1. INNLEDNING. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
|
|
- Johannes Hovland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1. INNLEDNING. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I forbindelse med den økte hyttebyggingen i fjellområdene i Oppland har det vært saker både i forvaltningen, i media og for domstolene som gjelder gjerder på og rundt hytteeiendommer. Sakene har vist at både blant hytteeiere, grunneiere og til dels også i forvaltningen er det noe uklarhet om hvordan regelverket skal forstås. Hva som er skikk og bruk kan det også være delte oppfatninger om, både når det gjelder om og når det skal gjerdes og når det gjelder hvordan gjerdene skal se ut. Særlig i den kommunale plan- og byggesaksbehandlinga har det blitt brukt tid på å finne fram til regler som er enkle, forståelige og som reduserer ressursbruken til fordel for saker som kanskje er viktigere tross alt. Gjennom denne enkle veilederen vil Oppland fylkeskommune bidra til å klargjøre ulike sider ved denne problematikken og på den måten bistå kommunene. Tematisk avgrenses altså stoffet til å gjelde gjerder ved hytter i skog og fjell og med de problemstillinger og hensyn vi finner her. Oppland fylkeskommune ga i september 2000 ut en veileder i hytteplanlegging som en avslutning av prosjektet Fritidsbebyggelse i Oppland. Som en del av de sentrale fagtema ble også gjerder drøftet der, men i mindre omfang. Den foreliggende veilederen kan derfor ses som en utdypning av stoffet vi presenterte da. Veilederen har blitt til i samarbeid med kommunene i Gudbrandsdalen, særlig Ringebu kommune som tok initiativet til et samarbeid med Oppland fylkeskommune om dette temaet. Samarbeidet har vært svært nyttig for at denne veilederen skulle bli hensiktsmessig for de som skal bruke den. Lillehammer, 10. oktober 2002 Jørn Prestsæter 2
2 2. HVILKE HENSYN ER TIL STEDE? PROBLEMBESKRIVELSE Nedenfor omtales de ulike hensynene som må avveies i saker som gjelder gjerder rundt hytter. Hensynene er delvis knyttet til partsinteresser og delvis til allmenne interesser. Hytteeieren Hensyn som taler for å sette opp gjerde er først og fremst knyttet til hytteeierens ulike behov: sikkerhetsbehov pga. - trafikk - skrent/stup skjermingsbehov pga. - husdyr - innsyn - klima markeringsbehov pga. - uønsket ferdsel over tomta Vanligvis vil det være en kombinasjon av begrunnelser hos de fleste hytteeiere, og noen av disse behovene henger også naturlig sammen. Behovet for å sikre barn mot farlig terreng eller trafikk bør tillegges vekt når de ulike hensyn skal avveies. Inngjerding for å unngå husdyrmøkk på trapp og uteplass har vært den vanlige begrunnelsen for å sette opp gjerde, og er også forståelig. For å skjerme mot innsyn og vind/snødrift vil derimot vegetasjon og lévegg være mer hensiktsmessig enn gjerde. Oppsetting av gjerde kun for å markere tomta er et hensyn som vanligvis ikke bør tillegges vekt. Dersom tomt og/eller hytte har blitt plassert på eller ved et råk, kan det ligge an til konflikt, og det blir nærliggende å forsøke og styre ferdselen utenom. I slike tilfeller kan det være bedre å styre ferdselen gjennom å legge om råket til en mer naturlig trasé. Hensyn som taler mot gjerder kan gjerne knyttes til det som etter plan- og bygningsloven kalles landbruks-, natur- og friluftsinteresser, dvs. andre brukere av utmarka. I tillegg til disse kommer estetiske hensyn, der også kulturlandskapshensyn vil ha betydning. Beiteinteresser Beiteretten er et privatrettslig forhold mellom grunneier og den som har beiterett, og reguleres bl.a. gjennom beitelova. For å kunne sette opp gjerde, må hytteeieren derfor ha tillatelse både fra eventuelle beiteberettigede og tillatelse i henhold til plan- og bygningsloven. Tillatelse etter plan- og bygningsloven alene er ikke tilstrekkelig. Forhold av privatrettslig karakter kan ikke avklares gjennom bestemmelsene i reguleringsplan, som er det vanligste grunnlaget for utbygging av fritidseiendommer. Det er likevel sterkt å anbefale at det ut fra den uklarhet som råder mht. beiteretter og gjerding, går fram av enten planbeskrivelse eller retningslinjer til utbyggingsplaner at hytteeieren må ha tillatelse både fra eventuelle beiteberettigede og tillatelse ihht. plan- og bygningsloven, for å kunne sette opp gjerde rundt hytta. Desto sterkere beiteinteressene er - dvs. at området har godt beite og mye beitedyr - jo sterkere er også ønskene om å få sette opp gjerde, noe som i sin tur øker motsetningene og gjør avveiningen av hensynene vanskeligere. Dårlig beite og lite beitedyr gir tilsvarende lite konflikter og reduserer behovet for gjerde. Teoretisk sett er det et lite areal som går tapt ved bygging og ved inngjerding av areal sammenlignet med totalarealet hvor beiteretten vanligvis er. Dersom f.eks. tusen hytter får gjerde inn i gjennomsnitt 3
3 50 kvm hver, utgjør det altså 50 dekar. Det praktiske problemet består da i at beiteområdet blir fragmentert og at beitedyra kan bli uroet i hyttefeltene. Dyrevernhensyn Gjerdeeier har ansvaret for at gjerdet ikke er farlig for husdyr og vilt. Det vil vanligvis si at gjerdet bør være tilstrekkelig høgt. Dyrevernsnemnda kan pålegge gjerdeeier å utbedre eller fjerne gjerdet dersom det ikke er trygt nok. Bruk av piggtråd er ikke aktuelt for den type gjerder vi drøfter her. Vilthensyn Viltet er følsomt for stengsler i vante trekkruter, og dette tilsier at en i slike områder er tilbakeholden med gjerder. Mindre gjerdelengder inntil hytter vil vanligvis ikke ha stor betydning på denne måten. Hensynet til den frie ferdselen Ferdselen gjennom et hytteområde påvirkes av gjerder, men er også avhengig av utbyggingsmønsteret: - tett feltregulering: mindre påvirkning, ferdselen holder seg likevel til veger og regulerte korridorer - svært åpent og god avstand: liten påvirkning, plass til vanlig ferdsel - "åpen tettbebyggelse": gjerder kan påvirke ferdselsmulighetene i stor grad Der ferdselen er stor, vil behovet for skjerming eller markering fra hytteeierens side også øke, noe som i sin tur kan hindre eller påvirke ferdselen på en uheldig måte. Slik sett er ferdselsretten en parallell til beiteretten som er omtalt foran. Estetiske hensyn Estetikken i området kan påvirkes av gjerder og er avhengig av: - gjerdetype: tette og massive gjerder i stort omfang kan påvirke mer enn bebyggelsen, estetisk sett - vegetasjons- og landskapstype: det er stor forskjell på snaufjell, bjørkeskog- og barskogområde i evne til å dempe eller ta opp i seg det visuelle inntrykket Kommunens rolle Behandling og kontroll av gjerdesaker tar for mange kommuner uforholdsmessig mye ressurser som det kan være større behov for å bruke på andre sakstyper. Dersom kommunene ønsker å forenkle dette arbeidet, tilsier det at regelverket som sakene skal behandles etter - er tilpasset de ulike hensynene - har en klar hjemmel - er forstått og akseptert av de som berøres - kan forenkle saksbehandlingen Dette betinger at kommunen gjennomfører en prosess der berørte parter får delta og at en avveier de hensynene som er til stede. 4
4 3. KORT OM DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR HYTTEGJERDER Plan- og bygningsloven Arealdelen av kommuneplanen Bestemmelser om gjerder kan gis med hjemmel i 20-4 annet ledd bokstav b). Disse må begrenses til å gjelde for byggeområder og i LNF-områder der spredt utbygging er tillatt med hjemmel i 20-4 annet ledd bokstav c) annet ledd gir ikke hjemmel for å vedta generelle bestemmelser om gjerder for alle hyttene i kommunen. Retningslinjer om gjerder kan gis i tilknytning til arealdelens bestemmelser for hytter. Retningslinjene kan gjelde for hytter både i byggeområder og LNF-områder, og dette må framgå enten av plasseringa av retningslinjene eller av måten de er utformet på. Retningslinjene kan både ha krav om maksimalt inngjerdet areal, gjerdehøgde og utseende, og retningslinjer for saksbehandlingen i slike saker. Eksempler på retningslinjer finnes i kap. 6. Reguleringsplanen 26 første ledd gir hjemmel for å " - forby former for bruk for å fremme eller sikre formålet med reguleringen." Miljøverndepartementet har uttalt at oppsetting av gjerde er en form for bruk som etter ordlyden i någjeldende 26 i utgangspunktet vil kunne forbys, særlig når det gjelder hensyn til fremkommelighet og ferdsel innen hytteområdet. Departementets uttalelse gjelder først og fremst inngjerding av enheter i et hytteområde. Departementet har ikke tatt stilling til om det med hjemmel i 26 kan forbys andre typer gjerder som levegger og lignende. Dersom en ønsker å tillate gjerder i et visst omfang i et regulert område, gir 26 også hjemmel for å stille krav om omfang av inngjerdet areal, høgde og utseende, men neppe å kreve én spesiell gjerdetype. Bestemmelsene kan også stille krav om at oppsetting av gjerde krever tillatelse (behandlingsregler). Eksempler på reguleringsbestemmelser finnes i kap Planløsning og utseende gir i nr. 2 hjemmel for å stille krav om at gjerdet " - etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser." 93 Tiltak som krever søknad og tillatelse bokstav g), gjelder for oppføring av gjerde mot veg. Annet gjerde er altså ikke søknads- eller meldepliktig dersom ikke planbestemmelser sier noe annet. 103 Innhegning behandler gjerdespørsmål, men presiserer først og fremst gjerdeplikten mot veg i tettbygde strøk. Siste ledd i nr. 1 gir kommunestyret hjemmel for å gi regler om utforming av gjerde og annen innhegning. Kommunen kan også fastsette vedtekt til 103 med hjemmel i 3. Gjerdelova (lov om grannegjerde) regulerer først og fremst de privatrettslige forholdene mellom granner, dvs. om gjensidig gjerdeplikt, om fordeling av kostnader og andre rettigheter og plikter. 3 presiserer at gjerde skal lages og vedlikeholdes slik at det ikke blir farlig for folk og dyr. 7 siste ledd presiserer at "Mot hyttetuft i utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde." Loven opphever altså den gjensidige plikta til gjerdehold mellom grunneier og tomteeier. 5
5 Beitelova (lov om ymse beitespørsmål) regulerer også privatrettslige spørsmål. Beiterett bygger ofte på sedvane (hevd) og beitelova er en av lovene som gir retningslinjer for konfliktløsning. Jordskiftelova (lov om jordskifte o.a.) kan brukes til å løse konflikter av en viss størrelse som gjelder f.eks. beiterett eller gjerdeplikt. Dersom en felles beiterett kreves oppløst pga. utbyggingstiltak, kan jordskifte være løsninga for å få gjennomført dette. Friluftsloven (lov om friluftslivet) har som formål å verne naturgrunnlaget som kan brukes til friluftsliv, og sikre allmennheten rett til ferdsel og opphold i naturen. Loven skiller i 1a mellom innmark og utmark, og i 3 slås det fast at retten til fri ferdsel ikke gjelder bl.a. gårdsplass, hustomt eller inngjerdet hage. Lovens 13 omhandler sjikanøse stengsler, dvs. at det ikke er tillatt å sette opp stengsler som vanskeliggjør ferdsel som er tillatt etter loven. Avtalerettslige forhold mellom grunneier og tomtekjøper gir muligheter for å etablere regler for gjerding som går ut over det plan- bygningsloven gir hjemmel for. Muligheten til å ta inn regler om gjerde i kjøpe- eller festekontrakt har vært og blir fremdeles benyttet for å beholde kontrollen fra grunneiersida. Dette kan være et vel så godt styringsverktøy av hensyn til beiteinteresser som det pbl gir. Slike regler binder ikke offentlige myndigheters håndheving av f.eks. plan og bestemmelser. 6
6 4. PRINSIPPER FOR INNGJERDING Uavhengig av om en betrakter hele kommunen, delområder eller enkeltfelt, er det i hovedsak tre ulike prinsipielle holdninger til gjerdespørsmålet: - totalforbud mot gjerder på hytteeiendommer - tillatt å gjerde inn et visst areal eller etter et visst prinsipp med eller uten søknad - søknad om gjerde behandles som enkeltsak etter alminnelige regler i pbl. Et fjerde prinsipp vil være å gjerde inn hele hyttefelt eller større grupper av tomter for å avklare forholdet til beitedyr og beiterett. Ei slik løsning vil først og fremst være hensiktsmessig å avtale mellom grunneier og beiterettshavere i utbyggingsområdet. Løsninga reiser spørsmål som gjelder hensynet til den frie ferdselen og til viltet. Totalforbud i hele eller deler av kommunen For mange kommuner vil det fortsatt være et alternativ å håndheve et totalforbud mot gjerder på hytteeiendommer. Dette kan begrunnes med hensynet til beiteinteresser, friluftsliv og ferdsel og/eller estetikk. Dersom forbudet nedfelles i bestemmelser og retningslinjer til en arealplan, er det viktig at begrunnelsen for dette kommer klart fram i planbeskrivelse og saksframstilling. Dette forenkler behandlinga av dispensasjonssøknader og begrunning av vedtak i slike saker. Dersom kommunen velger å ha forbud i noen deler, men tillate gjerder i andre deler, blir det om mulig enda viktigere å begrunne hvorfor en gjør dette skillet. Tillatt å gjerde inn et visst areal Det vil være urimelig å hevde at de nærmeste kvadratmetrene ved inngangspartiet og inntil hytta ellers er utmark og som sådan fritt skal kunne brukes av allmennhet og beitebrukere. Med det utgangspunktet kan kommuner - på visse vilkår - godta inngjerding av f.eks. terrasse og trapp, først og fremst for å skjerme mot beitedyr. Spørsmålet om hvor stort areal som bør kunne gjerdes inn er vanskelig å gi noe entydig svar på. Nedenfor er det svært skjematisk vist noen typiske situasjoner med bygninger, atkomst og inngangsparti, terrasse, uthus og alternative arealer inngjerdet. Skissene kan belyse hvilke arealstørrelser som kan være aktuelle. 7
7 A B C E 30 F D G HYGGELIA HYTTEOMRÅDE 40 PRINSIPPER FOR INNGJERDING 3,2 Kommentarer: Skissa viser svært skjematisk sju ulike situasjoner med hytter av ulike størrelser, atkomstforhold og inngjerdet areal. Rutenettet som skissa er tegnet på er på ca. 3,2x3,2 meter - dvs. hver rute er 10 kvm. Hyttene er henholdsvis 60, 80 og 120 kvm, noen har uthus/garasje og en kan tenke seg terrasseløsninger på ulike måter. Rundt og inntil hyttene er det avgrensa rektangulære og kvadratiske areal som forestiller ulike alternative inngjerdingsmåter der hver rute altså er 10 kvm. På denne skissa kan en så "gjerde inn" ytterligere ruter og summere totalarealet. Tallene som er ført på skissa gjelder inngjerdet markareal utenom bygningene. Inngjerdet areal for tomtene A - G varierer fra 35 kvm til 160 kvm. Vi ser at dersom det gjerdes rundt hele hytta (B), blir det et relativt smalt belte som blir lite anvendelig til annet enn å holde beitedyr i en viss avstand. Ved å gjerde mellom hytte og uthus/anneks, vil en derimot kunne danne et tun, og arealet kan utnyttes mer effektivt. Slike løsninger vil vanligvis også gi et bedre estetisk resultat dersom en velger gjerdetype som harmonerer med bebyggelsen (se neste avsnitt). Hvor stort areal? Dersom kommunen ønsker å innføre ei øvre arealgrense for inngjerda areal, bør denne grensa vurderes nøye på forhånd. Dersom grensa settes relativt lavt - f.eks. 40 kvm - vil det være tilstrekkelig til å skjerme inngangspartiet og kanskje en uteplass. Ulempene for andre interesser vil i et slik tilfelle være små, enten det gjelder beite- eller ferdselsinteresser. Visuelt vil gjerdet ligge inntil bebyggelsen og være lite dominerende. Ei slik lav grense vil derimot kunne føre til relativt mange dispensasjonssøknader eller at en får overtredelser. 3,2 8
8 I den andre enden av skalaen vil heller ikke 160 eller 200 kvm isolert sett representere noe vesentlig beslag av utmarka, men i sum for noen hundre hytter vil det selvfølgelig utgjøre mange dekar. Gjerdet vil dessuten kunne settes opp lengre fra bebyggelsen og på den måten styre evt. ferdsel unna eiendommen. Visuelt vil et slik gjerde bli mer dominerende, delvis fordi det blir lengre, delvis fordi det blir stående lengre unna hytta, men dette vil avhenge av hvor åpent eller skogkledt området er. Gjerdelengde kan også nyttes som kriterium for å begrense inngjerding. På skissene varierer gjerdelengdene fra 24 (A) til 57 meter (B). Dersom kommunen velger ei slik løsning, bør den kombineres med et krav om maksimal avstand fra bygning for å unngå at det settes opp "avskjærende" gjerder som hindrer ferdselen. Oppland fylkeskommune gir ikke noen konkret tilråding om størrelse på areal eller lengde til de kommunene som vurderer å gi tillatelse til gjerder på hytteeiendommer. Innføring av en slik regel må bygge på lokale vurderinger og avveininger av de behovene som er til stede i området. 9
9 5. GJERDETYPER Skigard Skigard har blitt den mest brukte gjerdetypen i hytteområder, trolig fordi den ha lange tradisjoner og forbindes med inngjerding på setra og i landbruket ellers. Etter å ha ligget nede (bokstavelig talt) noen år, tok bruken seg opp igjen på 1980-tallet, og det er nå flere produsenter som leverer til hytteeiere og gardbrukere. Skigard gir et massivt inntrykk fordi den er relativt tett. Med flere vinklinger rundt og mellom hus på hyttetomta, blir denne gjerdetypen derfor visuelt dominerende. I et relativt tett hytteområde vil gjerdene derfor kunne forstyrre naturinntrykket like mye som bygningene. Stakittgjerde Denne gjerdetypen har vanligvis blitt benyttet rundt bolighus, gjerne hvitmalt eller i husets farger. I en eldre variant har staur og stokker av ulike dimensjoner blitt brukt både som sprosser, spikerslag og stolper. Med stort sett ubearbeidete materialer og med moderat høgde blir dette gjerdet ofte mindre dominerende enn en skigard med samme lengde. Skigard og lé tilpasset bygningene Nytt stakittgjerde med kraftig "fender" nederst Den opprinnelige typen stakittgjerde 10
10 Gjerde med liggende bord For at denne gjerdetypen skal få et bra estetisk uttrykk, må det brukes materialer med gode dimensjoner - gjerne 1"x6" på de liggende bordene - og at de festes vekselvis på ene og andre sida av stolpene. Gjerdehøgda er vanligvis mindre enn for andre gjerder, cm. Gjerde av tre stk. 1"x6" bord Trådgjerde, nettinggjerde Dette er den vanligste gjerdetypen i landbruket, både i innmark og utmark. Gjerdetypen blir ikke ansett som "pen" eller passende ved boligeller fritidsbebyggelse, men er trolig den som er minst synlig på litt avstand. Som provisorisk gjerde egner den seg godt. Trådgjerde, her som strømgjerde i utmark Steingjerde Steinmur har vært mye brukt der stein- og blokkrik mark har vært oppdyrka. Som gjerde ved fritidsbebyggelse blir den kanskje for arbeidskrevende og kostbar å sette opp. Sammen med grunnmurer eller forstøtningsmurer av naturstein kan et steingjerde gi gode estetiske løsninger. 11
11 6. BESTEMMELSER, RETNINGSLINJER Nedenfor vises noen eksempler på bestemmelser og retningslinjer som kan brukes i kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner/bebyggelsesplaner. Det må understrekes at eksemplene ikke brukes ukritisk, men vurderes ut fra det behovet kommunen har for å styre dette saksområdet. I tillegg må de ulike hensynene avveies slik at planverktøyet tilpasses denne situasjonen. Dersom en er i tvil, bør en benytte seg av fylkesmannens og fylkeskommunens kompetanse i saken. Kommuneplanens arealdel Bestemmelser for byggeområder for fritidsbebyggelse og LNF-områder for spredt fritidsbebyggelse etter 20-4 c): BESTEMMELSER (alternative løsninger) I områder avsatt til fritidsbebyggelse og i LNF-områder avsatt for spredt fritidsbebyggelse etter 20-4 annet ledd bokstav c) er det - ikke tillatt å sette opp gjerde - ikke tillatt å sette opp gjerde, med unntak for der det må sikres mot bratt eller farlig skrent. - ikke tillatt å sette opp gjerde, med unntak av et område på inntil xx kvm ved hytta - ikke tillatt å sette opp gjerde, med unntak av et område avgrenset av bygninger og inntil xx meter gjerde Slik gjerde kan være inntil x,y meter høgt, utføres i naturmaterialer og slik at beitedyr ikke kan komme til skade. Det skal legges vekt på at gjerdet skal underordnes helhetsintrykket av området og ikke virke dominerende. Portal er ikke tillatt. Grind skal slå utover. RETNINGSLINJER All oppsetting av gjerde ved og rundt fritidseiendommer skal på forhånd godkjennes av det faste utvalget for plansaker. Ved fritidsbebyggelse i byggeområder og LNF-områder er det ikke ønskelig med gjerder i noen form av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser, beiteinteresser og av estetiske hensyn. I området ABC er det snaufjell og svært åpent landskap. Gjerder skal ikke tillates av estetiske hensyn selv om det er mye beitedyr i området. I regulerte områder hvor det ikke er forbud mot gjerder i planbestemmelsene, skal bestemmelsene endres i tråd med bestemmelsene i denne kommune(del)planen. I området XYZ er det sterkt beitepress. For å unngå konflikter, kan det ved hyttene gjerdes inn et mindre areal ved inngangsparti og uteplass. Hytter som ligger langs det mye brukte råket kan likevel ikke sette opp gjerde på den siden av hytta som vender mot råket. 12
12 Reguleringsplan Plan- og bygningslovens 26 gir relativt vide rammer for utforming av bestemmelser sammenlignet med rammene som gis for kommuneplanbestemmelser. Det kan likevel ikke gis bestemmelser om forhold som ligger utenfor plan- og bygningslovens virkeområde og formål. Forhold som allerede er styrt etter alminnelige bestemmelser i plan- og bygningsloven skal heller ikke inn i reguleringsbestemmelsene, f.eks. saksbehandlingsregler som går fram av 7 eller 93 og 94. Bestemmelsene kan heller ikke pålegge tiltakshaver eller søker å avklare forhold av privatrettslig karakter, f.eks. å innhente tillatelse fra grunneier/beiterettshaver til å sette opp gjerde. Reguleringsbestemmelser for byggeområde fritidsbebyggelse - Oppføring av gjerde er ikke tillatt. - Oppføring av gjerde er ikke tillatt, med unntak for der det må sikres mot bratt eller farlig skrent. Slik gjerde skal godkjennes av det faste utvalget for plansaker. - Oppføring av gjerde er ikke tillatt, med unntak av et område på inntil xx kvm inntil hytta. Gjerdet skal vises på situasjonsplan for tomta og melding skal sendes det faste utvalget for plansaker. - Oppføring av gjerde er ikke tillatt, med unntak av et område avgrenset av bygninger og inntil xx meter gjerde. Gjerdet skal vises på situasjonsplan for tomta og melding skal sendes det faste utvalget for plansaker. - Slik gjerde kan være inntil x,y meter høgt, utføres i naturmaterialer og slik at beitedyr ikke kan komme til skade. Det skal legges vekt på at gjerdet skal underordnes helhetsinntrykket av området og ikke virke dominerende. Portal er ikke tillatt. Grind skal slå utover. - Byggeområdet DEF skal gjerdes inn før utbygginga settes i gang. Plan for oppsetting og utførelse av gjerdet skal godkjennes av det faste utvalget for plansaker på forhånd. (Ansvar for vedlikehold m.v. kan ikke nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Dersom kommunen inngår utbyggingsavtale med utbygger/grunneier, kan slike ting tas inn der.) 13
Gjerder og fritidsbebyggelse
Øyer kommune Gjerder og fritidsbebyggelse Retningslinjer med veileder for gjerdehold i Øyer kommune. Retningslinjer og veileder for gjerdehold i Øyer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.2014 Side 1 Høringsutgave
DetaljerSaksframlegg. Ark.: L Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/ MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO
Saksframlegg Ark.: L12 176 Lnr.: 8920/15 Arkivsaksnr.: 12/177-11 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BOKSTAD SETER OG SKEIBO Vedlegg: E-post datert 13.11.14
DetaljerFOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT
1 FOLLDAL KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL DETALJREGULERING FOR STREITLIEN HYTTEFELT Planen er datert 17.12.2013 Bestemmelsene er datert 17.12.2013 Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret:
DetaljerBebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3
DetaljerRegler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune
Nord-Fron kommune Politisk sak Regler for inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Utval for landbruks-, utmarks- og 002/13 16.01.2013 HHV miljøsaker Planutval
DetaljerLovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og
VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom
DetaljerOPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk
GJERDEVEILEDER OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk Lov om grannegjerde regulerer retten til å ha og plikten til å sette opp og vedlikeholde gjerder mellom naboeiendommer, og hvordan gjerdet skal
DetaljerPlanlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel
Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7
DetaljerKlage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen
Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,
DetaljerFLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer
FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig
DetaljerKommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056
SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse
DetaljerREGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05
REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune
REGULERINGSPLAN FOR Våg hyttefelt Steigen kommune Eiendom: gnr. 75 bnr. 4 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerPlan og eiendomsutvalget Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde
Arkivsaknr: 2016/1117 Arkivkode: Saksbehandler: Bjørn Olav Jelstad Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 15.11.2016 Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde Rådmannens forslag
DetaljerPlan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:
Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.
DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.
DetaljerEndring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling
Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av gjerderegler i reguleringsplan for Avstjønna hytteområde - 1. gangsbehandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 008/14 21.01.2014 Hanne Hvattum Saksansvarlig
DetaljerPlanbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune
Vågå kommune Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Kunngjort oppstart av endring: 01.06.2015 Revisjon av bestemmelsene: 26.10.2015 Godkjent, kommunestyret, sak
DetaljerENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE
ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 08.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse
DetaljerInstitutt for landskapsplanlegging UMB
Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk
DetaljerReguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser...2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse...2 Felles bestemmelser...2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Privat veg og parkering...2 Reguleringsplankart,
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSENE ER SIST REVIDERT 29.02.2019 Vedtatt av Verdal kommunestyre 29.04.2013, sak 31/13, og vedtatt endret fire ganger:
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT
REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelsene er datert 29.04.2013, sak nr. 31/13, sist rev. 12.01.2017. Mindre endring vedtatt av kommunestyret 27.10.2014,
DetaljerPlanbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune
Vågå kommune Planbestemmelser for Stutarhaugen hyttefelt - Vågå kommune Plan-id 05152015003 Stutarhaugen Reirgrenda: Kommunestyrets vedtak 09.10.1985 Endret ved kommunestyrets vedtak 24.06.2008 Stutarhaugen
DetaljerOlaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende stue på sin eiendom Gnr. 72 Bnr.133
Arkivsaknr: 2017/1215 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Olaf Antonsen søker dispensasjon fra reguleringsplan for utvidelse av eksisterende
Detaljer1 FELLES BESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER for Austlid Fritidspark I GAUSDAL KOMMUNE Sist revidert 14.10.2014 1 FELLES BESTEMMELSER 1.1 Planområde Bestemmelsene gjelder for det område som er vist med grense på plankart i
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
DetaljerPrinsippsak om inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune. Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Kommunestyret 063/
Nord-Fron kommune Sak Prinsippsak om inngjerding av fritidseiendommer i Nord-Fron kommune Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Kommunestyret 063/12 19.06.2012 HHV Saksansv.: Hanne Hvattum Arkiv: L42 Arkivsaknr.:
Detaljer1. Reguleringsplan for Hafjell Fjellandsby av , sak 13/9
Saksbehandler: Vibecke Mohr Arkiv: Arkivsaksnr.: 12/798 HAFJELL FJELLANDSBY - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN Vedlegg: 1. Tomteskisse Hafjell Fjellandsby H7-7-område, tomt 1,2,3 2. Situasjonsplan
DetaljerHvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?
Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,
Detaljer1 Om Kommuneplanens arealdel
1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune
REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815
DetaljerFRILUFTSKONFERANSEN I SANDEFJORD 13 juni HØYESTERETTSDOMMER OM ALLEMANNSRETTEN I OSLOFJORDOMRÅDET
FRILUFTSKONFERANSEN I SANDEFJORD 13 juni 2013. HØYESTERETTSDOMMER OM ALLEMANNSRETTEN I OSLOFJORDOMRÅDET ONSØY HERREDSRETT RG. 1958 s. 65: SELV OM SYNET AV BARN SOM BADER OG LEKER I NATURTILSTAND PÅ
DetaljerReguleringsbestemmelser
Reguleringsbestemmelser Sakstittel: PRIVAT REGULERINGSPLAN FOR Gnr.28 Bnr.31 Gåsnes KVÆNANGEN KOMMUNE. Dato: 31.10.2008 Dato Endret: 10.05.11 (jmf FSK vedtak 06.04.2011) BESTEMMELSER Hjemmel for bestemmelsene
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLÅFJELLIA HYTTEGREND OMFATTER DELER AV EIENDOMMENE GNR/BNR 23/10, 23/19, 23/20, 54/363 OG 80/43 I STOR-ELVDAL KOMMUNE 1 GENERELT 1. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense
DetaljerDispensasjon Heggøy Olderøen. Utvidelse av hytte
Arkiv: 15/4 Arkivsaksnr: 2016/2089-0 Saksbehandler: Victor Gamst Saksframlegg Saknummer Utvalg Planutvalget Møtedato Dispensasjon Heggøy Olderøen. Utvidelse av hytte Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens
DetaljerBESTEMMELSER OG RUTINER FOR Å HÅNDTERE SPØRSMÅL OM INNGJERDING AV HYTTER I FJELLET. Behandling: Dato: Saksnummer: PLANUTVALGET 16.03.
RINGSAKER KOMMUNE BESTEMMELSER OG RUTINER FOR Å HÅNDTERE SPØRSMÅL OM INNGJERDING AV HYTTER I FJELLET. Sluttbehandles i: Planutvalget ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 15/6357 15/36700 K2
DetaljerPlan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.
Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8. februar 2017 Advokat Anders Evjenth, 90186418 Endringer i plansystemet
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan for VALSET, endring Eiendommen GNR. 7 BNR. 2 m.fl. Plankart datert: 25.02.08 Revidert: 01.10.08 jf. FMS sak 63/08 Egengodkjent: 15.10.08 jf. KST sak 61/08 Reguleringsbestemmelsene
DetaljerReguleringsplan for Støversetra. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse 1. Reguleringsbestemmelser... 2 1.1 Byggeområde... 2 1.1.1 Fritidsbebyggelse... 2 a) Felles bestemmelser... 2 1.2 Spesialområder... 2 1.2.1 Veg og parkering... 2 2. Planbeskrivelse...
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 082/16 Plan- og teknikkutvalget
Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 08.07.2016 Vår ref: 16/74-6 - 16/26057 Arkivkode: GBNR - 31/0011 Saksbeh.: Astrup Rønning, Mille Saksnummer Utvalg Møtedato 082/16 Plan- og teknikkutvalget
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING GNR/BNR 11/14. Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage
DetaljerALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging
ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad
REGULERINGSPLAN FOR Furuneset hyttefelt Tingvoll kommune Eiendom: gnr.149 bnr.1 Grunneier: Bjørner Ørstad Revidert 22.04.2008 1 Innholdsfortegnelse 1. Byggeområde... 3 1.1 Fritidsbebyggelse... 3 1.1.1.
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN
REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd
DetaljerKORTVERSJON KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG PLANKART FOR FRITIDSBEBYGGELSEN
KORTVERSJON KOMMUNEPLANENS AREALDEL BESTEMMELSER OG PLANKART FOR FRITIDSBEBYGGELSEN 1. Innledning Plankart og bestemmelser må ses i sammenheng: Gå inn på Ringebu kommune sin kartløsning, kommunekart: Huk
DetaljerHans Andreas Holsen Kristiansund 13. mars 2019
Hans Andreas Holsen Kristiansund 13. mars 2019 Kristiansund kommune v/byggesak SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE PBL 1-8 OG FRA FORMÅLET MED LNF Eiendom 113/133 Kvitnesveien 26, 6524 Frei i Kristiansund
DetaljerUnderbygning/Prosjektering og bygging/gjerder
Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Krav til gjerdehold 2.1 Gjerdeplikt 2.2
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 040/19 Kommunestyret
Nord-Aurdal kommune Sak: 17/242 JournalpostID: 19/5921 PlanID - ArkivID: 0543DR260, K2 - L12, GBNR - 91/18 91/23 Saksbehandler: Rolf-Erik Poppe Dato: 16.05.2019 Utvalgssak Saksnr. Utvalg Møtedato 040/19
DetaljerEndring av reglar for gjerding i reguleringsplan for Avstjønna - endeleg behandling
Nord-Fron kommune Politisk sak Endring av reglar for gjerding i reguleringsplan for Avstjønna - endeleg behandling Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar Planutval 034/14 08.04.2014 Hanne-Kristine Risdal
DetaljerMILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK
MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen
DetaljerInnherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten
Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Øystein Rognes Gamle Kongevei 57 7043 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: AUDSLA 2014/2464 Dato: 11.02.2015 Søknad om oppføring av veranda og
DetaljerRandi Haukås og Svein Hoelsæter - Klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon - gnr. 51 bnr. 129 fnr. 116
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 04.11.2016 Referanse: 21502/2016 Arkiv: 51/129/116 Vår saksbehandler: Ane J. M. Reinan Randi Haukås og Svein Hoelsæter - Klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommunedelsplan for oppføring av fritidsbolig, redskapsbod/sjøbod og brygge på GB 26/55 - Okse
Søgne kommune Arkiv: 26/55 Saksmappe: 2012/844-37888/2012 Saksbehandler: André Aarflot Dato: 18.03.2013 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommunedelsplan for oppføring av fritidsbolig, redskapsbod/sjøbod
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Rett og plikt til gjerdehold Fagmøte om gjerding Vinstra 24. mars 2015 advokat Heidi Anita Skjærvik 1. Innledning Store endringer - Endringer i jordbruket - Endringer i regelverket
DetaljerPorsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00
Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE.
REGULERINGSPLAN FOR LØVTANGEN I LEVANGER KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedtatt kommunestyret: Revidert: I henhold til PUK vedtak 19.01.05 Sist revidert: 17.01.06 I. GENERELT a) Det regulerte området
DetaljerSAKSFREMLEGG GNR 41 BNR 11 - RAMMEVEIEN 74 - KLAGE PÅ VILKÅR GITT I VEDTAK - PORT
Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 41 BNR 11 - RAMMEVEIEN 74 - KLAGE PÅ VILKÅR GITT I VEDTAK - PORT Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Fra SØK Geir Helland AS, Søknad om rammetillatelse med vedlegg
DetaljerHøringsinnspill til regulering av Nesstranda
Høringsinnspill til regulering av Nesstranda Det vises til kommunens høring av reguleringsplan for Nesstranda med merknadsfrist 10. august 18, deres saksnummer 2016/1050. Merknaden er fra fester til gbnr.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FASADEENDRING OG TILBYGG TIL HYTTE GNR 108/2 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens
DetaljerDispensasjon i henhold til. og strandsonen
Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget
DetaljerDISPENSASJONSSØKNAD: OPPFØRING AV LEVEGG PÅ GNR. 9, BNR. 2 - LAUNES. TILTAKSHAVER: GRETHE LAUNES. BEFARING
Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Eirik Skogstad Nilsen SAKSMAPPE: 2016/472 ARKIV: 009/0002 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget 105/16 31.08.2016 DISPENSASJONSSØKNAD: OPPFØRING AV
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR H4 SVINSLÅA MED F7.4
REGULERINGSPLAN FOR H4 SVINSLÅA MED F7.4 Reguleringsbestemmelser Dato: 17.06.2015 Vedtatt lagt ut på høring, Utvalg for plan og teknisk 17.06.2015, UPT-070/15 INNLEDNING Bestemmelsene gjelder for reguleringsområdet
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
LURØY KOMMUNE Side 1 av 10 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 18/178 Klageadgang: Ja TILLATELSE TIL TILTAK 41/7. RIVING AV NEDBRENT HYTTE OG BYGGING AV NYTT Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkiv: EIEND/GN/BN
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon - fradeling av parsell fra GB 12/3 som tilleggsareal til GB 12/109 - Kileheia
Søgne kommune Arkiv: 12/3 Saksmappe: 2017/3259-52180/2017 Saksbehandler: Terje Axelsen Dato: 07.12.2017 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - fradeling av parsell fra GB 12/3 som tilleggsareal til GB 12/109
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi
DetaljerSøknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven - bod og gapahuk GBFnr 6/1/24. Tiltakshaver Morten Rakfjord
Arkiv: 6/1/24 Arkivsaksnr: 2018/2068-4 Saksbehandler: Ida Kristina Østerbøl Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven - bod og gapahuk GBFnr
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR. Skjeftesosen hyttefelt. Selbu kommune. Eiendom: gnr. 71 bnr. 3
REGULERINGSPLAN FOR Skjeftesosen hyttefelt Selbu kommune Eiendom: gnr. 71 bnr. 3 Medleasorgaorsasjoa for skogeiere i Ifore og Rowsrtal Sor-Troadelag. Nord-Tro delog. Nordlood og Treor NI 114 6.13 14031
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 119/ Kommunestyret 82/
Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2016007 Arkivsaksnr: 2016/1921-14 Saksbehandler: Bjørn Gunnarsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 119/18 18.10.2018 Kommunestyret 82/18 29.10.2018
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Storholmen hyttefelt - nytt feste på eksisterende hytte - 1721/234/1/67 - klage på arealbegrensning i PUK sak 17/11 Saksbehandler:
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja Gbnr 054/003 - FRADELING HYTTETOMTER - DISPENSASJON Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR VALHAUGEN MIDTRE HANSTJERN HYTTEOMRÅDE. Del av gnr. 94, bnr. 2,4
REGULERINGSPLAN FOR VALHAUGEN MIDTRE HANSTJERN HYTTEOMRÅDE Del av gnr. 94, bnr. 2,4 Datert: 08.10.2003 Egengodkjent: 14.01.2004 1 Agdenes kommune REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VALHAUGEN MIDTRE HANSTJERN
DetaljerSøker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika
Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens
DetaljerReguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell
1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx
DetaljerBYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE
BYGGESKIKKVEILEDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE Forord I kommunestyrets møte 28.01.16 ble arbeidet med å lage en byggeskikkveileder avsluttet. Etter en bred og omfattende prosess sluttet kommunestyret seg enstemmig
DetaljerForutsetninger for unntak
Forutsetninger for unntak For at byggetiltaket skal være unntatt søknadsplikt, må noen forutsetninger være oppfylt. Bestemmelser som følger av kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, reguleringsplan eller
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet
DetaljerDETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F
JEVNAKER KOMMUNE DETALJREGULERING FOR MYLLA - JEVNAKER SNÅLEN HYTTEFELT FELT 4F REGULERINGSBESTEMMELSER Dato 13.10.2011 Sist revidert dd.mm.åååå Plan nr. 56 Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå sak nn/åå
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - GB 26/66 - Okse 50
Søgne kommune Arkiv: 26/66 Saksmappe: 2017/3616-7244/2018 Saksbehandler: Bjørg Holme Dato: 09.02.2018 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - GB 26/66 - Okse 50 Utv.saksnr Utvalg
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING. Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap /14
Lierne kommune Arkiv: GNR 22/67 Arkivsaksnr.: 14/1127 Saksbehandler: Roy Nilsen Dato: 06.02.2014 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Lierne formannskap 04.02.2014 13/14 SØKNAD OM RIVING AV
DetaljerDispensasjon etter pbl. kapittel 19. Ann-Kristin Ødegaard seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
Dispensasjon etter pbl. kapittel 19. Ann-Kristin Ødegaard seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland De «nye» dispensasjonsreglene trådte i kraft 1. juli 2009. Tidligere dispensasjonspraksis førte til en uheldig
DetaljerBeiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
DetaljerPLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE
PLANBESTEMMELSER for BJORLI LÅVE I LESJA KOMMUNE Planen er vist på plankart datert 13.06.2016 Plan og bestemmelser er sist revidert Plan og bestemmelser er vedtatt av Lesja kommunestyre den... GENERELT
Detaljer- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE
- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE INNHOLD REGULERINGSBESTEMMELSER... 3 PLANOMRÅDET REGULERES TIL FORMÅLENE:... 3 PLANGJENNOMFØRING.... 3 1 BYGGEOMRÅDER... 3 FRITIDSBEBYGGELSE...
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 71/ Kommunestyret 57/ Sametinget eiendommen gnr/bnr 49/87-Løvfall
1 Meråker kommune Arkiv: 2009001 Arkivsaksnr: 2009/50-36 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 71/13 15.08.2013 Kommunestyret 57/13 26.08.2013 Reguleringsplan
DetaljerPLANBESTEMMELSER TIL SEL KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN ULA-DOVRE GRENSE Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER SEL KOMMUNE TIL Vedtatt av Sel kommunestyre 31.01.2011 KOMMUNEDELPLAN ULA-DOVRE GRENSE Planbestemmelser GENERELT Kommunedelplan Ula- Dovre
DetaljerSigdal kommune - gnr 130/4 og 130/5 - reguleringsplan for Skrikarlia / Gviststeinåsen - klage på egengodkjenning
Vår dato: 20.05.2016 Vår referanse: 2016/1682 Arkivnr.: 421.4 Deres referanse: 16/1240 Saksbehandler: Linda Boldvik Sigdal kommune Innvalgstelefon: 32266643 3350 Prestfoss Sigdal kommune - gnr 130/4 og
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 192/14 Plan- og miljøutvalget
Søgne kommune Arkiv: 31/87 Saksmappe: 2014/1775-30626/2014 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 26.11.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra plankravet samt formålet i kommunedelplan, og fra byggeforbudet
DetaljerBESTEMMELSER. 1. Generelt. Reguleringsplan Sandvika, Verdal kommune Reguleringsformål Området er vist på planen med reguleringsgrense.
Reguleringsplan Sandvika, Verdal kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: 07.04.2016 Siste revisjon av bestemmelsene: 07.04.2016 Vedtatt av Planutvalget i sak xx.xx.xxxx 1. Generelt 1.1. Reguleringsformål
DetaljerKlage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes
Innherred samkommune Vår dato: Vår ref.: postboks 130 29.05.20152015/975 7601 LEVANGER Deres dato: 32(ri(::(:g::421-4 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring
DetaljerPlanbestemmelser for Møllehaugen, Nord-Fron kommune
Nord-Fron kommune Vedtatt av kommunestyret 29.01.2016, KOM-sak 011/16 Planbestemmelser for Møllehaugen, Nord-Fron kommune Plan-id 051620140002 Kommunestyrets vedtak for gjeldende plan Revidert Kunngjort
DetaljerVurderingen av visuelle kvaliteter i en byggesak ståstedsanalyse
Vurderingen av visuelle kvaliteter i en byggesak ståstedsanalyse Berit J. Ballari jurist byggesaksenheten, Byutviklingsseksjonen berit.j.ballari@tromso.kommune.no Fra byggesaks ståsted... I arealplanleggingen
Detaljer