Næringsplan 2012-2015

Næringsplan 2012-2015

Innhold 1 FORORD.... 3 2 INNLEDNING OG MANDAT... 4 2.1 Sammendrag... 4 2.2 Bakgrunn for utarbeidelse av en lokal næringsplan... 5 2.3 Prosess og medvirkning... 5 3 VERDEN ER I ENDRING... 6 3.1 Vi blir eldre og etterspør mer helse og omsorgstjenester... 7 3.2 Vi blir rikere og kjøper opplevelser... 8 3.3 Norge sentraliseres... 9 3.4 Den internasjonale arbeidsdelingen blir skarpere... 9 4 SKIEN - EN BY I FORSIKTIG VEKST... 10 4.1 Kommuners attraktivitet... 10 4.2 Næringsstruktur og Skiens styrkepunkter... 12 4.3 Befolkningsvekst... 13 4.4 Vekst i nyetableringer... 13 4.5 Besøkskommunen Skien... 15 5 VISJON OG MÅL... 16 5.1 Det beste bo - og etablereralternativet til Osloregionen......16 5.2 Hovedmål - attraksjonskraft... 18 5.3 Delmål 1 - Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet. 20 5.4 Delmål 2 - Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessige kompetanse...24 5.5 Delmål 3 - Skien kommune har god dialog med næringslivet...28 5.6 Delmål 4 Skien oppleves som en levende by...30 2

1 Forord Skien skal være en attraktiv næringskommune For å være det, trengs fornuftige rammevilkår for næringsvirksomhetene ved både etablering og drift, og vi må kunne tilby et meningsfylt og trygt liv for dem som skal fylle arbeidsplassene i bedriftene. Kommune - Norge utfordres i dag av en rekke krav og forventninger. Skal vi lykkes i vår ambisjon, så vet vi at samarbeid er nøkkelen til suksess. Grenland er ett bo- og arbeidssted. Grenlandskommunene samarbeider om næringsarbeidet gjennom regionale planer. Skien må imidlertid ha kunnskap om og arbeide tett på utfordringene i egen kommune for å være en god bidragsyter i det regionale arbeidet. Grunnlaget for å bli en attraktiv næringskommune legges hjemme. I utarbeidelsen av Næringsplan for Skien, har det derfor vært grunnleggende viktig å lytte til våre lokale næringslivsaktører. Generelt løper alle planer en risiko for å bli konturløse fordi man ønsker å gjøre for mye for raskt. Vi har innsett at for å nå våre mål, må planen være håndterbar. Med andre ord: det har vært nødvendig med en krevende prioritering av delmål og tiltak for planperioden. I perioden 2012-2015 har vi satt særlig fokus på kommunalt servicenivå, dialog og kompetansebygging. Befolkningsvekst er avgjørende for Skien og det vil spesielt fokuseres på vekst i yngre aldersgrupper. Planen har et spesielt fokus på byutvikling, noe som er en sentral faktor for å tiltrekke seg yngre aldersgrupper. Skien har de siste fire årene hatt en positiv utvikling i befolkningsveksten. I planen nevnes noen bransjer spesielt, men det er viktig å påpeke at alle bransjer har like stor verdi. Kommunen er avhengig av en god dialog med næringsdrivende uavhengig av bransje og bedriftsstørrelse. Næringslivet sier selv at sentrale begreper som forutsigbarhet, rettferdighet og effektivitet er avgjørende for områdets attraksjonsverdi. Gjennom utarbeidelse av en næringsplan for Skien håper vi at våre mål og tiltak i planperioden framstår tydelige og lettfattelige, og besvarer de verdier næringslivet melder behov for. Vi håper at alle som har bidratt i utarbeidelsen av denne næringsplanen kjenner igjen de tankene som ble delt i arbeidet. Det har vært en omfattende evaluering av foregående plan, av status i kommunen og regionen, av lokale og nasjonale drivkrefter. Det har vært en verdifull dialog med mange sentrale aktører som selvsagt skal videreføres. Takk til alle bidragsytere for nedlagt tid og entusiasme! Nå starter (sam-) arbeidet for å gjøre planen om til virkelighet. Skien er den gode og inkluderende møteplass - vi skal gjøre møteplassen enda bedre! Heidi Hamadi Leder Hovedutvalg for Næring, Miljø og Kultur 3

2 INNLEDNING OG MANDAT 2.1 SAMMENDRAG VISJON: Grenland skal være det beste bo- og etablereralternativet til Osloregionen HOVEDMÅL: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Skien kommune har god dialog med næringslivet Skien oppleves som en levende by Strategiske tiltak Strategiske tiltak Strategiske tiltak Strategiske tiltak Enklere å nå oss Sikre tilgang på næringsareal og bygg I front på handel Effektiv saksbehandling Sette Skien på matkartet Utvikle Næringslivets torg Aktiv etablererstøtte Satse på helseinnovasjon Etablere nettverk for handel og service Støtte og tilrettelegg for andre nettverk Aktiv og strukturert dialog med nærings livet Fokus på omdømmebygging Etablere næringsråd Økt samarbeid om aktiviteter Flere boliger i sentrum Utvikle våre byrom og møteplasser Satse på kultur og opplevelse Tilrettelegge for sentrumshandel Markedsføre sentrumstilbudene 4

2.2 BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV EN LOKAL NÆRINGSPLAN I 2007 vedtok hovedutvalg for Næring, miljø og arbeid å utarbeide en næringsplan for Skien. Planens ambisjoner var å fremme næringsutvikling i Skien og fungere som et innspill til den regionale næringsplanen (Strategisk næringsplan Grenland). Foreliggende plandokumentet er en rullering av Næringsplan for Skien 2008 2011. I 2007 var næringslivet preget av meget stor aktivitet og hovedutfordringen for mange virksomheter var å rekruttere kompetente medarbeidere. Senere har vi vært i gjennom en inter nasjonal finans krise og noe økning i arbeidsledigheten. Selv om Norge til dels står i en særstilling, vil usikkerheten som preger verdensøkonomien også påvirke næringslivet nasjonalt og lokalt. 2.3 PROSESS OG MEDVIRKNING Arbeidet startet med en evaluering av Næringsplan for Skien 2008 2011. Både måloppnåelse og gjennomføringskraft samt hensiktsmessigheten til valgte mål og måleindikatorer er vurdert. Evalueringen viser at visjon og hovedmål fortsatt er aktuelle og beholdes derfor i revidert plan. Når det gjelder måleindikatorene er det gjort endringer for å oppnå en enda bedre treffsikkerhet i forhold til hva vi ønsker å måle. Dette er en overordnet og strategisk plan som forutsetter utarbeidelse av årlige handlingsplaner. Likevel har vi en ambisjon om at planen skal være konkret og tydelig med hensyn til mål og tiltak. I arbeidet har det vært svært viktig å involvere aktører fra lokalt næringsliv, organisasjoner, offentlig sektor, politikere med flere. Våren 2011 ble det gjennomført to workshops med til sammen 46 deltakere. Telemarkforskning ble engasjert til å fremskaffe et godt faktaunderlag om Skiens utvikling og status. Pöyry Econ ved Rolf Røtnes har vært engasjert som rådgiver. Forslag til plan ble sendt ut til deltakerne på de to workshopene slik at de kunne gi innspill til innholdet. I kommunen ble arbeidet ledet av kommunalsjef for Utvikling og kultur, med en prosjektgruppe og en styringsgruppe der ledelsen av Utvikling og kultur var representert sammen med politikere fra posisjon og opposisjon. 5

3 VERDEN ER I ENDRING Når man skal planlegge for framtiden, kan det være lurt å kaste et blikk bakover. Da vil man raskt se at endringer som ser små ut når de skjer, betyr mye når tidsperspektivet blir langt. Ikke minst gjelder det måten verdier skapes på. Verdiskapingen i dag har andre kilder og skjer på en annen måte enn for bare et par tiår siden, noe som også gir en annen næringsstruktur. I dag arbeider tre av fire sysselsatte innenfor tjenesteytende næringer, og nesten halvparten av alle årsverk er i privat tjenesteyting; som varehandel, transport, finans, formidling av informasjon, reiseliv, underholdning, rådgivere, hjelp til vask, vakthold og en rekke andre tjenesteformer, jfr Figur 1. Næringsstrukturen endrer seg av flere grunner. Nedenfor kommenteres kort noen tunge drivkrefter som påvirker markeder og bedrifter og som kan bidra til å forstå endringer som vil komme. Figur 1 Andel av samlet årsverk, fordelt på ulike næringer i Norge 1930-2008. Kilde: SSB, bearbeidet av Econ Pöyry 6

3.1 VI BLIR ELDRE OG ETTERSPØR MER HELSE OG OMSORGSTJENESTER I Norge, som i de fleste rike land, øker andelen eldre i befolkningen. Andel pensjonister øker 1 og gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. Ikke mye hvert år, men gradvis og sikkert. I løpet av de neste tjue årene antas andelen av befolkningen i Norge som er over sekstiseks år å øke med over trettifem prosent. Hver sjette nordmann vil være alderspensjonist i 2025. 1 Gjennomsnittsalderen i den norske befolkningen er i dag 39 år, men det er store forskjeller mellom de ulike delene av landet. Befolkningen er relativt yngst i og rundt de regionale sentrene og på kysten av Sør- og Vestlandet. Innbyggerne i kommunene rundt de største byene har ofte enda lavere, gjennomsnittsalder enn i selve byene. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år, 61,5 prosent var i aldersgruppen 20-66 år, og 13 prosent var over 66 år. Andelen over 66 år vil øke til om lag 18 prosent i 2030, i henhold til Statistisk sentralbyrås middelalternativ. Aldringen i befolkningen forventes å endre hvilke varer og tjenester som etterspørres i samfunnet. Eldre ønsker å bruke pengene sine på en annen måte enn yngre og de har andre behov for offentlige tjenester enn yngre. Ikke bare forventes en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, men også kultur og ulike typer serviceytelser kan vente vekst. Denne demografiske endringen alene tilsier at stadig flere mennesker vil jobbe innenfor helseog omsorgsyrkene og serviceyrker. Det økte behovet for slike tjenester forsterker effekten av at det blir færre syssel - satte per innbygger, noe som tvinger fram arbeidsbesparende effektiviseringer over alt hvor det er mulig. Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 2010 var nesten 20 prosent av alle årsverk i Norge i denne sektoren, mens det i 1970 var seks prosent. 7

3.2 VI BLIR RIKERE OG KJØPER OPPLEVELSER Norge har de siste tiårene opplevde en formidabel vekst, langt raskere enn de fleste andre land. I 1970 lå Norge på 16. plass i verden målt etter brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger. I 2010 ligger vi på andre plass etter Luxembourg. Denne raske klatringen mot velstandstoppen har skjedd samtidig som de andre rike landene også har opplevd sterk økonomisk vekst. I takt med at landets rikdom har vokst, har også den enkelte innbygger fått mer å rutte med, både i form av økte kapitalinntekter og lønnsinntekter. Den viktigste årsaken ligger i endringer i næringsstrukturen. Fra virksomheter med relativ lav produktivitet og lav betalingsvillighet for produktene, til virksomheter som produserer nye og mer verdifulle varer og tjenester eller som produserer smartere og mer effektivt. Denne utviklingen er generell, den har pågått i mer enn 200 år, og vil med høy sannsynlighet fortsette lenge. Økende privat rikdom øker etterspørselen etter såkalte inntektselastiske goder (varer og tjenester vi bruker en større andel av inntekten på når inntekten øker). Typiske inntektselastiske goder er opplevelser av alle slag, hvor ikke minst reiselivsopplevelser utmerker seg, men også kultur og egen velvære og helse. Opplevelsestjenester kan være av mange slag. Aktiviteter hvor bedrifter tilrette legger for kundenes egne utfoldelser som treningsstudioer, sykling, skikjøring, solbading, teater, fotballkamper, konserter og kino. Servering som restauranter, kafeer, barer og nattklubber. Opplevelsesbedriftene skaper verdi ved å stimulere kunders følelser, sanser og åndelige opplevelser.

Mange opplevelser, spesielt aktiviteter og servering, må konsumeres på stedet. Mat og drikke som nytes på en restaurant kan også leveres på døren hjemme, men mat og drikke er bare en del av opplevelsen som restaurantbesøket består i. Det samme gjelder aktiviteter som tilrettelegges av opplevelsesbedrifter. En grunn til at opplevelsesnæringene ikke har vokst mer er at mange slike opplevelser importeres ved at nordmenn reiser til utlandet for å få dekket sine opplevelsesønsker. 3.3 NORGE SENTRALISERES Økt tilflytting til byene er en sterk internasjonal trend over hele kloden. Den samme trenden gjelder også i Norge, hvor stadig flere velger å bo i de mest sentrale kommunene. Fram mot 2020 antas denne trenden å fortsette, både i Norge og resten av verden. I Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger forventes årlig be folkningsvekst i sentrale kommuner å være 1,6 prosent, mens i øvrige kom muner forventes 0,6 prosent vekst. Folk tiltrekkes av byene både på grunn av arbeidsmuligheter, men også på grunn av fritidsmuligheter. Urban kultur ser ut til å være en viktig drivkraft bak tiltakende sentralisering. Spesielt unge ser på byliv som spennende og attraktivt. 3.4 DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGEN BLIR SKARPERE Globalisering er et nøkkelbegrep for å forstå endringene vi observerer i næringsstrukturen både i Norge og verden omkring oss. Ikke minst har den teknologiske revolusjonen knyttet til internett endret all næringsvirksomhet. Digitaliseringen har forsterket globaliseringen av markedene, samtidig som helt nye næringer er skapt og nye måter å drive næringsvirksomhet på har oppstått. I samme periode har folkerike land som Kina og India på kort tid blitt integrert i den internasjonale markedsøkonomien, med påfølgende store konsekvenser for prisingen av særlig råvarer og arbeidskraft. Finansuroen verden har opplevd de siste årene forsterker trolig utviklingen ved at alle større konsern tvinges til å gå kritisk gjennom egen produksjonsstruktur og lokalisering av enheter. Regionalt i Norge er det sterkest vekst i områder med mange virksomheter som leverer attraktive kunnskapstjenester og/eller etterspurte råvarer som olje og gass. En viktig drivkraft er en stadig sterkere etterspørsel fra øvrig næringsliv etter bistand fra spesialiserte og kunnskapsintensive problemløsere. Slike miljøer utvikler seg helst i eller nær byer hvor de kan trekke på et tilstrekkelig stort arbeidsmarked av kunnskapsarbeidere. Sentraliseringen forsterkes også av at de fleste familier har behov for at begge foreldre arbeider. Byer med mange arbeidsmuligheter forenkler jobbmulighetene for familien samlet. 9

- ornne ene. et det atti un e. er bo- ren- n så en ut s- 275 174 140 115 84 71 4 SKIEN Bosetting Besøk Bedrift - EN BY I FORSIKTIG VEKST Har Skien blitt en mer attraktiv kommune? Arendal Måler vi attraksjonskraft i vekst er svaret ja. Vi blir flere innbyggere Skien og det etableres flere bedrifter. Sarpsborg Skien ligger over middels - som nr 140 av 430 kommuner - i ti års perioden fra Porsgrunn 2000 til 2009, men som region- og fylkeshovedstad ønsker vi å strekke oss lenger og har sammenlignet oss med -10-5 0 5 10 kommuner med relativ sterk vekst. Figur 54: Samlet attraktivitet for Skien og referansekommunene i perioden 2000-2009. Rangering blant de 430 kommunene i landet er vist til venstre. 30 Drammen Tønsberg Sammenlignet med disse kommunene har Skien den laveste befolkningsveksten i 10 års perioden. Men ser vi på de sist fire årene er tallene mer positive. I 2008 var befolkningsveksten på 0,97% og i 2009 var den 0,6%. Veksten for 2010 og 2011 er hhv 0,79% og 0,83%. 4.1 KOMMUNERS ATTRAKTIVITET Telemarkforskning har utviklet en modell; Attraktivitetspyramiden, for å måle kommuners attraktivitet. I modellen måles attraktivitet langs tre dimensjoner; bedrift, bosted og besøk. Modellen kan brukes til å forklare et steds utvikling og gi grunnlag for valg av strategier for å få til en ønsket utvikling. et iste let v r en, Vekst i folketallet 20 10 0-10 Porsgrunn Drammen Tønsberg Sarpsborg Arendal Skien Det optimale er å være sterk i alle de tre dimensjonene, men for mange kommuner handler det om å velge og forsterke sine styrkepunkter. Ser vi på det gode bosted er de sosiale møteplassene og attraktive sentra blitt mer og mer viktig. tt en orr le tivi- -20 y = 0,7794x + 2,2645 R² = 0,4399-30 -30-10 10 30 Samlet attraktivitet Figur 55: Sammenhengen mellom samlet attraktivitet som Figur vist i figur 2: Sammenhengen 54 og befolkningsvekst mellom for perioden samlet 2000-2009. attraktivitet og befolkningsvekst for peri oden 2000-2009. Kilde: Telemarksfor skning. Besøksdimensjonen handler om å gi sine egne innbyggere gode opplevelser og tilbud som også er attraktive for besøkende. Basisnæringene var tidligere det bærende element for utvikling av et område, men vi ser nå at bosted og besøksnæringer blir stadig viktigere. g telemarksforsking.no 10

4.6 Samlet attraktivitet Det siste vi skal gjøre er å sette de tre attraktivitetsdimensjonene sammen for å se på den samlede attraktiviteten til et sted. Ideen bak Attraktivitetspyramiden er at de tre attraktivitetsdimensjonene til sammen skal forklare et steds utvikling. Det er summen av steders attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting som vil kunne forklare vekst eller nedgang. Attraktivitetspyramiden er en helhetlig modell som kan forklare hvorfor noen steder vokser, mens andre steder har nedgang. Attraktive steder får flere innflyttere enn det veksten i arbeidsplassutviklingen tilsier. I neste omgang fører dette igjen til vekst i lokale næringer. Fram til 2006 var det en negativ utvikling for besøks- og bedriftsdimen sjonene. Etter dette har utviklingen i basisnæringene blitt bedre, hatt en vekst og bidratt positivt. Skien har også hatt en positiv utvikling i besøksnæringene de siste årene. - els erior orr vi t sitiv r fra rt re, så de pei de eri- po- r- r- Figur 3 Attraktivitetspyramiden. Figur 53: Samlet attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. Bedrifts- og besøksdimensjonen påvirker arbeidsplassutviklingen. Steder med høy attraktivitet for bedrifter og besøkende vil få vekst i antall arbeidsplasser i disse næringene. Denne veksten gir positive stimulanser til andre næringer og bransjer, som ulike tjenester, transport og liknende Steder med høy bostedsattraktivitet får høyere 1,0 innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Dette øker befolkningsgrunnlaget og fører til vekst i lokale 0,8 arbeidsplasser, som kommunale 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 tjenester, bygg og anlegg, handel for egen befolkning og så videre. Høy bostedsattraktivitet gir seg også utslag i en yngre befolkning som vil gi bedre fødselsbalanse de neste årene. De tre attraktivitetsdimensjonene bidrar på hver sin måte til veksten på et sted. Steder som har høy attraktivitet for alle de tre di- Bedrift Besøk mensjonene vil oppnå vekst. Bostedsattraktivitet I resten av dette kapitlet vil vi sette de tre attraktivitetsdimensjonene sammen, for å få et mål på samlet attraktivitet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 39 0,6 0,6 0,4 0,5 0,2 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1-0,1-0,3-0,2-0,5-0,5-0,6-0,1 0,0 2003-0,2 2004 2005-0,2 2006 2007 2008 Figur 56: Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende Figur gjennomsnitt 4: Utviklingen for endring i samlet i attraktivitet. attraktivitet langs de tre dimensjonene i Skien. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet. Kilde: Telemarksforskning. 0,4 2009 Skien har vært attraktiv som bosted i hele perioden. Bostedsattraktiviteten var høyest i de første årene og er stigende igjen i de siste to årene. Samlet sett har Skiens attraktivitet hatt en positiv trend og økt spesielt de siste par årene. 4.2 NÆRINGSSTRUKTUR OG SKIENS STYRKEPUNKTER Offentlig helse og omsorg er den største bransjen i Skien med over 5300 arbeidsplasser. Handel har passert 4000 arbeidsplasser, og er nest største bransje. Deretter kommer privat og forretningsmessig tjenesteyting. Industrien er nå femte største bransje i Skien. I 2000 var industrien nest største bransje i Skien. Figur 5 viser at Skien har hatt en høyere vekst enn landsgjennomsnittet i offentlige arbeidsplasser i perioden 2005 2009. For 2010 er veksten noe lavere enn landsgjennomsnittet. I privat sektor har Skien hatt en lavere vekst av arbeidsplasser i perioden 2004-2010 enn landsgjennomsnittet. 12

I dette kapitlet skal vi beskrive hovedtrekk i befolkningsutviklingen og arbeidsplassutviklingen i. Befolkningsutviklingen i en region vil være et resultat av den samlede utviklingen i en region. En positiv befolkningsutvikling skaper vekst, men befolkningsveksten kan også være et barometer for at regionen er i en positiv utvikling. Regioner som har god næringsutvikling og som er gode bosteder, vil få en positiv befolkningsutvikling. Vekst i arbeidsplasser har tradisjonelt vært det viktigste virkemidlet for å 4.3 BEFOLKNINGSVEKST få til vekst i folketallet. Vekst i arbeidsplasser er også et mål i seg selv for de fleste regioner. Skien er attraktiv, men veksten bør forsterkes. I figuren nedenfor sammenlignes Skien med noen kommuner 1,5 54 000 Befolkningsutviklingen som nyter godt av sin beliggenhet i med pendler avstand til Oslo. Skien og 52 000 Skien 1,0 Grenland må i større grad enn disse Bortsett sørge fra en for liten egen nedgangsperiode vekst, men på vi slutten av allikevel 70-tallet at og det begynnelsen er viktig av å sammenligne 80-tallet, mener 50 000 0,5 har folketallet oss med i attraktive Skien økt jevnt kommuner siden 1968. 48 000 med god Folketallet i Skien 1. januar 1968 var på vekst. 44 300. I 2010 var folketallet økt til 51 668. 46 000 0,0 I 2009 Vi økte ser folketallet av figur 6 med at 309 Skien personer. har hatt en Dette lavere tilsvarer befolkningsvekst en økning på 0,6 prosent. 44 000 enn sammenligningskommunene i perioden 2000- Årlig vekst -0,5 42 000 2011. Drammen og Tønsberg har hatt Folketall Befolkningsutvikling den største veksten noe i Skien Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i som bl.a Figur privat -1,0 6: Arbeidsplasser og offentlig sektor i Skien og Norge, 40 000 og referansekommuner skyldes at de har pendleravstand til indeksert slik at nivået i 2000=100. Oslo. Det har de siste fire årene vært en Figur 3 viser den relative folketallsutviklingen Kilde: Telemarksforskning. positiv befolkningsvekst i Skien og i 2011 i Skien og referansekommuner i perioden Figur 2: Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i 2000-2010. var den på 0,83%. Ved utgangen av 2011 prosent (venstre akse) for Skien. var 52.506 personer bosatt i Skien. Ny 118 Drammen og Tønsberg har hatt sterk vekst E18 og Eidangerparsell samt Bypakke 116 siden 2000. Her har folketallet økt med rundt Grenland vil være tiltak som reduserer 14 prosent de siste ti årene. Sarpsborg har 114 også avstanden hatt sterk til økning Oslo i folketallet, og dermed på øker Drammen 112 rundt mulighet 10 prosent. for Disse økt tre pendling kommunene til/fra har Skien Tønsberg 110 hatt en og befolkningsvekst Grenland. som er sterkere enn Sarpsborg veksten i landet som helhet. 108 Arendal 106 Porsgrunn Arendal 4.4 og Porsgrunn VEKST har I hatt en vekst på litt over fem prosent. 104 Skien NYETABLERINGER Skien har hatt lavest vekst av de sammenliknede Etter kommunene, befolkningsutviklingen, med en vekst på fire pro- anses 102 100 sent. arbeids plassutviklingen som den viktigste faktoren i regional utvikling. Arbeidsplassvekst er ofte et mål i seg selv, men har også tradisjonelt vært et viktig virkemiddel for å få en god befolkningsutvikling. På landsbasis var det i perioden 2004 til 2008 usedvanlig sterk vekst i antall arbeidsplasser. I 2009 kom effekten av den internasjonale finanskrisen, og antall arbeidsplasser falt igjen, men bare med 1,1 prosent. 1968 2000 1972 2001 1976 2002 Figur 6: Befolkningsutviklingen i Skien og Figur 3: Befolkningsutviklingen i Skien og referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. referansekommuner, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7 1980 2003 1984 2004 1988 2005 1992 2006 2007 1996 2008 2000 2009 2004 2010 2008 2011 13

4.4 Profil Vi har nå sett på hvordan den relative størrelsen til besøksnæringer, Figur 7 viser basisnæringer at Drammen og i perioden pendling 2000 varierer mellom 2010 kommuner hadde den og regioner. Dette veksten kan vi i antall sette sammen, arbeidsplasser for å se på av refe- sterkeste hvordan ransekommunene, de ulike stedene skiller til tross seg fra for hverandre og nedgang hvor de i har 2009. sine Veksten styrker. Vi på kaller 11,3 prosent en sterk dette stedenes var høyere profil. enn veksten på landsbasis. Profilen viser hvordan bosettingen i regionen eller kommunen Skien og i dag Porsgrunn er basert på hadde besøksnæringer, vekst basisnæringer i antall arbeidsplasser eller pendling. fra Profi- 2000 til nesten lik len er basert 2009. på Sarpsborg hvordan sysselsettingen hadde sterkere vekst fordelt. I profilen vil derfor ingen regioner enn Skien og Porsgrunn fram til 2008, eller kommuner få en høy rangering på alle de tre dimensjonene men fikk en samtidig. nedgang på hele 4,4 prosent i 2009. Selv om profilen viser hvordan status er i dag, er dette basert på en utviklingshistorie og et grunnlag Generelt som er lagt ser for vi at tiår, Grenland eller endog sliter med at hundreår nedgangstider siden. rammer hardere her enn i landet sett under ett. Skien er en besøkskommune. Skien er nummer 97 av 430 kommuner i landet med hensyn til konsentrasjon Fra 2000 til av 2009 besøksnæringer. økte antall Skien har plasser liten andel med av sysselsettingen 6,9 prosent i i basis- Skien, mot arbeidsnæringene, 10,4 og prosent har også på liten landsbasis. nettopendling Veksten ut i av kommunen. Skien var imidlertid høyere enn veksten i fylket, som bare var på 3,9 prosent. Profil 4.5 til Skien BESØKSKOMMUNEN og referansekommunene SKIEN Byene er Det oftest er besøkskommuner. naturlig at en fylkeshovedstad Alle referansekommunene til Skien har også ganske som Skien, med sitt kultur- og opplevelsestilbud, høy rangering når det gjelder andel av sysselsetting i besøksnæringene. sammen med spennende handelsområder, tiltrekker seg Porsgrunn er et unntak, ettersom Porsgrunn besøkende fra hele fylket og nabofylkene. I og med at besøks- og bosteds- først og fremst er en bedriftskommune. Skien har attraktivitet større andel blir av stadig sysselsettingen viktigere, i offentlig gir dette Skien sektor enn en referansekommunene. mulighet til å utvikle Det sine gjør at Skien har en lavere rangering i sum for styrkepunkter videre. Samtidig viser de tre attraktivitetsdimensjonene. dette også hvor viktig Grenland er for Skien, spesielt Porsgrunn med sin sterke posisjon innen basisnæringer som også virker positivt for Skien. Figur 1: Nettoflytting innenlands i prosent av folketallet for Skien og referansekommune glidende gjennomsnitt. Bedrift Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 347 350 400 340 Skien Figur 2: Utviklingen 7: i antall av arbeidsplasser antall arbeidsplasser i Skien og referansekommuner i perioden 200 2000=100. i Skien og referansekommuner i perioden 2000-2010, indeksert slik at nivået i Figur 46: Profilen til Skien i 2009. Tallene viser rangering 2000=100. blant landets Kilde: 430 kommuner Telemarkforskning. for de tre attraktivitetsdimensjonene. Bedrift Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Porsgrunn Tønsberg Skien 97 Besøk Besøk Arendal Drammen Sarpsborg Figur 8. Skiens attraktivitet i forhold til sammenligningskommunene. Figur 47: Profilen til Skien og referansekommuner i 2009. Kilde: Tallene Telemarkforskning. viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 35 15

5 VISJON OG MÅL 5.1 DET BESTE BO - OG ETABLERERALTERNATIVET TIL OSLOREGIONEN En visjon uttrykker vanligvis retningen for organisasjoners arbeid i et langsiktig perspektiv, vanligvis over to til tre strategiske perioder. Dette gjelder også kommunens visjon for utvikling og vekst i næringslivet. Næringsplan 2008-2011 hadde følgende visjon for Skiens nærings utvikling: Grenland skal være det beste bo - og etablereralternativet til Oslo regionen. Visjonen er god og ligger fast. Diskusjonen om fremtidige investeringer i vei og bane åpner for at Grenland på sikt kan definere seg som en del av Osloregionen. Arbeidet med næringsstrategi for perioden 2012 2015 tar utgangspunkt i et målhierarki, hvor hovedmålet angir hva som skal kjennetegne Skiens næringsmessige attraktivitet i slutten av planperioden. Delmålene er operasjonalisering av hovedmålet. Hvert delmål angir hva som skal kjennetegne Skien på avgrensede næringsmessige områder. Resultatene for hvert delmål vil bidra til at hovedmålet nås, mens resultatene for hvert av delmålene kan oppnås uavhengig av de andre. 16

VISJON: Grenland skal være det beste bo- og etablereralternativet til Osloregionen HOVEDMÅL: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke nye innbyggere, nye bedrifter og fortsatt være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Delmål 1 Skien er et godt sted å starte og drive virksomhet Delmål 2 Skien er anerkjent som en by med høy forretningsmessig kompetanse Delmål 3 Skien kommune har god dialog med næringslivet Delmål 4 Skien oppleves som en levende by Figur 9. Visjon, hovedmål og delmål. Sammenhengen mellom visjon, hovedmål og delmål er vist i figuren ovenfor. Ved inngangen til planperioden er det kommunens erkjennelse at det er avgjørende få fram tiltak som kan styrke Skiens attraksjonskraft for å nå vedtatte visjon og mål. De ulike virkemidlene er samlet under strategiske tiltak, knyttet til hvert delmål. Noen virkemidler har kommunen et direkte ansvar for, mens andre har kommunen et indirekte ansvar for og kan oppmuntre og utfordre andre samfunnsaktører til å bidra positivt til måloppnåelse. For å måle om utviklingen i Skien er i bevegelse i retning av våre mål, er det behov for et sett av måleindikatorer. Måleindikatorene bør ikke være for mange, men mange nok til å fange opp tilstrekkelig informasjon som grunnlag for debatt om kommunens næringsarbeid. De ulike mål og virkemidlene er nærmere beskrevet i kapitlene nedenfor. 17

5.2 HOVEDMÅL - ATTRAKSJONSKRAFT Næringspolitisk hovedmål i Skien: Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke oss nye innbyggere, nye bedrifter og være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Skal Skien være en kommune hvor menneskene trives, er det viktig både for den enkelte og samfunnet at kommunen oppleves som attraktiv. Spesielt for unge er opplevelsen av å bo i en region som også andre opplever som attraktiv viktig. I økende grad gjelder det samme for næringslivet. Store deler av næringslivet er avhengig av å vite at det i regionen er god tilgang på kompetent arbeidskraft. Usikkerhet om regionen er attraktiv skaper usikkerhet om bedrifters utvikling. Bolyst henger sammen med tilgang på interessante og inntektsgivende arbeidsplasser. Det er en nær sammenheng mellom regional attraktivitet for innbyggere og bedrifter nye og etablerte. I Skien er det en rekke kvaliteter som gir et godt grunnlag for både befolknings - og næringsvekst. 2007 2008 2009 2010 2011 Endring Sarpsborg 51050 51720 52157 52803 53331 4,47 % Tønsberg 38393 38913 39365 39753 40675 5,94 % Drammen 60141 61402 62561 63578 64595 7,41 % Porsgrunn 34182 34375 34621 35040 35216 3,02 % Skien 50863 51356 51665 52073 52506 3,23 % Arendal 40698 41239 41653 42228 42800 5,16 % Figur 10: Antall innbyggere og befolkningsutvikling i Skien og referansekommuner i perioden 2007-2011. Tabellen viser befolkningen ved årsskifte. Kilde: SSB, bearbeidet av Telemarkforskning. 18

Indikatorer for måling av attraksjonskraft: Utviklingen i antall innbyggere sammenlignet med kommuner rundt Oslofjorden er en indikator på om vi faktisk er attraktive. I den løpende oppfølgingen av kommunens arbeid vil vi årlig måle: Befolkningsutviklingen generelt i Skien sammenlignet med fem utvalgte referansekommuner og landet. Befolkningsutviklingen i aldersgruppa 25-45 år sammenlignet med referansekommunene. Skien har en lang historie som sentrum for handel, opplevelse, kunnskap og industri. Som tidligere påpekt utvikler Skien seg i en retning som forsterker egenskapene til en besøkskommune. I arbeidet med å videreutvikle Skiens attraktivitet er det viktig å bygge videre på det vi allerede er gode på, samtidig som vi legger til rette for nyskaping. Figur 11 viser at andelen innbyggere mellom 25 og 45 år har gått ned i Skien og sammenligningskommunene. Nedgangen har vært størst i Skien. Figur 12 viser at i 2000 utgjorde aldersgruppen 25-45 år 30% av befolkningen i Skien. Dette var den tredje høyeste andelen av sammenligningskommunene. Ved utgangen av 2011 er andelen 27 % og vi har lavest andel av sammenligningskommunene. Figur 5: Antall innbyggere mellom 25 og 45 år, indeksert slik at nivået i 2000=100. Figur 11: Andel innbyggere mellom 25 og 45 år i Skien og sammenligningskommunene. Navn 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Telemarkforskning. Tønsberg 10639 10696 10638 10649 10694 10698 10811 10969 11238 11291 11329 Sarpsborg 14046 14265 14457 14473 14445 14439 14540 14550 14717 14761 14774 Sandefjord 11543 11711 11732 11823 11842 11807 11737 11646 11760 11819 11820 Arendal 11550 11589 11505 11389 11253 11119 11038 11074 11335 11470 11559 Porsgrunn 9899 9906 9794 9713 9661 9587 9518 9668 9732 9728 9750 Skien 14870 14877 14778 14732 14709 14500 14356 14195 14128 14216 14178 Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Sarpsborg 29,7 29,8 29,5 29,2 29,0 29,0 28,8 28,8 28,5 28,3 28,2 27,9 Tønsberg 30,4 30,1 29,9 29,7 29,4 29,3 29,3 29,3 29,0 28,8 28,5 28,6 Drammen 31,3 31,0 30,9 30,7 30,4 30,3 30,2 30,4 30,3 30,3 30,4 30,4 Porsgrunn 29,9 29,6 29,3 29,0 28,7 28,4 28,5 28,5 28,3 28,2 27,9 27,7 Skien 29,9 29,6 29,3 29,1 28,6 28,3 28,0 27,8 27,7 27,4 27,3 27,0 Arendal 29,3 29,1 28,8 28,5 28,0 27,7 27,7 27,9 27,8 27,8 27,5 27,5 Figur 12 Utvikling av andel av befolkningen i aldersgruppen 25-45 år i perioden 2000 2011, målt ved utgangen av året. Kilde: SSB bearbeidet av Telemarksforskning. 19

5.3 DELMÅL 1 SKIEN ER ET GODT STED Å STARTE OG DRIVE VIRKSOMHET Nyskaping og oppstart av nye virksomheter bidrar til å styrke Skiens attraktivitet som etablerersted. Det skal oppleves som enkelt å starte og drive virksomhet i Skien. I utgangspunktet kan det både være risikofylt og krevende å starte helt nye virksomheter. I ulik grad er det derfor lagt vekt på at lover og regler balanserer samfunnets behov for dokumentasjon og reguleringer i forhold til entreprenørers behov for å kunne konsentrere seg om virksomhetenes oppgaveutførelse. De fleste reguleringer er nasjonale. Skien kommune ser imidlertid at vi kan bidra aktivt til å gjøre det enklere for den som ønsker å starte nye virksomheter og drive sin virksomhet i Skien. Skien kommune har valgt sju strategiske tiltak som skal bidra til forenkling av bedriftsetableringer og drift: