FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 392R Sandsværveien 163 boliger Kongsberg kommune

Transkript

1 FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan 392R Sandsværveien 163 boliger Kongsberg kommune 392R Forslag til bestemmelser er sist revidert PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven Planen skal legge til rette for fortetting med boliger. Det regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert Planen vil erstatte deler av reguleringsplan 099R Sandsværveien - Steenstrups gate vedtatt og deler av reguleringsplan 372R E134 Gomsrudveien - Sandsværveien vedtatt REGULERINGSFORMÅL Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5: a) Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 nr.1): - Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse - Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse - Lekeplass - Bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre hovedformål. b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 nr.2): - Kjøreveg - Gangveg - Annen veggrunn - teknisk anlegg c) Grønnstruktur (PBL 12-5 nr.3): - Turdrag 3 HENSYNSSONER Innenfor planområdet er følgende hensynssoner innført, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-6 og 11-8: a) Sikringssone (PBL 11-8 a): - Frisikt - Andre sikringssoner b) Støysoner (PBL 11-8 a) - Gul sone - Rød sone 4 FELLESBESTEMMELSER Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert. 4.1 Rekkefølgebestemmelser a) Krav til veger, vann- og avløpsledninger Før det kan gis tillatelse til tiltak for trafikkområder, vann-, avløps- og overvannsanlegg skal tekniske planer for disse godkjennes av kommunen. Så snart anleggsarbeidet er avsluttet, skal trafikkområder istandsettes og terrenginngrep tilsås / tilplantes. b) Krav før tillatelse til tiltak Før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak på enkelttomter, skal det være gitt brukstillatelse for veg V1. Bestemmelser til reguleringsplan 392R Side 1 av 6

2 c) Krav før brukstillatelse for tiltak Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter, skal utearealene være ferdig opparbeidet slik de er beskrevet i utomhusplanen. Dersom bygninger eller anlegg tas i bruk vinterstid, skal utearealene opparbeides så snart som mulig påfølgende vår. Før det kan gis brukstillatelse for tiltak på enkelttomter innenfor området, skal felles lekeplass, turdrag og gangveg GG være ferdig opparbeidet. 4.2 Byggehøyder. Arker og takoppløft med utstrekning inntil 1/3 av hver takflate, kan tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden så lenge disse holdes lavere enn hovedvolumets mønehøyde. Ved bruk av to pulttak med høyeste gesimser mot hverandre, kan høyeste gesims tilsvare oppgitt mønehøyde. 4.3 Kabler og ledninger Fordelingsnett for strømforsyning og for tele-/tv-/datakommunikasjon o.l. skal innenfor planområdet legges som jordkabler. 4.4 Utforming av bygninger og anlegg Nybygg skal tilpasses bygningsmiljøets karakter, men bør gis et moderne uttrykk slik at det framgår hva som er nytt. Med tilpasning menes at plassering, størrelse, materialbruk, detaljering, farger og beplantning skal harmonere med eksisterende struktur og bebyggelse i området. Bebyggelse og anlegg skal utformes slik at de får en god estetisk utforming av høy kvalitet tilpasset omgivelsene og basert på bruk av varige materialer. Bygningene skal estetisk tilpasses hverandre og ha en felles arkitektonisk utforming. Det skal likevel være variasjon i uttrykket for å unngå arkitektonisk monotoni. 4.5 Gjerde og hekk Det kan plasseres gjerder, hekker, steiner e.l. i eiendomsgrensene, med unntak av grense mellom BSK1 og turdrag, som omtalt i 5.2 h. Materialvalg og fargebruk på gjerde skal være avstemt mot omgivelsene, og maksimal tillatt høyde er 1,1 m. Mot gangveg, leikeareal o.l. skal eiendomsgrense markeres med gjerde, hekk e.l. 4.6 Avkjørsler Plassering av avkjørsler (vist på plankartet med piler) er veiledende, men antallet og fra hvilken veg/gate tomta skal ha atkomst, er bindende. Ved justering av plasseringen, må det dokumenteres at avkjørselen ikke kommer i konflikt med kryss, kurvatur o.l. Avkjørslene skal oppfylle fysiske krav gitt av vegmyndigheten. Maksimal tillatt bredde på avkjørsel til boligtomt er 4 m. 4.7 Støyskjerming Området skal disponeres og tiltak skal gjennomføres slik at alle boenheter har utomhusarealer som tilfredsstiller kravene i kommunal vedtekt og innendørs forhold som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift / NS8175 klasse C. Alle rom med støyfølsom bruk i hver boenhet skal ha vindu i fasade med støybelastning L den =55 db eller lavere. 4.8 Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner 8 2. ledd. 4.9 Midlertidige anleggsbelte / riggområde For avsatt område med midlertidige anleggsbelter / riggområder (bestemmelsesområder), vist med svart stiplet skravur på plankartet, skal bestemmelsene i 4.13 i reguleringsplan 372R E134 Damåsen - Saggrenda (vedtatt ) gjelde. Bestemmelser til reguleringsplan 392R Side 2 av 6

3 Areal innenfor avsatt anleggsbelte / riggområde tillates ikke tatt i bruk til andre formål før E134-prosjektet er ferdigstilt i dette området, eller at det er innhentet skriftlig godkjennelse fra Statens vegvesen. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG. 5.1 Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse (BF1, BF2, BF3 og BF5). a) Arealbruk I områdene er det tillatt å oppføre frittliggende småhusbebyggelse (eneboliger og tomannsboliger) med tilhørende anlegg. Inntil 1 hybel med under 30 kvm bruksareal (BRA) per tomt regnes i denne sammenhengen ikke som egen boenhet. Det er ikke tillatt å etablere flere boenheter langs Sandsværveien (BF3 og BF5) før ny E134 er tatt i bruk, og uten dokumentasjon på at støykravene i T-1442/2012 blir oppfylt. b) Avkjørsler Byggeområde BF1 kan ha inntil tre avkjørsler dersom det bebygges med tomannsbolig og felles garasjebygg for boligene. Byggeområde BF2 kan ha inntil to avkjørsler dersom eiendommen bebygges med tomannsbolig. c) Grad av utnytting Prosent bebygd areal skal ikke overstige % - BYA = 30 % inklusiv overflateparkering. d) Byggehøyder Ny bebyggelse i flatt terreng kan ha gesimshøyde på inntil 6,5 m og mønehøyde på inntil 9 m, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. I skrått terreng skal boligene ha underetasje. Med skrått terreng menes at terrenget faller minst 1,5 m i husets bredde. Med skrått terreng og underetasje kan boligene ha gesimshøyde på inntil 7 m og mønehøyde på inntil 9,5 m, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. e) Plassering av bygg For BF1 og BF2 kan frittstående garasje, uthus o.l. mindre bygninger (jf. PBL 29-4 tredje ledd) oppføres inntil 1 m fra tomtegrense / eiendomsgrense, eventuelt bygges sammen med tilsvarende bygning på naboeiendom. Dessuten skal slike mindre bygninger ligge minst 3 m fra kanten av regulert kjøreveg / fortau. Ved innkjøring til garasje vinkelrett på atkomstveg skal denne avstanden økes til 6 m. f) Utforming av bebyggelse og anlegg Utforming og plassering av bygninger og anlegg skal tilpasses eksisterende terreng. Hovedmøneretningen skal legges parallelt med høydekotene og husets lengderetning. Ev. større tørrmurer skal legges på skrå slik at de kan tilplantes. Bygningenes hoveddel skal ha skråtak med takvinkel mellom 27 og 36 grader. Garasje, uthus o.l. mindre bygninger skal oppføres i samme materialer og med samme formspråk som hovedhuset. g) Terrasser / balkonger Terrasser / balkonger skal tilpasses bygningen og terrenget. Terrasser / balkonger som ligger mer enn 1,0 m over terreng skal maksimalt stikke 2,5 m ut fra vegglivet og være på maksimalt 15 kvm per boenhet utenfor vegglivet. h) Uteoppholdsareal Minst 3/4 av minste uteoppholdsareal (MUA) i forhold til kommunal vedtekt skal være på bakken. Bestemmelser til reguleringsplan 392R Side 3 av 6

4 i) Oppfylling Innenfor BF1 kan terrenget fylles opp til nivået på adkomstveien. 5.2 Konsentrert småhusbebyggelse BKS1 a) Arealbruk I område BKS1 er det tillatt å oppføre konsentrert småhusbebyggelse (tre- og fire- mannsboliger og kjede-/rekke-hus, med inntil 3 målbare plan) med tilhørende anlegg. Det kan etableres inntil 4 boenheter i område BKS1. Området kan eventuelt bebygges med frittliggende småhusbebyggelse (enebolig/tomannsbolig), og bestemmelsene for dette i 5.1 skal i så fall følges. b) Grad av utnytting Prosent bebygd areal skal ikke overstige % - BYA = 30 % inklusiv overflateparkering. c) Byggehøyder Ny bebyggelse i flatt terreng kan ha gesimshøyde på inntil 6,5 m og mønehøyde på inntil 9 m, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. I skrått terreng skal boligene ha underetasje. Med skrått terreng menes at terrenget faller minst 1,5 m i husets bredde. Med skrått terreng og underetasje kan boligene ha gesimshøyde på inntil 7 m og mønehøyde på inntil 9,5 m, begge deler i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. d) Plassering av bygg For BKS1 kan frittstående garasje, uthus o.l. mindre bygninger (jfr. PBL 29-4 tredje ledd) oppføres inntil 1 m fra tomtegrense / eiendomsgrense, eventuelt bygges sammen med tilsvarende bygning på naboeiendom. Dessuten skal slike mindre bygninger ligge minst 3 m fra kanten av regulert kjøreveg / fortau. Ved innkjøring til garasje vinkelrett på atkomstveg skal denne avstanden økes til 6 m. e) Utforming av bebyggelse og anlegg Utforming og plassering av bygninger og anlegg skal tilpasses eksisterende terreng. Hovedmøneretningen skal legges parallelt med høydekotene og husets lengderetning. Ev. større tørrmurer skal legges på skrå slik at de kan tilplantes. Bygningenes hoveddel skal ha skråtak med takvinkel mellom 27 og 36 grader. Garasje, uthus o.l. mindre bygninger skal oppføres i samme materialer og med samme formspråk som hovedhuset. f) Terrasser / balkonger Terrasser / balkonger skal tilpasses bygningen og terrenget. Terrasser / balkonger som ligger mer enn 1,0 m over terreng skal maksimalt stikke 2,5 m ut fra vegglivet og være på maksimalt 15 kvm per boenhet utenfor vegglivet. g) Uteoppholdsareal Minst 3/4 av minste uteoppholdsareal (MUA) i forhold til kommunal vedtekt skal være på bakken. h) Gjerde I grense mellom BKS1 og turdrag skal det settes opp gjerde. Eventuell hekk må ligge innenfor grense på BKS1, slik at turdraget ikke innsnevres. i) Oppfylling Innenfor BKS1 kan terrenget fylles opp til nivået på adkomstveien V Lekeplass Lekeplassen skal være felles sandlekeplass for Sandsværveien 159, 161, 161B, 163A, 163B, 163D, BF1, BF2, BF3 og BKS1. På lekeplassen er det tillatt å sette opp lekeapparater. Om- Bestemmelser til reguleringsplan 392R Side 4 av 6

5 rådet skal holdes åpent og tilgjengelig for ferdsel fra Harriet Backers gate til grøntområdene nord for planen. 5.4 Bebyggelse og anleggsformål kombinert med andre hovedformål (Frittliggende småhusbebyggelse kombinert med annen veggrunn) Innenfor arealet er det tillatt å etablere fylling i forbindelse med anleggelse av adkomstveg til Sandsværveien 159, 161 og 161B. Når vegen er anlagt kan arealet inngå i hager som del av BF1 og BF3. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene. 6.1 Veg V1 Vegen skal opparbeides med bredder som vist på plankartet. Høyde på vendehammeren skal ligge på omtrent kote 167, høyde på kryss med adkomstveg til Sandsværveien 159, 161 og 161B skal ligge på omtrent kote 171. Vegen skal være felles for Sandsværveien 159, 161, 161B, BF1, BF2 og BKS Veg V2 Boligene på Sandsværveien 163 og Sandsværveien 163A har rett til å bruke arealet til felles adkomst til eiendommene. 6.3 Gangveg GG Gangvegen skal opparbeides med bredde som vist på plankartet. Området skal være felles for de samme partene som lekeplassen. 6.4 Annen veggrunn tekniske anlegg Arealet kan benyttes til etablering av grøfter samt snølagring, og skal være felles på lik linje med vegen de ligger langs. 7 GRØNNSTRUKTUR 7.1 Turdrag Turdraget skal benyttes som trafikksikker adkomst til sandlekeplass og til grøntområder nord for reguleringsplanen. Det er tillatt å fylle opp arealet slik at det i sørvest tilpasses høyden på veg V1. Området skal være felles for de samme parter som lekeplassen. 8 HENSYNSSONER 8.1 Sikringssoner a) Frisikt Områdene er vist med svart skravur som hensynssone på plankartet kombinert med andre formål. I frisiktsonen skal terrenget planeres og holdes fritt for sikthindrende vegetasjon og gjenstander (herunder parkering) slik at disse ikke rager mer enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå. Gjerder i ikke sikthindrende utførelse kan likevel tillates med høyde opp til 0,8 m over tilstøtende vegers nivå. Likeledes kan enkeltstående oppstammede trær som ikke hindrer sikten tillates. b) Andre sikringssoner; restriksjoner rundt tunnel (H190_1) For avsatt område med sikringssone i forhold til tunnel for E134, vist med svart skravur på plankartet i område BF5, skal bestemmelsene i 10.1 a i reguleringsplan 372R E134 Damåsen - Saggrenda (vedtatt ) gjelde. Bestemmelser til reguleringsplan 392R Side 5 av 6

6 8.2 Støysoner a) Gul sone Sonen viser støyberegning for 2040 uten utbygging av E134. Før det gis tillatelse til tiltak i denne sonen, skal det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at støygrensene i Miljøverndepartementets retningslinjer for støy T-1442/2012 blir tilfredsstilt. b) Rød sone Sonen viser støyberegning for 2040 uten utbygging av E134. Før det gis tillatelse til tiltak i denne sonen, skal det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at støygrensene i Miljøverndepartementets retningslinjer for støy T-1442/2012 blir tilfredsstilt. Bestemmelser til reguleringsplan 392R Side 6 av 6