Planbeskrivelse. Fv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Strekning Jernbanegata - Telthusgata

Planbeskrivelse Fv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate Strekning Jernbanegata - Telthusgata Region sør Drammen kontorsted Plan og prosjektering Buskerud Vestfold Dato:21.12.2011

INNHOLD INNLEDNING... 5 DEL I... 5 1. STREKNINGEN BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE... 5 1.1. BAKGRUNNEN FOR TILTAKET... 5 1.2. PROSJEKTET BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE... 6 1.3. ANALYSEOMRÅDET... 7 1.4. PLANOMRÅDET... 7 1.5. FORHOLD TIL ANNEN PLANLEGGING... 8 Tiltakets forhold til konsekvensutredning... 9 1.6. REGULERINGSPLAN... 10 1.7. ANDRE PLANER... 10 2. DAGENS SITUASJON... 10 2.1. TRAFIKALE FORHOLD... 10 Vegsystemet... 10 Trafikkregistreringer... 11 Kollektivtrafikk... 11 Fotgjengere og syklister... 12 2.2. TRAFIKKSIKKERHET... 13 Skaderisiko... 13 Ulykker i analyseområdet... 13 Skoleveg... 14 2.3. OMGIVELSER... 14 Bybilde... 14 Grønnstruktur... 15 Gater og akser i nærområdet... 15 Byrom... 16 Nærmiljø barrierer... 17 Luftforurensning... 18 Støy... 18 2.4. GRUNNFORHOLD... 18 3. NY SITUASJON FOR BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE... 19 3.1. REFERANSESITUASJON... 19 3.2. STANDARDVALG... 19 3.3. UNDERSØKTE LØSNINGER... 20 4. VIRKNINGER AV NY SITUASJON... 22 4.1. TRAFIKKMØNSTER... 22 4.2. TRAFIKKAVVIKLING FOR ULIKE TRAFIKANTGRUPPER... 24 Trafikkavvikling bil... 24 Trafikkavvikling buss... 24 Trafikkavvikling gående og syklende... 24 4.3. TRAFIKKSIKKERHET FOR MYKE TRAFIKANTER... 25 4.4. BYBILDE... 25 4.5. NÆRMILJØ... 26 Barrierer... 26

Luftforurensning... 26 Støy... 26 4.6. KULTURMINNER... 27 DEL II... 28 5. PLANBESKRIVELSE FV. 282 BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGATE, STREKNINGEN KONNERUDGATA TELTHUSGATA... 28 5.1. PLANPROSESSEN... 28 5.2. MEDVIRKNING... 28 5.3. FORMÅLET OG MÅLSETTINGER FOR PLANEN... 28 5.4. FREMDRIFT... 28 5.5. REDEGJØRELSE AV NATURMANGFOLDLOVENS 8-12... 28 6. BESKRIVELSE AV TILTAKET... 29 6.1. GATAS UTFORMING... 29 6.2. GATEKRYSS OG AVKJØRSLER... 31 6.3. TEKNISK INFRASTRUKTUR... 32 Belysning... 32 Signalanlegg... 32 Kabler og ledninger... 32 Overvannshåndtering og drenering... 33 6.4. DIMENSJONERING OG GRUNNFORHOLD... 34 6.5. BYGGRENSER... 34 6.6. UNIVERSELL UTFORMING... 34 6.7. MATERIALVALG... 35 6.8. AVFALLSHÅNDTERING OG FORURENSET GRUNN... 35 Avfallshåndtering... 35 Forurenset grunn... 35 6.9. DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 36 Snøopplag... 36 Skjøtsel av trær og regnbed... 36 Signalanlegg... 36 6.10. KOSTNADER... 36 7. VIRKNINGER AV TILTAKET... 37 7.1. TRAFIKKAVVIKLING... 37 Trafikkavvikling buss... 37 Trafikkavvikling bil... 37 Trafikkavvikling gående og syklende... 38 7.2. TRAFIKKSIKKERHET... 38 7.3. BYBILDE... 39 Grønnstruktur... 39 Gater og akser... 40 Byrom... 40 7.4. NÆRMILJØ... 41 Barrierer... 41 Luftforurensning... 41 Støy... 41 Kulturminner... 41 8. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS)... 42 2

9. KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN... 42 10. YTRE MILJØ... 43 11. SAMMFUNNSIKKERHET... 43 12. GRUNNERVERV... 44 VEDLEGG 1... 45 3

FORORD Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen ofte en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. I tillegg lages et illustrasjonshefte med supplerende tegninger. Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter plan- og bygningslovens (pbl.) 3-7 jf 12. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandlingen i kommunestyret. Oppstart av planarbeidet skal varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere, og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunen kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl 12-12 jf. 1-9. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter 1-9. 4

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata INNLEDNING Dokumentet er delt inn i to deler. Første del, Del I, beskriver strekningen Bjørnstjerne Bjørnsons gate fra krysset Konnerudgata Jernbanegata til Rundtom der Holmestrandveien starter. Del I omhandler: Bakgrunn for prosjektet Bjørnstjerne Bjørnsons gate Innledendee vurderinger for hele strekningen Forhold til annen planlegging Dagens situasjon Del II er planbeskrivelsen av forslag f til detaljregulering. Det vil si strekningen Bjørnstjerne Bjørnsons gate fra Jernbanegata til Telthusgata. Del II omhandler en mer detaljert beskrivelse av ovennevnte strekning. DEL I 1. STREKNINGEN BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATEE 1.1.. Bakgrunnen for tiltaket På slutten av 1980-tallet startet arbeidet med Transportplan Drammen. Diskusjonen gikk på trafikkproblemene i Drammen, samt behovet for nye lokale løsninger. Dette resulterte i prosjektet Vegpakke Drammen. Vegpakke Drammen omfattet bl.a. b etablering av en sentrumsring (figur 1-1) delviss for å ta gjennomgangstrafikk og delvis for å fordele trafikk mellom m bydeler. Bjørnstjerne Bjørnsons gate er en del av sentrumsringen, med innfartt til Drammen sentrum fra sør og forbindelse f mellom Strømsø og E134, E18 ogg fv. 319. Bjørnstjerne Bjørnsons gate var ikke finansiert gjennom vegpakka. Figur 1-11 Sentrumsringen hovedvegnettet i Drammen fra Vegpakke Drammen D 5

1.2. Prosjektet Bjørnstjerne Bjørnsons gate Hovedvegsystemet gjennom, og rundt Drammen har utviklet siden 1980-tallet og Bjørnstjerne Bjørnsons gate har vært gjennom flere større og mindre ombygginger. Dette har medført varierende standard på den aktuelle strekningen. Det er nå behov for opprusting av gata til mer enhetlig standard. Ved prosjektoppstart ble Drammen kommune involvert slik at Bjørnstjerne Bjørnsons gate mest mulig kan samsvare med kommunens ønsker som byutvikler. Et viktig mål er å gjennomføre grep for å redusere biltrafikken innad Strømsø og overføre gjennomgangstrafikk fra lokalgatene til Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Viktige føringer som pekte seg ut for prosjektet var følgende: Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal utformes som en firefelts rettlinjet allégate med bred midtdeler og anlegg for gående og syklende adskilt fra kjørebane Bjørnstjerne Bjørnsons gate har funksjon som hovedgate hvor hovedfunksjonen er å avvikle gjennomgangstrafikk Det skal bli lettere for myke trafikanter å krysse Bjørnstjerne Bjørnsons gate, spesielt i den såkalte byaksen; mellom Bybrua og Marienlyst over Strømsø torg Revisjon av hovedsykkelplanen til Drammen legger opp til at det skal legges til rette for sykling i eller langs alle gater i de sentrale delene i Drammen Kollektivtrafikken skal ha hovedtrasé i Tordenskioldsgate. Dette er fastlagt gjennom aktørene i Buskerudbysamarbeidet I tillegg har prosjektet satt opp mål og delmål for tiltaket. Hovedmål Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal fungere som en kapasitetssterk del av sentrumsringen. Dagens trafikkstrømmer skal optimaliseres innenfor en ramme av 0- vekst i biltrafikken på Strømsø. Delmål God fremkommelighet/kapasitet for vare/- tungtransport på riksvegdelen. Framkommelig/kapasitet som bidrar til sanering av gjennomgangstrafikk i bydelen Strømsø. Kollektivtrafikken skal ha god fremkommelighet, og skal kunne prioriteres i trafikksystemet. Løsning for myke trafikanter skal være del av en helhetlig sammenheng og følge naturlige linjer som sikrer god framkommelighet på langs og på tvers. Krysningssteder skal være trygge og oversiktlige. Redusere ulempen på nærmiljøet. 6

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata 1.3.. Analyseområdet I forbindelse med prosjektet ble det viktigg å se på et større område enn kun n Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Analyseområde er der hvor det kan forventes virkninger avv tiltaket. Området strekkerr seg fra Drammenselva i nord til Marienlyst/ /Bangeløkkaa i sør. Analyseområde er vist i figur 1-2. Figur 1-2 Analyseområdet 1.4.. Planområdet Planområdet strekker seg fra kryss med Jernbanegataa til og medd Rundtomkrysset. Strekningen er på ca. 1,9 km, se figur 1-3. Mellom Bangeløkka og Telthusgata er Bjørnstjerne Bjørnsons gate riksveg, rv. 282. For øvrig er gata fylkesveg 282. Innenfor planområdet skal det utarbeides reguleringsplaner for gata. Planområdet er delt inn i tre strekninger for detaljreguleringer: 1. Fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningen Jernbanegata Telthusgata 2. Rv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningen Telthusgata - Bangeløkkaa 3. Fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningen Bangeløkka Rundtom, til Holmestrandveien Planbeskrivelsen (Del II) omhandler forslag til detaljregulering for fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningenn Jernbanegata Telthusgata. 7

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Figur 1-3 Planområdet I løpet av 2012-13 skal det utarbeides forslag til detaljreguleringg for delstrekningene Telthusgata Bangeløkka og Bangeløkka a Rundtom. Fremdriften forutsetter at det ikke oppstår store forsinkelser. 1.5.. Forhold til annen planlegging g Handlingsprogram 2010-2013 Fylkesveger i Buskerud Prosjektet er vist som en strekningsvis investering med 62 millioner kr i 2013 og 60 millioner kr etter 2013. Kommuneplan - Kommuneplanens arealdel 2007-2018 (26.2.2008) med støysoneavgrensning (11.3.2009) - Kommunedelplan sentrum (30.5.2006) - Kommunedelplan, gatebruk på Strømsø (22.6.2004) Tidligere kommunedelplaner med bestemmelser gjelder dersomm disse ikke er i strid med kommuneplanens arealdel. Kommunedelplan sentrum gjelder foran kommuneplanen. Gjeldende kommuneplan og kommunede elplaner, er premissgive ende for planarbeidet. Kommuneplanens arealdel innehar støysonekart. I dette kartet er det avgrenset et område hvor T- 1442 unntaksviss kan fravikes. Bjørnstjerne Bjørnsons gate ligger i helhet innenfor dette området. 8

Tiltakets forhold til konsekvensutredning Ved planlegging av ny veg er det viktig å ha faktainformasjon og planlegge ut i fra. Dette innebærer f eks. kunnskap om tema som grunnforhold, forurensning (støy, luft), trafikktall m.m. Ved hjelp av denne informasjonen kan Statens vegvesen bygge et effektiv og fremtidsrettet transportnett samtidig som hensynet og behovet til lokalsamfunnet ivaretas. Gjennom plan- og bygningslovens Forskrift om konsekvensutredning er denne informasjonen formalisert. Gjennom et angitt sett av kriterier avgjøres det om en detaljreguleringsplan er konsekvensutredningspliktig. Videre er det angitt ansvarlig planmyndighet som har til oppgave å sikre at et planforslag er godt nok utredet før det vedtas. I denne detaljreguleringsplanen er det Drammen kommune som er ansvarlig planmyndighet, og avgjør således at reguleringsplanen for Bjørnstjerne Bjørnsons gate er konsekvensutredningspliktig. Forskrift om konsekvensutredning 4 stiller krav om konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Drammen kommune har vurdert at planforslaget ikke omfattes av kriteriene i 4. Dette ble videreformidlet i Planforum i Buskerud fylkeskommune hvor Fylkesmannen og Fylkeskommunen var representert. Det ble likevel bestemt at det skulle utarbeides planprogram med følgende formål: Fastsette mål for tiltaket Fastsette tema som skal utredes Fastsette hvilke konsekvenser av tiltaket som skal vurderes i det kommende planarbeid Redegjøre for den kommende planprosessen og medvirkningsmuligheter i denne Planprogrammet (vedlegg 16) skal ikke omfatte alle mulige effekter av aktuelle tiltak, men begrenses til beslutningsrelevante tema. Detaljeringen skal legges på et nivå som er tilstrekkelig for å fatte en beslutning. Målet med konsekvensvurderingen er en miljøgjennomgang av reguleringsplanforslaget. Gjennomgangen skal vise behov for avbøtende tiltak og fastsette vilkår for gjennomføringen. Virkninger av tiltaket vil ikke bli presentert som eget dokument, men innarbeidet i reguleringsforslagets beskrivelser og bestemmelser. 9

1.6. Reguleringsplan Følgende reguleringsplaner ligger innenfor, eller i tilknytning til planområdet: Tabell 1-1 Reguleringsplaner i tilknytning til området Reguleringsplanens navn Dato Plan ID Reguleringsplan for Colletsgates forlengelse, Bj. Bjørnsonsgate fra Anchersbakken til Telthusgata Reguleringsplan Bj. Bjørnsonsgate 108 og 110, gnr 111, bnr 52 og C.O. lundsgate 55, gnr 111 bnr 131 Reguleringsplan av Holmestrandveien m tilknytningsveger på strekningen Rundtom Gamle bygrense Reguleringsplan for motorvei fra Lier grense Bj. Bjørnsonsgate E18 gjennom Drammen 23.09.2003 59/9 30.05.2006 63/10 02.03.1972 27/3 22.11.1972 27/11 Reguleringsplan E18 Frydenhaug Eik 26.10.2004 61/8 Regulering av Bj. Bjørnsons gate og Holmestrandveien 18.07.1952 12/5 Reguleringsplan for Bj. Bjørnsons gate, Parsell Langesgate - Grønland 06.01.1982 40/13 Reguleringsplan for Kreftings gate 28.05.2002 57/3 Reguleringsplan Telthusgata fra Tordenskjoldsgate til Austadgaten (-gangen) 17.11.1911 1/12 Reguleringsplan for kvartalene begrenset av Bj. Bjørnsons gate Blichs gate 24.03.1987 44A/7 Tordenskjoldsgate Langes gate Reguleringsplan for parkeringshus og forretning Bj. Bjørnsonsgate 17 25.11.2008 65/7 Reguleringsplan for Marienlyst idrettspark 28.05.1996 51/3 Reguleringsplan Del av kvartalet Langes gate Tordenskjoldsgate 24.06.1971 27/1 Mallinggt Bj. Bjørnsonsgate til offentlig bebyggelse Reguleringsplan Kvartalet Griffenfeldsgate Konnerudgata - Grønland 26.08.1997 52/10 Reguleringsplan kvartalet Tollbugata Lilleøygata Bj. Bjørnsonsgate 24.11.2009 66/1 1.7. Andre planer Tilgrensende planarbeid Det pågår følgende arbeid i området: Regulering av C.O. Lunds gate 12-24 Helhetlig infrastrukturplan for kollektivtrafikk i Buskerudbyen Helhetlig sykkelplan i Buskerudbyen og hovedsykkelplan Drammen Mulighetsstudie Rundtom Svelvik I tillegg foregår det vurderinger vedrørende Future Built, Strømsø torg og kollektivtiltak. 2. DAGENS SITUASJON 2.1. Trafikale forhold Vegsystemet Bjørnstjerne Bjørnsons gate fungerer i dag som en fordelingsåre for personbiltrafikk mellom bydeler i Drammen og mellom bydelene og overordnet vegnett. Bydelene er både start og målpunkt. Viktige målpunkt utover bolig- og arbeidsplasskonsentrasjoner i bydelene, er jernbanestasjonen og Marienlystområdet. 10

Bjørnstjerne Bjørnsons gate har en blandet funksjon: Del av sentrumsringen, som gjennomkjøringsgate for trafikk mellom sørøstre og nordvestre deler av byen og områdene utenfor. Fordeler trafikk mellom bydeler i Drammen og mellom det overordnete vegnettet (E18/E134 og fv. 319) og bydelene Del av riksveg med trafikk mot Strømsøbrua/Holmen (Drammen havn) Adkomst til bydelen Strømsø Bjørnstjerne Bjørnsons gate har gjennomgående fire felt på strekningen fra Telthusgata til og med Bangeløkka. For øvrig er den en tofelts gate. Trafikkregistreringer Våren 2011 ble det i planområdet foretatt registering av trafikk i alle kryss for å få et mest mulig oppdatert bilde av trafikken. Registreringene ble gjennomført 5.- 7. april. Mindre suppleringstellinger ble gjennomført i mai. Alle trafikantkategorier ble registrert og tellingene ble gjennomført i periodene kl. 07-09 og kl. 15-17, til sammen 4 timer. I tillegg til kryssene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate ble også trafikken i krysset Tordenskiolds gate - Telthusgata registrert. Høsten 2011 ble det foretatt supplerende tellinger i kryssene med Konnerudgata og Jernbanegata. Dette for å få oversikt over trafikkstrømmene etter at Øvre Sund bru åpnet og trafikkrestriksjoner innført i Tamburgata, over Strømsø torg og Bybrua. På grunnlag av de registrerte tallene er beregnet maksimal timetrafikk morgen og ettermiddag og døgntrafikk på Bjørnstjerne Bjørnsons gate og på sidegatene inn mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dagens timetrafikk i ettermiddagsrushet er benyttet til simulering av trafikken i forskjellige alternative løsninger for Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Trafikkregistreringene viste at døgntrafikken i Bj. Bjørnsons gate varierer fra ca. 20.000 til ca. 30.000 biler i døgnet. For ytterligere detaljer, se vedlegg 1, Trafikale forhold, datert 30.06.11, utarbeidet av Norconsult. Alternativ med firefelt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate Ved å omgjøre Bjørnstjerne Bjørnsons gate til fire felt på dagens tofelts strekning, viser beregninger at trafikken i Bjørnstjerne Bjørnsons gate vest for Telthusgata vil øke med 7-8000 biler i døgnet. Mellom Telthusgata og Bangeløkka vil den øke med 2-3000 biler i døgnet. Trafikken i lokalgatene vil bli redusert. Kollektivtrafikk Det er i dag ingen busser som følger Bjørnstjerne Bjørnsons gate på større deler av strekningen, men det er kryssende busser ved Konnerudgata/Jernbanegata og ved Knoffs gate. I tillegg kommer busser fra syd inn i Tollbodgata/Tordenskiolds gate. 11

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Problempunkter for kollektivtrafikk i eller i tilknytning til Bjørnstjerne Bjørnsons gate er strekningen Konnerudgata via Bjørnstjerne Bjørnsons gate til Jernbanegataa med tilhørende krysninger. Problematikken skyldes tett trafikk og kødannelser på p strekningen. Fotgjengere og syklister I forbindelse med trafikkregistreringene, 5. -7. april, ble gang- og o sykkeltrafikken registrert i viktige gang- og sykkelkryssinger. I tillegg har studenter ved Universitet for Miljø og Biovitenskap gjennomført en omfattende registreringg av myke trafikanter på Strømsø i 2010. Resultatet av registreringene viser at de viktigste kryssingene med m Bjørnstjerne Bjørnsons gate er ved Kreftings gate, Tamburgata ogg Knoffs gate. Registreringene viser at disse kryssene kan ha rundt 200 kryssinger på en time. Det er ikke gjennomført tellinger i undergangen ved Konnerudgata. Det er relativ liten gang- og sykkeltrafikkk langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Den største sykkeltrafikken finnes i Tordenskiolds gate, Tollbugata og ved Strømsø S torg fra Bybrua til Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Som figur 2-1 viser, er det eksisterende tilbudet langs gata løsrevet og ikke del av et sammenhengende nett. Tilbudet til syklister er enn blanding av fortauløsninger og gang- og sykkelveg påå nordsiden. Figur 2-1 Infrastruktur for gang- og sykkeltrafikk Foreløpige beregninger med ATP-modell l 1, tyder på at strekningen har sykkeltrafikkpotensial som varierer mellom 25-150 syklister på arbeidsreise. 1 ATP-modellen er både en metode og et e hjelpeverktøyy for bruk i samordnet areal ogg transportplanlegging. Her analyseres sammenhengen mellom arealbruksmønster og transportbehov, transporttilbud og trafikk. 12

2.2. Trafikksikkerhet Skaderisiko Menneskets tåleevne ligger til grunn for Nullvisjonen 2. Menneskets tåleevne tilsier at fartsnivået ikke bør være høyere enn 30 km/t der myke trafikanter kan bli påkjørt av kjøretøy. Der det er fare for sidekollisjoner er grensen 50 km/t og 70 km/t der det er fare for utforkjøringsulykker eller møteulykker. Grensene gjelder under forutsetning av at bilistene bruker bilbelte. Drammen kommune har innført 30-soner i nesten alle sine boligområder, samt lavere fartsgrenser også i sentrumsområdene i Drammen. For nesten alle gatene nord for Bjørnstjerne Bjørnsons gate innebærer dette reduksjon av fartsgrensen fra 50 km/t til 30 km/t. Bjørnstjerne Bjørnsons gate er foreslått fortsatt å ha 50 km/t. Ulykker i analyseområdet Det er innhentet data fra Statens vegvesens STRAKS-ulykkesregister for 8-årsperioden 2003-2010 for analyseområdet. Dataene i ulykkesregisteret er basert på politirapporterte personskadeulykker. Det inntreffer også ulykker som ikke blir rapportert, men disse har som oftest lav skadegrad. Eneulykker, ofte ulykker med sykkel eller moped, er spesielt underrapportert. Tabellen nedenfor viser fordeling på trafikanttype. Tabell 2-1: Ulykkenes fordeling på trafikanttype Ulykker innenfor analyseområdet Antall ulykker Antall drepte Antall meget alvorlig skadd Antall alvorlig skadd Bilulykke 21 0 0 1 29 MC-/mopedulykke 5 0 0 0 5 Sykkelulykke 4 0 0 0 4 Fotgjengerulykke 16 2 0 0 15 Sum 46 2 0 1 53 Antall lettere skadd Alderen til de myke trafikantene som har blitt drept/skadd fordeler seg som vist i Tabell 2-2. I tabellen fremkommer det at flest barn/ungdom og eldre rammes av fotgjengerulykker. Tabell 2-2 Myke trafikanter fordelt etter alder Antall/Alder 0-5 år 6-10 år 11-15 år 16-20 år 21-69 år 70-80 år 80 + Skadde fotgjengere 0 0 7 2 3 4 1 Skadde syklister 0 1 0 0 3 0 0 Felles trekk mellom ulykkene i alderen 11-15 år er at de inntreffer på hverdager innenfor skoletiden. Figur 2-2 viser fotgjenger- og sykkelulykker innenfor analyseområdet. Ulykkene som kan være ulykker på skoleveg eller i skoletiden ligger innenfor markert sirkel. 2 Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. 13

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Figur 2-22 Ulykker med myke trafikanter Ut fra den kartlagte ulykkessituasjonen ogg trafikksikkerhetskartleggingen i forbindelsee med Marienlyst skole, er det Bjørnstjerne Bjørnsons gate ved Telthusgata og Knoffs gate som peker seg ut som de mest problematiske stedene hva angår ulykker/utrygghet. Forholdene for kryssende fotgjengere på disse stedene err viktig å forbedre i framtidig utforming av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Skoleveg Strømsøø skole nedlagt og elevene flyttet til Marienlyst, og Strømsø videregående skole skal samlokaliseres med Drammen videregående. Elever til Danvik barneskole, b Brandengaa barneskole, Marienlyst ungdomsskole og Drammen videregåend de skole måå krysse Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Det er lite langsgående gang- og sykkeltrafikk. I bystrøk hvor fartsnivået er 50 km/t ellerr lavere, er det myke trafikanter som har størs risiko for å bli skadd eller drept i trafikken. Ulykkesanalysen bekrefterr dette. Fokus i den videre vurderingen rettes derfor mot fotgjengeree og syklister. For ytterlig informasjon om trafikksikkerhet, se vedlegg 1,, Trafikale forhold, datert 30.06.11, utarbeidetet av Norconsult. 2.3.. Omgivelser Bybilde På hver sin side av Drammenselva ligger Bragernes og Strømsø. De to sidene er sammenbundet av flere bruer som s går på tvers av landskapsformen og har ulik struktur. Bragernes er dominert av kvartalsstrukturr med planlagte offentlige byrom. Strømsø preges av langgater som følger parallelt med elveløpet, med kortere tverrforbindelserr og et lineært bebyggelsesmønster. 14

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Grønnstruktur Grønnstrukturen på Strømsø består av private utearealer og spredte grønne flater. De største s grønne arealene er Museumsparken, Marienlyst idrettspark og Strømsø S kirkegård. Grøntarealene har stor avstand fra hverandre. I strekket mellom Konnerudgata og Knoffsgate står det meste av beplantning på sørsiden av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. I museumsparken er det store og eldre trær som vender ut mot t gaten. Innenfor gjerdet til Strømsø kirke står dett store lindetrær. På motsatt side av vegen står det en trerekkee av rogn. Videre på strekningen er det mest beplantning på nordsiden frem til Rundtom. I Holmestrandsveien står det trerekker av lind i symmetri likt Kreftingsgate. Figur 2-3 viser oversikten over grønnstrukturenn i området. Figur 2-3 Oversikt over grønnstruktur langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate Gater og akser i nærområdet Bjørnstjerne Bjørnsons gate har funksjon som både hovedgate og o bygate. Dette gjør att gaterommet skal ivareta trafikantgruppene kjørende, syklende og o gående. I tillegg er gaten viktig for næringslivet som har behov for r tilgjengelighet og eksponering avv bedriftene. Fra Konnerudgata til Knoffs gate markeres gateløpett ved at husfasadene nord for strekningen står tett på gaten. På sørsiden er det mer utflytende areal og husfasadene står i større avstand fra gaten. Sør for Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, fra Knoffs gate og frem til Collets C gatee er det mange parkeringsplasser for næringsvirksomheter. Det er ingen etablert gateparkering langs Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. 15

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Veglinjen i gaten har svak krumning og fremstår ikke visuelt som en rett akse gjennom bylandskapet, se figur 2-4 for oversikt. Gaten er utbedret stykkevis uten helhetlig plan, og dette har gjort at antall kjørefelt på strekningen varierer fra to till fire felt. I tillegg fremstår gaten som uryddig og fragmentert gjennom bruk av blant annet ulike materialer, lysarmatur og støyskjerming. Figur 2-4 Gater og akser i området rundt Bjørnstjerne Bjørnsons gate Det er flere viktige forbindelser som knytter seg til Bjørnstjerne e Bjørnsons gate. Konnerudgata i øst er en tofelts gate som visuelt gir innsyn til Strømsø torg, og myke trafikanter krysser denne aksen i undergang. Den andre forbindelsen er byaksen, som binder Bragernes sammen med Strømsø. Gjennom Tamburgata knytterr Strømsø torg seg sammen med bydelen Marienlyst. Lenger øst i Bjørnstjerne Bjørnsons gate har Telthusgata som funksjonn å knytte Sentrumsringen til Holmenbrua-Strømsøbrua.. Den siste forbindelsenn er motorvegbrua som i luftlinje krysser Bjørnstjerne Bjørnsons gate på tvers. Byrom Bjørnstjerne Bjørnsonsgate fremstår i dagg ikke som et byrom. Andre A byromm som er i direkte tilknytning til Bjørnstjerne Bjørnsonsgatee er Strømsøø torg og Bruparken, see bilde 2-1. Fra tidligeree å bestå av en rundkjøring og parkeringsplasser, ble Strømsø torg sommeren 2011 omdannet til et urbant byrom. 16

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Bilde 2-1 Under motorvegbrua er bruparken et populært aktivitetsareall Bebyggelsesstrukturen på Strømsø er variert. Nord for Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det kvartalsstruktur med både enkelthus og blokker, samt at det øst for Telthusgata er oppført flere tre etasjers mursteinsblokker fra 60-tallet. Sørvest for Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det store næringsbygg som ligger tilbaketrukket fra gata, mens området i sørøst har en blanding av blokker og enkelthus. Landemerkene som ses langs Bjørnstjerne e Bjørnsonss gate fungerer også som orienteringspunkterr i bydelen Strømsø, f eks. Vestbanegården og Skistadbygget. Noen av landemerkene ligger også nært gaten, mens andre er mer tilbaketrukket og gjemt bak vegetasjon slik som f.eks. Drammens museum og Strømsø kirke. Temaene er videre beskrevet i vedlegg 2, Bybilde- dagens situasjon, s datert 21.12.11, utarbeidet av Statens vegvesen. Nærmiljø barrierer Nærmiljøet rundt Bjørnstjernee Bjørnsons gate består av en rekkee funksjoner som ligger på begge sider av den sterkt trafikkbelastedee gaten. Dette skaper enn barriere for de myke trafikantene. I dag er det et manglende tilbud til gåendee og syklende langs gaten samt at det er få krysningspunkter. De eksisterende krysningspunktene har ulike løsninger, hvor enkelte har underganger som skaper omveg samt et brudd visuelt. På den andre siden gir undergangene beskyttelse og sikkerhet. Trafikkbelastningen i Bjørnstjerne Bjørnsons gate fører til flaskehalser i kryssene, slik at bilistenee tar snarveger gjennom bakenforliggende gater. Dette fører til forringelse av nærmiljøene i disse områdene. 17

Luftforurensning Det er utført luftkvalitetsberegninger for strekningen ved bruk av programmet Vluft. Vluft er en modell som kan brukes for vegnett bestående av åpne veier og gaterom. Modellen fokuserer på de stoffene det finnes anbefalte luftkvalitetskriterier for, og stoffer der trafikken har et vesentlig bidrag til totalutslippene i Norge. Det er gjort vurdering av forventede luftforurensningskonsentrasjoner ved forskjellige avstander mellom utsatte enheter og senterlinje veg. Luftkvalitetsberegningene for referansesituasjonen viser at nitrogendioksid 3, NO 2 ikke overskrider, mens svevestøv 4, PM 10 overskrider for noen bygninger Bjørnstjerne Bjørnsons gate. For mer informasjon, se vedlegg 8, notat RILu-01 om Luftforurensninger, utført av Multiconsult, datert 19.08.11 Støy Støysonekartene som er utarbeidet viser følgende: Rød sone (>65 db) o Et bredt belte langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Telthusgata o Et belte langs Tordenskioldgate og Tollbugata Gul sone (55-65 db) o Strekker seg inn mellom bebyggelse i hele analyseområdet der lyden ikke brytes av fasader. Gul sone vil endres ved flytting av trafikk til andre gater som ikke er så belastet, eller åpning av gater med restriksjoner. Det er pr. i dag kun 2-3 boliger som har fått fasadetiltak, og det er støyskjerming langs deler av gaten. For mer informasjon, se vedlegg 9 og 10, notat RIA-01, datert 27.09.11, og RIA-02, datert 09.11.11, utarbeidet av Multiconsult. I forbindelse med byggeplanleggingen må det gjennomføres støyskjerming/fasadetiltak på en del boliger, men omfanget er enda ikke avklart. 2.4. Grunnforhold Det foreligger mye geotekniske data fra dette området. Geoteknisk rapport er derfor basert på tidligere undersøkelser, samt at det i forbindelse med utvidelsen til fire felt er tatt representative prøver i eksisterende og planlagt ny kjørebane. Grunnforhold i de øvre lag (2-8 m dybde) består i hovedsak av sand/sandig materiale på mesteparten av strekningen. I begge ender av strekningen og under dette nivået er det leire av varierende fasthet. 3 Eksos fra kjøretøy bidrar til utslipp av NO2 4 Svevestøv er både tørre partikler og dråper i partikkelform som forekommer i lufta med diameter 10 mikrometer eller mindre 18

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Grunnvannstandenn er målt i åpne hull i alle borpunktene umiddelbart etter prøvetakingen. Målt grunnvannstand varierer mellom kote -0,30 m og kote 0,833 m. I ett hull er grunnvannstand målt til 1,25 m. Imidlertid er det en viss usikkerhet i nøyaktigheten av målingene på grunnn av åpent hull. I sandområdet der overgangen mellom sand og leiree ligger under havnivå, vil også flo og fjære ha innvirkning. På grunn avv kort tid mellom prøvetaking og måling, så har ikke grunnvannstanden fått nok tid til å stille seg s inn. Geotekniske rapport er under utarbeidelse. 3. NY SITUASJON FOR BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE 3.1.. Referansesituasjon Som referansealternativ er dett valgt den situasjonen som oppstod etter at vedtatte planer for vegnettet ble gjennomført høsten 2011. Dette gjelder følgende tiltak: Øvre Sund bru er åpnet Nytt Strømsø torg, med endret trafikkmønster Bybrua er åpen for trafikk som i dag Reduserte fartsgrenserr i sentrum, generelt 30 km/t i bygatene Tordenskiolds gate med buss og bil som i dag 3.2.. Standardvalg Viktige føringer for prosjektett (se kap 1.2) og Statens vegvesen sin håndbok 017, Veg- og gateutforming, er lagt i til grunn i arbeidet med utforming av gata. Dagens trafikkmengder tilsier at gata bør bygges med minst firee kjørefelt. Antallet busser mellom m Konnerudgata og Strømsø, tilsierr at kollektivfelt i tillegg til fire kjørefelt, må vurderes på den delen av gata som har busstrafikk i rute. Fartsgrensen er 500 km/t. Hovedprinsipp for utforming av gata er vist i figur 3-1. Figur 3-1 Hovedprinsipp for tverrsnitt sett i fartsretning fra vest mot øst 19

Utformingssnittet må tilpasses noe lokalt, med bakgrunn i behov og plasshensyn. For å sikre en mest mulig rettlinjet geometri og helhetlig inntrykk av gata, bør det likevel være minst mulig variasjon. Tilbudet til gående og syklende bør være likt utformet langs hele gata. 3.3. Undersøkte løsninger Undersøkte løsninger fokuserer på forhold for trafikkavvklingen som har betydning for utformingen av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Tabell 3-1 viser oversikt over ulike undersøkte løsninger for kryssene. Tabell 3-1 Undersøkte løsninger for kryssene Rundkjøring X kryss T kryss T kryss med restriksjoner Stengt (høyre av/på) Konnerudgata X 1 x Tamburgata x x Blichs gate X X x Langes gate x x x Mallinggata x Knoffs gate x X 2 Telthusgata x x Austadgata x Collets gate x X 3 Neumanns gate x Anchersbakken/ Lilleøygata x X 4 Rundtom x x Andre undersøkte løsninger er: Kollektivfelt mellom Konnerudgata og Jernbanegata Gjennomkjøring for buss i kryss Tordenskiolds gate/ Telthusgata og den innvirkningen dette kan ha på Bjørnstjerne Bjørnsons gate Restriksjoner mot gjennomgående biltrafikk ved Tamburgata Kryssing for myke trafikanter ved Tamburgata 20

Kombinasjon av disse løsningene er trafikksimulert (VISSIM 5 ), samt trafikkberegnet (TRIPS 6 ). TRIPS-modellen for Drammensområdet er bygget for å vurdere det overordnede vegnettet. Trafikkberegninger er utført med prognoseår 2015 og 2034, trafikksimuleringer er utført med prognoseår 2014. De beregnede trafikkmengdene samsvarer tilfredsstillende med trafikktellinger på fylkesveger og riksveger. Tallene for kommunale gater er mer usikre. Alle undersøkte alternativer for trafikksystemet er dokumentert i egne trafikkanalyserapporter utarbeidet av Rambøll, se vedlegg 6 og 7. På bakgrunn av siling av alternativene fremkommer det ny situasjon for Bjørnstjerne Bjørnsons gate, se tabell 3-2. Av undersøkte løsninger er ikke ny situasjon for kryssene Neumannsgate og Ancherbakken/Lilløygata ferdig vurdert. Det er likevel vurdert at valg av løsning i disse kryssene har noe begrenset innvirkning på trafikkavviklingen i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Videre vurdering for nevnte kryss vil bli sett i sammenheng med Rundtomkrysset og skal arbeides med i reguleringsplan for disse strekningene. Tabell 3-2 Ny situasjon for trafikksystemet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate Rundkjøring X kryss T kryss T kryss med restriksjoner Stengt (høyre av/på) Konnerudgata Tamburgata Blichs gate x X x Langes gate x Mallinggata x Knoffs gate x Telthusgata x Austadgata x Collets gate x Neumanns gate* x x Anchersbakken*/ Lilleøygata* Rundtom *Ikke ferdig vurdert x X x 5 VISSIM er analyseverktøy for trafikkavvikling 6 TRIPS er en modell for trafikkberegning. Modellen er bygget på matematiske forutsetninger om at bilistene bestandig velger den korteste vegen ut fra en vekting mellom avstand og tidsforbruk. Trafikkberegningene vil ikke gi eksakt riktige trafikkmengder på gatene, men viser endringer i transportnettet. 21

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata I tilleggg forutsettes følgende i ny situasjon: Kollektivfelt på strekningen Jernbanegata Konnerudga ata Kryssing i nytt gangfelt for myke trafikanter ved Tamburgata Restriksjoner på gjennomgangstrafikken innad i Strømsøø 4. VIRKNINGER AV NY SITUASJON Virkningene av ny situasjon err vurdert ogg sammenlignet med dagens situasjon i forhold til temaenee gjengitt nedenfor: 1. Trafikkmønster 2. Trafikkavvikling for ulike trafikantgrupper 3. Trafikksikkerhet for myke trafikanter 4. Bybilde 5. Nærmiljø, herunder barrierer, støyy og luft 6. Kulturmiljø/ kulturminner Kapittel 8 i Del II vil gå nærmere inn på virkningenee av forslag til detaljregulering forr Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningen Jernbanegata Telthusgata. 4.1.. Trafikkmønster Trafikkvolum på Bjørnstjerne Bjørnsons gate med sidegater i referansesituasjonen er vist på figuren under. Figur 4-1 Trafikk i referansesituasjonen basertt på Trips-beregninger (ÅDT 2015) 22

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Generelt viser Trips-beregningene (se fotnote 6) at utbygging avv Bjørnstjerne Bjørnsons gate til fire felt medfører at trafikken på lokalveinettet vil bli noe redusert. Noe av trafikken på lokalgatene vil bli overført til Bjørnstjerne Bjørnsonss gate, og stort sett all trafikkøkning vil i følge beregningenee bli kanalisert til Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Analysenn viser f. eks at fra 2015 til 2034 vil trafikken i Tordenskiolds gate reduseres med i størrelsesorden 1000 biler i døgnet, mens trafikken på Bjørnstjerne Bjørnsons gate vil øke med m mellomm 5000 og 10.000 pr. døgn, avhengig av hvilken del av Bjørnstjerne Bjørnsons gate man ser på. Estimertt trafikktall for 2034 er vist i figur 4-2. Figur 4-2 Beregnet trafikk med firefelts Bjørnstjerne Bjørnsons gate (ÅDT 2034) Når Tamburgata stenges og Blichs gate åpnes mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate, vil mesteparten av trafikken på Tamburgata overføres til Blichs gate. I Langes gate og Knoffs gate kan det forventes mindre trafikkøkninger somm følge av stenging av Tamburgata og Mallinggata, samt generell trafikkøkning. I østre delen av Bjørnstjerne Bjørnsons gate, ved Rundtom, er en alternativv løsning at den østre delen av Tollbugata stenges for personbiltrafikk. I stedet åpnes å Lilleøygata til Bjørnstjerne Bjørnsons gate ved Anchersbakken, og blir ny forbindelse mellom Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Tollbugata. Åpning av v denne gataa må ses i sammenhengg med tiltak for å få kollektivtrafikken lettere fram, restriksjoner på gjennomgangstrafikken innad på Strømsø og 23

atkomst til bydelen øst for Telthusgata. Denne løsningen er ikke ferdig vurdert og vil bli arbeidet videre med i reguleringsplanarbeidet for aktuell strekning. 4.2. Trafikkavvikling for ulike trafikantgrupper Trafikkavvikling bil En ny situasjon med gjennomgående firefeltgate vil i utgangspunktet gi god kapasitet på vegstrekningen. Likevel vil denne strekningen ha avviklingsproblemer. Avviklingsproblemene er knyttet til kryssene siden Bjørnstjerne Bjørnsons gate har et stort trafikkvolum som svinger av og på gata. Strekningen har så stor trafikk at det vil oppstå kø og forsinkelser i rushtidperiodene også med firefeltsgate. En av grunnene til noe redusert kapasitet i kryssene er at det av sikkerhetsmessige grunner er lagt til grunn at svingende biltrafikk ikke kan ha grønt lys samtidig med fotgjengere og syklister som krysser parallelt. Dette prinsippet medfører i mange tilfeller at det må legges inn en ekstra fase i signalreguleringen. Denne løsningen gir tapt tid og tilsvarende redusert kapasitet i krysset. Det er ønskelig å gjøre Bjørnstjerne Bjørnsons gate så kapasitetssterk som mulig. Av den grunn er det viktig å optimalisere de enkelte løsningene for å redusere køene. Selv med en firefeltsgate vil ikke Bjørnstjerne Bjørnsons gate ha kapasitet til vesentlig trafikkøkning utover dagens trafikk. Trafikkavvikling buss Hovedutfordringen i dagens situasjon er avviklingen for bussen i traséen fra Konnerudgata via Bjørnstjerne Bjørnsons gate til Jernbanegata og ved Rundtomkrysset. Ny situasjon har prioritert busstrafikk fra sidegatene Konnerudgata og Knoffs gate. Så lenge kollektivtrafikken står i de samme køene som bilene, vil virkningene av signalprioritering i Konnerudgata være begrenset. Det er derfor viktig å finne løsninger som gir busstrafikken god fremføring inn mot kryssene. Ved Rundtom vil en eventuell stengning av Tollbugata for gjennomkjørende biltrafikk, gi bussene en god framføring inn mot krysset. Det gjenstår å vurdere tiltak for bussens framføring gjennom krysset Rundtomsvingen. Dette vil bli gjort i forbindelse med reguleringsplanen for strekningen fra Bangeløkka til Rundtom. Trafikkavvikling gående og syklende Bjørnstjerne Bjørnsons gate er ikke veldig attraktiv å bevege seg verken langs etter eller krysse i dag. Ny situasjon har et tosidig langsgående tilbud til myke trafikanter, der det i dag er manglende tilbud eller blandet trafikk. Det etableres også flere nye krysningsmuligheter enn i dagens situasjon (Konnerudgata, Tamburgata, Blichs gate, Rundtom). 24

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata 4.3.. Trafikksikkerhet for myke trafikanterr Etablering av gang- og sykkelveg, samt nye krysningspunkter, vil v gi forbedring av sikkerheten til gående og syklende. Biltrafikken i Bjørnstjerne Bjørnsons B gate øker også som følge av omfordeling av trafikk og derfor r må krysningspunkt sikres for å oppnå et akseptabelt fartsnivå og gjøre krysningspunkt godt synlig. 4.4.. Bybilde Vegetasjonen i Bjørnstjerne Bjørnsonsgat te står usystematisk og er lite framtredende i dagens situasjon. De planlagte trerekkene vil skape en sammenhengende grønnkorridor fra Konnerudgata til og med Holmestrandsveien. Bydelen som i stor grad er preget av asfalterte flater vil få et grønt løft. Gaterommet mangler en tydelig avgrensning sidenn bebyggelsen på sørsiden står i en viss avstand fra veglinjen. Gaterommet defineres gjennomm langsgående trerekker som skaper et visueltt avgrenset rom. Dette vil også gi bydelen Strømsø et grønnere uttrykk og være med på å binde noe av grøntstrukturen sammen. En tydeligere avgrensning og økt aktivitet langs strekningen gjør at Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i større grad vil kunne oppleves som et byrom. Flere krysningsmuligheter for myke trafikanter vil l styrke visuelle akser og forbindelser på tvers av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Nedenunder er det vist to bilder som viser henholdsvis før og etter utbedring av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Bilde 4-1 Før tiltaket Bilde 4-2 Etter tiltaket med tydelige tre-rekkerr langs gata ( bildemanipulasjon) 25

4.5. Nærmiljø Barrierer En firefeltsgate kan oppleves som en barriere for bydelen Strømsø. Ny situasjon ønsker at gata fremstår som en sammenhengende akse. De nye krysningspunktene vil være med på å binde sammen områdene nord og sør for gaten, samt redusere frikrysninger. Det er planlagt sykkelveg og fortau på nordsiden av Bjørnstjerne Bjørnsons gate, mens tilbudet på sørsiden vil varierer mellom gang- og sykkelveg og fortau. Unntaket er strekningen fra Colletsgate til Anchersbakken. Der ledes de myke trafikantene over krysset på Bangeløkka på eksisterende gangbru. Disse løsningene betyr et bedre og sikrere tilbud til myke trafikanter, slik at de kan ferdes langs med gaten utenom å bevege seg inn i de bakenforliggende områdene. Det vil også oppstå positive virkninger for nærmiljøet i de bakenforliggende områdene til Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Trafikkrestriksjoner omfordeler trafikken fra bydelen Strømsø mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Luftforurensning Luftkvalitetsberegningene viser at en eller flere parameter for luftkvalitet overskrider for noen flere bygninger i ny situasjon i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dette gjelder for nitrogendioksid, NO 2 og svevestøv, PM 10. For ytterligere informasjon vises det til notat RILu-01 om Luftforurensninger, utført av Multiconsult, datert 19.08.11, vedlegg 8. Støy Det er ikke stor forskjell mellom referansesituasjonen og ny situasjon for Bjørnstjerne Bjørnsons gate når det gjelder utbredelse av rød og gul sone, eller bygninger som bør vurderes i forhold til fasadetiltak. Bygninger som skal vurderes for større/mindre støytiltak er listet opp i tabell 5-1. For mer informasjon, se vedlegg 9 og 10, notat RIA-01, datert 27.09.11, og RIA- 02, datert 09.11.11, utarbeidet av Multiconsult. Videre vurderinger tas ved byggeplanlegging. Tabell 4-1 Antall boligbygninger hvor støytiltak skal vurderes (innendørs lydnivå) Boligbygninger som sannsynligvis vil har noe behov for tiltak (referansesituasjon) Boligbygninger som sannsynligvis har mellomstort behov for tiltak (referansesituasjon) 24 (24) 29 (39) 58 (56) 43 (35) Boligbygninger som sannsynligvis ikke har behov for tiltak (referansesituasjon) Boligbygninger som sannsynligvis har stort behov for tiltak (referansesituasjon) 26

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata 4.6.. Kulturminner Det er langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate registrerte følgende kulturminner som står nærme gaten. Disse er Vestbanegården, Bjørnstjerne Bjørnsons gate 51, Museumsparken og Strømsø kirkegård, noe som ses i figur 4-3. I figuren ses det også at Strømsø som bydel har flere kulturminner som er en del av et kulturmiljø. Virkningen av ny situasjon err redusert trafikk i bydelen Strømsø, som følge av økt kapasitet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate og restriksjoner på gjennomgangstrafikken. Dettee vil avlaste kulturmiljøet i bydelenn Strømsø. Figur 4-3 Oversikt over registrerte kulturminner på Strømsø 27

DEL II 5. PLANBESKRIVELSE FV. 282 BJØRNSTJERNE BJØRNSONSGATE, STREKNINGEN KONNERUDGATA TELTHUSGATA 5.1. Planprosessen Forslaget til detaljregulering for fv. 282 for Bjørnstjerne Bjørnsonsgate, strekningen Jernbanegata Telthusgata, er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Drammen kommune. Prosjektet følger plan- og bygningslovens prosesskrav for utarbeidelsen av detaljreguleringsplan. 5.2. Medvirkning Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 kunngjort i Drammens tidende 08.06.11. Det ble også informert om oppstart på Drammen kommunes hjemmesider. I forbindelse med medvirkningsprosessen, jfr. plan og bygningsloven 5-1, er det blitt arrangert et åpent møte for berørte grunneiere og møter med næringsdrivende langs gata. Innspill som er kommet gjennom varslingen er listet opp i vedlegg 11. Drammen kommune skal behandle forslag til detaljregulering, og planforslaget legges deretter ut til offentlig ettersyn, jfr plan- og bygningsloven 12-10. Statens vegvesen og Drammen kommune skal så behandle innkomne merknader før planen blir sendt til kommunestyret for endelig vedtak. Er det innsigelser til planen, må saken avgjøres av Miljøverndepartementet dersom ikke kommunen tar innsigelsen til følge. Endelig planvedtak kunngjøres av Drammen kommune. 5.3. Formålet og målsettinger for planen Formålet med reguleringsplanleggingen er å få regulert for ombygging av eksisterende gate til gjennomgående fire felt, med tilhørende sideanlegg, kryssutbedringer og trafikksaneringer. 5.4. Fremdrift Det er lagt opp til følgende fremdriftsplan: Utarbeide, behandle og vedta reguleringsplan: 2011 2012 Byggeplanlegging 2012 Byggeperiode: 2013 2014 5.5. Redegjørelse av naturmangfoldlovens 8-12 Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking 8-12. Relevante miljøforhold er beskrevet i planbeskrivelsen kapittel 2 om dagens situasjon. Området er undersøkt gjennom litteratursøk, databasen Arealis og befaringer. Statens vegvesen utførte kartlegging av utvalgte fremmede arter på strekningen sommeren 2011. Det ble ikke registrert noen fremmede arter på strekningen. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan. I forhold til tiltakets størrelse og omfang vurderes dette 28

kunnskapsgrunnlaget som godt. Naturmangfoldlovens 8 Kunnskapsgrunnlaget og 9 Førevar-prinsippet vurderes derfor som oppfylt. Tiltaket vurderes derfor ikke å gi økt belastning på berørte økosystemer i forhold til dagens situasjon ( 10 Økosystemtilnærming og samla belastning). Tiltakshaver vil bekoste planlagte tiltak for istandsetting av berørte naturområder ( 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Tiltakshaver vil benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig skånsomme i forhold til natur og miljø ( 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). En nærmere beskrivelse av disse vil framgå av plan for ytre miljø som henhold til Statens vegvesens retningslinjer for prosjektstyring vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplanen for tiltaket. 6. BESKRIVELSE AV TILTAKET 6.1. Gatas utforming Tiltaket vil være en utvidelse av eksisterende gate til gjennomgående fire felt fra Konnerudgata til Telthusgata. Gateprofilet blir i tillegg utvidet med midtrabatt, siderabatter og anlegg for gående og syklende. Gata følger dagens linje, med en svak krumning. En løsning med bred midtdeler, gir et tverrsnitt som ikke endrer seg mellom kryss, selv der det er behov for venstresvingefelt. Utvidelse av eksisterende gate krever større plass. Arealet tas fortrinnsvis mot sørsiden av gata. For å sikre et sammenhengende nett, legges det opp til et tilbud for gående og syklende på begge sider av Bjørnstjerne Bjørnsons gate når gata står ferdig. Det er lagt til grunn at tilbudet til gående og syklende skal, så langt det er mulig, være likt utformet langs hele gata. Jernbanegata Konnerudgata Mellom Jernbanegata og Konnerudgata er det planlagt tre kjørefelt i hver retning og smal midtdeler. Høyre felt i begge retninger er kollektivfelt. Eksisterende fortau beholdes på sørsiden, mens på nordsiden etableres nytt fortau. Tverrsnittet er vist i figur 6-1. Figur 6-1. Prinsippsnitt mellom Jernbanegata og Konnerudgata 29

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Konnerudgata Tamburgata Mellom Konnerudgata og Tamburgata er det planlagt to kjørefelt i hver retning og smal midtdeler. Ny gang- og sykkelveg kobles mot eksisterende gang- og sykkelveg på sørsiden, mens det etableres nytt fortau på nordsiden. Tverrsnittet er vist i figur 6-2. Figur 6-2.. Prinsippsnitt mellom Konnerudgata og Tamburgata Tamburgata Knoffs gate Mellom Tamburgata og Knoffs gate er det planlagt to kjørefelt i hver retning og bred midtdeler. Det etableres tosidig sykkelvegg med fortau. Tverrsnittet er vist i figur 6-3. Figur 6-3.. Prinsippsnitt mellom Tamburgata og Knoffs gate. Knoffs gate - Telthusgata Mellom Tamburgata og Knoffs gate er det planlagt to kjørefelt i hver retning og bred midtdeler. Det etableres gang-- er vist i figur og sykkelveg på sørsiden og sykkelveg medd fortau på nordsiden. Tverrsnittet 6-3. Figur 6-4.. Prinsippsnitt mellom Knoffs gate og Telthusgata 30

6.2. Gatekryss og avkjørsler Tabell 6-1 viser planlagt ombygging av eksisterende kryss. Selv om krysstype ikke endres, må alle kryss tilpasses ny utforming av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Ombygging av kryss mot Konnerudgata, forutsetter at Konnerudgata etableres som fire-felts gate. Tabell 6-1 Oversikt over fremtidig kryss-situasjon Eksisterende situasjon Ny situasjon Konnerudgata Rundkjøring T kryss Tamburgata Rundkjøring Stengt Blichs gate Stengt T kryss Langes gate T kryss T kryss med restriksjoner (høyre av/på) Mallinggata T kryss med restriksjoner Stengt Knoffs gate X kryss X kryss Telthusgata T kryss T kryss Alle kryss skal signalreguleres, med unntak av kryss med Langes gate. I kryss med Langes gate etableres stoppsignal for begge retninger, som utløses ved behov for utrykning fra brannstasjonen. Det skal etableres et opphold i midtrabatten slik at utrykningskjøretøy kan kjøre ut i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i begge kjøreretninger. Gatekryssene skal generelt utformes med krappe kantsteinsradier for å holde kryssingsavstanden kort og farten lav. I kryss med Telthusgata skal det likevel vektlegges en utforming som ivaretar store kjøretøy. Alle kryss i ny situasjon skal ha tilbud om kryssing i plan for fotgjengere. I tillegg beholdes eksisterende underganger i kryss med Konnerudgata og kryss med Tamburgata. Ny kryssing i plan fra Tamburgata skal utformes ekstra bredt og som opphøyd gangfelt. Det skal skiltes med fartsgrense 40 km/t i forkant og etterkant av det opphøyde gangfeltet. Eksisterende undergang i kryss med Tamburgata skal oppgraderes noe. Øvrige gangfelt skal ha minst 3 m bredde og i størst mulig grad plasseres der det er naturlig for gående og krysse. Dagens private adkomster som er i bruk ut i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate opprettholdes, dette er adkomster for gbnr: 110/298 og fellesadkomsten for gbnr. 110/60, 110/64 og 110/66. 31

6.3. Teknisk infrastruktur Belysning Belysningsanlegget for Bjørnstjerne Bjørnsonsgate skal oppgraderes til dagens standarder og krav for belysning av kjørefelt samt gang- og sykkelveg. Belysning plasseres i siderabatt eller i ytterkant fortau. Drammen kommune har en belysningsnorm som søkes fulgt. Prinsippet for belysning som ligger i Kreftingsgate ønskes videreført, men det er avhengig av belysningen i Kreftingsgate oppfyller belysningskravene. Dette skal vurderes nærmere i byggeplanleggingen. Lysforurensing inn mot bebyggelsen skal unngås ved å rette lyset ned i kjørebanen og lav høyde på mastene. Belysning styres av fotocelle. LED-belysning er på prøvestadiet og det er ikke definert lyskrav til denne lystypen. På grunn av dette er ikke lystypen aktuelt som langsgående belysning. Gangfelt i kryss med Tamburgata skal intensivbelyses og på tvers av aksen bør markeringsbelysning, som synliggjør aksen, vurderes. Signalanlegg Det legges opp til følgende prinsipper for signalstyring: Alle steder der myke trafikanter krysser Bjørnstjerne Bjørnsonsgate skal være lysregulert Lyskryssene har separat fase for fotgjengerne, dvs. ikke felles grønn fase for fotgjengere og svingende kjøretøy Fotgjengere skal kunne krysse Bjørnstjerne Bjørnsons gate innenfor samme grønne periode uten å måtte bli stående på midtrabatten. Dersom man allikevel ikke rekker over, skal det være en fotgjengerstyrt knapp i midtrabatten Kort ventetid for gående og syklende i nytt gangfelt mellom Tamburgata og Marienlyst har høy prioritet Busser gis prioritet i kryssene mot Bjørnstjerne Bjørnsons gate gjennom detektering med induktive sløyfedetektorer Trafikkstrømmene detekteres med kamera Trafikkstrømmene balanseres for å gi en mest mulig optimal avvikling Dersom det er mulig plasseres signallys, kamera og belysning på samme stolpe. Ellers må kamera plasseres på egen mast. Signallys må plasseres på portal i kryss med Konnerudgata og Telthusgata. Kabler og ledninger Både el, tele og VA går i dag langsmed og i kryss under Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Fjernvarme krysser under. Eksisterende kabel- og røranlegg i gategrunn må flyttes. Lysmaster ved friidrettsbanen må flyttes. Det legges opp til felles kabelkanal for el og tele på sørsiden av og gjennomgående vannledning på nordsiden av Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Videre detaljering og oppfølging ivaretas i det videre arbeidet med byggeplan. 32

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Overvannshåndtering og drenering Dreneringen er lagt opp med sandfang s forr hver 50 60 m samt drensledning for drenering av vegkroppen. Overvannet fra vegen tilføres ikke overvannsledningene til Drammen kommune på grunnn av liten kapasitet. Siden området er flatt, må det etableres et fordrøyningsmagasin med pumpestasjon for å få overvannet ned i ny ledning til elva. Fordrøyningsmagasinet er da et lukket magasin under bakkenivå hvor det kan etableres gressareal over. Fordrøyningsbassenget vil bestå av en inntakskum med 2 x D=1600mm rørr med lengde minst 130 m. Inntakskummen vil i tillegg ha en n overløpsterskel slik att ved normalsituasjon vil vannmengdene føres i det ene D=1600mmm røret. Videre ved flomsituasjon vil vannet gå over overløpsterskelen og begge D= =1600 mm rørene vil være i funksjon. Pumpeledningen fra f pumpestasjonen pumper vannet frem til Tordenskjoldsgate hvorr vannet renner med selvfall videre og ut i Drammenselva. Ved utløpskummen før vannet renner ut i elva vil det etablert en tilbakeslagsventil slik at ikke vannet fra elva presses inn i overvannssystemet ved flom i elva. Drammen kommune ønsker også å benytte seg av fordrøyningsbassenget med å tilføre overvannsmengder fra idrettsbanen, Marienlyst, til samme magasin. Drenering og overvannsystem dimensjoneres for 100-års flom. I forkant av fordrøyningsmagasinet vil det bli etablert en inntakskum med sedimenteringskammer. Her vil de tyngste partiklenee felles somm ikke har blitt felt ut i sandfangene. Overvann fra veg er ikke regulert av bestemmelsene i forurensningsloven og det er derfor ikke stilt krav til rensing av dette. Grøntbeltet på sørsiden av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate ved Marienlyst stadion har også åpen fordrøyning i form av regnbed. Et regnbed er et terrengtilpasset infiltrasjonsanlegg som er beplantet med vegetasjon, eksempel figurr 6-1. Figur 6-1 Skisse av regnbedets oppbygging Jorda og vegetasjonen fremmer oppsamling, fordrøyning og infiltrasjon av overvannet. I mellom m regnbedenee anlegges det gresskledde forsenkninger (dybde 0,5 m) som samlerr vann fra omkringliggende områder, samt forbehandler det, før det blir ledet videre til regnbedene. Rullestein kan benyttes som topplag for å holde ugress borte, samt gjøre at fuktigheten i jorda 33

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata beholdes lengre. Under jordlaget vil det være et transportlag bestående b avv pukk/stein. Plantevalget i regnbedene må være robuste planter som tåler både perioder med mye vann og tørke. 6.4.. Dimensjonering og grunnforhold Bjørnstjerne Bjørnsons gate err til dels bygget og utbedret i forskjellige tidsepoker. Ved utvidelse av gata er det aktueltt med ny overbygning i kombinasjon med delvis spleis og tilpasning til eksisterende gatelegeme. Planlagt høyde på ny gate følger noenlunde eksisterende plan slik at terrenginngrep er minimalt. Grunnvannspeilet ligger høyt i området, men ut i fra historiske h målinger og de målinger som er gjort nå, ser det ikke ut som at planlagt løsningg vil senke grunnvannstanden i området. Drensledning legges på et nivå som ikke endrer grunnvannstanden. 6.5.. Byggrenser Med noen unntak, er de fleste bygningsfader 15 meter fra senterlinje veg i forslag til reguleringsplan. Forslag til detaljregulering innehar ikke byggegrenser. Dett ser ut til at det alleredee er etablert praksis hvor byggene er plassert. I midlertidig etableres det nytt parkeringshus mellom Skistadbygget og Shell, som kan komme i konflikt med siktlinjen for gående og syklende. 6.6.. Universell utforming Tiltakett skal oppfylle krav til universell utforming for nye anlegg. Høydesprang for nedsenket kantstein ved gangfelt bør være maks 2 cm. Areal der myke trafikanter beveger seg skal ha tydeligee skiller mellom de ulike arealkategoriene slik at det blir lett for brukerne å orientere seg. Dette gjør, for eksempel, at gang- ogg sykkelvegen skal være fri for hinder samt at det skal etableres ledelinjer ved gangfelt, enten naturlige eller retningsindikatorer, se figur 6-2.. Figur 6-2 Eksempel på utforming av ledelinjesystem med T-kryss og varselfelt ved gangfelt 34

6.7. Materialvalg Området skal fremstå som helhetlig og det er ønskelig å bruke materialer som samsvarer med omkringliggende områder. Støttemur Ved etablering av støttemur skal materialbruken sees i sammenheng med materialvalget på Strømsø torg og en eventuell oppgradering av Tamburgata som stenges for biltrafikk. Rekkverk Det bør vurderes rekkverk parallelt med undergangen ved Tamburgata. Rekkverket må ha håndlist og vil være for gående og syklendet. Rekkverket skal ha et mest mulig lett og transparent utseendet, og skal stå i harmoni med resten av materialvalget på strekningen. Rekkverket som benyttes skal følge kravene i Statens vegvesens HB 231 Rekkverk. Kantstein og belegg Ved bruk av kantstein og belegg er det ønskelig med samme materialvalg som sentrumsringen. Oppmerksomhetsindikatorer skal plasseres ved hvert kryss. Der det etableres sykkelveg med fortau bør denne separeres med avfaset kantstein, maks 2 cm høydeforskjell. Fargebruk og overflatebehandling De fleste metallelementer skal ha varmforsinket eller syrefast overflate. Der farge brukes er det ønskelig at det velges RAL 9907, grå. Fargebruken skal være gjennomgående. 6.8. Avfallshåndtering og forurenset grunn Avfallshåndtering Utbyggingen skal føre til minimal mengde produsert avfall. Alt farlig avfall skal behandles forskriftsmessig og transporteres til godkjent deponi. Etter endt anleggsperiode skal området være ryddet og alle midlertidige bygg, veger og anlegg skal være fjernet. Rigg- og anleggs områder skal tilbakeføres til opprinnelig stand. Forurenset grunn Langs tungt trafikkerte veger som Bjørnstjerne Bjørnsons gate er det grunn til mistanke om forurenset masser. I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 skal det ved terrenginngrep, der det er grunn til å tro det kan være forurenset grunn, utføres nødvendige undersøkelser. Plan- og bygningslovens 28-1 stiller også krav til at miljøforholdene på en eiendom skal være kjent før bygging kan igangsettes. Prøvetaking ble gjennomført 8.- 9. november. Prøvene ble analysert for 8 tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn) 7, 7 ulike PCB-kongenere (polyklorinerte bifenyler), BTEX 7 As = arsen, Cd = kadmium, Cr = krom, Hg = Kvikksølv, Ni = Nikkel, Pb = bly, Zn = sink 35

(bensen, toluen, etylbensen, xylen), THC (total hydrokarbon) og tørrstoff. Utvalgte prøver ble også sendt inn for kornfordeling. For strekningen Jernbanegata Telthusgata viser prøver at toppmassene (<1m) varierer mellom meget god til dårlig. Dypereliggende masser (>1m) er kategorisert som meget god. For mer inngående informasjon henvises det til vedlegg 12, Miljøteknisk grunnundersøkelse Bjørnstjerne Bjørnsons gate, datert 13.12.11, utarbeidet av Rambøll. Det er anbefalt at det tas supplerende prøver under anleggsarbeidet. 6.9. Drift og vedlikehold Snøopplag Det er avsatt, så langt det er mulig, mellom 2 og 3 meter til snøopplag langs Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Dette anses som holdbart. Skjøtsel av trær og regnbed Det bør være et høyt nivå på skjøtsel på strekningen. Vanning og gjødsling av trær er viktigs i etableringsfasen og bør da skje regelmessig. For å oppnå oppstammede trær og opprettholdelse av siktlinjer må trærne beskjæres. Dette arbeidet skal utføres av fagperson. Oppstøtting er nødvendig i etableringsfasen for å støtte trekronen og forme en rett og sterk stamme. Sonen rundt stammen skal være grasfri da dette gir bedre vilkår for vekst. Staudene og prydgressene som er foreslått i regnbedene er kraftige, bladrike og markdekkende som konkurrerer godt med ugras. I etableringsfasen må det være et absolutt krav at jorda er fri for flerårig ugras. For å holde ugraset borte kan det legges rullestein over jorda. Det må gjødsles og vannes etter behov. Ved hver vekstsesong bør det lukes 2-3 ganger. Dersom noen plantefelt dør ut skal disse erstattes med annen herdig planteart. I byggeplanfasen må hver foreslåtte planteart på nytt vurderes for salttoleranse, da dette er en avgjørende faktor for resultatet. Det må i tillegg plukkes søppel i og ved regnbedene da det er tilrettelagt for at folk kan oppholde seg i nærheten av dem. Signalanlegg Nye signalanlegg går for å være driftssikre og det antas lite vedlikehold. 6.10. Kostnader Med bakgrunn i reguleringsplanen, med mengdeoppsett, er det utarbeidet et kostnadsoverslag etter metoden ANSLAG. Enhetspriser og byggherrekostnad er basert på erfaringstall fra anlegg i Buskerud, Vestfold og Agder. Kostnadsoverslaget er basert på prisnivå 2011-kr. Krav til nøyaktighet på dette plannivået er +/-10 %. Anleggskostnadene for tiltaket omfatter i tillegg til selve byggekostnadene for ny gate også utgifter til alle tilhørende tekniske anlegg som overvannsanlegg, belysningsanlegg, trafikkreguleringsanlegg, kabelanlegg samt støytiltak. 36

Kostnadsanslaget tilsier en kostnad på i overkant av 180 mill 2011-kr. Hvorvidt man klarer å holde kostnadene innenfor nøyaktighetsnivået på +/- 10 % er imidlertid beheftet med en viss usikkerhet. Elementet som framstår som mest usikkert er knyttet til kostnad for støytiltak. Kostnadsanslaget er over rammen på 122 mill 2010-kr vist i Handlingsprogram for fylkesveger i Buskerud. Ettersom finansiering er usikker, må utbyggingsrekkefølge vurderes. 7. VIRKNINGER AV TILTAKET Kapittelet supplerer kapittel 5 i del I. Her omtales virkninger spesifikt knyttet til tiltaket på strekningen Jernbanegata Telthusgata. 7.1. Trafikkavvikling Trafikkavvikling buss Tordenskioldsgate skal som i dag være en viktig busstrase. Buss i rute skal trafikkere Bjørnstjerne Bjørnsons gate på strekningen mellom Konnerudgata og Jernbanegata. Kollektivfelt på denne strekningen, gir god framkommelighet for bussen. Løsning med kollektivfelt har en utfordring når bussen skal svinge inn på Konnerudgata, ettersom svingen blir veldig krapp. Det medfører at bussen til dels må bruke to kjørefelt i Konnerudgata, ved avsving fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Et alternativ uten egne kollektivfelt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate er trafikksimulert. Det er foreløpig usikkert hvilke fordeler og ulemper et eget kollektivfelt har, så dette vil det arbeides videre med. En akseptabel avvikling i kryss med Konnerudgata, forutsetter at bussen ligger i midtre felt for å svinge til venstre mot Jernebanegata. Ettersom alle retninger i dette krysset er sterkt trafikkbelastet, må signalstyringen ses i sammenheng med bruk av kjørefelt i hver av gatene. I dette planarbeidet er det lagt til grunn en løsning med tre kjørefelt i Konnerudgata med retning nordover (to felt for avsving venstre og ett felt for avsving høyre) og ett kjørefelt med retning sørover. Løsningen er vurdert til å gi brukbar avvikling av trafikken i de ulike retningene, samtidig som bussen får prioritet mellom Konnerudgata og Jernbanegata. Løsningen har noen trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Andre løsninger for feltbruken i Konnerudgata, er vurdert til å gi dårligere avvikling. Avvikling i dette krysset henger sammen med feltbruken i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Grunnet plass- og kostnadshensyn er det i denne planen ikke lagt opp for fem kjørefelt i Bjørnstjerne Bjørnsons gate øst for Konnerudgata. For mer informasjon om løsninger for kollektivtrafikken, se vedlegg 13, Trafikkvurderinger Bjørnstjerne Bjørnsons gate, datert 19.12.11, utarbeidet av Multiconsult. Trafikkavvikling bil Avviklingen av biltrafikken vil være avhengig av flere forhold som antall biler, grønntidsfordelingen i kryssene, antall faser i signalanleggene, og den vil være avhengig av bussprioritering i de forskjellige kryssene. Trafikkavviklingen vil også være avhengig av mulighet for «grønn bølge» langs Bjørnstjerne Bjørnsons gate. En fordel ved å signalregulere 37

kryssene er at ved overbelastning i krysset. Kryssene kan da til en viss grad «styres» hvor køene skal stå ved tildeling av grønntid på de forskjellige trafikkstrømmene. Av trafikksikkerhetsmessige grunner er det forutsatt at det skal være tillatt med grønt lys for svingende biltrafikk og kryssende fotgjenger/syklister. Dette gir i mange tilfeller en ekstra fase i krysset og dermed redusert trafikkavvikling og større bilkøer. Innenfor planområdet er det signalregulert kryss med Konnerudgata, gangfelt ved Tamburgata, kryss med Blichs gate, Knoffs gate og Telthusgata. Trafikken på Bjørnstjerne Bjørnsons gate og tilknyttede gater er så stor, og selv om gaten bygges om til fire felt vil det fortsatt bli noen køer og redusert trafikkavvikling i enkelte perioder. Avviklingsproblemene vil sannsynligvis først oppstå ved kryssene ved Konnerudgata og Telthusgata. I begge tilfellene er det stor trafikk på alle tre armer i kryssene, og stor svingende trafikk. I Konnerudgata kommer i tillegg opplegg for bussprioritering. I krysset med Telthusgata vil det trolig først oppstå køer for venstresvingende biler fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate vest mot Telthusgata. Det signalregulerte gangfeltet ved Tamburgata vil ikke være noe problem mht. kapasitet, men på grunn av lange grønntider for fotgjengerne vil det i enkelte omløp kunne bli kø tilbake til Blichs gate, siden avstanden mellom kryssene bare er 80-90 m. I kryss med Knoffs gate antas det ikke å bli avviklingsproblemer. Avstanden mellom kryssene på denne strekningen er generelt for liten til å oppnå god samkjøring, «grønn bølge», i begge retninger. I tillegg vil samkjøringen bli påvirket av bussprioritering på sidegatene. For mer detaljer beskrivelse av trafikkavvikling m.m., se Trafikkrapport, vedlegg 1, Trafikale forhold, datert 30.06.11, utarbeidet av Norconsult. Trafikkavvikling gående og syklende I et signalanlegg med forutsetning om ingen konflikter mellom kjøretøy og fotgjengere, er det en utfordring å finne balansepunkt mellom akseptabel ventetid for fotgjengere og avvikling av trafikk. I arbeidet med planforslaget har minst mulig ventetid vært prioritert i nytt gangfelt i kryss med Tamburgata. Det vil arbeides videre med optimalisering av signalstyring. 7.2. Trafikksikkerhet Sannsynlighet for ulykker mellom kjøretøy (bil-bil) antas å bli som i dag eller noe redusert. Hvis en ulykke inntreffer, antas sannsynligheten for at personer blir hardt skadd eller drept å være liten. 38

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Antallett myke trafikanter langs og på tvers av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate vil øke, noe som gir økt sannsynlighet for ulykker. Foreslåtte tiltak veier opp for denn økte eksponeringen, med unntak av kryssenee med Konnerudgata ogg Tamburgata der risikoen forventes å øke noe i forhold til dagens situasjon. Risikoen er i hovedsak knyttet til kjøring, gange eller sykling på rødt lys. I Telthusgata forventes det at sikkerheten skal bli bedree enn i dag. Løsningen for feltbruk i Konnerudgata som er lagt til grunn i dette planarbeidet, har noen trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Enn alternativ løsning medd to felt inn n i krysset fra sør og vest, har fordeler trafikksikkerhetsmessig: Kryssingslengden på tvers av Bj. Bjørnsonsgate blir kortere, og midtdeleren i Bj. Bjørnsonsgate kan gjøres bredere. Det kann anlegges fysisk f midtdeler eller trafikkøy i Konnerudgata som deler opp gangfeltlengden ogg bussene kan få bedre plass til å svinge inn Konnerudgataa fra vest. Det kan ogsåå bli bedre plass til snøopplag. Hele vegsystemet blir mer ensartet og lettlest og man får mindree fletting mellom feltene. En slik løsning vil føre til avviklingsproblemer. 7.3.. Bybilde Grønnstruktur De planlagte trerekkene i rabattene i Bjørnstjerne Bjørnsonsgatee vil styrke grønnstrukturen på Strømsø. I planlagt løsning begynner trerekkene fra Konnerudga ata og fortsetter frem til Telthusgata. På grunn av plassmangel vil det fra Konnerudgata til Tamburgata kun være en trerekkee i midtrabatten. Trærne fra museumsparken vil opprettholde det grønne inntrykket på sørsiden. Dersom det plantes inn i trær i siderabatten på sørsiden og evt. nordsiden ved en senere anledning bør disse trærne være såå store at de er i samsvar med trerekken i midtrabatten. Alléen vil knytte de eksisterende spredte grøntarealene i en felles grønn korridor. For å få til alléutrykket bør det være to trerekker medd minimumm fem trær på rekke medd jevn avstand. Avstanden må ikke bli for storr slik at trerekkene mister alléutrykket. Plasseringen av trærne er midtstilt i rabattenee på samme linje med lysmastene. Trærne rammer inn gaten og strammer opp helhetsinntrykket, se figurr 7-1. Bjørnstjerne Bjørnsonsgate har ikke husfasader tett inntil på sørsiden og derfor vil trærne være de elementene som definerer selve gaterommet visuelt. Etter hvert som trekronene blirr store i høyden vil trærne fungeree som romskapende elementer. Figur 7-1 Illustrasjon krysset Bjørnstjerne Bjørnsons gate og Knoffs gate 39

Planbeskrivelsee fylkesveg 282 Bjørnstjernee Bjørnsons gate, strekningen Jernbanegata - Telthusgata Det planlagte grøntbelte ved Marienlyst stadion forsterker ytterligere grønnstrukturen samtidig som det håndterer overvann. Grønnstrukturen har ogsåå innslag av regnbed som skaper variasjon og opplevelsee på strekningen. Regnbedene har ulik form og uttrykk. Det er tilrettelagt for at de myke trafikantene kann komme tett innpå regnbedene. De kan fungere som små opplevelsespauser på en strekning som fort kan oppleves som lang og ensformig, se figur 7-2. Figur 7-2 Skisse over regnbed Gater og akser Ombyggingen av Bjørnstjernee Bjørnsonsgate til en gjennomgåe nde 4-feltsveg gjør at linjeføringen blir strammet opp. Tydeligee avgrensninger med kantstein og rabatt vil rydde opp i utflytende asfaltareal. Tiltaket vil føre til at vegen forankres bedre til omgivelsene enn den gjør i dag. Kryssing i plan ved Konnerudgata og vedd Tamburgata vil styrkee den visuelle aksen innn mot Strømsøø torg. Fleree muligheter for å krysse Bjørnstjerne Bjørnsonsgate på tvers gjør att det vil bli lettere for myke trafikanterr som kommer fra Danvik, Marienlyst og Austad å komme seg til viktige tilfartspunkt på Strømsø. Bjørnstjerne Bjørnsonsgate som barriere for bydelen vil forminskes. Avstanden mellomm krysningspunkt blir færre og tiltaket vil være med på å samle Strømsøø som bydel. Byrom De planlagte trærne langs med Bjørnstjerne Bjørnsonsgate rammer inn gaten og strekningen kan derfor oppleves som en langsgående korridor tilsvarende et byrom. Spesielt i områdene ved regnbedene hvor det er tilrettelagt forr at mennesker kan oppholde seg i korte perioder. Byrommet Strømsøø torg vil knyttes bedree til Bjørnstjerne Bjørnsonsgate ved at Tamburgata stenges for bilkjøring. 40