agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK

Transkript

1 agder energi GENERALFORSAMLINGSSAK SAK 05/14: Godkjennelse av årsregnskap for 2013 for Agder Energi AS og FORSLAG TIL VEDTAK konsernet, samt styrets årsberetning - herunder utdeling av utbytte med 707 mill. kr Generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til årsregnskap for 2013, med et årsresultat i Agder Energi AS på 793 mnok (GRS) og i konsernet på 846 mnok (IFRS) samt styrets årsberetning, herunder utdeling av utbytte med kr 707 mnok. DOKUMENTER I SAKEN 0 Innstilling i styresak 19/04/14 med styrenotat 0 Årsregnskap for 2013 for Agder Energi AS og konsernet samt styrets årsberetning og revisjonsberetning Konsernregnskapet til Agder Energi avlegges i henhold til "International Financial Reporting Standards" (IFRS) som er godkjent av EU. Mor- og datterselskapenes regnskaper avlegges etter "god regnskapsskikk" (GRS). Styret i Agder Energi AS behandlet saken i sitt møte den 2. april Administrasjonen hadde i sitt forslag til disponering av overskuddet i selskapet lagt til grunn utdeling av utbytte på 707 mill. kr og overføring til annen egenkapital med 86 mill. kr. Innstillingen med utbytte på kr 707 mill. kr ble enstemmig vedtatt: Styret vedtar årsregnskapet og årsberetning for 2013 med et årsresultat i morselskapet på 793 mill. kr (GRS) og i konsernet på 846 mill. kr (IFRS). Avsatt utbytte beregnes med utgangspunkt í konsernets underliggende drift basert på årsregnskapet ihht. GRS der majoritetens andel av resultat etter skatt var på 845 mill. kr. Styret foreslår overfor generalforsamlingen folgende disponering av årsresultatet iagder Energi ASfor 2013: I tusen kr Årsresultat avsatt til utbytte Overført til annen egenkapital Sum disponert Styret godkjenner at den foreliggende restiltatdisponeringen i datterselskapene kan legges til grunn ved endelig godkjenning av regnskapene i datterselskapenes generalforsamlinger. Kristiansand, den 6. mai 2014 Sigmund Kroslid (sign) la$ifli Styreleder Generalforsamlingens sekretær

2 ogderenergi STYRENOTAT Side 1 av 5 Utarbeidet av; Dato: Til: Konsernstyret STYRENOTAT TIL SAK Geir B. Risnes og Bent Norland Kopi til: 19/04/14 ENDELIG REGNSKAP REGNSKAPSAVLEGGELSEN OG REGNSKAPSPRINSIPPER Agder Energi avlegger konsernregrrskapeti henhold til internasjonale regnskapsprinsipper(ifrs) fastsatt av EU. Selskapsregnskapenefor mor- og datterselskapeneutarbeides imidlertid etter norske regnskapsprinsipper(grs), og det er resultatenei selskapsregrrskaperre som er bestemmendefor hva som kan utdeles som utbytte i konsernet. Selskapenei konsernethar sammenmed revisor gjennomført risk workshops for å kartlegge og sette fokus på vesentlige problemstillinger og risikoornråder. Det er en felles målsetting at alle sentrale områder skal være avklart før selve årsavslutningen begynner i januar. Agder Energi implementerte ved inngangen til 2013 revidert versjon av regnskapsstandarderrfor pensjoner, IAS 19 Ytelser til ansatte.den vesentligste endringen er at resultatført avkastning på pensjonsrnidlene skal beregnesbasertpå diskonterirrgsrenterrsom benyttes i nåverdiberegrrirrgerrav pensjonsforpliktelsen. Tidligere ble resultatført avkastning basertpå forventet avkastning på pensjonsrnidlene.det er krav om retrospektiv anvendelseav endringen og sammenligningstallene er endret. Lønnskostnadeni 2012 er økt med 34 mil]. kr og skattekostnadener redusert med l0 mill. kr. Skattekostnadeni 2013 er positivt påvirket av at Agder Energi har endret modell for irrnregrrirrgav utsatt skattefordel grunnrente knyttet til midlertidige forskjeller. Samtidig har det vært et betydelig fall i terminpriserre på kraft. Dette har medført en nedjustering av verdien på negativ grunnrerrteinrrtekttil fremføring. Netto er det derfor kostnadsført 72 mill. kr. knyttet til utsatt skatt grunnrente, dette er en økning på 92 mill. kr i forhold til året før. Det er ingen korrtarrtstrørneffektknyttet til disse postene. Det ble i 4. kvartal avdekket at enkelte driftsmidler i resultatområdevannkraft har blitt registrert med for lang avskrivningstid i anleggsregisteret.feilen strekker segtilbake til før årtusenskiftet, og har medført at de årlige avskrivningene har vært l5 mill. kr for lave. Forholdet ansessom en feil ved tidligere års regnskap og har medført en korreksjon i form av nedjustering av driftsmidlene med 41 l mill. kr og en reduksjon i egenkapitalenpå l73 mill. kr etterjustering for utsatt skatt. Forholdet har ingen kontantstrømeffekt. 2. ØKONOMISKE RESULTATER (IFRS) Agder Energis driftsinntekter ble mill. kr (8 946 mill. kr) i Det har vært økning i inntektene innenfor områdenevannkraft, sluttbruker og nett. Driftsresultatet ble mill. kr (1 818 mill. kr), en økning på 497 mill. kr fra Underliggende drift er forbedret sammenlignet med 2012, og alle resultatområdenehar bidratt til økningen. I tillegg har høyt forlråndssalg av kraft kombinert med fallende fremtidspriser medført at endring i urealiserte verdier på errergikontrakter bidrar positivt til driftsresultatet med 552 mill. kr (326 mill. kl ), en økning på 226 mill. kr fra året før. Netto finansposter utgjorde -629 mill. kr mot -237 mill. kr i Nedgangen kan tilskrives valutaeffekter. Svekkelsen av kronen gjennom året mot euro har medført at realiserte valutagevinster er redusert fra l25

3 NOTAT Side 2 av 5 mill. kr til 52 mill. kr. Videre har svekkelsen medført en endring i urealiserte verdier på konsernets kontrakter for forhåndssalg av euro med -438 mill. kr (22 mill. kr). Resultat før skatt ble mill. kr (1 581 mill. kr), og skattekostnaden ble 840 mill. kr (681 mill. kr). Økningen i skattekostnaden skyldes hovedsakelig økt kostnad knyttet til grunnrenteskatt, se omtale under resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning. Agder Energi fikk et resultat etter skattekostnad på 846 mill. kr (1 045 mill. kr). Konsernet har i 2013 ikke foretatt vesentlige realisasjoner og resultat fra avviklet virksomhet har derfor ikke påvirket resultat etter skatt. Dette i motsetning til i 2012 hvor drift og avhendelse av virksomhet økte konsernets resultat etter skatt med 145 mill. kr. Konsernets resultat etter skatt i henhold til god regnskapsskikk (GRS) ble 845 mill. kroner. Tilsvarende tall for 2012 var 700 millioner kroner. 3. RESULTATOMRÅDENE' Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning Resultatoinrådene vannkraft og kraftforvaltning har ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets vannkraftanlegg og optimalisering av konsernets produksjonsrelaterte kraftomsetning. Det ble i 2013 produsert GWh (8 134 GWh), på linje med iniddelproduksjonen på 7,7 TWh. Volumet omfatter både produksjon i heleide kraftverk, samt Agder Energis del av produksjonen i deleide kraftverk. Gjennomsnittlige spotpriser i Agder Energis prisområde (NO2) var 29,0 øre/kwh (21,8 øre/kwh), en økning på 33 % fra Salg av konsesjonskraft og levering av kraft i henhold til enkelte eldre avtaler med industrien skjer til priser som ligger langt under prisen i spotmarkedet. God fysisk energidisponering, samt realiserte verdier på fysiske og finansielle sikringskontrakter medførte at Agder Energi likevel oppnådde en gjennomsnittspris på 29,0 øre/kwh (26,3 øre/kwh) på produsert volum i Resultatområdene omsatte i 2013 for mill. kr (2 399 mill. kr). Driftsresultatet ble mill. kr (l 366 mill. kr), en økning på 6 % fra året før. Økningen skyldes både økte spotpriser og god fysisk energidisponering. Realiserte merverdier fra kraftprissikringen var 72 mill. kr i 2013, ned fra 238 mill. kr i Økning i spotprisene er årsaken til nedgangen. Bidrag fra realiserte terminkontrakter på valuta var på 75 mill. kr i 2013 (153 mill. kr). Kronen svekket seg mot euroen i 2013, og dette er årsaken til nedgangen fra Resultatoinrådene fikk et resultat før skatt på mill. kr, mot mill. kr. i En skattekostnad på 758 mill. kr (639 mill. kr) medførte at resultat etter skatt ble 694 mill. kr (780 mill. kr). Økningen i skattekostnaden gjelder grunnreiitebeskatningen. Økt spotverdi av produksjonen medfører en økning i betalbar grunnrenteskatt. l tillegg kommer redusert netto utsatt skattefordel knyttet grunnrenteskatt. Det er investert for 777 mill. kr (415 mill. kr) i 2013, hvorav 535 mill. kr (250 mill. kr) gjelder nyinvesteringer. Brokke Nord/Sør, Skarg kraftverk og Iveland 2 er hovedårsaken til de økte investeringene. Byggingen av overførings-/reguleringsanleggene i Brokke Nord/ Sør samt Skarg kraftverk vil totalt medføre 175 GWh i økt årlig kraftproduksjon og forventes â koste i overkant av 900 mill. kr. Prøvedrift er planlagt å finne sted i mai Det er Otteraaens Brugseierforening og Otra Kraft DA som har konsesjon l Resultatområdene er presentert etter norske regnskapsprinsipper (GRS).

4 Side 3 av 5 NOTAT og som forestår utbygningen. Agder Energi er inedlem/eier i nevnte selskap og Agder Energis andel er om lag 120 GWh og 620 millkr. Utbyggingen av Iveland 2 startet sommeren Eksisterende Iveland er med dagens installasjon en flaskehals i Otravassdraget. Anlegget kjøres store deler av året med full produksjonskapasitet, og som følge av for lav slukeevne kan det hvert år registreres et betydelig flom- og falltap. Den nye kraftstasj onen vil medføre at tilgjengelige vannressurser i hele vassdraget kan utnyttes mer optimalt. Idriftsettelse av den nye kraftstasjonen utløser et el-seitifikatberettiget volum på om lag 150 GWh pr. år. Forventet brutto utbyggingskostnad utgjør ca. kr 750 mill. Prøvedrift er forventet å skje i andre kvartal Resultatområde nett Resultatområde nett har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnettet i Agder. Resultatområdet omsatte for mill. kr (1 048 mill. kr. Driftsresultatet ble 479 mill. kr i 2013 mot 128 inill. kr året før. Det gode driftsresultatet er en konsekvens av høyere inntektsramme. Økningen i inntektsrammen skyldes både varige effekter og forhold som kun gjelder for En ny avkastningsmodell fra NVE på investert kapital er en varig effekt. Kompensasjon for kostnader knyttet til uvær og estiinatavvik på pensjon i 2011 er forhold som kun gjelder for Det samme gjelder ekstraordinær kompensasjon i inntektsraininen for høye kostnader i nettbransjen generelt i Engangseffektene for 2013 utgjør en vesentlig større andel av resultatøkningen enn ny avkastningsinodell. Ved leveringsavbrudd får nettselskapene en reduksjon i sin tillatte inntektsramine. I 2013 hadde Agder Energi Nett leveringsavbrudd (KILE) tilsvarende en kostnad på 45 mill. kr mot 27 mill. kr i De første elleve månedene var lavere enn normalt, mens uvær i desember medførte en KILE på 19 mill. kr i denne måneden alene. Det er i 2013 investert for 429 mill. kr (419 mill. kr), hvorav 152 mill. kr (179 mill. kr) gjelder nyinvesteringer. Nettleien er i 2014 redusert med ca. 5 % i distribusjonsnettet. Resultatområde marked Resultatområde marked omfatter selskapene LOS, Agder Energi Varme og Otera. Resultatområdet hadde i 2013 en omsetning på mill. kr (5 059 mill. kr) og oppnådde et driftsresultat på 93 mill. kr (21 mill. kr). Det er investert for 65 mill. kr (71 mill. kr). Sluttbrukerselskapet LOS hadde i 2013 en omsetning på mill. kr, mot mill. kr året før. Selskapet fikk et driftsresultat på 98 mill. kr (55 mill. kr), det beste i selskapets historie. Gjennom året leverte LOS et samlet volum på GWh (9 780 GWh). Otera er blant landets største entreprenører innen elektrisk infrastruktur. Otera omsatte i 2013 for mill. kr (1 549 mill. kr) og fikk et driftsresultat på -19 mill. kr (-48 mill. kr). I driftsresultatet inngår kostnader til avvikling av virksomhet og nedskrivninger med til sammen 20 mill. kr. Agder Energi Varme leverer fjemvarme og fjernkjøling på Agder. Selskapet oppnådde en omsetning på 90 mill. kr (86 mill. kr) og fikk et driftsresultat på 14 mill. kr (15 mill. kr) i Levert energi utgjorde 136 GWh (125 GWh), en økning på 9 % fra året før. Økningen skyldes hovedsakelig flere tilkoplede kunder på tjernvarmenettet. Selskapet hadde i 2013 positive bidrag fra sikringsaktiviteter på kraft, men disse var lavere enn i Investeringene har vært på 52 mill. kr (62 mill. kr) i løpet av året.

5 Side 4 av 5 4. KONTANTSTRØM OG KAPITALFORHOLD Agder Energis totalbalanse utgjorde 16,1 mrd. kr ved utgangen av 2013 (l5,2 mrd. kr). Den bokførte egenkapitalandelen er 26 % (26 %). Konsemets rentebærende gjeld utgjorde mill. kr (7 223 mill. kr) ved utgangen av året. Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 4,0 % (4,3 %). Frie likvide midler og ubenyttede lånerammer var mill. kr (1 257 mill. kr) ved utgangen av året. Netto investeringer utgjorde mill. kr i 2013 (509 mill. kr). De høye investeringene forklarer økningen i både totalkapital og rentebærende gjeld. Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde l 299 mill. kr (956 mill. kr). Nærmere 95 % av investeringene ble foretatt i resultatområdene nett og vannkraft. Kontantstrøm tilført fra driften var mill. kr i 2013 (970 mill. kr). Økningen i EBITDA justert for urealiserte verdiendringer er den vesentligste forklaringen på den høye kontantstrømmen. I tillegg har det vært en reduksjon i kundefordringene. 5. DRIFTS- OG MILJØFORHOLD I 2013 utgjorde sykefraværet i konsernet 3,6 % mot 3,9 % i Korttidsfraværet utgjorde 1,7 % (l,8 %), og langtidsfraværet (mer enn 16 dager) var 1,9 % (2,1 %). Sykefraværet er det laveste som er målt siden etableringen av Agder Energi i Konsemet har mål om at sykefraværet skal være under 3,5 % og har over tid arbeidet målrettet med bedre fraværsoppfølging. Selskapene i konsemet har inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden Det er registrert 29 (37) arbeidsulykker med personskader i konsernet. Av disse medførte 10 (18) fravær på til sammen 112 (212) dager. Ulykkestallene gir Hl-verdi (skader med fravær pr. mill. arbeidstimer) på 3,9 (6,8), H2-verdi (skader med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer) på 11,2 (12,9) og F-verdi (skadefraværsdager pr. mill. arbeidstimer) på 43,3 (82,0). På samme måte som sykefraværet, er ulykkestallene historisk lave i UTSIKTENE FREMOVER Agder Energi har flere store prosjekter som fra 2014 av gradvis vil øke konsemets kraftproduksjon og gi rett til el-sertifikater. Innen vannkraft har Agder Energi en portefølje av nyinvesteringer, inkludert igangsatte prosjekter, på GWh. I tillegg har Agder Energi deleierskap i flere store vindkraftprosjekter hvor det vil kunne fattes investeringsbeslutning de nærmeste par årene. Det høye nivået på kraftutbygging i Norge vil gi økt kraftproduksjon, noe som isolert sett vil føre til lavere kraftpriser. Dersom økt utbygging ikke følges av en økning i utvekslingskapasiteten mot utlandet, vil det gi et press på fremtidige kraftpriser. For 2014 forventes resultatet i nettselskapet â bli vesentlig lavere enn i Hovedårsaken er at nettselskapene i 2013 fikk en ekstraordinær kompensasjon på inntektsrammen for kostnader oppstått i Ved utgangen av 2013 hadde konsernet en betydelig høyere ressursbeholdning (vann og snø) enn normalt. Ressurstilgangen har vært høyere enn normalt i 1. kvartal 2014, og i tillegg forventes Brokke Nord/Sør, Skarg kraftverk å igangsettes i løpet 2. kvartal. Med en normal ressurstilgang fremover forventes det derfor en betydelig økning i vannkraftproduksjonen i 2014 sammenlignet med På den annen side indikerer terminrnarkedet lavere priser i 2014, likevel forventes det relativt høye inntekter fra kraftsalget i 2014.

6 NOTAT Side 5 av 5 7. ÅRSOPPGJØRSDISPONERINGER OG UTBYTTE Bestemmende for fri egenkapital i Agder Energi er hvor mye utbytte morselskapet kan inntektsføre fra sine datterselskaper innenfor rammene av aksjeloven, regnskapsloven og god regnskapsskikk. En viktig oppgave i årsoppgjøret er â oppkapitalisere morselskapet ved konsernbidrag og/eller utbytte slik at Agder Energi er i stand til å utdele forventet utbytte til eierne. Det er tilsvarende viktig å gi/motta konsernbidrag for å avregne (skatteoptimalisere) skattemessige underskudd mot skattemessige overskudd innad i konsernet. I 2013 har det kommet konsernbidrag fra AE Vannkraft med ca. 600 mill. kr (netto etter skatt), AE Nett med ca. 283 mill. kr (netto etter skatt), LOS med ca. 60 mill. kr (netto etter skatt) og AE Kraftforvaltning med ca. 4 mill. kr (netto etter skatt). Basert på konsernets GRS-resultat (majoritetens andel) på 845 mill. kr (700 mill. kr) er det lagt til grunn 707 mill. kr i utbytte for regnskapsåret Reservene av fri egenkapital i morselskapet etter årets foreslåtte utbytte er på ca. 754 mill. kr. 8. FORHOLDET TIL REVISOR I vedlagte ledelsesbrev fra revisor legges det opp til å utstede en revisjonsberetning uten forbehold eller presiseringer. Revisjonsberetningen vil bli avgitt så snart årsberetning og endelig årsregnskap foreligger i undertegnet stand. 9. OFFENTLIGGJØRING AV REGNSKAPSTALLENE Etter at styret har behandlet endelig årsregnskap, vil hovedlinjene i regnskapet bli sendt til Oslo Børs og publisert på våre nettsider. Hovedtallene ble presentert på en pressekonferanse etter forrige styremøte, og det legges derfor kun opp til en kort pressemelding i forbindelse med offentliggjøringen av endelig regnskap.