FORSLAG TIL BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN RV./FV. 282, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE Strekningen Telthusgata - Holmestrandveien

Transkript

1 FORSLAG TIL BESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN RV./FV. 282, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE Strekningen Telthusgata - Holmestrandveien Dato: Plantype, planens formål og planer som erstattes Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging av firefelts Bjørnstjerne Bjørnsonsgate fra Telthusgata til Holmestrandveien. Formålet med planen er å utforme en gate som fungerer som en kapasitetssterk del av sentrumsringen. Planen skal også ivareta kollektivtrafikken og bedre gang- og sykkelforbindelser for myke trafikanter. 1.1.Tidligere reguleringsplaner som delvis erstattes Planen vil erstatte deler av disse reguleringsplanene: Reguleringsplanens navn Vedtatt Plan ID Detaljregulering for FV/RV 282, Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Parsell Jernbanegata - Telthusgata Reguleringsplan for Kvartalet Tollbugata - Lilleøygata Bjørnstjerne Bjørnsons gate Reguleringsplan for Bjørnstjerne Bjørnsons gate 108 og 110, Gnr. 11 Bnr. 52 og C.O Lunds gate 55 Gnr.11 Bnr. 131 Reguleringsplan Collets gates forlengelse, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate fra Anchersbakken til Telthusgate Reguleringsplan for kryss mellom E18 og RV11 på Bangeløkka i Drammen Reguleringsplan for motorvei fra lier grense - Bjørnstjerne Bjørnsons gt. E-18 gjennom drammen / / / / / /11 Regulering av Bjørnstjerne Bjørnsonsgate og Holmestrandvegen /5 2. Hensynssoner I planen er det regulert følgende hensynssoner, jf. Plan- og bygningsloven 12-6: a) Sikringssone: Frisikt b) Infrastruktursone: Fordrøyningsanlegg 1

2 3. Fellesbestemmelser Fellesbestemmelser gjelder for hele planområdet dersom annet ikke er spesifisert Rekkefølgebestemmelser a) Krav vedrørende vegetasjon Eksisterende vegetasjon skal søkes bevart. Eventuell fjerning av vegetasjon (markdekke, busker og trær) skal være i samsvar med reguleringsplankartet. b) Krav til veger, vann- og avløpsledninger Tiltak for trafikkområder, vann- og avløpsledninger skal være i samsvar med reguleringsplankartet. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås eller plantes. c) Krav før anleggsstart for veganlegget Før anleggsstart skal det utarbeides en plan for midlertidige og permanente løsninger for anlegg som kan bli skadet som følge av utbygging av veganlegget. Dette gjelder bl.a. vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, atkomster, strøm, tele/fiber og lignende. Dette omfatter også en beredskap for midlertidig vann- og strømforsyning. d) Krav før veganlegget tas i bruk Før veganlegget tas i bruk skal følgende være ferdig opparbeidet som vist i reguleringsplanen og omtalt i reguleringsbestemmelsene: e) Utbyggingsrekkefølge Veganlegget for rv./fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate med tilhørende kryss, støyskjermer, støttemurer, beplantning med mer Langsgående anlegg for gang- og sykkeltrafikk Lokale støyskjermingstiltak i henhold til 4.3 og støyutredning Nødvendig omlegging av vann- og avløpsledninger, fordelingsnett for strøm og for tele-/tv-datakommunikasjon Bygninger som i planen er vist som «bebyggelse som forutsettes fjernes» skal være fjernet og grunnen ryddet opp Dersom ny Bjørnstjerne Bjørnsons gate bygges ut strekningsvis skal ovennevnte punkter være ivaretatt for aktuell strekning Tilgjengelighet Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn ved utforming av alle publikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg m.v Støyreduserende tiltak Grenseverdiene i retningslinje T-1442 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn både for anleggsfasen og driftsfasen. Følgende støyfølsom bebyggelse skal få tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak: 2

3 Støyfølsom bebyggelse som etter de fastlagte tiltakene langs veg er gjennomført ligger i rød sone (>65 db) langs rv./ fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Dette gjelder også støyfølsom bebyggelse som allerede ligger i rød sone og får økt belastning av tiltaket Støyfølsom bebyggelse som ligger i gul sone langs rv./ fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate, og får et økt støynivå på 2 db eller mer, etter at de fastlagte tiltakene langs veg er gjennomført Dersom støyfaglig dokumentasjon viser at kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte grenseverdiene for utendørsstøy fravikes. Der konsekvensene med å innfri støykravet er urimelig av økonomiske og praktiske hensyn, kan det tilbys innløsing av eiendommen. Ved fravikelse skal bebyggelse med støyømfintlig bruksformål sikres tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares i samråd med den enkelte bolig- og grunneier og gjennom byggesaksbehandling der tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift i plan- og bygningsloven. For håndtering av støy i anleggsperioden skal det utarbeides en plan for ytre miljø, jf også tabell 4 og 6 i retningslinje T-1442 for støy i anleggsperioden. Strukturlyd: Det skal gjennomføres tiltak slik at maksimalt strukturlydnivå ikke overstiger LAFmax = 32 db i oppholdsrom i boliger, ref NS Vibrasjon: Det skal gjennomføres tiltak slik at nivået for vibrasjon tilfredsstiller NS 8176 tab B1 klasse C, eventuelt klasse D der kost/nytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C Avkjørsler Eksisterende adkomster opprettholdes der annet ikke er oppgitt på reguleringsplankartet. Plassering av adkomster er veiledende. Ved justering av plasseringen, må det dokumenteres at avkjørselen ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur o.l. Avkjørslene skal oppfylle fysiske krav gitt av vegmyndigheten. Maksimal tillatt bredde på avkjørsel til boligtomt er 4 m Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet fremkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner Midlertidige anleggsområder/riggområder Områder med midlertidig anleggsområder / riggområder er vist med svart stiplet skravur på plankartet oppå andre formål. Disse områdene kan benyttes til anlegg- og riggområder så lenge anleggsarbeidene pågår. Når anleggsarbeidet er utført skal arealene istandsettes. Bestemmelsene om de midlertidige anleggs- og riggområdene opphører når kommunen har fått melding om at anlegget eller deler av dette er ferdigstilt og det deretter er truffet administrativt vedtak om opphør av den midlertidige reguleringen. 3

4 Innenfor de midlertidige anleggs- og riggområdene kan det oppføres midlertidige brakkerigger, midlertidige verksted- og lagerbygninger, kjøre- og parkeringsarealer, tekniske anlegg m.m. Anlegg- og riggområdene skal sikres med inngjerding og skal fremstå som ryddige og være minst mulig til sjenanse for omgivelsene. AVT 1 kan også brukes til midlertidig anlegg og deponiområde. Innenfor anleggsbeltet kan det utføres permanente terrengtilpasninger. Landskap og vegetasjonen skal ikke berøres mer enn høyst nødvendig. Områdene skal være istandsatt før anlegget tas i bruk eller så snart som mulig påfølgende vår dersom anlegget tas i bruk vinterstid. 4. Bebyggelse og anlegg a) Sentrumsformål (S) b) Boligbebyggelse (B) c) Forretning/kontor(F/K) d) Forretning/kontor/industri (F/K/I) e) Næring (N) Tankbil skal ha tilgang til tankanlegg. For områdene skal bestemmelsene i vedtatt reguleringsplan eller kommuneplan fortsatt gjelde. 5. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a) Gate med rabatter Bjørnstjerne Bjørnsons gate skal opparbeides som gate med rabatter. Området veg 3 og veg 4 klausuleres med minimum 3,5 m effektiv total bredde, for å benyttes til felles adkomst for gbnr.: 111/23, 111/34, 111/116, 111/119, 111/37, 111/38, 111/45. Områdene veg 3 og veg 4 kan brukes til midlertidig anleggsområde Området veg 5 er felles adkomst til gbnr. 111/495 og 111/497 og krysser GS4 Felles adkomst til gbnr. 111/62 og 111/306 krysser GS12 Felles adkomst til gbnr. 111/650 og 111/56 krysser GS15 b) Anlegg for gående og syklende 4

5 Areal for gående og syklende skal opparbeides i samsvar med reguleringsplanen. Arealene skal være offentlig veganlegg. Gbnr. 111/650 kan bruke deler av GS7 for driftsformål Telesentralen. Gbnr. 111/843 og 111/58 kan bruke deler av GS11 for adkomst rundt eksisterende bygg på disse eiendommene. c) Annen veggrunn teknisk anlegg Området skal benyttes til nødvendig veggrunn utenom trafikkareal for å ivareta vegens funksjon. Det kan opparbeides mindre tekniske bygg, støyskjermer, mv. som hører til og er nødvendige for drift av veganlegget. Vedlikeholdssone/grøft skal tilsås med gras. d) Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn grøntareal skal benyttes til nødvendig veggrunn utenom trafikkareal for å ivareta vegens funksjon. I dette området kan trær og busker få vokse. Dette omfatter områder hvor eksisterende vegetasjon skal beholdes, revegetering kan være aktuelt, eller det skal tilplantes etter veganlegget er ferdig. Det kan opparbeides mindre tekniske bygg, støyskjermer, mv. som hører til og er nødvendige for drift av veganlegget. 6. Grønnstruktur 1) Park (P2) Bruparken er et parkareal som er tilpasset lek og idrett m.m. 2) Park (P1, P3 og P4) Området ligger i kombinasjon med midlertidig rigg- og anleggsområde. For områdene skal bestemmelsene i vedtatt reguleringsplan eller kommuneplan fortsatt gjelde. 7. Hensynssoner 6.1 Sikringssoner a) Frisikt Områdene er vist med linjer på plankartet kombinert med andre formål. I frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten tillates. b) Infrastruktursone Fordrøyningsanlegget utenfor vegkroppen på sørsiden av gaten. I dette området kan det ikke etableres midlertidige eller permanente tiltak som kommer i konflikt med fordrøyningsanlegget. 5