Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land

Anbefalinger og rapport fra konferansen Små innovative foretak og entreprenørskap i de nordiske land 15. 16. oktober 2002 Radisson SAS Hotell, Oslo

Små og mellomstore foretaks rolle Målsettingen for Nordisk Industrifond er å styrke den nordiske foretakssektoren ved å skape et felles nordisk kunnskapsmarked. Vi gjør dette ved å ta initiativ til og finansiere prosjekter og aktiviteter som skaper synergi mellom aktørene i de nordiske innovasjonssystemene. Nordisk Industrifond har lenge arbeidet med utvikling av små og mellomstore bedrifter (SMEer) i de nordiske land. Som en oppfølger til det nordiske charteret (se tekstboks på side 4) og for å stimulere debatten om entreprenørskap og innovasjon i SMEer, inviterte Nordisk Industrifond nordiske politikere, politikkutformere, næringslivsrepresentanter og forskere til en konferanse i Oslo 15. 16. oktober. Målet med konferansen var å diskutere politikken og de politiske initiativene som kan stimulere til vekst og etablering av flere SMEer i Norden. Denne rapporten oppsummerer og fremhever hovedkonklusjonene som ble diskutert på denne konferansen. Nordisk Industrifond Kjetil Storvik Administrerende direktør

INNOVASJONSPOLITIKK FOR FREMTIDEN Anbefalinger og viktige utfordringer for de nordiske land De viktigste konklusjonene og anbefalingene fra konferansen er listet opp nedenfor. Både på et nordisk og et nasjonalt nivå bør resultatene fra konferansen være et godt grunnlag for videre arbeid med politikkutforming i de nordiske land. I dette dokumentet vil du også finne en mer detaljert rapport fra de mange foredragene og de påfølgende diskusjoner. 1. Behovet for en horisontal innovasjonspolitikk Det er behov for en «horisontal» innovasjonspolitikk som omfatter mer enn de tradisjonelle områdene som for eksempel industri- og forskningspolitikk, og som tar virkningene av flere politikkområder i betraktning. 6. Kvinner er en viktig ressurs for nyetablering. Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at menn i de nordiske land vil starte nye bedrifter som kvinner. Det er behov for tiltak som kan oppmuntre flere kvinner til å starte sin egen virksomhet. 2. Stimulering av innovasjonsprosessen Innovasjon er mye mer enn forskning. Mindre forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, design, merke-bygging og markedsføring er like viktig. Innovasjonspolitikk må ta hele innovasjonsprosessen i betraktning. 7. Forenkling av regelverket er nødvendig. Generelt må det bli langt enklere å etablere nye foretak i de nordiske land. Det er nødvendig med en forenkling av regelverket innenfor en rekke områder når det gjelder nyetablering og småforetaksvirksomhet. 3. Læring, nettverksbygging og kompetansebygging er viktige verktøy Sentralt i en vellykket innovasjon finner man effektive læringsprosesser og nettverksbygging. Innovasjons- og entreprenørskapspolitikk bør sikte mot å styrke bedriftenes evne til å utvikle ny kompetanse. E-læring er ett av mange verktøy som kan brukes for å nå dette målet. Business angels, inkubatorer, konsulenter, investorer med venturekapital og andre hjelpere og mellomledd er viktige for å få bedriftene gjennom de vanskelige oppstartsfasene. 4. Mangelen på såkornkapital og tidlig-såkornkapital Det nordiske markedet har behov for mer såkorn- og tidligsåkornkapital, privat så vel som offentlig. 8. Internasjonale forbindelser for utenlandske investeringer Nordiske bedrifter må utvikle internasjonale forbindelser innenfor et bredt spektrum av næringsvirksomhet. Målet må være å tiltrekke seg utenlandsk kapital og kompetanse. Internasjonaliseringen knyttet til utenlandske investeringer i Norden er viktig. 9. Mer verdiskapning fra den akademiske sektoren. Selv om universitetenes rolle som utøver av langsiktig og grunnleggende forskning er viktig, bør samspillet mellom universiteter/høgskoler og næringslivet forsterkes. Akademia bør oppmuntres til i større grad å kommersialisere sine FoU-resultater og levere flere «arbeidsskapere» og færre «arbeidstakere». 5. En kulturendring i holdninger når det gjelder entreprenørskap er nødvendig Selv om oppfatninger om og holdninger til entreprenørskap blir stadig mer positive, mangler fortsatt motivasjon og påfølgende handlinger i praksis. Det er, eksempelvis, behov for å styrke interessen for entreprenørskap i utdanningssystemet og i samfunnet på bred basis. 10. Utvikling av kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken. Kunnskapsgrunnlaget for innovasjons- og entreprenørskapspolitikk må utvikles videre. Det er f.eks. et behov for en bredere statistisk og analytisk basis som gjenspeiler den nye forståelsen for læring og viktigheten av human kapital. Personer som har ansvaret for politikkutforming innenfor departementer og virkemiddelapparat må oppmuntres til å fortsette å utvikle sin kompetanse på dette området.

Det Nordiske Charteret for Små Innovative Foretak, Entreprenører og Uavhengige Oppfinnere De nordiske land har behov for en sterk industriell base og en godt fungerende næringslivssektor for å skape grunnlag for sosiale velferdstiltak. Derfor er det i hele samfunnets interesse å oppmuntre til utvikling av nye innovative SMEer. Den danske folketingsrepresentanten og medlem av Nordisk Råd Ole Vagn Christensen hevdet at selv om SMEer er fleksible og gode til å takle forandringer, så har de også begrensede ressurser, hvilket betyr at de er svært sårbare, spesielt i oppstartsfasen. Christensen presenterte det Nordiske Charteret for Små Innovative Foretak, Entreprenører og Uavhengige Oppfinnere. Charteret ble opprinnelig ratifisert 7. oktober 2002 av de nordiske industriministrene. I charteret forplikter ministrene seg til å: styrke innovasjon og oppfinnelser generelt i de nordiske land etablere et administrativt og lovmessig rammeverk som kan stimulere utviklingen av innovative virksomheter, entreprenører og oppfinnere koordinere og styrke tilførselen av kapital forenkle tilgangen til rådgivning, teknologier og forskningsresultater Landene vil undersøke rammebetingelser innenfor følgende områder: Etablering av nye foretak Skatter og finansiering Konkursbestemmelser og offentlige dokumenters egnethet Patentsystemet Nettverksbygging og prosjektutvikling Utdannelse og kompetansebygging Internett-teknologi Nordiske rammebetingelser for innovasjon Mange av foredragsholderne uttrykte bekymring for at de nordiske landene sakket akterut på områder som innovasjon og etablering av nye virksomheter. Ifølge enkelte indikatorer ligger enkelte av de nordiske land tilbake på områder som f. eks. FoU-investeringer, entreprenørskap og innovasjonsaktiviteter. Dr. Paul D. Reynolds presenterte en global sammenligning av entreprenørskap 1. I overensstemmelse med studien «Global Entrepreneurship Monitor», har land som Finland, Sverige, Norge og Danmark et middels til lavt nivå av entreprenører sammenlignet med det totale utvalget av land. De nordiske land er imidlertid på nivå med det europeiske gjennomsnittet. Reynolds fremhevet at det er viktig å skille mellom mulighetsbasert og nødvendighetsbasert entreprenørskap, d.v.s. hvorvidt du etablerer ny virksomhet for å utnytte en forretningsmulighet, eller fordi du ikke har noen bedre arbeidsalternativer. På den mulighetsbaserte indeksen ligger Norge, Finland og Danmark under det globale gjennomsnittet, men på nivå med det vesteuropeiske gjennomsnittet og foran land som Japan, Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Antallet oppstartsbedrifter og nye virksomheter i Norden kan sammenlignes med det europeiske gjennomsnittet, men ligger langt under USA og Canada og britiske «eks-kolonier» som Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Reynolds rettet oppmerksomheten mot at menn står for dobbelt så mange nyetableringer som kvinner, og at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom de nordiske land og resten av verden når det gjelder dette. Henri Grundsten fra Tekes understreket Finlands høye score på ulike statistikker på konkurransedyktighet innenfor innovasjonsområdet. Han påpekte imidlertid et paradoks i den finske erfaringen. Mens veksten til FoU og investeringstallene fra risikovillig kapital øker, har antall nye foretak blitt redusert i perioden 1995-2000. Gundsten konkluderte med at oppfatningen av og holdningen til entreprenørskap er positiv, men motivasjon og påfølgende handling er lav. Professor Einar Hope presenterte ulike nordiske indikatorer med relevans til entreprenørskap og innovasjonspolitikk. Han viste for eksempel at Sverige og Norge er blant de ledende land når det gjelder investeringer i høyere utdanning. Det er stor variasjon mellom de nordiske land når det gjelder totale FoU-investeringer som andel av BNP. Sverige og Finland er i teten, mens Norge ligger på et vesentlig lavere nivå. Mye av dette kan tilskrives forskjellige industristrukturer i de nordiske land, for eksempel at Norges økonomi er dominert av SMEer i bransjer som tradisjonelt ikke investerer mye i FoU. Det er likevel ingen enkelt indikator som gir et komplett bilde av de innovative evnene i et land. De industrielle, kulturelle og politiske strukturene vil variere fra land til land, og en mer gjennomgripende forståelse for rammebetingelsene for entreprenørskap må baseres på omfattende studier. 1 Se http://www.gemconsortium.org/

Entreprenørskapspolitikk Direktør Erik Skaug fra Norges forskningsråd åpnet konferansen ved å peke på behovet for «ettervekst». Han sa at de store selskapene ofte fornyer seg og øker produktiviteten gjennom nedbemanning og restrukturering, hvor de frigjør høyt kvalifisert personell i prosessen. Samtidig vil et stort antall bedrifter gå konkurs, av ulike grunner, og samfunnet trenger nye selskaper som kan erstatte disse virksomhetene og arbeidsplassene. Professor Lois Stevenson definerte entreprenørskapspolitikk som politiske tiltak rettet inn mot fasene «pre-start», oppstart og «post-start» i entreprenørskapsprosessen. Disse tiltakene er etablert for å rette seg inn mot områdene for motivasjon, muligheter og dyktighet, og den primære målsettingen er å øke tilveksten av entreprenører og nye foretak. Det er et faktum at SMEer skaper de fleste nye arbeidsplassene. Hun mente at mens SME-politikk (og antakelig innovasjonspolitikk) fokuserer på foretakene, så fokuserer entreprenørskapspolitikk på enkeltpersoner. Dessuten er entreprenørskapspolitikkens målsetting mer vidtfavnende enn SME-politikkens, siden den også omfatter utdanning, etablerings-/nedleggingsspørsmål, markedsføring og støtte til nyskapere og nyetablerere. Alle talerne som hadde kommentarer til behovet for en entreprenørskapspolitikk, var enige om at de nordiske land har behov for en kontinuerlig utvikling av små og mellomstore foretak. Professor Lois Stevenson hevdet at det er behov for et nytt, pålitelig statistisk og analytisk faktagrunnlag for utvikling av politikken på dette området. Hun presenterte funn fra en internasjonal studie av myndigheters praksis når det gjaldt entreprenørskapspolitikk. Hun merket seg en voksende vektlegging av «entreprenørskapsøkonomien» i OECD-området, spesielt på det retoriske plan. Det er imidlertid avstand mellom «gjøre hva» og «gjøre hvordan», dessuten er det mangel på klargjøring og definisjon. Stevenson hevdet at startpunktet for en «e-politikk» må være den kulturelle, økonomiske og politiske orienteringen i samfunnet, så vel som den aktuelle situasjonen for entreprenørskapsaktiviteten. Flere talere understreket viktigheten av læring og kreativitet. Professor Leif Edvinsson understreket behovet for en ny måte å tenke på. «Hva er verdien av våre hjerner?», spurte han provoserende, og inviterte tilhørerne til å frigjøre seg selv fra arven fra industrisamfunnet. Han påsto at problemet ligger i at viktige faktorer som nettverk, forbindelser, allianser, læring etc. ikke er å finne i statistikkene. Mange talere mente at entreprenørkulturen i et land til dels er basert på oppdragelsen av de unge og holdningene i utdanningssystemene. Karl Klingsheim ga uttrykk for at skoler og universiteter har en tendens til å skape arbeidstakere, ikke arbeidsskapere, og på den måten svekker entreprenørskapsaktiviteten i økonomien. «Janteloven» («Du skal ikke tro du er bedre enn noen andre!») gjelder fremdeles, og reklamefolk og selgere blir fremdeles sett ned på. For å motivere unge mennesker til å bli entreprenører, så må du eksponere dem for rollemodeller, sa Lois Stevenson. På samme måte har næringslivssamfunnet behov for «entreprenørmestere». Det nordiske charteret legger vekt på at «integrerte forretningsrelaterte utdanningsmoduler» bør tas i bruk på høgskoleog universitetsnivå, og dermed fortsette arbeidet med å bringe inn forretningsrelasjoner og innovasjon på lavere utdanningsnivåer. Alle de nordiske land har nå iverksatt program eller tiltak som er utviklet for å stimulere interessen for entreprenørskap og innovasjon i skolen og på høgskoler og universiteter. Kristrún Isaksdóttir presenterte et prosjekt om entreprenørskap som var gjennomført i den islandske grunnskolen. Barn ble oppmuntret til å finne problemer, komme frem med en idé som kunne løse problemet og realisere denne idéen gjennom en prototyp og et sluttprodukt. Barna etablerte deretter selskaper for å produsere og selge sine produkter. De gjennomførte markedsundersøkelser for å måle sin verdi og sin påvirkning på miljøet. Idéen er ikke å lære barna om entreprenørskap, sa hun, men å få dem til å lære entreprenørprosessen gjennom egen erfaring. Læreren må utvise forsiktighet for ikke å stoppe den kreative strømmen av idéer. Harry Frank fra ABB berørte lignende idéer da han beskrev innovasjonsprosessen i sitt eget selskap. Gode idéer blir svært ofte lagt døde av mennesker som har konfliktfylte motiver og som føler seg truet. Gode idéer har derfor behov for «business angels» som kan ta vare på disse idéene og stimulere dem også økonomisk. Overgangen fra opplæring til innlæring ble understreket av Eilif Trondsen, som presenterte E-læring som et verktøy for kompetansebygging i bedriftene. Selskaper kan bruke Internett, ikke bare for å distribuere materiale og håndbøker, men også som et verktøy for samarbeid, prosjektstyring, kundelæring osv. Det er viktig å utvikle en læreplattform som integrerer læringen i arbeidsprosessen. Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen var den offisielle representanten for det norske formannskapet ved konferansen. Han fremholdt at det er viktig å utvikle en kultur som verdsetter innovasjon og entreprenørskap. Det er, for eksempel, viktig å ikke «straffe» folk som forsøker å etablere en ny virksomhet på en ærlig måte, og så mislykkes. Det er også behov for å forenkle regelverket, la Gabrielsen til, for å gjøre det enklere å etablere og drive innovative virksomheter. Det Nordiske Charteret peker på at man bør etterstrebe og utvikle konkursregler som ikke motarbeider entreprenørskap.

Nordiske innovasjonssystemer Ansgar Gabrielsen fokuserte på behovet for en bred, «horisontal» innovasjonspolitikk som ikke bare omfatter de tradisjonelle områdene som industriog forskningspolitikk, men som også tar i betraktning andre viktige politikkområder som er viktige for innovasjon. Denne uttalelsen ble senere støttet av Lois Stevenson. En viktig lærdom fra konferansen er behovet for å ta kompleksiteten i de innovative prosessene med i betraktning. Direktør Svend Otto Remøe fokuserte på vekselvirkningen mellom bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlige organisasjoner, og sammenlignet kunnskapsstrømmen og kompetansen i dette «innovasjonssystemet» med et kunnskapsmarked. Investering i FoU er viktig, sa Remøe. Politikerne bør likevel være klar over at store investeringer i forskning ikke vil gi resultater, med mindre det er et effektivt samspill mellom forskningsinstitusjonene og industrien. De fleste SMEer vil sannsynligvis ikke ha behov for en direkte kontakt med universiteter og høgskoler. Remøe argumenterte med at den viktigste kilden til kompetanse for SMEer i virkeligheten er kunder og leverandører, ikke FoU-institusjoner. Likevel har økonomier med en høy grad av entreprenørskapsaktivitet, som den amerikanske, et stort antall «mellomliggende» institusjoner som inkubatorer, konsulentfirmaer, venture-kapitalister, lisensselskaper, «business angels» etc. Disse institusjonene hjelper ikke bare bedrifter med å komme i kontakt med de siste forskningsresultatene, men utvikler også deres kompetanse mer generelt. Det er nødvendig å ta alle former for innovasjon opp til overveielse, ikke bare forskning, fortsatte Remøe. Gradvis økende forbedring av eksisterende teknologier, design, markedsføring, nettverksoppbygging, opplæring, kunnskap om offentlig regelverk og finansiering er alle viktige deler av innovasjonsprosessen. Den kjensgjerning at nordiske myndigheter virkelig tar de gjennomgripende aspektene av innovasjon på alvor ble illustrert av direktør Per Eriksson i VINNOVA, Sverige, som presenterte et nytt innovasjonsprogram for regional utvikling, kalt VINNVÄXT. Dette programmet har som siktemål å kople sammen industrien, FoU-sektoren og de politiske myndighetene i svenske regioner. En interessant side av dette programmet er behovet for opplæring og kompetanseutvikling på det innovasjonspolitiske nivået. Professor Einar Hope fremhevet at 60 til 70 prosent av alle innovative aktiviteter finner sted innenfor servicesektoren. Innovasjon i denne delen av økonomien er forskjellig fra industriell innovasjon. Det er derfor behov for nye innovasjonspolitiske tiltak som er tilpasset behovene i servicebaserte SMEer. Han reiste også spørsmålet om det virkelig er nødvendig for alle nordiske bedrifter og industrigrener å ligge i fronten av den teknologiske utviklingen. Han inviterte forsøksvis til en «imitasjonspolitikk» som oppmuntrer nordiske bedrifter til å gjøre aktiv bruk av teknologi som er utviklet andre steder. I kjølevannet av denne observasjon understreket han behovet for en internasjonal orientert innovasjonspolitikk i motsetning til å fokusere for meget på det nasjonale nivået. Finansiering og risikovillig kapital Finansiering er naturligvis et meget viktig element tvers igjennom hele livssyklusen til en bedrift, og de ulike utviklingsfasene kan kreve ulike typer kapital og kompetanse. Entreprenører med innovative idéer og virksomheter i sin oppstartsfase har ofte et kritisk behov for risikovillig kapital for å komme i gang. Det nordiske charteret legger vekt på at det må etableres fordelaktige betingelser for risikovillige investeringer på tvers av landegrensene mellom de nordiske land, og at initiativ for å aktivisere eksisterende (men ikke aktive) økonomiske fond bør bli satt i verk. Basert på sin egen praktiske erfaring fra etableringen av programvareselskapet Clustra, påsto Karl Klingsheim at det er en reell mangel på kompetent risikovillig kapital for den tidligste fasen i utviklingen av en bedrift. Likevel har de nordiske land en rekke fordeler på enkelt områder. De nordiske land er sosialt stabile, har et høyt utdanningsnivå og har mange «early adopters», sa Klingsheim. Dessuten er bedriftskulturen preget av åpenhet, lojalitet og teamorientering. Dette gjør samarbeid enklere. Det relativt lave lønnsnivået for personer med høyere utdanning kan også gjøre disse landene interessante for investorer. Det uformelle markedet for kapital på et tidlig stadium, var temaet for Peter Kofoeds presentasjon av de danske nettverkene av «business angels». «Business angels» er definert som personer med et høyt kompetansenivå og en relativt stor mengde kapital tilgjengelig for investering i prosjekter eller nye selskaper. Kofoed sa at det er et særlig behov for «virgin angels» i dette markedet. Dette var også ett av hovedpunktene som ble behandlet av Tellef Thorleifsson fra Northzone Venture Norge, et selskap som driver med investering av risikovillig kapital i alle de nordiske land. Thorleifsson la vekt på at Northzone sjelden investerer i den tidligste fasen, da det anses å være en for stor risiko for deres egne investorer. Et enkelt tiltak som kan utvikles videre i de nordiske land er konseptet med «business angels», enheter som hjelper bedrifter med å finne finansiering og som veileder dem i deres kompetansebygging. Det bør oppmuntres til slike etableringer, så vel som til kompetansebygging og nettverksbygging blant «business angels»-selskapene.

Universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler er viktige kilder for forskning og utvikling, og for utvikling av ny kunnskap og nye og innovative idéer. Et viktig spørsmål er i hvilken grad utviklingen av innovative idéer i U&H-miljøene blir utnyttet, kommersialisert og videreført i lønnsomme og vellykkede forretninger. Et annet spørsmål er hvilken rolle universitetene og høgskolene kan spille i forhold til bedriftene. Eoin O Neill fra Innovation Services ved Trinity College, Dublin, presenterte sin seneste erfaring på dette feltet. Som følge av en høy arbeidsløshet for ti år siden, måtte universitetet gjøre store anstrengelser for å (gjen)skape jobber for sine ansatte. Trinity College har siden hatt stor suksess med å skape vellykkede bedrifter basert på universitetsforskning, i pilotfasen, så vel som med å bygge gode relasjoner til bedriftene. Det har selvfølgelig også vært mange mislykkede forsøk. De viktigste faktorene bak suksesshistoriene omfatter belønning av forskere i form av å dele royalty, tildele aksjeposter, oppmuntre til tverrfaglighet og gi støtte til patentering. Lauri Lajunen, rektor ved Universitetet i Oulo, Finland, utdypet den nye rollen til universiteter og partnerskap i fremtiden. Universitetet i Oulo er godt kjent for sitt utstrakte samarbeid med industrien i den nordfinske regionen, spesielt med Nokia. Lajunen forklarte at universitet ble tvunget til å legge om kursen på grunn av reduserte bevilgninger, krav om høyere ansvarlighet og produktivitet og et sterkere krav om relevans i universitetets kunnskapsproduksjon. Institusjonen er nå et multidisiplinært regionuniversitet, dominert av omfattende prosjekter med bedriftene i regionen. Universitetet har også gjenvunnet sin akademiske frihet i denne prosessen. Det er vanskelig å trekke generelle politiske implikasjoner fra eksemplene som er presentert på konferansen under dette temaet. Det som utløste endringene ved henholdsvis Trinity College og Oulo var de negative økonomiske omstendighetene som Irland og Finland sto overfor på den tiden. Den «praktiske» lærdommen er at fokusering på et begrenset sett av forskningsområder synes å gi resultater innenfor en tverrfaglig ramme. I tillegg vil også god praksis vise at det er mulig å generere bedre vekselvirkning mellom institusjonene for høyere utdanning og næringslivet. En viktig utfordring for nordiske politikere vil være å oppmuntre til et tettere samspill mellom industrien og universiteter og høgskoler, samtidig som man opprettholder disse forskningsinstitusjonene som fristeder for utdanning og langsiktig, grunnleggende, nysgjerrighetsdrevet forskning. Foredragsholdere og møteledere Buch, Ane: Vicedirektør i Håndverksrådet, Danmark (Møteleder Sesjon 1) Christensen, Ole Vagn: Folketingsmedlem (S), Danmark Edvinsson, Leiv: Professor ved Universitet i Lund, Sverige Eriksson, Per: Generaldirektør i VINNOVA, the Swedish Agency for Innovation Systems Frank, Harry: Direktør for ABB Sweden s Corporate Research Center i Västerås Grundstén, Henri: Avdelingssjef, M. Sc., fra TEKES, the National Technology Agency of Finland Hope, Einar: Professor ved Norges Handelshøgskole (NHH) Isaksdottir, Kristrun: Rådgiver fra Islands Utdannings- og kulturdepartement Jonasson, Hallgrimur: Adm. dir. IceTec, Island (Møteleder Sesjon 2) Klingsheim, Karl: Dr., businessentreprenør, Professor NTNU Kofoed, Peter Munch: Koordinator for Danish Business Angel Network Lajunen, Lauri: Professor og direktør ved Universitet i Oulo, Finland O Neill, Eoin: Direktør for Innovation Services ved Trinity College Osmundsen, Terje: Senior Partner i Preview, Oslo (Konferansens leder) Remøe, Svend Otto: Direktør i STEP- Gruppen Norge Reynolds, Paul D.: Professor ved London Business School (UK) og Babson College (US) Skaug, Erik: Direktør i Norges forskningsråd og styreformann i Nordisk Industrifond. Stevenson, Lois: Professor, entreprenørskap fra University of Texas Thorleifsson, Tellef: Partner i det nordiske investeringsselskapet Northzone Ventures Trondsen, Eilif: Direktør for Learning on Demand Program ved SRI Consulting Business Intelligence Referenter Broch, Marianne: Forsker, STEP-Gruppen Norge Koch, Per: Forskningsleder, STEP-Gruppen Norge

Nordisk samarbeid Nordisk samarbeid er samarbeid mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, sammen med de selvstyrte regionene Grønland, Færøyene og Åland. Nordisk Råd Nordisk Råd ble grunnlagt i 1952 for å fremme samarbeid mellom nasjonalforsamlingene og regjeringene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Finland kom med i 1955. Under møtene som holdes i Rådet er representanter fra Færøyene og Grønland deler av den danske delegasjonen, mens Åland er representert i den finske delegasjonen. Rådet består av 87 valgte medlemmer som alle er medlemmer av sin nasjonalforsamling. Nordisk Råd tar initiativ, virker som en konsultativ kapasitet og overvåker samarbeidstiltak. Rådet arbeider via sine institusjoner: Plenumsforsamlingen, Presidiet og de stående komitéene. Nordisk Ministerråd Nordisk Ministerråd ble opprettet i 1971. Det fremlegger forslag til samarbeid mellom regjeringene i de fem nordiske land for Nordisk Råd, iverksetter Rådets anbefalinger og rapporterer om resultater, mens det leder arbeidet som gjennomføres på de planlagte områdene. Statsministrene i de fem nordiske land sitter med det samlede ansvaret for samarbeidstiltakene, som er koordinert av ministrene for koordinering og den nordiske samarbeidskomiteen. Sammensetningen av Ministerrådet varierer, avhengig av hvilken type sak som skal behandles. Nordisk Industrifond Nordisk Industrifond - Senter for innovasjon og næringsutvikling er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Fondet tar initiativ til og finansierer forsknings- og utviklingsprosjekter på tvers av landegrensene, med sikte på det nordiske innovasjonssystemet. Slike prosjekter forventes å øke konkurranseevnen til nordisk industri og forsterke nordisk forretningskultur, samtidig som det oppmuntres til bærekraftig utvikling i det nordiske samfunnet. Nordisk Industrifond arbeider nært sammen med de nasjonale organene for finansiering av forskning. Fondets sekretariat ligger i Oslo. Nordisk Industrifond Holbergs gate 1 NO-0166 Oslo Telefon: + 47 23 35 45 40 Faks: + 47 23 35 45 45 www.nordicinnovation.net