Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag på skoler i hele landet Leseprøveutvikling Interesse for både sakprosa og skjønnlitteratur, men vektlegger det første for å lykkes bedre med guttene. 1
Noen forutsetninger for å lykkes med lesing Elever må lese tekstene dere vil de skal lese, og dere må kunne sjekke at elevene gjør det. Elever må lese med engasjement. Elever må tro at de kan lære noe av å lese tekstene. Elever må snakke og skrive før og underveis i leseprosessen. Elevene må snakke om hva de gjør når de leser tekster med utbytte. Dere må kunne se, høre og lese hva elever gjør når de leser tekstene. Dere må undersøke, kritisk og basert på det som dere ser, hører og leser fra leseaktivitetene, om aktivitetene passer til tekstene og elevene. Aktivitene og tekstene må være meningsfylte for elevene. Det må være stor variasjon i teksttyper, temaer, form og fag der de meningsfylte leseaktivitetene gjennomføres. Alle lærere må være leselærere. Holdninger og prinsipper som gjør det mulig for dere å lykkes med en eksplisitt leseopplæring: Gjennom å vektlegge leseaktiviteter som gjør det mulig for dere å observere, lytte og få tilgang til elevenes leseferdighet gjennom samtaler og skriving før og underveis i lesingen. Dere skal vurdere leseferdighetene til elevene underveis og fremme leseferdighetene gjennom tekster og aktiviteter tilpasset elevenes ferdighetsnivå og engasjement. Gjennom å arbeide med noen få lesestrategier som gjør det mulig for elevene å selv ta dem i bruk, på tilpassede måter, til tekster og egne ferdigheter, med de lesemålene de arbeider fram mot. Gjennom å flytte framover leseaktivitetene til før og underveis i lesingen, i stedet for etter lesing. Gjennom å bli utforskende leselærere, som leser og tolker tekster, tilpasser målsettingen for lesingen til elevene dine og tekstene de skal lese, og alltid vurderer kritisk hvordan aktivitetene gjør det mulig for elevene å forstå tekstene bedre. Gjennom å vektlegge engasjement i lesingen. Opplegget er faglig basert på CORI, det vil si J. T. Guthries Concept Oriented Reading Instruction sammen med brei erfaring fra utviklingsprosjekter i norsk skole. Dette kalles BLU (Begrepsorientert leseundervisning) av I. Bråten og R. Andreassen i norsk forskningslitteratur. 2
Spørsmål til egen praksis Diskuter om dere gjør alt dette på deres skole og i egen praksis: Elever må lese tekstene dere vil de skal lese, og dere må kunne sjekke at elevene gjør det. Elever må lese med engasjement. Elever må tro at de kan lære noe av å lese tekstene. Elever må snakke og skrive før og underveis i leseprosessen. Elevene må snakke om hva de gjør når de leser tekster med utbytte. Dere må kunne se, høre og lese hva elever gjør når de leser tekstene. Dere må undersøke, kritisk og basert på det som dere ser, hører og leser fra leseaktivitetene, om aktivitetene passer til tekstene og elevene. Aktivitene og tekstene må være meningsfylte for elevene. Det må være stor variasjon i teksttyper, temaer, form og fag der de meningsfylte leseaktivitetene gjennomføres. Alle lærere må være leselærere. Og nå skal dere få en modell for hvordan dette kan tenkes løst. Spørsmål til de seks punktene Hvilke punkter jobber dere godt med, og på hvilke punkter har dere størst utviklingspotensial under: Gjennom å vektlegge leseaktiviteter som gjør det mulig for dere å observere, lytte og få tilgang til elevenes leseferdighet gjennom samtaler og skriving før og underveis i lesingen. Dere skal vurdere leseferdighetene til elevene underveis og fremme leseferdighetene gjennom tekster og aktiviteter tilpasset elevenes ferdighetsnivå og engasjement. Gjennom å arbeide med noen få lesestrategier som gjør det mulig for elevene å selv ta dem i bruk, på tilpassede måter, til tekster og egne ferdigheter, med de lesemålene de arbeider fram mot. Gjennom å flytte framover leseaktivitetene til før og underveis i lesingen, i stedet for etter lesing. Gjennom å bli utforskende leselærere, som leser og tolker tekster, tilpasser målsettingen for lesingen til elevene dine og tekstene de skal lese, og alltid vurderer kritisk hvordan aktivitetene gjør det mulig for elevene å forstå tekstene bedre. Gjennom å vektlegge engasjement i lesingen. 3
Det faglige grunnlaget for pakken Denne pakken består av momenter hentet fra to ulike forskningsbaserte leseutviklingsmodeller: Transaksjonell leseundervisning Begrepsbasert leseutvikling (CORI) Den første gir en sterk systematikk og vektlegging av strategiinstruksjon Den andre gir en vektlegging av faglig læring o engasjement. For at vi skal lykkes med lesing, må vi lykkes med begge deler I tillegg er det en praktisk orientering som er grunnlaget for leseundervisningen, med vektlegging av bruken av tekster i klasserommet, for lærere og elever. Nøkkelfaktorer i strategiinstruksjon: Fra Best Practises in Literacy Instruction Kontekst Eksplisitt instruksjon i flere strategier 1. Å predikere 2. Bruk bakgrunnskunnskap 3. Bestemme formål 4. Visualisere 5. Å identifisere tekststruktur 6. Overvåke forståelse 7. Oppsummere Å ta hensyn til: - Konteksten for lesingen - Lesersubjekt: Engasjement + ferdighet - Evaluerende samtaler om lesing med elevene Stillasbygging for å muliggjøre overføring til andre lesesituasjoner 4
Hva er CORI? I CORI er utgangspunktet at forkunnskapene i fagene må vektlegges når vi arbeider med elevene i fagene. Begrepene er med andre ord læringen i fagene, ikke ordforståelse som sådan, eller begrepsforståelse, men begrepenes plass innenfor et faglig felles språk om tingene i fagene. Dette er i pakt med slik lesing som grunnleggende ferdighet er tenkt i Kunnskapsløftet, både som en fagovergripende og fagspesifikk ferdighet. Engasjement vektlegges Hvis strategiinstruksjon skal virke, må elevene være engasjerte i tekster. Interesserte elever er forutsetningen for å lykkes med læring Engasjement er en effekt av motivasjon, vilje til å bruke forkunnskaper til å tenke med, strategibruk og sosial samhandling 5
Engasjement Lesing krever innsats og utholdenhet Forventning om mestring er sentralt. Positive mestringsforventninger skaper engasjement. Vi må tro at vi kan lykkes. Selvvurdering av egne prestasjoner. Vi må ha tiltro til våre egne ferdigheter. Vi må ha en opplevelse av at vi kan bestemme over oss selv. Å gi selv små valgmuligheter har stor effekt Målorientering. Vi må forstå hva vi skal lære av det vi leser, og hvorfor lesing og akkurat det vi skal lese om er viktig. Begrepsforståelse Begrepene inngår i en faglig forståelsesramme og må få innhold gjennom lesingen. Forbindelsen mellom begrepene og tenkemåtene i faget er den sentrale målsettingen for lesingen i fagene. Gjennom å få førstehåndskjennskap til fenomenene det skal læres om, blir elevene mer engasjerte. Ved å fokusere på sentrale begreper, vekkes undring og elevene vil stille seg spørsmål til det som skal læres. 6
Strategibruk Tre komponenter Å få kunnskap og lære om de forskjellige strategiene Å forstå når de ulike strategiene kan brukes gjennom å vektlegge likheter og ulikheter i formål og konkrete bruksområder for strategiene Å lære å iverksette strategibruken selv, selv- initiert strategibruk i selvregulert læring Strategier som vektlegges Aktivering av forkunnskaper At elever stiller spørsmål til tekstene At de søker informasjon At de oppsummerer At de visualiserer og ser for seg det som omtales Strategibruken fokuserer på det som fremmer engasjement. Vi skal bygge dette noe ut (ref. slide 3) 7
Refleksjon over egen praksis Diskuter disse spørsmålene med en kollega: Hvor har dere størst utviklingspotensial? På strategier? På engasjement? På begreper og læring? Hva er dere gode på, og hvorfor er det slik? Hva vil dere satse på å videreutvikle? Hvordan kan dere gjøre satsingen sammen? Samarbeid er nøkkelen til suksess: Samarbeid i par, i team, i faggrupper, i trinngrupper, der dere gjennomfører noe i praksis, planlegger noe sammen, presenterer og diskuterer det dere skal gjøre, observerer, presenterer og lytter til hverandre. Å skape en felles forståelse av utfordringene og jobbe mot felles rike mål. Og leseopplæringen er en slik mulighet til å drive utvikling av egen og felles praksis Refleksjon over din skole som lærende organisasjon Hvilken historie har dere med utviklingsarbeid? Hva har dere lyktes med? Hva er utfordringene som dere må løse sammen for å lykkes med lesing, strategier og engasjement denne gangen? Kan dere løse utfordringene? Skriv ned individuelt først hva dere ser som din skoler 3 styrker, og 3 utviklingsutfordringer. Del din liste med tre styrker og 3 utviklingsutfordringer med 3 andre. Bli enig om en felles liste med 3 styrker og 3 utviklingsutfordringer. Legg også inn en liste med 3 lure måter dere skal organisere dere på for å lykkes denne gangen. 8
Lekser til neste gang Gjennomfør en leseøkt med dine elever. Noter ned: Hvilken instruksjon ga du elevene dine? Hvilken presentasjon, forklaring og vektlegging av utfordringer i teksten ga du til elevene dine? Hvilke aktiviteter la du i forkant av lesingen? Hvilke aktiviteter la du underveis i lesingen? Hva gjorde du etterpå? Hvordan reagerte elevene på lesingen og leseaktivitetene? Leste alle elevene teksten? Virket de engasjerte i leseaktivitetene? Ta med teksten du brukte i leseøkten med elevene dine i 3 kopier. Del dine erfaringer med 3 kolleger i begynnelsen av neste økt. Litteraturliste Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet, Oslo: Cappelen Damm. Bråten, Ivar (red.) (2007). Leseforståelse Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis, Oslo: Cappelen. Kulbrandstad, Lise I. (2003). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget. Morrow, Lesley M. og Linda B. Gambrell (2011). Best Practises in Literacy Instruction. Fourth ed. New York: The Guilford Press. Mortensen- Buan, Anne- Beathe (2005). Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2006). Leseopplæring og lesestrategier, i Turmo & Elstad: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2008). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget. Skaftun, Atle (2006). Å kunne lese Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver, Bergen: Fagbokforlaget/ LNU. Guthrie, John T. (2003). Concept- Oriented Reading Instruction. Practises for Teaching Reading for Understanding. I A.P. Sweet & C.E. Snow (red.) Rethinking Reading Instruction (s. 115-140). New York: The Guilford Press. 9