ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Ålesund kommune 20.02.2018 ved rådmann Astrid Eidsvik Postboks 1521 6025 Ålesund ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Ålesund kommune Blindheim barneskole Vår referanse: 2017/5372 1

Sammendrag Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet har tre hovedområder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten handler om), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. De to sistnevnte er ikke gjennomført ved Blindheim barneskole. Fylkesmannen i Møre og Romsdal fant at skolen gjør mange ting riktig innenfor området vi har undersøkt. Det er likevel korreksjonspunkt som må rettes opp. Vi fant noen mangler i skolens praksis når det gjelder skolens opplæring i fag og underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte Denne rapporten er endelig. Frist for retting av brudd på regelverket er satt til fredag 4.mai 2018. 2

Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 1.1 Kort om kommunen og skolen...4 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet...4 1.3 Om tilsynsrapporten...5 2 Skolens arbeid med opplæringen i fag...6 2.1 Rettslige krav...6 2.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner...7 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte...11 3.1 Rettslige krav...11 3.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner...13 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning...16 4.1 Rettslige krav...16 4.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner...17 5 Vurdering av behov for særskilt norskopplæring...19 5.1 Rettslige krav...19 5.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner...20 6 System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd...21 6.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system...21 7 Frist for retting av regelverksbrudd...22 Vedlegg: Liste over dokumentasjon...24 3

1 Innledning Vi fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kapittel 10 A. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller opplæringsloven med forskrifter. Dersom Ålesund kommune, Blindheim barneskole, ikke følger regelverket, kan vi pålegge retting etter at kommunen har fått en frist for å rette. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Vi gir derfor eventuelle pålegg i tilsynet til kommunen som har ansvaret for at skolen retter opp brudd på regelverket. Våre tilsyn er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at vi skal gjennomføre tilsynet i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om kommunen og skolen Ålesund kommune er den største kommunen i Møre og Romsdal og har 19 kommunale grunnskoler og 3 private grunnskoler. Ålesund kommune er delt inn i 12 ulike stabsteam og Kultur og oppvekst-teamet har delegert ansvar med oppfølging og utvikling innen grunnskoleopplæring, barnehager, særskilt opplæring, voksenopplæring, PPT, flyktning og kultur. Blindheim barneskole har ca. 565 elever i 1.-7. klase. Med unntak av 4.klasse, er det fire klasser på hvert trinn. Det er en nynorskklasse på hvert trinn. Ved skolen jobber det om lag 53 lærere og 13 assistenter. Lærerne jobber i team, ca. 6-9 lærere på hvert årstrinn, og teamet er ansvarlig for all undervisning på trinnet. Siden skolen har delvis åpne undervisningsareal, er det til enhver tid flere lærere inne i de ulike undervisningssituasjonene. Skolen har deltatt i Ålesund kommunes utviklingsprosjekt Vurdering for læring. I tillegg har skolen gjennomført flere kurs om vurdering for læring. I 2016 fokuserte skolen på bruk av LP-metoden (læringsmiljø og pedagogisk analyse). Blindheim barneskole har et eget spesialpedagogisk team. Arbeidsoppgavene til dette teamet går fram av «Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole». Fylkesmannen gjennomførte også høsten 2014 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved en barneskole og en ungdomsskole i Ålesund kommune. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Vi åpnet tilsyn med Ålesund kommune i brev datert 31.08.2017. Dere ble bedt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjonen for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen. 4

Hovedpunkter i tilsynet vil være: Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Tilsynet skal bidra til at skoleeier som ansvarlig sørger for at elevene: får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende I tilsynet vurderer vi om elevene får dette på Blindheim barneskole. Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 15.12.2017. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 31.01.2018. Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. Se spesielt kap. 4 side 17-19. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på kommunens og skolens nettsted 4. intervjuer med tilsatte, elever og ledelsen på tilsynsdagen 5. kommunens uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten inneholder informasjon om hvilke pålegg som er aktuelle å vedta etter at rettefristen etter kommuneloven 60 d er utløpt. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på vår hjemmeside. 5

2 Skolens arbeid med opplæringen i fag 2.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven 2-3 og forskrift til opplæringsloven 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven 2-3 Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene, og at de er grunnlaget for vurderingen av elevens kompetanse. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer et arbeid. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf. opplæringsloven 2-3og forskrift til opplæringsloven 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet. En elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene, jf. opplæringsloven 5-5. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen må sikre at elevens opplæring dekker de individuelle opplæringsmålene. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for. 6

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06. Før skolen/skoleeier gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning. IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf. opplæringsloven 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for opplæringen, jf. opplæringsloven 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en fremgangsmåte som angir hvordan spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være kjent og innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen. 2.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget: Årshjul 2017 2018 for Blindheim barneskole Fagplaner/halvårsplaner Den gode timen på Blindheim barneskole Kvalitetsutviklingsplan for Blindheim barneskole Handlingsplan 2017-2018 Skolevandring Skjema for medarbeidersamtalen Plan for bruk av VFL Blindheim barneskole Fagplaner Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole Ålesund kommune: Prosedyre for spesialundervisning i skolen Eksempler på sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning, individuell opplæringsplan (IOP) og årsrapport Egenvurdering i RefLex og intervju 7

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget I egenvurderingene og intervjuene kommer det tydelig fram at skolens ledelse forventer at det skal utarbeides fagplaner/halvårsplaner i alle fag. Det blir satt av tid til å arbeide med dette i fellesmøter/utviklingstid i personalet. Dette kommer også fram i dokumentet Årsplan 2017-2018. Skolen har en mal for hvordan læreplanene skal være. Kompetansemålene kommer tydelig fram. Disse blir videre brutt ned til læringsmål. I dokumentasjonen ser vi at malen blir brukt. Skolens ledelse setter en frist for når fagplanene skal være ferdige og følger opp at dette arbeidet blir gjort. Ut ifra at skolen har et tydelig fokus på kompetansemålene i læreplanarbeidet, og at rektor setter av tid til arbeidet og systematisk følger opp, vurderer vi at rektor har et system for sikre at innholdet i opplæringen er knyttet til kompetansemålene i LK-06. Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Av Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole kommer det fram at vurdering for læring er satsingsområde dette skoleåret. Lærerne forteller i intervju at de har fått føringer fra ledelsen om at det skal være konkrete læringsmål i alle fag og timer, jf. Den gode timen på Blindheim barneskole. Dette gjøres ved å presentere målene i faget for elevene på ukeplanen, på tavla i klasserommet og ved muntlig gjennomgang i timene. Når det gjelder hvordan lærerne arbeider for å gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen, så arbeider lærerne mye med å lage kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier. Gjennom dokumentasjon, jf. Den gode timen på Blindheim barneskole, og intervju kommer det fram at ledelsen forventer at lærerne skal utarbeide vurderingskriterier i fagene. Lærerne er tydelige på at rektor/ledelsen forventer dette. For å følge opp at dette blir gjort, gjennomfører skoleledelsen skolevandring. Lærernes vurderingspraksis er også tema i medarbeidersamtalen, jf. mal for medarbeidersamtale. I tillegg skal lærerne sende ukeplanene til rektor for gjennomlesing før de publiseres. Funnene i egenvurderingene i RefLex, i intervjuene og annen dokumentasjon stemmer overens. Dette gjelder både at rektor sikrer at undervisningspersonalet tar vare på elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen. Elevsvarene i spørreundersøkelsen og i intervju underbygger òg at dette fungerer. Skolen 8

har planer og maler for hvordan arbeidet skal gjøres, og rektor har et system for å følge dette opp. Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP. Skolen har lokale læreplaner i de aller fleste fag. Forrige skoleår ble det gjort et større arbeid med å sikre at alle kompetansemålene ble dekt i løpet av 5.-7.trinn, samt progresjon i fagene. Det er fast prosedyre for at lærerne sjekker at alle målene er dekt. Det er satt av tid til å justere planene. Lærerne opplyser i intervju at ledelsen følger opp at dette blir gjort. Av dokumentasjonen kan vi se at fagplanene er samtaletema på møte mellom ledelsen og trinnene, jf. Årshjul 2017-2018. Vi har fått eksempel på lokale læreplaner (fagplaner) i de fagene vi fører tilsyn med. Når det gjelder IOP, bruker skolen en kommunal mal, der målene for opplæringen kommer fram. Ledelsen leser gjennom og kvalitetssikrer IOP. Dette blir bekreftet av lærerne i intervju. På dette punktet er det også samsvar mellom det skolen har svart i RefLex og det som ble sagt i intervjuene. Malen som er lagt ved viser at målene kommer fram. Vi finner det sannsynliggjort at rektor sikrer at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og individuelle opplæringsmål i IOP. Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Egenvurderingene i RefLex og intervjuene viser at alle elevene som har vedtak om spesialundervisning har IOP. Av dokumentasjonen ser vi at IOP skal utarbeides innen én måned etter at enkeltvedtaket er fattet, jf. Ålesund kommunes prosedyrer for spesialundervisning i skolen. I følge skolens årshjul for skoleåret 2017/2018 er denne datoen satt til 1. juni 2018. Skolen har et sikringssystem, der den ene inspektøren holder oversikt over at alle får IOP. Ledelsen leser og godkjenner alle IOP-ene før de blir sendt til foreldrene. Dette blir bekreftet av lærerne. Skolen har faste prosedyrer og et system som sikrer at alle elever med rett til spesialundervisning får IOP til skolestart i august. Det er satt klare frister for arbeidet, og ledelsen følger opp at det blir gjort. Vi finner det sannsynliggjort at skolen utarbeider IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning. 9

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06. IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres. Skolen bruker en fast kommunal mal for IOP, der målene for opplæringen kommer fram. Det samme gjør arbeidsmåter, organisering av opplæringen og vurderingsformer. PPT skal utarbeide en sakkyndig vurdering, som skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen. Vi har fått tilgang til tre sakkyndige vurderinger. To av disse gir tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet hva som er realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Det tredje eksempelet er en fornyelse av sakkyndig vurdering, gjeldende for tre skoleår. Her gis det ikke en slik tilrådning. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen og klart og tydelig angi elevens opplæringstilbud. Det betyr at enkeltvedtaket fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP-en. Vedtaket skal også vise om eleven skal ha avvik fra ordinær læreplan. Vi har fått tilgang til tre vedtak om spesialundervisning med tilhørende sakkyndige vurderinger. To av vedtakene avviker ikke fra sakkyndig vurdering når det gjelder innhold og omfang. Det siste vedtaket bygger på en fornyelse av sakkyndig vurdering (se omtale ovenfor). Sakkyndig vurdering tilrår her spesialundervisning når det gjelder lesing og skriving. Enkeltvedtaket sier at eleven skal motta spesialundervisning innen «faglige og personlige områder». Vi har fått tilgang på seks IOP-er. Fire av disse er utarbeidet før enkeltvedtaket ble fattet. Gjennom intervju får vi vite at lærerne skriver IOP på bakgrunn av sakkyndig vurdering, da enkeltvedtaket blir fattet noe sent i forhold til fristen som er satt for ferdigstilling av IOP. Lærerne sier at de likevel får informasjon fra ledelsen om omfanget av spesialundervisningen. Vi ser at det i de fleste IOP-ene gjøres bestemmelser som ikke er nevnt i enkeltvedtaket, både når det gjelder innhold, omfang, organisering og/eller kompetanse. For elever med avvik fra læreplanverket, kommer dette ikke fram i IOP. Enkeltvedtaket om spesialundervisning skal som tidligere nevnt fastsette rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP. Vi finner at enkeltvedtakene vi har fått tilgang på ikke gjør dette. De er for vagt formulert når det gjelder hva som skal være innholdet i opplæringen. Det er for eksempel ikke beskrevet hvilke(t) fag eleven skal ha spesialundervisning i. Ved avvik fra læreplanverket er det heller ikke beskrevet hvilket fag og kompetansemål dette gjelder for. Dermed gjøres det bestemmelser i IOP som ikke er i samsvar med enkeltvedtaket. Vi finner det ikke sannsynliggjort at innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06. 10

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når elevens opplæring avviker fra ordinære læreplaner, og skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. Skolen bruker den kommunale malen for IOP. Under punktet Kort oppsummering av innholdet i enkeltvedtaket skal det gjøres rede for hvilke(t) fag/område eleven har spesialundervisning i, organiseringen og omfanget i det enkelte faget. Under punktet Mål for elever med store avvik fra læreplanen skal det gjøres rede for individuelle mål/læringsmål, arbeidsmåter, organisering og vurderingsformer. Skolen skal ha en innarbeidet framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer. I egenvurdering og intervju kommer det fram at lærerne som underviser på trinnet samarbeider om innholdet i den ordinære undervisningen og spesialundervisningen. Våre vurderinger: Skolens mal for IOP gjør rede for individuell tilrettelegging og egne opplæringsmål. Vi vurderer derfor at IOP-ene har egne mål for opplæringen. Det kommer likevel ikke fram om eleven har avvik fra læreplanverket. Skolen har ingen skriftlig prosedyre for hvordan lærerne skal sørge for at IOP-en er samordnet med klassens plan. Skolens innarbeidede framgangsmåte for kollegasamarbeid sikrer samordningen. Vi finner det ikke sannsynliggjort at IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner. Vi finner det sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringen (klassens) planer. 3 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte 3.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene. 11

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-2 og 3-11. Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften 3-11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Elevene skal fra og med 8. årstrinn få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringsloven 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen. Dette gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Vurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Fra og med 8. årstrinn skal halvårsvurdering både med og uten karakter gjennomføres midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Halvårsvurderingen med og uten karakter gjenspeiler da den samme kompetansen. Skolen må gjennomføre halvårsvurderinger på riktig tidspunkt og ha en innarbeidet fremgangsmåte for at innhold er i samsvar med forskriften. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 12

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven 5-5. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften. 3.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget: Egenvurderinger i RefLex Spørreundersøkelse forut for tilsynet med 5., 6. og 7. trinn Intervju med lærere og ledelsen Samtale med elevrådsrepresentanter fra 5.,6. og 7. trinn Årshjul 2017 2018 for Blindheim barneskole Fagplaner/halvårsplaner Den gode timen på Blindheim barneskole Skjema for medarbeidersamtalen Plan for bruk av VFL Blindheim barneskole Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole Ålesund kommune: Prosedyre for spesialundervisning i skolen Eksempler på individuelle opplæringsplaner (IOP) og årsrapport Elevsamtalen Kontaktsamtaleskjema Det som blir kontrollert i dette kapittelet er tilknyttet flere tema i forrige kapittel. Forskjellen er at en der kontrollerte om rektor har en praksis som er egnet til å sikre at undervisningspersonalet følger regelverket, mens det i dette kapittelet er lærernes praksis knyttet opp mot regelverket som blir undersøkt. Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til. I egenvurderingene og intervjuene kommer det fram at lærerne utarbeider fagplaner/halvårsplaner og andre planer i fagene. Det blir satt av tid til å arbeide med fagplaner/halvårsplaner i fellesmøter/utviklingstid i personalet. Skolen har en mal for hvordan læreplanene skal være. I dokumentasjonen har vi bla fått fagplaner, halvårsplaner i de tre fagene vi ba om samt seks individuelle opplæringsplaner. Kompetansemålene kommer tydelig fram. Disse blir videre brutt ned til læringsmål. Elevene bekrefter at målene står på ukeplanene, på tavla, og / eller lærer går gjennom målene før timen starter. Vi vurderer at lærerne gir elevene veiledning i hvilke kompetansemål opplæringen er knyttet til. Dette blir bekreftet av at elevene i spørreundersøkelsen og i intervju på tilsynsdagen er samstemte på at det er slik. I praktiske fag som kroppsøving vurderer vi at også her vet elevene målene for timen, fordi lærerne muntlig forklarer målene og forteller hva elevene skal trene på forut for timen. 13

Vi finner det sannsynliggjort at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 /mål i IOP som opplæringen er knyttet til. Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. I egenvurderingene i RefLex svarer alle de spurte positivt på spørsmålet. I Intervjuene på tilsynsdagen bekreftes dette, og det kommer frem at det gjøres på flere måter. I flere fag brukes det vurderingskriterier/kriterielister som elevene får. Lærer veileder elevene i forhold til hvordan de ligger an ut ifra kriterielistene. I faget matematikk og engelsk er det eksempel på at elevene deles i grupper ut ifra nivå. Det presiseres at gruppene er dynamiske og at elevene hele tiden deltar i å vurdere seg selv om hvilken gruppe de vil være på ut ifra tema og hva de syntes er lett eller vanskelig. Her formidler lærerne muntlig underveis hva de legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid. I kroppsøving foregår det også muntlig. Det gis eksempel fra ballspill. I spørreundersøkelsen svarer elevene at de er kjent med hva som blir vurdert. I samtalen vi hadde med elevene konkretiserte de dette ved å vise til eksempler fra praksis i de ulike fagene. Fylkesmannen vurderer at selv om elevene får vite på litt ulike måter hva det legges vekt på når de vurderes i fagene, så er det tydelig at lærerne har fokus på at elevene skal veiledes på dette. Vi finner det sannsynliggjort at lærerne veileder elevene om hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget. Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Skolen viser til flere måter å gi tilbakemeldinger på hva elevene mestrer i faget og hva de må gjøre for å øke kompetansen sin. Blant annet gir lærerne fortløpende og uformell tilbakemelding i timene, skriftlige tilbakemeldinger på tester/prøver, lekser og innlevert arbeid. I norsk brukes også prosessorientert skriving. I skrivet Blindheim barneskole den gode timen står det at eleven skal få tilbakemelding og fremovermelding når elevene jobber med oppgaver individuelt eller i grupper. Ved avslutning av timen skal det oppsummeres, gis tilbakemeldinger på det faglige arbeidet og gis felles fremovermelding på hvordan klassen skal komme ett skritt videre. Elevsvarene på spørreskjemaet og intervjuene med elevene og de ulike lærerne viser at systemet fungerer. Elevene opplever at de får vite hva de får til og hva de må gjøre for å øke kompetansen og lærerne viser til eksempler på hvordan det gjøres i de ulike fagene. 14

Vi finner det sannsynliggjort at lærerne gir tilbakemeldinger på hva elevene mestrer i fagene og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse. Elevene skal involveres i vurderingen av eget læringsarbeid. Skolen gjør flere grep for å involvere elevene i å vurdere sitt eget arbeid i fagene. Det vises til at det skjer gjennom den kontinuerlige dialogen mellom lærer og elev i undervisningsarealet og i elevsamtaler. De bruker læringspartner, egenvurdering, kameratvurdering, og det vises til at de bruker kriterielister og vurderer seg selv for eksempel i norskfaget. To stjerner og ett ønske og Tommel opp/ tommel ned er gjengangere i mange fag der elevene viser om de får til og har forstått emner i fag eller ikke forstått og trenger mer veiledning. I spørreskjemaet til elevene forut for tilsynet er dette det mest negative svaret i ett av fagene. Intervjuene viste likevel at både elevene og lærerne hadde flere eksempler på egenvurdering. Elevene sa også at de lærer av hverandres tilbakemeldinger. Men det kom frem at det varierer noe fra fag til fag. Selv om dette var et usikkert punkt forut for intervjuene, vurderer vi at skolen følger regelverket på dette punktet. Vi finner det sannsynliggjort at lærerne sørger for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal få halvårsvurdering midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikke er avsluttet. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Ledelsen redegjør for at Blindheim barneskole har mal for halvårsvurdering i fag som skal brukes høst og vår. I malen for halvårsvurdering i fagene står det at det i matematikk og engelsk skal fylles ut på mestring og også gis en fremovermelding. I norskfaget skal det informeres om elevens leseforståelse, skriftlig, muntlig og testresultat, men det kommer ikke frem om eleven får fremovermelding i faget. I kolonnen andre fag er resterende fag ramset opp og det skal fylles ut på mestring og utfordring. I intervjuet med elevene sier de at de opplever å få vite hva de kan i fagene, noe også elevene har svart positivt på i spørreundersøkelsen. Elevene svarer også at de får fremovermeldinger og beskjed om hva de kan gjøre for å bli bedre i fag, men de er usikre på om det gjøres i alle fag. Ut ifra en samlet vurdering av informasjonen, finner vi at elevene får halvårsvurderinger og at lærerne gir informasjon om kompetansen i de ulike fagene. Når det gjelder om det blir gitt fremovermeldinger som sier noe om hvordan elevene kan bli bedre i de ulike 15

fagene ser vi at så skjer i de fleste fag, men vi er noe usikre på om dette gjelder alle fag. Vi ser at skolen har et forbedringspotensiale på området. Vi finner det sannsynliggjort at elevene får halvårsvurderinger. Skolen har også en innarbeidet fremgangsmåte som gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene. Når det gjelder om elevene får veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin i fagene oppfyller skolen minimumskravet på dette området. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. Skolen følger kommunens prosedyrer for utarbeidelse av årsrapport. Der står det at årsrapporten skal legge særlig vekt på måloppnåelse for eleven. Årsrapporten skal skrives i en felles kommunal mal. Vi har fått tre eksempler på IOP og årsrapport. I tilsynet får vi vite at ledelsen leser gjennom årsrapportene, og lærerne får tilbakemeldinger om det er noe som mangler. Skolen har prosedyrer og et system for utarbeidelse av årsrapport som burde sikre at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP. De tre årsrapportene vi har fått sier i liten grad noe om dette. Dette kan tyde på at framgangsmåten ikke er innarbeidet. Vi finner det ikke sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevens utvikling ut fra målene i IOP-en. 4 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 4.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte slik at lærerne vurderer systematisk og løpende om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 16

Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være kjent og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringsloven 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven 5-4. Skolen må ha en fremgangsmåte som er kjent og innarbeidet blant lærerne slik at de vurderer og melder behov for spesialundervisning. 4.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget: Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole Ålesund kommune: Prosedyre for spesialundervisning i skolen Tilbakemelding fra rektor på foreløpig tilsynsrapport Dialog med skolen, ny dokumentasjon og revidert plan for Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole samt møteplan for hvordan ny plan er informert om og fulgt opp av personalet og ledelsen Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har rutiner for systematisk gjennomføring av kartleggingsprøver på alle trinn. Lærerne legger resultatene inn i Vokal (et elektronisk registreringssystem) innen en gitt frist, jf. Årshjul 2017-2018. Det gjennomføres så en samtale mellom lærerne og den i ledelsen som er ansvarlig for trinnet. Her blir resultatene gjennomgått og ev. tiltak knyttet til enkeltelever blir drøftet. Det blir også vurdert hvilke tiltak som har vært satt inn, og om en skal gå videre til det spesialpedagogiske teamet ved skolen for videre kartlegging. Det blir bekreftet i intervju at dette er en kjent fremgangsmåte som følges i praksis. I tillegg forteller lærerne at elevenes læringsutbytte kontinuerlig blir vurdert gjennom observasjoner og underveisvurdering av lekser, tester og annet skolearbeid. Lærerne 17

jobber tett sammen i team og møter de samme elevene. Elevenes læringsutbytte er derfor et naturlig tema i teammøtene Skolen har formelle og uformelle møtepunkt som sikrer at de følger opp om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Vi vurderer at skolen følger regelverket. Vi finner det sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte som sikrer at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og basert på vurderingen må skolen eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring. Skolen har prosedyre for kartlegging av elevens ordinære opplæringstilbud når eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. Ålesund kommune: Prosedyre for spesialundervisning i skolen. Rammene for opplæringen er en av tingene som skal kartlegges. Videre sier prosedyren at skolen blant annet må vurdere arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø ved gjennomføring av tiltak innenfor tilpasset opplæring. I intervju får vi vite at det er vanlig praksis å drøfte bekymringer rundt elevers læringsutbytte med skolens spesialpedagogiske team. Dette teamet gir råd og tips om hva lærerne kan gjøre for å tilpasse opplæringen bedre for eleven. Skolen setter inn tiltak som undervisning i mindre grupper, tilpasning av innhold og vanskegrad på lekser og annet skolearbeid. I foreløpig rapport vurderte vi at skolen har prosedyren på plass og vi ser at skolen setter inn tiltak innenfor tilpasset opplæring for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom intervju finner vi det likevel ikke sannsynliggjort at det er en innarbeidet praksis ved skolen å systematisk vurdere faktorer som arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø når tiltak innenfor tilpasset opplæring skal bestemmes og gjennomføres. Vi får inntrykk av at det først og fremst er elevens forutsetninger som ligger til grunn for valg av tiltak. I tilbakemelding fra rektor ved Blindheim barneskole på foreløpig rapport, har vi fått en redegjørelse for at skolen vil revidere sin egen prosedyre «Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole», da planen er for lite konkret og kan mistolkes. Vi har også fått ettersendt revidert plan. Vi ser at planen nå sikrer at lærere skal vurdere sine arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljøet for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Revidert plan og iverksetting av denne er informert om på datofestet personalmøte og vil bli fulgt opp i alle møter der elevsaker drøftes. Skolen har praksis for å gjennomgå kvalitetsutviklingsplanen hvert år ved skolestart. 18

Vi finner det sannsynliggjort at skolen nå har en innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø. Vi finner det sannsynliggjort at skolen gjennomfører tiltak i de tilfeller hvor det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Skolen har prosedyrer for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning, jf. Kvalitetssikring av spesialundervisning ved Blindheim barneskole og Ålesund kommune: Prosedyrer for spesialundervisning i skolen. Rutinene skal også sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. Egenvurdering og intervju viser at lærerne kjenner til prosedyrene og at de gjennomføres i praksis. Vi vurderer at skolen har klare prosedyrer som er kjent for personalet og som brukes i praksis. Vi finner det sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning og at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor. 5 Vurdering av behov for særskilt norskopplæring 5.1 Rettslige krav Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til. Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven 2-8. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skoleeier har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig 19

fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en kjent og innarbeidet fremgangsmåte som sikrer dette. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette. 5.2 Våre observasjoner, vurderinger og konklusjoner Dokumentasjonsgrunnlaget: Ålesund kommune: Prosedyre for innføringstilbud for nyankomne elever Ålesund kommune: Prosedyre for tospråklig opplæring, enkeltvedtak og innmelding av behov for skoleåret 2015-2016 3 vedtak om særskilt språkopplæring skoleåret 2017-2018 Skolen må ha en innarbeidet fremgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må en innarbeidet fremgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. I Prosedyre for tospråklig opplæring, kartlegging, enkeltvedtak og innmelding av behov, står det at skolen har ansvar for kartleggingen også når det gjelder behov for tospråklig opplæring. Vi ser at tilsendte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal være fattet på grunnlag av Udir sitt verktøy Kartlegging av språkkompetanse i grunnleggende norsk. Innsendte enkeltvedtak viser at eleven får særskilt norskopplæring og tospråklig opplæring, og det er spesifisert med antall timer pr uke. Ålesund kommune har tre skoler med innføringsklasser for nyankomne elever. I Prosedyre for innføringstilbud for nyankomne elever står det at elevene skal kartlegges så raskt som mulig i forhold til nivå for særskilt språkopplæring. Elevene skal her få et opplæringstilbud før de starter på nærskolen sin som i denne sammenheng er Blindheim barneskole. Intervjuene med lærere og rektor viser til at skolen følger de kommunale retningslinjene for Ålesund kommune som gjelder for dette området. Vi vurderer at skolen har klare prosedyrer for kartlegging av minoritetsspråklige elever som er kjent for personalet og som brukes i praksis. Når det gjelder sikring av om elever med behov for særskilt norskopplæring også har behov for morsmålsopplæring og / eller tospråklig fagopplæring, er det kjent for personalet at det er elever som får dette. Det er inspektør, med delegert ansvar fra 20

rektor, som vurderer om eleven har behov. Det er tospråklige lærere fra voksenopplæringssenteret som har undervisningen på dette området. Vi finner det sannsynliggjort at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte der de kartlegger elevenes ferdigheter i norsk. Skolen har også en fremgangsmåte for å sikre at elever får morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ved behov. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen. I Prosedyre for Innføringstilbud for nyankomne elever presiseres det at elevene skal starte på nivå 1 og kartlegges underveis for å bli overført til nivå 2 og nivå 3. Opplæringen skal være nivåbasert og gis ut fra elevens faglige ståsted. I prosedyre for Tospråklig opplæring, kartlegging, enkeltvedtak og innmelding av behov, presiseres det at kartleggingen skal gjennomføres to ganger per skoleår, en gang om høsten og en om våren. I intervju kom det frem at lærerne kartlegger elevene underveis etter individuelle behov. Vi får bekreftet gjennom egenvurdering og intervju at dette er kjent for personalet og blir gjort i praksis. Vi finner det sannsynliggjort at elever med vedtak om særskilt språkopplæring får kartlagt norskferdighetene underveis i opplæringen. 6 System for å vurdere og følge opp at kravene blir etterlevd 6.1 Tilsynet er ikke utvidet til å omfatte skoleeiers system Vi har vurdert å utvide tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om kravene i regelverket er oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Dette gikk frem av vårt varselbrev. Til å vurdere dette har vi lagt til grunn skoleeiers og skolens egenvurdering, intervju på skolen og dokumenter og funn i tilsynet. Samlet sett vurderer vi at informasjon fra disse kildene ikke tilsier en utvidelse av tilsynet til å omfatte om skoleeier har et forsvarlig system innenfor det temaet tilsynet omfatter. Vi viser da spesielt til: Egenvurderingene i RefLex fra rektor og skoleeier viser til Ålesund kommune sin Driftsavtale med skolene i flere av kontrollspørsmålene i tilsynet. Vi fant det derfor nødvendig å få ettersendt driftsavtalen mellom Ålesund kommune og skolen, for å finne svar på om kommunen har et forsvarlig system for å vurdere om kravene i 21

opplæringsloven med forskrifter tilknyttet temaet for dette tilsynet blir oppfylt i kommunens skoler. Det er også i egenvurderingene vist til felles prosedyrer, retningslinjer og rapporteringskrav for særskilt språkopplæring, samt jevnlige koordineringsmøter der skolene treffes og drøfter vurderinger og valg av tiltak. Av andre møter blir det vist til jevnlige dialogmøter med skolene der en har en gjennomgang av pedagogisk arbeid og utviklingsarbeid ved den enkelte skole. Det blir også vist til samarbeidsmøter mellom skoler, PPT og skoleeier tre ganger pr. semester. Samlet sett vurderer vi at skoleeier har et forsvarlig system for å følge opp skolene på tilsynsområdet. Vi understreker at denne informasjonen ikke er et godt nok grunnlag til å vurdere om skoleeiers system oppfyller alle kravene i regelverket. Vi kan derfor på et senere tidspunkt gjennomføre tilsyn med om skoleeier har et forsvarlig system innenfor temaet i dette tilsynet eller på andre områder. Dette kan bli aktuelt dersom vi får nye opplysninger fra andre kilder eller gjennom andre tilsyn. 7 Frist for retting av regelverksbrudd I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere oppfyller regelverket på de fleste men ikke alle områder. Vi gir dere en frist for å rette regelverksbruddene, jf. kommuneloven 60 d. Frist for retting er 04.05.2018. Før fristen må dere sende oss en erklæring om at forholdene er rettet og en redegjørelse for hvordan bruddene er rettet. Hvis dere ikke har rettet regelverksbruddene før rettefristen, vil vi vedta pålegg om retting. Et pålegg om retting er et vedtak som dere kan klage på, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen: Skolens arbeid med opplæringen i fag 1. Ålesund kommune må sørge for at arbeidet med individuelle opplæringsplaner ved Blindheim barneskole er i samsvar med opplæringsloven 5-1 og 5-5. Ålesund kommune må i denne forbindelse se til at: a. Innholdet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06 b. IOP-en har egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner 22