Erling Skurdal, Nortura: Gjerdehold i inn- og utmark - Bakgrunn, problemstillinger og tiltak
96 % utmark Beitelandet Norge 4 % innmark
Historisk grunnlag 4-5.000 år Mange navn med beite i Lærdal, Lesja, Valdres Beite viktig for busettinga av landet beite seter gard Haustinga i utmarka var på det høgste i siste halvdel av 1800 talet, 60-70 % over dagens (f.e.) Lovverk fra år 1000
Adam av Bremen 1075 (om folkene i Skandinavia): På arabisk vis held folk buskapen sin lenge i øydemarkene, og dei held livet oppe på den måten at dei nyttar mjølka av feet til mat og ulla til kledning.
Beiterett Gard utan beiterett var verdilaus Alle bruk har ein beiterett Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: - retten ligg til eit bestemt område - rett til å sleppe et visst antall dyr - står ved lag til evig tid. Mange lover, hovedlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark)
Grunnlag for beiterett På eigen grunn: bunde til grunnretten På annan grunn: - hevd, 50 år i aktsom god tro - alder tids bruk, 50-100 år på kvar eigedom - lokal sedvane, allmenn rettsoppfatning - avtale, minst 10 år
Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten 7
Gjerdeplikt Gulatingslova frå før år 1000 - gjerde sett fred mellom grannar Magnus Lagabøters landslov 1274 - den som vil frede eige innmark, sett opp gjerde Dei fleste gardar har gjerdeplikt. Mange lover, hovedlova gjerdeloven (Lov om grannegjerde) Gjerdeskipnad mellom eigedommar står ved lag så lenge ikkje anna er fastsett ved gjerdeskjønn eller anna.
Gjerdehald En forutsetning for all beitebruk, også i dag Samla lengde på eksisterende gjerde i Norge tilsvarende 3 runder rundt ekvator Sperregjerde i beiteområde - sikrer at dyra holder seg på plass - skaper ro for dyreeier og beitedyr - forutsigbarhet en viktig forutsetning for at storfe blir sluppet på utmarksbeite
Andre lover som regulerer gjerdehald og beitebruk Allmenningslovene inkl. fjelloven Jordloven Servituttloven Plan- og bygningsloven Friluftsloven Vegloven Dyrevernloven m. fl.
Dagens beitebruk
Innmark
Utmark
04.01.2017 21
Setrer. Fellessetrer 04.01.2017 22
Beitebruk i utmarka pr. 31.7 2016 - tal dyr og eigare 65 000 / 30 % 58 000 / 850 254 000/8.000 2 095 000 / 12 800 9 000 / 1.900
Dyr på utmarksbeite/i org. beitelag 2016: 750 beitelag 65 000 / 30 % 30% 30% 80%
Organisert beitebruk Tiltak: - tilsyn/sanking - investeringstiltak
Omfang. Verdi 12.800 bruk med sau og 8.000 bruk med storfe på utmarksbeite Beitedyra høster 300 mill f.e./år Verdi: 1 milliard Kulturlandskap 04.01.2017 26
Attgroing
Vinje 1888-2010 Tinn 1884-2004 Kilde: Skog og landskap
Torpo 1890-2004 Lier 1993-2003 Kilde: Skog og landskap
Kulturlandskap 04.01.2017 30
Produksjon av mat
Status Norge produserer 46 % av sin eigen mat. Skal auke med 20 % innan 2030. 04.01.2017 32
2005-2012: 50.000 da omdisponert
42% av dyrka areal er leigejord. Gjerdeholdet forsømmes.! 04.01.2017 35
Kilde: Institutt for skog og landskap
Areal utmarksbeite nytta % av total Kilde: Institutt for skog og land
Målsetting: Norge skal fortsatt vera eit husdyr- /beiteland der utmarksbeita danner grunnlag for næring, busetting og kulturlandskap, jfr. ny St.mld. om framtidig landbruk (Meld. St. 9. (2011-2012).
Utfordringer gjerdehold
Utfordringer Rovvilt Andre interessegrupper (jakt, turisme) Omdisponering av utmark. Manglende planlegging Manglende gjerdehold
Årsaker til problem med gjerde Færre bruk med husdyr. Ofte bare 1 husdyrslag. Bruk som ikke lenger har dyr: ser bort fra gjerdeplikta. Flere deltids. Mindre tid og ressurser, strengere prior. Større buskaper. Kjøttfe Omdisponering av beiteareal. Gjerde rundt boliger og hytter: - manglende regler og oppfølging fra rettighetshaver/ grunneiger/kommune
Konflikt pga. mangelfull planlegging.
Fritidsboliger Konflikter 1970: 200.000 2016: 423.000
Hyttefelt ofte lagt i solvendte lier som er gode vårbeiter
Kva med inngjedring reglar?
Hedmark og Oppland Reiv ned gjerder i Lusetermorkje Kurt Oddekalv reiv onsdag gjerde til ein hytteeigar i Lusetermorkje i Heidal. Hytteeigaren vil melde rivinga til politiet. Oppdatert 27.06.2002, kl. 08:49 Leiar i Norges miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, reiv i går ned gjerdet rundt hytta til Bjørn Emil Vinnan i Lusetermorkje i Heidal. Hyttestriden i området er svært gammal, og i april vart tre gardbrukarar frikjend av Nord Gudbransdal tingrett etter å ha rivi hyttegjerde i området. Teknisk sjef i Sel, Ola Næprud seier dei vil avvente med å ta ned eventuelle ulovlege gjerder, fordi statsadvokaten i desse dager skal ta stilling til eit forslag om å anke domen. Oddekalv seier til NRK at aksjonen vart gjennomført for å kaste nytt lys på striden om hyttegjerda på Lusæter. Ifølgje Gudbrandsdølen Dagningen kjem hytteigar Vinnan til å melde rivinga til politiet
Tiltak
Allgrønn/Okkenhaug: Når man ikke tar hensyn... Disse avisoppslagene i Gd viser hvor galt det kan gå når ikke reiselivsnæring og landbruksnæring blir harmonisert. Lemonsjøsaken handler også om å velge en strategi for hytteutvikling som tar i seg eksisterende næringer i en sårbar distriktskommune. Saken om Lusætermarka har foregått i nabokommunen Sel, men parallellen til Lemonsjøsaken i Vågå er åpenbar.
1. Førebyggjande arbeid Informasjonsmøter, informasjonsmateriell. Ta opp problema før dei blir for store gjennom beitelag, sau- og geitalslag, grunneigarlag, småbrukarlag, bondelag osv. Landbrukskontoret bør delta. Beitebruksplanar.
Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 56
Mål for alt planarbeid Overordna mål: - legge til rette for samla sett best mulig utnytting av ressursene over tid - unngå konflikter
Beitebruksplan Vise hva beitebruken betyr i kommunen. Synliggjøre beitebrukernes behov i plansammenheng. Bevisstgjøre beitebrukerne
Beitebruksplan, innhold 1. Historikk. 2. Dagens situasjon 2. Problem. Utfordringer. 3. Framtidige behov. Tiltaksplan, ofte inkludert gjerding i inn- og utmark 4. Vedlegg. Kart. OBS: Må ikke være for lang. Legg mest mulig som vedlegg.
Vedteke av Hovudutval for landbruk og plansaker 07.06.01
Fôropptak Tal sau på utmarksbeite 10 817 *1 f.e. er sett til 2,80 kr Tal dagar på utmarksbeite pr. år 95 Fôropptak, f.e./år Verdi av fôropptak, kr* Fôropptak, f.e./dag 1 1 027 615 2 877 322 Tal geit på utmarksbeite 734 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag 1 58 720 164 416 Tal kyr på utmarksbeite 1 000 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag 6 384 000 1 075 200 Tal ungdyr av storfé på utmarksbeite 925 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 64 Fôropptak, f.e./dag 4 236 800 663 040 Tal hest på utmarksbeite 13 Tal dagar på utmarksbeite pr. år 80 Fôropptak, f.e./dag 5 5 200 14 560 Tal rein på vinterbeite 2 300 Tal dagar på vinterbeite 273 Fôropptak, f.e./dag 1 627 900 1 758 120 Tal rein på sommarbeite 3 800 Tal dagar på sommarbeite 92 Fôropptak, f.e./dag 2 699 200 1 957 760 SUM 3 039 435 8 510 418
Tiltaksplan (1) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Undersøke om det er mogleg å fastsetje ein felles sankedato i alle beiteområda i samsvar med måling av radioaktivitet Kommunen Våren 2001 Inngjerding av større område nær gardsbruka for felles hamning Tavler med info om beitedyr, påminning om bandtvang for hundar og adresser/ tlf.nr. til kontaktpersonar/saueeigarar Aktuelt både med tanke på dei som ikkje har seter og med tanke på rovdyrproblematikken. Først og fremst aktuelt for storfé. Medfører større moglegheit for å få melding om rovdyrskader, sjuke dyr mm., hindre laushunder mm. Enkeltbrukarar, grunneigarar, kommunen Beitelaga, kommunen 45 kr pr. m gjerde inkl. arbeid 300-500 kr pr. tavle, i tillegg kjem skilt Undersøkingar 2001, inngjerding 2002 2001 Info til bygdafolk om beiting, beiterett, verdiskapning mm. Gir større forståing/verdsetting av næringa. Samordna utlegging av Arbeids- og saltstein (både saueeigarar og kostnadseffektivt. storféeigarar) Beitelaga, kommunen 2 000 kr + arbeid (info til 1 500 husstander) 2001 Beitelaga Våren 2002
Tiltaksplan (2) TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Følgje opp gjerdeplikta til innmarks-/ tomteeigarar Konfliktforebyggande på sikt. Kommunen 2002 TILTAK KOMMENTAR ANSVARLEG KOSTNAD TIDSPUNKT FOR GJENNOMFØRING Fjerne nedfalne gjerder Gjerderestar og piggtrådrestar er ei fare både for beitedyr, vilt og menneske. Distriktsveterinæren, grunneigar, kommunen 2002 Vegetasjonskartlegging Viktig for å kunne nytte utmarka på best mogleg måte, også når det gjeld friluftsliv mm. Kommunen (evt. med nabokommunane) 1,5 mill kr 2002 (heile kommunen bortsett frå nasjonalparke n og deler av Griningsdalen som allereie er kartlagt) Fagmøter/temamøter for beitelaga Legg til rette for eit godt miljø i næringa samstundes som ein får fagleg oppdatering. Beitelaga, Husdyrkontrollen, Hed-Opp, Forsøksringen, Distriktsveterinæren, kommunen Kontinuerleg prosess
Tal sau og lam sleppt pr. beitelag Kilde: Institutt for skog og landskapskartlegging
Beitebruksplan Gjennomføring Idéelle: - Ønske fra kommunen - Vedtak om gjennomføring - Legges fram. Sluttbehandles. Status: - kommunedelplan - sektorplan - landbruksplan
2. Vedlikehold av gjerde Gjerde skal settast opp og vedlikehaldast slik at det ikkje er til fare for folk eller husdyr. Gjerdet skal vera 1.10 m høgt og så sterkt og tett at det fredar mot hest, naut og sau. Farlege gjerderestar skal fjernast.
Manglende gjerdehold. Farlige gjerder Gjerdelova Dyrevernlova Gjennomgang/ kontroll - kommunen - Mattilsynet - Fjellstyre - Beitelag
Kommunal forvaltning Avklaring av rettigheter i forkant av utbygging og planprosesser Bestemmelser om gjerde i reg.plan Beitebruksplaner (Tilskuddsordninger) Jordskifteretten 71
3. Gjerde ved fritidseiendom Ja eller nei til gjerde. Gjerde rundt hytter regler i kommunen Hyttefelt samla inngjerding - felles ansvar, bedre vedlikehold - enklere å få til felles standard - kan sløyfe gjerde mellom hyttene Opplysning overfor kjøper om retter og plikter.
Kart og byggesakssjef i Ringsaker kommune, Atle Ruud, forklarer reglene. De er i hovedsak slik der annet ikke er bestemt: Det tillates å gjerde inn til inngang og terrasse på hyttene. Det tillates inntil 40 løpemeter gjerde, og ikke mer enn 150 kvm. Strømgjerder som midlertidig tiltak er ikke søknadspliktig. Ruud forteller at problemstillingen er aktualisert gjennom at flere tomter nå løses inn. Det er grunneier som må håndtere dette og sørge for at det som gjøres er lovlig. Det må da gjøres i henhold til kjøpsavtalen de har. For festetomter må også festeren avklare gjerding med almenninga, forteller han.
Faktaboks gjerding i Oppdal Det er svært viktig at gjerder oppføres på en slik måte at de ikke blir dødsfeller for firbente dyr. Du som hytteeier ønsker neppe å finne et døende dyr ved hytta di når du kommer dit. Du kan gjerne gjerde inn areal i tråd med reguleringsplanen for området der hytta er. Om det ikke er reguleringsplan kan du ta utgangspunkt i kommunens generelle bestemmelse på at gjerding + hytte maks utgjør 40% av tomtearealet. Reguleringsplan for din eiendom kan du finne f.eks ved å laste ned appen Kommunekart, søk på din adresse eller gnr/bnr, trykk på i-en for informasjon, deretter på Reguleringsplaner og Vis i planregister, til sist gå nederst på Plandokumenter og velg Bestemmelser. Vi anbefaler å sette opp permanent gjerde; plankegjerde, skigard eller nettinggjerde med permanente stolper (bør legges ned på vinteren og de minste maskene må være nederst). Grinder må slå utover i tilfelle dyr kommer innom gjerdet Elektrisk netting eller strømtråd er IKKE TILLATT å bruke uten strøm og daglig tilsyn. Disse frarådes derfor sterkt å bruke rundt hytter! Pass på at dyr ikke kan sette seg fast under verandaer o.l. tett igjen hull!
Faktaboks Gjerding i Rennebu I Rennebu er det utarbeidet egne retningslinjer for gjerding av fritidseiendommer. Under er det tatt inn de viktigste punktene fra denne: Etter søknad kan det godkjennes; Lette gjerder med høyde inntil 1,2 meter. Gjerdet skal enten være et nettingsgjerde (sauenetting), skigard eller plankegjerde/stakitt. Grinder skal være utadslående Hva kan inngjerdes; Inntil halvparten av arealet til den enkelte fritidseiendom kan gjerdes inn, dog maks 1 dekar for større tomter. Det godkjennes ikke; Strømgjerder med eller uten påsatt strøm. Andre trådgjerder
Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Revisjon: 26.10.2015 GJERDE For tomtene 1 til 30 tillates det inngjerding av et mindre nærområde i tilknytning til bebyggelsen på tomta. Det tillates å gjerde inn maksimalt 500 m2. For tomtene 31 til 50 tillates det inngjerding av et mindre nærområdet i tilknytning til bebyggelsen på tomta. Det tillates gjerde med inntil 50 løpemeter per tomt. Oppføring av gjerde er et søknadspliktig tiltak og kan kun føres opp etter kommunens godkjenning av søknaden. Gjerde skal være mellom 0,9 og 1,2 meter høgt og skal være festa i vegg i båe ender. Gjerdet skal utføres i trevirke og ha ei utforming og farge som harmonerer med bygningsmiljøet. Trådgjerde uansett type er forbudt. Gjerde skal lages til slik at beitedyr ikke kan komme til skade. Portal er ikke tillatt. Grind(-er) skal slå utover Kryperom under terrasser og veranda skal lukket og holdes vedlike, slik at småfe ikke kan komme innunder og sette seg fast. Stiger, råk og naturlege ferdselsveger skal ikke stenges med gjerde eller grind.
Inngjerding av heile feltet eller seksjonar Jordskifteretten 79
Gjerdehold rundt hytter: - ved/rundt hver hytte? - rundt hele feltet? - type gjerde? - kommunale regler?
Regler for: - høyde opp på tak - åpning under hytter - åpning under porter/grinder
4. Sperregjerde Målsetting: Halde dyra vekk frå innmark, vegar, bustadfelt m.m. Avgrense/frigjera store beiteområde Halde dyra vekk frå rovviltområde (eks. nær bygda) eller ha eit fysisk skille mellom husdyr og rovvilt Redusere kostnadane ved investering/vedlikehald Løysing: Frivillig samarbeid, det beste Kan bruke jordskfte Ofte felles finansiering med offentleg tilskott
Eksisterande eigedomsstruktur krev ofte felles løysingar om beiteressursane skal kunne nyttast.
Gjerde mot veg i utmark kven har ansvar?
Ikkje alltid avklart kven som har ansvar for å halde gjerde mot jernbana på dei ulike strekningane.
Sperregjerde (1) God planlegging - ta omsyn til rettforholda (eigedomsrett, gjerdeplikt - ikkje gå for fort fram, informasjon - inkludere ulike brukargrupper - inngå avtaler; enkle, langsiktige - finansiering - vedlikehald, ansvar
Informasjon
Samspill
Ansvar/eigar: o Beitelag o Gjerdelag o Grunneigarlag
Sperregjerde (2) Valg av trasé - mest mulig rett - minst mulig vedlikehald - rydding/plannering av trasé, 2 m - unngå område med kraftig krattvekst, bruk myr - unngå å sette gjerdet i grensa mellom dyrka mark og utmark Avgrensing i endane Dyreslag Valg av gjerdetype
Rydding av trasé
Kryssepunkt
Gjerding på myr Flåte 2 bord på flasken i botnen og 2 bord på tvers ståande spikra til stolpen. Hindar stolpen i å bli pressa ned i myra.
Netting-gjerde - mindre dagleg ettersyn - overtråd viktig! - stolpeavstand: maks 1,75 m - bruk dyraste nettingen
04.01.2017 97
Permanent el. gjerde: - Permanent i utmark. Elektrisk gjerde - Enklast: impregnert stolp, 3-4 metalltrådar. - Treng god jording. - Sikker strømkjelde. - Treng meir og jamnare tilsyn enn netting. - Merking med skilt. - Dyra bør vera vande med el.gjerde før slepping.
Permanent el.-gjerde 2-4 trådar etter dyreslag, kor godt tilvande dyra er strøm, kva som fins på andre sida av gjerdet m.m.
Isolatorer
Jording det svake punkt
Info el.gjerde Midt-Troms forsøksring
5. Rovviltgjerde
Tenke nytt
Behov for å tenkje nytt? For få beitedyr til å oppretthalde nåverande kulturlandskap. Tal beitebrukare går ned, færre til å gjera arbeidet med gjerding, tilsyn osv. Strengare krav til dyreeigaren mot. tilsyn Rovviltskader. Annan bruk av beiteområda omdisponering av areal. Derfor: Meir rasjonelt gjerdehald (sperregjerde, nye gjerdetyper, avgrensing) Konsentrering av beitebruken i utmarka
Beiteråd og heiestyre. Landbruksnemnd Oppgaver: - hjelpe til med beiteskipnad - planlegge sams tiltak - rettleie ved avtaler om gjerdehald - skaffe oversikt over unytta beiteareal og kva som trengs m.m. Landbruksnemnda har tatt over beiterådet/heiestyret sine oppgaver.
Ved tvist Prøve å finne fram til ei frivillig løysing: - klarlegging av rettar og plikter - oppsetting av gjerde (oppfylle gjerdeplikt, sperregjerde) - betre kontroll med kvar dyra går (utslakting, saltstein, tilsyn) - korrigere sleppetid/sanketid. Jordskifte. Vanleg rettsak. Skjønn.
Tvist. Ny avgjerd Gjerdeskjønn. Skjønn for jordskifteretten (gjerde i LNF-område) Jordskifteretten. Kan krevja ny avgjerd i gjerdehalds- og gjerdedelingssaker etter 15 år.