Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken Sluttkonferanse BEST, Oslo 11. september 2018 Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no)
Hvor mye kan vi redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken? Fra 2018 fram til 2024 og 2030, Ved å bruke kjente og nye trafikksikkerhetstiltak i maksimalt omfang TØI-rapport 1645/2018: Potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030 Analysene er gjort av Rune Elvik og Alena Høye og er en oppdatering og utvidelse av analyser gjort tidligere i BEST-programmet Side 2
Aktuelle trafikksikkerhetstiltak Tiltak på vegnettet Kjøretøytekniske tiltak Kontrolltiltak mv Nye motorveger Elektronisk stabilitetskontroll Fartskontroll Veger med midtrekkverk Frontkollisjonsputer Bilbeltekontroll Forsterket midtoppmerking Sidekollisjonsputer Promillekontroll Vegbelysning Innebygd kollisjonsvern Narkotikakontroll Rundkjøringer Fotgjengerbeskyttelse på biler Kontroll av kjøre- og hviletid Utbedring av gangfelt Beltevarsler Punkt-ATK Fartsgrense fra 80 til 70 km/t Autonom cruisekontroll Streknings-ATK Nødbremseassistent Økte gebyr og forenklede forelegg Feltskiftevarsler Sikkerhetsstyring i transportbedrifter Fartsgrenseinformasjon Automatisk ulykkesvarsling Elektronisk førerkort Raskere utskifting av bilparken Komplett fornyelse av bilparken Intelligent fartstilpasning Alkolås Bilbeltelås Side 3
Maksimal bruk av tiltakene Vegtiltak Kjøretøytiltak Kontrolltiltak 230 km ny motorveg 50 km ny 2+1 veg med midtrekkverk 5000 km veg med forsterket midtoppmerking 38600 km veg med vegbelysning 2000 nye rundkjøringer 1000 gangfelt utbedret Fartsgrense ned fra 80 til 70 km/t på 10400 km veg 100 % av trafikkarbeidet utføres av kjøretøy med tiltak Alle nye biler har fra 2018 den sikkerhet en ny bil kan ventes å ha i 2030 (komplett fornyelse) ISA, alkolås og beltelås på alle kjøretøy Dobling av kontroller utført av polititjenestemenn Dobling av trafikkarbeidet på veger med punkt-atk; tidobling på veger med streknings-atk 50 % økning av gebyr og forenklede forelegg I 92 % av transportbedrifter innføres tiltak som reduserer risikoen med 59 % Side 4
Fire ulike kombinasjoner av tiltak Dagens tiltak maksimalt: Alle tiltak som er i bruk i dag brukes i maksimalt omfang Ny teknologi: ISA, alkolås og bilbeltelås på alle kjøretøy Erstatter fartskontroll, ATK, promillekontroll og bilbeltekontroll Bilparken fornyes: Alle biler er så sikre som en ny bil kan ventes å bli i 2030 Dette erstatter de enkelte kjøretøytiltakene Ny teknologi og ny bilpark: Vegtiltak som i alternativ 1 ISA, alkolås og bilbeltelås på alle kjøretøy, samt at bilparken fornyes Side 5
Hva kan vi vente oss uten nye tiltak? Antall drepte og hardt skadde er sterkt redusert etter 2000 Dette skyldes delvis trafikksikkerhetstiltak som er gjennomført i perioden Når vi skal si hva ulike tiltak kan bidra med til å redusere antall drepte og hardt skadde, må vi først si hvilken utvikling som kan ventes uten disse tiltakene Utvikling uten nye tiltak = årlig prosentvis nedgang er det halve av faktisk nedgang i perioden 2000-2017 Forventet økt utbredelse av kjøretøytiltak er lagt inn, selv om dette er trafikksikkerhetstiltak Dette er for å få en riktig beregning av potensialet Side 6
Antall drepte per år 400 Forventet utvikling av antall drepte uten nye tiltak 350 300 250 200 150 100 Trend uten tiltak, men med trafikkvekst Korreksjon for forventet kjøretøyteknisk utvikling 99 89 50 Framskriving av 55 trend 2000-2017 Trend uten tiltak og uten trafikkvekst 0 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 Side 7
Andel av trafikkarbeidet med tiltaket (prosent) 100.0 % Forventet utbredelse av fartsgrenseinformasjon og varsling 2018-2030 90.0 % 80.0 % 70.0 % 60.0 % Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde med kjøretøytiltak er differansen mellom 100 % bruk av tiltaket og den forventede faktiske bruk av tiltaket hvert år fra 2018 til 2030 50.0 % 40.0 % 30.0 % 20.0 % 10.0 % 0.0 % 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 År Forventet andel av trafikkarbeidet Maksimal bruk av tiltaket Side 8
Årlig antall drepte og hardt skadde 60 50 56 47 60 51 54 47 120 103 89 340 329 382 362 343 375 352 329 523 563 609 700 Forventet nedgang i antall drepte og hardt skadde i 2024 og 2030 600 500 400 300 200 100 0 Forventet i 2018 Forventet i 2024 uten nye tiltak Forventet i 2030 uten nye tiltak Dagens Dagens Ny Ny Fornyelse tiltak tiltak teknologi teknologi av maksimalt maksimalt tas i bruk tas i bruk bilpaken 2024 2030 2024 2030 2024 Hovedalternativer for bruk av trafikksikkerhetstiltak Fornyelse av bilpaken 2030 Ny bilpark og ny teknologi 2024 Ny bilpark og ny teknologi 2030 Drepte Hardt skadde Drepte Hardt skadde Side 9
Foreløpige konklusjoner I alle alternativer kan antall drepte reduseres til godt under 100 både i 2024 og 2030 Antall drepte er mellom 54 og 60 i 2024 og mellom 47 og 51 i 2030 Antall hardt skadde kan reduseres til 329-382 Lavest antall hardt skadde er 329 i 2030 Spørsmålet er: Kan målene for maksimalt antall drepte og hardt skadde i 2024 og 2030 nås? Side 10
Antall drepte og hardt skadde 1400 Utvikling av drepte og hardt skadde 2004-2017 og målkurve fram til 2030 1200 1000 800 600 400 200 Beregnet antall i 2024, mellom 401 og 483 500 350 Beregnet antall i 2030, mellom 338 og 414 0 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 Utvikling 2004-2017 Målkurve 2014-2030 Side 11
Målene for 2024 og 2030 kan nås (med sterk satsing på tiltak) Det høyeste antall drepte og hardt skadde som er beregnet for 2024 i de fire alternativene er 401-483 Dette er under målet på 500 Målet ser dermed ut til å være oppnåelig Men da må alle tiltak brukes maksimalt målet vil ikke bli nådd hvis man ikke forsterker innsatsen betydelig Det laveste antall drepte og hardt skadde som er beregnet for 2030 er 338-414 Det laveste tallet er under målet på 350 for 2030 Målet for 2030 er vanskelig, men ikke umulig å nå Side 12
Ti tiltak med størst potensial for å redusere antall drepte i 2024 0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 Alle biler har sikkerhet som i 2030 (komplett fornyelse av bilparken) 21.4 Tvingende intelligent fartstilpasning på alle kjøretøy 17.2 Høyeste nivå på sikkerhetsstyring i transportbedrifter 14.3 Bilbeltelås på alle biler Alkolås på alle kjøretøy 11.0 10.3 Fartsgrense 80 til 70 km/t på 30 % av 80-veger Bedre innebygd kollisjonsvern på biler Dobling av politiets fartskontroller 6.7 7.8 8.5 Fartsgrenseinformasjon og varsling i biler Punkt-ATK dobles 3.9 3.5 Side 13
Hva har vi lært? Det er fortsatt mulig å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken betydelig Antall drepte kan reduseres til godt under 100 per år Det er vanskeligere å redusere antall hardt skadde enn antall drepte og enda vanskeligere å redusere antall lettere skadde Jo lavere antall drepte og hardt skadde blir, desto kraftigere tiltak trengs for å redusere antallet ytterligere Det er nesten et paradoks, men: Jo bedre trafikksikkerheten blir, desto større innsats kreves for at den skal bli enda bedre Side 14
Spesialoppdrag: skadde fotgjengere og syklister Som ledd i BEST-programmet har Oslo legevakt kartlagt skader blant fotgjengere og syklister i Oslo I 2014 ble i alt 2184 skadde syklister registrert I 2016 ble i alt 6309 skadde fotgjengere registrert Antall skadde fotgjengere er høyere enn antall politirapporterte trafikkulykker med personskade i hele Norge Men praktisk talt ingen av fotgjengerskadene er definert som trafikkulykke: det er skader der fotgjengere faller og ingen andre trafikanter er innblandet Side 15
Skaderisikoen er svært høy Både fotgjengere og syklister i Oslo har en skyhøy skaderisiko sammenlignet med bilister, selv om man antar at også skader blant bilister er underrapportert Det er et mål at flere skal gå eller sykle Det er sannsynlig at økt gåing og sykling vil gi en netto gevinst for folkehelsen selv med dagens høye skaderisiko Men det er et mål å redusere skaderisikoen ved å gå eller sykle Hva kan bedre vinterdrift bidra med? Side 16
Skadde fotgjengere per million gangkilometer 4.37 5.86 5.98 6.12 4.73 6.69 9.27 8.50 10.06 8.92 9.40 12.69 11.10 11.43 11.10 14.45 13.01 17.73 17.39 16.77 18.94 17.78 21.31 25.64 25.23 27.65 31.28 30.66 33.68 37.01 37.02 46.57 50.00 45.00 Skadde kvinner per million gangkilometer i Oslo - fordelt på sommer og vinter 40.00 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 10.00 5.00 0.00 13-17 18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75- Aldersgrupper Sommer Vinter Vinter uten vinterføre Hele året Side 17
Relativ risiko på vinterføre (sommerføre = 1) 6 Jo mer vinterføre, desto høyere risiko (kvinner i Oslo 2016) 5 4 3 2 y = 3.2207x + 0.3177 R² = 0.16 1 0 0.000 0.100 0.200 0.300 0.400 0.500 0.600 0.700 0.800 0.900 1.000 Andel (proposjon) av skader på vinterføre i måneder der dette forekom Side 18
Atferdstilpasning forekommer, men Ganglengde per person er lavere i vintermånedene enn i sommermånedene Mange tar også andre forholdsregler om vinteren: går bare i dagslys, har brodder, bruker staver, ser seg bedre for, går saktere, og så videre Dette hindrer ikke en dramatisk økning i skaderisiko om vinteren Risikofaktoren er «usynlig» de fleste fallskader skjer på føreforholdene: Is under snø (og dermed usynlig plutselig forsvinner beina under deg) Is (kan være vanskelig å skille fra våt (eller tørr) asfalt) Side 19
Potensialet for skadereduksjon Fotgjengere Skader i dag Intet vinterføre Halvt vinterføre Antall Antall Effekt Antall Effekt Kvinne 2796 1935-31 % 2091-25 % Mann 2007 1447-28 % 1604-20 % Begge 4803 3382-30 % 3695-23 % Side 20