksisens vilkår avhenger av hvorvidt både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om hud-mot-hud kontaktens kommuniserende egenskaper og betydning for velvære og helse blir ignorert, akseptert eller prioritert, eksempelvis gjennom forutsetningen at barn og foreldre er tilgjengelige for hverandre.
Konklusjon Å anerkjenne troen på den gjensidige erfaringens kraftfulle egenskaper er en forutsetning for en mengde fordeler med at premature nyfødte ligger hud mot hud hos sine foreldre. Den kroppslige eksistensielle erfaringen hud mot hud og kausale biologiske virkningsmekanismen må ses som to sider av samme sak.
Implikasjoner for praksis Anerkjenne at overveielsen om å iverksette hud-mot-hud omsorg er multidisiplinært basert og må balanseres på det grunnlag. Anerkjenne at kunnskap fra ulike intervensjonsmodeller i nyfødt intensiv praksis, som NIDCAP, KMC, og familiesentrert omsorg er integrert i NICU sykepleieres praktiske kunnskap og bidrar sammen når hud-mot-hud omsorg iverksettes.
Akseptere at foreldre må være tilgjengelige for detpremature barnet og at barnet må være tilgjengelig for foreldrene for at hud-mot-hud omsorg skal kunne iverksettes på barnets og foreldrenes premmisser. Anerkjenne troen på den gjensidige erfaringens virkningsmekanismer knyttet til bevissthet, vitalitet og væren. Iverksette hud-mot-hud-omsorg når premature barn er i ferd med å dø, så barnet kan merke at det ikke er alene og at foreldrene kan bære med seg en erfaring av å ha opplevd nærheten til barnet, så minner om det kan knyttes til en direkte kroppslig erfaring.