Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Like dokumenter
Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Midtstilt sykkelfelt

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Planlegging for sykkeltrafikk

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Fagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

Syklister tar ansvar

Trafikkregler for syklister

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Skape gode strekninger Sykkelseminaret MOVE Kai-Arne Riersen, Gruppeleder Samferdsel

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Trafikkregler for syklister

Slik gjør de i andre land

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Syklist i egen by Nøkkelrapport

1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler

ETAT FOR PLAN OG GEODATA

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Trafikkregler for sykling

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Hvorfor har det gått galt i Norge? Hvorfor skal vi gjøre det? Hva er viktig å legge i bunnen? Hvordan skal vi gjøre det?

Nye byruter for sykkel

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Separate sykkelanlegg i by

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Utforming av gater Transport i by Oslo

Sykkelregnskapet for Oslo

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato:

Retningslinjer og planer for sykkelanlegg i Trondheim

De har gjort det! Om suksessfaktorer hos byer som har lyktes med å øke sykkelandelen.

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

ny gatestruktur Clausens gate å få til et

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Før- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg

Nye mål for sykkelandel i byer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Hva skjer i Stavanger?

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato:

Sykkelplanlegging i Trondheim Systemanalyse Rute S2 Brøsetruta

TRAFIKKANALYSE NEDRE STORGATE 61, 61B OG ENGENE 74

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Tempe, Valøya og Sluppen, områderegulering - begrenset høring

Transkript:

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt. Konklusjonen er at dårlig infrastruktur har stor betydning for hvorfor vi ikke er kommet lenger.

70 60 50 40 30 20 10 59 37 27 27 38 36 26 33 21 53 8 56 55 4 0 Sykkelandel Bilandel

Sykkelanlegg i Norge Toveis sykkeltrafikk Gang og sykkelvei, sykkelvei med fortau og sykkelvei med gangsystem annet sted. Enveis sykkeltrafikk Blandet trafikk og sykkelfelt

Toveis trafikk Gang- og sykkelvei Sykkelvei med fortau

Dårlig sikkerhet og trygghet i kryssene Prinsipp Fjøsangerveien Fabrikkgaten

Enveis trafikk Blandet trafikk Sykkelfelt

Sykkelanleggene våre er for dårlige I Bergen sier nesten 80% at de må ha tryggere vei for å sykle I København sier 5% at de ikke er trygge når de sykler.

Dårlig trygghet Utfromingen er viktig for tryggheten. Tryggheten øker med kraften i skillet. - Bredde - Visuelt skille - Fysisk skille

Enveis sykkelvei

Hva oppnår vi? Antall syklister + 18-20% Antall sykkelulykker +7% Antall ulykker per syklist går ned Sykkelfelt gir også samme effekt Sykkelvei ikke gir endring i antall ulykker per syklist.

Lovlig Ja men noe forvirring om skilting Det er ingen hindring for å setet opp skiltet i bare en ende (?) i en ende =

Skal, skal ikke? Ulykker Systemskifter Skilting Sykling mot kjøreretningen. Breddebehov Drift Trygghet Antall syklister Enveis sykkelvei er i bruk

Et godt verktøy Sykkelvei er bra på strekning med dårlig i kryss Sykkelfelt er middels på strekning og god i kryss Bygg enveis sykkelvei på strekning og sykkelfelt i kryssene.

Ville du syklet her? Skal du for langt? Er det for bratt og høyt? Er det været? Sykkelanlegget - Sammenheng - Atraktivitet - Logisk - Konsekvent - Konfortabelt - Forståelig system som er naturlig å følge - Trygghet og sikkerhet

Undersøkelser Sykling er relevant for korte (0 3,5km) og mellomlange turer (7,5km)

Sykkelandel % Groningen Odense Münster Troisdorf Bergen Trondhei m 59 27 38 21 2 8 Bilandel % 37 27 36 53 55 56 Innbyggere per km2 2 226 621 927 1 240 560 507 Terreng Flatt Flatt Flatt Flatt Bakkete / Terrassert Terrassert Senterstruktur Et senter Hierarki sk Hierarkisk Hierarkisk Hierarkis k Hierarkisk Nedbørsdager (Årsnedbør) 231 (812) 163 (639) 122 (758) 180 (701) 213 (2250) 149 (824) Vinter måneder Snitt C min/ og maks 2 3 4 3 2 4 13,4/ 5,2 11,3/ 5,0 13,0/ 4,6 14,4/ 5,4 10,5/ 5,2 9,7 3,1

For langt eller tungt å sykle? Ikke så kupert, de fleste skal mellom beveger seg 0 og 50 høydemeter.

Farlig å syke?

Svært få alvorlige skader: Tre av fire sykkeluhell gir skade, men 60% sykler dagen etter ulykke og svært få er plaget over tid. I Bergen er rundt dobbelt så stor sannsynlighet for alvorlig ulykke på en sykkeltur som en biltur. Odense har økt sykkelandelen uten å øke antall ulykker -> Sannsynligheten for ulykker er gått ned.

Steder det skjer få ulykker kan føles utrygge og steder det skjer mange ulykker kan føles trygge Objektiv sikkerhet x Subjektiv trygghet

Steder det skjer få ulykker kan føles utrygge

Lovlig? Ja men noe forvirring og uenighet Samferdselsdepartementet mener at det er lov å bygge sykkelfelt adskilt fra andre felt med kantstein + =

Vegdirektoratet: Ja, men, sykkelfelt kan ikke ha kantstein. Må bygges som enveisregulert sykkelvei. Enveisregulertes fordi det er vanlig å sette opp sykkelveiskilt i begge ender + =

Enveiskjøring kan ikke kombineres med ander skilt i dag. Bare innkjøring forbudt kan være lett å misforstå for bilistene. Det er vanlig å skilte i begge ender fordret sykkelveiene er toveiskjørte. Det er ingen hindring for å setet opp skiltet i bare en ende (?) i en ende =

Hva med land som anbefaler toveis sykkelvei? USA Enveis sykkelvei kan brukes England Enveis sykkelvei kan brukes Sverige Enveis sykkelvei er i bruk

B Sykkelfelt Fordeler: - Sammenheng - Atraktiv - Logisk - Konsekvent - Konfortabelt - Forståelig system som er naturlig å følge - Sikkerheten er bedre i kryss men dårligere på strekninger. Øker sykkeltrafikken med 0-5% Ulemper: - Tryggheten er dårlig - Sykkelhåndboken hevder at sykkelfelt ikke øker ulykkesantallet, men Øker ulykkesantallet med 5%

Sykkelvei Fordeler - God sammenheng på strekning - Attraktiv på strekning - Logisk dersom den følger annen vei - Komfortabelt - Forståelig dersom det følger annen vei - Høyresvingende Stedvis bil god 11% når trygghet en bil skal inn og har god ut fra en vei og syklist er på fortau (11%) Parkeringsplass sikkerhet 7%, Særlig på strekning farlig å sykle på veisnete side (Kvampe 1993) Av 4000 syklister har ingen vært innblandet i kollisjon ved å sykle på rødt lys. 30% sykler mot rødt lys. 30% av ulykkene er frontkollisjon med annen syklist. dårlig sikt, ingen kjørebaneinndeling. Svært mange skader av lettere karakter 60% sykler dagen etter. Ulemper i kryss - Plasskrevende i kryss for å gi god sammenheng. Vanskelige side- og systemskifter. - Atraktivitet - Logikk - Sterkt varrierende utforming. - Konfortabelt - Forståelig system som er naturlig å følge - Trygghet og sikkerhet - Sykkelveg krever egen grønnfase i signalregulering, noe som medfører lenger ventetid for alle reisende gjennom signalanlegg I Odense har sykkelandelen økt uten at ulykkesantallet har økt. (Sandyneligheten har gått ned) (Torkel Bjørnskau, Samferdsel 2006)

B Sykkelsti Kan vi lære noe av dette? Danskenes sykkelstier tilsvarer våre sykkelveger det vil si at de er atskilt fysisk fra kjørebanen for bilistene. Danskenes sykkelbaner tilsvarer våre sykkelfelt det vil si et avmerket felt som er reservert for syklister langs vegens sider, men oppmerkingen av sykkelfelt er ikke den samme i Danmark som i Norge. OBS OBS: Sykkelvei og sykkelsti er ikke det samme!!!! http://samferdsel.toi.no/nr-4/stadig-sikrere-sykkelvei-article19892-1036.html Antallet sykkelulykker øker med 35 prosent når man bygger en ny sykkelveg i by, viser en ny undersøkelse utført ved Aalborg Universitet. Samtidig øker antallet skadde og drepte syklister med 30 prosent. Aller farligst er det i vegkryss. Der øker antallet ulykker med hele 44 prosent. http://samferdsel.toi.no/nr-2-mars-2007/sykkelveger-og-sykkelfelt-ikoebenhavn-viktig-aa-bygge-riktig-article19195-991.html http://samferdsel.toi.no/nr-8-oktober-2005/flere-ulykker-med-sykkelvegerarticle18822-936.html

B Sykkelsti Fordeler Ulemper http://samferdsel.toi.no/nr-2-mars-2007/sykkelveger-ogsykkelfelt-i-koebenhavn-viktig-aa-bygge-riktigarticle19195-991.html Parkeringsforbud er en av de viktigste årsakene til at de anlagte sykkelvegene har ført til flere uhell og personskader. Årsaken er at et parkeringsforbud i gater med sykkelveg eller - felt, fører til øket trafikk inn i sidegatene hvor bilistene prøver å få parkert. Bygging av sykkelveg kombinert med parkeringsforbud resulterte i en økning i antall uhell og personskader på henholdsvis 42 og 52 prosent i kryss. I gater for det fortsatt var tillatt å parkere, var det også en økning men mye lavere. et var særlig i kryssene det ble registrert økninger i antall uhell og personskader, men også på strekningene mellom kryssene ble det 24 prosent flere uhell i gater med parkeringsforbud. Der parkering fortsatt var tillatt, sank antall uhell med 14 prosent. Den utformingen i lyskryss som fungerer best i gater med sykkelveg, er kryss hvor biler har høyre- og / eller venstresvingfelt. Med ett eller flere svingfelt forble sikkerheten i lyskryss omtrent uendret ved anlegg av sykkelveg, mens antall uhell og personskader steg med 67-68 prosent i lyskryss uten svingfelt. lere velger å sykle når forholdene legges bedre til rette gjennom bygging av sykkelfelt og -veger. Undersøkelsene konkluderer med en økning i sykkeltrafikken på 18-20 prosent og en reduksjon i biltrafikken på 9-10 prosent i gatene hvor det er anlagt sykkelveger. Der det er anlagt sykkelfelt, er økningen i antallet syklister mindre, bare 5-7 prosent. I de aktuelle gatene er det ikke registrert noen nedgang i biltrafikken. De registrerte effektene for gater med sykkelfelt er ikke statistisk signifikante. Syklistene føler seg tryggest i signalregulerte kryss med blått, oppmerket sykkelfelt. Det er ingenting som tyder på at det spiller noen rolle for syklistenes opplevde trygghet om de før krysset kom syklende på en avkortet sykkelveg, en sykkelveg som var ført helt frem til krysset eller på et smalt sykkelfelt. Det er forholdene i selve krysset som skaper følelse av utrygghet eller trygghet. Mye biltrafikk og store kryss gjør syklistene mer utrygge enn små kryss med lite trafikk.