Innspel frå Lederne til:

Innspel frå Lederne til: Overordna oppfylgjingsmatrise St meld nr 12 2005-2006 (HMS-meldinga) 19. mars 2007 Tiltaksområder 1 Videreutvikle HMS være Verdensledende Storulykkesoppfølging Bedre risikonivå ved å videreutvikle RNNS Styring av storulykkerisiko land og sokkel, herunder: - modeller og verktøy for helhetlig risikostyring - utvikling/implementering av risikoanalyse- metoder (for håndtering av risikoendringer) - modeller og verktøy for å vurdere det menneskelige bidraget til risiko - utnyttelse av e-drift teknologi og arbeidsmåter for å forbedre HMSstyringsmetoder og verktøy - risikokommunikasjon og -forståelse - arbeide med å minske bidraget fra kjente bidragsytere som brønn hendelser, skip på kollisjonskurs og skader på bærende konstruksjoner skal fortsette. - utvidelse til å omfatte landanleggene - videreutvikling av indikatorer for måling av eksponering av støy, Målbevisst arbeid i næringen, myndighetstilsyn og systematisk overvåking av utviklingen i HMS-nivået. Relevante FOU-prosjekter - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum Arbeidet i RNNS-prosjektet - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum Relevante prosjekter - Generelle orienteringer til Alle - har et hovedansvar - NFR gjennom HMS-petroleum Ptil/ RNNS-prosjektet v/olf og prosjektledere Her bør der koma inn eit punkt om gamle riggar og faren for driftsstans og ulykker som fylgje av til dels nedslitt utstyr og mangel på reservedelar pga at dei ikkje lenger produseres. Ingen har i dag full oversyn på om det er mulig å skaffa: Elektroniske kort Hydraulikk komponentar Leverandør assistanse ifm program m.a. Mange av riggane er frå tideleg på 1980 tallet og burde hatt et klart program for utskiftning av utstyr. 1

Spesielle tiltak/prosjekter kjemisk helsefare, muskel/skjelett skader og sikkerhetskritiske barrierer - OLF sitt GaLeRe-prosjektet videreføres ytterligere 50 % reduksjon Sikkerhetsforum Samarbeidsprosjekt med eksterne konsulenter - Prosjekt for å vurdere problemstillinger rundt gassutslipp under vann for blant annet å: fremskaffe en oversikt over den kunnskap som er tilgjengelig, inkludert dokumenterte historiske hendelser, de aktørene som besitter slik kunnskap, og de metoder og modeller som er utviklet og i bruk. identifisere eventuelle gap/ sprik i kunnskap og metoder, og vurdere behovene for avklaring - Vedlikehold og -styring herunder: utvikling av vedlikeholdskompetanse, planlegging av vedlikehol i prosjektering og driftsfase og incentivordninger i vedlikeholdskontrakter. Systematisk arbeid med vedlikehold og -strategier i næringen. HMS-myndighetenes regelverk og tilsyn Etablerte prosjekter i Petromaks og Ptil NFR og prosjekteier og Ptil 2

- HMS-forskning i Petromaks videreføring med fokus på MTO samspillets betydning for sikkerhet Arbeidsmiljøoppfølging Hindre utstøting følge opp arbeidsgruppe om utstøting må ha klare strategier for å hindre utstøting Oppfølging av langtidsvirkninger knyttet til arbeidsmiljøforhold, herunder: - fremskaffe sikrere dokumentasjon på trender og utvikling innenfor arbeidsmiljøets betydning for helse - Nasjonalt overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI for å bedre grunnlaget for effektiv prioritering og forebyggende innsats Psykososialt arbeidsmiljø vi har ikke nok kunnskap (jf. meldingens 6.4.2) - Myndighetene følger opp gjennom regelverksutvikling og tilsyn samt spesielle prosjekter. - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum Initiativ til tiltak som kan gi forbedringer i kartleggingsmetodikk, praksis og oppfølging av kartlegginger Selskapene må intensivere arbeidet med risikoreduserende Alle Lederne har satt fokus på dette på fleire konferansar. I tillegg til at Lederne også har satt søkjelys på dette med innspel til HMS Stortingsmeldingar og innspel til regelverk. Lederne har delteke i utstøytningsutvalet og levert inn tilbakemleldingar til rapporten som vart laga her. Lederne har satt fokus på dette på fleire konferansar. Lederne har delteke i utstøytningsutvalet og levert inn tilbakemeldingar til rapporten som vart laga her. 3

Innspel: Mange slit i dag med hørsels skader som ein ikkje får erstatning for pga at skadane har oppstått før 1990. Før dette tidspunktet var ikkje selskapa pålagt å ha forsikring for slike forhold, og det er derfor ingen ting å henta sjølv om det skulle føra til tap av helseattest. Her må nokon inn å ta eit ansvar, slik at alle som får dette godkjent som yrkesskade og får den same erstatning som dei som vart påført dette Støy (meldingens 6.4.3.2.) forekomsten av hørselsskader holder seg på et høyt nivå. Eksponering for kjemisk helsefare og muskel/skjelett skader. Forbedringstiltak må identifiseres og iverksettes. tiltak. - har et hovedansvar - NFR gjennom HMS-petroleum Ptil/partene Lederne har satt fokus på støy og hørselskader, muskel/skjelett på fleire konferansar. Innspel til Stortingsmeldingar og regelverkshøyringa r. Lederne har satt fokus på støy og hørselskader på fleire konferansar. Innspel til Stortingsmeldingar og regelverkshøyringar 4

etter 1990. 2 Arbeidsmiljøoppfølging Oppfølging av arbeidstidsordn inger: Lederne vil setja i gang ein spørje - undersøkjing våren 2007 om arbeidstidsordningar. I tillegg vil Lederne har me oppretta eit utval som skal sjå på denne problematikken og komma ut med ein rapport som går på arbeidstidsordn ingar, skiftarbeid og nattarbeid. Eget samarbeidsprosjekt forankret i Sikkerhetsforum, Arbeidstidsprosjektet. Prosjektet ledes av Ptil med faglig bistand fra STAMI og partene. Prosjektet skal blant annet følge opp: Uttrykte forventninger om å innhente og etablere kunnskap om arbeidsmønstre, omfang av overtid, restitusjonsmuligheter mm., samt undersøke konsekvenser av arbeidstidspraksis på sokkelen. Helhetlig forvaltnings- og tilsynspraksis for arbeid på land og på sokkelen, der også mulig dobbeltarbeid for personell som arbeider både på sokkel og på land følges nærmere opp. Ptil i samarbeid med partene og STAMI - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum Følges opp gjennom relevant tilsyn Ptil (pådriver) og partene Lederne deltek i utvalet for arbeidstidsordninga r og har også hatt foredrag på Ptil sin konferanse i mars om arbeidstidsordningar. Lederne vil setja i gang ein spørje - undersøkjing våren 2007 om arbeidstidsordningar. I tillegg vil Lederne setja ned eit utval som skal sjå på denne problematikken og komma ut med ein rapport som går på arbeidstidsordninga r, skiftarbeid og nattarbeid. Lederne deltek i utvalet for arbeidstidsordningar og har også hatt foredrag på Ptil sin konferanse i mars om arbeidstidsordningar 5

Ptil Arbeidsmiljøoppfølging Oppfølging av arbeidsmiljøfor hold knyttet til fjerningsoperas joner Utfordringer knyttet til fjerning (planlegging og gjennomføring av fjerningsoperasjoner), herunder: - fysisk og kjemisk helsefare knyttet til fjerningsaktiviteter (Varmt arbeid) Felles industriprosjekt for kartlegging, testing av metoder, utstyr og opplæring. Ptil/STAMI-prosjekt i et partssamarbeid omkring kvalifisering av FoU dekker deler av dette. Samarbeid for sikkerhet (SfS) Lederne er med i Sfs og spelar inn her diverse innspel til høyringsrundar og liknande. Lederne er med i Sfs og spelar inn her diverse innspel til høyringsrundar og liknande. 3 HMSregelverket Ferdigstille nytt helhetlig HMSregelverk Regelverksutvi kling generelt Gjennomføring av høring og behandling av høringskommentarer Viktige elementer/forutsetninger i regelverksutviklingen: * Partssamarbeid I h t prosedyrer for regelverksutvikling Myndighetenes systematiske vedlikehold av regelverket i samarbeid med partene i regleverksforum, samt Ptil/STAMI-partene Ptil sammen med andre berørte myndigheter Ptil 6

- kompetansebygging * Utviklingen i næringen globalisering av virksomhet * Funksjonelle krav, risiko- og systemorientering * Helhetlig tilnærming til HMS * Ansvaret hos beslutningstakerne * Integrasjon mellom land og sokkel * Standardiseringsarbeid * Internasjonal harmonisering samarbeid med standardiseringsorganisasjonene. Nasjonalt og internasjonalt myndighetssamarbeid HMSregelverket Myndighetenes håndheving Viktige elementer i f m håndheving * Likebehandling * Myndighetskoordinering * Kompetansebygging Myndighetssamarbeid og intern kompetanseutvikling innen den enkelte etat. Ptil i samarbeid med andre relevante HMSmyndigheter HMSregelverket Pliktsubjekters etterlevelse Lederne er aktiv med i RVK og deltek aktiv med å vera med å laga til seminar i enkelt tema, slik som Påsjåplikt, Viktige elementer i f m etterlevelse HMS-regelverket er risikobasert og i henhold til dette må aktørene analysere sin egen virksomhet i detalj for å kartlegge hvordan farlige situasjoner kan oppstå og utvikle seg Kompetanse og kunnskap for riktig etterlevelse * Stadleg påsjårollefunksjon får å fylgja opp og forbetra operasjonell sikkerheit, bedredskap og kvalitet Tiltak for helhetlig risikostyring. Samarbeid i næringen og mellom partene og myndighetene gjennom blant annet RVK og kompetanseutvikling i den enkelte bedrift. Myndighetstilsyn og partene Lederne er aktiv med i RVK og deltek aktiv med å vera med å laga til seminar i enkelt tema, slik som Lederne har vore med i RVK Forum, RVK styringsgruppa og mange andre grupper i RVK samanheng. Lederne har dessutan i lenger tider vore med frå arbeidstakarsida og har delteke fast i RVK stryringsgruppa og sikra arbeisdstakarmedverknad her m.a. Lederne er svært opptekne av at det skal vera ein god kompetanseutvikling i dei enkelte selskap i oljeverksemda. Lederne har også delteke som forelesarar på RVK. 7

SUT, m.a. og endringar i regelverkskompetanse både i høve til det regelverket ein har no og leggja forhalda best mogleg til rette for det nye regelverket som no kjem. Lederne set også fokus på å få flest mogleg av våre medlemmar til å gå på RVK kurs og tileigna seg best mogleg regelverksko mpetanse Påsjåplikt, SUT, m.a. og endringar i regelverkskompetanse både i høve til det regelverket ein har no og leggja forhalda best mogleg til rette for det nye regelverket som no kjem. Lederne set også fokus på å få flest mogleg av våre medlemmar til å gå på RVK kurs og tileigna seg best mogleg regelverkskompet anse Tiltaksområder HMSmyndighetene Næringa og partane 8

4 Integrerte operasjoner (IO) s oppfølging av HMS ifm integrerte operasjoner, herunder MTOsammenhenger i drift og endringsproses ser Leiarrolla og stadleg påsjårolle sikkerheit. må foreta en mer systematisk gjennomgang av mulige HMS-konsekvenser knyttet til de endringer som planlegges forventes å utnytte de muligheter som IO gir for forbedring av HMS-styring Næringa må utreda konsekvensane for rollane med tanke på belastning, restkapasitet (ulukker/beredskap) og den frie påsjårolla innan sikkerheit, beredskap og kvalitet. s systematiske oppfølging Myndighetstilsyn Myndighetens rolle i FoU Næringa, Styresmaktene og partane NFR v/ Petromaksprogram met HMSmyndighetene Næringa og styresmaktene/ptil, 5 Videreutvikling av partssamarbeid Trepartssamar beidet I Norge er det lang tradisjon for involvering av partene i arbeidslivet. I petroleumsvirksomheten har trepartssamarbeidet utviklet seg til å bli et bærende element. Aktiv partsinvolvering i hele beslutningsprosessen og likeverdighet mellom partene er sentrale. Ref også 3.4.3 i HMSmeldingen om Etiske vurderinger: Fra Arbeidet i de relevante fora. Alle Lederne er innstilla på å vidareutvikla partsamarbeidet og å ha ein aktiv rolle her. Lederne er godt nøgde med trepartsamarbeidet og tykkjer det er viktig 9

Oppfølging av anbefalinger fra rapport om arbeidstakermedvirkning Arbeidstakerme dvirkning i daglig drift av virksomheten et etisk perspektiv er et sentralt moment retten til medvirkning i beslutningsprosessen for dem som vil bli eksponert for risiko. Videreutvikling av etablerte trepartsarenaer som: o Sikkerhetsforum o Regelverksforum o Samarbeid for sikkerhet * Om å ivareta medvirkning i forhold knyttet til integrering av land og sokkelvirksomhet og langsom rotasjon mot land * Om tilstrekkelig tid og ressurser til VO/HVO-arbeid * Om 40-timerskurs * Om å sikre at 30-personale har en fri og uavhengig stilling * Om å sikre at 30-personale har tilstrekkelig kompetanse * Om å ivareta Systematisk gjennomgang og vurdering av aktuelle tiltak for å følge opp rapporten. - - - - - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum Systematisk arbeid i næringen Myndighetstilsyn å delta aktiv her. Lederne har delteke i mange ulike trepartsamanhenga r Lederne er med i Sikkerheitsforum, Regelverksforum, Samarbeid for sikkerheit, RVK, SUT samarbeid, og elles mange andre samarbeidsutval og prosjekt som vert oppretta i høve til trepartsamarbeid. Lederne har vore med å satt søkjelys på at ein skal halda på Sikkerheisleiarane og at desse skal vera frie og uavhengige, 10

arbeidstakermedvirkning i endringsprosesser * Om å ivareta arbeidstakermedvirkning i tidlig fase * Om å ivareta forhold knyttet til maritime operasjoner * Kompetanse i medvirkningssammenheng i daglig drift av virksomheten * Spesielle utfordringer knyttet til virksomheten på land og blant entreprenørene * Utfordringer knyttet til samordning, koordinering og styring når det er et høyt aktivitetsnivå og mange aktører * Konsekvenser for rolle- og ansvarsdeling og partssamarbeid i nye driftskonsepter og samarbeidsmodeller - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum Sikkerheitsleiarane set også inne med ein spesialkompetanse som ingen andre har, som skal ha denne oppgåva om bord. I tillegg er det viktig at VO/HVO har tilstrekkeleg tid og ressursar til arbeidet dei skal gjera. Lederne meinar også at det er viktig å ivareta arbeistakarmedverk nad i endringsprosessar m.a. i tillegg til dei andre punkta som står oppført her. Lederne har satt søkjelys på dei aller fleste punkta her i innspel til regelverk, HMS meldingar, konferansar og kurs. 11

Lederne stiller seg positiv til å peika ut medlemmar som kan delta aktivt i arbeidstakarm edverknad i lisensar. Prøveordning med arbeidstakermedvirkning i lisensene skal evalueres pr 1.1.2008. Lederne var det einaste forbundet som tok opp arbeidstakarmedve rknad i lisensar i open høyring i Stortinget under HMS St.medl. 2001-2002. Me spelte også dette inn skriftleg til denne meldinga som einaste forbund. Lederne er usamd i den modellen ein her skal fylgja og meinar at det er forbunda som skal ha utpeikingsrett til kven som skal gå inn i arbeidstakar - medverknad i det enkelte selskap. Lederne ynskjer her å peika ut kven som skal inn her. Lederne har mange flinke tillitsvalte som har god 12

kompetanse på kontaktsida og veit ofta kor skoen trykkjer på HMS sida og kvae in skal sjå etter her. Lederne stiller seg positiv til å peika ut medlemmar som kan delta i arbeidstakarmedve rknad i lisensar. 13

Tiltaksområder HMSmyndighetene 6 Partene 14

Helhetlig oppfølging sokkel/land Oppfølging av landanleggene HMS-regelverket er risikobasert og i henhold til dette må aktørene kartlegge og analysere risikoforhold i egen virksomhet i helhetlig perspektiv for å sikre forsvarlig styring. Systematisk og helhetlig HMSarbeid i virksomheten. har hovedansvaret * Mer helhetlig regulering Nytt helhetlig regelverk (2007) Oppfølging av allmenngjøringsloven og utlendingsloven * Risikoovervåkning RNNS videreutvikles og utvides til også å omfatte landanleggene Bedre rapporteringspraksis * Arbeidsmiljø Mer helhetlig tilsyns- og forvaltningspraksis Fokus på dobbeltarbeid * Beredskap Samordning med offentlige beredskapsressurser (Næringslivets Sikkerhetsorganisasjons (NSO) bestemmelser og retningslinjer for industrivern) Vurdering av behov for beredskap ved kritisk HMS-myndighetenes regelverk og tilsyn. Systematisk arbeid i næringen og gjennom RNNS-prosjektet HMS-myndighetenes regelverk og tilsyn Etablert samarbeid mellom næringen og relevante myndigheter RNNS-prosjektet Lederne har i mange år oppfordra Lederne sine medlemmar til å stilla seg positiv til å svara på RNNS spørjeundersøkjin gane. HMSmyndighetene HMSmyndighetene 15

infrastruktur NSO og Ptil 7 Spesielle prosjekter Oppfølging dykking Følge opp anbefalinger fra partsammensatt gruppe hva gjelder organisering, tilsyn og regelverk med hensyn til dykking i petroleumsvirksomheten, (herunder gjennomgang av regelverket for yrkesdykkere innaskjærs) Herunder: utrede spørsmålet om en ordning tilsvarende SUTordningen overfor dykkeentreprenørene følge opp pågående arbeid med langtidshelseoppfølging, (ref også OLF og bilateralt samarbeid i Nordsjøen) diskutere mulig felles grense for dypdykking med andre relevante myndigheter i Systematisk HMS-arbeid i næringen Ptil utreder spørsmålet OLF-prosjekt i samarbeid med partene og relevante FOUmiljøer og myndighetene. Ptil i samarbeid med andre petroleumsmyndigheter AID Ptil OLF Lederne stiller seg positiv til å delta i ei partsamansatt arbeidsgruppa under OLF prosjekt og relevante FoU miljø og styresmakter. 16

nordvest- Europa - Generelle orienteringer til Sikkerhetsforum utredning om det er behov for en beredskapsordning for bruk av dykking som innsatsmiddel i petroleumsvirksomheten og i annen sivil virksomhet. Ptil AID Oppfølging fysisk og kjemisk arbeidsmiljø Lederne stiller seg positiv til å delta i ei partsamansatt arbeidsgruppa under Sikkerheitsfor um for å vidareføra arbeidet og kvalifisera aktuelle problemstillin gar for vidare Følge opp anbefalinger fra partssammensatt arbeidsgruppe - kartlegging og beskrivelse av oljearbeideres eksponering for kjemikalier Herunder: målrettet arbeid med å skaffe tilveie kunnskap og at næringen følger opp konklusjoner fra fagmiljøer og identifiserer og iverksetter forbedringstiltak. konsistent, koordinert og risikoorientert FoU-innsats på kjemikalieområdet offshore FoU-aktiviteter med sikte på å Systematisk HMS-arbeid i næringen. Etablert partssammensatt arbeidsgruppe under Sikkerhetsforum for å videreføre arbeidet og kvalifisere aktuelle problemstillinger for videre FoU-innsats. Myndighetenes regelverk og tilsyn STAMI utarbeider felles retningslinjer for pasientutredninger ved arb.med.avd. (Resultat av Ptil i samarbeid med partene og relevante FOUmiljøe Lederne stiller seg positiv til å delta i ei parsamansatt arbeidsgruppa under Sikkerheitsforum for å vidareføra arbeidet og kvalifisera aktuelle 17

FoU- innsats Her bør det koma inn eit punkt som omhandlar forskning på det slammet som kjem i retur frå brønnane. Ute i havetvert det brukt mange kjemikaliar og miksar dei saman på overflata, men kva produkt har ein etter at det har vorte pumpa under stort trykk og høge tempraturar samt det har vorte blanda med dei naturlege forekomstane i brønnen? avklare faktisk kunnskapsnivå om eksponering og helserisiko Følge opp Stort. anmodning om oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som frykter konsekvensene av tidligere eksponering for kjemisk helsefare helseundersøkelser gjøres tilgjengelige for FoU) problemstillingar for vidare FoUinnsats HMSmyndighetene AID 18

8 Internasjonalisering Helhetlig styring gjennom internasjonalt samarbeid Økt internasjonal integrasjon av petroleumsvirksomheten har ført til endringer i selskapsstrategier og organisering av virksomhet for å kunne ta ut synergieffekter på tvers av sokler. Økt konkurranse fra andre sokler har også bidratt til fokus på forskjeller i rammevilkår mellom ulike sokkelregimer. Denne utviklingen er krevende for aktørene selv, men utfordrer også rammebetingelsene for norsk petroleumsvirksomhet. Det er et uttalt mål at myndighetenes regulering av helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal være forutsigbar og framtidsrettet. Aktørenes plikt til systematisk og helhetlig HMS-styring hvor gjeldende norske krav er implementert Utvikling av felles indikatorer for oppfølging av hendelser og sammenligning av sikkerhetsnivå på tvers av landegrenser og ulike HMSregimer. Internasjonalt myndighetssamarbeid /Ptil Ptil 9 Internasjonalt samarbeid på myndighetssiden skal prioriteres ettersom dette er viktig for å kunne følge opp en stadig mer internasjonal industri. FOUaktiviteter Oppfølging av FOU Innspill til ny HMS-forskning i kommende 5-årsperiode, herunder på områder som: * Fortsatt læring om risikostyring, herunder NFR initiert partssammensatt strategiprosess for å definere innsatsområder for videre forskning NFR ved Petromaks programmet 19

styringsfilosofier, styringsverktøy, kultur mv * Samspill mellom HMS og teknologi bl a ifm endringsprosesser/e-drift bore- og brønnoperasjoner * Tettere integrering av måletablering og vurdering av måloppnåelse i Petromaks FoU og HMS-FoU * Forskning rundt årsaksforhold til utstøting og arbeidsbetinget sykdom * Bedre kunnskap om risiko for ulike typer av konsekvenser knyttet til dagens arbeidstidsordninger * Økt kunnskap om sammenheng mellom eksponering av kjemikalier og arbeidsbetinget sykdom * Sikrere dokumentasjon på trender og utvikling innenfor arbeidsmiljøets betydning for helse * Videreutvikling av RNNS utvidelse til å omfatte landanleggene videreutvikling Etablering av ny HMS-satsing under Petromaks programmet Prosjekter for å identifisere forskningsutfordringer mht arbeidstid og kjemikalierisiko i regi av myndighetene Relevant tiltaksbeskrivelse ift RNNS utviklingen Ptil 20

av indikatorer for måling av eksponering av støy, kjemisk helsefare og muskel/ skjelett skader * behov for mer dyptgående utredninger som kan forklare årsakene til at arbeidsrelatert dødelighet blant nåværende og tidligere ansatte kan synes noe høyere enn i øvrig arbeidsstyrke i Norge (jf. meldingen pkt. 6.4. og komitéinnstillingen) 10 Gransking 11 Påstander om under rapportering Feil rapportering av hendingar med stort potensiale 12 Lederne har spela dette inn både under regelverkshøyri ngar og til HMS St.meldingar. Sikre rask oppnevning og effektiv igangsettelse av ad hoc kommisjoners arbeid. - Påstander om underrapportering av hendelser er fremkommet. Hendingar med alvorleg konsekvens og potensiale (Raud og Gul) vert i mange tilfeller underlagt stort press for å nedgraderast. Utarbeide liste med navn til granskingskomm. Sekretariatsfunksjonen legges til lokalene i SHT. Inngå avtale med SHT om kompetansebruk. Undersøke om medfører riktighet Sjekka hendingar og intervjua involvert personell AID Ptil og næringen Næringa, partane og Ptil Lederne har spela dette inn både under regelverkshøyringar og til HMS St.meldingar. 21

Digital infrastruktur Dagens digitale infrastruktur gir ikke like vilkår for adgang og bruk. Det er behov for å se nærmere p hvordan en kan sikre alle brukere tilstrekklig kapasitet og pålitelighet Olf har tatt initiativ til arbeid som omfatter analyse av dagens organisering samt en gjennomgang av alternative driftsmodeller. Mål: fremme en forretningsmodell alle kan enes om, 22