Årsrapport Årsrapport 2010 ET ROBUST STRØMNETT. - for fremtiden

Transkript

1 Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 ET ROBUST STRØMNETT - for fremtiden

2 Om årets rapport I år trykker vi bare den lovpålagte delen av årsrapporten. All øvrig informasjon finner du i nettversjonen på: finans. Enklere Et utradisjonelt og mindre trykkeformat (A5) medvirker også til å gjøre årsrapporten vår enda enklere å finne frem i og mer oversiktlig. Vi anbefaler deg likevel å besøke våre hjemmesider og lese hele årsrapporten. Gjestebok på web Vi har for første gang invitert gjesteskribenter til meningsytringer om energi- og klimautfordringene Vestlandet, Norge og verden står overfor. Høyreleder Erna Solberg, statssekretær Per Rune Henriksen og partner i THEMA Consulting Group, Håkon Taule, bidrar med interessante debattinnlegg. Klikk på Gjestebok, les innleggene og si din mening du også! Et robust strømnett Strømnettet åpner for nye muligheter og verdiskaping i samfunnet. Vår infrastruktur er gull verdt. Men er nettet robust nok til å håndtere dagens og morgendagens behov? I web-versjonen av årsrapporten vår kan du lære mer om strømnettet gjennom vår interaktive animasjon. Her er noen smakebiter:» Lær hva som skjer hvis vi får feil på en av de to hovedledningene inn til Bergensområdet en kald vinterdag.» Se hva som skjedde februar 2010 da vi oppdaget en alvorlig feil på ledningen Evanger - Dale - Arna.» Finn ut hvordan strømproduksjon og forbruk i Bergens-området påvirker leveringssikkerheten. Robuste nett kan også slutte å virke Er strømmen gått - benytt din mobiltelefon til å lese års-rapporten. Send SMS med kodeord årsrapport til , og du vil få tilbake en melding med lenke direkte til årets rapport. Virker ikke Internett - benytt vedlagte minnepinne. God lesning! Oversikt Fakta om BKK side 6 Grønne muligheter, Kort om oss, Ny logo illustrerer fornyelse, Våre eiere Konsernstyret, Konsernledelsen, Her er vi Årsberetning side 20 Hovedpunkter, Virksomheten, Økonomiske resultater, Andre forhold Samfunnsansvar, Forretningsområder, Utsikter fremover Regnskap, BKK-konsern side 42 Resultatregnskap, Oppstilling av finansiell stilling, Oppstilling over endringer i egenkapital, Kontantstrømanalyse, Noter Regnskap, BKK AS side 130 Resultatregnskap, Balanse, Kontantstrømanalyse, Noter Egenerklæring VPHL side 170 Revisjonsberetning side 171 Notater side 173 Utgiver: BKK AS. Idé og design: BKK AS (Takk til Reaktor Design og Palografen for nyttig veiledning) Foto: Helge Hansen, David Zadig, BKK-arkiv. Trykk: Bording BKK AS, Kokstadvegen 37. Postboks 7050, 5020 Bergen. Telefon: firmapost@bkk.no.

3 Fakta om BKK Grønne muligheter side 8 «Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skapes forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi.» Kort om oss side 10 «BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og elleve omlandskommuner». Ny logo illustrerer fornyelse side 11 «Etter et grundig og solid arbeid, presenterte vi i februar 2011 vår nye logo og den nye visuelle profilen. Det er et symbol på dagens BKK, og det illustrerer fornyelse.» Våre eiere side 12 «Da BKK ble stiftet var det Bergen kommune og 11 omlandskommuner som gikk sammen om å danne det som skulle blir Vestlandets største kraftselskap. Siden den gang har nye eiere kommet til, og andre solgt seg ut.» Konsernstyret side 14 Konsernledelsen side 16 Her er vi side 17 «Fra Tafjord i nord til Karmøy i sør har vi investert i produksjon av fornybar energi. Gjennom samarbeid, allianser og eierskap i andre selskaper har BKK de siste årene bidratt til å øke kunnskapen om og bruken av fornybare energikilder.»

4 7 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Grønne muligheter Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skapes forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi. I en rapport om grønne forretningsmuligheter i Norge, utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group, hevdes det at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette tilsvarer en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen. Det handler om å forsere overgangen til et mer energieffektivt samfunn basert på CO 2 -frie energibærere. Rapporten tar blant annet for seg områdene måle- og styringssystemer for energi, effektiv belysning, vindkraft, vannkraft, svingkraft til Europa, og infrastruktur for elbiler. Elsertifikater kan sikre fornybarmålene I beslutningen om å etablere et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 2012, ligger en kime til grønn verdiskaping. Samtidig har jeg stor tro på at sertifikatordningen kan medvirke til at fornybarmålene nås. Forslaget til en lov om elsertifikater har som mål å fremme utbyggingen av fornybar energi i Norge. Sertifikatene, av mange kalt grønne, skal utløse 13,2 terawattimer (TWh) ny fornybar energi i Norge innen Det tilsvarer om lag det doble av BKKs produksjon i dag og 10 prosent av landets totale vannkraftproduksjon. Systemet innebærer at produsenter av fornybar kraft får et elsertifikat av staten for hver produsert megawatt-time (MWh). Ved å selge elsertifikat får produsenten en ekstra inntekt. For BKK og andre kraftprodusenter betyr det at flere prosjekter blir lønnsomme. Ordningen er dermed et skikkelig incitament for investeringer i fornybar energiproduksjon. Jeg tror at ordningen i første omgang vil øke tempoet i utbyggingen av småkraft og vindkraft. Utbyggerne, leverandører, vertskommuner og lokalsamfunn vil høste gevinstene. Klimaet er også en vinner. Flaskehalser må fjernes Men det er to flaskehalser som først må fjernes. Den ene finnes i selve transportveien for strømmen. Og det er ikke bare ėn flaskehals, men mange. Disse må bort og kapasiteten i nettet må økes. I dag er nettet sprengt mange steder og det er ikke plass til nyprodusert fornybar energi. Jeg tror også at sertifikatordningen vil øke presset på å få bygget flere kabelforbindelser til utlandet. Den andre flaskehalsen finner vi hos konsesjonsmyndighetene. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har i dag for liten saksbehandlerkapasitet. Konsesjonsbehandlingen for utbyggingsprosjekt for både vannkraftprosjekt og strømnett tar altfor lang tid. Jeg tror at sertifikatordningen vil føre til økt trykk på behandling av konsesjonssøknader, og at køene vil øke. Tilsvarende kan man forvente en økt pågang av ankesaker i OED. Behandlingstiden for konsesjonssøknader må ned. Ellers vil utbyggingstempoet bremses og Norge kommer på etterskudd med sine fornybarforpliktelser. Ikke kapasitet i nettet til småkraft Småkraftutbyggingen har allerede skapt nye grønne verdier, optimisme, verdiskaping og utvikling i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Bare i Hordaland er det i dag registrert 116 småkraftverkprosjekt. I Hardanger, Voss og Samnanger er det planer om å bygge ut 260 megawatt med ny vannkraft. Det tilsvarer

5 9 BKK Årsrapport 2010 forbruket til husstander. Kraften har en årlig verdi på millioner kroner. Bare i Samnanger kommune, med sine innbyggere, er det et potensial på 47 megawatt småkraft. Flere småkraftprosjekter (6-7) kan imidlertid ikke bygges før kapasiteten i nettet er bedret. Nærmere 50 grunneiere er involvert i disse prosjektene. Elektrifisering av transportsektoren er også et godt eksempel på en satsing som kan medvirke til at fossil energi etter hvert kan fases ut og overtas av grønne, utslippsfrie energibærere. I følge rapporten Et nytt transportparadigme i emning, utgitt av Samferdselsdepartementet nylig, er elektrisk motorkraft den mest energieffektive måten å drive bevegelse på. Derfor vil elektrisiteten vinne frem - i kombinasjon med IKT-løsninger som optimaliserer og skaper synergier med andre løsninger, kan vi lese i rapporten. Rapporten sier ikke noe om når dette paradigmeskiftet vil skje, men levner ingen tvil om at det er strøm som i fremtiden skal overta etter fossil drivkraft i transportsektoren. Satsingen på bygging av en infrastruktur for elbiler er allerede så smått i gang. I vårt område ledet vi i 2010 arbeidet med etablering av 152 ladepunkter for elbiler sammen med kommunene, Hordaland fylkeskommune, private interessenter og Transnova. En ny gullalder Vindkraft utgjør et stort potensial for lokal og regional verdiskaping en ny gullalder etter oljeeventyret. De regionale energiverkene i Atle Neteland konsernsjef Vestlandsalliansen (Tafjord Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi, Sognekraft, BKK, Sunnhordland Kraftlag og Haugaland Kraft) regner 4 terawatt-timer (TWh) som et realistisk potensial for vindkraftproduksjon på Vestlandet i Selskapene i Vestlandsalliansen har dannet selskapene Vestavind Kraft og Vestavind Offshore. Vestavind Offshore har Norges eneste konsesjon for en offshore vindpark, Havsul I på Mørekysten, med en produksjonskapasitet tilsvarende årlig strømforbruk i husstander. Norges unike offshore olje- og gasskompetanse gir oss et fortrinn i utbyggingen av vindmøller til havs. Vindkraftsatsingen legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Bygging av 100 nye offshore vindmøller i Norge per år forventes å gi 1000 nye industriarbeidsplasser. Jeg tror den siste tids engasjerende debatt om strømforsyning og behovet for økt kapasitet i nettet har vekket mange. Stadig flere ser verdiene og mulighetene som et robust strømnett kan utløse. Men skal de grønne mulighetene realiseres, må det gjøres noe med den usynlige køen på transportveiene for elektrisiteten. Kort om oss BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og elleve omlandskommuner.» Eier og drifter landets nest største distribusjonsnett med nettkunder.» Eier og drifter 31 vannkraftverk med en årlig middelproduksjon på 6,7 TWh.» Bygger og drifter fjernvarmenett i Bergen.» Tilbyr boligalarm, bredbånd, kabel-tv og bredbåndstelefoni.» Selger rådgivings- og entreprenørtjenester i bedriftsmarkedet. BKK har over 1100 ansatte, og hovedkontoret er på Kokstad i Bergen. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal BKK Årsrapport være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. BKK AS Konsernsjef Staber: Forretningsutvikling og Strategi, Kommunikasjon, Økonomi,, Organisasjon Forretningsområde ENERGI BKK Produksjon AS BKK Varme AS Forretningsområde INFRASTRUKTUR BKK Nett AS BKK Elsikkerhet AS BKK Fiber AS Forretningsområde KUNDE BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Energimåling AS Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) BKK AS BKK Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Elsikkerhet AS ,7 BKK Fiber AS BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Energimåling AS BKK Fiber ble fisjonert ut fra BKK Marked AS BKK Varme eies av BKK (51%) og BIR (49%). BKK Elsikkerhet eies 90 prosent av BKK Nett og 10 prosent av Etrygg AS

6 11 BKK Årsrapport 2010 Ny logo illustrerer fornyelse Etter et grundig og solid arbeid, presenterte vi i februar 2011 vår nye logo og den nye visuelle profilen. Det er et symbol på dagens BKK, og det illustrerer fornyelse. Våre eiere Da BKK ble stiftet var det Bergen kommune og 11 omlandskommuner som gikk sammen om å danne det som skulle blir Vestlandets største kraftselskap. Siden den gang har nye eiere kommet til, og andre solgt seg ut. BKK Årsrapport BKK er i stadig utvikling, og vi trenger å vise dagens fremtidsrettede BKK. Den gjenspeiler visjonen godt. Logoen viser at vi er et konsern i endring, at vi følger med i tiden og ser fremover. For snart to år siden lanserte vi visjonen vår - Vi gir morgendagen nye muligheter. Målet vårt er å være et fremtidsrettet energi- og infrastrukturkonsern og en ledende drivkraft på Vestlandet. I forbindelse med ny visjon og det øvrige strategiske arbeidet vårt, så vi også på hva det visuelle uttrykket kan bety for konsernet. Med vår visjon og våre mål, fant vi behov for å fornye oss, modernisere våre symboler. I den nye logoen gjenkjenner vi noe av det solide og sterke fra den gamle logoen, samtidig som den bedre signaliserer vårt ambisjonsnivå for fremtiden. Vi vil vise omverdenen at vi ønsker å fornye oss, at BKK er en attraktiv arbeidsplass - et godt sted å jobbe. Verden er i forandring. Og det vi driver med her i BKK er på mange måter noe av det mest verdifulle for samfunnet rundt oss. Også kjernevirksomheten vår er mer fremtidsrettet enn noen gang. Det gjør at vi må gripe morgendagens muligheter. Logoskiftet er et av mange virkemidler. Bergen kommune Andre kommuner Statkraft Statkraft Industrial Holding AS 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 %

7 13 BKK Årsrapport 2010 Konsernstyret BKK Årsrapport Fra venstre: Henning Villanger, Beate Hamre Deck, Per Erik Nordbø, Morten Bildøy, Martin Smith-Sivertsen, Svein Raa Davidsen, Trude Kremner, Eli Skrøvset, Torill Selsvold Nyborg, Steinar Bysveen, Anne Gine Hestetun, Atle Neteland og Hermann Saue. Styreleder Martin Smith-Sivertsen Bergen kommune (H) Styremedlem siden Disponent i eiendoms- og holdingselskapet A/S Smith- Sivertsen. Utdannet jurist. Styreleder i Citybox AS. Styremedlem i Stiftelsen Kulturhuset USF, Bergen Kunsthall, Bergens Skog- og Træplantningsselskap. (10 av 10 møter) Nestleder Steinar Bysveen * Statkraft Styremedlem siden desember Utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom. Konserndirektør i Statkraft- Produksjon og Industrielt eierskap. Styreleder i Skagerak Energi AS og Norsk Regnesentral, styremedlem i Agder Energi. Anne Gine Hestetun Bergen kommune (Ap) Administrerende direktør i Stor-Bergen Boligbyggelag fra 1. april 2008, styremedlem siden Utdannet ingeniør. Styreleder i ABO Plan & Arkitektur AS, styremedlem i Festpillene i Bergen, Grieghallen AS, Bybanen AS, Bergen Group ASA, Vestkanten AS, Folketrygdfondet og Bergen Næringsråd. (10 av 10 møter) Hermann Saue landkommunene Styremedlem siden Forretningsfører/ daglig leder i Stiftelsen Sosialbygget, Voss. Utdannet innen handel, forsvaret og forsikring. Styreleder i Voss Parkering AS, Vossegata LL, Voss Rehabiliteringsenter AS og Bulken-Evanger Elveeigarlag. Overformynder i Voss kommune. (10 av 10 møter) Torill Selsvold Nyborg Hordaland fylkeskommune (KrF) Fylkesordfører i Hordaland, styremedlem siden Utdannet sykepleier og cand.polit. Styremedlem i Helse Vest og Regionalt forskningsfond Vestlandet, leder av representantskapet i Festspillene i Bergen og Hordaland Olje og Gass. (9 av 10 møter) Beate Hamre Deck Statkraft Tidligere HR Direktør i Statkraft, styremedlem siden Utdannet siviløkonom. (9 av 10 møter) Eli Skrøvset Statkraft Styremedlem siden juni Utdannet siviløkonom. Styremedlem i BKK, SNPower, Energy Future Invest, Småkraft, Statkraft Energi, Statkraft Development og Secora. (10 av 10 møter) Henning Villanger Statkraft Styremedlem siden Økonomiansvarlig i Statkraft Industrial Holding AS. Utdannet siviløkonom. (10 av 10 møter) Svein Raa Davidsen arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Konserntillitsvalgt i BKK, styremedlem siden Utdannet montør, ansatt siden Medlem av forbundsstyret, landsstyret og distriktsstyret i EL & IT-forbundet. Medlem av LOs representantskap og Forhandlingsutvalget i EnergiNorge. (10 av 10 møter) Morten Bildøy arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Hovedtillitsvalgt BKK Nett, styremedlem siden Utdannet montør, ansatt siden Medlem av landsstyret og distriktsstyret i El & IT-forbundet. (10 av 10 møter) Trude Kremner arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Organisasjonskonsulent i BKK AS. Tillitsvalgt i BKK AS for El & IT forbundet. Styremedlem siden Utdannet innen organisasjonsfag. Ansatt siden (9 av 10 møter) Per Erik Nordbø * arbeidstakerrepresentant ( TEKNA ) TEKNA tillitsvalgt i BKK, styremedlem siden Ansatt i BKK Fiber. Utdannet hovedfag Informatikk, ansatt siden (6 av 6 møter) Styremøter 2010 Det ble avholdt 10 styremøter i BKK AS i 2010, av disse var tre ekstraordinært innkalt. Varamedlem som møtte en gang: Terje Hop *) Steinar Bysveen kom inn for Stein Dale (begge Statkraft) på generalforsamlingen 9. desember **) Mona Skår gikk ut og Per Erik Nordbø kom inn i styret fra og med styremøtet 17. juni.

8 15 BKK Årsrapport 2010 Konsernledelsen BKK Årsrapport Atle Neteland konsernsjef Atle Neteland (f. 1951) er utdannet sivilingeniør og har ledet BKK siden Han var tidligere administrerende direktør i Akershus Energiverk. Neteland er styremedlem i Tafjord kraft, Sunnfjord Energi, Sognekraft, Ventelo, Mongstad vekst og Sunnhordland Kraftlag. Birger C. Schønberg konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg (f. 1951) er konsernsjefens stedfortreder og har arbeidet i BKK siden Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har en mastergrad i administrativ science fra USA. Schønberg har tidligere vært økonomisjef ved Haukeland sykehus. Han er styremedlem i Sogn og Fjordane Energi og styreleder i BKK Pensjonskasse. Jostein Søfteland konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland (f. 1951) begynte i BKK i Han er utdannet jurist og har tidligere vært administrasjonssjef i Statens vegvesen Hordaland, avdelingssjef for Kommunalavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland og avdelingsdirektør og kommunaldirektør i Bergen kommune. Han er nestleder i styret i BKK pensjonskasse og medlem av forhandlingsutvalget i EnergiNorge. Wenche Teigland konserndirektør Energi Wenche Teigland (f. 1966) begynte i BKK i Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS. Teigland er styremedlem i EnergiNorge, og styreleder i Vestavind Offshore og BKK Varme. Thor André Berg konserndirektør Infrastruktur (fra oktober 2010) Thor André Berg (f. 1966) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden Han er i tillegg bedriftsøkonom og har en mastergrad i strategisk ledelse. Han har hatt flere styreverv, blant annet i Sognekraft og Fjordkraft. Tonny Nundal konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal (f. 1957), begynte i BKK i Han er cand. mag. med utdannelse fra lærerhøyskole og distriktshøyskole, samt diverse lederutviklingsprogram. Nundal har nærmere 25 års erfaring fra ledende stillinger i aviser og digitale medier. Han har også bred styreerfaring fra ulike mediebedrifter og kom fra stillingen som sjefsredaktør og administrerende direktør i Haugesunds Avis. Lise Reinertsen konserndirektør Forretningsutvikling og Strategi Lise Reinertsen (f. 1964) begynte i BKK i Hun har utdanning fra Sjøkrigsskolen og etterutdanning i ledelse og logistikk. Hun har tidligere arbeidet med økonomi, logistikk og omstilling i Forsvaret. Reinertsen er styremedlem i Sarsia Seed, Eiendomsmegler Vest og Connect Vest og BKK Produksjon, og er varamedlem i en rekke andre selskapsstyrer. Birthe Iren Grotle konserndirektør Kunde Birthe Iren Grotle (f. 1965) begynte i BKK sommeren Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har tidligere arbeidet i Deloitte Consulting, Coop Norge Bergen, Coop Hordaland og Bridgehead Vest. Bjarne Skaar utviklingsdirektør, forretningsområde Kunde Bjarne Skaar (f. 1955) har arbeidet i BKK siden 2001 og har utdannelse innen elektronikk, marked og økonomi. Han har tidligere hatt lederstillinger i Kinnevik-konsernet og Telenor, og er nå ansvarlig for BKKs telecomengasjement innen allianser samt oppfølging av eierpostene i Vestlandsalliansen. Skaar er styremedlem i Ventelo Marked AS og Enivest AS, nestleder i styret i BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS samt styreleder i BKK Fiber AS. Fra venstre: Tonny Nundal, Atle Neteland, Lise Reinertsen, Wenche Teigland, Birger C. Schønberg, Thor André Berg, Bjarne Skaar, Jostein Søfteland og Birthe Iren Grotle.

9 17 BKK Årsrapport 2010 Her er vi BKK Årsrapport Fra Tafjord i nord til Karmøy i sør har vi investert i produksjon av fornybar energi. Gjennom samarbeid, allianser og eierskap i andre selskaper har BKK de siste årene bidratt til å øke kunnskapen om og bruken av fornybare energikilder. Nepal Himal Power Limited (HPL) er eid av Statkraft Norfund Power Invest, BKK og Butwal Power Company Limited. HPL eier kraftverket Khimti I (60MW), som har vært i drift siden Kraftverket har en konsesjonstid på 50 år, deretter går kraftverket vederlagsfritt over til myndighetene. Sammen med den norske regjering har HPL de siste årene bidratt med over USD 8 mill. til lokalsamfunnet i form av drift av skole, helseklinikk og ambulansetjeneste, irrigasjonsanlegg i jordbruket, veganlegg og ikke minst elektrifisering. Mozambique, Sør-Afrika, Zambia, Guatemala, Costa Rica, Panama SN Power AfriCA AS (SNPA) er eid av SN Power Invest, Norfund, BKK og TrønderEnergi. Visjon er å være en ledende kraftprodusent i Afrika og Mellom Amerika, bidra til økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. SNPA arbeider med utvikling, rehabilitering, og oppkjøp av miljøvennlig fornybar energi på kommersielle vilkår i Afrika og Mellom-Amerika, med et hovedfokus på vannkraft. Grønland BKK har avtale med Grønlands Energiforsyning om en drifts- og vedlikeholdsplan av Buksefjorden kraftverk og kraftledningen fra kraftverket til hovedstaden Nuuk. Tafjord kraft 43,12% Sogn og Fjordane Energi AS 38,54% Kjøsnesfjorden kraftverk AS 20% Sunnfjord Energi AS 37,45% Sognekraft AS 44,44% Grønland Norge Fjordkraft AS 48,85% Småkraft AS 20% Vestavind Offshore AS 45% Nepal Sunnhordland kraftlag AS 33,44% SN Power AfriCA AS 18,32% Guatemala, Costa Rica, Panama Gasnor AS 20% Mozambique, Sør-Afrika, Zambia Over: Våre utenlandsaktiviteter. Til høyre: BKKs eierinteresser i Norge.

10 Årsberetning Hovedpunkter side 21 «Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen.» Virksomheten side 22 «Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft.» Økonomiske resultater side 23 Regnskapsprinsipper, Fortsatt drift, Årsresultat, Avkastning, Driftsinntekter Driftskostnader, Driftsresultat, Resultatandeler tilknyttede selskaper Finansposter, Skatter, Kontantstrøm og kapitalforhold, Disponering av årets resultat Andre forhold side 27 Risiko og internkontroll, Markedsutvikling, FoU, Eierstyring og selskapsledelse Samfunnsansvar side 34 Etiske retningslinjer, Klima- og miljøpåvirkning, Organisasjon, Attraktiv arbeidsgiver, Likestilling og diskriminering, Helse, miljø og sikkerhet, Omdømme Forretningsområder side 35 Forretningsområde Energi, Forretningsområde Nett (Infrastruktur) Forretningsområde Kunde Utsikter fremover side 39 «Ved inngangen til 2011 var ressurssituasjonen preget av det høye forbruket og det lave tilsiget i løpet av Dette hadde tappet kraftig på magasinene og noen tørre måneder på slutten av 2010 førte også til lavere snømagasin enn normalt.»

11 21 BKK Årsrapport 2010 Hovedpunkter Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. BKK Årsrapport Tapet på kraftkontrakter var på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner i Reduksjonen ble delvis motvirket av en økning i netto produksjonsverdi av vannkraft på 166 mill. kroner. Vannkraftproduksjonen i 2010 var hele GWh (26 prosent) lavere enn året før. I forhold til 2009 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner, går ned med 23 prosent Overføringsinntekter mill. kroner, øker med 12 prosent Telekom inntekter 310 mill. kroner, er tilnærmet uendret Andre inntekter 257 mill. kroner, går ned med 9 prosent Driftsresultat mill. kroner, går ned med 16 prosent Områdeprisene har økt med 19,1 euro/mwh til 52,8 euro/mwh i 2010, en økning på 57 prosent fra året før. I tillegg ble urealiserte verdiendringer på kraft-, valuta og rentekontrakter redusert med 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen.

12 23 BKK Årsrapport 2010 Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for tilsvarende periode i 2009 vises i parentes. Regnskapsprinsipper Det er ikke foretatt endringer i konsernets regnskapsprinsipper i Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat Resultat før skatt ble mill. kroner (1 981 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak lavere energisalg og negativ endring i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter på 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. Skattekostnaden er redusert med 206 mill. kroner i Resultat etter skatt i 2010 ble 596 mill. kroner (1 113 mill. kroner). IFRS-effekter er -223 mill. kroner (309 mill. kroner). Resultat før skatt i mill. kroner NGAAP Avkastning BKK-konsernets avkastning er redusert i forhold til 2009, og ligger noe under den langsiktige målsetningen for konsernet. Den reduserte avkastningen skyldes hovedsakelig tap på prissikring. Utviklingen påvirkes også av generelle markedsforhold, som utdypes nærmere under avsnittet om markedsutvikling. Tall i % Avkastning på anvendt kapital 6,2 11,5 9 Totalkapitalrentablitet 4,8 7,8 6,4 Egenkapitalrentablitet 8,8 15,2 10,2 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2010 en omsetning på mill. kroner (4 164 mill. kroner). Energiinntektene er redusert med 562 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak tap på sikringsporteføljen for kraftkontrakter på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner året før. Brutto driftsinntekter i mill. kroner NGAAP Netto produksjonsverdi av vannkraft (ekskl. konsesjonskraft) har økt med 166 mill. kroner i forhold til året før. Områdepris for Bergen i 2010 var 52,8 euro/mwh (33,7 euro/mwh). Vannkraftproduksjonen var GWh lavere enn i Salg av fjernvarme øker med 57 mill. kroner på grunn av flere nye kunder i Bergen sentrum og dermed økt volum. I tillegg førte en betydelig kaldere vinter til økt energiforbruk. Høyere inntektsramme førte til 142 mill. kroner i økte inntekter fra kraftoverføring, blant annet som følge av økt nettleie til sentralnettet og kompensasjoner for kostnader i tidligere år. Salg av telekomtjenester er tilnærmet uendret. Andre driftsinntekter reduseres med 25 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av reduksjon i eksternt salg hos entreprenørvirksomheten i BKK Nett. Netto driftsinntekter ble mill. kroner (3 038 mill. kroner), inkludert positiv verdiendring på urealiserte kraftkontrakter med 227 mill. kroner. Netto driftsinntekter i mill. kroner NGAAP Driftskostnader Driftskostnadene i 2010 ble mill. kroner (1 750 mill. kroner). Aktiverte egne investeringsarbeider er redusert med 59 mill. kroner fra året før, og dette skyldes mindre investeringsaktivitet med bruk av intern arbeidskraft. Lønns- og pensjonskostnader viser en reduksjon på 218 mill. kroner, hvorav en resultatført planendring av pensjoner som følge av revidert folketrygd utgjør 180 mill. kroner. Se også omtale under avsnittet kontantstrøm og kapitalforhold. Av-/ nedskrivninger er redusert med 119 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig ekstraordinære avskrivninger på anleggsmidler i 2009, som også gir lavere grunnlag for ordinære nedskrivninger i Andre driftskostnader er gått ned med 42 mill. kroner som følge av en reduksjon i kunderelaterte kostnader og innleide tjenester. Driftsresultat Driftsresultat (EBIT) i mill. kroner BKK Årsrapport NGAAP Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner (1 288 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra energisalg. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 584 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 188 mill. kroner for nettvirksomheten. Driftsresultatet for bredbåndsvirksomheten øker med 193 mill. kroner, som følge av nedskrivninger og avsetninger i 2009 og restruktureringstiltak i 2010 i BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Underliggende drift i bredbåndsvirksomheten viser i 2010 en bedring i driftsresultat på 45 mill. kroner i forhold til året før, ikke hensyntatt endring i pensjonskostnader. Fjernvarmevirksomheten øker med 29 mill. kroner, mens fellesmåling er tilnærmet uendret. Driftsresultat (EBIT) eksklusive urealiserte verdiendringer i mill. kroner NGAAP

13 25 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Resultatandeler tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 228 mill. kroner (235 mill. kroner). Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger av merverdier med 65 mill. kroner. Negative urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter for tilknyttede selskaper er 80 mill. kroner, dette motvirkes av økning i andre inntekter. Det er innarbeidet positive resultatandeler på 26 mill. kroner som gjelder endringer av innarbeidede resultatdeler pr Finansposter BKK utsettes for valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Kronen har i 2010 styrket seg noe mot euro. En sterkere krone vil gi en negativ resultateffekt for BKK fordi vi da får færre kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar til å dempe den negative resultateffekten, ettersom kronestyrkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndsolgt. En styrket norsk krone i 2010 har gitt utslag i positiv urealisert verdiendring på rente og valutakontrakter, som per var på 108 mill. kroner (686 mill. kroner). Ved utgangen av 2010 var 50 prosent av forventet euroinntekt de kommende 12 månedene forhåndsolgt. Andre netto finanskostnader er redusert med 69 mill. kroner i forhold til året før, og hovedårsaken er realiserte gevinster i forbindelse med endring av rentestrategi. Skatter Skattekostnaden i 2010 utgjorde 662 mill. kroner (868 mill. kroner). BKK-konsernet hadde i 2010 en skatteprosent på 53 prosent (44 prosent) som består av alminnelig skatt på 28 prosent og 30 prosent grunnrenteskatt på kraftinntekter. Grunnrenteskatten var i 2010 på 378 mill. kroner (361 mill. kroner). Grunnlaget for grunnrenteskatt er i hovedsak spotpriser, og resultat av sikringshandel blir ikke hensyntatt. Brutto grunnrenteinntekt har økt med 6 prosent i 2010 som følge av økt produksjonsverdi. Fradragene i grunnrente økte med 8 prosent (55 mill. kroner). Dette skyldtes økte driftskostnader og at friinntekten (risikofri rente) ble økt fra 2 prosent til 2,3 prosent. Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner (1 486 mill. kroner). Endringen skyldes blant annet en nedgang i betalt skatt på 184 mill. kroner, og redusert innbetaling til pensjonsordninger med 104 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra konsernets investeringsaktiviteter var på 248 mill. kroner ( mill. kroner). Dette skyldes tilbakebetaling av kortsiktig lån på mill. kroner fra Sogn og Fjordane Energi. Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på -335 mill. kroner (1061 mill. kroner). Netto økning i likviditetsbeholdning i 2010 ble dermed mill. kroner. Konsernets totalkapital utgjorde mill. kr ( mill. kroner), og egenkapitalen mill. kroner (7 139 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 35 prosent (40 prosent). Det er bokført -140 mill. kroner direkte mot egenkapitalen, som gjelder estimatavvik pensjoner. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner (7 225 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner (1 744 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjør 518 mill. kroner (685 mill. kroner). I 2010 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Det ble gjennom året tatt opp ni nye sertifikatlån og to nye obligasjonslån. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endres forfallstrukturen på lånegjelden, selv om ikke nye lån blir tatt opp. Det har gjennom året vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2010 består av bankinnskudd på mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Låneforfall , * * 2011 viser fra 1. kvartal nederst til 4. kvartal øverst Konsernets investeringer i varige driftsmidler mv. i perioden var (i mill. kroner): Tall i mill. kroner Kraftverkanlegg Immateriell eiendel kraftproduksjon 90 Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Telekomanlegg Andre driftsmidler Sum Herav reinvesteringer Av investeringsbeløpet i 2010 omfatter 276 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det foretatt en finansiell investering i SN Power AfriCa AS på til sammen 70 mill. kroner, som utgjør en eierandel på 18 prosent. Stemmeberettiget eierandel utgjør 20 prosent. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 729 mill. kroner (736 mill. kroner). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner (1 939 mill. kroner). Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Disponering av årets resultat i mill. kroner Avsatt til utbytte 1300 Overført til fond for vurderingsforskj 129 Overført til annen egenkapital -700 Årsresultat 729 Avgitt konsernbidrag -44 Mottatt konsernbidrag 641 Fordelingen av konsernresultat før skatt blir derved: Allokering av resultat før skatt BKK konsern i % NGAAP Utbytte Skatt Tilbakeholdt 52

14 27 BKK Årsrapport 2010 Andre forhold BKK Årsrapport Risiko og internkontroll BKK har en helhetlig risikostyring basert på COSO-modellen, og det fastsettes en samlet risikoramme for konsernet. Denne legges til grunn for rammer knyttet til styring av risiko for sentrale risikofaktorer. Disse omfatter markedsoperasjoner, finansforvaltning, rammebetingelser og driftsaktiviteter. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapningen og er en integrert del av all forretningsaktivitet. BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og risikokultur. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO 2 -kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter, rammer og løpende rapportering for all handelsvirksomhet. Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for likviditets- og motpartsrisiko. Markedsrisiko og øvrig finansiell risiko følges opp av uavhengige backoffice- og middleofficefunksjoner og rapporteres jevnlig til konsernledelse og styret i BKK AS. Operasjonell risiko styres gjennom etablerte prosedyrer og beredskapsplaner. Deler av risikoen avlastes gjennom tegning av forsikring. Det legges stor vekt på å styre HMS-risikoen gjennom prosedyrer, registrering, analysering og rapportering av farlige forhold, skader og uønskede hendelser. Konsernet er i ferd med å ferdigstille et kvalitetsstyringssystem hvor hovedprosesser løpende dokumenteres og evalueres. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene ved nettutbygging kan true forsyningssikkerheten, og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK arbeider aktivt for å skape forståelse for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Som ledd i den interne kontrollen etablerte konsernet i 2008 internrevisjon. Internrevisor rapporterer til styret. Markedsutvikling De hydrologiske forholdene har preget det nordiske kraftmarkedet 2010, i motsetning til årene før hvor en rekke andre forhold har vært sentrale drivere for kraftprisen. Oppspillet til 2010 var en tørr og kald desember i 2009 og dette ble etterfulgt av to kalde måneder samtidig som svenske kjernekraftverk hadde store driftsproblemer og produserte vesentlig mindre enn forventet. Dette tærte kraftig på vannmagasinene og lite nedbør førte til lave snømagasiner. Ressurssituasjonen for Norge og Sverige var på det laveste 35 TWh under normalt. Situasjonen ble forbedret ved import og normalisering av nedbør gjennom våren og sommeren, men en ny tørr og kald periode i november og desember førte til at vann- og snø-magasinene var under 40 TWh lavere enn normalt ved årsskiftet. Dette tilsvarer omtrent 10 % av årsforbruket i det nordiske forbruksområdet. Effekten av de lave tilsigene og det høye forbruket i 2010 var høye kraftpriser gjennom hele året. Spesielt gjaldt dette februar med en gjennomsnittlig spotpris på 55,8 øre/kwh og desember der prisen var hele 64,6 øre/kwh. For året sett under ett var prisen rekordhøye 42,5 øre/kwh. Det er knyttet stor spenning til innføringen av det foreslåtte el-sertifikatsystemet fra Kraftprisutvikling 2010, øre/kwh Formålet er å sørge for en utbygging av ca. 26 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen Spenningen er knyttet til flere forhold. I tillegg til den politiske usikkerheten i forbindelse med innføringen av systemet, er spørsmålet om markedet rent praktisk vil fungere og sette priser som er høye nok til at investeringene kommer. Fordelingen av investeringer mellom Norge eller Sverige er uviss, og det er også knyttet usikkerhet til hvilken teknologi som vil dominere. Utviklingen av kraftprisen vil kunne bli påvirket av sertifikatsystemet. Mest sannsynlig vil systemet avdempe en stigning i kraftprisen, men variasjonene i pris vil sannsynligvis ikke reduseres. Selv med et fungerende sertifikatmarked, vil kull- og gass-prisene være vesentlige parametere ved fastsetting kraftprisen i årene framover. I et langsiktig perspektiv er det derfor få grunner til å anta fallende kraftpriser. Håndteringen av klimaproblematikken ved å bruke kvotemarkeder er svært sentral for kraftprisutviklingen. Økende klimabevissthet vil føre til stigende kraftpriser og motsatt dersom dette temaet mister fokus. Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Systempris Bergen (NO5)

15 29 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport FoU I BKK er FoU et virkemiddel for å stimulere til nyskapning og innovasjon. FoUengasjementer har et langsiktig perspektiv, og skal profilere konsernet som en pådriver i regionen, hvor evne til fornyelse av egen kjernevirksomhet står sentralt. Eierstyring og selskapsledelse BKKs overordnede styringssystem er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21.oktober Konsernets verdigrunnlag og etiske retningslinjer legger grunnlaget for god eierstyring og selskapsledelse i BKK. BKK har som mål å synliggjøre konsernet som en interessant og ettertraktet partner for eksterne kompetanse- og fagmiljøer, i tillegg til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for dagens og morgendagens talenter. Målet er å øke BKKs konkurransekraft gjennom behovsdrevet FoU-innsats og derigjennom få tilgang til ny relevant kunnskap både innenfor eksisterende kjernevirksomhet og definerte satsningsområder. BKK har bidratt til å etablere nasjonale kompetansesentre innenfor geotermisk energi og offshore vindkraft, og ser nå nytten av å være en aktiv deltaker i disse sentrene. BKK er som største eier i Vestavind Offshore en sentral bidragsyter for å få realisert Norges første offshore vindpark, Havsul. Utbyggingen av offshore vindkraft i Nordsjøen representerer et nytt og spennende forretningsområde for kraftprodusentene og leverandørindustrien i EU og Norge. Offshore vindkraft er ennå i en tidlig fase med store utfordringer innen både teknologi og logistikk som må løses for at offshore vindkraft skal bli konkurransedyktig mot annen kraftproduksjon. Høsten 2010 utlyste Vestavind Offshore en anbudskonkurranse om utvikling av et nytt konsept for å bygge vindmøller til Norges første fullskala offshore vindpark. Dette sammen med vår FoU-satsning i regi av NORCOWE (ett av de åtte nasjonale kompetansesentrene) vil kunne bidra til å bringe frem nye innovative løsninger som vil gjøre offshore vindkraft til en stabil og sikker energikilde. BKK er også en aktiv deltaker innenfor elektrifisering av transportsektoren. Clean North Sea Shipping er et europeisk forskningsprosjekt som ledes av Hordaland Fylkeskommune og som blant annet fokuserer på nødvendige rammevilkår for at landstrøm til skip skal være realiserbart i større skala. ECAR er et norsk forskningsprosjekt i regi av SINTEF med fokus på ladbare biler og nødvendige forutsetninger for at slike biler skal bli mer attraktive for potensielle brukere. BKK deltar aktivt i disse FoU-prosjektene som begge har som formål å redusere miljøutslippene fra denne sektoren, noe som vil gi et positivt bidrag til et bærekraftig samfunn. FoU er også viktig for utvikling av konsernets kjernevirksomhet. Gjennom samarbeid med Energi Norge, SINTEF Energiforskning og NTNU deltar BKK aktivt for å bidra til attraktive forskningsmiljø og teknologiutvikling innenfor vannkraft. Forbedring av eksisterende anlegg og økt sikkerhet er sentralt innenfor FoU prosjekter knyttet til dam sikkerhet. Mer effektiv utnyttelse av vannressurser er sentralt i FoU prosjekter med tema innenfor produksjonsplanlegging. Ekstern revisor Styret har vedtatt at anbefalingen skal følges så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernets eierskap og organisering. Formålet er en klargjøring av rolledelingen mellom eiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gir et rammeverk for hvordan god og transparent styring og kontroll med virksomheten skal sikre langsiktig verdiskapning for konsernets interessenter. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse skal BKK bygge tillit, styrke relasjoner og legge grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. BKK er bevisst sitt samfunnsansvar og er opptatt av å Aksjonærer Generalforsamling Styret Konsernsjef Konsernledelse Kompensasjonskomitè Revisjonsutvalg Internrevisor ha et godt samspill med eiere, kunder, partnere, myndigheter, samarbeidspartnere, leverandører, ansatte, grunneiere og media. Åpen, tilgjengelig og pålitelig kommunikasjon skal sikre at BKK har gode relasjoner til viktige interessenter og samfunnet for øvrig. Den fullstendige redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse i BKK fremgår av årsrapporten. Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 10 styremøter. Ved siden av å følge den løpende driften, har styret arbeidet mye med å vurdere selskapets strategi og oppfølgingen av denne.

16 31 BKK Årsrapport 2010 Samfunnsansvar BKK har som mål å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. For BKK betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. BKK Årsrapport Årsverk ekskl. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år Gjennomsnittsalder kvinner år Gjennomsnittsalder menn år Turnover prosent 1,9 1,4 4 For BKK er det viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften og i forhold til våre interessenter. For ytterligere informasjon vises det til kapitelet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten. BKK vil i løpet av 2011 etablere retningslinjer for samfunnsansvar i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Etiske retningslinjer BKK har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. De etiske retningslinjene er oversatt til engelsk, i tillegg til at det er utformet en presentasjon til bruk ved foredrag om etikk til engelskspråklige samarbeidspartnere. Varsling av mistanke eller kjennskap til brudd på etiske retningslinjer kan gjøres gjennom selskapets kvalitetssystem, hvor varsleren også kan fremstå som anonym. Klima- og miljøpåvirkning BKK bidrar positivt til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 97 prosent kommer fra fornybare kilder og 3 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Det benyttes naturgass til kraft- og varmeproduksjon ved kogenerering. Uten kogenerering ville gassen vært faklet direkte i Gasnor sitt LNG-anlegg på Kollsnes. I fjernvarmevirksomheten benyttes naturgass som tilleggs energi og olje som reserve. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. Konsernet har ikke hatt noen alvorlige miljøuhell i 2010, men 10 mindre uhell (19 i 2009). Herav er det 6 mindre utslipp av olje eller gass til ytre miljø. Det har videre vært 3 mindre miljøuhell i forbindelse med drift av kraftverk, hvorav ett medførte fiskedød nedstrøms på grunn av luftovermetning. Arbeid med vinkelsliper førte til en mindre lyngbrann i september. Antall miljøuhell er omtrent halvert fra året før. BKK-konsernet fokuserer kontinuerlig på forbedringer. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten som blant annet omtaler utslipp og avfallshåndtering som følge av BKKs virksomhet. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett (Infrastruktur fra ) og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet fast ansatte medarbeidere. Dette er 35 færre medarbeidere enn ved siste årsskifte. I løpet av 2010 ble 11 lærlinger fast ansatt etter fullført læretid. Antall lærlinger ved utgangen av 2010 var 43. Attraktiv arbeidsgiver Den årlige organisasjonsundersøkelsen viser at konsernets medarbeidere trives i sine jobber og opplever BKK som en god arbeidsplass. BKK-konsernet satser bevisst på arbeidsgiverprofilering blant skoleelever og studenter for å tiltrekke den kompetansen det er behov for i konsernet fremover. I Universums undersøkelser blant ingeniører og studenter ble BKK kåret til «Årets rakett» blant de 100 mest attraktive bedriftene i Norge. Fordeling årsverk FO Nett 53 % Morselskap 13 % FO Kunde 13 % FO Energi 21 % I løpet av året har 115 medarbeidere deltatt på kompetansegivende studier i prosjektledelse og styrekompetanse. Andre året av BKKs interne bachelorstudium i elkraftteknikk med energimontørkompetanse er gjennomført med 17 deltakere. Studiet arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Bergen. 39 medarbeidere fikk i 2010 støtte til ekstern kompetanseutvikling gjennom konsernets stipendfond. Likestilling og diskriminering BKK søker en jevn kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i lederstillinger. Kvinneandelen var 23 prosent, som året før. Tabellen under viser kvinneandel i prosent av totalt antall ansatte i konsernet. Kvinner i Kvinner selskapsledelse Forretningsområde Energi Forretningsområde Nett Forretningsområde Kunde Morselskap Sum totalt Av totalt 42 nyansatte i konsernet i 2010 var 13 kvinner. Dette utgjør en andel på 31 prosent. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 97 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, noe som er en økning på 1 prosent fra året før. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten for mer informasjon. Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Som ledd i dette føres nå fortløpende oversikt over antall søkere med utenlandsk opprinnelse, samt antall personer på arbeidstrening i BKK. Dette for å kunne overvåke om vi oppnår en positiv utvikling uten å sette i verk andre virkemidler enn generell bevisstgjøring. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2010 på 4,5 prosent (5,1 prosent). Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,7 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,8 prosent.

17 33 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport HMS nøkkeltall 2010 Mål Sykefravær prosent 4,5 < 4,5 5,1 4,9 herav korttidsfravær (1-16 dager) prosent 1,7 1,9 1,9 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 2,8 3,2 3 Antall fraværsdager Skadefraværsfrekvens (H1 - verdi) Skadefrekvens (H2 - verdi) Skadefravær (F - verdi) Etter flere år med nedgang i skadefraværsfrekvensen (H1-verdien) for konsernet, har vi i 2010 fått en vesentlig økning i forhold til H1-verdien har økt fra 4 til 11. Det har totalt vært 25 skader som har medført fravær. De fleste av skadene (med og uten fravær) skyldes fall, løft/vridning og sammenstøt/slag. Et felles trekk ved de fleste av skadene er at de ikke skjer i forbindelse med større planlagte operasjoner, men i stor grad inntreffer under rutinepreget arbeid, og når en skal forflytte seg til og fra der arbeidsoppgavene skal utføres. Som følge av den alvorlige skadesituasjonen (både skader med og uten fravær) vil vi i enda større grad prioritere det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Skadene har i all hovedsak oppstått i BKK Nett og BKK Produksjon. Disse selskapene har derfor i løpet av året planlagt og satt i verk flere tiltak. Tiltak på tvers av selskapene:» Forsterket og mer konsekvent bruk av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel» Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger i forhold til deres rolle)» Få enda større oppmerksomhet om rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser» Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet» Følge opp internrevisjonsrapport om HMS og utarbeidede tiltak Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr» Befaringer og revisjoner med fokus på farlige forhold og personsikkerhet» Vurdere konsekvenser ved brudd på bestemmelsene om HMS» Skjerpet fokus på skader ved forflytning mellom arbeidssteder BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Fokus på innrapportering av uønskede hendelser vil gjøre oss bedre i stand til et godt forebyggende arbeid. Innrapporterte HMS saker viser en økning i forhold til samme periode i fjor. Årsaken til dette kan være kontinuerlig fokus på innrapportering, samt innføring av nytt forbedringssystem. Uønskede hendelser blir rutinemessig gjennomgått, med ekstra fokus på hendelser med potensiale for alvorlige skader, personskader og miljøhendelser. Oppfølging og tilbakemelding av innrapporterte hendelser er skjerpet, noe som bekreftes av en økning i korrigerende tiltak. Styret er opptatt av kontinuerlig fokus på videreutvikling og forbedring av konsernets HMSarbeid. Trenden med et økende antall skader understreker viktigheten av et skjerpet fokus på HMS-arbeid, og styret vil følge utviklingen nøye Omdømme Totalinntrykket av BKK har holdt seg stabilt gjennom året, og sammenlignet med bransjen generelt ligger selskapet på et høyt nivå. Dette på tross av et tidvis massivt fokus på linjeutbygging. Gjennom året registrerte vi en liten nedgang på merkevarestrategiske parametere knyttet til vår markedsposisjon, men resultatene stabiliserte seg i 4. kvartal. Noe som indikerer ønsket effekt på implementerte tiltak. Vi forventer at disse parameterne vil styrkes i Blant annet som følge av ny visuell profil, interne tiltak og satsinger forankret i vår strategiske posisjon.

18 35 BKK Årsrapport 2010 Forretningsområder Forretningsområde ENERGI BKK Produksjon AS BKK Varme AS Organisering av forretningsområdene fra Driftsinntekter per forretningsområde Forretningsområde INFRASTRUKTUR BKK Nett AS BKK Elsikkerhet AS BKK Fiber AS EBITDA per forretningsområde Forretningsområde KUNDE BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Energimåling AS Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, SN Power AfriCa AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen i 2010 var 5 TWh, som er ca. 26 prosent mindre enn i Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 68 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 0,5 TWh lavere enn på samme tid i fjor. I 2010 er det omsatt 224 GWh fjernvarme og 17 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetning av fjernvarme er hele 48 GWh høyere enn resultat for 2009, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum BKK Årsrapport samt høyt forbruk grunnet et kaldt år. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 57 GWh kraft og 12 GWh varme i år. Dette er 23 prosent mer kraftproduksjon enn i fjor og varmeproduksjon på nivå med i fjor. Ved utgangen av 2010 (ut uke 52) var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 45 prosent. Dette er ca. 26 prosent under mediannivået for uke 52 og 19 prosent under fjorårets nivå. I 2010 har det nyttbare tilsiget vært på 101 TWh noe som er 22 TWh mindre enn normalt Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 4,4 5,1 5,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 53,06 35,0 44,7 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 52,8 33,7 39,2 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Øvrig virksomhet 2% FO Kunde 9% FO Energi 47% FO Nett 42% FO Energi FO Nett FO Kunde Segmentinntekter forretningsområde Energi (mill. kroner): Netto fysisk spotsalg inkl. systemtjenester Finansielle sikringskontrakter; kraft Finansielle sikringskontrakter; valuta Konsesjonskraft Kogenerering Orgination and trading Fjernvarme Tjenestesalg Sum BKK forhåndsselger en del av kraftproduksjonen for å unngå store tap ved fall i prisene. I 2010 ble kraftprisene langt høyere enn forventet, og prissikringen ga et tap på 458 mill. kroner sammenlignet med den prisen BKK kunne oppnådd ved å selge all kraftproduksjon i spotmarkedet. I 2009 ga prissikringen en gevinst på 434 mill. kroner.

19 37 BKK Årsrapport 2010 Forretningsområde Nett (Infrastruktur fra ) består av selskapene BKK Nett AS og BKK Elsikkerhet AS. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Fiber AS (tilhører forretningsområde Infrastruktur fra ), Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS. BKK Årsrapport Nettvirksomheten sitt resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Regnskapsresultatet for nettvirksomheten er langt bedre enn forventet for 2010, som følge av endring i pensjonsforpliktelse (engangseffekt). Den underliggende inntjeningen er omtrent som forventet i monopolvirksomheten og noe bedre enn forventet fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i Dette er en økning på 11,7 prosent i forhold til Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 58,5 prosent, leveranse til industri med 34,7 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,8 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,990 prosent i Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er anslått til 34 mill. kroner (23 mill. kroner) Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. I tillegg leverer selskapet boligalarm og varmepumper. BKK Fiber AS leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked sine kunder, samt internt i BKK-konsernet. I 2010 er det gjennomført en betydelig omstillings- og effektiviseringsprosess. Dette resulterte i en oppdeling av BKK Marked AS og etablering av BKK Fiber AS sommeren Selskapene leverer gode resultater allerede fra Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordringstjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Eksternt salg pr er 21 mill. kroner. Dette er litt høyere enn fjoråret. BKK Energimåling AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Driftsinntekter 2010 er vel 24 mill. kroner, som er noe lavere enn fjoråret. Resultat etter skatt er likevel ca. 1 mill. kroner bedre enn Segmentinntekter for forretningsområde Nett (mill. kroner): Inntekter fra kraftoverføring (monopolvirksomhet) Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Sum Inntekter fra forretningsvirksomheten Entreprenørtjenester til energi og industri Salg og vedlikehold av veilysanlegg Andre inntekter Sum Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold: Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent Segmentinntekter forretningsområde Kunde (mill. kroner): Telekominntekter Alarminntekter Andre inntekter Sum

20 39 BKK Årsrapport 2010 Utsikter fremover BKK Årsrapport Ved inngangen til 2011 var ressurssituasjonen preget av det høye forbruket og det lave tilsiget i løpet av Dette hadde tappet kraftig på magasinene og noen tørre måneder på slutten av 2010 førte også til lavere snømagasin enn normalt. I de første månedene av 2011 har været normalisert seg noe, men fortsatt er vannmagasiner og snømagasiner vesentlig lavere enn normalt. Svikten i snømagasiner er størst i Øst-Norge. Den lave ressurssituasjonen i begynnelsen av 2011 vil sannsynligvis påvirke markedet i store deler av året, selv med normale nedbørsforhold framover. Langtidsmagasiner er nedtappet og dette tar tid å fylle opp, og det er sannsynlig med et prisnivå som sikrer import av kraft i deler av døgnet. Dette betyr et prisnivå i nærheten av prisen i Tyskland. Et nytt tørrår vil bli krevende, men sannsynligheten for at dette skal inntreffe er svært lav. Magasinnivået i BKK-området er betydelig under normalt for årstiden etter den kalde høsten. Det er viktig for BKK å ha en magasinfyllingsgrad som trygger forsyningssikkerheten ved ulike tilsigsforhold. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av. For å bedre forsyningssikkerheten i Bergensområdet er det avgjørende å styrke nettet både inn til og innen området. Statnett fikk 1. mars 2011 stadfestet konsesjonen på kraftledning Sima - Samnanger som skal stå ferdig i Nettet inn til BKK-området oppnår derved normal forsyningssikkerhet. I tillegg er BKKs konsesjonssøkte kraftledninger mellom Mongstad og Kollsnes og mellom Mongstad og Modalen avgjørende for å sikre stabil og sikker strømforsyning i Bergensområdet. 31. januar sendte NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet der direktoratet anbefaler at BKK får bygge kraftledningen mellom Mongstad og Kollsnes. Styret venter et resultat etter skatt for 2011 fra underliggende drift som er høyere enn det som ble oppnådd året før, gitt normale tilsigsforhold. Bergen, 31. desember mars 2011 Martin Smith-Siversen Si styrelederer Steinar Bysveen nestleder Beate ehamre Deck Anne-Gine n ehe Hestetun Hermann n Saue Eli Skrøvset Henning Villanger Torill ls Selsvold ld Nyborg Svein R. Davidsen Morten Bildøy Trude ekr Kremner r Per Erik Nordbø Atle Neteland konsernsjef

21 Regnskap BKK-konsern Resultatregnskap side 43 Oppstilling av finansiell stilling side 45 Oppstilling over endringer i egenkapital side 47 Kontantstrømanalyse side 48 Noter side 50 1 Generell informasjon 2 Regnskapsprinsipper 3 Finansiell risiko 4 Regnskapsestimater 5 Store enkelttransaksjoner 6 Segmentinformasjon 7 Immaterielle eiendeler 8 Varige driftsmidler 9 Tilknyttede selskaper 10 Finansielle instrumenter etter kategori 11 Øvrige finansielle anleggsmidler 12 Derivater 13 Beholdninger 14 Fordringer og kortsiktig gjeld 15 Kortsiktige finansielle plasseringer 16 Bankinnskudd, kontanter 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer 18 Avsetntninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler 19 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 20 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 21 Driftsinntekter 22 Lønnskostnader og antall ansatte 23 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 24 Andre driftskostnader 25 Ytelser til ledende ansatte og styret 26 Kostnader til ekstern revisor 27 Finansinntekter og -kostnader 28 Skatt 29 Transaksjoner med nærstående parter 30 Pantestillelser og garantier 31 Konsesjoner 32 Hjemfallsrett 33 Magasinbeholdning 34 Selskaper som inngår i konsolideringen 35 Hendelser etter

22 43 BKK Årsrapport 2010 Resultatregnskap Beløp i mill. kr note Inntekter fra energisalget Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter BKK Årsrapport OPPSTILLING SUM INNREGNEDE KOSTNADER OG INNTEKTER BKK-KONSERN Beløp i mill. kr Årsresultat Estimatavvik pensjoner Omregningsdifferanser valuta Andre innregnede inntekter Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser Minoritetsinteresser Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader 22, Avskrivninger og nedskrivninger 7, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader 24, Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer 15, Verdiendring på derivater 12, Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Skattekostnad på overskudd m.v Skattekostnad Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer

23 45 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Oppstilling av finansiell stilling Beløp i mill. kr note EIENDELER Bergen, Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investering i tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Derivater Sum anleggsmidler Martin Smith-Siversen styreleder Steinar Bysveen nestleder Beate Hamre Deck Omløpsmidler Varer Fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Anne-Gine ehe Hestetun t Hermann Saue Eli Skrøvset Henning Villanger Torill Selsvold Nyborg Svein R. Davidsen EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Derivater Sum langsiktig gjeld Morten Bildøy TrudeKremner Per Erik Nordbø Atle Neteland konsernsjef Rentebærende kortsiktig gjeld 14, Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

24 47 BKK Årsrapport 2010 Oppstilling over endringer i egenkapital Beløp i mill. kr Innskutt egenkapital Annen egenkapital Akkum. omregningsdiff. Sum opptj. egenkapital Sum majoriteten Minoritets interesser Sum egenkapital Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Kapitalforhøyelse 7 7 Endring minoritet -1-1 Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Utbetalt ekstraordinært utbytte Kapitalnedsetting overkursfond Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Kapitalforhøyelse 7 7 Saldo pr Innregnede inntekter og kostnader for Utbetalt utbytte for Kapitalnedsetting overkursfond Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper Endring minoritet 1 1 Saldo pr Kontantstrømanalyse BKK Årsrapport Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskriving varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskriving finansielle anleggsmidler Gevinst ved salg av eiendeler Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt Kostnadsført vedrørende øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Endring leverandørgjeld, skyldige avg. og annen kortsiktig gjeld Verdiendringer energi-, rente- og valutakontrakter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbet.ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbet. ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved investering tilknyttede selskaper Innbetalinger ved salg av tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler med mer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved økning av langsiktig gjeld Innbetalinger ved tilbakebetaling av kapital fra tilknyttede selskaper Utvidelse av aksjekapital datterselskap 7 7 Endring minoritetsinteresser Utbetaling ved tilbakebetaling av EK Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

25 49 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Noter, BKK-konsern 1 Generell informasjon 2 Regnskapsprinsipper 3 Finansiell risiko 4 Regnskapsestimater 5 Store enkelttransaksjoner 6 Segmentinformasjon 7 Immaterielle eiendeler 8 Varige driftsmidler 9 Tilknyttede selskaper 10 Finansielle instrumenter etter kategori 11 Øvrige finansielle anleggsmidler 12 Derivater 13 Beholdninger 14 Fordringer og kortsiktig gjeld 15 Kortsiktige finansielle plasseringer 16 Bankinnskudd, kontanter 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer 18 Avsetntninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler 19 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 20 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 21 Driftsinntekter 22 Lønnskostnader og antall ansatte 23 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 24 Andre driftskostnader 25 Ytelser til ledende ansatte og styret 26 Kostnader til ekstern revisor 27 Finansinntekter og -kostnader 28 Skatt 29 Transaksjoner med nærstående parter 30 Pantestillelser og garantier 31 Konsesjoner 32 Hjemfallsrett 33 Magasinbeholdning 34 Selskaper som inngår i konsolideringen 35 Hendelser etter

26 51 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 1: Generell informasjon BKK AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Konsernet eies med 49,9 % av Statkraft Industrial Holding AS, øvrige eierandeler tilhører kommuner på Vestlandet, jfr. note 17. BKK konsernet består av BKK AS og åtte datterselskaper. Hovedaktivitetene i konsernet fremgår av note 6 om segmenter. Konsernets hovedkontor er i Bergen og har adresse Kokstadveien 37, 5257 KOKSTAD. Konsernregnskapet for BKK AS ble vedtatt av selskapets styre 31.mars 2011 og vil bli presentert for godkjenning på årets generalforsamling 28. april Note 2: Regnskapsprinsipper 2.1 Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BKK avlegger konsernregnskap for 2010 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Datterselskapenes offisielle selskapsregnskap utarbeides i henhold til NGAAP, men omarbeides i henhold til IFRS prinsipper benyttet i konsernet ved konsolidering. Tilsvarende omarbeides selskapsregnskapene til tilknyttede selskap til IFRS ved innarbeiding etter egenkapitalmetoden. Det konsoliderte regnskapet er basert på historisk kost. Unntaket er pensjoner og enkelte finansielle instrumenter som er regnskapsført til virkelig verdi. 2.2 Endring i regnskapsprinsipper Det har ikke vært endring i regnskapsprinsipper i Anvendelse av nye og endrede regnskapsstandarder og tolkninger med ikrafttredelse i inneværende regnskapsår Regnskapet er avlagt etter alle pliktige standarder utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC), og godkjent av EU Nye og endrede standarder og fortolkninger til eksisterende standarder tatt i bruk av konsernet. IFRS 2 Aksjebasert betaling (endret) Endringene innebærer en klargjøring av virkeområdet til standarden, samt av regnskapsføringen i selskapsregnskapet av ordninger med kontantoppgjør, hvor selskapet som mottar varer eller tjenester ikke er forpliktet til å yte vederlag, men hvor dette ytes fra et annet konsernselskap. Endringen har ikke medført vesentlig påvirkning på konsernregnskapet. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (revidert 2008) Endringene i standarden får konsekvenser for hvordan oppkjøp regnskapsføres. Oppkjøpsmetoden benyttes fortsatt, men med noen vesentlige endringer. Endringene knytter seg til presentasjon og måling av eiendeler og forpliktelser ved oppkjøpstransaksjoner, og til behandling av transaksjonskostnader. Alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld, og etterfølgende verdiendring resultatføres. Det er valgadgang ved hvert enkelt oppkjøp å måle minoritetsinteresser til full virkelig verdi, eller kun til minoritetsinteressens andel av netto eiendeler i det overdratte selskapet. Transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Endringen av standarden har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for 2010, men vil kunne påvirke fremtidige oppkjøp for BKK. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet (endret) Standarden er oppdatert med en klargjøring av at eiendeler og gjeld i datterselskap som er holdt for salg skal klassifiseres som holdt for salg selv om ikke kontrollerende eierandel beholdes. Videre er det i standarden som en del av forbedringsprosjektet i 2009 klargjort at notekrav i andre standarder enn IFRS 5 ikke behøves gitt for eiendeler omfattet av IFRS 5 med mindre det eksplisitt fremgår av disse andre standarder. Endringen har ingen påvirkning på konsernregnskapet. IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (revidert 2008) Standarden er utvidet til å omhandle transaksjoner med minoritetsinteresser, samt regnskapsføring ved tap av kontroll. Standarden krever at alle transaksjoner med minoritetsinteresser føres direkte mot egenkapitalen såfremt transaksjonen ikke medfører endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i endring i goodwill, eller gi resultateffekt. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende eierinteresse måles til virkelig verdi. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling (endret) Endringene omfatter sikring og innebærer en klargjøring av at en spesifisert andel av virkelig verdi endringer eller kontantstrømendringer kan angis som et sikringsobjekt, herunder kan inflasjon under gitte forutsetninger angis som en sikret risiko, eller en spesifisert andel av sikret risiko. Videre sier endringer i standarden at dersom kjøpte opsjoner benyttes som sikringsinstrument, regnes tidsverdien av opsjonen som ineffektivitet og må resultatføres. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger Fortolkningen gir veiledning til regnskapsføring av private selskapers involvering i offentlig infrastruktur. Fortolkningen har ingen vesentlige påvirkning på konsernregnskapet for IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet (endret) Oppdateringen av fortolkningen klargjør enkelte forhold knyttet til sikringsvurdering av netto investeringer i utenlandske enheter, herunder at det også tillates at sikringsinstrumentet holdes av den samme utenlandske enheten som er identifisert som sikringsobjekt. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder (hos BKK: anleggsbidrag) Fortolkningen gir veiledning i regnskapsføring hos leverandør som mottar et varig driftsmiddel fra kunde som skal benyttes til å knytte kunden til et nettverk, og/eller skaffe kunden tilgang til leverandørens varer og tjenester. I forbindelse med utbygging av anlegg for distribusjon av kraft til kunder mottar BKK kontanttilskudd (anleggsbidrag) fra disse kundene. Fortolkningen påvirker regnskapsføringen av disse transaksjonene. Tidligere ble anleggsbidrag ført mot anskaffelseskost på investeringen. Etter den nye fortolkningen skal anleggsbidragene inntektsføres. Tolkningen er anvendt fra 1. januar 2010, og beregnet inntektsført beløp i konsernregnskapet for 2010 er 19 mill. kroner.

27 53 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 2: Regnskapsprinsipper Forbedringsprosjekt 2009 IASBs årlige forbedringsprosjekt for 2009 medførte mindre endringer til tolv standarder/ fortolkninger. Enkelte av disse er omtalt ovenfor. De viktigste av de øvrige endringer er: IFRS 8 Driftssegmenter: Opplysningskravene er endret, slik at det ikke lenger er krav om å vise totale eiendeler for hvert enkelt driftssegment, med mindre denne informasjonen rapporteres til foretakets øverste beslutningstakere. Konsernet har hensyntatt dette for noteopplysninger vedrørende segmenter i note 6. IAS 7 Kontantstrømoppstillingen Der er presisert at kun kontantstrømmer som balanseføres, kan klassifiseres som kontantstrøm til eller fra investeringsaktivitet. Konsernet har hensyntatt dette ved utarbeidelse av kontantstrømoppstillingen, uten at dette har fått noen vesentlig påvirkning på denne. IAS 17 Leieavtaler Det er gjort endringer knyttet til vurderingen av avtaler om leie av land, som tidligere skulle klassifiseres som operasjonell leasing. Etter endret standard skal slike avtaler vurderes i tråd med de generelle reglene for klassifikasjon i IAS 17. Endringen medfører ikke noen vesentlig endring på konsernregnskapet for IAS 36 Verdifall på eiendeler Det er tatt inn en presisering om at driftssegment før sammenslåing til rapporterbare segmenter er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en nedskrivingsvurdering. Endringen medfører ingen endring i konsernregnskapet for IAS 38 Immaterielle eiendeler Det er presisert at de verdsettelsesteknikker som omtales i standarden kun er eksempler, og at andre verdsettelsesteknikker også kan anvendes. Videre er det presisert at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan disse presenteres som én eiendel gitt at brukstiden er tilnærmet lik. Presiseringene påvirker ikke konsernregnskapet i Konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder IAS 24 Opplysninger om nærstående parter (revidert 2009) Standarden er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men man kan velge tidlig anvendelse av hele, eller deler av denne. BKK har valgt tidlig anvendelse av den reviderte standarden. Den reviderte standarden tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med staten og andre offentlig eide virksomheter. Videre inneholder den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Endringene har medført endringer i noteopplysninger (note 29) om nærstående parter som følge av at noen parter som tidligere ikke var omfattet av definisjonen i standarden, er omfattet Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Ved vedtak av dette finansregnskapet er de følgende standarder og tolkninger utgitt av IASB, men har ikke trådt i kraft for regnskapsåret Det er ikke valgt tidlig anvendelse av disse, og ledelsen har ennå ikke vurdert den potensielle effekten av innføring av disse nye og reviderte/ endrede standardene og fortolkningene. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger (endret) Endringene medfører økte krav til opplysninger vedrørende fraregning av finansielle eiendeler. IFRS 9 Finansielle instrumenter (2009) Den nye standarden erstatter gjeldende bestemmelser om klassifikasjon og måling av finansielle instrumenter i IAS 39. Standarden vil bli implementert i flere trinn. Foreløpig er nye bestemmelser for klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vedtatt. Finansielle eiendeler med vanlige lånevilkår som holdes med formål om å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, skal måles til amortisert kost, med mindre en velger å måle disse eiendelene til virkelig verdi. Alle andre finansielle eiendeler skal måles til virkelig verdi. Den viktigste endringen knyttet til klassifisering og måling av finansielle forpliktelser gjelder verdiendringer på finansielle forpliktelser som er øremerket til virkelig verdi over resultatet. Verdiendring på slike forpliktelser som skyldes endringer i kredittrisiko knyttet til instrumentet skal føres mot utvidet resultat. Standarden er ikke EU-godkjent ved avleggelse av konsernregnskapet. IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon (endret) Formålet med endringen er å klargjøre klassifikasjonen av instrumenter som gir eier en rettighet til å kjøpe et foretaks egne egenkapitalinstrumenter mot å betale et fast kontantbeløp (tegningsrett), og hvor kontantbeløpet er i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta. Forbedringsprosjekt 2010 IASBs årlige forbedringsprosjekt for 2010 medførte mindre endringer til syv standarder/ fortolkninger. 2.4 Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, oppstilling av finansiell stilling og kontantstrøm er angitt med to års sammenligningstall. Noter vises med ett års sammenligningstall. For noteopplysninger for år 2008 vises til årsregnskapet for Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. 2.5 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets og datterselskapenes funksjonelle valuta. Ved fastsettelse av konsernets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er omfang av kraftomsetning i Euro vurdert. Da øvrige inntekts- og kostnadsposter hovedsakelig knytter seg til NOK, er funksjonell valuta fastsatt til NOK. 2.6 Konsolideringsprinsipper Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet presenterer samlet økonomisk resultat og økonomisk stilling for morselskapet, BKK AS, og datterselskapene. Alle transaksjoner mellom konsernselskapene, mellomværende og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen viser at den overdratte eiendel har en redusert verdi. Minoritetens andel av resultat etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje i konsernets oppstilling av finansiell stilling. Datterselskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunkt kontroll oppnås inntil kontroll opphører. Datterselskaper Datterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Oppkjøp Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, regnskapsføres som goodwill.

28 55 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 2: Regnskapsprinsipper Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttet selskap til anskaffelseskost inklusiv merverdi. Konsernets andel av resultat i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges bokført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernets andel av resultat er basert på selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene er vist under finansielle anleggsmidler. Ved innarbeidelse av resultat og oppstilling av finansiell stilling for andeler i tilknyttede selskaper, omarbeides regnskapene der dette er nødvendig for å sikre konsistens med IFRS prinsipper benyttet i konsernet. Konsernets andel av endringer i det tilknyttede selskaps egenkapital som ikke er regnskapsført over resultatet regnskapsføres direkte mot konsernets egenkapital. Hvis konsernets andel av tap i det tilknyttede selskap er lik eller overstiger den bokførte verdien av investeringen pluss eventuelt usikre fordringer, regnskapsføres ikke ytterligere tap med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Urealiserte gevinst knyttet til transaksjoner mellom konsernet og tilknyttede selskaper elimineres i forhold til konsernets andel i det tilknyttede selskap. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen. 2.7 Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte kurs pr Valutakursendringer som oppstår som følge av endringer i valutakursene mellom transaksjonstidspunktet og betalingstidspunktet og som skyldes omregning av pengeposter, resultatføres løpende. Virksomhet i utlandet Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte kurs Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i egenkapital. Omregningsdifferanse som følge av omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet spesifiseres som omregningsdifferanse i egenkapitalen. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet. 2.8 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted, og det vesentligste av risiko og rett til avkastning er overført. Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. Energisalg Inntekter fra energisalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i virkelig verdi av slike kontrakter under verdiendringer energikontrakter. Realiserte inntekter fra handelsporteføljer presenteres netto under salgsinntekter. Kraftoverføring Inntekter fra kraftoverføring regnskapsføres på faktureringstidspunktet. Nettvirksomheten er underlagt inntektsrammeregulering fra NVE. NVE fastsetter hvert år maksimal inntektsramme for hver netteier. Forskjellen mellom inntektsrammen og inntektsførte tariffinntekter utgjør mer- eller mindreinntekten. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Mer-/mindreinntekt defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til regnskapsføring. Dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en fremtidig leveranse. Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Mer-/mindreinntekt vil utlignes over tid i tråd med at faktisk fakturering justeres. Størrelsen på mer/mindreinntekt som ikke er regnskapsført, er oppgitt i note 18. Telekominntekter m.m. BKK selger boligalarm, samt bredbånd, internett og datakommunikasjonsløsninger til privat, borettslag - og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. I tillegg selges kabel-tvprodukter i borettslagsmarkedet. Produktene blir forskuddsfakturert per måned, - kvartal og halvår. Inntektene periodiseres lineært per måned i henhold til leveransen til kunden. BKK har også mottatt engangsforskudd for fremtidig leierett i deler av selskapets fibernett. Leieinntektene periodiseres over leierettens levetid. 2.9 Finansielle instrumenter Klassifisering Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres i følgende kategorier: 1) finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, 2) investeringer som holdes til forfall, 3) utlån og fordringer, 4) finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, og 5) andre finansielle forpliktelser. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Beskrivelse av de ulike kategorier av finansielle instrumenter: 1) Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet I denne kategorien inngår finansielle instrumenter holdt for omsetning. Dette er finansielle eiendeler og forpliktelser som i hovedsak er anskaffet eller pådratt med kortsiktig salg eller gjenkjøp som formål, herunder derivater som ikke er en del av en regnskapsmessig sikringsrelasjon. I tillegg vil instrumenter som ved førstegangs innregning ble øremerket til virkelig verdi over resultatet inngå i denne kategorien. Eiendeler og forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. 2) Investeringer som holdes til forfall Finansielle eiendeler i denne kategorien er instrumenter med faste kontantstrømmer, og hvor konsernet har intensjon og evne om å holde investeringen til forfall. Unntaket er de eiendeler som konsernet har øremerket for regnskapsføring til virkelig verdi over resultat eller som tilgjengelige for salg, eller de eiendeler som oppfyller definisjonen av utlån og fordringer. 3) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Slike finansielle eiendeler klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer en 12 måneder etter regnskapsårets slutt.

29 57 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 2: Regnskapsprinsipper 4) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er alle finansielle eiendeler som ikke kan klassifiseres i de en av de tre overnevnte kategorier, samt eiendeler som er øremerket som tilgjengelig for salg. Finansielle eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler. 5) Andre finansielle forpliktelser Andre finansielle forpliktelser er alle ikkederivative finansielle forpliktelser, med unntak av de finansielle forpliktelser som er holdt for omsetning og regnskapsført til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Slike forpliktelser er klassifisert som kortsiktig gjeld, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter regnskapsårets slutt Regnskapsføring og måling Kjøp og salg av finansielle instrumenter regnskapsføres på avtaletidspunktet. Investeringer som holdes til forfall, Utlån og fordringer, samt Andre finansielle forpliktelser måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles disse instrumentene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg, og Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet måles ved førstegangs innregning, og i senere perioder, til virkelig verdi. Transaksjonskostnader ved anskaffelse føres over resultatet. Verdiendring av Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet vises i resultatregnskapet. Derivater utenfor sikringsføring vises på egne linjer. Endring i verdi av energiderivater presenteres på egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av rente- og valutaderivater presenteres på egen linje under finansposter. En gevinst eller et tap på en finansiell eiendel tilgjengelig for salg skal innregnes i oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter, unntatt når det gjelder tap ved verdifall og valutagevinster og -tap, inntil den finansielle eiendelen blir fraregnet. Dersom verdifall på finansielle eiendeler holdt for salg foreligger, blir det samlete tapet, målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger, tatt ut av egenkapitalen og regnskapsført i resultatregnskapet. Valutagevinster og -tap knyttet til finansielle eiendeler tilgjengelige for salg som er gjeldsinstrumenter innregnes i resultatregnskapet, mens valutagevinster og tap knyttet til andre finansielle eiendeler tilgjengelige for salg innregnes i oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter. For finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost blir en gevinst eller et tap innregnet i resultatet når den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen blir fraregnet eller faller i verdi, og dessuten i amortiseringsprosessen Presentasjon, og motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Derivater utenfor sikringsforhold er presentert på egne linjer i oppstilling av finansiell stilling. Derivater som forfaller senere enn 12 mnd etter rapporteringstidspunktet presenteres som langsiktige. Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres netto i balansen når det foreligger mortregningsrett som kan håndheves, og man har til hensikt å gjøre opp eller realisere eiendelen og forpliktelsen samtidig. Alle kraftderivater handlet over Nasdaq OMX er presentert netto Derivater og sikring Derivater er klassifisert som holdt for omsetning og inngår i kategorien Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, med mindre disse inngår som sikringsinstrumenter i en sikringsrelasjon. Identifisering av finansielle instrumenter som skal inngå som sikringsinstrument i en sikringsføring skjer med utgangspunkt i intensjonen ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet. Dersom finansielle instrumenter er anskaffet med intensjon om å oppnå en økonomisk sikringseffekt, gjøres det en nærmere vurdering av muligheter for å kunne dokumentere en sikringsføring. BKK har derivater innenfor energihandel knyttet til finansielt kjøp og salg av kraft, samt CO 2 - kvoter. Tilsvarende har konsernet finansielle instrumenter innenfor finansområdet bestående av rentebytteavtaler, og valutaterminer. Instrumentene inngår delvis i tradingvirksomhet, men er i hovedsak i bruk som del av en økonomisk sikringsstrategi, men uten at de detaljerte og formelle kravene til sikringsbokføring i IAS 39 er oppfylt. BKK anvender ikke sikringsbokføring under IFRS. For i størst mulig grad å synliggjøre urealiserte effekter av finansielle derivater er slike kontrakter, og verdiendringene på disse, presentert på egne linjer i resultatregnskapet og i oppstilling av finansiell stilling Segment BKK konsernet rapporterer segment etter IFRS 8 Driftssegmenter. IFRS 8 grupperer segmentene i tråd med hvordan virksomheten er organisert for interne styringsformål. Den informasjon som ledelsen benytter til å ta beslutninger skal også reflekteres i segmentrapporteringen. BKKs segmentnote består derfor av regnskapsposter for konsernets ulike datterselskaper. Finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i note 6. I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert Lånekostnader Låneutgifter ved tilvirkning av eiendeler kapitaliseres som en del av eiendelens anskaffelseskost når det er sannsynlig at de vil føre til fremtidige økonomiske fordeler for konsernet, og utgiftene kan måles på en pålitelig måte. Midler lånes inn på generelt grunnlag, og det benyttes en kapitaliseringssats på utgiftene lik det veide gjennomsnitt av låneutgiftene i perioden. Øvrige låneutgifter innregnes som kostnad i regnskapsperioden de har påløpt Skatt Vannkraftnæringen er underlagt fire forskjellige skattetyper. Dette er alminnelig skatt på overskudd, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt basert på særskilte takseringsprinsipper for vannkraftverk. Overskuddsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattfordel er beregnet på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Betalbar skatt beregnes som 28 % av årets skattemessige resultat. Utsatt skattefordel regnskapsføres som immateriell eiendel i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel resultatføres i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis langsiktig forpliktelse og immateriell eiendel. Utsatt skattfordel og utsatt skattforpliktelse motregnes dersom selskapet har juridisk rett til å motregne de innregnede beløpene. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. Naturressursskatt Vannkraftverk med ytelse større enn 5,5 MVA er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Naturressursskatten blir samordnet med overskuddsskatten slik at naturressursskatt som overstiger overskuddsskatten er en forskuddsbetalt skatt som fremføres med rentegodtgjørelse.

30 59 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 2: Regnskapsprinsipper Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er pålagt vannkraftverk med påstemplet ytelse fra 5,5 MVA. Grunnrente er avkastning utover normalavkastning. Skattekostnaden for grunnrente består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt knyttet til grunnrente. Betalbar grunnrenteskatt beregnes som 30 % av netto grunnrenteinntekt for hvert enkelt kraftverk. Negativ grunnrente i ett kraftverk kan samordnes mot positiv grunnrente i andre kraftverk skatteyter eier. Grunnrenteinntekten beregnes som normerte inntekter, hovedsakelig basert på kraftverkets produserte volum og spotpriser. Det kan derfor være forskjeller mellom det skattepliktige inntektsgrunnlaget for grunnrenteskatt og regnskapsmessig oppnådd inntekt. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme frem til skattegrunnlaget for grunnrenten. Friinntekt for kapitalkostnader trekkes fra skattegrunnlaget for å skjerme risikofri avkastning fra grunnrentebeskatning. Friinntekten beregnes som årets gjennomsnittlige skattemessige verdier multiplisert med en fastsatt normrentesats. Normrentesatsen tilsvarer årsgjennomsnittet av renten for en statkasseveksel med 12 måneders gjenstående løpetid, og er i 2010 fastsatt til 2,3 %. Ved beregning av utsatt skatt knyttet til grunnrente tas det hensyn til tre forhold» Midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier for kraftverk» Akkumulerte negative grunnrenteinntekter» Midlertidige forskjeller vedrørende netto pensjonsforpliktelser knyttet til kraftverkene Den delen av den akkumulerte negative grunnrente som på basis av de mest sannsynlige forutsetningene kan nyttiggjøres i en 10 års periode, blir aktivert med nominell sats 30 %. Friinntekten er behandlet som permanent forskjell. Eiendomsskatt BKK betaler eiendomsskatt knyttet til konsernets vannkraftverk, kraftnett, telenett, maskiner og bygninger. For vannkraftverk blir eiendomsskattegrunnlaget rekalkulert hvert år i henhold til 8 i eigedomsskattelova av 1975 satt i kraft fra avsnitt lyder slik: Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret. Kraftverk med ytelse større enn 10 MVA blir verdsatt etter reglene i skattelovens Etter disse regler blir formuesverdien regnet ut på grunnlag av neddiskonterte kontantstrømmer over uendelig tid. Det bli benyttet gjennomsnitt av kraftinntekter og utgifter de siste fem år for å jevne ut resultatet. Ved diskonteringen benyttes en realrente med et risikopåslag på 3 %. Det er en maksimums- og minimumsverdi for formuen på henholdsvis kr 2,35 og kr 0,95 av grunnlaget for naturressursskatt (gjennomsnittlig produserte kwh de siste 7 år). For kraftverk mindre enn 10 MVA blir de skattemessige verdiene brukt som formuesverdi. Det vil si anskaffelseskost minus akkumulerte skattemessige avskrivninger. For kraftnett, teleanlegg, maskiner og bygninger fastsetter kommunale takstnemnder grunnlaget for eiendomsskatten. Takseringen skjer etter reglene i byskatteloven av og 5. Slike takster står normalt i 10 år før det skjer en omtaksering. Eiendomsskatten er en skatt som betales til den kommunen hvor anlegget er lokalisert og kan settes til mellom 2 og 7 promille av grunnlaget. Den presenteres som driftskostnad og er vist i note Varige driftsmidler Investering i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir regnskapsført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å utvikle og sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Lånekostnaden blir beregnet og inkludert i anskaffelseskost, ref beskrivelse i avsnitt Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler inngår i anskaffelseskost. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid: Kraftproduksjonsanlegg år Nettanlegg år Fjernvarmeanlegg år Teleanlegg, driftssentral med mer år Driftsløsøre, inventar, transportmidler 3 30 år Tomter avskrives ikke. Driftsmidlenes utnyttbare levetid samt restverdi, revurderes på pr og endres hvis nødvendig. Dersom bokført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 8). Endringer i avskrivningsmetode og avskrivningsperiode behandles som estimatendring og resultatføres over gjenværende avskrivningsperiode. Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirking eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk Vedlikehold Periodisk vedlikehold føres i oppstilling av finansiell stilling og avskrives over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Ordinært vedlikehold kostnadsføres når det påløper, da utgiftene anses å påløpe jevnt over anleggsmidlenes levetid. Påkostninger som øker fremtidig inntjening, aktiveres og avskrives over forventet levetid Leieavtaler En «finansiell leieavtale» er en leieavtale som i det vesentlige overfører all risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av en eiendel. Eiendomsretten kan eventuelt, men behøver ikke, bli overført. En «operasjonell leieavtale» er en leieavtale som ikke er en finansiell leieavtale. BKK har kun operasjonelle leieavtaler. Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens bokførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat regnskapsføres til anskaffelseskostnad. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost redusert for akkumulert av - og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler kostnadsføres løpende. Unntaket er utviklingskostnader som føres i oppstilling av finansiell stilling dersom kostnaden forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler. Økonomisk levetid er enten tidsbegrenset eller tilnærmet uendelig. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller - periode behandles som estimatendring og resultatføres over gjenværende avskrivningsperiode. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller for kontantstrømgenererende

31 61 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 2: Regnskapsprinsipper enheter. Immaterielle eiendeler med forventet evigvarende levetid, avskrives ikke. Vassdragsrettigheter BKK har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på til sammen 218 mill. kroner. Fallrettighetene betraktes som evigvarende da det ikke foreligger hjemfallsrett og avskrives derfor ikke. Tilbakekjøp av evigvarende kraftkontrakter behandles tilsvarende. Spesifikasjon over immaterielle eiendeler fremgår av note 7. Kundeporteføljer Kundeporteføljer er regnskapsført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over fem år basert på opparbeidet erfaring. Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunket. Goodwill testes årlig for verdifall og regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivinger Anleggsbidrag Mottatte anleggsbidrag fra kunder innregnes som driftsinntekt ihht. IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers Varelager Beholdning av driftsmateriell er vurdert til laveste av anskaffelsesverdi og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av veid gjennomsnitt metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering Fordringer Kundefordringer og andre fordringer måles ved første gangs regnskapsføring til virkelig verdi. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering og regnskapsføres når det foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser Egenkapital Gjeld og egenkapital Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved omregning av utenlandsk tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden Pensjoner - Ansatteytelser Ytelsesbaserte pensjonsordninger Konsernet tilbyr sine ansatte ytelsesbaserte pensjonsordninger. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Full opptjeningstid i BKK Pensjonskasse er 30 år. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent pr , fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Pensjonsforpliktelsene er beregnet med utgangspunkt i anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Beregningene er utført av en kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 20. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen Konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og erstatninger Det betales årlig konsesjonsavgifter til staten og kommuner. Konsesjonsavgifter beregnes basert på kraftgrunnlaget til konsesjonen. NVE fastsetter kraftgrunnlaget for hver enkelt konsesjon. Kraftgrunnlag er en rent teoretisk beregning av effekten som kraftverket kan gi, og beregnes uavhengig av kraftverkets faktiske produksjonskapasitet. Avgiftssats fastsettes av Olje og energidepartementet og reguleres hvert 5 år. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Kapitalisert verdi av fremtidige forpliktelser er vist i note 23. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetning for forpliktelser. Motpost er en vannfallsrettighet som klassifiseres som tomt. Eiendelen avskrives ikke da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdiene anses som evigvarende. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftspris. For enkelte konsesjonskraftsavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør der BKK faktureres for forskjellen mellom spot- og konsesjonskraftsprisen. Regnskapsføring av disse gir samme resultat fordi det betalte vederlaget føres som en korreksjon til salget av kraften til spotpris. Konsesjonskraft er nærmere omtalt i note 4.

32 63 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 2: Regnskapsprinsipper 2.25 Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i oppstilling av finansiell stilling. Informasjon om magasinbeholdningen er tatt inn i note Nærstående parter Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi) Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet Hendelser etter Ny informasjon etter om selskapets finansielle stilling pr er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter som ikke påvirker selskapets finansielle stilling pr , men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Hendelser etter er omtalt i note Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet Prinsipper for nedskrivingstesting BKK vurderer behov for nedskrivninger i tråd med IAS 36 Verdifall på eiendeler. Her fastsettes fremgangsmåter for å sikre at eiendelene ikke regnskapsføres høyere enn gjenvinnbart beløp. En eiendel er regnskapsført høyere enn gjenvinnbart beløp dersom regnskapsført verdi overstiger det beløp som kan gjenvinnes ved bruk eller salg av eiendelen. Ved hver regnskapsavleggelse tas det stilling til om det foreligger eksterne eller interne indikasjoner på verdifall på eiendeler. Dersom analysen viser at dette er tilfelle, betegnes eiendelen som falt i verdi, og det regnskapsføres et tap ved verdifall. For immaterielle eiendeler som ikke avskrives beregnes gjenvinnbart beløp minst en gang pr. år uavhengig av nedskrivingsindikatorer. Bruksverdi av en vurderingsenhet fastsettes i utgangspunktet med basis i en beregning av nåverdien av forventet kontantstrøm til anvendt kapital etter skatt. Anvendt kapital er sum eiendeler minus rentebærende eiendeler og rentefri gjeld som kan knyttes til vurderingsenheten. Budsjett og langtidsprognoser frem til 2015 som er behandlet av styret i BKK AS er lagt til grunn for verdiberegning av konsernets varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Det legges til grunn en prognoseperiode på 5 år, og deretter beregnes en restverdi med utgangspunkt i en normalisert kontantstrøm ved utgangen av perioden. Dersom kontantstrømmen ikke er normalisert innenfor femårsperioden, benyttes en lengre prognoseperiode før restverdien legges til grunn. Diskonteringsrentene som er benyttet tilsvarer avkastningskravene som anvendes for BKKs beslutninger innenfor de enkelte vurderingsenhetene, og er utledet på grunnlag av kapitalverdimodellen. For BKK sine investeringer i tilknyttede selskaper og øvrige finansielle anleggsmidler, er beregningene så langt dette er mulig basert på nåverdi av forventede kontantstrømmer og prognoser som er godkjent av selskapets ledelse, med et markedsmessig avkastningskrav. Vurderinger av gjenvinnbart beløp i form av salgsverdi tillegges vekt i den grad dette kan knyttes til markedstransaksjoner som har relevans for vurderingen. For BKK sine investeringer i eksternt forvaltede vekstfond er verdifastsettelse basert på fondenes egne vurderinger. Disse er basert på EVCA prinsippene (European Venture Capital Association). Nedskrivning i BKK sine regnskaper gjennomføres i den utstrekning fondets egne vurderinger tilsier dette.

33 65 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 3: Finansiell risiko BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko utfra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK sitt styre har fastsatt overordnede prinsipper for risikostyring og rammer for finansiell risiko. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer og søker å innrette forvaltningen av konsernet slik at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for et årsresultat etter skatt i BKK AS på mindre enn 300 mill. kroner. Denne overordnede risikorammen danner grunnlaget for etableringen av rammer for konsernet sin styring av risiko i blant annet kraftomsetning, valuta og rentebinding. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av BKKs totale finansielle stilling og er av vesentlig betydning for konsernets resultat. For en samlet oversikt over selskapets finansielle instrumenter vises til note Markedsrisiko BKKs markedsrisiko vil i hovedsak være knyttet til kraftprisrisiko, valutarisiko og renterisiko. I det følgende redegjøres det nærmere for de ulike typene markedsrisiko og hvordan disse styres. i) Kraftprisrisiko Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen knyttet til salg av kraft styres ved å inngå terminkontrakter hvor en forhåndsselger kraft til en fastsatt pris. Terminkontraktene inngår i en sikringsportefølje, hvor det er fastsatt rammer i forhold til hvor stor andel av forventet produksjon (GWh) på et gitt fremtidig tidspunkt, som i dag kan være forhåndssolgt. I sikringsporteføljen forhåndsselges på grunnlag av dette fortløpende deler av forventet produksjon. I tillegg til terminkontrakter i sikringsporteføljen er det gitt en begrenset ramme for finansiell handel med kraftderivater i en egen tradingportefølje. Seksjon for oppgjør og risiko i BKK Produksjon AS følger løpende risikoeksponeringen i forhold til disse rammene som er fastsatt av styret. Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av posisjoner er underlagt arbeidsdeling, og utføres av ulike funksjoner i BKK. Det rapporteres jevnlig til konsernledelsen ved konserndirektør Energi og styret i BKK AS. ii) Valutarisiko BKK er eksponert for svingninger i valutakursen EURNOK fordi kraftprisene på Nord Pool og Nasdaq OMX fastsettes i euro. Fremtidig inntekt fra kraftsalget er i euro, og EURNOK-kursen avgjør hva inntekten blir i kroner. En sterkere krone mot euro reduserer kraftinntektene, mens en svakere krone øker kraftinntektene. For å dempe resultateffekten i BKK AS av svingninger i valutakursen benyttes valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt. Valutaterminkontraktene inngår i en sikringsportefølje, hvor det er fastsatt rammer for hvor stor andel av forventet euroinntekt for en gitt periode fram i tid som skal forhåndsselges. I tillegg til innlåns- og sikringsporteføljen er det gitt en begrenset ramme for handel med valutaterminkontrakter i en egen handelsportefølje i EURNOK. Handelsporteføljen forvaltes uavhengig av sikringsporteføljen. Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av valutaposisjoner er underlagt arbeidsdeling. Organisatorisk er dette gjort gjennom opprettelsen av en front-office, en back-office og en middle-office funksjon. Middle-office funksjonen følger løpende opp at transaksjoner som initieres av front-office og gjøres opp av backoffice er innenfor rammene som er fastsatt av styret i BKK AS. Eksponering for valutarisiko i forhold til fastsatte rammer rapporteres månedlig til konsernledelsen ved konserndirektør Økonomi. Kvartalsvis utarbeides en mer omfattende rapportering vedrørende konsernets valutarisiko og valutaforvaltning som behandles i styret i BKK AS. iii) Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Rentebytteavtaler inngått med sikringsformål inngår i en innlåns- og sikringsportefølje sammen med brutto innlån og egenbeholdning av lån. Med utgangspunkt i å redusere resultateffekten for BKK AS som følge av skift i rentekurven er det fastsatt en ramme for porteføljens rentebindingstid (durasjon). Pr består rentederivater i innlåns- og sikringsporteføljen av ikke-standardiserte rentebytteavtaler (swapper). I tillegg til innlåns- og sikringsporteføljen er det gitt en begrenset ramme for handel med renteinstrumenter i en egen handelsportefølje. Handelsporteføljen forvaltes uavhengig av innlånsporteføljen. Pr består handelsporteføljen av posisjoner tatt gjennom standardiserte rentebytteavtaler (FRA er). Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av renteposisjoner er underlagt arbeidsdeling tilsvarende som for kraft- og valutaforvaltningen. Eksponering for renterisiko i forhold til fastsatte rammer rapporteres månedlig til konsernledelsen ved konserndirektør Økonomi. Kvartalsvis utarbeides en mer omfattende rapportering vedrørende konsernets renteeksponering til styret i BKK AS. iv) Aksjemarkedsrisiko BKK har plassert en andel av likviditetsreserven i aksjefond. Svingninger i aksjemarkedet påvirker BKKs resultat gjennom verdiendringer på aksjefondsplasseringen. Det er satt en begrenset beløpsmessig ramme for maksimal plassering i egenkapitalinstrumenter.

34 67 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 3: Finansiell risiko Finansielt instrument (derivat) Beløp i mill. kroner Netto- eksponering: i) Kraftprisrisiko: Kraft netto solgt på termin (TWh) i sikringsporteføljen neste 4 år 4,9 6,3 Tradingportefølje kraft VaR 1 0 ii) Valutarisiko: Euro netto solgt på termin (mill. EUR) med sikringsformål Euro netto solgt på termin (mill. EUR) i handelsportefølje 5 0 Sensitivitetsanalyse for eksponering: Konsernresultat etter skatt Egenkapital i konsernregnskapet Økning i markedsprisen for kraft på 1 EUR/MWh Value at Risk (VaR) 1 dag ved 95 % sikkerhet Økning i EURNOK på 0,1 kr (svekkelse av kronen) Økning i EURNOK på 0,1 kr (svekkelse av kronen) iii) Renterisiko: Durasjon og netto eksponert beløp renteavtaler med sikringsformål Durasjon og netto eksponert beløp for renteavtaler i handelsportefølje Durasjon 0,2, netto motta fastrente på eksponert beløp 0 mill. kr Durasjon 0,3, netto betale fastrente på eksponert beløp 2000 mill. kr Durasjon: 4, netto motta fastrente på eksponert beløp mill. kr Durasjon: 1, netto betale fastrente på eksponert beløp 500 mill. kr Positivt skift i rentekurven på 0,5 p.p Positivt skift i rentekurven på 0,5 p.p iv) Aksjemarkedsrisiko: Plassering i aksjefond (mill. kroner) Nedgang i aksjemarkedet på 10 % i) Kraftprisrisiko Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i kraftprisen. Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt for derivatene for angitt endring i kraftpris. En økning i kraftprisen på 1 EUR/MWh gi et verdifall etter skatt på ca. 28 mill. kroner når BKK har forhåndssolgt (bundet prisen) på 4,9 TWh. Tallet fremkommer som 4,9 TWh * 1 EUR/MWh * 7,8 EURNOK * (1-0,28) = 28 mill. kroner. Forenklet kan man si at fallet reflekterer inntektsøkningen BKK går glipp av ved å ha bundet salgsprisen, heller enn å motta markedsprisen som har steget 1 EUR/MWh. Omvendt vil et fall i markedsprisen medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponeringen er et salg av kraft. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. For handelsporteføljen var 1 dags Value at Risk 1,1 mill. kr, noe som innebærer at BKK med 95 % sannsynlighet ikke vil tape mer enn 1,1 mill. kr pr. døgn som følge av prissvingninger. En slik hendelse vil gi en resultateffekt i konsernregnskapet på 1,1 mill. kr * (1-0,28) = 0,8 mill. kr. ii) Valutarisiko Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i valutakursen (EURNOK). Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt ved en kronesvekkelse på 0,1 mot euro. En økning i EURNOK på 0,1 kr gir et verdifall etter skatt på ca. 9 mill. kroner for sikringsporteføljen når BKK har forhåndssolgt 128 mill. euro. Tallet fremkommer som 128 mill. euro * 0,1 * (1-0,28) = 9 mill. kroner. Forenklet kan man si at fallet reflekterer inntektsøkningen BKK går glipp av i forhold til om en ikke hadde forhåndssolgt euro. Omvendt vil et fall i EURNOK medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponering er et salg av euro. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. iii) Renterisiko Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i rentekurven. Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt ved et positivt skift i rentekurven på 0,5 prosentpoeng. For handelsporteføljen framkommer tallet som mill. kroner (netto eksponert beløp) * 0,25 (durasjon) * 0,5% * (1-0,28) = 2 mill. kroner. Omvendt vil et negativt skift i rentekurven medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponering er å motta fastrente. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. iv) Aksjemarkedsrisiko Plassering i aksjefond vurderes til markedsverdi og verdiendringer resultatføres. Sensitivitetsanalysen viser estimert verdiendring etterskatt som følge av en nedgang i aksjemarkedet på 10 %. Tallet fremkommer som 81 mill. kroner * 10% * (1-0,28) = 6 mill. kroner.

35 69 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 3: Finansiell risiko 2. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at en part i et finansielt instrument vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sin forpliktelse. Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nasdaq OMX. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. BKKs maksimale eksponering for kredittrisiko relatert til finansielle kraftkontrakter og renteog valutaavtaler tilsvarer regnskapsførte verdier av inngåtte kontrakter. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. BKK har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Aldersfordelte kundelister følges opp kontinuerlig. Hvis en kontraktsmotpart får betalingsproblemer følges særskilte prosedyrer. BKK har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko i kundefordringene som er rettet mot et stort volum enkeltkunder. Historisk har BKK hatt begrensede tap på fordringer. Maksimal eksponering for kredittrisiko tilsvarer regnskapsførte verdier av fordringene. Finansielle eiendeler pr fordeler seg som følger i antall dager etter forfall: Beløp i 1000 kroner Ikke forfalt < 30 dager dager dager > 90 dager Sum Kundefordringer: I tillegg til ovenstående, inneholder posten «lån til andre» under øvrige finansielle anleggsmidler, en forfalt fordring på kr Opprinnelig fordring var kr med forfall Kr ble tapsført i Plassering av overskuddslikvidititet medfører også kredittrisiko. Kredittrisikoen relatert til plassering av overskuddslikviditet reduseres ved å velge banker med høy kredittrating, samt at det er fastsatt rammer for eksponering mot enkeltmotparter ved plassering i bankinnskudd og rentebærende verdipapirer. Finansielt instrument Maksimal eksponering for (fordringer) kredittrisiko Tiltak mot kredittrisiko Beløp i 1000 kroner Energiderivater Oppgjør via Nasdaq OMX Valutaterminkontrakter Banker med høy rating Renteinstrumenter Banker med høy rating Kundefordringer Lån til tilknyttede selskap og andre Egen kredittvurdering Bankinnskudd, kontanter og lignende Banker med høy rating, beløpsbegrensinger for eksponering mot enkeltbanker 3. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur, jf note 19. Eksponering for likviditetsrisiko følges opp løpende av finansavdelingen. Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av posisjoner er underlagt arbeidsdeling og tilordnet adskilte organisatoriske enheter. Det rapporteres jevnlig til konsernledelsen ved konserndirektør Økonomi og styret i BKK AS hvilken eksponering som eksisterer i forhold til fastsatte rammer i finansstrategien. BKK Årsrapport Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. Finansavdelingen utarbeider likviditetsprognose som er viktig i den daglige likviditetsstyringen og for planlegging av fremtidig finansieringsbehov. Pr består likviditetsreserven av bankinnskudd, kontanter o.l på om lag mill. kroner samt ubenyttede trekkfasiliteter på 500 mill. kroner i DnB NOR. I tillegg kommer plassering i aksjefond på 81 mill. kroner.

36 71 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 3: Finansiell risiko Finansielt instrument Maksimal eksponering for (forpliktelser) likviditetsrisiko Tiltak mot likviditetsrisiko Beløp i 1000 kroner Energiderivater Balansert kapitalstruktur. Minimum Valutaterminkontrakter måneders likviditetsreserve. Renteinstrumenter Ubenyttede trekkfasiliteter på 500 Leverandørgjeld mill. kroner Sertifikat- og obligasjonslån og banklån (inkludert prognostiserte rentebetalinger) Sum Forfallsanalyse for finansielle forpliktelser 0-6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-4 år >4år Sum Beløp i 1000 kr 2010 Energiderivater Valutaterminkontrakter Renteinstrumenter Leverandørgjeld Sertifikat- og obligasjonslån og banklån (inkludert prognostiserte rentebetalinger) Sum Energiderivater Valutaterminkontrakter Renteinstrumenter Leverandørgjeld Sertifikat- og obligasjonslån og banklån (inkludert prognostiserte rentebetalinger) Sum Note 4: Regnskapsestimater Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater pr , som har ikke ubetydelig risiko for å medføre vesentlig endring i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i note 10. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivinger i resultatregnskapet. Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger og justeres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivingene, der vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater. Nedskrivninger Det er betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og tilknyttede selskaper og andre større aksjeposter. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der prisbaner og produksjonsvolum er de viktigste faktorene. Utsatt skattefordel Det er regnskapsført utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er regnskapsført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til anvendelse er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i særdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Utsatt skattfordel innregnes for fremførbare underskudd og andre skattereduserende forskjeller i den utstrekning det er sannsynlig at det vil bli tilgjengelig framtidig skattepliktige inntekt som de fremførbare skattepliktige underskudd kan utnyttes mot. Vesentlig skjønn fra ledelsen er påkrevd for å bestemme størrelsen på regnskapsført utsatt skattfordel basert på tidspunkt og størrelse på fremtidig skattepliktig inntekt og fremtidige strategier for skatteplanlegging. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 20 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene. Konsesjonskraft Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. For enkelte konsesjonskraftkontrakter er det inngått avtale om finansielt oppgjør (tilbakekjøp). Konsesjonskraft med finansielt oppgjør er ikke vurdert som derivat etter IAS 39, men behandlet etter reglene for normalt kjøp og salg, dvs. som konsesjonskraft med fysisk levering. Konsesjonskraftforpliktelsen bli følgelig ikke regnskapsførtført til markedsvurdert verdi.

37 73 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 4: Regnskapsestimater Note 5: Store enkelttransaksjoner Note 6: Segmentinformasjon Regnskapsmiljøet i Norge er uenig om hvorvidt konsesjonskraft med finansielt oppgjør skal behandles som derivater etter IAS 39, eller behandles som normalt kjøp og salg. BKK er av den oppfatning at det ikke øker regnskapets informasjonsverdi å skille ut en mindre del av konsesjonskraften og presentere markedsverdien av den. Alternativ regnskapsføring etter IAS 39 innebærer at disse kontraktene føres i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi og endring av virkelig verdi føres over resultatet. Beregnet markedsverdi pr av konsesjonskraft med finansielt oppgjør er kr Tilsvarende tall var kr Endringen utgjør kr som ved anvendelse av IAS 39 hadde blitt resultatført i I 2010 gjennomførte BKK følgende store enkelttransaksjoner: Aksjekjøp og emisjon i SN Power Africa AS. I januar og februar 2010 kjøpte BKK aksjer og deltok i emisjon i SN Power AfriCA AS (eierandel 18,3 %) med kr I 2009 gjennomførte BKK følgende store enkelttransaksjoner: Emisjon i Ventelo AS (tidl.bredbåndsalliansen AS) I februar 2009 deltok BKK i emisjon i Ventelo AS (eierandel 16,67 %) med kr Se note 11. Avtale med Dale Fabrikker AS. BKK inngikk i 2. kvartal 2009 avtale med Dale Fabrikker AS om tilbakekjøp av tidligere avtale fra 1918 om kraftleveranse til kr Se note 7. Segmentregnskapet avlegges etter IFRS 8. Konserntall er oppgitt etter IFRS og øvrige segmenter etter NGAAP. Konsernets virksomhet er organisert i ulike datterselskaper som egne økonomiske enheter. For nevnte selskaper foreligger det adskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten, som ledelsen følger opp. BKK AS bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Målene er konkretisert i målekort og styringsparametre for hvert segment. Hovedmålet er resultat etter skatt. Inndeling av driftssegmenter i konsernet omfatter de største datterselskaper i tillegg til morselskapet BKK AS. Segmentene rapporteres som følger: 1. BKK Produksjon AS, som omfatter all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av tjenester fra divisjon prosjekt og teknologi i produksjonsselskapet. 2. BKK Nett AS omfatter monopolvirksomhet vedrørende overføring og distribusjon av elkraft samt salg av kjernekompetanse. 3. BKK Marked AS og BKK Fiber AS omfatter konsernets telekomvirksomhet herunder kabel TV, varmepumper og alarm. 4. BKK Varme AS omfatter distribusjon og omsetning av fjernvarme og produksjon av El. 5. Annet omfatter Kundetjenester AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Energimåling AS. Kundetjenester AS sin virksomhet omfatter fakturaproduksjon til sluttbrukermarkedet og service overfor eksterne kunder. BKK Elsikkerhet AS utfører lovpålagt eltilsyn for BKK Nett AS og eksterne kunder. BKK Energimåling AS har forretningsområdet fellesmåling og fordelingsmåling av kraft og nettleie. 6. BKK AS omfatter konsernfunksjoner, konsernledelse, felles tjenesteproduksjon, eiendomstjenester og felles finansfunksjoner, herunder rente- og valutasikring. Tabelloppsettet angir 2 elimineringskolonner. Konsern tall er oppgitt etter IFRS og øvrige segmenter etter NGAAP. Eliminering IFRS vs NGAAP viser regnskapsmessige forskjeller mellom de to prinsippene. Eliminering NGAAP kolonnen viser eliminering ved interne transaksjoner mellom datterselskaper, eliminering ved konsolidering av datterselskaper i konsern og resultat av ulike prinsipper for vurdering av tilknyttede selskaper i BKK AS (kostmetode) og konsern (egenkapitalmetode). Geografisk segment for inntekter og anleggsmidler er leveranse og anlegg hjemmehørende i Norge.

38 75 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 6: Segmentinformasjon Beløp i mill. kr BKK BKK konsern Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Marked AS BKK Fiber AS BKK AS Annet Eliminering IFRS vs NGAAP Eliminering NGAAP Året 2010 Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving Driftsresultat (EBIT) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer i Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet Året 2009 Eksterne driftsinntekter Interne driftsinntekter Totale driftsinntekter Brutto driftsresultat (EBITDA) Avskriving/nedskriving Driftsresultat (EBIT) Inntekt invest. tilknyttet selskap Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Oppstilling av finansiell stilling pr Eiendeler Tilknyttede selskaper Sum eiendeler Investeringer i Herav vedlikeholdsinvesteringer Herav investering i ny kapasitet

39 77 BKK Årsrapport 2010 Note 7: Immaterielle eiendeler Beløp i 1000 kr note Utsatt skattefordel Vassdragsrettigheter Andre immaterielle eiendeler Sum Vassdragsrettigheter Andre imm. eiendeler med uendelig levetid Andre imm. eiendeler Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi Regnskapsåret 2009 Regnskapsført verdi Tilgang (ved investeringer), se note Avskrivninger Nedskrivninger* Regnskapsført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi Sum Nedskrivingsvurdering av immaterielle eiendeler med uendelig levetid: BKK foretar nedskrivingstest ved å se på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler som en enhet og vurderer verdi i forhold til midlere årsproduksjon. Sum bokførte vassdragsrettigheter, andre immaterielle eiendeler med uendelig levetid og varige driftsmidler i BKK Produksjon AS pr tilsvarer 0,8 kr/kwh midlere årsproduksjon. Dette er vesentlig lavere enn markedsverdien. Merverdien antas i hovedsak å være knyttet til vassdragsrettighetene og andre immaterielle eiendeler med uendelig levetid. Ytterligere testing for eventuell nedskrivning er derfor ikke funnet nødvendig. BKK Årsrapport Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives lineært og vurderes årlig for verdifall. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. *)Konsernselskapet BKK Marked AS gjennomførte i 2009/2010 en strategisk omstilling. BKK Marked AS hadde aktivert en immateriell franchiserettighet på 10 mill. kroner knyttet til inngått avtale med Altibox AS. Eiendelen ble nedskevet i 2009 med 10.0 mill. kroner ettersom gjenvinnbart beløp ble vurdert til kr 0, jfr IAS Immaterielle eiendeler. Regnskapsåret 2010 Regnskapsført verdi Tilgang (ved investeringer) Avskrivninger Nedskrivninger Regnskapsført verdi Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi Årets ordinære avskrivning Årets nedskriving Antatt økonomisk levetid uendelig uendelig 5-7 år

40 79 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 8: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transportmidler, Inventar, Maskiner, IT utstyr, IT programvare Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Regnskapsåret 2009 Regnskapsført verdi pr Tilgang ved kjøp av driftsmidler Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter 78 Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter - Avgang til bokført verdi Årets aktiverte låneutgifter - Avskrivninger Nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Regnskapsåret 2010 Regnskapsført verdi pr Tilgang ved kjøp av driftsmidler Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter 0 Avgang til bokført verdi Årets aktiverte låneutgifter 58 Avskrivninger Nedskrivninger -394 Regnskapsført verdi pr Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Aktiverte låneutgifter pr Prosentsats for ordinære avskrivninger 3,33-33,3 % Økonomisk levetid 3-30 år Avskrivningsplan Lineær Produksjonsanlegg Nettanlegg Delsum ,5-4 % 2,86-4 % år år Lineær Lineær

41 81 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 8: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Delsum 1 Fjernvarmeanlegg Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Regnskapsåret 2009 Regnskapsført verdi pr Tilgang ved kjøp av driftsmidler Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter Avgang til bokført verdi Årets aktiverte låneutgifter Avskrivninger Nedskrivninger * Regnskapsført verdi pr Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av-og nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Regnskapsåret 2010 Regnskapsført verdi pr Tilgang ved kjøp av driftsmidler Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter Avgang til bokført verdi Årets aktiverte låneutgifter Avskrivninger Nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Pr Anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger Regnskapsført verdi pr Aktiverte låneutgifter pr Prosentsats for ordinære avskrivninger 2-4 % Økonomisk levetid år Avskrivningsplan Lineær Teleanlegg, Driftssentral, Andre bygg og anlegg, Tomter Anlegg under utførelse BKK Årsrapport Total % år Lineær

42 83 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 9: Tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder følgende selskaper: Navn Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Kunngjort prisnotering for virkelig verdi Feios Kraftverk AS Vik i Sogn 20,00 % 20,00 % Nei Fjordkraft AS Bergen 48,85 % 48,85 % Nei Gasnor AS Karmøy 20,00 % 20,00 % Nei Himal Power Ltd Nepal 26,04 % 26,04 % Nei Kjøsnesfjorden Kraftverk AS Førde 20,00 % 20,00 % Nei Småkraft AS Bergen 20,00 % 20,00 % Nei SN Power AfriCa**** Lilleaker 18,32 % 20,35 % Nei Sogn og Fjordane Energi AS Sandane 38,54 % 38,54 % Nei Sognekraft AS Vik i Sogn 44,44 % 44,44 % Nei Sund Energi AS Skogsvåg 42,92 % 42,92 % Nei Sunnfjord Energi AS Førde 37,45 % 37,45 % Nei Sunnhordland Kraftlag AS Leirvik 33,44 % 33,44 % Nei Tafjord Kraft AS Ålesund 43,12 % 43,12 % Nei Vestavind Offshore AS Bergen 45,00 % 45,00 % Nei Mongstad Vekst AS Mongstad 25,00 % 25,00 % Nei Beløp i 1000 kr Fjordkraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Tafjord Kraft AS Sognekraft AS Sunnfjord Energi AS Sogn og Fj. Energi AS Delsum 1 Anskaffelseskost Bokført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi på kjøpstidspunktet Inngående saldo Tilgang i året Skatt vedr. utbytte Andel årets resultat Korreksjon vedr. resultatandel forrige år Avskriving merverdi Overføringer til/fra selskapet (kapital, utbytte) Gevinst ved salg av TS Avgang til bokført verdi Agio ført mot EK Andre endringer ført mot EK Utgående saldo Herav saldo merverdi

43 85 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 9: Tilknyttede selskaper Beløp i 1000 kr Delsum 1 Himal Power Ltd.* Anskaffelseskost Bokført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi på kjøpstidspunktet Inngående saldo Tilgang i året 0 0 Skatt vedr. utbytte Andel årets resultat Korreksjon vedr. resultatandel forrige år Avskriving merverdi Overføringer til/fra selskapet (kapital, utbytte) Gevinst ved salg av TS 0 0 Avgang til bokført verdi 0 0 Agio ført mot EK Andre endringer ført mot EK Utgående saldo Herav saldo merverdi BKK Årsrapport Gasnor AS Sund Energi AS** Feios Kraftv. AS** Småkraft AS Delsum Beløp i 1000 kr Delsum 2 Mongstad Vekst AS Vestavind Offshore AS Kjøsnesfjorden Kraftverk AS SN Power Africa Total Anskaffelseskost Bokført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi på kjøpstidspunktet Inngående saldo Tilgang i året Skatt vedr. utbytte Andel årets resultat Korreksjon vedr. resultatandel forrige år Avskriving merverdi Overføringer til/fra selskapet (kapital, utbytte) Gevinst ved salg av TS 0 0 Avgang til bokført verdi 0 0 Agio ført mot EK Andre endringer ført mot EK Utgående saldo Herav saldo merverdi *) Himal Power LTD (HPL) eier og driver vannkraftverket Khimti I i Nepal. Kraftverket ble satt i drift I 2020 tilfaller 50 % av verdiene i kraftverket vederlagsfritt staten Nepal. I 2050 tilfaller resten av verdiene i kraftverket vederlagsfritt staten Nepal. Kraftverket vil da være fullt avskrevet. Nordic Development Fund (NDF) har bidratt med kapital til prosjektet. Dette innebærer at NDF har rett til å motta andel av utbytte istedenfor renter på kapitalinnskuddet, men uten å ha noen andel av stemmene i selskapet. Som følge av dette er BKKs andel av utbyttet redusert fra 26,0444 % til 23,1511 %. Til gjengjeld blir HPLs regnskap ikke belastet med rentekostnader til NDF. I BKKs regnskap inntektsføres 23,1511 % resultatandel fra HPL. **) Innarbeidet resultatandel bygger på regnskap pr Resultateffekt av annet rapporteringstidspunkt ansees uvesentlig ***) Investeringen i Kjøsnesfjorden AS fremkommer i regnskapet med negativ verdi tilsvarende BKKs andel av selskapets negative resultat i tidligere år. Selskapet gikk med overskudd i 2010 som var første driftsår, med oppstart i april. Årsaken til den den negative verdien er verdiendring på forpliktelser overfor grunneiere samt at selskapet ikke har blitt fullt ut kapitalisert opp med egenkapital og således har høye ansvarlige lån mot eierne. Det er forventet at selskapet vil oppnå positive resultater fremover. ****) Vurderes som et tilknyttet selskap basert på at BKK eier 20,35% av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. BKK innarbeider resultatandeler tilsvarende 18,32% av det totale antall aksjer i selskapet.

44 87 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 9: Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper 100 prosent-basis Oppstillingen nedenfor viser en oversikt over finansiell informasjon knyttet til BKKs største investeringer i tilknyttede selskaper på 100 prosent-basis. Tallene er hentet fra selskapenes offisielle regnskap for 2009 og foreløpige tall for 2010 og er presentert i henhold til det enkelte selskaps regnskapsprinsipper. Sunnhordland Kraftverk konsern* Tafjord Kraft konsern* Beløp i 1000 kr Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat før skatt og minoritetsinteresser Årets resultat Herav minoritet Anleggsmidler Omløpsmidler Eiendeler Egenkapital Minoritetsinteresser Langsiktig gjeld og forpliktelser Kortsiktig gjeld Gjeld og egenkapital *) Konserntall presenteres. BKK innarbeider andel av konsernresultat etter minoritet. Sognekraft AS Sunnfjord Energi Sogn og Fj. Energi konsern * konsern* Fjordkraft AS

45 89 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Finansielle eiendeler Beløp i 1000 kr Note Fin.eiendeler til virkelig verdi med verdiendr. over resultatet * Investeringer som holdes til forfall Pr. 31. desember 2010 Eiendeler Anleggsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler 11 Derivater Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer 14 Kortsiktige finansielle plasseringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 Sum omløpsmidler Sum eiendeler Pr. 31. desember 2009 Eiendeler Anleggsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler 11 Derivater Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer 14 Kortsiktige finansielle plasseringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 Sum omløpsmidler Sum eiendeler * Konsernets finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er i sin helhet eiendeler som er klassifisert som holdt for omsetning Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgj. for salg Eiendeler som ikke er finansielle instr. Total

46 91 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser til Note virkelig verdi med verdiendr. Beløp i 1000 kr over resultatet * Pr. 31. desember 2010 Forpliktelser Langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld 19 Derivater Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld 19 Annen rentefri gjeld 14 Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum finansielle forpliktelser Pr. 31. desember 2009 Forpliktelser Langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld Derivater Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld 14 Annen rentefri gjeld 14 Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum finansielle forpliktelser * Konsernets finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er i sin helhet forpliktelser som er klassifisert som holdt for omsetning. Andre finansielle forpliktelser Forpliktelser som ikke er finansielle Total

47 93 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Virkelig verdi Virkelig verdi-målinger er klassifisert ved å bruke et virkelig verdi-hierarki. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer: Nivå 1: For instrumenter som handles i et aktivt market er den virkelige verdien basert på omsetningskursen på balansedagen. Nivå 2: For instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, er virkelig verdi bestemt ved bruk av verdsettelsesmetoder. Dersom alle vesentlige forutsetninger som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare markedsdata, klassifiseres den virkelige verdeien i nivå 2. Nivå 3: Når virkelig verdi er bestemt ved bruk av verdsettelsesmetoder, der man benytter vesentlige forutsetninger som ikke er direkte observerbare markedsdata, er den virkelige verdien klassifisert i nivå 3. Virkelig verdi av finansielle instrumenter hos BKK Virkelig verdi av markedsbaserte aksjefond Nivå 1: For markedsbaserte aksjefond er virkelig verdi er basert på andelsverdier mottatt fra verdipapirforetaket som forvalter aksjefondene. Virkelig verdi av energiderivater Nivå 1: Verdien av Nasdaq OMX-kontraktene hentes ut fra Nasdaq OMX sine egne lister. Nivå 2: Verdien av bilaterale kraftkontrakter beregnes på grunnlag av markedspriskurven hos Nord Pool (systempris), og avtalte kraftvolumer og priser. Europrisene på kraft omregnes til norske kroner. Omregningskursen/terminkursen for EURNOK beregnes på grunnlag av EURNOK spotkurs og markedsrentekurvene for hhv norske renter og eurorenter. Virkelig verdi av renteinstrumenter Nivå 2: Verdien av renteinstrumentene (FRA og swap) beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer knyttet til avtalen. Diskonteringsrenten hentes fra markedsrentekurven på verdsettelsestidspunktet. BKK har ikke renteavtaler i utenlandsk valuta. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter Nivå 2: BKK selger og kjøper euro gjennom terminkontrakter. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for EURNOK, løpetid for kontrakten og avtalte valutabeløp. Terminkursen beregnes ut fra spotkursen på verdsettelsestidspunktet og markedsrentekurvene for hhv renter og eurorenter (dekket renteparitet). Virkelig verdi av øvrige finansielle anleggsmidler tilgjengelig for salg Nivå 3: Ved beregning av virkelig verdi for unoterte aksjer benyttes neddiskonterte framtidige kontantstrømmer og/eller multippel basert på vurdering mot sammenliknbare selskaper. Kost: For enkelte investeringer i unoterte aksjer antas at virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig måte. Investeringene måles derfor til anskaffelseskost. Se omtale i note 11. Virkelig verdi av øvrige finansielle instrumenter For øvrige finansielle instrumenter er den balanseførte verdien en rimelig tilnærming av virkelig verdi. Dette gjelder utlån, fordringer, kundefordringer, bankinnskudd, kontanter, rentebærende gjeld, og leverandørgjeld. Finansielle eiendeler Beløp i 1000 kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total virkelig verdi BKK Årsrapport Kost Total Pr. 31. desember 2010 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet: Markedsbaserte aksjefond Energiderivater Valutaderivater Rentederivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg: Øvrige finansielle anleggsmidler Sum eiendeler Pr. 31. desember 2009 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet: Markedsbaserte aksjefond Energiderivater Valutaderivater Rentederivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Øvrige finansielle anleggsmidler Sum eiendeler Finansielle forpliktelser Beløp i 1000 kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total virkelig verdi Kost Total Pr. 31. desember 2010 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: Energiderivater Valutaderivater Rentederivater Sum forpliktelser Pr. 31. desember 2009 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: Energiderivater Valutaderivater Rentederivater Sum forpliktelser

48 95 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Følgende tabell presenterer endringene for instrumenter klassifisert i nivå 3 pr 31. desember: Finansielle eiendeler Beløp i 1000 kr tilgjengelige for salg Balanseført verdi 1. januar Tilgang i perioden 0 Avgang i perioden 0 Realisert gevinst/tap ført over resultatet 0 Netto urealisert gevinst/tap ført direkte mot egenkapitalen 0 Balanseført verdi 31. desember Balanseført verdi 1. januar Tilgang i perioden Avgang i perioden Realisert gevinst/tap ført over resultatet Netto urealisert gevinst/tap ført direkte mot egenkapitalen Balanseført verdi 31. desember Note 11: Øvrige finansielle anleggsmidler BKK Årsrapport Beløp i 1000 kr Beskrivelse Eierandel Utlån og fordringer Lån til tilknyttede selskaper - se note Lån til ansatte Lån til andre Sum utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Aksjer i Ventelo AS 16,67 % Aksjer i Vestkraft AS 20,00 % 0 20 Aksjer i Vestavind Kraft AS 14,00 % Aksjer i Enivest AS 13,00 % Aksjer i OCAS AS 13,90 % Aksjer i Sarsia Seed AS 18,00 % Aksjer i Fjordinvest Sørvest AS 18,10 % Andre aksjer og andeler Innskutt egenkapital i BKK Pensjonskasse Sum finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Eiendeler som ikke er finansielle instrumenter Forskuddsbetalt rett til termisk energi Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk Øvrige finansielle anleggsmidler Sum eiendeler som ikke er finansielle instrumenter Sum Lån: Lån med fast rente skal etter IAS 39 regnskapsføres til amortisert kost, dvs etter effektiv rente metode. Effektiv rente metode anses ikke å gi en verdivurdering av BKKs utlån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende. Lånene vurderes således til pålydende i IFRS-regnskapet. Lån til ansatte: Det gis en generell låneramme på kroner til større investeringer. Maksimal avdragstid er 15 år. Ved lån over kroner kreves pant i fast eiendom eller registrert panteheftelse i borettslagsdokumenter på hele lånebeløpet innenfor 100 prosent lånetakst. Renten for personallån er tilnærmet lik den til enhver tid gjeldende grense for fordelsbeskatning for slike lån. Med tilnærmet lik menes rente for fordelsbeskatning med et tillegg på inntil 1 prosentpoeng. Forskuddsbetalt rett til termisk energi: BKK Varme AS har betalt for retten til å motta all leveranse av termisk energi fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Beløpet periodiseres over avtaleperioden som er 35 år, frem til Årlig periodiseringskostnad er kr Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk: Kraftverket er eid av Voss Energi AS. Beløpet periodiseres over levetid på kraftverkets aggregat som er 30 år, frem til Andre aksjer og andeler: Investeringene har ikke noen notert markedspris i et effektivt marked, og virkelig verdi antas ikke å kunne måles på en pålitelig måte. Investeringene måles derfor til anskaffelseskost. Innskutt egenkapital i BKK Pensjonskasse: Innbetalt egenkapital er ført til kostpris. Bokført verdi av selskapskapitalen (egenkapital) i foreløpig regnskap for BKK Pensjonskasse pr er mill. kroner. I henhold til pensjonskassens vedtekter 4-2 kan det betales utbytte etter visse forutsetninger.

49 97 BKK Årsrapport 2010 Note 12: Derivater Realiserte verdiendringer på FRA og valutaterminkontrakter utgjør kr i 2010 og er klassifisert som finansinntekt i resultatregnskapet. Tilsvarende tall for 2009 var kr. Derivater som er eiendeler Beløp i 1000 kr Energiderivater: Kortsiktige Nasdaq OMX-kontrakter 0 0 Kortsiktige bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør Andre kortsiktige energiderivater Sum kortsiktige energiderivater Langsiktige Nasdaq OMX-kontrakter 0 0 Sum langsiktige energiderivater 0 0 Andre finansielle derivater: Kortsiktige renteinstrumenter Kortsiktige valutaterminkontrakter Sum kortsiktige finansielle derivater Langsiktige renteinstrumenter Langsiktige valutaterminkontrakter Sum langsiktige finansielle derivater Sum kortsiktige derivater Sum langsiktige derivater Sum derivater totalt BKK Årsrapport Derivater som er forpliktelser Beløp i 1000 kr Energiderivater: Kortsiktige Nasdaq OMX-kontrakter Kortsiktige bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør 0 0 Sum kortsiktige energiderivater Langsiktige Nasdaq OMX-kontrakter Sum langsiktige energiderivater Andre finansielle derivater: Kortsiktige renteinstrumenter Kortsiktige valutaterminkontrakter Sum kortsiktige finansielle derivater Langsiktige renteinstrumenter Langsiktige valutaterminkontrakter Sum langsiktige finansielle derivater Sum kortsiktige derivater Sum langsiktige derivater Sum derivater totalt Verdiendringer derivater Beløp i 1000 kr Verdiendringer energikontrakter Nettoverdi av energikontrakter ved begynnelsen av året Nettoverdi av energikontrakter ved utgangen av året Verdiendringer energikontrakter Verdiendringer valutakontrakter Nettoverdi av valutakontrakter ved begynnelsen av året Nettoverdi av valutakontrakter ved utgangen av året Verdiendringer valutakontrakter Verdiendringer renteinstrumenter Nettoverdi av renteinstrumenter ved begynnelsen av året Nettoverdi av renteinstrumenter ved utgangen av året Verdiendringer rentekontrakter Verdiendringer rente- og valutakontrakter Vedrørende metoder for fastsettelse av virkelig verdi vises til note 10.

50 99 BKK Årsrapport 2010 Note 13: Beholdninger Beløp i 1000 kr Driftsmateriell Sum beholdninger Anskaffelseskost omfatter alle kjøpsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningen til dens nåværende sted og tilstand. Beholdningen er bokført til anskaffelseskost som ikke ansees å avvike vesentlig fra virkelig verdi av beholdning pr Note 14: Fordringer og kortsiktig gjeld BKK Årsrapport Beløp i tabell i 1000 kr Beskrivelse fordringer Kundefordringer Kortsiktig lån til tilknyttet selskap Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Endringen i avsetning for tap IB avsetning tap Årets avsetning til tap på krav Reversert tidligere avsetning UB avsetning tap Årets konstaterte tap *) *) Årets konstaterte tap bokføres som en reduksjon av kundefordringer. Endring i tapsavsetning og konstaterte tap er totalt kostnadsført med kr i Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 3. Beskrivelse kort-siktig gjeld Kortsiktig del av langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter med mer Avsetning for restruktureringskostnader Annen kortsiktig gjeld Sum annen rentefri gjeld Avsetning for restrukturering: I BKK Marked AS ble det avsatt 39.0 mill. kr i regnskapet for 2009 for estimerte restruktureringskostnader, jfr. IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Av avsetningen pr gjaldt 14 mill. kroner innleide tjenester og 25 mill. kroner gjelder lønnskostnader. Pr er det avsatt 7.4 mill, hvorav 6.3 mill. kroner gjelder lønnskostnader og 1.1 mill. kroner gjelder innleide tjenester.

51 101 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 15: Kortsiktige finansielle plasseringer Markedsbaserte aksjefond Beløp i 1000 kr Anskaffelseskost Verdiendring fra anskaffelse Virkelig verdi pr 31. desember Årets resultatførte verdiendring Årets realiserte verdiendring 0 0 Vedrørende metode for fastsettelse av virkelig verdi vises til note 10. Note 16: Bankinnskudd, kontanter Beløp i 1000 kr Beskrivelse Kontanter og bankinnskudd Sum BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. Ordningen fungerer slik at kredittrammen overføres til konsernet. Dermed blir tilgjengelig likviditet summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet. BKK fakturerer og mottar innbetalinger fra strømkunder på vegne av Fjordkraft AS. Det oppstår 2 dagers forsinkelse fra BKK mottar innbetaling fra kundene til midlene overføres til oppdragsgiver. Pr inneholder posten 67,6 mill. kroner som skal overføres til Fjordkraft AS. Note 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer. Alle beløp i noten er oppgitt i hele kr Aksjekapitalen i BKK AS pr består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer B-aksjer C-aksjer Sum Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som «offentlig eiet». Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur pr A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ,75 % Askøy kommune ,48 % Lindås kommune ,95 % Fjell kommune ,89 % Sund kommune ,02 % Kvam herad ,90 % Meland kommune ,76 % Radøy kommune ,74 % Voss kommune ,62 % Øygarden kommune ,52 % Austrheim kommune ,43 % Vaksdal kommune ,37 % Gulen kommune ,27 % Fedje kommune ,12 % Høyanger kommune ,12 % Masfjorden kommune ,10 % Granvin herad ,05 % Statkraft Industrial Holding AS ,90 % Sum ,00 %

52 103 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer. Beregning av resultat pr aksje Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Antall aksjer (alle aksjeklasser) Resultat pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (gjennomsnitt alle aksjeklasser) Utbetalt og foreslått utbytte Beløp pr. aksje 2009 Utbetalt ordinært utbytte for 2009 kr Utbetalt ekstraordinært utbytte kr 0 0 Foreslått utbytte for 2010 kr Note 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler Beløp i tabeller i 1000 kr BKK Årsrapport Avsetninger Langsiktige avsetninger: Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Forpliktelse knyttet til fysisk leveranse av frikraft (IAS 37) Forpliktelse knyttet til årlige finansielle reguleringserstatninger (IAS 39) Andre avsetninger for forpliktelser Sum langsiktige avsetninger for forpliktelser regnskapsført Kortsiktige avsetninger: Avsetning for restruktureringskostnader (IAS 37) Sum kortsiktige avsetninger for forpliktelser regnskapsført Pensjonsforpliktelser er nærmere omtalt i note 20. Utsatt skatt er nærmere omtalt i note 28. Forpliktelser knyttet til fysisk leveranse av frikraft (IAS 37) og årlige finansielle reguleringserstatninger (IAS 39) er verdsatt og balanseført som avsetning for forpliktelse. Motpost er en materiell eiendel klassifisert som tomt. Forpliktelser knyttet til fysisk leveranse av frikraft er basert på selvkost. Forpliktelser knyttet til årlige erstatningsutbetalinger vurderes til amortisert kost. Forpliktelsene følger konsesjonsvilkårene for kraftproduksjon og økonomisk levetid vurderes som lang og tilnærmet evigvarende. Andre avsetninger for forpliktelser består av: Forskuddsbetalt leie for bruk av fiberkabler (periodiseres over år) kr Forskuddsbetalt leie for bruk av trekkrør (periodiseres over år) kr Avsetning for restruktureringskostnader er klassifisert som kortsiktig gjeld. Se note 14 for nærmere opplysninger.

53 105 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler Betinget eiendel Anleggsbidrag Kollsnes Selskapet inngikk i avtaler om anleggsbidrag vedrørende strømforsyning til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Som følge av utvikling i forventet forbruk og myndighetenes regulering av nettvirksomheten, samt etablering Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet, utgående saldo (ikke regnskapsført) av nye produksjons- og nettanlegg som berører forutsetningene for disse avtalene, har det pågått drøftinger med Statoil om en avklaring av avtaleforholdene. Nye avtaler er nå inngått og regnskapsmessig effekt er innarbeidet i regnskapet for Akkumulert merinntekt overført til senere år Akkumulert mindreinntekt overført til senere år Netto mer-/mindreinntekt Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene, ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Hvert år beregnes avviket mellom faktiske tariffinntekter og årlig inntektsramme, i form av en mer-/mindreinntekt. Akkumulert mer-/mindreinntekt (saldo) regnskapsføres ikke etter IFRS. Dersom fakturert beløp er lavere enn inntektsrammen, oppstår det mindreinntekt og dersom fakturert beløp er høyere, oppstår det merinntekt. Inntektsføring i regnskapet baseres på faktisk fakturering. Akkumulert mer-/mindreinntekt som vil regnskapsføres i fremtidige perioder vises i tabellen overfor. Note 19: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK kan ta opp lån i obligasjonseller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK har ikke låneopptak som sikres ved pant. Flere av BKKs innlån løper med negativ pantsettelses klausul. Det er ikke knyttet øvrige låneavtalevilkår til BKKs innlån. BKK Årsrapport Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKK-papirene. BKK AS (morselskapet) administrerer i samarbeid med konsernets bankforbindelse BKKs konsernbanksystem. Konsernbanksystemet innebærer i praksis at BKK AS tjener som bank overfor datterselskapene. All ekstern finansiering skjer gjennom BKK AS.

54 107 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 19: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur Beløp i 1000 kr Sertifikat- og obligasjonslån pr Verdipapirnummetickeregulering år gjeld beholdning ført gjeld **) Børs- Rente- Forfall Brutto Egen- Regnskaps- Type NO BKK02 Sertifikat Fast NO BKK03 Sertifikat Fast NO BKK05 Sertifikat Flytende NO BKK95 Sertifikat Flytende NO BKK96 Sertifikat Fast NO BKK98 Sertifikat Flytende NO BKK99 Sertifikat Flytende NO BKK65 Obligasjonslån Flytende m/cap & floor *) NO BKK84 Obligasjonslån Flytende NO BKK91 Obligasjonslån Flytende NO BKK81 Obligasjonslån Fast NO BKK83 Obligasjonslån Flytende NO BKK90 Obligasjonslån Fast NO BKK01 Obligasjonslån Flytende NO BKK04 Obligasjonslån Flytende NO BKK82 Obligasjonslån Fast NO BKK93 Obligasjonslån Fast Sum regnskapsførte sertifikat- og obligasjonslån, herav Kortsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån *) Rentebytteavtaler knyttet til obligasjonslånet: Obligasjonslånet BKK65 betaler flytende rente med CAP 5,20 % og FLOOR 3,20 %. Det er inngått inngått rentebytteavtaler slik at BKK betaler flytende rente for obligasjonslånet BKK65 inklusive de tilhørende rentebytteavtalene. Rentebytteavtalene knyttet til obligasjonslånet regnskapsføres ikke som egne derivater, men vurderes sammen med lånet. Verdien av lånet sammen med rentebytteavtalene er fastsatt til pålydende. **) Gjeld skal vurderes til amortisert kost (IAS 39), dvs etter effektiv rente metode. For fastrentelån betyr det at lånets regnskapsførte verdi settes til summen av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer knyttet til lånet. Diskonteringsrenten er den opprinnelige beregnede effektive renten for lånet. For lån med flytende rente settes lånet initielt lik pålydende fratrukket etableringskostnader for lånet. Kostnadene ved låneopptaket kostnadsføres linært over lånets løpetid i tillegg til påløpt rente. Effektiv rente metode gir ikke en verdi for BKKs lån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende verdi. Pålydende verdi er derfor benyttet som amortisert kost verdi i oppstilling av finansiell stilling. Rentebytteavtaler BKK har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet, jf. note 3a. I konsernregnskapet (IFRS) vurderes rentebytteavtalene (derivater) til virkelig verdi jf. note 12, og Beløp i 1000 kr: verdiendringer i perioden resultatføres. I regnskapet for BKK AS (NGAAP) regnskapsføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/-inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Regnskapsførte rentebytteavtaler i innlåns- og sikringsporteføljen pr : Oversikt over løpende Fast rentebytteavtaler pr. Pålydende Flytende rente rente Forfall Rentebytteavtale BKK betaler fastrente 6,17 % 2,58 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,62 % 2,92 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,66 % 2,92 % Rentebytteavtale BKK betaler fastrente 5,51 % 2,56 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,10 % 2,93 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,08 % 2,93 % Rentebytteavtale BKK betaler / mottar flytende rente 3,92 % / 3,59 % Rentebytteavtale BKK betaler / mottar flytende rente 3,67 % / 3,30 % Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån og banklån Øvrig langsiktig gjeld Sum rentebærende langsiktig gjeld Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kroner på driftskontoen. Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr på kroner.

55 109 BKK Årsrapport 2010 Note 20: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser BKK - konsernet implementerte fra IAS 19. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler Wassum AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr ). Pensjonsreformen av 2010 vil eventuelt kunne ha betydning for denne delen av ytelsen. Dette er imidlertid ikke hensyntatt i aktuarens beregninger. Pr er tilsammen 27 selskap medlem av pensjonskassen. De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. BKK har fram til nå benyttet AFP gjennom LO / NHO - ordningen. BKK viderefører den offenntlige AFP som løper fra 62 til 67 år. Dette medfører at selskapene må finansiere ordningen 100 % selv. Høyere forpliktelser og høyere utbetalinger øker kostnaden i regnskapet. De økte forpliktelser som fulgte av endringen, er tatt som estimatavvik og ført rett mot egenkapitalen. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Pensjonsreformen medfører at pensjonsreguleringen framover er vedtatt å være lønnsregulering fratrukket 0,75 prosentpoeng. Denne endringen medfører mindre forpliktelser. Dette er etter regnskapsstandarden å betrakte som en planendring med tilbakevirkende kraft hvor effekten skal resultatføres som en negativ pensjonskostnad. Ved estimering av pensjonsmidlene pr har aktuaren lagt til grunn forventet avkastning i 2010 basert på estimat pr. november Estimatavvik for pensjonsmidlene i inngående balanse 2011 blir derfor mindre på grunn av at midlene er mer riktig vurdert i utgående balanse Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet ca mill. kr. Pensjonskassens premiereserver og premiefond forvaltes som egen investeringsportefølje med virkning fra Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved starten av 2009 var reeli aksjeeksponering ca 4,5 %. I første del av 2009 ble aksjeeksponeringen økt og ved årskiftet var den ca 36 %. I 2010 er aksjeeksponeringen videreført og var ved årsskiftet ca. 39 %. Kassen skal minimum ha 50 % av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,6 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på 158,9 % av samlet tapspotensial. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 92,1 mill. kr, mens markedsverdien på egenkapitalen i kassen ifølge foreløpig regnskap er 197,7 mill. kr. Pensjonsordningen i BKK-konsernet omfatter 1109 aktive og 774 pensjonister hvorav 105 er førtidspensjonister. I BKK AS er det 148 aktive og 120 pensjonister hvorav 41 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell nederst i noten. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2011 mens endringen i forpliktelse gjelder pr BKK Årsrapport Diskonteringsrente (opptjening / forpliktelse) 4,40 % 3,70 % 3,80 % 4,40 % 2. Forventet avkastning 5,60 % 5,10 % 5,20 % 5,60 % 3. Lønnsøkning 4,25 % 4,00 % 4,00 % 4,25 % 4. G-regulering 4,00 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % 5. Regulering av løpende pensjon 4,00 % 3,00 % 3,75 % 4,00 % 6. AFP-uttak 30% ved 62 år 40 % ved 62 år 7. Demografiske forutsetninger Gap07IR73 Gap07IR73 8. Frivillig avgang før 45 år - 4,5 % før 45 år - 2,5 % år - 2 % år - 0,5 % etter 60 år - 0 % etter 60 år - 0 % Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Wassums dynamiske dødelighetstabeller IR73 er uføretabeller fra 1973 Der forutsetningene har to tall for samme år, benyttes det første for kostnaden for inneværende år og det siste for forpliktelsene i utgående balanse.

56 111 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 20: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Sikret ordning Usikrede ordninger Sum 2010 Sum 2009 Beløp i 1000 kr A. Pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Avkastning på pensjonsmidler Amortisering av forpliktelse ved planendring Netto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift, estimert endring Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger Medlemsinnskudd Total pensjonskostnad B. Finansiell status UB Minimumsforpliktelse Verdi av fremtidige lønnsøkninger Pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg BKK Årsrapport Sensitivitetsanalyse Endring lønn Endring diskonteringsrente Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Endring G-regulering Endring frivillig avgang Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Estimatavvik Beløp i 1000 kr Årets estimatavvik herav pensjonsforpliktelser herav pensjonsmidler års analyse over estimatavik vil bli bygget opp over tid. C. Endring i netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år Korrigering IB netto/implementering Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering Korrigering UB netto Arbeidsgiveravgift korr UB Pensjonskostnad Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift Utbetalinger over drift Netto pensjonsforpliktelse UB Estimatavvik ført direkte mot innregnede kostnader og inntekter Noteinformasjon Pensjonsopptjening for konsernsjef og konserndirektører

57 113 BKK Årsrapport 2010 Note 21: Driftsinntekter Beløp i 1000 kr Inntekter fra energisalg Inntekter kraftoverføring Telekominntekter Salg av entreprenørtjenester til energi- og industrimarkedet Salg og vedlikehold av veilysanlegg Andre inntekter Sum Note 22: Lønnskostnader og antall ansatte BKK Årsrapport Beløp i 1000 kr Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk inklusive lærlinger: 1092,6 1136,6 Konsernets inntekter fra energisalg kommer fra salg av elektrisk energi fra kraftverkene i Hordaland og Sogn & Fjordane. Elkraften omsettes delvis i Norge, delvis på den nordiske elbørsen, delvis ved bilaterale kontrakter med andre nordiske aktører og i mindre utstrekning ved salg til kunder på kontinentet. Inntekter kraftoverføring kommer fra salg i BKK Nett AS sitt konsesjonsområde i Hordaland samt to kommuner i Sogn & Fjordane. Konsernets telekominntekter kommer fra salg av ulike typer internettprodukter til privat-, borettslags- og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. Salget skjer hovedsakelig til kunder i Bergen.

58 115 BKK Årsrapport 2010 Note 23: Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Beløp i 1000 kr Eiendomsskatt Konsesjonsavgifter Sum eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Eiendomsskatt er omtalt i note 2.13 og konsesjonsavgifter er omtalt i note Konsesjonsavgifter prisjusteres med konsumprisindeksen ved første årsskifte fem år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert femte år. Nåverdien av forpliktelsen vedrørende framtidige konsesjonsavgifter, som ikke er avsatt for i regnskapet, er for konsernet beregnet til 849 mill. kroner diskontert med en rente på 4 % i henhold til forskrift om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond med videre. Note 24: Andre driftskostnader BKK Årsrapport Beløp i 1000 kr Avgifter og erstatninger Verktøy, utstyr, materiell Eksterne entreprenørtjenester Telekommunikasjon og porto Husleie og andre kostnader eiendom Kostnader transportmidler Reise og diett Kjøp av diverse tjenester Reparasjon, vedlikehold Arbeid ved konsulent Andel driftskostnader Sima kraftverk Markedsføring, informasjon Kostnader knyttet til gasskraftprosjekt Restrukturerings-kostnader* Diverse driftskostnader Sum andre driftskostnader *) se note 14 og 18 vedr. avsetning til restrukturering.

59 117 BKK Årsrapport 2010 Note 25: Ytelser til ledende ansatte og styret BKK er organisert i tre forretningsommråder og fire stabs- og støttefunksjoner. Hver av disse ledes av en konserndirektør som rapporterer til konsernsjefen. Konsernsjefen, konserndirektørene og utviklingsdirektøren utgjør konsernledelsen. Annen Beløp i 1000 kr Pensjonskostnader Lån pr. Lønn godtgjørelsebilordning m.m. Ytelser til ledende ansatte i 2010 Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen konserndirektør Energi Wenche Teigland konserndirektør Nett Øivind Torkildsen (til ) konserndirektør Nett Thor Andre Berg (fra ) konserndirektør Kunde Birthe I. Grotle utviklingsdirektør Bjarne Skaar Styret har 20. mars 2007 vedtatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i BKK-konsernet. Retningslinjene har vært benyttet i 2007, 2008, 2009 og Ved lønnsfastsettelse for ledende ansatte skal det tas utgangspunkt i følgende kriterier: individuelt fastsatt lønn, ansvarsområde, krav til stillingen, resultatoppnåelse, markedsundersøkelse for tilsvarende stillinger og konkurransedyktig lønn, men ikke ledende når det gjelder nivå. Bedriften har ikke opsjonsordninger eller etterlønnsordninger. Bedriften har i hatt en generell bonusordning for alle ansatte unntatt konsernsjef og internrevisor. Annen godtgjørelse omfatter bilordning, mobiltelefon og bredbånd til hjemmekontor. Pensjonsordninger er omtalt nedenfor. Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen: Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G). Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Se note 11 vedrørende lån til ansatte. Lån til ledende ansatte inngår i en generell låneordning for fast ansatte. Beløp i 1000 kr Styret Honorar Martin Smith-Sivertsen, styreleder 166 Torill Selsvold Nyborg 93 Anne-Gine Hestetun 93 Hermann Saue* 94 Trude Kremner 93 Mona Tunestveit Skår 47 Svein Davidsen* 93 Morten Bildøy 93 Per Erik Nordbø 47 Henning Villanger 0 Steinar Bysveen 0 Beate Hamre Deck 0 Eli Skrøvset* 0 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar. Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. *) Er i tillegg medlem av Revisjonsutvalget. BKK Årsrapport Note 26: Kostnader til ekstern revisor Beløp i 1000 kr Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Andre tjenester utenfor revisjonen Sum Beløp eks. mva. Andre tjenester utenfor revisjonen er delvis utført av Deloitte Advokater AS som er et samarbeidende selskap med Deloitte AS.

60 119 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 27: Finansinntekter og -kostnader Beløp i 1000 kr note Finansielle instrum. til virkelig verdi med verdiendr. over resultat * Invest. som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgj. for salg Andre finansielle forpliktelser Andre poster Total 2010 Renteinntekter Andre finansinntekter Sum Finansinntekter Rentekostnader Renteinntekt egne obligasjonslån Nedskrivinger 11 Andre finanskostnader Sum Finanskostnader Verdiendring markedsbaserte aksjefond Sum verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer Verdiendring renteinstrumenter Verdiendring valutakontrakter Sum verdiendringer på derivater Renteinntekter Andre finansinntekter Sum Finansinntekter Rentekostnader Renteinntekt egne obligasjonslån Nedskrivinger 11 Andre finanskostnader Sum Finanskostnader Verdiendring markedsbaserte aksjefond Sum verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer Verdiendring renteinstrumenter Verdiendring valutakontrakter Sum verdiendringer på derivater * Konsernets finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er i sin helhet eiendeler som er klassifisert som holdt for omsetning

61 121 BKK Årsrapport 2010 Note 28: Skatt Beløp i 1000 kr Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Endring Finansielle kontrakter Kundefordringer Varige driftsmidler Gevinst- (og taps-) konto Netto pensjoner (sikret ordning) Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) Sum skatteøkende forskjeller Immateriell eiendel (kundeportefølje) Aksjefond og renteinstrumenter Finansielle kontrakter Kundefordringer Regnskapsmessig avsetning Avsetning til restrukturering Varelager Varige driftsmidler Goodwill med mer Gevinst- (og taps-) konto Netto pensjoner (sikret ordning) Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) Underskudd til framføring Sum skattereduserende forskjeller Grunnlag netto utsatt skattefordel Utsatt skatteforpliktelse (28 % av skatteøkende forskjeller) Utsatt skatteforpliktelse Utsatt skattefordel (28 % av skattereduserende forskjeller) Ikke regnskapsført utsatt skattefordel * Utsatt skattefordel Grunnrente: Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skattefordel (30 %) Sum Utsatt skattefordel - alminnelig inntekt og grunnrente Sum Utsatt skatteforpliktelse * Endring 2009/2010 er ført direkte mot egenkapitalen BKK Årsrapport Beløp i 1000 kr Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Konsernresulat før skattekostnad Permanente forskjeller i konsernet Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) Ført mot EK (endring pensjonsgjeld) Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Mottatt/avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt) Fordeling av skattekostnad alminnelig inntekt Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) Endring i utsatt skatt (28 % av endring i midlertidige forskjeller) Skattekostnad (28 % av grunnlag for året skattekostnad) Ført mot EK (28 % av endring pensjonsgjeld) Utsatt skattefordel ikke balanseført Skatt på utbytte mottatt fra utenlandske tilknyttede selskaper Avvik foregående år Total skattekostnad alminnelig inntekt (28 %) Fordeling av skattekostnaden grunnrente Betalbar skatt grunnrente Endring utsatt skatt grunnrente Avvik foregående år Skattekostnad grunnrente (30 %) Skattekostnad alminnelig inntekt og grunnrente Betalbar skatt i oppstilling av finansiell stilling Betalbar skatt alminnelig inntekt (28 %) Kreditfradrag klassfisert som annen kortsiktig fordring Betalbar skatt grunnrente (30 %) Avsatt grunnrenteskatt for tidligere år - - Sum betalbar grunnrenteskatt Betalbar skatt alminnelig inntekt og grunnrente (regnskapsført) Gjennomsnittlig skattesats total skatt 52,6 % 43,8 % Gjennomsnittlig skattesats alminnelig skatt 22,5 % 25,6 % Ved vurdering av hvor mye av den akkumulerte negative grunnrenteinntekt som kan aktiveres, har en sett på hvor mye som med sannsylighet kan nyttiggjøres i en tiårs periode basert på adekvate forutsetninger. En utsatt skattefordel vedrørende Åsebotn kraftverk på kr er ikke regnskapsført da det ikke er sannsynliggjort utnyttelse av denne i løpet av en tiårsperiode. Det samme gjelder kr for Fossmark kraftverk.

62 123 BKK Årsrapport 2010 Note 29: Transaksjoner med nærstående parter Pr 31. desember 2010 er 50,1 % av aksjene i selskap eiet av kommuner i Hordaland, hvorav Bergen kommune eier 37,75 %. Resterende 49,9 % er eiet av Statkraft Industrial Holding AS, et selskap eiet 100 % av Statkraft SF gjennom Statkraft AS. Statkraft SF er et 100 % statseid foretak. Oversikt over eiere fremgår av note 17. Transaksjoner mellom selskapet og de kommunale eierne er rent forretningsmessig og omfatter veglys, eiendomsskatt, kommunale avgifter og salg av enkelte tjenester. Disse transaksjoner inngår ikke i tabellene nedenfor. Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper som angitt i note 5 og 9 er nærstående parter av BKK. Mellomværende og transaksjoner mellom konsoliderte selskaper elimineres i konsolideringen og vises ikke i denne note. Personer som angitt i note 25 og som inngår i konsernets ledelse og styre er også nærstående parter. Beløp i 1000 kr *) negative beløp = inntekter/gjeld, positive beløp = kostnader/fordringer Utover de transaksjoner som angis i denne note og note 25, er det ikke transaksjoner eller utestående av betydning med nærstående parter. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår. Kortsiktige fordringer på nærstående parter kommer fra salg av varer og tjenester. Kortsiktig gjeld til nærstående parter kommer fra kjøp av varer og tjenester samt mellomværende knyttet til innkreving av strømfordringer på vegne av nærsteående parter. Lån til tilknyttede selskaper har en avdragsfri periode og rente er avtalt Nibor pluss et markedsmessig risikopåslag. Oppgjør skal bestå av vederlag i kontanter. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 100 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i Nordea Bank ASA. Det faktureres en markedsmessig garantiprovisjon for selvskyldnerkausjonen. Tilknyttede selskaper Selskap med betydelig innflytelse over selskapet Transaksjoner* Salg av energi Salg av overføringstjenester Salg av administrative tjenester Salg av andre varer og tjenester Leieavtaler Refusjon av kostnader Renter på utlån Sum salg Kjøp av energi Kjøp av overføringstjenester Kjøp av konsulent- og administrative tjenester Kjøp av diverse varer og tjenester Sum kjøp Selskap med betydelig Tilknyttede selskaper innflytelse over selskapet Mellomværende * Kortsiktige fordringer Langsiktige fordringer Avsetning til tap på fordringer Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Note 30: Pantestillelser og garantier BKK AS har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. BKK AS har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft hos Nasdaq OMX Stockholm AB. BKK AS har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. BKK AS har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk ansatte i konsernet. Småkraft AS har fått innvilget en låneramme på 750 mill. kroner hos sine eiere. BKK AS eier 20 % og har stilt til disposisjon lån tilvarende sin eierandel. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 100 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i Nordea Bank ASA. Aksjonæravtale mellom BKK AS og BIR AS av regulerer finansieringen av BKK Varme AS. I avtalen er BKK AS villig til å stille nødvendig kapital til BKK Varme AS sin rådighet i henhold til godkjent forretningsplan og vedtatte budsjetter. I perioden fra frem til har BKK rett, men ingen plikt til dekke BKK Varme AS sitt finansieringsbehov til betingelser tilsvarende BKK Varme AS sin gunstigste oppnåelige markedsrente, uten påslag av noen art. Se også note 35. Note 31: Konsesjoner BKK Årsrapport NVE har med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr 50 (energiloven) gitt BKK Nett AS konsesjon til å forestå omsetning av elektrisk energi (omsetningskonsesjon) med varighet frem til 31. desember BKK Nett AS har i tillegg anleggskonsesjoner og områdekonsesjoner i selskapets forsyningsområde. Anleggskonsesjoner og områderådekonsesjon gjelder til 1. januar 2016.

63 125 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 32: Hjemfallsrett Etter Industrikonsesjonsloven, Lov av 14. des nr 16, sine bestemmelser, er BKK AS og BKK Produksjon AS offentlig eide selskaper som kan gis evigvarende konsesjoner. Et offentlig eid selskap er i den sammenheng et selskap der minst 2/3 av kapitalen eies direkte eller indirekte av stat, kommuner eller fylkeskommuner. Note 33: Magasinbeholdning Årets produksjon i GWh: Midlere årsproduksjon i GWh: Beholdning 1.1. i GWh i % av kapasitet: 65 % 71 % 3.2.Beholdning i GWh i % av kapasitet: 49 % 65 % 4. Median beholdning fom i GWh: i % av kapasitet: 71 % 72 % Midlere årsproduksjon fremkommer som gjennomsnitt av målt produksjon , justert for kapasitetsendringer. Magasinbeholdning er ikke regnskapsført.

64 127 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 34: Selskaper som inngår i konsolideringen Selskap Forretningskontor Land Eierandel Stemmeandel BKK AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Produksjon AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Nett AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Varme AS Bergen Norge 51,00 % 51,00 % BKK Marked AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Fiber AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Kundetjenester AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Elsikkerhet AS Bergen Norge 90,00 % 90,00 % BKK Energimåling AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Note 35: Hendelser etter BIR AS har i 2011 gitt BKK AS en selvskyldnergaranti på inntil 600 mill. kroner for BIR AS sin forholdsvise andel av lån til BKK Varme AS. Se note 30.

65 Regnskap BKK AS Resultatregnskap 131 Balanse 132 Kontantstrømanalyse 135 Noter Regnskapsprinsipper 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer 3 Andre driftskostnader 4 Varige driftsmidler 5 Datterselskap, tilknyttet selskap 6 Aksjer og andeler i andre foretak 7 Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL Øvrige finansielle anleggsmidler 9 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 10 Egenkapital 11 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 12 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 13 Skatter 14 Finansposter 15 Mellomværende med selskap i samme konsern mv. 16 Pantestillelser og garantier 17 Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper 18 Likvide midler 19 Styring av finansiell risiko 20 Nærstående parter 21 Hendelser etter

66 131 BKK Årsrapport 2010 Resultatregnskap Beløp i mill. kr note Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Varekostnad Lønnskostnad Av- og nedskrivning på varige driftsmidler Eiendomsskatt Andre driftskostnader 2, Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 5, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 5, Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 7, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer: Foreslått utbytte Overført til fond for vurderingsforskjeller Overført annen egenkapital Sum overføringer Balanse BKK Årsrapport Beløp i mill. kr note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Lån til ansatte Øvrige finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Lån til tilknyttet selskap Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Investeringer Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler

67 133 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Balanse Beløp i mill. kr note EGENKAPITAL Bergen, Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Martin Smith-Siversen styreleder Steinar Bysveen nestleder Beate Hamre Deck Sum egenkapital Anne-Gine ehe Hestetun t Hermann Saue Eli Skrøvset GJELD Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Forpliktelser for konsernselskaper Ikke opptjent gevinst renteswapper 59 Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Gjeld til konsernselskap Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Skyldig utbytte Ikke opptjent gevinst renteswapper 15 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Henning Villanger Torill Selsvold Nyborg Svein R. Davidsen Morten Bildøy TrudeKremner Per Erik Nordbø Atle Neteland konsernsjef Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

68 135 BKK Årsrapport 2010 Kontantstrømanalyse Beløp i mill. kr Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger og nedskrivinger på anleggsmidler Gevinst ved salg av eiendeler -3 Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter Innbetaling ikke opptjent gevinst renteswapper 74 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer Innbetalt forskuddsleie påkostninger 0 2 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Noter 1 Regnskapsprinsipper 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer 3 Andre driftskostnader 4 Varige driftsmidler 5 Datterselskap, tilknyttet selskap 6 Aksjer og andeler i andre foretak 7 Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL Øvrige finansielle anleggsmidler 9 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 10 Egenkapital 11 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser BKK Årsrapport Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 13 Skatter 14 Finansposter 15 Mellomværende med selskap i samme konsern mv. 16 Pantestillelser og garantier 17 Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper 18 Likvide midler 19 Styring av finansiell risiko 20 Nærstående parter 21 Hendelser etter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper Utbetalinger ved lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Innbetalinger ved tilbakebetalt lån fra datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Utbetalt konsernbidrag til datterselskaper -73 Innbetalt konserbidrag fra datterselskaper Innbetaling ved tilbakebetaling av kapital fra tilknyttet virksomhet Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Tilbakebetaling av egenkapital -220 Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

69 137 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn ref dog splitt i note 12 - Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på verdifall for eiendelen. Det foretas da en beregning av gjenvinnbart beløp som er det høyeste av diskonterte fremtidige kontantstrømmer og estimert salgspris fratrukket salgskostnader. Dersom beregningen viser en lavere verdi enn regnskapsført verdi, nedskrives eiendelen til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Sammenslåing av resultat og balanseposter Resultat- og balanseposter er slått sammen i henhold til RL 6-3 når sammenslåing medfører et mer oversiktelig årsregnskap. Spesifikasjon av sammenslåtte regnskapslinjer i henhold til regnskapslovens standard oppstillingsplan er i disse tilfellene foretatt i noter. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det året anleggsmidlene tas i bruk. Aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Aksjer i datterselskap Datterselskap er selskap hvor BKK AS har bestemmende innflytelse over finansielle og driftsmessige prinsipper. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når selskapet eier mer enn 50 % av de stemmeberettigede aksjene. Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap. Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper hvor BKK AS har betydelig innflytelse. Vanligvis ved å eie eller kontrollere fra 20 til 50 % av de stemmeberettigede aksjene. Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i morselskapets regnskap. Andre anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene i tilknyttede selskaper og anleggsaksjer blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Overstiger utbyttet fra tilknyttede selskaper andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital og utdelingene fratrekkes investeringens verdi i balansen. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler i aksjefond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre rentebærende finansplasseringer vurderes samlet som en portefølje til markedspris. Finansielle instrumenter Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelse defineres avtalen enten som sikringsforretning eller handelsforretning. I de tilfeller der de inngåtte avtalene blir regnskapsmessig behandlet som sikringsforretninger, blir inntektene og kostnadene periodisert og klassifisert på samme måte som underliggende posisjoner. Selskapet har finansielle instrumenter knyttet til rentestyring. Selskapet har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden. Rentebytteavtaler inngått for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden regnskapsføres som sikring. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til rentebytteavtalene periodiseres på tilsvarende måte som renter på rentebærende innlån. Urealisert tap eller gevinst på fastrenteposisjoner som er knyttet til rentebærende balanseposter, regnskapsføres ikke, da de ansees å utgjøre en del av sikringsforholdet. BKK AS har i tillegg en egen handelsportefølje med markedsbaserte renteinstrumenter bestående av FRA er, samt en egen handelsportefølje bestående av valutaterminkontrakter. Kontrakter i handelsporteføljene regnskapsføres som markedsbaserte finansielle omløpsmidler og verdsettes til virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Lån Lånene regnskapsføres til pålydende. Lån til datterselskaper gis på markedsmessige vilkår. Pensjoner for ytelsesplaner Pensjonsforpliktelser er beregnet iht. retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader NRS 6. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 11. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen. Skatt Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

70 139 BKK Årsrapport 2010 Forts. Note 1 Regnskapsprinsipper Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstilingsprinsippet. For prinsipper knyttet til inntektsføring av aksjeinvesteringer vises til øvrige prinsippbeskrivelser. Driftsinntektene består hovedsakelig av diverse støttetjenester til datterselskapene. Nærstående parter Som nærstående parter regnes datterselskap og tilknyttede selskaper, samt selskapets styre, ledelse og eiere. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi). Bruk av estimater Regnskapet er basert på forutsetninger og estimater som påvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Beste estimater ved tidspunkt for avleggelse av regnskapet legges til grunn, men faktiske tall kan avvike fra opprinnelige estimater. I notene vises 1 års sammenlikningstall (2009). Det henvises til årsregnskap for 2009 vedrørende sammenlikningstall for Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Beløp i 1000 kr Lønn Folketrygdavgift Pensjoner Andre ytelser Sum Antall årsverk (inklusive lærlinger) 147,0 140,2 Ytelser til ledende ansatte i 2010 Lønn Annen godtgjørelsebilordning m.m. BKK Årsrapport Pensjonskostnader Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen konserndirektør Kunde Birte I Grotle fra *) utviklingsdirektør Bjarne Skaar *) Fra til var hun ansatt i BKK Marked AS. Styret har 20. mars 2007 vedtatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i BKK-konsernet. Retningslinjene har vært benyttet siden Ved lønnsfastsettelse for ledende ansatte skal det tas utgangspunkt i følgende kriterier: individuelt fastsatt lønn, ansvarsområde, krav til stillingen, resultatoppnåelse, markedsundersøkelse for tilsvarende stillinger og konkurransedyktig lønn, men ikke ledende når det gjelder nivå. Bedriften har ikke opsjonsordninger eller etterlønnsordninger. Ledende ansatte har ingen andre bonusordninger enn øvrige ansatte. Annen godtgjørelse omfatter bilordning, mobiltelefon og bredbånd til hjemmekontor. Pensjonsordninger er omtalt nedenfor. Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske Lån pr å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen: Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G).

71 141 BKK Årsrapport 2010 Forts. Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Lån til ledende ansatte inngår i en generell låneordning for fast ansatte. Styret Honorar Martin Smith-Sivertsen, styreleder 166 Torill Selsvold Nyborg 93 Anne-Gine Hestetun 93 Hermann Saue * 113 Trude Kremner 93 Svein Davidsen * 93 Mona Tunestveit Skår 47 Morten Bildøy 93 Per Erik Nordbø 47 Henning Villanger 0 Steinar Bysveen 0 Beate Hamre Deck 0 Eli Skrøvset* 0 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar. Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. *) Er i tillegg medlem av Revisjonsutvalget. Note 3: Andre driftskostnader Beløp i 1000 kr Verktøy, utstyr, materiell Eksterne entreprenørtjenester Telekommunikasjon og porto Husleie og andre kostnader eiendom Reise og diett Kjøp av diverse tjenester Reparasjon, vedlikehold Arbeid ved konsulent Markedsføring, informasjon Diverse driftskostnader Sum Note 4: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transportmidler, Inventar, Maskiner, IT-utstyr/ programv. Tomt, Bygg og anlegg BKK Årsrapport Anlegg under utførelse Totalt Anskaffelseskost Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler Overført fra anlegg under utførelse Avgang til anskaffelseskost ved utrangering 0 Tilbakeført tidligere aktiverte kostnader Årets balanseførte låneutgifter Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger Bokført verdi Årets ordinære avskrivninger Prosentsats for ordinære avskrivninger 3-33 % 2-20 % Økonomisk levetid 3-30 år 5-50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Honorar til revisor (kostnadsført) 2010 Lovpålagt revisjon 640 Andre attestasjonstjenester 97 Andre tjenester utenfor revisjonen * 340 Sum Beløp eks. mva *) Delvis utført av Deloitte Advokatfirma AS som er et samarbeidende selskap med Deloitte AS.

72 143 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 5: Datterselskap, tilknyttet selskap Datterselskaper Anskaff. tidspunkt. Forretnings kontor Eierandel % Endret eierandel 2010 Eierandel % BKK Produksjon AS 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Nett AS *) 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Varme AS 1997 Bergen 51,00 0,00 51,00 BKK Marked AS 2000 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Fiber AS 2010 Bergen 0,00 100,00 100,00 Kundetjenester AS 2004 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Energimåling AS 1994/2008 Bergen 100,00 0,00 100,00 Stemmeandel er lik eierandel *) BKK Nett AS eier 90 % i BKK Elsikkerhet AS Datterselskap Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden BKK Produksjon AS BKK Nett AS BKK Energimåling AS BKK Varme AS BKK Marked AS BKK Fiber AS Kundetjenester AS Sum datterselskap Anskaffelseskost Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet Merverdi Inngående balanse Årets løpende estimatavvik vedr. pensjoner (etter skatt) Kapitalforhøyelse Andel årets resultat Avskriving merverdi/goodwill Tilbakeført aktivert fortjeneste Ført mot EK tilbakeført utsatt skattefordel Overføringer til/fra selskapet ( utbytte, konsernbidrag) Utgående balanse Herav saldo merverdi pr Herav saldo goodwill pr

73 145 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 5: Datterselskap, tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Anskaff. tidspunkt Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden Forretningskontor Eierandel % Endret eierandel % 2010 Eierandel % Fjordkraft AS 1996 Bergen 48,85 48,85 Tafjord Kraft AS 1999 Ålesund 43,12 43,12 Sunnhordland Kraftlag AS 1996/2000 Leirvik 33,44 33,44 Gasnor AS 2004 Karmøy 20,00 20,00 Sognekraft AS 2000 Vik 44,44 44,44 Sunnfjord Energi AS 2000 Førde 37,45 37,45 Himal Power Ltd *) 1999 Nepal 26,04 26,04 Sund Energi AS 2002 Skogsvåg 42,92 42,92 Sogn og Fjordane Energi AS 2001 Sandane 38,54 38,54 Mongstad Vekst AS 2008 Mongstad 25,00 25,00 Stemmeandel er lik eierandel Balanseført verdi Tilknyttet selskap Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden Mottatt utbytte 2010 Inntekt investering TS Tilknyttet selskap Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden Selskapets EK ** BKK Årsrapport Selskapets resultat 2009** Fjordkraft AS Tafjord Kraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Gasnor AS Sognekraft AS Sunnfjord Energi AS Himal Power Ltd *) Sund Energi AS Sogn og Fjordane Energi AS Mongstad Vekst AS *) Inntektsføring av utbytte er redusert med avskrivning kostpris på kr **) På tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet til BKK AS foreligger ikke offisielle årsregnskaper 2010 for de tilknyttede selskapene. I tabellen presenteres derfor EK og resultat ihht. selskapenes årsregnskaper for Det er ikke foretatt nedskrivning av balanseførte verdier i Fjordkraft AS Tafjord Kraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Gasnor AS Sognekraft AS Sunnfjord Energi AS Himal Power Ltd *) Sund Energi AS 850 Sogn og Fjordane Energi AS Mongstad Vekst AS

74 147 BKK Årsrapport 2010 Note 6: Aksjer og andeler i andre foretak Beløp i 1000 kr Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Modalen Næringsbygg AS 7,3 % Ventelo AS ( Bredbåndsalliansen) 16,7 % OCAS AS 15,4 % Sarsia Seed AS 18,0 % Cellpower AS 11,0 % Fjordinvest Sørvest AS 18,3 % Sambandet Vest AS 7,0 % Grønn Kontakt AS BKK Pensjonskasse - egenkapital Sum aksjer og andeler Aksjekapital i Sarsia Seed AS ble forhøyet med 5 mill. kroner i februar 2010 hvorav BKK AS sin andel utgjorde mill. kroner. BKK har forpliktet seg til kjøp av aksjer i Grønn Kontakt AS, men kapital er ikke innbetalt pr BKK Pensjonskasse - egenkapital Innbetalt egenkapital er ført til kostpris. Bokført verdi av selskapskapitalen (egenkapital) i foreløpig regnskap for BKK Pensjonskasse pr er mill. kroner. I henhold til pensjonskassens vedtekter 4-2 kan det betales utbytte etter visse forutsetninger. Det er ikke foretatt nedskrivning av balanseført verdi på aksjer og andeler i Note 7: Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL 5-8 BKK Årsrapport Beløp i 1000 kr Markedsbaserte aksjefond Anskaffelseskost Verdiendring fra anskaffelse Markedsverdi/Realisasjonsverdi aksjefond pr Årets resultatførte verdiendring Årets realiserte verdiendring 0 0 Realisasjonsverdien på markedsbaserte aksjefond er basert på andelsverdier mottatt fra verdipapirforetaket som forvalter aksjefondene. Markedsbaserte renteinstrumenter Verdiendring fra anskaffelse Markedsverdi/Realisasjonsverdi renteinstrumenter pr Årets resultatførte verdiendring Årets realiserte verdiendring Markedsbaserte renteinstrumenter er en handelsportefølje av FRA (standardiserte Forward Rate Agreements). Realisasjonsverdien av markedsbaserte renteinstrumenter beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer knyttet til avtalene. Diskonteringsrenten hentes fra markedsrentekurven på verdsettelsestidspunktet. Markedsbaserte valutainstrumenter Verdiendring fra anskaffelse Markedsverdi/Realisasjonsverdi renteinstrumenter pr Årets resultatførte verdiendring Årets realiserte verdiendring Markedsbaserte valutainstrumenter er en handelsportefølje av valutaterminkontrakter. Realisasjonsverdien av valutaterminkontraktene beregnes på grunnlag av berenget terminkurs for EURNOK, løpetid for kontraktene og avtalte valutabeløp. Terminkursen beregnes ut fra spotkursen på verdsettelsestidspunktet og markedsrentekurvene for hhv norske renter og eurorenter. Årets realiserte verdiendringer på rente- og valutainstrumenter er klassifisert som annen finansinntekt i resultatregnskapet. Årets resultatførte verdiendringer på markedsbaserte aksjefond, rente- og valutainstrumenter er presentert netto som verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi.

75 149 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 7: Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL 5-8 Oversikt over FRA er pr Fra Til Pålydende Fastrente FRA 1 BKK mottar fastrente ,28 % FRA 2 BKK mottar fastrente ,14 % FRA 3 BKK mottar fastrente ,91 % FRA 4 BKK mottar fastrente ,91 % FRA 5 BKK betaler fastrente ,39 % FRA 6 BKK betaler fastrente ,59 % FRA 7 BKK betaler fastrente ,34 % FRA 8 BKK betaler fastrente ,54 % FRA 9 BKK betaler fastrente ,93 % FRA 10 BKK betaler fastrente ,83 % FRA 11 BKK betaler fastrente ,07 % FRA 12 BKK betaler fastrente ,97 % FRA 13 BKK mottar fastrente ,20 % FRA 14 BKK mottar fastrente ,19 % FRA 15 BKK mottar fastrente ,92 % FRA 16 BKK betaler fastrente ,08 % FRA 17 BKK betaler fastrente ,07 % FRA 18 BKK betaler fastrente ,67 % FRA 19 BKK betaler fastrente ,03 % FRA 20 BKK betaler fastrente ,95 % FRA 21 BKK betaler fastrente ,96 % FRA 22 BKK mottar fastrente ,03 % FRA 23 BKK mottar fastrente ,11 % FRA 24 BKK mottar fastrente ,73 % FRA 25 BKK mottar fastrente ,16 % FRA 26 BKK mottar fastrente ,77 % Note 8: Øvrige finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kr Sund kommune, forskuddsbetalt veianlegg Sollibotn - Dingja AS, forskuddsbetalt veianlegg Sarsia Seed AS, ansvarlig lån Ventelo AS lån Lån forsk.vei RV 569, Vaksdal Kommune Lån til Ocas Utlån til andre Sum utlån til andre Lån som forfaller innen 1 år: Utlån til andre Forfall mer enn 1 år Sum utlån Oversikt over valutaterminkontrakter pr Oppgjørsdato Valutabeløp (1000 EUR) Kurs Kontrakt 1 Salg av euro ,88 Kontrakt 2 Kjøp av euro ,82

76 151 BKK Årsrapport 2010 Note 9: Aksjekapital og aksjonærinformasjon Alle beløp i noten er oppgitt i hele kr Aksjekapitalen pr består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer B-aksjer C-aksjer Sum Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som «offentlig eiet». Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur Aksjonærene i selskapet pr var A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ,75 % Askøy kommune ,48 % Lindås kommune ,95 % Fjell kommune ,89 % Sund kommune ,02 % Kvam herad ,90 % Meland kommune ,76 % Radøy kommune ,74 % Voss kommune ,62 % Øygarden kommune ,52 % Austrheim kommune ,43 % Vaksdal kommune ,37 % Gulen kommune ,27 % Fedje kommune ,12 % Høyanger kommune ,12 % Masfjorden kommune ,10 % Granvin herad ,05 % Statkraft Industrial Holding AS ,90 % Sum ,00 % Note 10: Egenkapital BKK Årsrapport Fond for BKK AS Aksjekapitafond Overkurs- vurdringsforskjeller Annen EK Sum Beløp i 1000 kr Egenkapital Årets endring i egenkapitalen 2009: Kapitalnedsettelse overkursfond Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer Utbetalt ekstraordinært utbytte Estimatavvik vedrørende pensjoner i BKK AS Direkteføringer mot egenkapital i DS (ført etter EK-metoden) * Stiftelseskostnader BKK Elsikkerhet AS Årets resultat Foreslått ordinært utbytte for Egenkapital Årets endring i egenkapitalen 2010: Kapitalnedsettelse overkursfond Estimatavvik vedrørende pensjoner i BKK AS Direkteføringer mot egenkapital i DS (ført etter EK-metoden) * Årets resultat Foreslått ordinært utbytte for Egenkapital *) Direkteføringer mot egenkapitalen i DS består av estimatavvik vedr. pensjoner og tilbakeført utsatt skattefordel tidligere år.

77 153 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 11: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Pensjonskostnader - midler og forpliktelser. BKK - konsernet implementerte fra IAS 19. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler Wassum AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr ). Pensjonsreformen av 2010 vil eventuelt kunne ha betydning for denne delen av ytelsen. Dette er imidlertid ikke hensyntatt i aktuarens beregninger. Pr er tilsammen 27 selskap medlem av pensjonskassen. De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. BKK har fram til nå benyttet AFP gjennom LO / NHO - ordningen. BKK viderefører den offenntlige AFP som løper fra 62 til 67 år. Dette medfører at selskapene må finansiere ordningen 100 % selv. Høyere forpliktelser og høyere utbetalinger øker kostnaden i regnskapet. De økte forpliktelser som fulgte av endringen, er tatt som estimatavvik og ført rett mot egenkapitalen. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Pensjonsreformen medfører at pensjonsreguleringen framover er vedtatt å være lønnsregulering fratrukket 0,75 %. Denne endringen medfører mindre forpliktelser. Dette er etter regnskapsstandarden å betrakte som en planendring med tilbakevirkende kraft hvor effekten skal resultatføres som en negativ pensjonskostnad. Ved estimering av pensjonsmidlene pr har aktuaren lagt til grunn forventet avkastning i 2010 basert på estimat pr. november Estimatavvik for pensjonsmidlene i inngående balanse 2011 blir derfor mindre på grunn av at midlene er mer riktig vurdert i utgående balanse Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet ca mill. kroner. Pensjonskassens premiereserver og premiefond forvaltes som egen investeringsportefølje med virkning fra Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risiko-evnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 %hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved starten av 2009 var reeli aksjeeksponering ca 4,5 %. I første del av 2009 ble aksjeeksponeringen økt og ved årskiftet var den ca 36 %. I 2010 er aksjeeksponeringen videreført og var ved årsskiftet ca. 39 %. Kassen skal minimum ha 50 % av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,6 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på ca 170 % av samlet tapspotensial. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 83,3 mill. kroner., mens markedsverdien på egenkapitalen i kassen er 199,4 mill. kroner. Pensjonsordningen i BKK-konsernet omfatter 1109 aktive og 774 pensjonister hvorav 105 er førtidspensjonister. I BKK AS er det 148 aktive og 120 pensjonister hvorav 41 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell under forutsetningene. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2011 mens endringen i forpliktelse gjelder pr De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: Diskonteringsrente (opptjening / forpliktelse) 4,40 % 3,70 % 3,80 % 4,40 % 2. Forventet avkastning 5,60 % 5,10 % 5,20 % 5,60 % 3. Lønnsøkning 4,25 % 4,00 % 4,00 % 4,25 % 4. G-regulering 4,00 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % 5. Regulering av løpende pensjon 4,00 % 3,00 % 3,75 % 4,00 % 6. AFP-uttak 30% ved 62 år 40% ved 62 år 7. Demografiske forutsetninger Gap07IR73 Gap07IR73 8. Frivillig avgang før 45 år - 4,5% før 45 år - 2,5% år - 2,0% år - 0,5% etter 60 år - 0% etter 60 år - 0% Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Wassums dynamiske dødelighetstabeller 2007, IR73 er uføretabeller fra Der forutsetningene har to tall for samme år, benyttes det første for kostnaden og det siste for forpliktelsene i utgående balanse.

78 155 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport forts. Note 11: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Beløp i 1000 kr Endring lønnsøkning Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Endring G-regulering Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % Endring kostnad Endring forpliktelse Beløp i 1000 kr Sikret ordning Usikrede ordninger A. PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening Rentekostnad Avkastning på pensjonsmidler Amortisering av forpliktelser ved planendring Netto pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift, estimert endring Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd 0 0 Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger Medlemsinnskudd Total pensjonskostnad B. FINANSIELL STATUS UB Minimumsforpliktelse Verdi av fremtidige lønnsøkninger Pensjonsforpliktelse Verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg C. ENDRING I NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år Korrigering IB netto/implementering Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering Korrigering UB netto Arbeidsgiveravgift korr UB Pensjonskostnad Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift 0 0 Utbetalinger over drift Netto pensjonsforpliktelse UB Estimatavvik ført direkte mot egenkapital Service cost konsernsjef Endring diskonteringsrente 1 % -1 % Endring frivillig avgang 1 % -1 % Sum 2010 Sum

79 157 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 12: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK AS har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK AS kan ta opp lån i obligasjons- eller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller Sertifikat- og obligasjonslån andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK AS har ikke låneopptak som sikres ved pant. Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK AS skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKK-papirene. Beløp i 1000 kr Verdipapirnummer Børsticker gjeld beholdning ført gjeld Brutto Egen- Balanse- Type Forfallsår NO BKK02 Sertifikat NO BKK03 Sertifikat NO BKK05 Sertifikat NO BKK95 Sertifikat NO BKK96 Sertifikat NO BKK98 Sertifikat NO BKK99 Sertifikat NO BKK65 Obligasjonslån NO BKK84 Obligasjonslån NO BKK91 Obligasjonslån NO BKK81 Obligasjonslån NO BKK83 Obligasjonslån NO BKK90 Obligasjonslån NO BKK01 Obligasjonslån NO BKK04 Obligasjonslån NO BKK82 Obligasjonslån NO BKK93 Obligasjonslån SUM balanseført gjeld Rentebytteavtaler BKK AS har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. Rentebytteavtaler inngått med sikringsformål inngår i en innlånsog sikringsportefølje sammen med brutto innlån og egenbeholdning av lån. Med utgangspunkt i å redusere resultateffekten for BKK AS som følge av skift i rentekurven er det fastsatt rammer for rentebindingstid (durasjon) i porteføljen. Oversikt over løpende rentebytteavtaler pr I regnskapet for BKK AS balanseføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/-inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Pr består sikringsporteføljen av ikkestandardiserte rentebytteavtaler (swapper). Virkelig verdi av rentebytteavtalene i sikringsporteføljen var per ,9 mill. kroner. Verdiendring på rentebytteavtaler i sikringsporteføljen utgjorde i ,7 mill. kroner. Pålydende Fastrente rente Flytende i 1000 kr Forfall Rentebytteavtale BKK betaler fastrente 6,17 % 2,58 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,62 % 2,92 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,66 % 2,92 % Rentebytteavtale BKK betaler fastrente 5,51 % 2,56 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,10 % 2,93 % Rentebytteavtale BKK mottar fastrente 5,08 % 2,93 % Rentebytteavtale BKK betaler/mottar flytende rente 3,92 % / 3,59 % Rentebytteavtale BKK betaler/mottar flytende rente 3,67 % / 3,30 % Flytende rente reguleres henholdsvis hver 3. eller hver 6. måned med basis i tilsvarende Nibor rente. Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet hos DnB NOR ASA på 500 mill. kroner på driftskontoen. Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr på mill. kroner.

80 159 BKK Årsrapport 2010 Note 13: Skatter Beløp i 1000 kr Endring Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Renteinstrumenter Sum skatteøkende forskjeller Renteswapper Fordringer Varige driftsmidler Gevinst- (og taps-) konto Netto pensjoner (sikret ordning) Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) Sum skattereduserende forskjeller Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Resulat før skattekostnad Permanente forskjeller Grunnlag for årets skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) Ført mot EK (pensjonsforpliktelser) Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet Mottatt konsernbidrag Avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) Note 14: Finansposter BKK Årsrapport Beløp i 1000 kr Finansinntekter: Finansinntekt fra selskap i samme konsern Andre rente- og finansinntekter Sum Finanskostnader: Finanskostnad fra selskap i samme konsern Rente- og finansutgifter Renteinntekter egne obligasjonslån Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler Renter belastet anlegg i arbeid Sum Inntekt på investering i tilknyttede selskap (se note 5) Inntekt på investering i datterselskap (se note 5) Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler (se note 7) Sum Netto finansposter Fordeling av skattekostnaden: Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) Endring i utsatt skatt (28 % av endring i midlertidige forskjeller) Skatteeffekt ført mot EK (pensjonsforpliktelser) Total skattekostnad Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt (28 %) i skattekostnaden Skattevirkning av konsernbidrag Betalbar skatt i balansen Kreditfradrag klassifisert som en fordring i balansen

81 161 BKK Årsrapport 2010 Note 15: Mellomværende med selskap i samme konsern mv. Beløp i 1000 kr Kortsiktige fordringer Langsiktige fordringer BKK Marked AS BKK Nett AS BKK Produksjon AS Kundetjenester AS BKK Varme AS BKK Elsikkerhet AS BKK Energimåling AS BKK Fiber AS Sum fordringer på konsernselskaper Fjordkraft AS Tafjord Kraft AS Sogn og Fjordane Energi AS Sunnfjord Energi AS 56 Sognekraft AS Sum fordringer på tilknyttede selskaper Kortsiktig fordringer på tilknyttede selskaper inngår delvis i postene kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Lån til datterselskapet er innvilget uten pant i selskapenes eiendeler, men med klausul om negativ pantsettelse. Lån til Tafjord Kraft AS og Sogn og Fjordane Energi AS er innvilget med klausul om negativ pant. Lån til Sognekraft AS er gitt uten pant. Kortsiktig gjeld BKK Marked AS BKK Nett AS BKK Produksjon AS BKK Fiber AS 55 0 Kundetjenester AS BKK Varme AS BKK Energimåling AS BKK Elsikkerhet AS Sum gjeld til konsernselskaper *) *) inkl. mellomværende konsernkontoordning - se note 18 Note 16: Pantstillelser og garantier BKK AS tar ikke opp lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer. De fleste innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. BKK AS har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft hos Nasdaq OMX Stockholm AB. BKK AS har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. BKK AS har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk fra ansatte i konsernet. Fjordkraft AS har fått innvilget en låneramme på 200 mill. kroner fra BKK AS. Uttrekk av lånet BKK Årsrapport viser kr 0,- pr Lånerammen er økt til 400 mill kroner fra BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 100 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i Nordea Bank ASA. Aksjonæravtale mellom BKK AS og BIR AS av regulerer finansieringen av BKK Varme AS. I avtalen er BKK AS villig til å stille nødvendig kapital til BKK Varme AS sin rådighet i henhold til godkjent forretningsplan og vedtatte budsjetter. I perioden fra frem til har BKK rett, men ingen plikt til dekke BKK Varme AS sitt finansieringsbehov til betingelser tilsvarende BKK Varme AS sin gunstigste oppnåelige markedsrente, uten påslag av noen art. Se også note 21

82 163 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 17: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper Regnskap 2010 BKK Produksjon AS BKK Nett AS BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Varme AS BKK Elsikkerhet AS BKK Energimåling AS BKK Fiber AS Resultatregnskap Driftsinntekter Driftskostnader Herav av- og nedskrivninger Driftsresultat Netto finansposter Skattekostnader Resultat etter skatt Balanse pr Eiendeler: Investering i DS og TS Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler Konsernfordringer Andre omløpsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Langsiktig konserngjeld Annen langsiktig gjeld m.v Sum langsiktig gjeld Kortsiktig konserngjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

83 165 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 18: Likvide midler Note 19: Styring av finansiell risiko BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto i DnB NOR ASA og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. BKK AS er bankens motpart på vegne av alle datterselskaper i konsernet. Alle selskapene i konsernet som deltar i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlige for oppfyllelsen av konsernets forpliktelser overfør DnB NOR og herunder kreditt, renter og omkostninger. Det enkelte datterselskaps bankkonti som inngår i ordningen presenteres som mellomværende med morselskapet BKK AS. BKK AS viser den totale beholdning som sitt bankinnskudd i balansen med motpost mellomværende med datterselskapene, ref. note 14. Ved en konsernkonto overføres kredittrammen til konsernet slik at tilgjengelig likviditet er summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet. Følgende selskaper inngår i konsernkontosystemet BKK AS BKK Marked AS BKK Nett AS BKK Produksjon AS Kundetjenester AS BKK Varme AS BKK Energimåling AS BKK Elsikkerhet AS BKK AS opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK AS har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler, jmf. note 12. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. I forbindelse med endring i strategi ved økonomisk sikring av renteeksponering, ble det i 2010 avsluttet 7 rentebytteavtaler før opprinnelig forfallstidspunkt.i regnskapet til BKK AS periodiseres den realiserte gevinsten på de avluttede rentebytteavtalene over kontraktenes opprinnelige løpetid. Per utgjorde ikke resultatført gevinst på kontraktene 73,7 mill. kroner. 2. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til rentebytteavtaler. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler reduseres gjennom valg av motparter/ banker med høy kredittrating. BKK-konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkontoordning, hvor Konsernselskapene forplikter gjensidig for hverandre.

84 167 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Note 20: Nærstående parter Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper som er angitt i note 5 er nærstående parter av BKK AS. Personer som er angitt i note 2 og som inngår i konsernledelsen eller styret er nærstående parter av BKK AS. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar og ordinære reiseutgifter. Eiere av selskapet fremgår av note 9. Transaksjoner mellom selskapet og eierne er rent forretningsmessig og omfatter veglys, eiendomsskatt, kommunale avgifter og salg av enkelte tjenester. Note 21: Hendelser etter BIR AS har i 2011 gitt BKK AS en selvskyldnergaranti på inntil 600 mill. kroner for BIR AS sin forholdsvise andel av lån til BKK Varme AS. Se note 16.

85 169 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport Egenerklæring VPHL

86 171 BKK Årsrapport 2010 Revisjonsberetning BKK Årsrapport