Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november
Arbeids- og næringsutvikling
Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3 000 2 500 2 000 2 471 2 426 2 516 2 528 2 537 2 628 2 707 2 689 2 690 2 693 2 619 2 648 2 774 2 769 2 741 2 637 2 540 1 500 1 000 500 1 273 1 341 1 291 1 274 1 310 1 287 1 326 1 331 1 401 1 394 1 455 1 490 1 429 1 405 1 396 1 476 1 558 0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Midt-Telemark. Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Midt-Telemark uavhengig av om de bor der eller ikke. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk i SSB. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i 2015. Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent 60 000 færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden.
Arbeidsplassutvikling 110 105 Antall arbeidsplasser i det offentlige har hatt omtrent samme vekst om elles i landet. 100 95 90 85 Offentlig 99,3 95,5 92,7 Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet er 7,3 prosent lavere enn i resten av landet. 80 75 70 Privat SUM 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Midt- Telemark. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for 2015. Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet.
Arbeidsplassutvikling Vokser : Teknisk/vitenskapelige tjenester Servering Lokale næringer Stat Kommune Synker: Landbruk Overnatting Transport Fylke Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Vekst Anna industri 159 171 178 180 184 179 187 172 176 4 Fisk 0 0 0 0 0 2 2 1 1 0 Gruve 3 3 0 9 19 18 30 26 26 0 Landbruk 203 198 197 203 240 246 240 186 173-13 Næringsmidler 3 13 9 6 7 6 10 25 20-5 Olje- og gasstjenester 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 1 0 1 0 1 0 2 1 0-1 Teknisk/vitenskap 33 43 47 46 47 55 60 55 65 10 Tele og IKT 16 14 7 7 15 13 18 19 20 1 Verkstedindustri 73 75 65 91 109 108 103 104 103-1 SUM basis 491 517 504 542 622 627 652 589 584-5 Aktivitet 113 108 109 112 106 102 102 117 117 0 Handel 499 497 472 461 475 471 479 457 490 33 Overnatting 130 99 92 77 70 78 74 66 66 0 Servering 103 88 100 120 106 106 110 110 128 18 Sum besøk 845 792 773 770 757 757 765 750 801 51 Agentur og Engros 106 127 130 123 109 90 94 90 87-3 Bygg og anlegg 299 346 397 412 454 435 370 346 310-36 Diverse 187 271 223 205 223 212 205 228 197-31 Finans, eiendom, utleie 63 96 92 113 90 88 85 83 72-11 Forretningstjenester 89 71 96 106 123 112 109 118 116-2 Transport 223 264 231 202 202 197 203 178 119-59 Utleie av arbeidskraft 33 7 2 1 8 7 8 8 8 0 SUM regionale næringer 1 000 1 182 1 171 1 162 1 209 1 141 1 074 1 051 909-142 Lokale næringer 135 137 171 174 186 244 250 247 246-1 SUM Privat 2 471 2 628 2 619 2 648 2 774 2 769 2 741 2 637 2 540-97 Fylke 106 82 94 96 73 76 72 69 65-4 Stat 289 303 291 304 273 337 333 335 341 6 Kommune 878 902 1 070 1 090 1 083 992 991 1 072 1 152 80 SUM offentlig 1 273 1 287 1 455 1 490 1 429 1 405 1 396 1 476 1 558 82 SUM arbeidsplasser 3 744 3 915 4 074 4 138 4 203 4 174 4 137 4 113 4 098-15 Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Midt-Telemark.
Regionale Besøk Basis Næringsstrukturen Næringsstrukturen i Midt-Telemark i dag: Høy andel av: Gruve (sand, stein og pukk) Landbruk Anna industri (betong) Overnatting Servering Gruve Landbruk Anna industri Verkstedindustri Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Fisk Prosessindustri Olje og gass utvinning Olje og gass Overnatting Servering Handel Aktivitet Bygg og anlegg Diverse Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Utleie av arbeidskraft Kommune Lokal Fylke Stat 0,6 0,5 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 1,3 1,1 1,1 0,8 0,7 0,5 0,5 0,5 0,4 0,1 1,3 1,2 0,8 0,6 2,0 3,2 2,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Midt-Telemark.
Midt-Telemark Norge Utpendling 16 % Basis 12 % 13 % 17 % Stat og fylke 8 % Besøk 16 % 23 % 15 % Kommune/lokal 29 % Regionale 19 % 32 % Mye kommune Besøksnæringer Utpendling
Strukturelle betingelser for vekst Forventet vekst i næringslivet i en kommune er at hver enkelt bransje vokser som landsgjennomsnittet. Hvis det hadde skjedd i Midt-Telemark, ville det gitt 1,3 % lavere vekst. Bransjeeffekten er -1,3 % i denne perioden. I kommuner med befolkningsvekst over gjennomsnittet vil næringslivet få en ekstra vekst. I Midt-Telemark har befolkningsveksten vært under landsgjennomsnittet. Befolkningseffekten er dermed -1,0%. Bransje- og befolkningseffekten gir til sammen forventet avvik fra gjennomsnittlig arbeidsplassvekst i næringslivet. I Midt- Telemark er det forventet at næringslivet skal vokse2,3prosentpoeng mindre enn gjennomsnittet de siste ti årene. Midt-Telemark Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Bø Skien Porsgrunn Notodden Seljord Kragerø Vinje Kviteseid Nissedal Sauherad Drangedal Tinn Bamble Tokke Hjartdal Fyresdal Nome Siljan -1,0-1,3-20 -15-10 -5 0 5 10 Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2007 til 2016. Prosent.
Næringsattraktivitet Sauherad har hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som er 6,0 prosentpoeng under forventet. Bø har hatt en vekst som er 9,2 prosentpoeng under forventet. Midt-Telemark har vært en lite attraktiv kommuner for næringsliv. 10 Hjartdal 130 Vinje 186 Siljan 212 Nissedal 251 Skien 264 Nome 283 Drangedal 288 Tinn 324 Sauherad 345 Tokke 346 Kviteseid 356 Porsgrunn 358 Bø 368 Bamble 384 Seljord 386 Notodden 392 Kragerø 405 Fyresdal -6,0-9,2-40 -20 0 20 40 60 Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i perioden 2007-2016. Tallet til venstre angir rangering for næringsattraktivitet blant de 426 kommunene.
Drivkrefter for næringslivsvekst I utgangspunktet vil en region forventes å ha samme arbeidsplassvekst i sitt næringsliv som landet. I figuren ser vi hvilken arbeidsplassvekst Midt-Telemark ville fått med gjennomsnittlig vekst i næringslivet. Vi kan se hvordan konjunkturer og kriser påvirker veksten. For 2015 er nedgangen i arbeidsplasser på landsbasis blitt større enn virkelig på grunn av metodeendringer i tellingen. 100 50 0-50 -100-11 -11 2003 2004 13 2005 62 2006 Nasjonal vekst 102100 2007 2008 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 39 2009-4 -7 2010 2011 27 30 27 2012 2013 2014-20 -28 2015 2016
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Så kan vi korrigere for bransjestrukturen. Har regionen arbeidsplassene sine i vekst- eller nedgangsbransjer? I Midt- Telemark har det vært flest arbeidsplasser i næringer som har svak arbeidsplassutvikling på landsbasis. Det har redusert forventet vekst, men ikke i den siste perioden. Befolkningsveksten påvirker også dersom den avviker fra gjennomsnittet. Det har gitt et svakt negativt bidrag til arbeidsplassveksten i Midt-Telemark. Den nasjonale veksten, bransjesammensetningen og befolkningsveksten vil til sammen gi forventet vekst. Vist med den prikkede linjen. 100 50 0-50 -100 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. 2016
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet vekst Faktisk Så kan vi sammenlikne forventet vekst med den faktiske. 100 50 Dersom er et positivt avvik, har kommune vært attraktiv for næringslivet. Næringslivet har overprestert i forhold til sine vekstbetingelser. 0-50 -100 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
Drivkrefter for næringslivsvekst Nasjonal vekst Befolkningseffekt Bransjeeffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Midt-Telemark har i noen perioder vært attraktivt for næringsliv. I andre perioder har Midt-Telemark ikke vært attraktiv. 100 50 De siste to årene har næringsutviklingen vært ganske dårlig. 0-50 -100 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Midt-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt.
Næringsattraktivitet fordelt på næringstyper Midt-Telemark har hatt en svært god utvikling i basisnæringene. Besøksnæringene utviklet seg svakt fram til 2014, men har hatt over forventet vekst de siste to årene. Problemet er utviklingen i de regionale næringene, som bygg og anlegg og transport m.m. 80 60 40 20 0-20 -40-60 Basis Besøk Regional -80-100 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Næringsattraktiviteten i Midt-Telemark (de gule søylene på forrige side) dekomponert i de tre næringstypene. Tre års glidende gjennomsnitt.
2006 2016 2006 2016 Notodden 465 424 Nome 320 408 Nome Skien Oslo Seljord Porsgrunn 244 250 168 224 189 141 113 160 89 85 Notodden Seljord Skien Oslo 155 126 88 86 64 92 39 36 Kongsberg 77 92 Kviteseid 34 14 0 100 200 300 400 500 0 100 200 300 400 500 Utpendling fra Midt-Telemark Innpendling fra Midt-Telemark Det er mye pendling til og fra Notodden og Nome, samt Seljord og Grenland. For Midt-Telemark er arbeidsplassutviklingen i disse stedene viktig. Men har vært svært dårlig.
Befolkning
1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K3 2016K2 2017K1 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 2004K2 2005K1 2005K4 2006K3 2007K2 2008K1 2008K4 2009K3 2010K2 2011K1 2011K4 2012K3 2013K2 2014K1 2014k4 2015K4 2016K3 2017K2 Befolkningsutvikling 120 117,8 10800 10600 10400 10200 10527 115 110 Norge Telemark MT 112,3 10000 9800 105 105,2 9600 9400 9378 100 9200 9000 95 8800 8600 90 Folketallet i Midt-Telemark Befolkningsutvikling, indeksert slik at nivået i 2000=100. Folketallet i Midt-Telemark har vokst. Veksten er langt bedre enn ellers i Telemark, men svakere enn landet.
Befolkningsutvikling 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflytting 1,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 1,5 1 1 0,5 0,5 0 0-0,5-0,5-1 -1-1,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1-2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 Befolkningsutvikling i Midt-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Relativ befolkningsutvikling i Midt-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. Midt-Telemark har hatt mye innflytting og høy innvandring de to siste årene.
387 341 322 318 306 303 272 242 232 204 183 171 169 155 153 123 113 74 Strukturelle flyttefaktorer De strukturelle flyttefaktorene er: Størrelse (folketall). Store kommuner får bedre nettoflytting enn små. Arbeidsmarkedsintegrasjon. Hvis det er lett å pendle ut og inn av kommuner blir det bedre nettoflytting. Nabovekst. Dersom kommunene det pendles ut til har høy arbeidsplassvekst, er det positivt for nettoflyttingen. Samlet sett er Midt-Telemark OK strukturelle betingelser for å få nettoflytting. Men svak arbeidsplassutvikling ellers i fylket har bidratt negativt. Innvandring Sentralisering Nabovekst Porsgrunn Skien Bamble Notodden Sauherad Siljan Bø Nome Seljord Kragerø Kviteseid Tokke Vinje Tinn Drangedal Hjartdal Nissedal Fyresdal -10-5 0 5 10 15 Strukturelle flyttefaktorers effekt på relativ nettoflytting 2006-2016.
420 400 371 361 344 338 299 293 244 243 212 185 182 148 116 104 82 20 Bostedsattraktivitet Bø har vært svært attraktivt som bosted. Sauherad har vært lite attraktivt. Men i sum har Midt- Telemark vært en svært attraktiv bostedskommune. Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet Bø 8,4 Notodden Fyresdal Nissedal Kragerø Tinn Drangedal Seljord Porsgrunn Skien Nome Vinje Hjartdal Kviteseid Tokke Sauherad -3,1 Bamble Siljan -10-5 0 5 10 15 20 Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting i kommunene i Akershus i perioden 2007-2016. Enheten er nettoflytting i prosent av folketallet i begynnelsen av perioden. Rangering med hensyn til bostedsattraktivitet blant alle 426 kommuner i landet.
Bostedsattraktivitet Innvandringen til Norge øker nettoflyttingen til alle regionene. 300 250 200 150 100 Innvandring Innvandring 50 0 24 27 38 49 81 89 79 86 96 96 81 76 60 52-50 -100-150 -200 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Sentralisering 250 De strukturelle flyttefaktorene tilsier at nettoflyttingen til Midt- Telemark blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 200 150 100 50 0 Sentraliseringseffekt. -50-100 -150-200 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Arbeidsplassveksten i egen kommune har bidratt negativt etter 2007. 250 200 150 100 Arbeidsplassvekst i nabokommuner har også bidratt negativt. 50 0-50 De prikkede linjen viser hva som er forventet nettoflytting gitt nasjonal vekst, strukturelle flyttebetingelser og arbeidsplassutviklingen i Midt- Telemark. -100-150 -200 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 25: Drivkrefter for nettoflytting i Midt- Telemark. Antall personer. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Flytting Sentralisering Nabovekst Forventet flytting Så kan vi sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede. 250 200 150 100 Midt-Telemark har hatt høyere innflytting enn normalt i de siste tre årene. 50 0-50 -100-150 -200 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 300 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Bostedsattraktiviteten til Midt-Telemark har variert, men har vært skyhøy de siste tre årene. 250 200 150 100 50 0-50 -100-150 -200 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting i Midt-Telemark. Antall personer.
Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet
Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1,0 0,8 0,6 Bø Midt-Telemark har vært attraktiv som bosted, men lite attraktiv for næringsliv 0,4 0,2 0,0 Notodden Fyresdal Kragerø Seljord Porsgrunn Midt-Telemark Nissedal Drangedal Skien -0,2-0,4 Nome Kviteseid Sauherad Bamble Hjartdal -0,6 Siljan -0,8-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 Næringsattraktivitet Attraktivitetsverdier for norske regioner 2007-2016
Utdanningsnivå og sysselsettingsgrad
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 40,0 Utdanning i den sysselsatte befolkningen 35,0 30,0 26,8 37,8 34,9 25,0 25,7 20,0 15,0 Ullensaker Norge 10,0 5,0 0,0 Utdanningsnivå i den sysselsatte befolkningen i Midt-Telemark og Norge
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 40,0 37,8 35,0 34,7 Utdanning i arbeidslivet 30,0 25,0 26,8 24,3 20,0 15,0 10,0 5,0 Serie1 Norge 0,0 Utdanningsnivå blant de som arbeider i Midt-Telemark og Norge
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 45,0 Utdanningsnivå blant inn- og utpendlere 40,0 35,0 38,1 37,3 Utdanningsnivået til innpendlere har økt sterkere enn utdanningsnivået til utpendlere. 30,0 25,0 20,0 Ser ut til at Midt-Telemark blir mindre attraktiv for folk med høyere utdanning. Alternativt har Midt-Telemark vært svært attraktivt for folk uten utdanning de siste tre årene. 15,0 10,0 5,0 0,0 Utdniva Utpendling Utdniva Innpendling
Differanse mellom utdanningsnivå utpendlere og innpendlere: 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Bamble -2,8-3,0-2,6-1,2-1,5-3,3-1,3-1,8-2,0-0,6-0,9-0,2-1,3-1,5-2,7-2,5-2,0 Bø 9,0 9,3 13,0 12,9 11,5 9,6 11,8 10,9 10,7 13,1 10,1 9,4 11,0 8,5 6,7 4,6 4,5 Drangedal -5,7-11,0-6,0-12,0-9,6-12,2-12,5-12,3-9,2-14,3-12,8-17,0-18,2-19,8-17,0-20,2-23,0 Fyresdal 10,5 6,3 2,3-5,5-0,7 3,1 9,4 8,5 4,5 1,2-1,3 0,3-5,5-10,3-3,5-0,6 4,9 Hjartdal -3,7-6,6-7,5-9,5-12,7-8,5-13,5-12,9-14,4-15,6-16,3-16,6-18,6-12,3-15,6-3,3-2,2 Kragerø 6,9 8,4 9,0 10,7 10,5 10,0 8,2 7,0 8,6 7,5 6,5 4,4 5,8 7,5 4,9 3,8 2,5 Kviteseid -0,4 1,6-0,5-1,0-1,6-1,3 0,7-3,0-6,2-9,2-7,3-4,6-6,4-5,3-5,1-2,2-1,8 Nissedal -19,3-20,5-10,7-8,1-1,9-11,5-6,6-11,6-9,4-6,1-3,1-6,1-5,4-5,0-0,1-2,7 2,8 Nome -9,2-10,5-12,8-12,9-13,7-10,1-11,8-9,0-10,0-10,5-6,1-8,7-8,5-4,7-5,0-9,3-7,5 Notodden -2,8-2,0-3,3-2,1-3,3-5,1-2,1-3,1-5,9-1,7-2,2-4,1-0,8-7,4-6,2-8,5-7,0 Porsgrunn 4,7 4,7 2,9 2,8 3,0 3,5 3,2 4,3 4,1 4,9 5,6 6,2 5,5 5,3 4,8 3,9 4,3 Sauherad -3,8-7,2-1,9-3,3 0,7-1,9-3,9-1,0-3,4-6,2-6,2-4,4-4,8-5,0-7,4-4,3-6,4 Seljord -0,2-3,0-6,7-1,3-2,9-1,2-6,5-1,5 1,6 4,9 5,1-0,4-1,5-1,4-2,9-0,4-3,6 Siljan -11,8-12,2-11,8-12,6-13,9-12,5-8,9-8,2-7,8-8,5-14,6-12,5-9,5-16,8-12,8-17,3-11,1 Skien -1,2-1,6-0,6-1,5-2,1-3,1-4,1-3,8-4,7-5,6-6,1-6,4-5,4-6,6-6,1-5,7-5,3 Tinn -0,5-3,4-9,6-5,6-5,8-9,0-2,7-4,9 3,8 0,4 0,0 1,2-2,9-2,9-4,3-0,3-0,7 Tokke -21,5-15,8-24,3-19,0-15,5-17,0-16,5-18,1-15,3-13,3-11,4-14,0-14,2-16,1-14,3-13,1-13,3 Vinje 1,2 0,5 3,5 0,1 1,6-2,8-8,0-5,9-8,5-9,2-4,6-3,1-11,8-11,0-17,8-17,2-14,3 Totalsum -0,2-0,5-0,6-0,8-0,8-1,3-1,4-0,9-1,3-1,1-1,2-1,5-1,5-2,2-2,6-2,9-2,4
Scenarier for Midt-Telemark Hva er vekstpotensialet?
Veksten i Midt-Telemark vil bli sterkt påvirket av: Nasjonale betingelser: Veksten i Norge nettoinnvandring generell arbeidsplassvekst På lang sikt også fruktbarhet Strukturell utvikling hvilke bransjer som vil vokse og synke Varige kjennetegn med Midt-Telemark Midt-Telemark er en sentral kommune tett på store arbeidsmarkeder. Midt-Telemark har en næringsstruktur med mye besøksnæringer og lite regionale næringer. Midt-Telemarks attraktivitet: Midt-Telemarks attraktivitet som bosted Midt-Telemark attraktivitet for næringsliv
Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandring til Norge: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 % 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 2,5 2 1,5 1 0,5 Lav SSBs 4M Faktisk 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030
Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet Tre scenarier for Midt- Telemarks attraktivitet: 2,0 1,5 1,0 Høy attraktivitet Middels attraktivitet Lav attraktivitet 0,5 0,0-0,5 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Verdiene for attraktivitet er valgt slik at de ikke er urealistisk høye eller lave i forhold til variasjonen i attraktivitet blant kommuner de ti siste årene. -1,0-1,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Næringsattraktivitet Verdier for bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden 2007-2016.
Høy attraktivitet Lav vekst Scenario 3 Høy attraktivitet Lav nasjonal vekst Nasjonal Scenario 4 Lav attraktivitet Lav nasjonal vekst Attraktivitet Scenario 1 Høy attraktivitet Høy nasjonal vekst vekst vkst Scenario 2 Lav attraktivitet Høy nasjonal vekst Høy vekst Lav attraktivitet
Normalscenariet: Hvis veksten i Norge blir omtrent som framskrevet av SSBs middelframsriving Da vil folketallet i Midt-Telemark kunne vokse til over 12 500 innbyggere i 2030, hvis kommunen oppnår høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting. SSB har en lavere vekst i folketallet enn dette i sin middelframskriving. Med nøytral attraktivitet vil folketallet øke til nesten 11 500. Hvis attraktiviteten blir lav vil folketallet nesten ikke øke. Det blir uansett vekst. 13000 12500 12000 11500 11000 10500 10000 9500 9000 8500 8000 9375 2000 2002 Norm Scenario 1 Scenario 2 SSB 4M 2004 2006 2008 2010 2012 Faktisk 2014 10565 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 12530 11758 11442 10715 Scenarier for folketallet i Midt-Telemark, normalscenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.
Lavvekst-scenariet: Hvis veksten blir lavere enn framskrevet av SSB 13000 12000 Norm Scenario 3 Scenario 4 SSB 4M Faktisk 11904 Hvis det blir lav vekst i Norge, vil Midt- Telemark i beste fall ha 12 000 innbyggere i 2030 11000 10000 9000 9375 10565 10873 10184 Med lav attraktivitet vil folketallet falle til 10 000. 8000 7000 Midt-Telemark må bli attraktiv, elles synker folketallet. 6000 5000 4000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for folketallet i Midt-Telemark lavvekst-scenario for nasjonal vekst og fruktbarhet, med varierende attraktivitet for bosetting og næringsliv.
Scenarier for arbeidsplassutvikling Midt-Telemark Scenarier for antall arbeidsplasser i Midt-Telemark.
Scenarier for antall barn i skolealder 1450 1400 1350 Scenario 1 Scenario 4 Scenario 2 Scenario 3 1 392 Det blir flere barn i skolealder hvis Midt- Telemark er attraktiv. 1300 1250 Faktisk 1 245 1258 Kan bli sterk nedgang med lav attraktivitet. 1200 1150 1199 1100 1 083 1050 1000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for antall arbeidsplasser i Midt-Telemark.
Scenarier for forsørgerbyrde Antall eldre vil vokse sterkt i Norge de neste årene. Forsørgerbyrden, antall personer i arbeidsdyktig alder (20-66) per person over 67, vil øke. Forsørgerbyrden øker i alle scenariene, men er Antall personer 20-66 år per person over 66 år i ulke scenarier for Midt- Telemark og Norge.
Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Hvordan skape attraktivitet? Areal og bygninger Bosted Besøk Bedrift X X X X X X X Ameniteter X X X X X X Omdømme X X X X X X Stedlig kultur og identitet X X X X X X Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
Hva er tillit på et sted? 1. Kompetanse Gjensidig tillit 2. Velvilje mellom aktører 3. Integritet + Optimisme Stedsidentitet
Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
Kommunen min er preget av en høy grad av tillit. 45 40 35 30 Fjell Lindås Meland Os 25 24,7 Høy generell tillit i Os. Lavest i Lindås. 20 15 10 12,3 9,7 5 3,4 0 1 2 3 4 5 6 Respondentene ble bedt om å angi om de var enige i dette fra en skala fra 1: helt uenig til 6: Helt enig.
OS Næringslivet er spesielt positive til kommunen. Kommunen har forholdvis lav tillit til næringslivet. Sterk stedsidentitet og høy optimisme. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
+0,53-0,29 Politikere +0,01 +0,20 +0,11 Ansatte +0,20 Regionalt tillitskart Bø Sauherad +0,40 +0,37 Stedsidentitet Optimisme Næringslivet -0,06 Regionale institusjoner: MTNU utvikling Nome
Kommunen min er preget av en høy grad av tillit Enig Os 4,66 Sauherad 66,7 Bø 4,56 Nome 69,5 Meland 4,32 Fredrikstad 72,6 Fjell 4,04 Bø 85,9 Nome 4,02 Os 82,7 Fredrikstad 3,97 Meland 78,3 Sauherad 3,92 Lindås 73,0 Lindås 3,83 Fjell 79,0 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0
Bø Fredrikstad Nome Sauherad Høy tillit på stedet 4,6 4,0 4,0 3,9 Høy tillit til kommunepolitikerne 4,1 3,8 3,5 3,8 Høy tillit til Kommunens ansatte 4,4 4,4 4,3 4,3 Høy tillit til Næringslivet 4,0 3,8 3,9 3,9 Høy tillit til Fylkeskommunen 3,6 3,9 3,5 3,8 Høy tillit til MTNU 4,5 4,3 4,7 Vi gleder oss når det går bra i nabokommuner 4,9 4,4 4,8 5,0 Vi burde samarbeide mer med nabokommunene 5,1 5,3 4,9 5,2
Hvordan bli attraktiv? Høy grad av tillit generelt og mellom aktører som kommunepolitikere, administrasjon, næringsliv og folket er en forutsetning. På regionalt nivå også tillit mellom kommunene og det regionale nivået. Vilje til vekst og aksept av forandring som må til. Kontinuerlig forbedring, nyskaping og forandring i mange år, med innsats fra både kommune og næringsliv. Ingen fasit på hva som skaper attraktivitet. Hvert sted må finne sin egen oppskrift. Den bør ikke være den samme som alle andre steder.
Lykke til og takk for meg! Knut Vareide