Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Transkript

1 Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten HMS-seminar for SOL selskapene 10. november 2011 Hilde-Karin Østnes & Kristen Kjeldstad Petroleumstilsynet

2 Risikobasert tilnærming Utblåsningen fra Macondobrønnen skjedde på dypt vann. Montara-utblåsningen skjedde på grunt vann og med andre lokasjonsbetingede utfordringer. Norsk petroleumsvirksomhet er mangfoldig og risikopåvirkende faktorer kan variere mye fra område til område. Dette bekrefter viktigheten av en risikobasert tilnærming til virksomheten, slik at sikkerhets- og beredskapstiltak tilpasses de til en hver tid gjeldende risikofaktorene.

3 Anbefalinger for norsk sokkel Ptils DwH-rapport publisert 16. juni DwH-ulykken demonstrerer behovet for robuste løsninger - Inneholder ~70 anbefalinger av ulik karakter/ detaljgrad Anbefalinger knyttet til blant annet: - Brønnbarrierer, - brønnintegritet - midlertidig forlatte brønner, - tilnærming i tilsynsaktiviteter, - utblåsningssikring (BOP), - tetting av brønn - stans av utblåsning ved kilden - tennkildekontroll, - stabilitet, flyteevne og ballastering, - beredskap, - vedlikehold, - organisasjon og ledelse

4 Status Intern oppfølging i Ptil - Hovedtemaer for videre arbeid identifisert - Vurdering og prioritering av tema og tiltak pågår Ekstern oppfølging i næringen - Sees i sammenheng med pågående prosjekter og etablerte grupper - OLF og Rederiforbundet viktige bidragsytere, men forplikter alle aktører

5 Hovedtema videre oppfølging Risikostyring Barrierestyring Organisasjon og ledelse Regelverk og standardisering Myndighetsoppfølging Capping & containment BOP

6 Risikostyring Behov for et ambisiøst utrednings- og utviklingsarbeid; utvikle bedre verktøy for styring av storulykkesrisiko Metoder, analyser, informasjon, data, prosesser m.m. for å - Vurdere og beskrive risiko (planleggingsfase) - Overvåke og vurdere tilstand (spesifikt risikobilde) til en hver tid - Identifisere og håndtere endringer på en forsvarlig måte til en hver tid Revurdere prinsipper og tilnærminger til risiko og risikostyring som er etablert praksis - Hva kan brukes, hvor er det gap? Hensyn til usikkerhet, styrbarhet og robusthet Næringen i regi av OLF, Rederiforbundet og andre sentrale aktører kan være aktuelle ansvarlige for en slik satsing

7 Organisasjon og ledelse Behov for å engasjere ledelse på alle nivå i næringen til å arbeide med å redusere storulykkesrisiko - Initiativer og beslutninger fra ledelsen definerer og påvirker rammebetingelser som har betydning for storulykkesrisiko - Kultur som vektlegger hensyn til sikkerhet Gjennomgang av - prosesser som gir nødvendig informasjon om virksomheten og risikoforhold hvordan understøtter prosessene ansvarskultur og bidrag fra for eksempel ledelsesfunksjoner? - etablert praksis knytte til kontraktstype, -innhold, -struktur, -relasjoner og insentiver er hensyn til storulykkesrisiko godt nok ivaretatt? Kollektivt ansvar gjennom et synlig og ambisiøst engasjement i - Næringsorganisasjoner (arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner m.fl.) - Standardiseringsarbeid (NORSOK, SFS ) - Trepartssamarbeid (Sikkerhetsforum) - Regelverksarbeid (Regelverksforum) - Forskning og utvikling

8 Regelverk og standardisering Oppfølging sees i sammenheng med initiativer både nasjonalt og internasjonalt i tillegg til etablert arbeid med regelverksutvikling Videreføre eksisterende prinsipper, bl.a. sørge for at eventuelle endringer i regelverket for petroleumsvirksomheten vurderes ut fra deres potensielle effekt (positiv og negativ) på sikkerheten og konteksten de er ment å fungere i Arbeidsprogram for oppdatering av standarder - 5 års tidshorisont - Kompetanse og kapital er avgjørende bidrag - Oppdatering av D-001 og D-010 som brukes som norm for bore- og brønnrelaterte krav for norsk sokkel

9 Capping & containment Næringer arbeider med å utvikle effektive løsninger for raskest mulig å stanse og/eller avlede brønnstrømmen i tilfelle en undervannsutblåsning Ptil følger med utviklingen av utstyr, planer, innspill til standarder etc. og evaluerer behov for justeringer i regelverket (f.eks. for krav til søknad om samtykke, beredskap etc) Etablert dialog med OLF og Subsea Well Response Group Project Myndighetssamarbeid, informasjonsutveksling

10 BOP Erfaringene fra DwH-ulykken forsterker viktigheten av å anvende maskindirektivets prinsipper for integrering av sikkerhet i design av BOP, både på faste og flyttbare innretninger. BOP integritet og operasjonelle problemstillinger knyttet til brønnkontroll følges opp via Ptils deltakelse i International Regulators Forum (IRF)

11 Barrierestyring (1 av 2) Problemstillinger og utfordringer identifisert for norsk petroleumsvirksomhet - Overordnet nivå - Spesifikke ytelseskrav Risikovurderinger vs. spesifikt risikobilde Helhetlig vektlegging av ytelseskrav til barriereelementer - Teknisk, operasjonell og organisatorisk karakter Betydning av usikkerheter og endringer Overvåking av barriereelementer Forståelse for sammenhengen mellom spesifikt risikobilde og etablerte barrierer

12 Barrierestyring (2 av 2) Ptils presiseringer rundt barrierestyring planlegges publisert i løpet av høsten Ikke nye krav, men beskrivelse av hvordan regelverket etter vår vurdering skal forstås Behov for å utvikle en mer enhetlig og lik tilnærming til barrierestyring i petroleumsvirksomheten. - Arbeid på tvers av selskaper i etablerte fora - Næringen i regi av OLF, Rederiforbundet og andre sentrale aktører kan være aktuelle ansvarlige for en slik satsing

13 Ivaretakelse av brønnbarrierer DwH-ulykken understreker behovet for en helhetlig ivaretakelse av brønnbarrierer, herunder prinsippet om to uavhengige og testede brønnbarrierer, samt overvåking av barrierene. Viktig at selskapene videreutvikler ytelseskrav til de ulike barriereelementene. - Dette gjelder ambisjonsnivå for ytelseskravene både i forbindelse med etablering, testing, vedlikehold og overvåking. DwH-ulykken understreker viktigheten av brønnintegritet også ved midlertidig plugging og forlating av brønner.

14 Antall brønnhendelser Hvordan står det til her? Brønner skal ikke bagatelliseres. Hver eneste av dem krever godt stell, ellers kan de lage trøbbel Ekofiskområdet Barentshavet Norskehavet Gullfaks/Statfjord/Snorreområdet Oseberg/Trollområdet (Sikkerhet - Status og Signaler ) I 2009 og 2010 har antall brønnkontrollhendelser fra Norskehavet økt betydelig. (RNNP ) Friggområdet Sleipner/Balderområdet Ca 1/3 av midlertidig forlatte brønner har en eller annen form for brønnintegritetsproblem (RNNP ) Well integrity status ref OLF % 1 % 62 % 8 %

15 Erfaring fra egen saksbehandling Forenklet brønndesign - kun 2 fôringsrør - lange åpenhullsseksjoner som landes inn i reservoaret - utblåsningssimuleringer som viser at dreping ikke er mulig med 1 avlastningsbrønn Ptil gir ikke samtykke til denne type brønner

16 Brønnkontrollstudie - RNNP Mål: Få frem hvor det må settes inn tiltak for å redusere antall brønnkontrollhendelser Erfaringer og funn fra DwH-ulykken skal med i datagrunnlaget for studien Studien er et av pågående prosjekter som vil være et viktig bidrag i vår oppfølging av anbefalinger

17 Kontinuerlig forbedring er et bærende prinsipp for petroleumsvirksomheten