ITS og trafikksikkerhet

Transkript

1 ITS og trafikksikkerhet Moderne ITS og førerstøttesystemer i bil Seniorrådgiver Torbjørn Tronsmoen

2 Innhold: Hvorfor førerstøttesystemer? Hvilke har størst potensiale for reduksjon i antallet drepte og hardt skadde? Implementeringsscenarioer hvor går utviklingen?

3 Hvorfor førerstøttesystemer? Mennesket er feilbarlig, dvs mennesker gjør feil både utilsiktet men også av og til vel vitende om det også i trafikken Dette medfører feilatferd som i neste runde gir ulykker som pr definisjon er utilsiktet selv om handlingen som under gitte (og tilfeldige) omstendigheter bidrar til ulykken - kan være tilsiktet Førerstøttesystemer kan bidra til at menneskelige feil får mindre alvorlige konsekvenser Og kan bidra til å redusere omfanget av feilatferd gjennom at regelverksoverholdelsen blir bedre for eksempel kan ISA i sin strengeste form gjøre at det blir tilnærmet umulig å bryte fartsgrensen, alkolås gjør alkoholpåvirket kjøring umulig med gjeldende bil osv.

4 Et prosjekt i BEST Behov for oppdatert kunnskap om effekter av relevante systemer med stort potensiale for trafikksikkerhet Behov for å beskrive mulige teknologiske utviklingsbaner de nærmeste 20 årene Transportøkonomisk institutt fikk oppdraget Alena Høye, Ingeborg S. Hesjevoll og Truls Vaa har gjennomført prosjektet TØI-rapport 1450/2015

5 Metode Litteraturstudie for å kartlegge hvert enkelt systems TSeffekt En Delphi-studie der eksperter ble konsultert i flere omganger for å utvikle mulige utviklingsscenarioer for implementering av de aktuelle førerstøttesystemene Beregning av trafikksikkerhetseffekter for ulike implementeringsscenarioer Relatert til et referansescenario uten økt utbredelse av førerstøttesystemer

6 Førerstøttesystemer to forskjellige funksjoner: Gir support til førere som begår utilsiktede feilhandlinger slik at disse kan unngås Vil være etterspurt i et sikkerhetsorientert marked av bilkjøpere Bidrar til å håndheve regelverket ved å umuliggjøre tilsiktede feilhandlinger som fartsovertredelser og promillekjøring Fordi disse er i konflikt med tilsiktet handling vil de ikke i samme grad være etterspurt i markedet derfor vil myndigheters medvirkning være viktig dersom TSgevinstene av disse skal realiseres

7 Hvilke systemer ble undersøkt? automatisk avstandsregulering med automatisk nødbrems, varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems, feltskiftevarsler/kjørefeltholder, automatisk fartstilpasning (ISA) og alkolås/ruslås Utvalget er gjort på grunnlag av at systemene har relativt liten utbredelse i dag samtidig som de har stor virkning på drepte og hardt skadde (D+HS) Med andre ord: Gevinsten av effektiv implementering er stor og foreløpig ikke tatt ut

8 Automatisk avstandsregulering med automatisk nødbrems (effekter i målgruppa for tiltaket) ACC med FCW og AEB: Automatisk avstandsregulering (Adaptive Cruise Control, ACC) med kollisjonsvarsling (Forward Collision Warning, FCW) og automatisk nødbrems (Autonomous Emergency Brake, AEB): Varsler føreren og bremser bilen ved nært forestående kollisjon. Beregnet 5,3 % reduksjon av D+HS i personbiler men inkonsistente funn CACC: Kooperativ automatisk avstandsregulering (Cooperative ACC), kan sende og motta informasjon til/fra andre kjøretøy med tilsvarende kommunikasjonsenhet. Ingen ulykkesreduksjon. Effekt ikke beregnet.

9 Varsling for myke trafikanter med automatisk nødbrems Fotgjengervarsling med AEB: Varsler ved fare for å kjøre på fotgjenger foran bilen, kan sette i gang nødbremsing ved nært forestående påkjørsel av fotgjenger. Beregnet 7,0 % reduksjon av D+HS fotgjengere Fotgjenger- og syklistvarsling med AEB: Som forrige, kan i tillegg varsle/bremse for syklister. Beregnet 7,0 % reduksjon av D+HS fotgjengere og syklister Fotgjenger- og syklistvarsling med AEB og blindsonevarsling: Som forrige, kan i tillegg varsle når fotgjengere (ev. også syklister) befinner seg i bilens blindsone. Beregnet å gi 7 % reduksjon av D+HS fotgjengere, og 8,0 % reduksjon av D+HS syklister

10 Feltskiftevarsler / kjørefeltholder Feltskiftevarsler: Varsler føreren når bilen holder på å forlate kjørefeltet uten at dette er førerens hensikt. Beregnet å gi 6,4 % reduksjon av D+HS i personbiler Kjørefeltholder: Kan holde bilen innenfor kjørefeltet ved fart over 60 km/t uten at føreren må styre i spesifikke situasjoner (f.eks. utenfor tettbygd strøk på veg med gjennomgående kjørefeltlinjer). Beregnet å gi 15,0 % reduksjon av D+HS i personbiler

11 Automatisk fartstilpasning (ISA) Varslende ISA: Intelligent Speed Adaptation (ISA) som viserfartsgrensen og varsler føreren når bilen kjører overfartsgrensen gir opptil 7,5 % reduksjon av D+HS i ulykker med personbiler Overstyrbar ISA: Som forrige, gjør det i tillegg vanskelig å kjøre over fartsgrensen (f.eks. ved å øke motstanden på gasspedalen). Gir opptil 9,3 % reduksjon av D+HS i ulykker med personbiler Tvingende ISA: Som forrige, men gjør det umulig å kjøre over fartsgrensen. Gir opptil 16,2 % reduksjon av D+HS i ulykker med personbiler Det er tatt hensyn til at ISA trolig har størst virkning blant de siste som tar det i bruk frivillig ved at det er forutsatt en nonlineær sammenheng mellom utbredelse og virkning.

12 Alkolås og ruslås Alkolås: Forhindrer at bilen startes av en person som er påvirket av alkohol. Beregnet å gi opptil 11,1 % reduksjon av D+HS i ulykker med personbiler Alkolås og ruslås: Som forrige, forhindrer i tillegg at bilen startes av en person som er påvirket av andre rusmidler (f.eks. sovemidler, illegale narkotika) Beregnet å gi opptil 14,6 % reduksjon i antallet D+HS i ulykker med personbiler Det er tatt hensyn til at det kjøres mer med promille/rus i gamle enn i nye biler og at virkningen derfor endrer seg over tid, etter hvert som bilene som har alkolås/ruslås blir eldre.

13 Delphistudien En Delphistudie innebærer følgende: Konsultasjon av eksperter i flere runder der de i seinere runder får kjennskap til hverandres svar Anonymt og uten å møte hverandre, bidrar ekspertenes svar til at det kan utvikles mer eller mindre konsensus om elementer i ulike scenarioer for framtidig utvikling

14 Delphi og førerstøttesystemer I dette BEST-prosjektet ble Delphistudien brukt til å anslå framtidig utbredelse av førerstøttesystemer i følgende scenarioer: Sannsynlig (median) Optimistisk/Pessimistisk (10-/90-persentil) Optimistisk 2: +påbud: Tvingende ISA fra 2020, Alkolås fra 2020, Alkolås og ruslås fra 2025 For å kunne beregne hvordan utviklingen av andelen nye biler med førerstøttesystemene vil påvirke antall D+HS, er det for hvert scenario estimert hvordan andelen av alt trafikkarbeid som gjøres med hvert av førerstøttesystemene vil utvikle seg.

15 Delphistudien Spørsmål (per førerstøttesystem) Andel av alle nye biler med systemet i 2015, om 5, 10 og 15 år Påbud: Vil det komme påbud og hvis ja om hvor mange år? Invitasjoner: Runde: 51% svar 2. Runde: 37% svar (41 av 112) Bransjer Forskning (25) Forvaltning mm (14) Bilindustri (2; 13% har svart) Land Sverige (22) Norge (11) Danmark, Finland (8)

16 Forventet utbredelse (andel i nye biler)

17 Sannsynlig scenario for 2030

18 For hvilke førerstøttesystemer er det mest å vinne på å akselerere økningen av utbredelsen? Det er mest trafikksikkerhet å vinne på å stimulere utbredelsen av de mest restriktive tiltakene som tvingende ISA og alkolås. Dette fordi systemene vil være lite utbredt uten «drahjelp», samtidig som de er de mest effektive. Virkningen er også slik at det er de som trenger det mest som sist tar det i bruk, noe som gjør at forskjellen i effekt på nesten full implementering og full implementering blir forholdsvis stor (gjelder tvingende ISA)

19 Kan vi stole på resultatene i Delphi-undersøkelsen? Delphi-undersøkelser brukes i spørsmål som omhandler forhold som har stor kompleksitet og der det er stor grad av usikkerhet Ved bruk av eksperter på området får man sannsynligvis det best mulige estimat Men: Det er fortsatt stor usikkerhet både knyttet til ekspertenes vurderinger og anslag og beregningene som gjøres av for eksempel utviklingen i transportarbeidet og utskiftingstakten av bilparken forhold som er påvirkbare Kan vi altså stole på resultatene i scenarioene? Svaret er: Det kan vi selvfølgelig ikke

20 Men da er det verdt å merke seg at utviklingen er resultat av menneskers valg, både individuelle valg, men også styrt utvikling på et samfunnsnivå Framtida er med andre ord fleksibel den kan påvirkes og vi har noen valg vi kan gjøre Og det er vel flott!!!

21 Men hva vet vi da? Litteraturstudien gir noen gode holdepunkter for å estimere trafikksikkerhetseffekter men vi vet fortsatt for lite (det er få empiriske undersøkelser av tiltak som i liten grad er implementert) Vet vi mer om framtidig utbredelse? Og så vet vi noe om hvilke systemer det er mest å vinne på at blir mer utbredt: De mest restriktive systemene, tvingende ISA og alkolås

22 De mest «restriktive» systemene Gir altså størst gevinst Men har antatt også størst motstand og medfører politisk belastning? Er det sant? Ikke nødvendigvis de hindrer oss i å gjøre lovbrudd de bidrar altså bare til bedre håndheving av regler vi alle er enige om ISA bidrar til bedre overholdelse av fartsgrensene. Hvis vi synes det er kontroversielt argumenterer vi ikke da for en frihet som skal brukes til å begå trafikkfarlige regelbrudd på det offentlige vegnettet der du og jeg og mor og barna våre og alle vi er glade i skal og må ferdes enten de vil eller ikke

23 Takk for oppmerksomheten!