Regnskap for BKK-konsern og BKK AS

Transkript

1 Regnskap for BKK-konsern og BKK AS ÅRSRESULTAT KONSERN Klarte ikke å generere graf ÅRSRESULTAT BKK AS Klarte ikke å generere graf Konsernregnskap for 2010 er i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. BKK AS sitt årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP).

2 Hovedtall NGAAP NGAAP NGAAP Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings per share) kroner Justert for urealiserte verdiendringer: Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings per share) kroner Fra oppstilling av finansiell stilling Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Tilbakebetaling av egenkapital mill. kr Av-/nedskriving på varige driftsm./immat.eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Kjøp av varige driftsm. og immaterielle eiendeler mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser EBITDA interest coverage 4,2 4,5 5,6 5,4 5,6 4,1 3,1 2,9 EBIT interest coverage 2,8 3,0 4,6 4,0 4,4 3,0 2,1 1,9 FFO interest coverage 3,8 3,6 4,7 4,5 4,3 3,6 2,7 3,1 FFO/rentebærende gjeld prosent Netto rentebærende gjeldsgrad prosent Rentebærende gjeldsgrad prosent Egenkapitalandel prosent Justert for urealiserte verdiendringer: EBITDA interest coverage 4,9 5,7 4,7 5,7 4,8 EBIT interest coverage 3,5 4,2 3,7 4,4 3,5 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 43,6 46,8 70,6 54,1 67,5 59,9 58,7 54,1 ROACE før skatt prosent 10,7 14,9 29,1 18,0 21,5 15,1 11,6 9,3 ROACE etter skatt prosent 4,9 12,3 9,8 11,8 14,3 9,1 7,7 7,5 Avkastning på anvendt kapital prosent 6,2 11,5 9,6 10,3 11,2 7,4 5,7 5,8 Totalrentabilitet prosent 4,9 7,8 6,4 7,8 9,4 6,4 5,4 5,5 Egenkapitalrentabilitet prosent 8,8 15,3 10,2 13,0 15,4 8,4 6,1 7,2 Skatteprosent prosent 52,6 43,8 48,9 38,1 36,2 44,2 40,2 23,3 Justert for urealiserte verdiendringer: EBITDA-margin prosent 51,3 59,1 59,2 57,9 57,6 ROACE før skatt prosent 13,5 20,8 23,3 19,7 17,3 ROACE etter skatt prosent 6,0 11,5 12,7 11,9 9,5 Avkastning på anvendt kapital prosent 7,1 10,3 11,1 10,1 8,9 Totalrentabilitet prosent 5,5 7,0 7,4 7,7 7,1 Egenkapitalrentabilitet prosent 10,5 13,3 12,5 12,7 10,9

3 HMS-nøkkeltall Årsverk pr eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 22, Sykefravær prosent 4,5 5,1 4,9 5,4 5,2 5,1 5,0 4,9 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge prosent 4,4 5,1 5,1 6,1 4,6 5,9 5,7 4,8 Systempris - Nord Pool euro/mwh 53, ,7 27,9 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 52,8 33,7 39,2 25,7 Nettvirksomhet NVE-kapital (inkl. merverdier) mill. kr Avkastning på NVE-kapital prosent 12,8 7,3 6,2 6,4 8,5 6,8 8,8 9,6 Mer(-)/mindre(+) inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Fjernvarme Varmesalg GWh Elkraftproduksjon GWh Telekom Omsetning mill. kr Varekostandel prosent EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Resultat pr aksje/earnings per share Netto rentebærende gjeld Sysselsatt kapital Anvendt kapital Vedlikeholdsinvesteringer Likvide midler EBITDA interest coverage EBIT interest coverage FFO interest coverage FFO/rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeldsgrad Egenkapitalandel EBITDA-margin ROACE før skatt ROACE etter skatt Avkastning på anvendt kapital Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Skatteprosent Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) NVE-kapital Avkastning på NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Varekostprosent Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat BKK-konsernets andel av resultat/ Antall aksjer i morselskap Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. Bokført EK inkl. minoritet + Rentebærende langsiktig gjeld + Rentebærende kortsiktig gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer - Finansielle anleggsmidler Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer (Driftsresultat + Ordinære avskrivninger)/finanskostnader Driftsresultat/finanskostnader (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Rentebærende gjeld (Rentebærende gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer)/ (Rentebærende gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer + Egenkapital) Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) (Egenkapital x 100) / Eiendeler (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (Resultat etter skatt + (Finanskostnader x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Resultat etter skatt x 100 / Gjennomsnittlig egenkapital Skattekostnader / Resultat før skatt Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Offentlig på Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter(inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

4 Hovedpunkter Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen. Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen. Tapet på kraftkontrakter var på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner i Reduksjonen ble delvis motvirket av en økning i netto produksjonsverdi av vannkraft på 166 mill. kroner. Vannkraftproduksjonen i 2010 var hele GWh (26 prosent) lavere enn året før. Områdeprisene har økt med 19,1 euro/mwh til 52,8 euro/mwh i 2010, en økning på 57 prosent fra året før. I tillegg ble urealiserte verdiendringer på kraft-, valuta og rentekontrakter redusert med 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper I forhold til 2009 er endringene som følger: Energiinntekter 1 836mill. kronergår ned med23 prosent Overføringsinntekter1 314mill. kronerøker med 12 prosent Telekom inntekter 310mill. kronerer tilnærmet uendret Andre inntekter 257mill. kronergår ned med 9 prosent Driftsresultat 1 082mill. kronergår ned med16 prosent Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for tilsvarende periode i 2009 vises i parentes. Regnskapsprinsipper Det er ikke foretatt endringer i konsernets regnskapsprinsipper i Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat Resultat før skatt ble mill. kroner (1 981 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak lavere energisalg og negativ endring i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter på 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. Skattekostnaden er redusert med 206 mill. kroner i Resultat etter skatt i 2010 ble 596 mill. kroner (1 113 mill. kroner). IFRSeffekter er -223 mill. kroner (309 mill. kroner). Resultat før skatt i mill. kroner Klarte ikke å generere graf Avkastning BKK-konsernets avkastning er redusert i forhold til 2009, og ligger noe under den langsiktige målsetningen for konsernet. Den reduserte avkastningen skyldes hovedsakelig tap på prissikring. Utviklingen påvirkes også av generelle markedsforhold, som utdypes nærmere under avsnittet om markedsutvikling. Tall i % Avkastning på anvendt kapital 6,2 11,5 9 Totalkapitalrentablitet 4,8 7,8 6,4 Egenkapitalrentablitet 8,8 15,2 10,2 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2010 en omsetning på mill. kroner (4164 mill. kroner). Energiinntektene er redusert med 562 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak tap på sikringsporteføljen for kraftkontrakter på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner året før. Brutto driftsinntekter i mill. kroner Klarte ikke å generere graf Netto produksjonsverdi av vannkraft (ekskl. konsesjonskraft) har økt med 166 mill. kroner i forhold til året før. Områdepris for Bergen i 2010 var 52,8 euro/mwh (33,7 euro/mwh). Vannkraftproduksjonen var GWh lavere enn i Salg av fjernvarme øker med 57 mill. kroner på grunn av flere nye kunder i Bergen sentrum og dermed økt volum. I tillegg førte en betydelig kaldere vinter til økt energiforbruk. Høyere inntektsramme førte til 142 mill. kroner i økte inntekter fra kraftoverføring, blant annet som følge av økt nettleie til sentralnettet og kompensasjoner for kostnader i tidligere år. Salg av telekomtjenester er tilnærmet uendret. Andre driftsinntekter reduseres med 25 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av reduksjon i eksternt salg hos entreprenørvirksomheten i BKK Nett. Netto driftsinntekter ble mill. kroner (3 038 mill. kroner), inkludert positiv verdiendring på urealiserte kraftkontrakter med 227 mill. kroner.

5 Netto driftsinntekter i mill. kroner Klarte ikke å generere graf Driftskostnader Driftskostnadene i 2010 ble mill. kroner (1750 mill. kroner). Aktiverte egne investeringsarbeider er redusert med 59 mill. kroner fra året før, og dette skyldes mindre investeringsaktivitet med bruk av intern arbeidskraft. Lønns- og pensjonskostnader viser en reduksjon på 218 mill. kroner, hvorav en resultatført planendring av pensjoner som følge av revidert folketrygd utgjør 180 mill. kroner. Se også omtale under avsnittet kontantstrøm og kapitalforhold. Av-/nedskrivninger er redusert med 119 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig ekstraordinære avskrivninger på anleggsmidler i 2009, som også gir lavere grunnlag for ordinære nedskrivninger i Andre driftskostnader er gått ned med 42 mill. kroner som følge av en reduksjon i kunderelaterte kostnader og innleide tjenester. Driftsresultat Driftsresultat (EBIT) i mill. kroner Klarte ikke å generere graf Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner (1288 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra energisalg. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 584 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 188 mill. kroner for nettvirksomheten. Driftsresultatet for bredbåndsvirksomheten øker med 193 mill. kroner, som følge av nedskrivninger og avsetninger i 2009 og restruktureringstiltak i 2010 i BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Underliggende drift i bredbåndsvirksomheten viser i 2010 en bedring i driftsresultat på 45 mill. kroner i forhold til året før, ikke hensyntatt endring i pensjonskostnader. Fjernvarmevirksomheten øker med 29 mill. kroner, mens fellesmåling er tilnærmet uendret. Driftsresultat (EBIT) eksklusive urealiserte verdiendringer i mill. kroner Klarte ikke å generere graf Resultatandeler tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 228 mill. kroner (235 mill. kroner). Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger av merverdier med 65 mill. kroner. Negative urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter for tilknyttede selskaper er 80 mill. kroner, dette motvirkes av økning i andre inntekter. Det er innarbeidet positive resultatandeler på 26 mill. kroner som gjelder endringer av innarbeidede resultatdeler pr Finansposter BKK utsettes for valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Kronen har i 2010 styrket seg noe mot euro. En sterkere krone vil gi en negativ resultateffekt for BKK fordi vi da får færre kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar til å dempe den negative resultateffekten, ettersom kronestyrkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndsolgt. En styrket norsk krone i 2010 har gitt utslag i positiv urealisert verdiendring på rente og valutakontrakter, som per var på 108 mill. kroner (686 mill. kroner). Ved utgangen av 2010 var 50 prosent av forventet euroinntekt de kommende 12 månedene forhåndsolgt. Andre netto finanskostnader er redusert med 69 mill. kroner i forhold til året før, og hovedårsaken er realiserte gevinster i forbindelse med endring av rentestrategi. Skatter Skattekostnaden i 2010 utgjorde 662 mill. kroner (868 mill. kroner). BKK-konsernet hadde i 2010 en skatteprosent på 53 prosent (44 prosent) som består av alminnelig skatt på 28 prosent og 30 prosent grunnrenteskatt på kraftinntekter. Grunnrenteskatten var i 2010 på 378 mill. kroner (361 mill. kroner). Grunnlaget for grunnrenteskatt er i hovedsak spotpriser, og resultat av sikringshandel blir ikke hensyntatt. Brutto grunnrenteinntekt har økt med 6 prosent i 2010 som følge av økt produksjonsverdi. Fradragene i grunnrente økte med 8 prosent (55 mill. kroner). Dette skyldtes økte driftskostnader og at friinntekten (risikofri rente) ble økt fra 2 prosent til 2,3 prosent. Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner (1 486 mill. kroner). Endringen skyldes blant annet en nedgang i betalt skatt på 184 mill. kroner, og redusert innbetaling til pensjonsordninger med 104 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra konsernets investeringsaktiviteter var på 248 mill. kroner ( mill. kroner). Dette skyldes tilbakebetaling av kortsiktig lån på mill. kroner fra Sogn og Fjordane Energi. Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på -335 mill. kroner (1061 mill. kroner). Netto økning i likviditetsbeholdning i 2010 ble dermed mill. kroner. Konsernets totalkapital utgjorde mill. kr ( mill. kroner), og egenkapitalen mill. kroner (7 139 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 35 prosent (40 prosent). Det er bokført -140 mill. kroner direkte mot egenkapitalen, som gjelder estimatavvik pensjoner. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner (7225 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner (1 744 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjør 518 mill. kroner (685 mill. kroner). I 2010 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Det ble gjennom året tatt opp ni nye sertifikatlån og to nye obligasjonslån. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endres forfallstrukturen på lånegjelden, selv om ikke nye lån blir tatt opp. Det har gjennom året vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2010 består av bankinnskudd på mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Låneforfall Klarte ikke å generere graf Konsernets investeringer i varige driftsmidler mv. i perioden var (i mill. kroner): tall i mill. kroner Kraftverkanlegg Immateriell eiendel kraftproduksjon 90 Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Telekomanlegg Andre driftsmidler Sum

6 Herav reinvesteringer Av investeringsbeløpet i 2010 omfatter 276 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det foretatt en finansiell investering i SN Power AfriCa AS på til sammen 70 mill. kroner, som utgjør en eierandel på 18 prosent. Stemmeberettiget eierandel utgjør 20 prosent. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 729 mill. kroner (736 mill. kroner). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner (1 939 mill. kroner). Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Disponering av årets resultat i mill. kroner Avsatt til utbytte 1300 Overført til fond for vurderingsforskj 129 Overført til annen egenkapital -700 Årsresultat 729 Avgitt konsernbidrag -44 Mottatt konsernbidrag er det siste året (av totalt 3 år) hvor konsernet betaler ut ekstraordinært utbytte på 500 mill. kroner. Styret vurderer kapitaliseringen av selskapet som tilfredsstillende. Allokering av resultat før skatt BKK konsern i % Andre forhold Risiko og internkontroll BKK har en helhetlig risikostyring basert på COSO-modellen, og det fastsettes en samlet risikoramme for konsernet. Denne legges til grunn for rammer knyttet til styring av risiko for sentrale risikofaktorer. Disse omfatter markedsoperasjoner, finansforvaltning, rammebetingelser og driftsaktiviteter. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapningen og er en integrert del av all forretningsaktivitet. BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og risikokultur. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO2-kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter, rammer og løpende rapportering for all handelsvirksomhet. Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for likviditets- og motpartsrisiko. Markedsrisiko og øvrig finansiell risiko følges opp av uavhengige backoffice- og middleofficefunksjoner og rapporteres jevnlig til konsernledelse og styret i BKK AS. Operasjonell risiko styres gjennom etablerte prosedyrer og beredskapsplaner. Deler av risikoen avlastes gjennom tegning av forsikring. Det legges stor vekt på å styre HMS-risikoen gjennom prosedyrer, registrering, analysering og rapportering av farlige forhold, skader og uønskede hendelser. Konsernet er i ferd med å ferdigstille et kvalitetsstyringssystem hvor hovedprosesser løpende dokumenteres og evalueres. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene ved nettutbygging kan true forsyningssikkerheten, og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK arbeider aktivt for å skape forståelse for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårs rapportering. Som ledd i den interne kontrollen etablerte konsernet i 2008 internrevisjon. Internrevisor rapporterer til styret. Markedsutvikling De hydrologiske forholdene har preget det nordiske kraftmarkedet 2010, i motsetning til årene før hvor en rekke andre forhold har vært sentrale drivere for kraftprisen. Oppspillet til 2010 var en tørr og kald desember i 2009 og dette ble etterfulgt av to kalde måneder samtidig som svenske kjernekraftverk hadde store driftsproblemer og produserte vesentlig mindre enn forventet. Dette tærte kraftig på vannmagasinene og lite nedbør førte til lave snømagasiner. Ressurssituasjonen for Norge og Sverige var på det laveste 35 TWh under normalt. Situasjonen ble forbedret ved import og normalisering av nedbør gjennom våren og sommeren, men en ny tørr og kald periode i november og desember førte til at vann- og snø-magasinene var under 40 TWh lavere enn normalt ved årsskiftet. Dette tilsvarer omtrent 10 % av årsforbruket i det nordiske forbruksområdet. Effekten av de lave tilsigene og det høye forbruket i 2010 var høye kraftpriser gjennom hele året. Spesielt gjaldt dette februar med en gjennomsnittlig spotpris på 55,8 øre/kwh og desember der prisen var hele 64,6 øre/kwh. For året sett under ett var prisen rekordhøye 42,5 øre/kwh. Kraftprisutvikling 2010

7 Det er knyttet stor spenning til innføringen av det foreslåtte el-sertifikatsystemet fra Formålet er å sørge for en utbygging av ca. 26 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen Spenningen er knyttet til flere forhold. I tillegg til den politiske usikkerheten i forbindelse med innføringen av systemet, er spørsmålet om markedet rent praktisk vil fungere og sette priser som er høye nok til at investeringene kommer. Fordelingen av investeringer mellom Norge eller Sverige er uviss, og det er også knyttet usikkerhet til hvilken teknologi som vil dominere. Utviklingen av kraftprisen vil kunne bli påvirket av sertifikatsystemet. Mest sannsynlig vil systemet avdempe en stigning i kraftprisen, men variasjonene i pris vil sannsynligvis ikke reduseres. Selv med et fungerende sertifikatmarked, vil kull- og gass-prisene være vesentlige parametere ved fastsetting kraftprisen i årene framover. I et langsiktig perspektiv er det derfor få grunner til å anta fallende kraftpriser. Håndteringen av klimaproblematikken ved å bruke kvotemarkeder er svært sentral for kraftprisutviklingen. Økende klimabevissthet vil føre til stigende kraftpriser og motsatt dersom dette temaet mister fokus. FoU I BKK er FoU et virkemiddel for å stimulere til nyskapning og innovasjon. FoU-engasjementer har et langsiktig perspektiv, og skal profilere konsernet som en pådriver i regionen, hvor evne til fornyelse av egen kjernevirksomhet står sentralt. BKK har som mål å synliggjøre konsernet som en interessant og ettertraktet partner for eksterne kompetanse- og fagmiljøer, i tillegg til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for dagens og morgendagens talenter. Målet er å øke BKKs konkurransekraft gjennom behovsdrevet FoUinnsats og derigjennom få tilgang til ny relevant kunnskap både innenfor eksisterende kjernevirksomhet og definerte satsningsområder. BKK har bidratt til å etablere nasjonale kompetansesentre innenfor geotermisk energi og offshore vindkraft, og ser nå nytten av å være en aktiv deltaker i disse sentrene. BKK er som største eier i Vestavind Offshore en sentral bidragsyter for å få realisert Norges første offshore vindpark, Havsul. Utbyggingen av offshore vindkraft i Nordsjøen representerer et nytt og spennende forretningsområde for kraftprodusentene og leverandørindustrien i EU og Norge. Offshore vindkraft er ennå i en tidlig fase med store utfordringer innen både teknologi og logistikk som må løses for at offshore vindkraft skal bli konkurransedyktig mot annen kraftproduksjon. Høsten 2010 utlyste Vestavind Offshore en anbudskonkurranse om utvikling av et nytt konsept for å bygge vindmøller til Norges første fullskala offshore vindpark. Dette sammen med vår FoU-satsning i regi av NORCOWE (ett av de åtte nasjonale kompetansesentrene) vil kunne bidra til å bringe frem nye innovative løsninger som vil gjøre offshore vindkraft til en stabil og sikker energikilde. BKK er også en aktiv deltaker innenfor elektrifisering av transportsektoren. Clean North Sea Shipping er et europeisk forskningsprosjekt som ledes av Hordaland Fylkeskommune og som blant annet fokuserer på nødvendige rammevilkår for at landstrøm til skip skal være realiserbart i større skala. ECAR er et norsk forskningsprosjekt i regi av SINTEF med fokus på lad bare biler og nødvendige forutsetninger for at slike biler skal bli mer attraktive for potensielle brukere. BKK deltar aktivt i disse FoUprosjektene som begge har som formål å redusere miljøutslippene fra denne sektoren, noe som vil gi et positivt bidrag til et bærekraftig samfunn. FoU er også viktig for utvikling av konsernets kjernevirksomhet. Gjennom samarbeid med Energi Norge, SINTEF Energiforskning og NTNU deltar BKK aktivt for å bidra til attraktive forskningsmiljø og teknologiutvikling innenfor vannkraft. Forbedring av eksisterende anlegg og økt sikkerhet er sentralt innenfor FoU prosjekter knyttet til dam sikkerhet. Mer effektiv utnyttelse av vannressurser er sentralt i FoU prosjekter med tema innenfor produksjonsplanlegging. Eierstyring og selskapsledelse BKKs overordnede styringssystem er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21.oktober Konsernets verdigrunnlag og etiske retningslinjer legger grunnlaget for god eierstyring og selskapsledelse i BKK. Styret har vedtatt at anbefalingen skal følges så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernets eierskap og organisering. Formålet er en klargjøring av rolledelingen mellom eiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen.

8 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gir et rammeverk for hvordan god og transparent styring og kontroll med virksomheten skal sikre langsiktig verdiskapning for konsernets interessenter. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse skal BKK bygge tillit, styrke relasjoner og legge grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. BKK er bevisst sitt samfunnsansvar og er opptatt av å ha et godt samspill med eiere, kunder, partnere, myndigheter, samarbeidspartnere, leverandører, ansatte, grunneiere og media. Åpen, tilgjengelig og pålitelig kommunikasjon skal sikre at BKK har gode relasjoner til viktige interessenter og samfunnet for øvrig. Den fullstendige redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse i BKK fremgår av årsrapporten. Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 10 styremøter. Ved siden av å følge den løpende driften, har styret arbeidet mye med å vurdere selskapets strategi og oppfølgingen av denne. Samfunnsansvar BKK har som mål å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. For BKK betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. For BKK er det viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften og i forhold til våre interessenter. For ytterligere informasjon vises det til kapitelet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten. BKK vil i løpet av 2011 etablere retningslinjer for samfunnsansvar i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Etiske retningslinjer BKK har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. De etiske retningslinjene er oversatt til engelsk, i tillegg til at det er utformet en presentasjon til bruk ved foredrag om etikk til engelskspråklige samarbeidspartnere. Varsling av mistanke eller kjennskap til brudd på etiske retningslinjer kan gjøres gjennom selskapets kvalitetssystem, hvor varsleren også kan fremstå som anonym. Klima- og miljøpåvirkning BKK bidrar positivt til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 97 prosent kommer fra fornybare kilder og 3 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Det benyttes naturgass til kraft- og varmeproduksjon ved kogenerering. Uten kogenerering ville gassen vært faklet direkte i Gasnor sitt LNG-anlegg på Kollsnes. I fjernvarmevirksomheten benyttes naturgass som tilleggs energi og olje som reserve. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. Konsernet har ikke hatt noen alvorlige miljøuhell i 2010, men 10 mindre uhell (19 i 2009). Herav er det 6 mindre utslipp av olje eller gass til ytre miljø. Det har videre vært 3 mindre miljøuhell i forbindelse med drift av kraftverk, hvorav ett medførte fiskedød nedstrøms på grunn av luftovermetning. Arbeid med vinkelsliper førte til en mindre lyngbrann i september. Antall miljøuhell er omtrent halvert fra året før. BKK-konsernet fokuserer kontinuerlig på forbedringer. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten som blant annet omtaler utslipp og avfallshåndtering som følge av BKKs virksomhet. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett (Infrastruktur fra ) og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet fast ansatte medarbeidere. Dette er 35 færre medarbeidere enn ved siste årsskifte. I løpet av 2010 ble 11 lærlinger fast ansatt etter fullført læretid. Antall lærlinger ved utgangen av 2010 var Årsverk ekskl. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år Gjennomsnittsalder kvinner år Gjennomsnittsalder menn år Turnover prosent prosent 1,9 1,4 4 Attraktiv arbeidsgiver Den årlige organisasjonsundersøkelsen viser at konsernets medarbeidere trives i sine jobber og opplever BKK som en god arbeidsplass. BKK-konsernet satser bevisst på arbeidsgiverprofilering blant skoleelever og studenter for å tiltrekke den kompetansen det er behov for i konsernet fremover. I Universums undersøkelser blant ingeniører og studenter ble BKK kåret til "Årets rakett" blant de 100 mest attraktive bedriftene i Norge. Fordeling årsverk Klarte ikke å generere graf I løpet av året har 115 medarbeidere deltatt på kompetansegivende studier i prosjektledelse og styrekompetanse. Andre året av BKKs interne bachelorstudium i elkraftteknikk med energimontørkompetanse er gjennomført med 17 deltakere. Studiet arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Bergen. 39 medarbeidere fikk i 2010 støtte til ekstern kompetanseutvikling gjennom konsernets stipendfond. Likestilling og diskriminering BKK søker en jevn kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i lederstillinger. Kvinneandelen var 23 prosent, som året før. Tabellen under viser kvinneandel i prosent av totalt antall ansatte i konsernet. Kvinner Kvinner i selskaps-ledelse Forretningsområde Energi Forretningsområde Nett Forretningsområde Kunde Morselskap Sum totalt 23 26

9 Av totalt 42 nyansatte i konsernet i 2010 var 13 kvinner. Dette utgjør en andel på 31 prosent. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 97 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, noe som er en økning på 1 prosent fra året før. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten for mer informasjon. Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Som ledd i dette føres nå fortløpende oversikt over antall søkere med utenlandsk opprinnelse, samt antall personer på arbeidstrening i BKK. Dette for å kunne overvåke om vi oppnår en positiv utvikling uten å sette i verk andre virkemidler enn generell bevisstgjøring. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2010 på 4,5 prosent (5,1 prosent). Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,7 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,8 prosent. HMS nøkkeltall 2010 Mål Sykefravær prosent 4,5 < 4,5 5,1 4,9 herav korttidsfravær (1-16 dager) prosent 1,7 1,9 1,9 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 2,8 3,2 3 Antall fraværsdager Skadefraværsfrekvens (H1 - verdi) Skadefrekvens (H2 - verdi) Skadefravær (F - verdi) Etter flere år med nedgang i skadefraværsfrekvensen (H1-verdien) for konsernet, har vi i 2010 fått en vesentlig økning i forhold til H1-verdien har økt fra 4 til 11. Det har totalt vært 25 skader som har medført fravær. De fleste av skadene (med og uten fravær) skyldes fall, løft/vridning og sammenstøt/slag. Et felles trekk ved de fleste av skadene er at de ikke skjer i forbindelse med større planlagte operasjoner, men i stor grad inntreffer under rutinepreget arbeid, og når en skal forflytte seg til og fra der arbeidsoppgavene skal utføres. Som følge av den alvorlige skadesituasjonen (både skader med og uten fravær) vil vi i enda større grad prioritere det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Skadene har i all hovedsak oppstått i BKK Nett og BKK Produksjon. Disse selskapene har derfor i løpet av året planlagt og satt i verk flere tiltak. Tiltak på tvers av selskapene: Forsterket og mer konsekvent bruk av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger i forhold til deres rolle) Få enda større oppmerksomhet om rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet Følge opp internrevisjonsrapport om HMS og utarbeidede tiltak Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr Befaringer og revisjoner med fokus på farlige forhold og personsikkerhet Vurdere konsekvenser ved brudd på bestemmelsene om HMS Skjerpet fokus på skader ved forflytning mellom arbeidssteder BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Fokus på innrapportering av uønskede hendelser vil gjøre oss bedre i stand til et godt forebyggende arbeid. Innrapporterte HMS saker viser en økning i forhold til samme periode i fjor. Årsaken til dette kan være kontinuerlig fokus på innrapportering, samt innføring av nytt forbedringssystem. Uønskede hendelser blir rutinemessig gjennomgått, med ekstra fokus på hendelser med potensiale for alvorlige skader, personskader og miljøhendelser. Oppfølging og tilbakemelding av innrapporterte hendelser er skjerpet, noe som bekreftes av en økning i korrigerende tiltak. Styret er opptatt av kontinuerlig fokus på videreutvikling og forbedring av konsernets HMS-arbeid. Trenden med et økende antall skader understreker viktigheten av et skjerpet fokus på HMS-arbeid, og styret vil følge utviklingen nøye. Omdømme Totalinntrykket av BKK har holdt seg stabilt gjennom året, og sammenlignet med bransjen generelt ligger selskapet på et høyt nivå. Dette på tross av et tidvis massivt fokus på linjeutbygging. Gjennom året registrerte vi en liten nedgang på merkevarestrategiske parametere knyttet til vår markedsposisjon, men resultatene stabiliserte seg i 4. kvartal. Noe som indikerer ønsket effekt på implementerte tiltak. Vi forventer at disse parameterne vil styrkes i Blant annet som følge av ny visuell profil, interne tiltak og satsinger forankret i vår strategiske posisjon. Forretningsområder Driftsinntekter per forretningsområde Klarte ikke å generere graf EBITDA per forretningsområde Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, SN Power AfriCa AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen i 2010 var 5 TWh, som er ca. 26 prosent mindre enn i Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 68 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 0,5 TWh lavere enn på samme tid i fjor.

10 I 2010 er det omsatt 224 GWh fjernvarme og 17 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetning av fjernvarme er hele 48 GWh høyere enn resultat for 2009, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum samt høyt forbruk grunnet et kaldt år. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 57 GWh kraft og 12 GWh varme i år. Dette er 23 prosent mer kraftproduksjon enn i fjor og varmeproduksjon på nivå med i fjor. Ved utgangen av 2010 (ut uke 52) var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 45 prosent. Dette er ca. 26 prosent under mediannivået for uke 52 og 19 prosent under fjorårets nivå. I 2010 har det nyttbare tilsiget vært på 101 TWh noe som er 22 TWh mindre enn normalt Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 4,4 5,1 5,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 53,06 35,0 44,7 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 52,8 33,7 39,2 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Segmentinntekter forretningsområde Energi (mill. kroner): Netto fysisk spotsalg inkl. systemtjenester Finansielle sikringskontrakter; kraft Finansielle sikringskontrakter; valuta Konsesjonskraft Kogenerering Orgination and trading Fjernvarme Tjenestesalg Sum BKK forhåndsselger en del av kraftproduksjonen for å unngå store tap ved fall i prisene. I 2010 ble kraftprisene langt høyere enn forventet, og prissikringen ga et tap på 458 mill. kroner sammenlignet med den prisen BKK kunne oppnådd ved å selge all kraftproduksjon i spotmarkedet. I 2009 ga prissikringen en gevinst på 434 mill. kroner. Forretningsområde Nett Forretningsområde Nett (Infrastruktur fra ) består av selskapene BKK Nett AS og BKK Elsikkerhet AS. Nettvirksomheten sitt resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Regnskapsresultatet for nettvirksomheten er langt bedre enn forventet for 2010, som følge av endring i pensjonsforpliktelse (engangseffekt). Den underliggende inntjeningen er omtrent som forventet i monopolvirksomheten og noe bedre enn forventet fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i Dette er en økning på 11,7 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 58,5 prosent, leveranse til industri med 34,7 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,8 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,990 prosent i Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er anslått til 34 mill. kroner (23 mill. kroner) Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Segmentinntekter for forretningsområde Nett (mill. kroner): Inntekter fra kraftoverføring (monopolvirksomhet) Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Sum Inntekter fra forretningsvirksomheten Entreprenørtjenester til energi og industri Salg og vedlikehold av veilysanlegg Andre inntekter Sum Forretningsområde Kunde Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Fiber AS (tilhører forretningsområde Infrastruktur fra ), Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS.

11

12 Regnskap for BKK-konsernet BKK avlegger konsernregnskap for 2010 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. ÅRSRESULTAT KONSERN Klarte ikke å generere graf Les mer» Datterselskapenes offisielle selskapsregnskap utarbeides i henhold til NGAAP, men omarbeides i henhold til IFRS prinsipper benyttet i konsernet ved konsolidering. Tilsvarende omarbeides selskapsregnskapene til tilknyttede selskap til IFRS ved innarbeiding etter egenkapitalmetoden. Det konsoliderte regnskapet er basert på historisk kost. Unntaket er pensjoner og enkelte finansielle instrumenter som er regnskapsført til virkelig verdi.

13 Resultatregnskap BKK-konsern Beløp i mill. kr note Inntekter fra energisalget Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer Verdiendring på derivater Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Skattekostnad på overskudd m.v Skattekostnad Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer

14 Oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter BKK-konsern Beløp i mill. kr Årsresultat Estimatavvik pensjoner Omregningsdifferanser valuta Andre innregnede inntekter Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser Minoritetsinteresser

15

16 Oppstilling over endringer i egenkapital BKK-konsern Beløp i mill. kr Innskutt egenkapital Annen egenkapital Akkum. omregningsdiff. Sum opptj. egenkapital Sum majoriteten Minoritets interesser Sum egenkapital Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Kapitalforhøyelse 7 7 Endring minoritet -1-1 Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Utbetalt ekstraordinært utbytte Kapitalnedsetting overkursfond Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Kapitalforhøyelse 7 7 Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Kapitalnedsetting overkursfond Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Endring minoritet 1 1 Saldo pr

17 Kontantstrømanalyse BKK-konsern Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskriving varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskriving finansielle anleggsmidler Gevinst ved salg av eiendeler Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt Kostnadsført vedrørende øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Verdiendringer energi-, rente- og valutakontrakter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved investering tilknyttede selskaper Innbetalinger ved salg av tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler med mer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved økning av langsiktig gjeld Innbetalinger ved tilbakebetaling av kapital fra tilknyttede selskaper Utvidelse av aksjekapital datterselskap 7 7 Endring minoritetsinteresser Utbetaling ved tilbakebetaling av EK Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

18 Note 1: Generell informasjon BKK AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Konsernet eies med 49,9 % av Statkraft Industrial Holding AS, øvrige eierandeler tilhører kommuner på Vestlandet, jfr. note 17. BKK konsernet består av BKK AS og åtte datterselskaper. Hovedaktivitetene i konsernet fremgår av note 6 om segmenter. Konsernets hovedkontor er i Bergen og har adresse Kokstadveien 37, 5257 KOKSTAD. Konsernregnskapet for BKK AS ble vedtatt av selskapets styre 31.mars 2011 og vil bli presentert for godkjenning på årets generalforsamling 28. april Note 2: Regnskapsprinsipper 2.1 Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BKK avlegger konsernregnskap for 2010 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Datterselskapenes offisielle selskapsregnskap utarbeides i henhold til NGAAP, men omarbeides i henhold til IFRS prinsipper benyttet i konsernet ved konsolidering. Tilsvarende omarbeides selskapsregnskapene til tilknyttede selskap til IFRS ved innarbeiding etter egenkapitalmetoden. Det konsoliderte regnskapet er basert på historisk kost. Unntaket er pensjoner og enkelte finansielle instrumenter som er regnskapsført til virkelig verdi. 2.2 Endring i regnskapsprinsipper Det har ikke vært endring i regnskapsprinsipper i Anvendelse av nye og endrede regnskapsstandarder og tolkninger med ikrafttredelse i inneværende regnskapsår Regnskapet er avlagt etter alle pliktige standarder utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC), og godkjent av EU Nye og endrede standarder og fortolkninger til eksisterende standarder tatt i bruk av konsernet. IFRS 2 Aksjebasert betaling (endret) Endringene innebærer en klargjøring av virkeområdet til standarden, samt av regnskapsføringen i selskapsregnskapet av ordninger med kontantoppgjør, hvor selskapet som mottar varer eller tjenester ikke er forpliktet til å yte vederlag, men hvor dette ytes fra et annet konsernselskap. Endringen har ikke medført vesentlig påvirkning på konsernregnskapet. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (revidert 2008) Endringene i standarden får konsekvenser for hvordan oppkjøp regnskapsføres. Oppkjøpsmetoden benyttes fortsatt, men med noen vesentlige endringer. Endringene knytter seg til presentasjon og måling av eiendeler og forpliktelser ved oppkjøpstransaksjoner, og til behandling av transaksjonskostnader. Alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld, og etterfølgende verdiendring resultatføres. Det er valgadgang ved hvert enkelt oppkjøp å måle minoritetsinteresser til full virkelig verdi, eller kun til minoritetsinteressens andel av netto eiendeler i det overdratte selskapet. Transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Endringen av standarden har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for 2010, men vil kunne påvirke fremtidige oppkjøp for BKK. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet (endret) Standarden er oppdatert med en klargjøring av at eiendeler og gjeld i datterselskap som er holdt for salg skal klassifiseres som holdt for salg selv om ikke kontrollerende eierandel beholdes. Videre er det i standarden som en del av forbedringsprosjektet i 2009 klargjort at notekrav i andre standarder enn IFRS 5 ikke behøves gitt for eiendeler omfattet av IFRS 5 med mindre det eksplisitt fremgår av disse andre standarder. Endringen har ingen påvirkning på konsernregnskapet. IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (revidert 2008) Standarden er utvidet til å omhandle transaksjoner med minoritetsinteresser, samt regnskapsføring ved tap av kontroll. Standarden krever at alle transaksjoner med minoritetsinteresser føres direkte mot egenkapitalen såfremt transaksjonen ikke medfører endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i endring i goodwill, eller gi resultateffekt. Når

19 kontroll opphører skal enhver gjenværende eierinteresse måles til virkelig verdi. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling (endret) Endringene omfatter sikring og innebærer en klargjøring av at en spesifisert andel av virkelig verdi endringer eller kontantstrømendringer kan angis som et sikringsobjekt, herunder kan inflasjon under gitte forutsetninger angis som en sikret risiko, eller en spesifisert andel av sikret risiko. Videre sier endringer i standarden at dersom kjøpte opsjoner benyttes som sikringsinstrument, regnes tidsverdien av opsjonen som ineffektivitet og må resultatføres. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger Fortolkningen gir veiledning til regnskapsføring av private selskapers involvering i offentlig infrastruktur. Fortolkningen har ingen vesentlige påvirkning på konsernregnskapet for IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet (endret) Oppdateringen av fortolkningen klargjør enkelte forhold knyttet til sikringsvurdering av netto investeringer i utenlandske enheter, herunder at det også tillates at sikringsinstrumentet holdes av den samme utenlandske enheten som er identifisert som sikringsobjekt. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder (hos BKK: anleggsbidrag) Fortolkningen gir veiledning i regnskapsføring hos leverandør som mottar et varig driftsmiddel fra kunde som skal benyttes til å knytte kunden til et nettverk, og/eller skaffe kunden tilgang til leverandørens varer og tjenester. I forbindelse med utbygging av anlegg for distribusjon av kraft til kunder mottar BKK kontanttilskudd (anleggsbidrag) fra disse kundene. Fortolkningen påvirker regnskapsføringen av disse transaksjonene. Tidligere ble anleggsbidrag ført mot anskaffelseskost på investeringen. Etter den nye fortolkningen skal anleggsbidragene inntektsføres. Tolkningen er anvendt fra 1. januar 2010, og beregnet inntektsført beløp i konsernregnskapet for 2010 er 19 mill. kroner. Forbedringsprosjekt 2009 IASBs årlige forbedringsprosjekt for 2009 medførte mindre endringer til tolv standarder/fortolkninger. Enkelte av disse er omtalt ovenfor. De viktigste av de øvrige endringer er: IFRS 8 Driftssegmenter Opplysningskravene er endret, slik at det ikke lenger er krav om å vise totale eiendeler for hvert enkelt driftssegment, med mindre denne informasjonen rapporteres til foretakets øverste beslutningstakere. Konsernet har hensyntatt dette for noteopplysninger vedrørende segmenter i note 6. IAS 7 Kontantstrømoppstillingen Der er presisert at kun kontantstrømmer som balanseføres, kan klassifiseres som kontantstrøm til eller fra investeringsaktivitet. Konsernet har hensyntatt dette ved utarbeidelse av kontantstrømoppstillingen, uten at dette har fått noen vesentlig påvirkning på denne. IAS 17 Leieavtaler Det er gjort endringer knyttet til vurderingen av avtaler om leie av land, som tidligere skulle klassifiseres som operasjonell leasing. Etter endret standard skal slike avtaler vurderes i tråd med de generelle reglene for klassifikasjon i IAS 17. Endringen medfører ikke noen vesentlig endring på konsernregnskapet for IAS 36 Verdifall på eiendeler Det er tatt inn en presisering om at driftssegment før sammenslåing til rapporterbare segmenter er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en nedskrivingsvurdering. Endringen medfører ingen endring i konsernregnskapet for IAS 38 Immaterielle eiendeler Det er presisert at de verdsettelsesteknikker som omtales i standarden kun er eksempler, og at andre verdsettelsesteknikker også kan anvendes. Videre er det presisert at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan disse presenteres som én eiendel gitt at brukstiden er tilnærmet lik. Presiseringene påvirker ikke konsernregnskapet i Konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder IAS 24 Opplysninger om nærstående parter (revidert 2009) Standarden er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men man kan velge tidlig anvendelse av hele, eller deler av denne. BKK har valgt tidlig anvendelse av den reviderte standarden. Den reviderte standarden tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med staten og andre offentlig eide virksomheter. Videre inneholder den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Endringene har medført endringer i noteopplysninger (note 29) om nærstående parter som følge av at noen parter som tidligere ikke var omfattet av definisjonen i standarden, er omfattet Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Ved vedtak av dette finansregnskapet er de følgende standarder og tolkninger utgitt av IASB, men har ikke trådt i kraft for regnskapsåret Det er ikke valgt tidlig anvendelse av disse, og ledelsen har ennå ikke vurdert den potensielle effekten av innføring av disse nye og reviderte/endrede standardene og fortolkningene. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger (endret) Endringene medfører økte krav til opplysninger vedrørende fraregning av finansielle eiendeler. IFRS 9 Finansielle instrumenter (2009)

20 Den nye standarden erstatter gjeldende bestemmelser om klassifikasjon og måling av finansielle instrumenter i IAS 39. Standarden vil bli implementert i flere trinn. Foreløpig er nye bestemmelser for klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vedtatt. Finansielle eiendeler med vanlige lånevilkår som holdes med formål om å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, skal måles til amortisert kost, med mindre en velger å måle disse eiendelene til virkelig verdi. Alle andre finansielle eiendeler skal måles til virkelig verdi. Den viktigste endringen knyttet til klassifisering og måling av finansielle forpliktelser gjelder verdiendringer på finansielle forpliktelser som er øremerket til virkelig verdi over resultatet. Verdiendring på slike forpliktelser som skyldes endringer i kredittrisiko knyttet til instrumentet skal føres mot utvidet resultat. Standarden er ikke EU-godkjent ved avleggelse av konsernregnskapet. IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon (endret) Formålet med endringen er å klargjøre klassifikasjonen av instrumenter som gir eier en rettighet til å kjøpe et foretaks egne egenkapitalinstrumenter mot å betale et fast kontantbeløp (tegningsrett), og hvor kontantbeløpet er i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta. Forbedringsprosjekt 2010 IASBs årlige forbedringsprosjekt for 2010 medførte mindre endringer til syv standarder/fortolkninger. 2.4 Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, oppstilling av finansiell stilling og kontantstrøm er angitt med to års sammenligningstall. Noter vises med ett års sammenligningstall. For noteopplysninger for år 2008 vises til årsregnskapet for Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. 2.5 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets og datterselskapenes funksjonelle valuta. Ved fastsettelse av konsernets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er omfang av kraftomsetning i Euro vurdert. Da øvrige inntekts- og kostnadsposter hovedsakelig knytter seg til NOK, er funksjonell valuta fastsatt til NOK. 2.6 Konsolideringsprinsipper Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet presenterer samlet økonomisk resultat og økonomisk stilling for morselskapet, BKK AS, og datterselskapene. Alle transaksjoner mellom konsernselskapene, mellomværende og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen viser at den overdratte eiendel har en redusert verdi. Minoritetens andel av resultat etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje i konsernets oppstilling av finansiell stilling. Datterselskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunkt kontroll oppnås inntil kontroll opphører. Datterselskaper Datterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Oppkjøp Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, regnskapsføres som goodwill. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttet selskap til anskaffelseskost inklusiv merverdi. Konsernets andel av resultat i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges bokført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer.