ET ROBUST STRØMNETT - for fremtiden Årsrapport 2010
Om årets rapport I år trykker vi bare den lovpålagte delen av årsrapporten. All øvrig informasjon finner du i nettversjonen på: www.bkk.no/finans. Et robust strømnett Strømnettet åpner for nye muligheter og verdiskaping i samfunnet. Vår infrastruktur er gull verdt. Men er nettet robust nok til å håndtere dagens og morgendagens behov? I web-versjonen av årsrapporten vår kan du lære mer om strømnettet gjennom vår interaktive animasjon. Her er noen smakebiter:» Lær hva som skjer hvis vi får feil på en av de to hovedledningene inn til Bergens-området en kald vinterdag.» Se hva som skjedde februar 2010 da vi oppdaget en alvorlig feil på ledningen Evanger - Dale - Arna.» Finn ut hvordan strømproduksjon og forbruk i Bergensområdet påvirker leveringssikkerheten. Enklere Et utradisjonelt og mindre trykkeformat (A5) medvirker også til å gjøre årsrapporten vår enda enklere å finne frem i og mer oversiktlig. Vi anbefaler deg likevel å besøke våre hjemmesider og lese hele årsrapporten. Gjestebok på web Vi har for første gang invitert gjesteskribenter til meningsytringer om energi- og klimautfordringene Vestlandet, Norge og verden står overfor. Høyreleder Erna Solberg, statssekretær Per Rune Henriksen og partner i THEMA Consulting Group, Håkon Taule, bidrar med interessante debattinnlegg. Klikk på Gjestebok, les innleggene og si din mening du også! Robuste nett kan også slutte å virke Er strømmen gått - benytt din mobiltelefon til å lese årsrapporten. Send SMS med kodeord årsrapport til 05 123, og du vil få tilbake en melding med lenke direkte til årets rapport. Virker ikke Internett - benytt vedlagte minnepinne. God lesning! Utgiver: BKK AS. Idé og design: BKK AS (Takk til Reaktor Design og Palografen for nyttig veiledning) Foto: Helge Hansen, David Zadig, BKK-arkiv. Trykk: Bording BKK AS, Kokstadvegen 37. Postboks 7050, 5020 Bergen. Telefon: 05 123. firmapost@bkk.no. www.bkk.no
Oversikt Fakta om BKK side 3 Grønne muligheter, Kort om oss, Ny logo illustrerer fornyelse, Våre eiere Konsernstyret, Konsernledelsen, Her er vi Årsberetning side 17 Hovedpunkter, Virksomheten, Økonomiske resultater, Andre forhold Samfunnsansvar, Forretningsområder, Utsikter fremover Regnskap, BKK-konsern side 39 Resultatregnskap, Oppstilling av finansiell stilling, Oppstilling over endringer i egenkapital, Kontantstrømanalyse, Noter Regnskap, BKK AS side 127 Resultatregnskap, Balanse, Kontantstrømanalyse, Noter Egenerklæring VPHL side 167 Revisjonsberetning side 168 Notater side 170
Fakta om BKK Grønne muligheter side 5 «Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skapes forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi.» Kort om oss side 7 «BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og elleve omlandskommuner». Ny logo illustrerer fornyelse side 8 «Etter et grundig og solid arbeid, presenterte vi i februar 2011 vår nye logo og den nye visuelle profilen. Det er et symbol på dagens BKK, og det illustrerer fornyelse.» Våre eiere side 9 «Da BKK ble stiftet var det Bergen kommune og 11 omlandskommuner som gikk sammen om å danne det som skulle blir Vestlandets største kraftselskap. Siden den gang har nye eiere kommet til, og andre solgt seg ut.» Konsernstyret side 11 Konsernledelsen side 13 Her er vi side 14 «Fra Tafjord i nord til Karmøy i sør har vi investert i produksjon av fornybar energi. Gjennom samarbeid, allianser og eierskap i andre selskaper har BKK de siste årene bidratt til å øke kunnskapen om og bruken av fornybare energikilder.»
4 BKK Årsrapport 2010
BKK Årsrapport 2010 5 Grønne muligheter Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skapes forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi. I en rapport om grønne forretningsmuligheter i Norge, utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group, hevdes det at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette tilsvarer en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen. Det handler om å forsere overgangen til et mer energieffektivt samfunn basert på CO 2 -frie energibærere. Rapporten tar blant annet for seg områdene måle- og styringssystemer for energi, effektiv belysning, vindkraft, vannkraft, svingkraft til Europa, og infrastruktur for elbiler. Elsertifikater kan sikre fornybarmålene I beslutningen om å etablere et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 2012, ligger en kime til grønn verdiskaping. Samtidig har jeg stor tro på at sertifikatordningen kan medvirke til at fornybarmålene nås. Forslaget til en lov om elsertifikater har som mål å fremme utbyggingen av fornybar energi i Norge. Sertifikatene, av mange kalt grønne, skal utløse 13,2 terawattimer (TWh) ny fornybar energi i Norge innen 2020. Det tilsvarer om lag det doble av BKKs produksjon i dag og 10 prosent av landets totale vannkraftproduksjon. Systemet innebærer at produsenter av fornybar kraft får et elsertifikat av staten for hver produsert megawatt-time (MWh). Ved å selge elsertifikat får produsenten en ekstra inntekt. For BKK og andre kraftprodusenter betyr det at flere prosjekter blir lønnsomme. Ordningen er dermed et skikkelig incitament for investeringer i fornybar energiproduksjon. Jeg tror at ordningen i første omgang vil øke tempoet i utbyggingen av småkraft og vindkraft. Utbyggerne, leverandører, vertskommuner og lokalsamfunn vil høste gevinstene. Klimaet er også en vinner. Flaskehalser må fjernes Men det er to flaskehalser som først må fjernes. Den ene finnes i selve transportveien for strømmen. Og det er ikke bare ėn flaskehals, men mange. Disse må bort og kapasiteten i nettet må økes. I dag er nettet sprengt mange steder og det er ikke plass til nyprodusert fornybar energi. Jeg tror også at sertifikatordningen vil øke presset på å få bygget flere kabelforbindelser til utlandet. Den andre flaskehalsen finner vi hos konsesjonsmyndighetene. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har i dag for liten saksbehandlerkapasitet. Konsesjonsbehandlingen for utbyggingsprosjekt for både vannkraftprosjekt og strømnett tar altfor lang tid. Jeg tror at sertifikatordningen vil føre til økt trykk på behandling av konsesjonssøknader, og at køene vil øke. Tilsvarende kan man forvente en økt pågang av ankesaker i OED. Behandlingstiden for konsesjonssøknader må ned. Ellers vil utbyggingstempoet bremses og Norge kommer på etterskudd med sine fornybarforpliktelser. Ikke kapasitet i nettet til småkraft Småkraftutbyggingen har allerede skapt nye grønne verdier, optimisme, verdiskaping og utvikling i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Bare i Hordaland er det i dag registrert 116 småkraftverkprosjekt. I Hardanger, Voss og Samnanger er det planer om å bygge ut 260 megawatt med ny vannkraft. Det tilsvarer
6 BKK Årsrapport 2010 forbruket til 52 000 husstander. Kraften har en årlig verdi på 300 400 millioner kroner. Bare i Samnanger kommune, med sine 2 400 innbyggere, er det et potensial på 47 megawatt småkraft. Flere småkraftprosjekter (6-7) kan imidlertid ikke bygges før kapasiteten i nettet er bedret. Nærmere 50 grunneiere er involvert i disse prosjektene. Elektrifisering av transportsektoren er også et godt eksempel på en satsing som kan medvirke til at fossil energi etter hvert kan fases ut og overtas av grønne, utslippsfrie energibærere. I følge rapporten Et nytt transportparadigme i emning, utgitt av Samferdselsdepartementet nylig, er elektrisk motorkraft den mest energieffektive måten å drive bevegelse på. Derfor vil elektrisiteten vinne frem - i kombinasjon med IKT-løsninger som optimaliserer og skaper synergier med andre løsninger, kan vi lese i rapporten. Rapporten sier ikke noe om når dette paradigmeskiftet vil skje, men levner ingen tvil om at det er strøm som i fremtiden skal overta etter fossil drivkraft i transportsektoren. Satsingen på bygging av en infrastruktur for elbiler er allerede så smått i gang. I vårt område ledet vi i 2010 arbeidet med etablering av 152 ladepunkter for elbiler sammen med kommunene, Hordaland fylkeskommune, private interessenter og Transnova. Vestlandsalliansen (Tafjord Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi, Sognekraft, BKK, Sunnhordland Kraftlag og Haugaland Kraft) regner 4 terawatt-timer (TWh) som et realistisk potensial for vindkraftproduksjon på Vestlandet i 2025. Selskapene i Vestlandsalliansen har dannet selskapene Vestavind Kraft og Vestavind Offshore. Vestavind Offshore har Norges eneste konsesjon for en offshore vindpark, Havsul I på Mørekysten, med en produksjonskapasitet tilsvarende årlig strømforbruk i 50 000 husstander. Norges unike offshore olje- og gasskompetanse gir oss et fortrinn i utbyggingen av vindmøller til havs. Vindkraftsatsingen legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Bygging av 100 nye offshore vindmøller i Norge per år forventes å gi 1000 nye industriarbeidsplasser. Jeg tror den siste tids engasjerende debatt om strømforsyning og behovet for økt kapasitet i nettet har vekket mange. Stadig flere ser verdiene og mulighetene som et robust strømnett kan utløse. Men skal de grønne mulighetene realiseres, må det gjøres noe med den usynlige køen på transportveiene for elektrisiteten. En ny gullalder Vindkraft utgjør et stort potensial for lokal og regional verdiskaping en ny gullalder etter oljeeventyret. De regionale energiverkene i Atle Neteland konsernsjef
BKK Årsrapport 2010 7 Kort om oss BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og elleve omlandskommuner.» Eier og drifter landets nest største distribusjonsnett med 180 000 nettkunder.» Eier og drifter 31 vannkraftverk med en årlig middelproduksjon på 6,7 TWh.» Bygger og drifter fjernvarmenett i Bergen.» Tilbyr boligalarm, bredbånd, kabel-tv og bredbåndstelefoni.» Selger rådgivings- og entreprenørtjenester i bedriftsmarkedet. BKK har over 1100 ansatte, og hovedkontoret er på Kokstad i Bergen. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. BKK AS Konsernsjef Staber: Forretningsutvikling og Strategi, Kommunikasjon, Økonomi,, Organisasjon Forretningsområde ENERGI BKK Produksjon AS Forretningsområde INFRASTRUKTUR BKK Nett AS Forretningsområde KUNDE BKK Marked AS BKK Varme AS BKK Elsikkerhet AS Kundetjenester AS BKK Fiber AS BKK Energimåling AS Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) BKK AS 154 189-86 BKK Produksjon AS 235 1728 1068 BKK Varme AS 6 158 51 BKK Nett AS 561 1771 457 BKK Elsikkerhet AS 19 20 3,7 BKK Fiber AS 29 103 27 BKK Marked AS 27 358 46 Kundetjenester AS 43 63 4 BKK Energimåling AS 14 23 2 BKK Fiber ble fisjonert ut fra BKK Marked AS 1.7. 2010. BKK Varme eies av BKK (51%) og BIR (49%). BKK Elsikkerhet eies 90 prosent av BKK Nett og 10 prosent av Etrygg AS
8 BKK Årsrapport 2010 Ny logo illustrerer fornyelse Etter et grundig og solid arbeid, presenterte vi i februar 2011 vår nye logo og den nye visuelle profilen. Det er et symbol på dagens BKK, og det illustrerer fornyelse. BKK er i stadig utvikling, og vi trenger å vise dagens fremtidsrettede BKK. Den gjenspeiler visjonen godt. Logoen viser at vi er et konsern i endring, at vi følger med i tiden og ser fremover. For snart to år siden lanserte vi visjonen vår - Vi gir morgendagen nye muligheter. Målet vårt er å være et fremtidsrettet energi- og infrastrukturkonsern og en ledende drivkraft på Vestlandet. I forbindelse med ny visjon og det øvrige strategiske arbeidet vårt, så vi også på hva det visuelle uttrykket kan bety for konsernet. Med vår visjon og våre mål, fant vi behov for å fornye oss, modernisere våre symboler. I den nye logoen gjenkjenner vi noe av det solide og sterke fra den gamle logoen, samtidig som den bedre signaliserer vårt ambisjonsnivå for fremtiden. Vi vil vise omverdenen at vi ønsker å fornye oss, at BKK er en attraktiv arbeidsplass - et godt sted å jobbe. Verden er i forandring. Og det vi driver med her i BKK er på mange måter noe av det mest verdifulle for samfunnet rundt oss. Også kjernevirksomheten vår er mer fremtidsrettet enn noen gang. Det gjør at vi må gripe morgendagens muligheter. Logoskiftet er et av mange virkemidler.
BKK Årsrapport 2010 9 Våre eiere Da BKK ble stiftet var det Bergen kommune og 11 omlandskommuner som gikk sammen om å danne det som skulle blir Vestlandets største kraftselskap. Siden den gang har nye eiere kommet til, og andre solgt seg ut. Andre kommuner Bergen kommune Statkraft Statkraft Industrial Holding AS 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 %
10 BKK Årsrapport 2010 Fra venstre: Henning Villanger, Beate Hamre Deck, Per Erik Nordbø, Morten Bildøy, Martin Smith-Sivertsen, Svein Raa Davidsen, Trude Kremner, Eli Skrøvset, Torill Selsvold Nyborg, Steinar Bysveen, Anne Gine Hestetun, Atle Neteland og Hermann Saue.
BKK Årsrapport 2010 11 Konsernstyret Styreleder Martin Smith-Sivertsen Bergen kommune (H) Styremedlem siden 2004. Disponent i eiendoms- og holdingselskapet A/S Smith- Sivertsen. Utdannet jurist. Styreleder i Citybox AS. Styremedlem i Stiftelsen Kulturhuset USF, Bergen Kunsthall, Bergens Skog- og Træplantningsselskap. (10 av 10 møter) Nestleder Steinar Bysveen * Statkraft Styremedlem siden desember 2010. Utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom. Konserndirektør i Statkraft- Produksjon og Industrielt eierskap. Styreleder i Skagerak Energi AS og Norsk Regnesentral, styremedlem i Agder Energi. Anne Gine Hestetun Bergen kommune (Ap) Administrerende direktør i Stor-Bergen Boligbyggelag fra 1. april 2008, styremedlem siden 2005. Utdannet ingeniør. Styreleder i ABO Plan & Arkitektur AS, styremedlem i Festpillene i Bergen, Grieghallen AS, Bybanen AS, Bergen Group ASA, Vestkanten AS, Folketrygdfondet og Bergen Næringsråd. (10 av 10 møter) Hermann Saue landkommunene Styremedlem siden 1992. Forretningsfører/ daglig leder i Stiftelsen Sosialbygget, Voss. Utdannet innen handel, forsvaret og forsikring. Styreleder i Voss Parkering AS, Vossegata LL, Voss Rehabiliteringsenter AS og Bulken-Evanger Elveeigarlag. Overformynder i Voss kommune. (10 av 10 møter) Torill Selsvold Nyborg Hordaland fylkeskommune (KrF) Fylkesordfører i Hordaland, styremedlem siden 2004. Utdannet sykepleier og cand.polit. Styremedlem i Helse Vest og Regionalt forskningsfond Vestlandet, leder av representantskapet i Festspillene i Bergen og Hordaland Olje og Gass. (9 av 10 møter) Beate Hamre Deck Statkraft Tidligere HR Direktør i Statkraft, styremedlem siden 2008. Utdannet siviløkonom. (9 av 10 møter) Eli Skrøvset Statkraft Styremedlem siden juni 2007. Utdannet siviløkonom. Styremedlem i BKK, SNPower, Energy Future Invest, Småkraft, Statkraft Energi, Statkraft Development og Secora. (10 av 10 møter) Henning Villanger Statkraft Styremedlem siden 2009. Økonomiansvarlig i Statkraft Industrial Holding AS. Utdannet siviløkonom. (10 av 10 møter) Svein Raa Davidsen arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Konserntillitsvalgt i BKK, styremedlem siden 1999. Utdannet montør, ansatt siden 1972. Medlem av forbundsstyret, landsstyret og distriktsstyret i EL & IT-forbundet. Medlem av LOs representantskap og Forhandlingsutvalget i EnergiNorge. (10 av 10 møter) Morten Bildøy arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Hovedtillitsvalgt BKK Nett, styremedlem siden 2008. Utdannet montør, ansatt siden 1988. Medlem av landsstyret og distriktsstyret i El & IT-forbundet. (10 av 10 møter) Trude Kremner arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Organisasjonskonsulent i BKK AS. Tillitsvalgt i BKK AS for El & IT forbundet. Styremedlem siden 2008. Utdannet innen organisasjonsfag. Ansatt siden 1993. (9 av 10 møter) Per Erik Nordbø * arbeidstakerrepresentant ( TEKNA ) TEKNA tillitsvalgt i BKK, styremedlem siden 2010. Ansatt i BKK Fiber. Utdannet hovedfag Informatikk, ansatt siden 2002. (6 av 6 møter) Styremøter 2010 Det ble avholdt 10 styremøter i BKK AS i 2010, av disse var tre ekstraordinært innkalt. Varamedlem som møtte en gang: Terje Hop *) Steinar Bysveen kom inn for Stein Dale (begge Statkraft) på generalforsamlingen 9. desember 2010. **) Mona Skår gikk ut og Per Erik Nordbø kom inn i styret fra og med styremøtet 17. juni.
12 BKK Årsrapport 2010 Fra venstre: Tonny Nundal, Atle Neteland, Lise Reinertsen, Wenche Teigland, Birger C. Schønberg, Thor André Berg, Bjarne Skaar, Jostein Søfteland og Birthe Iren Grotle.
BKK Årsrapport 2010 13 Konsernledelsen Atle Neteland konsernsjef Atle Neteland (f. 1951) er utdannet sivilingeniør og har ledet BKK siden 1992. Han var tidligere administrerende direktør i Akershus Energiverk. Neteland er styremedlem i Tafjord kraft, Sunnfjord Energi, Sognekraft, Ventelo, Mongstad vekst og Sunnhordland Kraftlag. Birger C. Schønberg konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg (f. 1951) er konsernsjefens stedfortreder og har arbeidet i BKK siden 1994. Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har en mastergrad i administrativ science fra USA. Schønberg har tidligere vært økonomisjef ved Haukeland sykehus. Han er styremedlem i Sogn og Fjordane Energi og styreleder i BKK Pensjonskasse. Jostein Søfteland konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland (f. 1951) begynte i BKK i 1997. Han er utdannet jurist og har tidligere vært administrasjonssjef i Statens vegvesen Hordaland, avdelingssjef for Kommunalavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland og avdelingsdirektør og kommunaldirektør i Bergen kommune. Han er nestleder i styret i BKK pensjonskasse og medlem av forhandlingsutvalget i EnergiNorge. Wenche Teigland konserndirektør Energi Wenche Teigland (f. 1966) begynte i BKK i 2006. Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS. Teigland er styremedlem i EnergiNorge, og styreleder i Vestavind Offshore og BKK Varme. Thor André Berg konserndirektør Infrastruktur (fra oktober 2010) Thor André Berg (f. 1966) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden 1992. Han er i tillegg bedriftsøkonom og har en mastergrad i strategisk ledelse. Han har hatt flere styreverv, blant annet i Sognekraft og Fjordkraft. Tonny Nundal konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal (f. 1957), begynte i BKK i 2008. Han er cand. mag. med utdannelse fra lærerhøyskole og distriktshøyskole, samt diverse lederutviklingsprogram. Nundal har nærmere 25 års erfaring fra ledende stillinger i aviser og digitale medier. Han har også bred styreerfaring fra ulike mediebedrifter og kom fra stillingen som sjefsredaktør og administrerende direktør i Haugesunds Avis. Lise Reinertsen konserndirektør Forretningsutvikling og Strategi Lise Reinertsen (f. 1964) begynte i BKK i 2004. Hun har utdanning fra Sjøkrigsskolen og etterutdanning i ledelse og logistikk. Hun har tidligere arbeidet med økonomi, logistikk og omstilling i Forsvaret. Reinertsen er styremedlem i Sarsia Seed, Eiendomsmegler Vest og Connect Vest og BKK Produksjon, og er varamedlem i en rekke andre selskapsstyrer. Birthe Iren Grotle konserndirektør Kunde Birthe Iren Grotle (f. 1965) begynte i BKK sommeren 2007. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har tidligere arbeidet i Deloitte Consulting, Coop Norge Bergen, Coop Hordaland og Bridgehead Vest. Bjarne Skaar utviklingsdirektør, forretningsområde Kunde Bjarne Skaar (f. 1955) har arbeidet i BKK siden 2001 og har utdannelse innen elektronikk, marked og økonomi. Han har tidligere hatt lederstillinger i Kinnevik-konsernet og Telenor, og er nå ansvarlig for BKKs telecomengasjement innen allianser samt oppfølging av eierpostene i Vestlandsalliansen. Skaar er styremedlem i Ventelo Marked AS og Enivest AS, nestleder i styret i BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS samt styreleder i BKK Fiber AS.
14 BKK Årsrapport 2010 Her er vi Fra Tafjord i nord til Karmøy i sør har vi investert i produksjon av fornybar energi. Gjennom samarbeid, allianser og eierskap i andre selskaper har BKK de siste årene bidratt til å øke kunnskapen om og bruken av fornybare energikilder. Nepal Himal Power Limited (HPL) er eid av Statkraft Norfund Power Invest, BKK og Butwal Power Company Limited. HPL eier kraftverket Khimti I (60MW), som har vært i drift siden 2000. Kraftverket har en konsesjonstid på 50 år, deretter går kraftverket vederlagsfritt over til myndighetene. Sammen med den norske regjering har HPL de siste årene bidratt med over USD 8 mill. til lokalsamfunnet i form av drift av skole, helseklinikk og ambulansetjeneste, irrigasjonsanlegg i jordbruket, veganlegg og ikke minst elektrifisering. Mozambique, Sør-Afrika, Zambia, Guatemala, Costa Rica, Panama SN Power AfriCA AS (SNPA) er eid av SN Power Invest, Norfund, BKK og TrønderEnergi. Visjon er å være en ledende kraftprodusent i Afrika og Mellom Amerika, bidra til økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. SNPA arbeider med utvikling, rehabilitering, og oppkjøp av miljøvennlig fornybar energi på kommersielle vilkår i Afrika og Mellom-Amerika, med et hovedfokus på vannkraft. Grønland BKK har avtale med Grønlands Energiforsyning om en drifts- og vedlikeholdsplan av Buksefjorden kraftverk og kraftledningen fra kraftverket til hovedstaden Nuuk. Grønland Norge Nepal Guatemala, Costa Rica, Panama Mozambique, Sør-Afrika, Zambia Over: Våre utenlandsaktiviteter. Til høyre: BKKs eierinteresser i Norge.
BKK Årsrapport 2010 15 Tafjord kraft 43,12% Sogn og Fjordane Energi AS 38,54% Kjøsnesfjorden kraftverk AS 20% Sunnfjord Energi AS 37,45% Sognekraft AS 44,44% Fjordkraft AS 48,85% Småkraft AS 20% Vestavind Offshore AS 45% SN Power AfriCA AS 18,32% Sunnhordland kraftlag AS 33,44% Gasnor AS 20%
Årsberetning Hovedpunkter side 18 «Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn 2009. Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen.» Virksomheten side 19 «Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft.» Økonomiske resultater side 20 Regnskapsprinsipper, Fortsatt drift, Årsresultat, Avkastning, Driftsinntekter Driftskostnader, Driftsresultat, Resultatandeler tilknyttede selskaper Finansposter, Skatter, Kontantstrøm og kapitalforhold, Disponering av årets resultat Andre forhold side 24 Risiko og internkontroll, Markedsutvikling, FoU, Eierstyring og selskapsledelse Samfunnsansvar side 28 Etiske retningslinjer, Klima- og miljøpåvirkning, Organisasjon, Attraktiv arbeidsgiver, Likestilling og diskriminering, Helse, miljø og sikkerhet, Omdømme Forretningsområder side 32 Forretningsområde Energi, Forretningsområde Nett (Infrastruktur) Forretningsområde Kunde Utsikter fremover side 36 «Ved inngangen til 2011 var ressurssituasjonen preget av det høye forbruket og det lave tilsiget i løpet av 2010. Dette hadde tappet kraftig på magasinene og noen tørre måneder på slutten av 2010 førte også til lavere snømagasin enn normalt.»
18 BKK Årsrapport 2010 Hovedpunkter Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn 2009. Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen. Tapet på kraftkontrakter var på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner i 2009. Reduksjonen ble delvis motvirket av en økning i netto produksjonsverdi av vannkraft på 166 mill. kroner. Vannkraftproduksjonen i 2010 var hele 1 731 GWh (26 prosent) lavere enn året før. Områdeprisene har økt med 19,1 euro/mwh til 52,8 euro/mwh i 2010, en økning på 57 prosent fra året før. I tillegg ble urealiserte verdiendringer på kraft-, valuta og rentekontrakter redusert med 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. I forhold til 2009 er endringene som følger: Energiinntekter 1 836 mill. kroner, går ned med 23 prosent Overføringsinntekter 1 314 mill. kroner, øker med 12 prosent Telekom inntekter 310 mill. kroner, er tilnærmet uendret Andre inntekter 257 mill. kroner, går ned med 9 prosent Driftsresultat 1 082 mill. kroner, går ned med 16 prosent
BKK Årsrapport 2010 19 Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen.
20 BKK Årsrapport 2010 Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for tilsvarende periode i 2009 vises i parentes. Regnskapsprinsipper Det er ikke foretatt endringer i konsernets regnskapsprinsipper i 2010.. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat Resultat før skatt ble 1 258 mill. kroner (1 981 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak lavere energisalg og negativ endring i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter på 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. Skattekostnaden er redusert med 206 mill. kroner i 2010. Resultat etter skatt i 2010 ble 596 mill. kroner (1 113 mill. kroner). IFRS-effekter er -223 mill. kroner (309 mill. kroner). Resultat før skatt i mill. kroner 2000 1000 0 1258 1981 1511 1611 1831 1188 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Avkastning BKK-konsernets avkastning er redusert i forhold til 2009, og ligger noe under den langsiktige målsetningen for konsernet. Den reduserte avkastningen skyldes hovedsakelig tap på prissikring. Utviklingen påvirkes også av generelle markedsforhold, som utdypes nærmere under avsnittet om markedsutvikling. Tall i % 2010 2009 2008 Avkastning på anvendt kapital 6,2 11,5 9 Totalkapitalrentablitet 4,8 7,8 6,4 Egenkapitalrentablitet 8,8 15,2 10,2 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2010 en omsetning på 3 717 mill. kroner (4 164 mill. kroner). Energiinntektene er redusert med 562 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak tap på sikringsporteføljen for kraftkontrakter på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner året før. Brutto driftsinntekter i mill. kroner 5000 4000 3000 2000 1000 0 3717 4164 4121 3818 3563 3291 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Netto produksjonsverdi av vannkraft (ekskl. konsesjonskraft) har økt med 166 mill. kroner i forhold til året før. Områdepris for Bergen i 2010 var 52,8 euro/mwh (33,7 euro/mwh). Vannkraftproduksjonen var 1 731 GWh lavere enn i 2009. Salg av fjernvarme øker med 57 mill. kroner på grunn av flere nye kunder i Bergen sentrum og dermed økt volum. I tillegg førte en betydelig kaldere vinter til økt energiforbruk.
BKK Årsrapport 2010 21 Høyere inntektsramme førte til 142 mill. kroner i økte inntekter fra kraftoverføring, blant annet som følge av økt nettleie til sentralnettet og kompensasjoner for kostnader i tidligere år. Salg av telekomtjenester er tilnærmet uendret. Andre driftsinntekter reduseres med 25 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av reduksjon i eksternt salg hos entreprenørvirksomheten i BKK Nett. Netto driftsinntekter ble 2 517 mill. kroner (3 038 mill. kroner), inkludert positiv verdiendring på urealiserte kraftkontrakter med 227 mill. kroner. Netto driftsinntekter i mill. kroner 4000 3000 2000 1000 0 2517 3038 3967 3036 3312 2784 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Driftskostnader Driftskostnadene i 2010 ble 1 435 mill. kroner (1 750 mill. kroner). Aktiverte egne investeringsarbeider er redusert med 59 mill. kroner fra året før, og dette skyldes mindre investeringsaktivitet med bruk av intern arbeidskraft. Lønns- og pensjonskostnader viser en reduksjon på 218 mill. kroner, hvorav en resultatført planendring av pensjoner som følge av revidert folketrygd utgjør 180 mill. kroner. Se også omtale under avsnittet kontantstrøm og kapitalforhold. Av-/ nedskrivninger er redusert med 119 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig ekstraordinære avskrivninger på anleggsmidler i 2009, som også gir lavere grunnlag for ordinære nedskrivninger i 2010. Andre driftskostnader er gått ned med 42 mill. kroner som følge av en reduksjon i kunderelaterte kostnader og innleide tjenester. Driftsresultat Driftsresultat (EBIT) i mill. kroner 3000 2000 1000 0 1082 1288 2380 1556 1879 1444 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 1 622 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 1 082 mill. kroner (1 288 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra energisalg. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 584 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 188 mill. kroner for nettvirksomheten. Driftsresultatet for bredbåndsvirksomheten øker med 193 mill. kroner, som følge av nedskrivninger og avsetninger i 2009 og restruktureringstiltak i 2010 i BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Underliggende drift i bredbåndsvirksomheten viser i 2010 en bedring i driftsresultat på 45 mill. kroner i forhold til året før, ikke hensyntatt endring i pensjonskostnader. Fjernvarmevirksomheten øker med 29 mill. kroner, mens fellesmåling er tilnærmet uendret. Driftsresultat (EBIT) eksklusive urealiserte verdiendringer i mill. kroner 2000 1000 0 1368 1801 1908 1699 1526 1444 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP