Strategisk internasjonalt arbeid

Transkript

1 Strategisk internasjonalt arbeid S i d e

2 Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen. Men for å kunne samarbeide og utveksle erfaringer må en ha et nettverk og samarbeidspartnere med reell innflytelse i beslutningsprosessene. Historisk har vi hatt et bredt nettverk, både i Europa og i norden. Blant annet var Norsk Gymnasiastsamband med på å opprette OBESSU i 1975, da det var nordiske og britiske organisasjoner som utgjorde OBESSU. NGS og videre EO har vært medlem siden opprettelsen, frem til vi valgte å melde oss ut juni 2012 etter å først ha sendt et åpent brev til OBESSU. Vi var også med i NSSO, nordic school student organisation, som organiserte nordiske og balitske elevorganisasjoner. Organisasjonen ble styrt av en ansatt generalsekretær, og et styre på 3-5 personer. På grunn av manglende aktivitet og engasjement ble organisasjonen formelt avviklet i Under den nordiske sommerleiren i 2007 opprettet man NSSN, som skulle fungere som et mer uformelt nettverk mellom de nordiske landene. Idag er vi en av hovedaktørene i NSSN. Forutenom nettverket har få andre internasjonale samarbeidspartnere. Det er noe vi ser på som svært uheldig, og en stopper for vårt arbeid og påvirkningsmuligheter internasjonalt. Elevorgansasjonen skal jobbe for demokratiske nettverk og organisasjoner over hele verden. Målet med denne strategien er å bygge opp en tillit mellom Elevorganisasjonen og relevante samarbeidaaktører, organisasjoner og byråkrater med reell innflytelse i beslutningsprosesser. Elevorganisasjonen er en organisasjon av, med og for elever, noe som skal gjennomsyre vårt internasjonale arbeid. Vi må inkludere våre elever i beslutninger som angår dem, og vi må gi dem en arena og et talerør til å kunne gjøre det: av, med og for dem. Det er store påvirkningsmuligheter både i Norge, Norden, Europa og verden som vi ønsker å påvirke. Men før vi kan påvirke, må vi ha samarbeidspartnere og kompetanse på prosessene. Videre i strategien vil vi presentere tre satsningsområder i det internasjonale arbeidet de neste fem årene. Vi har valgt å fokusere på følgende hovedområder: Norden, Europa og kompetansebygging innad i organisasjonen. 2 S ide

3 Norden Norden er betegnelsen på de skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark samt de ikkeskandinaviske landene Finland og Island. De danske selvstyrte områdene Grønland og Færøyene samt det finske selvstyrte området Åland regnes også som tilhørende Norden. De nordiske landene er tilsluttet Europarådet, EØS-avtalen, FN og Schengen-traktaten. Norge, Danmark og Island er medlemmer av NATO, mens Danmark, Sverige og Finland er medlemmer av EU. De nordiske landenes parlamenter har siden 1952 samarbeidet i Nordisk råd, og de nordiske regjeringene har siden 1971 samarbeidet i Nordisk ministerråd. Elevorganisasjonen trenger en sterk posisjon i det skolepolitiske nordiske landskapet. For å kunne posisjonere oss som en serriøs skolepolitisk aktør trenger vi et sterkt Nordic School Student Nettwork med oss på laget. Vi trenger også aktive søsterorganisasjoner som Foreningen norden ungdomsorganisasjon (FNUF), Ungdommens nordiske råd (UNR) og Nordisk Ministerråds barne- og ungdomskomité (NORDBRUK). Med et sterkt nordisk samarbeid vil vi kunne mobilisere elever på tvers av landegrensene og være et tydelig talerør for elevene. Elevmobilitet har aldri vært viktigere i dagens internasjonaliserte samfunn. Vi trenger sterke søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark, og bør i fremtiden se på muligheter for å utvikle samarbeidet. Spesielt på områder som politikk og elevmobilitet. Elevorganisasjonen skal Være en aktiv pådriver i arbeidet mot et optimalt, nytenkende og vellstrukturert Nordic School Student Nettwork Jobbe for reell innflytelse i nordisk ministerråd gjennom målrettet og kontiunerlig nettverksbygging, samt være observatør i Ungdommens Nordiske råd, UNR. Opprette dialog og samarbeide med Nordisk Ministerråds barne- og ungdomskomité (NORDBRUK) Elevorganisasjonen kan Samarbeide med Foreningen norden ungdomsorganisasjon (FNUF) og Ungdommens nordiske råd (UNR) Observere Nordisk Minsterråds barne og ungdomskomité (NORDBRUK) 3 S ide

4 Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Europa fordeler seg på 46 suverene stater som anerkjennes både av hverandre og av De forente nasjoner (FN). 27 europeiske land er tilsluttet Den europeiske union (EU), et omfattende samarbeide med sitt utspring i perioden etter den andre verdenskrig. Medregnet EU s medlemsland har Europarådet 47 medlemsland. Det er positivt at Norge deltar i europeiske programmer knyttet til utdanning og bidrar til økt samarbeid mellom de europeiske landene, sentralt her er EU kommisjonen utviklet fire mobilitetsverktøy som skal gjøre det enklere å sammenligne kompetanse på tvers av landegrenser og læringsarenaer. Den Europeiske Union (EU), er en viktig aktør på ungdomspolitikk fordi de arbeider for å forme tiltak og politikk retta mot ungdom i Europa. Vi kan følge med uviklingen i ulike ungdomsspørsmål i EU ved å være delaktiv i LNU, og jobbe proaktiv med nye saker som kommer fra byråkratiet. Elevorganisasjonen vil spille en viktig rolle i FNs nye utviklingsmål, post 2015 agendaen. Vi vil kunne påvirke implementeringen av European Credit System for Vocational Education (ECVET), og andre ratifinerte direktiver fra Europarådet. Påvirkningen skjer ved kontiunerlig deltagelse og samarbeid med organisasjoner som LNU og SIU, og kontiunerlig dialog med politikere og byråkrater. Elevorganisasjonen skal: Opprette dialog og se på muligheter for samarbeid med Organizing Bureau of European School Student Unions (OBESSU) Jobbe strategisk med aktører som SIU og LNU i utviklings- og implementeringsfasen av nye direktiv fra Europarådet Jobbe aktivt for å påvirke LNUs politikk i European Youth Forum (YFJ) og Styringskomiteen for ungdom (CDEJ). Elevorganisasjonen kan: Gjennom deltagelse i internasjonale forum arbeide for å hevde elevers rett til å være bidragsytere og endringsaktører både lokalt og globalt Samarbeide med den norske EU-delegasjonen Samarbeide med søsterorganisasjoner og relevante aktører utenfor Europa 4 S ide

5 Organisasjonsutvikling og kompetansebygging Det internasjonale arbeidet i Elevorganisasjonen er mest synlig for de tillitsvalgte når vi er ute og reiser og treffer aktører i andre land. Likevel er det essensielt at de tillitsvalgte anerkjenner hvor viktig det internasjonale arbeidet også er på hjemmebane. Det er mye å ta tak i også fra Norge. Internasjonalisering av utdanningen er gjennomgående for Elevorganisasjonen, men noe en har sett lite resultater av. Vi ser derfor et sterkt behov for å utvikle og finne nye samarbeidspartnere som Senter for Internasjonalisering av utdanningen (SIU), Norsk studentorganisasjon (NSO), den norske EU-delegasjonen, Operasjon Dagsverk (OD) og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Det internasjonale arbeidet har tidligere blitt sentralisert til Sentralstyret og internasjonalt ansvarlig, noe vi ser på som uheldig da Elevorganisasjonen er en organisasjon av, med og for elever. Vi ser derfor et behov for ulike arenaer hvor elever og tillitsvalgte får innsyn i hva organisasjonen gjør internasjonalt, men også en arena hvor de kan komme med innspill. Derfor vil vi prøve ut internasjonale elevforsamlinger med foredrag, cafédialoger og eksterne innledere med mer. Informasjon om det internasjonale arbeidet er essensielt både for de tillitsvalgte og elevene på våre medlemsskoler. Elevorganisasjonen skal derfor implementere og profilere vårt internasjonale arbeid i alt informasjonsarbeid. Elevorganisasjonen skal: Gjennomføre minst tre (3) elevforsamlinger med et internasjonalt tema Lage en fylkeskampanje om internasjonalisering av utdanningen Utarbeide tre (3) standardforedrag om internasjonal skolepolitikk Sende ut minst tre (3) nyhetsbrev i form av internasjonalen til alle tillitsvalgte Elevorganisasjonen kan: Arrangere temakvelder Arrangere webseminarer 5 S ide