Årsrapport Årsrapport 2010 ET ROBUST STRØMNETT. - for fremtiden

Årsrapport 2010 Årsrapport 2010 ET ROBUST STRØMNETT - for fremtiden

Om årets rapport I år trykker vi bare den lovpålagte delen av årsrapporten. All øvrig informasjon finner du i nettversjonen på: www.bkk.no/ finans. Enklere Et utradisjonelt og mindre trykkeformat (A5) medvirker også til å gjøre årsrapporten vår enda enklere å finne frem i og mer oversiktlig. Vi anbefaler deg likevel å besøke våre hjemmesider og lese hele årsrapporten. Gjestebok på web Vi har for første gang invitert gjesteskribenter til meningsytringer om energi- og klimautfordringene Vestlandet, Norge og verden står overfor. Høyreleder Erna Solberg, statssekretær Per Rune Henriksen og partner i THEMA Consulting Group, Håkon Taule, bidrar med interessante debattinnlegg. Klikk på Gjestebok, les innleggene og si din mening du også! Et robust strømnett Strømnettet åpner for nye muligheter og verdiskaping i samfunnet. Vår infrastruktur er gull verdt. Men er nettet robust nok til å håndtere dagens og morgendagens behov? I web-versjonen av årsrapporten vår kan du lære mer om strømnettet gjennom vår interaktive animasjon. Her er noen smakebiter:» Lær hva som skjer hvis vi får feil på en av de to hovedledningene inn til Bergensområdet en kald vinterdag.» Se hva som skjedde februar 2010 da vi oppdaget en alvorlig feil på ledningen Evanger - Dale - Arna.» Finn ut hvordan strømproduksjon og forbruk i Bergens-området påvirker leveringssikkerheten. Robuste nett kan også slutte å virke Er strømmen gått - benytt din mobiltelefon til å lese års-rapporten. Send SMS med kodeord årsrapport til 05 123, og du vil få tilbake en melding med lenke direkte til årets rapport. Virker ikke Internett - benytt vedlagte minnepinne. God lesning! Oversikt Fakta om BKK side 6 Grønne muligheter, Kort om oss, Ny logo illustrerer fornyelse, Våre eiere Konsernstyret, Konsernledelsen, Her er vi Årsberetning side 20 Hovedpunkter, Virksomheten, Økonomiske resultater, Andre forhold Samfunnsansvar, Forretningsområder, Utsikter fremover Regnskap, BKK-konsern side 42 Resultatregnskap, Oppstilling av finansiell stilling, Oppstilling over endringer i egenkapital, Kontantstrømanalyse, Noter Regnskap, BKK AS side 130 Resultatregnskap, Balanse, Kontantstrømanalyse, Noter Egenerklæring VPHL side 170 Revisjonsberetning side 171 Notater side 173 Utgiver: BKK AS. Idé og design: BKK AS (Takk til Reaktor Design og Palografen for nyttig veiledning) Foto: Helge Hansen, David Zadig, BKK-arkiv. Trykk: Bording BKK AS, Kokstadvegen 37. Postboks 7050, 5020 Bergen. Telefon: 05 123. firmapost@bkk.no. www.bkk.no

Fakta om BKK Grønne muligheter side 8 «Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skapes forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi.» Kort om oss side 10 «BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og elleve omlandskommuner». Ny logo illustrerer fornyelse side 11 «Etter et grundig og solid arbeid, presenterte vi i februar 2011 vår nye logo og den nye visuelle profilen. Det er et symbol på dagens BKK, og det illustrerer fornyelse.» Våre eiere side 12 «Da BKK ble stiftet var det Bergen kommune og 11 omlandskommuner som gikk sammen om å danne det som skulle blir Vestlandets største kraftselskap. Siden den gang har nye eiere kommet til, og andre solgt seg ut.» Konsernstyret side 14 Konsernledelsen side 16 Her er vi side 17 «Fra Tafjord i nord til Karmøy i sør har vi investert i produksjon av fornybar energi. Gjennom samarbeid, allianser og eierskap i andre selskaper har BKK de siste årene bidratt til å øke kunnskapen om og bruken av fornybare energikilder.»

7 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 8 Grønne muligheter Klimaendringene krever en grønnere økonomi. Det kan skapes forretningsmuligheter som kan bringe grønn verdiskaping opp på et nivå med de største næringene i norsk økonomi. I en rapport om grønne forretningsmuligheter i Norge, utarbeidet av Econ Pöyry og THEMA Consulting Group, hevdes det at den grønne verdiskapingen i Norge i 2020 kan komme opp i 5 prosent av brutto nasjonalprodukt. Dette tilsvarer en andel av norsk verdiskaping på samme nivå som hele bygg- og anleggsnæringen. Det handler om å forsere overgangen til et mer energieffektivt samfunn basert på CO 2 -frie energibærere. Rapporten tar blant annet for seg områdene måle- og styringssystemer for energi, effektiv belysning, vindkraft, vannkraft, svingkraft til Europa, og infrastruktur for elbiler. Elsertifikater kan sikre fornybarmålene I beslutningen om å etablere et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 2012, ligger en kime til grønn verdiskaping. Samtidig har jeg stor tro på at sertifikatordningen kan medvirke til at fornybarmålene nås. Forslaget til en lov om elsertifikater har som mål å fremme utbyggingen av fornybar energi i Norge. Sertifikatene, av mange kalt grønne, skal utløse 13,2 terawattimer (TWh) ny fornybar energi i Norge innen 2020. Det tilsvarer om lag det doble av BKKs produksjon i dag og 10 prosent av landets totale vannkraftproduksjon. Systemet innebærer at produsenter av fornybar kraft får et elsertifikat av staten for hver produsert megawatt-time (MWh). Ved å selge elsertifikat får produsenten en ekstra inntekt. For BKK og andre kraftprodusenter betyr det at flere prosjekter blir lønnsomme. Ordningen er dermed et skikkelig incitament for investeringer i fornybar energiproduksjon. Jeg tror at ordningen i første omgang vil øke tempoet i utbyggingen av småkraft og vindkraft. Utbyggerne, leverandører, vertskommuner og lokalsamfunn vil høste gevinstene. Klimaet er også en vinner. Flaskehalser må fjernes Men det er to flaskehalser som først må fjernes. Den ene finnes i selve transportveien for strømmen. Og det er ikke bare ėn flaskehals, men mange. Disse må bort og kapasiteten i nettet må økes. I dag er nettet sprengt mange steder og det er ikke plass til nyprodusert fornybar energi. Jeg tror også at sertifikatordningen vil øke presset på å få bygget flere kabelforbindelser til utlandet. Den andre flaskehalsen finner vi hos konsesjonsmyndighetene. Både Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) har i dag for liten saksbehandlerkapasitet. Konsesjonsbehandlingen for utbyggingsprosjekt for både vannkraftprosjekt og strømnett tar altfor lang tid. Jeg tror at sertifikatordningen vil føre til økt trykk på behandling av konsesjonssøknader, og at køene vil øke. Tilsvarende kan man forvente en økt pågang av ankesaker i OED. Behandlingstiden for konsesjonssøknader må ned. Ellers vil utbyggingstempoet bremses og Norge kommer på etterskudd med sine fornybarforpliktelser. Ikke kapasitet i nettet til småkraft Småkraftutbyggingen har allerede skapt nye grønne verdier, optimisme, verdiskaping og utvikling i mange lokalsamfunn på Vestlandet. Bare i Hordaland er det i dag registrert 116 småkraftverkprosjekt. I Hardanger, Voss og Samnanger er det planer om å bygge ut 260 megawatt med ny vannkraft. Det tilsvarer

9 BKK Årsrapport 2010 forbruket til 52 000 husstander. Kraften har en årlig verdi på 300 400 millioner kroner. Bare i Samnanger kommune, med sine 2 400 innbyggere, er det et potensial på 47 megawatt småkraft. Flere småkraftprosjekter (6-7) kan imidlertid ikke bygges før kapasiteten i nettet er bedret. Nærmere 50 grunneiere er involvert i disse prosjektene. Elektrifisering av transportsektoren er også et godt eksempel på en satsing som kan medvirke til at fossil energi etter hvert kan fases ut og overtas av grønne, utslippsfrie energibærere. I følge rapporten Et nytt transportparadigme i emning, utgitt av Samferdselsdepartementet nylig, er elektrisk motorkraft den mest energieffektive måten å drive bevegelse på. Derfor vil elektrisiteten vinne frem - i kombinasjon med IKT-løsninger som optimaliserer og skaper synergier med andre løsninger, kan vi lese i rapporten. Rapporten sier ikke noe om når dette paradigmeskiftet vil skje, men levner ingen tvil om at det er strøm som i fremtiden skal overta etter fossil drivkraft i transportsektoren. Satsingen på bygging av en infrastruktur for elbiler er allerede så smått i gang. I vårt område ledet vi i 2010 arbeidet med etablering av 152 ladepunkter for elbiler sammen med kommunene, Hordaland fylkeskommune, private interessenter og Transnova. En ny gullalder Vindkraft utgjør et stort potensial for lokal og regional verdiskaping en ny gullalder etter oljeeventyret. De regionale energiverkene i Atle Neteland konsernsjef Vestlandsalliansen (Tafjord Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi, Sognekraft, BKK, Sunnhordland Kraftlag og Haugaland Kraft) regner 4 terawatt-timer (TWh) som et realistisk potensial for vindkraftproduksjon på Vestlandet i 2025. Selskapene i Vestlandsalliansen har dannet selskapene Vestavind Kraft og Vestavind Offshore. Vestavind Offshore har Norges eneste konsesjon for en offshore vindpark, Havsul I på Mørekysten, med en produksjonskapasitet tilsvarende årlig strømforbruk i 50 000 husstander. Norges unike offshore olje- og gasskompetanse gir oss et fortrinn i utbyggingen av vindmøller til havs. Vindkraftsatsingen legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Bygging av 100 nye offshore vindmøller i Norge per år forventes å gi 1000 nye industriarbeidsplasser. Jeg tror den siste tids engasjerende debatt om strømforsyning og behovet for økt kapasitet i nettet har vekket mange. Stadig flere ser verdiene og mulighetene som et robust strømnett kan utløse. Men skal de grønne mulighetene realiseres, må det gjøres noe med den usynlige køen på transportveiene for elektrisiteten. Kort om oss BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og elleve omlandskommuner.» Eier og drifter landets nest største distribusjonsnett med 180 000 nettkunder.» Eier og drifter 31 vannkraftverk med en årlig middelproduksjon på 6,7 TWh.» Bygger og drifter fjernvarmenett i Bergen.» Tilbyr boligalarm, bredbånd, kabel-tv og bredbåndstelefoni.» Selger rådgivings- og entreprenørtjenester i bedriftsmarkedet. BKK har over 1100 ansatte, og hovedkontoret er på Kokstad i Bergen. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal BKK Årsrapport 2010 10 være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. BKK AS Konsernsjef Staber: Forretningsutvikling og Strategi, Kommunikasjon, Økonomi,, Organisasjon Forretningsområde ENERGI BKK Produksjon AS BKK Varme AS Forretningsområde INFRASTRUKTUR BKK Nett AS BKK Elsikkerhet AS BKK Fiber AS Forretningsområde KUNDE BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Energimåling AS Antall ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) BKK AS 154 189-86 BKK Produksjon AS 235 1728 1068 BKK Varme AS 6 158 51 BKK Nett AS 561 1771 457 BKK Elsikkerhet AS 19 20 3,7 BKK Fiber AS 29 103 27 BKK Marked AS 27 358 46 Kundetjenester AS 43 63 4 BKK Energimåling AS 14 23 2 BKK Fiber ble fisjonert ut fra BKK Marked AS 1.7. 2010. BKK Varme eies av BKK (51%) og BIR (49%). BKK Elsikkerhet eies 90 prosent av BKK Nett og 10 prosent av Etrygg AS

11 BKK Årsrapport 2010 Ny logo illustrerer fornyelse Etter et grundig og solid arbeid, presenterte vi i februar 2011 vår nye logo og den nye visuelle profilen. Det er et symbol på dagens BKK, og det illustrerer fornyelse. Våre eiere Da BKK ble stiftet var det Bergen kommune og 11 omlandskommuner som gikk sammen om å danne det som skulle blir Vestlandets største kraftselskap. Siden den gang har nye eiere kommet til, og andre solgt seg ut. BKK Årsrapport 2010 12 BKK er i stadig utvikling, og vi trenger å vise dagens fremtidsrettede BKK. Den gjenspeiler visjonen godt. Logoen viser at vi er et konsern i endring, at vi følger med i tiden og ser fremover. For snart to år siden lanserte vi visjonen vår - Vi gir morgendagen nye muligheter. Målet vårt er å være et fremtidsrettet energi- og infrastrukturkonsern og en ledende drivkraft på Vestlandet. I forbindelse med ny visjon og det øvrige strategiske arbeidet vårt, så vi også på hva det visuelle uttrykket kan bety for konsernet. Med vår visjon og våre mål, fant vi behov for å fornye oss, modernisere våre symboler. I den nye logoen gjenkjenner vi noe av det solide og sterke fra den gamle logoen, samtidig som den bedre signaliserer vårt ambisjonsnivå for fremtiden. Vi vil vise omverdenen at vi ønsker å fornye oss, at BKK er en attraktiv arbeidsplass - et godt sted å jobbe. Verden er i forandring. Og det vi driver med her i BKK er på mange måter noe av det mest verdifulle for samfunnet rundt oss. Også kjernevirksomheten vår er mer fremtidsrettet enn noen gang. Det gjør at vi må gripe morgendagens muligheter. Logoskiftet er et av mange virkemidler. Bergen kommune Andre kommuner Statkraft Statkraft Industrial Holding AS 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 %

13 BKK Årsrapport 2010 Konsernstyret BKK Årsrapport 2010 14 Fra venstre: Henning Villanger, Beate Hamre Deck, Per Erik Nordbø, Morten Bildøy, Martin Smith-Sivertsen, Svein Raa Davidsen, Trude Kremner, Eli Skrøvset, Torill Selsvold Nyborg, Steinar Bysveen, Anne Gine Hestetun, Atle Neteland og Hermann Saue. Styreleder Martin Smith-Sivertsen Bergen kommune (H) Styremedlem siden 2004. Disponent i eiendoms- og holdingselskapet A/S Smith- Sivertsen. Utdannet jurist. Styreleder i Citybox AS. Styremedlem i Stiftelsen Kulturhuset USF, Bergen Kunsthall, Bergens Skog- og Træplantningsselskap. (10 av 10 møter) Nestleder Steinar Bysveen * Statkraft Styremedlem siden desember 2010. Utdannet sivilingeniør og bedriftsøkonom. Konserndirektør i Statkraft- Produksjon og Industrielt eierskap. Styreleder i Skagerak Energi AS og Norsk Regnesentral, styremedlem i Agder Energi. Anne Gine Hestetun Bergen kommune (Ap) Administrerende direktør i Stor-Bergen Boligbyggelag fra 1. april 2008, styremedlem siden 2005. Utdannet ingeniør. Styreleder i ABO Plan & Arkitektur AS, styremedlem i Festpillene i Bergen, Grieghallen AS, Bybanen AS, Bergen Group ASA, Vestkanten AS, Folketrygdfondet og Bergen Næringsråd. (10 av 10 møter) Hermann Saue landkommunene Styremedlem siden 1992. Forretningsfører/ daglig leder i Stiftelsen Sosialbygget, Voss. Utdannet innen handel, forsvaret og forsikring. Styreleder i Voss Parkering AS, Vossegata LL, Voss Rehabiliteringsenter AS og Bulken-Evanger Elveeigarlag. Overformynder i Voss kommune. (10 av 10 møter) Torill Selsvold Nyborg Hordaland fylkeskommune (KrF) Fylkesordfører i Hordaland, styremedlem siden 2004. Utdannet sykepleier og cand.polit. Styremedlem i Helse Vest og Regionalt forskningsfond Vestlandet, leder av representantskapet i Festspillene i Bergen og Hordaland Olje og Gass. (9 av 10 møter) Beate Hamre Deck Statkraft Tidligere HR Direktør i Statkraft, styremedlem siden 2008. Utdannet siviløkonom. (9 av 10 møter) Eli Skrøvset Statkraft Styremedlem siden juni 2007. Utdannet siviløkonom. Styremedlem i BKK, SNPower, Energy Future Invest, Småkraft, Statkraft Energi, Statkraft Development og Secora. (10 av 10 møter) Henning Villanger Statkraft Styremedlem siden 2009. Økonomiansvarlig i Statkraft Industrial Holding AS. Utdannet siviløkonom. (10 av 10 møter) Svein Raa Davidsen arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Konserntillitsvalgt i BKK, styremedlem siden 1999. Utdannet montør, ansatt siden 1972. Medlem av forbundsstyret, landsstyret og distriktsstyret i EL & IT-forbundet. Medlem av LOs representantskap og Forhandlingsutvalget i EnergiNorge. (10 av 10 møter) Morten Bildøy arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Hovedtillitsvalgt BKK Nett, styremedlem siden 2008. Utdannet montør, ansatt siden 1988. Medlem av landsstyret og distriktsstyret i El & IT-forbundet. (10 av 10 møter) Trude Kremner arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Organisasjonskonsulent i BKK AS. Tillitsvalgt i BKK AS for El & IT forbundet. Styremedlem siden 2008. Utdannet innen organisasjonsfag. Ansatt siden 1993. (9 av 10 møter) Per Erik Nordbø * arbeidstakerrepresentant ( TEKNA ) TEKNA tillitsvalgt i BKK, styremedlem siden 2010. Ansatt i BKK Fiber. Utdannet hovedfag Informatikk, ansatt siden 2002. (6 av 6 møter) Styremøter 2010 Det ble avholdt 10 styremøter i BKK AS i 2010, av disse var tre ekstraordinært innkalt. Varamedlem som møtte en gang: Terje Hop *) Steinar Bysveen kom inn for Stein Dale (begge Statkraft) på generalforsamlingen 9. desember 2010. **) Mona Skår gikk ut og Per Erik Nordbø kom inn i styret fra og med styremøtet 17. juni.

15 BKK Årsrapport 2010 Konsernledelsen BKK Årsrapport 2010 16 Atle Neteland konsernsjef Atle Neteland (f. 1951) er utdannet sivilingeniør og har ledet BKK siden 1992. Han var tidligere administrerende direktør i Akershus Energiverk. Neteland er styremedlem i Tafjord kraft, Sunnfjord Energi, Sognekraft, Ventelo, Mongstad vekst og Sunnhordland Kraftlag. Birger C. Schønberg konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg (f. 1951) er konsernsjefens stedfortreder og har arbeidet i BKK siden 1994. Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har en mastergrad i administrativ science fra USA. Schønberg har tidligere vært økonomisjef ved Haukeland sykehus. Han er styremedlem i Sogn og Fjordane Energi og styreleder i BKK Pensjonskasse. Jostein Søfteland konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland (f. 1951) begynte i BKK i 1997. Han er utdannet jurist og har tidligere vært administrasjonssjef i Statens vegvesen Hordaland, avdelingssjef for Kommunalavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland og avdelingsdirektør og kommunaldirektør i Bergen kommune. Han er nestleder i styret i BKK pensjonskasse og medlem av forhandlingsutvalget i EnergiNorge. Wenche Teigland konserndirektør Energi Wenche Teigland (f. 1966) begynte i BKK i 2006. Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS. Teigland er styremedlem i EnergiNorge, og styreleder i Vestavind Offshore og BKK Varme. Thor André Berg konserndirektør Infrastruktur (fra oktober 2010) Thor André Berg (f. 1966) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden 1992. Han er i tillegg bedriftsøkonom og har en mastergrad i strategisk ledelse. Han har hatt flere styreverv, blant annet i Sognekraft og Fjordkraft. Tonny Nundal konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal (f. 1957), begynte i BKK i 2008. Han er cand. mag. med utdannelse fra lærerhøyskole og distriktshøyskole, samt diverse lederutviklingsprogram. Nundal har nærmere 25 års erfaring fra ledende stillinger i aviser og digitale medier. Han har også bred styreerfaring fra ulike mediebedrifter og kom fra stillingen som sjefsredaktør og administrerende direktør i Haugesunds Avis. Lise Reinertsen konserndirektør Forretningsutvikling og Strategi Lise Reinertsen (f. 1964) begynte i BKK i 2004. Hun har utdanning fra Sjøkrigsskolen og etterutdanning i ledelse og logistikk. Hun har tidligere arbeidet med økonomi, logistikk og omstilling i Forsvaret. Reinertsen er styremedlem i Sarsia Seed, Eiendomsmegler Vest og Connect Vest og BKK Produksjon, og er varamedlem i en rekke andre selskapsstyrer. Birthe Iren Grotle konserndirektør Kunde Birthe Iren Grotle (f. 1965) begynte i BKK sommeren 2007. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har tidligere arbeidet i Deloitte Consulting, Coop Norge Bergen, Coop Hordaland og Bridgehead Vest. Bjarne Skaar utviklingsdirektør, forretningsområde Kunde Bjarne Skaar (f. 1955) har arbeidet i BKK siden 2001 og har utdannelse innen elektronikk, marked og økonomi. Han har tidligere hatt lederstillinger i Kinnevik-konsernet og Telenor, og er nå ansvarlig for BKKs telecomengasjement innen allianser samt oppfølging av eierpostene i Vestlandsalliansen. Skaar er styremedlem i Ventelo Marked AS og Enivest AS, nestleder i styret i BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS samt styreleder i BKK Fiber AS. Fra venstre: Tonny Nundal, Atle Neteland, Lise Reinertsen, Wenche Teigland, Birger C. Schønberg, Thor André Berg, Bjarne Skaar, Jostein Søfteland og Birthe Iren Grotle.

17 BKK Årsrapport 2010 Her er vi BKK Årsrapport 2010 18 Fra Tafjord i nord til Karmøy i sør har vi investert i produksjon av fornybar energi. Gjennom samarbeid, allianser og eierskap i andre selskaper har BKK de siste årene bidratt til å øke kunnskapen om og bruken av fornybare energikilder. Nepal Himal Power Limited (HPL) er eid av Statkraft Norfund Power Invest, BKK og Butwal Power Company Limited. HPL eier kraftverket Khimti I (60MW), som har vært i drift siden 2000. Kraftverket har en konsesjonstid på 50 år, deretter går kraftverket vederlagsfritt over til myndighetene. Sammen med den norske regjering har HPL de siste årene bidratt med over USD 8 mill. til lokalsamfunnet i form av drift av skole, helseklinikk og ambulansetjeneste, irrigasjonsanlegg i jordbruket, veganlegg og ikke minst elektrifisering. Mozambique, Sør-Afrika, Zambia, Guatemala, Costa Rica, Panama SN Power AfriCA AS (SNPA) er eid av SN Power Invest, Norfund, BKK og TrønderEnergi. Visjon er å være en ledende kraftprodusent i Afrika og Mellom Amerika, bidra til økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling. SNPA arbeider med utvikling, rehabilitering, og oppkjøp av miljøvennlig fornybar energi på kommersielle vilkår i Afrika og Mellom-Amerika, med et hovedfokus på vannkraft. Grønland BKK har avtale med Grønlands Energiforsyning om en drifts- og vedlikeholdsplan av Buksefjorden kraftverk og kraftledningen fra kraftverket til hovedstaden Nuuk. Tafjord kraft 43,12% Sogn og Fjordane Energi AS 38,54% Kjøsnesfjorden kraftverk AS 20% Sunnfjord Energi AS 37,45% Sognekraft AS 44,44% Grønland Norge Fjordkraft AS 48,85% Småkraft AS 20% Vestavind Offshore AS 45% Nepal Sunnhordland kraftlag AS 33,44% SN Power AfriCA AS 18,32% Guatemala, Costa Rica, Panama Gasnor AS 20% Mozambique, Sør-Afrika, Zambia Over: Våre utenlandsaktiviteter. Til høyre: BKKs eierinteresser i Norge.

Årsberetning Hovedpunkter side 21 «Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn 2009. Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen.» Virksomheten side 22 «Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft.» Økonomiske resultater side 23 Regnskapsprinsipper, Fortsatt drift, Årsresultat, Avkastning, Driftsinntekter Driftskostnader, Driftsresultat, Resultatandeler tilknyttede selskaper Finansposter, Skatter, Kontantstrøm og kapitalforhold, Disponering av årets resultat Andre forhold side 27 Risiko og internkontroll, Markedsutvikling, FoU, Eierstyring og selskapsledelse Samfunnsansvar side 34 Etiske retningslinjer, Klima- og miljøpåvirkning, Organisasjon, Attraktiv arbeidsgiver, Likestilling og diskriminering, Helse, miljø og sikkerhet, Omdømme Forretningsområder side 35 Forretningsområde Energi, Forretningsområde Nett (Infrastruktur) Forretningsområde Kunde Utsikter fremover side 39 «Ved inngangen til 2011 var ressurssituasjonen preget av det høye forbruket og det lave tilsiget i løpet av 2010. Dette hadde tappet kraftig på magasinene og noen tørre måneder på slutten av 2010 førte også til lavere snømagasin enn normalt.»

21 BKK Årsrapport 2010 Hovedpunkter Resultatet for 2010 ble vesentlig dårligere enn 2009. Dette skyldes i første rekke lite nedbør som har gitt lav produksjon og høye priser som har gitt tap i prissikringen. Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. BKK Årsrapport 2010 22 Tapet på kraftkontrakter var på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner i 2009. Reduksjonen ble delvis motvirket av en økning i netto produksjonsverdi av vannkraft på 166 mill. kroner. Vannkraftproduksjonen i 2010 var hele 1 731 GWh (26 prosent) lavere enn året før. I forhold til 2009 er endringene som følger: Energiinntekter 1 836 mill. kroner, går ned med 23 prosent Overføringsinntekter 1 314 mill. kroner, øker med 12 prosent Telekom inntekter 310 mill. kroner, er tilnærmet uendret Andre inntekter 257 mill. kroner, går ned med 9 prosent Driftsresultat 1 082 mill. kroner, går ned med 16 prosent Områdeprisene har økt med 19,1 euro/mwh til 52,8 euro/mwh i 2010, en økning på 57 prosent fra året før. I tillegg ble urealiserte verdiendringer på kraft-, valuta og rentekontrakter redusert med 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen.

23 BKK Årsrapport 2010 Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for tilsvarende periode i 2009 vises i parentes. Regnskapsprinsipper Det er ikke foretatt endringer i konsernets regnskapsprinsipper i 2010.. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsresultat Resultat før skatt ble 1 258 mill. kroner (1 981 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak lavere energisalg og negativ endring i urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter på 433 mill. kroner inkludert tilknyttede selskaper. Skattekostnaden er redusert med 206 mill. kroner i 2010. Resultat etter skatt i 2010 ble 596 mill. kroner (1 113 mill. kroner). IFRS-effekter er -223 mill. kroner (309 mill. kroner). Resultat før skatt i mill. kroner 2000 1000 0 1258 1981 1511 1611 1831 1188 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Avkastning BKK-konsernets avkastning er redusert i forhold til 2009, og ligger noe under den langsiktige målsetningen for konsernet. Den reduserte avkastningen skyldes hovedsakelig tap på prissikring. Utviklingen påvirkes også av generelle markedsforhold, som utdypes nærmere under avsnittet om markedsutvikling. Tall i % 2010 2009 2008 Avkastning på anvendt kapital 6,2 11,5 9 Totalkapitalrentablitet 4,8 7,8 6,4 Egenkapitalrentablitet 8,8 15,2 10,2 Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2010 en omsetning på 3 717 mill. kroner (4 164 mill. kroner). Energiinntektene er redusert med 562 mill. kroner fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak tap på sikringsporteføljen for kraftkontrakter på 458 mill. kroner i 2010 mot en gevinst på 434 mill. kroner året før. Brutto driftsinntekter i mill. kroner 5000 4000 3000 2000 1000 0 3717 4164 4121 3818 3563 3291 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Netto produksjonsverdi av vannkraft (ekskl. konsesjonskraft) har økt med 166 mill. kroner i forhold til året før. Områdepris for Bergen i 2010 var 52,8 euro/mwh (33,7 euro/mwh). Vannkraftproduksjonen var 1 731 GWh lavere enn i 2009. Salg av fjernvarme øker med 57 mill. kroner på grunn av flere nye kunder i Bergen sentrum og dermed økt volum. I tillegg førte en betydelig kaldere vinter til økt energiforbruk. Høyere inntektsramme førte til 142 mill. kroner i økte inntekter fra kraftoverføring, blant annet som følge av økt nettleie til sentralnettet og kompensasjoner for kostnader i tidligere år. Salg av telekomtjenester er tilnærmet uendret. Andre driftsinntekter reduseres med 25 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av reduksjon i eksternt salg hos entreprenørvirksomheten i BKK Nett. Netto driftsinntekter ble 2 517 mill. kroner (3 038 mill. kroner), inkludert positiv verdiendring på urealiserte kraftkontrakter med 227 mill. kroner. Netto driftsinntekter i mill. kroner 3967 4000 3312 3038 3036 2784 3000 2517 2000 1000 0 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Driftskostnader Driftskostnadene i 2010 ble 1 435 mill. kroner (1 750 mill. kroner). Aktiverte egne investeringsarbeider er redusert med 59 mill. kroner fra året før, og dette skyldes mindre investeringsaktivitet med bruk av intern arbeidskraft. Lønns- og pensjonskostnader viser en reduksjon på 218 mill. kroner, hvorav en resultatført planendring av pensjoner som følge av revidert folketrygd utgjør 180 mill. kroner. Se også omtale under avsnittet kontantstrøm og kapitalforhold. Av-/ nedskrivninger er redusert med 119 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig ekstraordinære avskrivninger på anleggsmidler i 2009, som også gir lavere grunnlag for ordinære nedskrivninger i 2010. Andre driftskostnader er gått ned med 42 mill. kroner som følge av en reduksjon i kunderelaterte kostnader og innleide tjenester. Driftsresultat Driftsresultat (EBIT) i mill. kroner 3000 2000 1000 0 1082 1288 2380 BKK Årsrapport 2010 24 1556 1879 1444 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble 1 622 mill. kroner, mens driftsresultatet ble 1 082 mill. kroner (1 288 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak reduserte inntekter fra energisalg. Driftsresultatet (NGAAP) gikk ned med 584 mill. kroner for kraftproduksjonen og opp med 188 mill. kroner for nettvirksomheten. Driftsresultatet for bredbåndsvirksomheten øker med 193 mill. kroner, som følge av nedskrivninger og avsetninger i 2009 og restruktureringstiltak i 2010 i BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Underliggende drift i bredbåndsvirksomheten viser i 2010 en bedring i driftsresultat på 45 mill. kroner i forhold til året før, ikke hensyntatt endring i pensjonskostnader. Fjernvarmevirksomheten øker med 29 mill. kroner, mens fellesmåling er tilnærmet uendret. Driftsresultat (EBIT) eksklusive urealiserte verdiendringer i mill. kroner 2000 1000 0 1368 1801 1908 1699 1526 1444 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP

25 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 26 Resultatandeler tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 228 mill. kroner (235 mill. kroner). Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger av merverdier med 65 mill. kroner. Negative urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter for tilknyttede selskaper er 80 mill. kroner, dette motvirkes av økning i andre inntekter. Det er innarbeidet positive resultatandeler på 26 mill. kroner som gjelder endringer av innarbeidede resultatdeler pr. 31.12.09. Finansposter BKK utsettes for valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro. Som en del av sikringsstrategien forhåndsselges en del av forventet euroinntekt for å dempe resultateffekten av svingninger i valutakursen. Kronen har i 2010 styrket seg noe mot euro. En sterkere krone vil gi en negativ resultateffekt for BKK fordi vi da får færre kroner igjen for hver euro vi har i inntekt fra kraftsalget. Sikringsstrategien bidrar til å dempe den negative resultateffekten, ettersom kronestyrkelsen ikke vil slå inn på den andelen av forventet euroinntekt som er forhåndsolgt. En styrket norsk krone i 2010 har gitt utslag i positiv urealisert verdiendring på rente og valutakontrakter, som per 31.12.2010 var på 108 mill. kroner (686 mill. kroner). Ved utgangen av 2010 var 50 prosent av forventet euroinntekt de kommende 12 månedene forhåndsolgt. Andre netto finanskostnader er redusert med 69 mill. kroner i forhold til året før, og hovedårsaken er realiserte gevinster i forbindelse med endring av rentestrategi. Skatter Skattekostnaden i 2010 utgjorde 662 mill. kroner (868 mill. kroner). BKK-konsernet hadde i 2010 en skatteprosent på 53 prosent (44 prosent) som består av alminnelig skatt på 28 prosent og 30 prosent grunnrenteskatt på kraftinntekter. Grunnrenteskatten var i 2010 på 378 mill. kroner (361 mill. kroner). Grunnlaget for grunnrenteskatt er i hovedsak spotpriser, og resultat av sikringshandel blir ikke hensyntatt. Brutto grunnrenteinntekt har økt med 6 prosent i 2010 som følge av økt produksjonsverdi. Fradragene i grunnrente økte med 8 prosent (55 mill. kroner). Dette skyldtes økte driftskostnader og at friinntekten (risikofri rente) ble økt fra 2 prosent til 2,3 prosent. Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1 271 mill. kroner (1 486 mill. kroner). Endringen skyldes blant annet en nedgang i betalt skatt på 184 mill. kroner, og redusert innbetaling til pensjonsordninger med 104 mill. kroner. Netto kontantstrøm fra konsernets investeringsaktiviteter var på 248 mill. kroner (-2 298 mill. kroner). Dette skyldes tilbakebetaling av kortsiktig lån på 1 100 mill. kroner fra Sogn og Fjordane Energi. Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på -335 mill. kroner (1061 mill. kroner). Netto økning i likviditetsbeholdning i 2010 ble dermed 1 185 mill. kroner. Konsernets totalkapital utgjorde 18 177 mill. kr (17 671 mill. kroner), og egenkapitalen 6 301 mill. kroner (7 139 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 35 prosent (40 prosent). Det er bokført -140 mill. kroner direkte mot egenkapitalen, som gjelder estimatavvik pensjoner. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var 7 005 mill. kroner (7 225 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var 2 082 mill. kroner (1 744 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjør 518 mill. kroner (685 mill. kroner). I 2010 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Det ble gjennom året tatt opp ni nye sertifikatlån og to nye obligasjonslån. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endres forfallstrukturen på lånegjelden, selv om ikke nye lån blir tatt opp. Det har gjennom året vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2010 består av bankinnskudd på 1 341 mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Låneforfall 3000 2000 200 2175 453 1639 1000 848 745,5 673 524 512 220 355 0 0 2011* 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 * 2011 viser fra 1. kvartal nederst til 4. kvartal øverst Konsernets investeringer i varige driftsmidler mv. i perioden 2007-2010 var (i mill. kroner): Tall i mill. kroner 2010 2009 2008 2007 Kraftverkanlegg 154 167 106 133 Immateriell eiendel kraftproduksjon 90 Nettanlegg 373 305 321 197 Fjernvarmeanlegg 52 47 54 51 Telekomanlegg 94 170 111 70 Andre driftsmidler 30 21 58 24 Sum 703 800 650 475 Herav reinvesteringer 276 225 168 115 Av investeringsbeløpet i 2010 omfatter 276 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. I tillegg er det foretatt en finansiell investering i SN Power AfriCa AS på til sammen 70 mill. kroner, som utgjør en eierandel på 18 prosent. Stemmeberettiget eierandel utgjør 20 prosent. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat på 729 mill. kroner (736 mill. kroner). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 1 778 mill. kroner (1 939 mill. kroner). Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Disponering av årets resultat i mill. kroner Avsatt til utbytte 1300 Overført til fond for vurderingsforskj 129 Overført til annen egenkapital -700 Årsresultat 729 Avgitt konsernbidrag -44 Mottatt konsernbidrag 641 Fordelingen av konsernresultat før skatt blir derved: Allokering av resultat før skatt BKK konsern i % 200 150 100 50 0 0 53 102 0 44 66 0 49 61 6 38 56 23 36 41 4 44 2010 2009 2008 2007 2006 2005 NGAAP Utbytte Skatt Tilbakeholdt 52

27 BKK Årsrapport 2010 Andre forhold BKK Årsrapport 2010 28 Risiko og internkontroll BKK har en helhetlig risikostyring basert på COSO-modellen, og det fastsettes en samlet risikoramme for konsernet. Denne legges til grunn for rammer knyttet til styring av risiko for sentrale risikofaktorer. Disse omfatter markedsoperasjoner, finansforvaltning, rammebetingelser og driftsaktiviteter. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapningen og er en integrert del av all forretningsaktivitet. BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyringssystemer og risikokultur. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO 2 -kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter, rammer og løpende rapportering for all handelsvirksomhet. Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for likviditets- og motpartsrisiko. Markedsrisiko og øvrig finansiell risiko følges opp av uavhengige backoffice- og middleofficefunksjoner og rapporteres jevnlig til konsernledelse og styret i BKK AS. Operasjonell risiko styres gjennom etablerte prosedyrer og beredskapsplaner. Deler av risikoen avlastes gjennom tegning av forsikring. Det legges stor vekt på å styre HMS-risikoen gjennom prosedyrer, registrering, analysering og rapportering av farlige forhold, skader og uønskede hendelser. Konsernet er i ferd med å ferdigstille et kvalitetsstyringssystem hvor hovedprosesser løpende dokumenteres og evalueres. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene ved nettutbygging kan true forsyningssikkerheten, og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK arbeider aktivt for å skape forståelse for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiver for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Som ledd i den interne kontrollen etablerte konsernet i 2008 internrevisjon. Internrevisor rapporterer til styret. Markedsutvikling De hydrologiske forholdene har preget det nordiske kraftmarkedet 2010, i motsetning til årene før hvor en rekke andre forhold har vært sentrale drivere for kraftprisen. Oppspillet til 2010 var en tørr og kald desember i 2009 og dette ble etterfulgt av to kalde måneder samtidig som svenske kjernekraftverk hadde store driftsproblemer og produserte vesentlig mindre enn forventet. Dette tærte kraftig på vannmagasinene og lite nedbør førte til lave snømagasiner. Ressurssituasjonen for Norge og Sverige var på det laveste 35 TWh under normalt. Situasjonen ble forbedret ved import og normalisering av nedbør gjennom våren og sommeren, men en ny tørr og kald periode i november og desember førte til at vann- og snø-magasinene var under 40 TWh lavere enn normalt ved årsskiftet. Dette tilsvarer omtrent 10 % av årsforbruket i det nordiske forbruksområdet. Effekten av de lave tilsigene og det høye forbruket i 2010 var høye kraftpriser gjennom hele året. Spesielt gjaldt dette februar med en gjennomsnittlig spotpris på 55,8 øre/kwh og desember der prisen var hele 64,6 øre/kwh. For året sett under ett var prisen rekordhøye 42,5 øre/kwh. Det er knyttet stor spenning til innføringen av det foreslåtte el-sertifikatsystemet fra 2012. Kraftprisutvikling 2010, øre/kwh 80 60 40 20 0 Formålet er å sørge for en utbygging av ca. 26 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020. Spenningen er knyttet til flere forhold. I tillegg til den politiske usikkerheten i forbindelse med innføringen av systemet, er spørsmålet om markedet rent praktisk vil fungere og sette priser som er høye nok til at investeringene kommer. Fordelingen av investeringer mellom Norge eller Sverige er uviss, og det er også knyttet usikkerhet til hvilken teknologi som vil dominere. Utviklingen av kraftprisen vil kunne bli påvirket av sertifikatsystemet. Mest sannsynlig vil systemet avdempe en stigning i kraftprisen, men variasjonene i pris vil sannsynligvis ikke reduseres. Selv med et fungerende sertifikatmarked, vil kull- og gass-prisene være vesentlige parametere ved fastsetting kraftprisen i årene framover. I et langsiktig perspektiv er det derfor få grunner til å anta fallende kraftpriser. Håndteringen av klimaproblematikken ved å bruke kvotemarkeder er svært sentral for kraftprisutviklingen. Økende klimabevissthet vil føre til stigende kraftpriser og motsatt dersom dette temaet mister fokus. Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Systempris Bergen (NO5)

29 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 30 FoU I BKK er FoU et virkemiddel for å stimulere til nyskapning og innovasjon. FoUengasjementer har et langsiktig perspektiv, og skal profilere konsernet som en pådriver i regionen, hvor evne til fornyelse av egen kjernevirksomhet står sentralt. Eierstyring og selskapsledelse BKKs overordnede styringssystem er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 21.oktober 2010. Konsernets verdigrunnlag og etiske retningslinjer legger grunnlaget for god eierstyring og selskapsledelse i BKK. BKK har som mål å synliggjøre konsernet som en interessant og ettertraktet partner for eksterne kompetanse- og fagmiljøer, i tillegg til å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for dagens og morgendagens talenter. Målet er å øke BKKs konkurransekraft gjennom behovsdrevet FoU-innsats og derigjennom få tilgang til ny relevant kunnskap både innenfor eksisterende kjernevirksomhet og definerte satsningsområder. BKK har bidratt til å etablere nasjonale kompetansesentre innenfor geotermisk energi og offshore vindkraft, og ser nå nytten av å være en aktiv deltaker i disse sentrene. BKK er som største eier i Vestavind Offshore en sentral bidragsyter for å få realisert Norges første offshore vindpark, Havsul. Utbyggingen av offshore vindkraft i Nordsjøen representerer et nytt og spennende forretningsområde for kraftprodusentene og leverandørindustrien i EU og Norge. Offshore vindkraft er ennå i en tidlig fase med store utfordringer innen både teknologi og logistikk som må løses for at offshore vindkraft skal bli konkurransedyktig mot annen kraftproduksjon. Høsten 2010 utlyste Vestavind Offshore en anbudskonkurranse om utvikling av et nytt konsept for å bygge vindmøller til Norges første fullskala offshore vindpark. Dette sammen med vår FoU-satsning i regi av NORCOWE (ett av de åtte nasjonale kompetansesentrene) vil kunne bidra til å bringe frem nye innovative løsninger som vil gjøre offshore vindkraft til en stabil og sikker energikilde. BKK er også en aktiv deltaker innenfor elektrifisering av transportsektoren. Clean North Sea Shipping er et europeisk forskningsprosjekt som ledes av Hordaland Fylkeskommune og som blant annet fokuserer på nødvendige rammevilkår for at landstrøm til skip skal være realiserbart i større skala. ECAR er et norsk forskningsprosjekt i regi av SINTEF med fokus på ladbare biler og nødvendige forutsetninger for at slike biler skal bli mer attraktive for potensielle brukere. BKK deltar aktivt i disse FoU-prosjektene som begge har som formål å redusere miljøutslippene fra denne sektoren, noe som vil gi et positivt bidrag til et bærekraftig samfunn. FoU er også viktig for utvikling av konsernets kjernevirksomhet. Gjennom samarbeid med Energi Norge, SINTEF Energiforskning og NTNU deltar BKK aktivt for å bidra til attraktive forskningsmiljø og teknologiutvikling innenfor vannkraft. Forbedring av eksisterende anlegg og økt sikkerhet er sentralt innenfor FoU prosjekter knyttet til dam sikkerhet. Mer effektiv utnyttelse av vannressurser er sentralt i FoU prosjekter med tema innenfor produksjonsplanlegging. Ekstern revisor Styret har vedtatt at anbefalingen skal følges så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernets eierskap og organisering. Formålet er en klargjøring av rolledelingen mellom eiere, styret og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse gir et rammeverk for hvordan god og transparent styring og kontroll med virksomheten skal sikre langsiktig verdiskapning for konsernets interessenter. Gjennom god eierstyring og selskapsledelse skal BKK bygge tillit, styrke relasjoner og legge grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. BKK er bevisst sitt samfunnsansvar og er opptatt av å Aksjonærer Generalforsamling Styret Konsernsjef Konsernledelse Kompensasjonskomitè Revisjonsutvalg Internrevisor ha et godt samspill med eiere, kunder, partnere, myndigheter, samarbeidspartnere, leverandører, ansatte, grunneiere og media. Åpen, tilgjengelig og pålitelig kommunikasjon skal sikre at BKK har gode relasjoner til viktige interessenter og samfunnet for øvrig. Den fullstendige redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse i BKK fremgår av årsrapporten. Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 10 styremøter. Ved siden av å følge den løpende driften, har styret arbeidet mye med å vurdere selskapets strategi og oppfølgingen av denne.

31 BKK Årsrapport 2010 Samfunnsansvar BKK har som mål å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. For BKK betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. BKK Årsrapport 2010 32 2010 2009 2008 Årsverk ekskl. lærlinger antall 1 041 1 083 1 055 Lærlinger antall 43 44 37 Kvinneandel prosent 23 23 22 Gjennomsnittsalder ekskl. lærlinger år 47 46 47 Gjennomsnittsalder kvinner år 44 44 43 Gjennomsnittsalder menn år 47 47 48 Turnover prosent 1,9 1,4 4 For BKK er det viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften og i forhold til våre interessenter. For ytterligere informasjon vises det til kapitelet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten. BKK vil i løpet av 2011 etablere retningslinjer for samfunnsansvar i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Etiske retningslinjer BKK har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. De etiske retningslinjene er oversatt til engelsk, i tillegg til at det er utformet en presentasjon til bruk ved foredrag om etikk til engelskspråklige samarbeidspartnere. Varsling av mistanke eller kjennskap til brudd på etiske retningslinjer kan gjøres gjennom selskapets kvalitetssystem, hvor varsleren også kan fremstå som anonym. Klima- og miljøpåvirkning BKK bidrar positivt til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 97 prosent kommer fra fornybare kilder og 3 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Det benyttes naturgass til kraft- og varmeproduksjon ved kogenerering. Uten kogenerering ville gassen vært faklet direkte i Gasnor sitt LNG-anlegg på Kollsnes. I fjernvarmevirksomheten benyttes naturgass som tilleggs energi og olje som reserve. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. Konsernet har ikke hatt noen alvorlige miljøuhell i 2010, men 10 mindre uhell (19 i 2009). Herav er det 6 mindre utslipp av olje eller gass til ytre miljø. Det har videre vært 3 mindre miljøuhell i forbindelse med drift av kraftverk, hvorav ett medførte fiskedød nedstrøms på grunn av luftovermetning. Arbeid med vinkelsliper førte til en mindre lyngbrann i september. Antall miljøuhell er omtrent halvert fra året før. BKK-konsernet fokuserer kontinuerlig på forbedringer. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten som blant annet omtaler utslipp og avfallshåndtering som følge av BKKs virksomhet. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett (Infrastruktur fra 1.1.2011) og Kunde. Pr. 31. desember hadde konsernet 1 088 fast ansatte medarbeidere. Dette er 35 færre medarbeidere enn ved siste årsskifte. I løpet av 2010 ble 11 lærlinger fast ansatt etter fullført læretid. Antall lærlinger ved utgangen av 2010 var 43. Attraktiv arbeidsgiver Den årlige organisasjonsundersøkelsen viser at konsernets medarbeidere trives i sine jobber og opplever BKK som en god arbeidsplass. BKK-konsernet satser bevisst på arbeidsgiverprofilering blant skoleelever og studenter for å tiltrekke den kompetansen det er behov for i konsernet fremover. I Universums undersøkelser blant ingeniører og studenter ble BKK kåret til «Årets rakett» blant de 100 mest attraktive bedriftene i Norge. Fordeling årsverk FO Nett 53 % Morselskap 13 % FO Kunde 13 % FO Energi 21 % I løpet av året har 115 medarbeidere deltatt på kompetansegivende studier i prosjektledelse og styrekompetanse. Andre året av BKKs interne bachelorstudium i elkraftteknikk med energimontørkompetanse er gjennomført med 17 deltakere. Studiet arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Bergen. 39 medarbeidere fikk i 2010 støtte til ekstern kompetanseutvikling gjennom konsernets stipendfond. Likestilling og diskriminering BKK søker en jevn kjønnsfordeling i konsernet og flere kvinner i lederstillinger. Kvinneandelen var 23 prosent, som året før. Tabellen under viser kvinneandel i prosent av totalt antall ansatte i konsernet. Kvinner i Kvinner selskapsledelse Forretningsområde Energi 17 14 Forretningsområde Nett 14 18 Forretningsområde Kunde 41 39 Morselskap 52 42 Sum totalt 23 26 Av totalt 42 nyansatte i konsernet i 2010 var 13 kvinner. Dette utgjør en andel på 31 prosent. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 97 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, noe som er en økning på 1 prosent fra året før. Det vises til temaet Vårt samfunnsansvar i årsrapporten for mer informasjon. Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Som ledd i dette føres nå fortløpende oversikt over antall søkere med utenlandsk opprinnelse, samt antall personer på arbeidstrening i BKK. Dette for å kunne overvåke om vi oppnår en positiv utvikling uten å sette i verk andre virkemidler enn generell bevisstgjøring. Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær i 2010 på 4,5 prosent (5,1 prosent). Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,7 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,8 prosent.

33 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 34 HMS nøkkeltall 2010 Mål 2009 2008 Sykefravær prosent 4,5 < 4,5 5,1 4,9 herav korttidsfravær (1-16 dager) prosent 1,7 1,9 1,9 herav langtidsfravær (> 16 dager) prosent 2,8 3,2 3 Antall fraværsdager 12 858 14 520 12 871 Skadefraværsfrekvens (H1 - verdi) 11 0 4 5 Skadefrekvens (H2 - verdi) 25 5 15 15 Skadefravær (F - verdi) 432 30 163 Etter flere år med nedgang i skadefraværsfrekvensen (H1-verdien) for konsernet, har vi i 2010 fått en vesentlig økning i forhold til 2009. H1-verdien har økt fra 4 til 11. Det har totalt vært 25 skader som har medført fravær. De fleste av skadene (med og uten fravær) skyldes fall, løft/vridning og sammenstøt/slag. Et felles trekk ved de fleste av skadene er at de ikke skjer i forbindelse med større planlagte operasjoner, men i stor grad inntreffer under rutinepreget arbeid, og når en skal forflytte seg til og fra der arbeidsoppgavene skal utføres. Som følge av den alvorlige skadesituasjonen (både skader med og uten fravær) vil vi i enda større grad prioritere det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Skadene har i all hovedsak oppstått i BKK Nett og BKK Produksjon. Disse selskapene har derfor i løpet av året planlagt og satt i verk flere tiltak. Tiltak på tvers av selskapene:» Forsterket og mer konsekvent bruk av Sikker jobb analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel» Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger i forhold til deres rolle)» Få enda større oppmerksomhet om rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser» Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet» Følge opp internrevisjonsrapport om HMS og utarbeidede tiltak Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr» Befaringer og revisjoner med fokus på farlige forhold og personsikkerhet» Vurdere konsekvenser ved brudd på bestemmelsene om HMS» Skjerpet fokus på skader ved forflytning mellom arbeidssteder BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Fokus på innrapportering av uønskede hendelser vil gjøre oss bedre i stand til et godt forebyggende arbeid. Innrapporterte HMS saker viser en økning i forhold til samme periode i fjor. Årsaken til dette kan være kontinuerlig fokus på innrapportering, samt innføring av nytt forbedringssystem. Uønskede hendelser blir rutinemessig gjennomgått, med ekstra fokus på hendelser med potensiale for alvorlige skader, personskader og miljøhendelser. Oppfølging og tilbakemelding av innrapporterte hendelser er skjerpet, noe som bekreftes av en økning i korrigerende tiltak. Styret er opptatt av kontinuerlig fokus på videreutvikling og forbedring av konsernets HMSarbeid. Trenden med et økende antall skader understreker viktigheten av et skjerpet fokus på HMS-arbeid, og styret vil følge utviklingen nøye Omdømme Totalinntrykket av BKK har holdt seg stabilt gjennom året, og sammenlignet med bransjen generelt ligger selskapet på et høyt nivå. Dette på tross av et tidvis massivt fokus på linjeutbygging. Gjennom året registrerte vi en liten nedgang på merkevarestrategiske parametere knyttet til vår markedsposisjon, men resultatene stabiliserte seg i 4. kvartal. Noe som indikerer ønsket effekt på implementerte tiltak. Vi forventer at disse parameterne vil styrkes i 2011. Blant annet som følge av ny visuell profil, interne tiltak og satsinger forankret i vår strategiske posisjon.

35 BKK Årsrapport 2010 Forretningsområder Forretningsområde ENERGI BKK Produksjon AS BKK Varme AS Organisering av forretningsområdene fra 1.1.2011. Driftsinntekter per forretningsområde Forretningsområde INFRASTRUKTUR BKK Nett AS BKK Elsikkerhet AS BKK Fiber AS EBITDA per forretningsområde Forretningsområde KUNDE BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Energimåling AS Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, SN Power AfriCa AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen i 2010 var 5 TWh, som er ca. 26 prosent mindre enn i 2009. Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 68 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 0,5 TWh lavere enn på samme tid i fjor. I 2010 er det omsatt 224 GWh fjernvarme og 17 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetning av fjernvarme er hele 48 GWh høyere enn resultat for 2009, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er blitt tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum BKK Årsrapport 2010 36 samt høyt forbruk grunnet et kaldt år. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 57 GWh kraft og 12 GWh varme i år. Dette er 23 prosent mer kraftproduksjon enn i fjor og varmeproduksjon på nivå med i fjor. Ved utgangen av 2010 (ut uke 52) var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 45 prosent. Dette er ca. 26 prosent under mediannivået for uke 52 og 19 prosent under fjorårets nivå. I 2010 har det nyttbare tilsiget vært på 101 TWh noe som er 22 TWh mindre enn normalt. 2010 2009 2008 Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh 6 697 6 675 6 661 Vannkraftproduksjon faktisk GWh 5 001 6 732 7 205 Installert ytelse (BKKs andel) MW 1 685 1 685 1 682 Magasinbeholdning GWh 1 575 2 098 2 303 Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall 34 33 32 Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 4,4 5,1 5,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 53,06 35,0 44,7 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 52,8 33,7 39,2 Varmeproduksjon GWh 236 188 169 Varmekraftproduksjon GWh 74 50 72 Øvrig virksomhet 2% FO Kunde 9% FO Energi 47% FO Nett 42% 2000 1000 0 1325 699 128 FO Energi FO Nett FO Kunde Segmentinntekter forretningsområde Energi (mill. kroner): 2010 2009 Netto fysisk spotsalg inkl. systemtjenester 2 110 1 941 Finansielle sikringskontrakter; kraft -458 434 Finansielle sikringskontrakter; valuta -31-138 Konsesjonskraft 36 40 Kogenerering 19 16 Orgination and trading 10 10 Fjernvarme 157 98 Tjenestesalg 43 57 Sum 1 728 2 359 BKK forhåndsselger en del av kraftproduksjonen for å unngå store tap ved fall i prisene. I 2010 ble kraftprisene langt høyere enn forventet, og prissikringen ga et tap på 458 mill. kroner sammenlignet med den prisen BKK kunne oppnådd ved å selge all kraftproduksjon i spotmarkedet. I 2009 ga prissikringen en gevinst på 434 mill. kroner.

37 BKK Årsrapport 2010 Forretningsområde Nett (Infrastruktur fra 1.1.2011) består av selskapene BKK Nett AS og BKK Elsikkerhet AS. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Fiber AS (tilhører forretningsområde Infrastruktur fra 1.1.2011), Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS. BKK Årsrapport 2010 38 Nettvirksomheten sitt resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Regnskapsresultatet for nettvirksomheten er langt bedre enn forventet for 2010, som følge av endring i pensjonsforpliktelse (engangseffekt). Den underliggende inntjeningen er omtrent som forventet i monopolvirksomheten og noe bedre enn forventet fra salg av tjenester utenom monopolvirksomheten. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 8 705 GWh i 2010. Dette er en økning på 11,7 prosent i forhold til 2009. Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 58,5 prosent, leveranse til industri med 34,7 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,8 prosent. Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,990 prosent i 2010. Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er anslått til 34 mill. kroner (23 mill. kroner). 2010 2009 2008 Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kr 81-131 -19 Levert energi regionalnett GWh 8 705 7 792 7 621 Levert energi distribusjonsnett GWh 5 229 4 880 4 900 BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. I tillegg leverer selskapet boligalarm og varmepumper. BKK Fiber AS leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked sine kunder, samt internt i BKK-konsernet. I 2010 er det gjennomført en betydelig omstillings- og effektiviseringsprosess. Dette resulterte i en oppdeling av BKK Marked AS og etablering av BKK Fiber AS sommeren 2010. Selskapene leverer gode resultater allerede fra 2010. Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordringstjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Eksternt salg pr. 31.12 er 21 mill. kroner. Dette er litt høyere enn fjoråret. BKK Energimåling AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Driftsinntekter 2010 er vel 24 mill. kroner, som er noe lavere enn fjoråret. Resultat etter skatt er likevel ca. 1 mill. kroner bedre enn 2009. Segmentinntekter for forretningsområde Nett (mill. kroner): Inntekter fra kraftoverføring (monopolvirksomhet) 2010 2009 Distribusjonsnett 1 193 979 Regionalnett 351 95 Sentralnett 34 40 Sum 1 579 1 113 Inntekter fra forretningsvirksomheten 2010 2009 Entreprenørtjenester til energi og industri 25 56 Salg og vedlikehold av veilysanlegg 54 58 Andre inntekter 10 12 Sum 89 126 Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold: 2010 2009 2008 Omsetning mill. kr 390 382 355 Varekostprosent prosent 37 36 36 Segmentinntekter forretningsområde Kunde (mill. kroner): 2010 2009 Telekominntekter 310 313 Alarminntekter 22 21 Andre inntekter 13 21 Sum 344 355

39 BKK Årsrapport 2010 Utsikter fremover BKK Årsrapport 2010 40 Ved inngangen til 2011 var ressurssituasjonen preget av det høye forbruket og det lave tilsiget i løpet av 2010. Dette hadde tappet kraftig på magasinene og noen tørre måneder på slutten av 2010 førte også til lavere snømagasin enn normalt. I de første månedene av 2011 har været normalisert seg noe, men fortsatt er vannmagasiner og snømagasiner vesentlig lavere enn normalt. Svikten i snømagasiner er størst i Øst-Norge. Den lave ressurssituasjonen i begynnelsen av 2011 vil sannsynligvis påvirke markedet i store deler av året, selv med normale nedbørsforhold framover. Langtidsmagasiner er nedtappet og dette tar tid å fylle opp, og det er sannsynlig med et prisnivå som sikrer import av kraft i deler av døgnet. Dette betyr et prisnivå i nærheten av prisen i Tyskland. Et nytt tørrår vil bli krevende, men sannsynligheten for at dette skal inntreffe er svært lav. Magasinnivået i BKK-området er betydelig under normalt for årstiden etter den kalde høsten. Det er viktig for BKK å ha en magasinfyllingsgrad som trygger forsyningssikkerheten ved ulike tilsigsforhold. Kraftnettet er en kritisk infrastruktur som samfunnet er avhengig av. For å bedre forsyningssikkerheten i Bergensområdet er det avgjørende å styrke nettet både inn til og innen området. Statnett fikk 1. mars 2011 stadfestet konsesjonen på kraftledning Sima - Samnanger som skal stå ferdig i 2012. Nettet inn til BKK-området oppnår derved normal forsyningssikkerhet. I tillegg er BKKs konsesjonssøkte kraftledninger mellom Mongstad og Kollsnes og mellom Mongstad og Modalen avgjørende for å sikre stabil og sikker strømforsyning i Bergensområdet. 31. januar sendte NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet der direktoratet anbefaler at BKK får bygge kraftledningen mellom Mongstad og Kollsnes. Styret venter et resultat etter skatt for 2011 fra underliggende drift som er høyere enn det som ble oppnådd året før, gitt normale tilsigsforhold. Bergen, 31. desember 2010 31. mars 2011 Martin Smith-Siversen Si styrelederer Steinar Bysveen nestleder Beate ehamre Deck Anne-Gine n ehe Hestetun Hermann n Saue Eli Skrøvset Henning Villanger Torill ls Selsvold ld Nyborg Svein R. Davidsen Morten Bildøy Trude ekr Kremner r Per Erik Nordbø Atle Neteland konsernsjef

Regnskap BKK-konsern Resultatregnskap side 43 Oppstilling av finansiell stilling side 45 Oppstilling over endringer i egenkapital side 47 Kontantstrømanalyse side 48 Noter side 50 1 Generell informasjon 2 Regnskapsprinsipper 3 Finansiell risiko 4 Regnskapsestimater 5 Store enkelttransaksjoner 6 Segmentinformasjon 7 Immaterielle eiendeler 8 Varige driftsmidler 9 Tilknyttede selskaper 10 Finansielle instrumenter etter kategori 11 Øvrige finansielle anleggsmidler 12 Derivater 13 Beholdninger 14 Fordringer og kortsiktig gjeld 15 Kortsiktige finansielle plasseringer 16 Bankinnskudd, kontanter 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer 18 Avsetntninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler 19 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 20 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 21 Driftsinntekter 22 Lønnskostnader og antall ansatte 23 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 24 Andre driftskostnader 25 Ytelser til ledende ansatte og styret 26 Kostnader til ekstern revisor 27 Finansinntekter og -kostnader 28 Skatt 29 Transaksjoner med nærstående parter 30 Pantestillelser og garantier 31 Konsesjoner 32 Hjemfallsrett 33 Magasinbeholdning 34 Selskaper som inngår i konsolideringen 35 Hendelser etter 31.12.2010

43 BKK Årsrapport 2010 Resultatregnskap Beløp i mill. kr note 2010 2009 2008 Inntekter fra energisalget 21 1 836 2 398 2 386 Inntekter fra kraftoverføring 21 1 314 1 172 1 165 Telekominntekter 21 310 313 284 Andre driftsinntekter 21 257 282 287 Brutto driftsinntekter 3 717 4 164 4 121 Energikjøp -251-164 -186 Overføringskostnader -433-143 -198 Varekostnad -230-307 -242 Verdiendringer energikontrakter 12-286 -513 472 Netto driftsinntekter 2 517 3 038 3 967 BKK Årsrapport 2010 44 OPPSTILLING SUM INNREGNEDE KOSTNADER OG INNTEKTER BKK-KONSERN Beløp i mill. kr 2010 2009 2008 Årsresultat 596 1 113 772 Estimatavvik pensjoner -140-30 -211 Omregningsdifferanser valuta 5-27 30 Andre innregnede inntekter 6 0 0 Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden 466 1 056 591 Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser 456 1 061 601 Minoritetsinteresser 11-5 -10 Aktiverte egne investeringsarbeider 254 313 204 Lønnskostnader 22,25-591 -809-715 Avskrivninger og nedskrivninger 7,8-540 -659-530 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 23-169 -163-168 Andre driftskostnader 24,26-389 -431-377 Driftskostnader -1 435-1 750-1 587 Driftsresultat 1 082 1 288 2 380 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 9 228 235 277 Finansinntekter 27 211 176 93 Finanskostnader 27-387 -431-518 Verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer 15,27 16 26-30 Verdiendring på derivater 12,15 108 687-691 Netto finansposter 176 693-869 Resultat før skattekostnad 1 258 1 981 1 511 Skattekostnad på grunnrente 28-378 -360-379 Skattekostnad på overskudd m.v. 28-284 -508-360 Skattekostnad -662-868 -740 Årsresultat 596 1 113 772 Herav minoritetsandel 8-5 -10 Herav BKK-konsernets andel 588 1 118 781 Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer 17 3 979 7 569 5 290

45 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 46 Oppstilling av finansiell stilling Beløp i mill. kr note 31.12.2010 31.12.2009 31.12.2008 EIENDELER Bergen, 31. 12.2010 31.03.2011 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 7 627 730 708 Varige driftsmidler 8 9 886 9 733 9 672 Investering i tilknyttede selskaper 9 3 933 3 777 3 709 Øvrige finansielle anleggsmidler 11 1 216 1 132 882 Derivater 12 245 312 302 Sum anleggsmidler 15 907 15 684 15 273 Martin Smith-Siversen styreleder Steinar Bysveen nestleder Beate Hamre Deck Omløpsmidler Varer 13 20 17 16 Fordringer 14 641 1 652 688 Kortsiktige finansielle plasseringer 15 81 65 39 Derivater 12 187 97 771 Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 1 341 156 2 029 Sum omløpsmidler 2 270 1 987 3 543 Sum eiendeler 18 177 17 671 18 817 Anne-Gine ehe Hestetun t Hermann Saue Eli Skrøvset Henning Villanger Torill Selsvold Nyborg Svein R. Davidsen EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital 17 4 724 5 424 6 924 Opptjent egenkapital 1 546 1 694 600 Minoritetsinteresser 32 21 19 Sum egenkapital 6 301 7 139 7 543 Gjeld Avsetninger for forpliktelser 18 1 166 1 080 924 Rentebærende langsiktig gjeld 19 5 699 4 609 2 382 Derivater 12 281 327 799 Sum langsiktig gjeld 7 146 6 016 4 105 Morten Bildøy TrudeKremner Per Erik Nordbø Atle Neteland konsernsjef Rentebærende kortsiktig gjeld 14,19 2 647 2 773 4 715 Betalbar skatt 28 518 685 870 Annen rentefri gjeld 14 1 046 788 946 Derivater 12 518 271 637 Sum kortsiktig gjeld 4 729 4 517 7 169 Sum egenkapital og gjeld 18 177 17 671 18 817

47 BKK Årsrapport 2010 Oppstilling over endringer i egenkapital Beløp i mill. kr Innskutt egenkapital Annen egenkapital Akkum. omregningsdiff. Sum opptj. egenkapital Sum majoriteten Minoritets interesser Sum egenkapital Saldo pr. 01.01.2008 6 924 958-47 911 7 835 22 7 857 Innregnede inntekter og kostnader for 2008 571 30 601 601-10 591 Utbetalt utbytte for 2007-904 -904-904 -904 Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper -8-8 -8-8 Kapitalforhøyelse 7 7 Endring minoritet -1-1 Saldo pr. 31.12.2008 6 924 618-18 600 7 524 19 7 543 Innregnede inntekter og kostnader for 2009 1 088-27 1 061 1 061-5 1 056 Utbetalt utbytte for 2008-927 -927-927 -927 Utbetalt ekstraordinært utbytte -280-280 -280-280 Kapitalnedsetting overkursfond -1 500 1 500 1 500 Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer -220-220 -220-220 Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper -40-40 -40-40 Kapitalforhøyelse 7 7 Saldo pr. 31.12.2009 5 424 1 739-44 1 694 7 118 21 7 139 Innregnede inntekter og kostnader for 2010 451 5 456 456 11 466 Utbetalt utbytte for 2009-1 300-1 300-1 300-1 300 Kapitalnedsetting overkursfond -700 700 700 Egenkapitalføringer i tilknyttede selskaper -5-5 -5-5 Endring minoritet 1 1 Saldo pr. 31.12.2010 4 724 1 585-40 1 546 6 270 32 6 301 Kontantstrømanalyse BKK Årsrapport 2010 48 Beløp i mill. kr 2010 2009 2008 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad 1 258 1 981 1 511 Periodens betalte skatt -685-869 -604 Ordinære avskrivninger varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 539 546 527 Nedskriving varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 0 108 3 Nedskriving finansielle anleggsmidler 4 67 1 Gevinst ved salg av eiendeler -2-20 -1 Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt -4-5 -4 Kostnadsført vedrørende øvrige finansielle anleggsmidler uten kontanteffekt 5 5 4 Total pensjonskostnad -84 107 73 Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt -228-235 -277 Innbetaling av utbytte fra tilknyttet virksomhet 166 135 316 Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter -16-26 -47 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift -8-112 -138 Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer 38-106 -103 Endring leverandørgjeld, skyldige avg. og annen kortsiktig gjeld 109 86 177 Verdiendringer energi-, rente- og valutakontrakter 178-174 337 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 271 1 486 1 776 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbet.ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 14 12 1 Utbet. ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -703-800 -650 Utbetalinger ved investering tilknyttede selskaper -70-103 -22 Innbetalinger ved salg av tilknyttede selskaper 0 0 22 Lån til tilknyttede selskaper 1 063-1 234-34 Endring i øvrige finansielle anleggsmidler med mer -56-172 -213 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 248-2 298-895 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling ved økning av langsiktig gjeld 965 285 536 Innbetalinger ved tilbakebetaling av kapital fra tilknyttede selskaper 0 74 29 Utvidelse av aksjekapital datterselskap 7 7 Endring minoritetsinteresser 1 0-1 Utbetaling ved tilbakebetaling av EK 0-220 0 Utbetaling av utbytte -1 300-1 207-904 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -335-1 061-333 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 1 185-1 873 548 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 1.1. 156 2 029 1 482 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 31.12. 1 341 156 2 029

49 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 50 Noter, BKK-konsern 1 Generell informasjon 2 Regnskapsprinsipper 3 Finansiell risiko 4 Regnskapsestimater 5 Store enkelttransaksjoner 6 Segmentinformasjon 7 Immaterielle eiendeler 8 Varige driftsmidler 9 Tilknyttede selskaper 10 Finansielle instrumenter etter kategori 11 Øvrige finansielle anleggsmidler 12 Derivater 13 Beholdninger 14 Fordringer og kortsiktig gjeld 15 Kortsiktige finansielle plasseringer 16 Bankinnskudd, kontanter 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer 18 Avsetntninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler 19 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 20 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 21 Driftsinntekter 22 Lønnskostnader og antall ansatte 23 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 24 Andre driftskostnader 25 Ytelser til ledende ansatte og styret 26 Kostnader til ekstern revisor 27 Finansinntekter og -kostnader 28 Skatt 29 Transaksjoner med nærstående parter 30 Pantestillelser og garantier 31 Konsesjoner 32 Hjemfallsrett 33 Magasinbeholdning 34 Selskaper som inngår i konsolideringen 35 Hendelser etter 31.12.2010

51 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 52 Note 1: Generell informasjon BKK AS er et norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Konsernet eies med 49,9 % av Statkraft Industrial Holding AS, øvrige eierandeler tilhører kommuner på Vestlandet, jfr. note 17. BKK konsernet består av BKK AS og åtte datterselskaper. Hovedaktivitetene i konsernet fremgår av note 6 om segmenter. Konsernets hovedkontor er i Bergen og har adresse Kokstadveien 37, 5257 KOKSTAD. Konsernregnskapet for BKK AS ble vedtatt av selskapets styre 31.mars 2011 og vil bli presentert for godkjenning på årets generalforsamling 28. april 2011. Note 2: Regnskapsprinsipper 2.1 Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet BKK avlegger konsernregnskap for 2010 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. BKK har børsnoterte gjeldsinstrumenter og er av denne grunn pålagt å avlegge konsernregnskapet i samsvar med IFRS. Datterselskapenes offisielle selskapsregnskap utarbeides i henhold til NGAAP, men omarbeides i henhold til IFRS prinsipper benyttet i konsernet ved konsolidering. Tilsvarende omarbeides selskapsregnskapene til tilknyttede selskap til IFRS ved innarbeiding etter egenkapitalmetoden. Det konsoliderte regnskapet er basert på historisk kost. Unntaket er pensjoner og enkelte finansielle instrumenter som er regnskapsført til virkelig verdi. 2.2 Endring i regnskapsprinsipper Det har ikke vært endring i regnskapsprinsipper i 2010. 2.3 Anvendelse av nye og endrede regnskapsstandarder og tolkninger med ikrafttredelse i inneværende regnskapsår Regnskapet er avlagt etter alle pliktige standarder utgitt av International Accounting Standards Board (IASB) og International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC), og godkjent av EU. 2.3.1 Nye og endrede standarder og fortolkninger til eksisterende standarder tatt i bruk av konsernet. IFRS 2 Aksjebasert betaling (endret) Endringene innebærer en klargjøring av virkeområdet til standarden, samt av regnskapsføringen i selskapsregnskapet av ordninger med kontantoppgjør, hvor selskapet som mottar varer eller tjenester ikke er forpliktet til å yte vederlag, men hvor dette ytes fra et annet konsernselskap. Endringen har ikke medført vesentlig påvirkning på konsernregnskapet. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (revidert 2008) Endringene i standarden får konsekvenser for hvordan oppkjøp regnskapsføres. Oppkjøpsmetoden benyttes fortsatt, men med noen vesentlige endringer. Endringene knytter seg til presentasjon og måling av eiendeler og forpliktelser ved oppkjøpstransaksjoner, og til behandling av transaksjonskostnader. Alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld, og etterfølgende verdiendring resultatføres. Det er valgadgang ved hvert enkelt oppkjøp å måle minoritetsinteresser til full virkelig verdi, eller kun til minoritetsinteressens andel av netto eiendeler i det overdratte selskapet. Transaksjonskostnader skal kostnadsføres. Endringen av standarden har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for 2010, men vil kunne påvirke fremtidige oppkjøp for BKK. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet (endret) Standarden er oppdatert med en klargjøring av at eiendeler og gjeld i datterselskap som er holdt for salg skal klassifiseres som holdt for salg selv om ikke kontrollerende eierandel beholdes. Videre er det i standarden som en del av forbedringsprosjektet i 2009 klargjort at notekrav i andre standarder enn IFRS 5 ikke behøves gitt for eiendeler omfattet av IFRS 5 med mindre det eksplisitt fremgår av disse andre standarder. Endringen har ingen påvirkning på konsernregnskapet. IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (revidert 2008) Standarden er utvidet til å omhandle transaksjoner med minoritetsinteresser, samt regnskapsføring ved tap av kontroll. Standarden krever at alle transaksjoner med minoritetsinteresser føres direkte mot egenkapitalen såfremt transaksjonen ikke medfører endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i endring i goodwill, eller gi resultateffekt. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende eierinteresse måles til virkelig verdi. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for 2010. IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling (endret) Endringene omfatter sikring og innebærer en klargjøring av at en spesifisert andel av virkelig verdi endringer eller kontantstrømendringer kan angis som et sikringsobjekt, herunder kan inflasjon under gitte forutsetninger angis som en sikret risiko, eller en spesifisert andel av sikret risiko. Videre sier endringer i standarden at dersom kjøpte opsjoner benyttes som sikringsinstrument, regnes tidsverdien av opsjonen som ineffektivitet og må resultatføres. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for 2010. IFRIC 12 Tjenesteutsettingsordninger Fortolkningen gir veiledning til regnskapsføring av private selskapers involvering i offentlig infrastruktur. Fortolkningen har ingen vesentlige påvirkning på konsernregnskapet for 2010. IFRIC 16 Sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet (endret) Oppdateringen av fortolkningen klargjør enkelte forhold knyttet til sikringsvurdering av netto investeringer i utenlandske enheter, herunder at det også tillates at sikringsinstrumentet holdes av den samme utenlandske enheten som er identifisert som sikringsobjekt. Endringen har ingen vesentlig påvirkning på konsernregnskapet for 2010. IFRIC 18 Overføring av eiendeler fra kunder (hos BKK: anleggsbidrag) Fortolkningen gir veiledning i regnskapsføring hos leverandør som mottar et varig driftsmiddel fra kunde som skal benyttes til å knytte kunden til et nettverk, og/eller skaffe kunden tilgang til leverandørens varer og tjenester. I forbindelse med utbygging av anlegg for distribusjon av kraft til kunder mottar BKK kontanttilskudd (anleggsbidrag) fra disse kundene. Fortolkningen påvirker regnskapsføringen av disse transaksjonene. Tidligere ble anleggsbidrag ført mot anskaffelseskost på investeringen. Etter den nye fortolkningen skal anleggsbidragene inntektsføres. Tolkningen er anvendt fra 1. januar 2010, og beregnet inntektsført beløp i konsernregnskapet for 2010 er 19 mill. kroner.

53 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 54 forts. Note 2: Regnskapsprinsipper Forbedringsprosjekt 2009 IASBs årlige forbedringsprosjekt for 2009 medførte mindre endringer til tolv standarder/ fortolkninger. Enkelte av disse er omtalt ovenfor. De viktigste av de øvrige endringer er: IFRS 8 Driftssegmenter: Opplysningskravene er endret, slik at det ikke lenger er krav om å vise totale eiendeler for hvert enkelt driftssegment, med mindre denne informasjonen rapporteres til foretakets øverste beslutningstakere. Konsernet har hensyntatt dette for noteopplysninger vedrørende segmenter i note 6. IAS 7 Kontantstrømoppstillingen Der er presisert at kun kontantstrømmer som balanseføres, kan klassifiseres som kontantstrøm til eller fra investeringsaktivitet. Konsernet har hensyntatt dette ved utarbeidelse av kontantstrømoppstillingen, uten at dette har fått noen vesentlig påvirkning på denne. IAS 17 Leieavtaler Det er gjort endringer knyttet til vurderingen av avtaler om leie av land, som tidligere skulle klassifiseres som operasjonell leasing. Etter endret standard skal slike avtaler vurderes i tråd med de generelle reglene for klassifikasjon i IAS 17. Endringen medfører ikke noen vesentlig endring på konsernregnskapet for 2010. IAS 36 Verdifall på eiendeler Det er tatt inn en presisering om at driftssegment før sammenslåing til rapporterbare segmenter er det høyeste nivået en kan allokere goodwill til i en nedskrivingsvurdering. Endringen medfører ingen endring i konsernregnskapet for 2010. IAS 38 Immaterielle eiendeler Det er presisert at de verdsettelsesteknikker som omtales i standarden kun er eksempler, og at andre verdsettelsesteknikker også kan anvendes. Videre er det presisert at dersom en immateriell eiendel kun er identifiserbar sammen med en annen immateriell eiendel, kan disse presenteres som én eiendel gitt at brukstiden er tilnærmet lik. Presiseringene påvirker ikke konsernregnskapet i 2010. 2.3.2 Konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder IAS 24 Opplysninger om nærstående parter (revidert 2009) Standarden er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men man kan velge tidlig anvendelse av hele, eller deler av denne. BKK har valgt tidlig anvendelse av den reviderte standarden. Den reviderte standarden tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med staten og andre offentlig eide virksomheter. Videre inneholder den reviderte standarden en klargjøring og forenkling av definisjonen av nærstående parter. Endringene har medført endringer i noteopplysninger (note 29) om nærstående parter som følge av at noen parter som tidligere ikke var omfattet av definisjonen i standarden, er omfattet. 2.3.3 Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Ved vedtak av dette finansregnskapet er de følgende standarder og tolkninger utgitt av IASB, men har ikke trådt i kraft for regnskapsåret 2010. Det er ikke valgt tidlig anvendelse av disse, og ledelsen har ennå ikke vurdert den potensielle effekten av innføring av disse nye og reviderte/ endrede standardene og fortolkningene. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger (endret) Endringene medfører økte krav til opplysninger vedrørende fraregning av finansielle eiendeler. IFRS 9 Finansielle instrumenter (2009) Den nye standarden erstatter gjeldende bestemmelser om klassifikasjon og måling av finansielle instrumenter i IAS 39. Standarden vil bli implementert i flere trinn. Foreløpig er nye bestemmelser for klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vedtatt. Finansielle eiendeler med vanlige lånevilkår som holdes med formål om å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, skal måles til amortisert kost, med mindre en velger å måle disse eiendelene til virkelig verdi. Alle andre finansielle eiendeler skal måles til virkelig verdi. Den viktigste endringen knyttet til klassifisering og måling av finansielle forpliktelser gjelder verdiendringer på finansielle forpliktelser som er øremerket til virkelig verdi over resultatet. Verdiendring på slike forpliktelser som skyldes endringer i kredittrisiko knyttet til instrumentet skal føres mot utvidet resultat. Standarden er ikke EU-godkjent ved avleggelse av konsernregnskapet. IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon (endret) Formålet med endringen er å klargjøre klassifikasjonen av instrumenter som gir eier en rettighet til å kjøpe et foretaks egne egenkapitalinstrumenter mot å betale et fast kontantbeløp (tegningsrett), og hvor kontantbeløpet er i annen valuta enn foretakets funksjonelle valuta. Forbedringsprosjekt 2010 IASBs årlige forbedringsprosjekt for 2010 medførte mindre endringer til syv standarder/ fortolkninger. 2.4 Sammenligningstall Alle beløpsmessige størrelser i resultat, oppstilling av finansiell stilling og kontantstrøm er angitt med to års sammenligningstall. Noter vises med ett års sammenligningstall. For noteopplysninger for år 2008 vises til årsregnskapet for 2009. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. 2.5 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernets presentasjonsvaluta er NOK. Dette er også morselskapets og datterselskapenes funksjonelle valuta. Ved fastsettelse av konsernets funksjonelle valuta og presentasjonsvaluta er omfang av kraftomsetning i Euro vurdert. Da øvrige inntekts- og kostnadsposter hovedsakelig knytter seg til NOK, er funksjonell valuta fastsatt til NOK. 2.6 Konsolideringsprinsipper Konsolidering og konsernregnskap Konsernregnskapet presenterer samlet økonomisk resultat og økonomisk stilling for morselskapet, BKK AS, og datterselskapene. Alle transaksjoner mellom konsernselskapene, mellomværende og urealiserte konserngevinster elimineres i konsernregnskapet. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen viser at den overdratte eiendel har en redusert verdi. Minoritetens andel av resultat etter skatter er vist som egen linje etter konsernets årsresultat. Minoritetens andel av egenkapitalen er vist som egen linje i konsernets oppstilling av finansiell stilling. Datterselskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunkt kontroll oppnås inntil kontroll opphører. Datterselskaper Datterselskaper er alle selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Oppkjøp Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet, regnskapsføres som goodwill.

55 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 56 forts. Note 2: Regnskapsprinsipper Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året, inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttet selskap til anskaffelseskost inklusiv merverdi. Konsernets andel av resultat i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges bokført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernets andel av resultat er basert på selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andel av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter, mens eiendelene er vist under finansielle anleggsmidler. Ved innarbeidelse av resultat og oppstilling av finansiell stilling for andeler i tilknyttede selskaper, omarbeides regnskapene der dette er nødvendig for å sikre konsistens med IFRS prinsipper benyttet i konsernet. Konsernets andel av endringer i det tilknyttede selskaps egenkapital som ikke er regnskapsført over resultatet regnskapsføres direkte mot konsernets egenkapital. Hvis konsernets andel av tap i det tilknyttede selskap er lik eller overstiger den bokførte verdien av investeringen pluss eventuelt usikre fordringer, regnskapsføres ikke ytterligere tap med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Urealiserte gevinst knyttet til transaksjoner mellom konsernet og tilknyttede selskaper elimineres i forhold til konsernets andel i det tilknyttede selskap. Tilsvarende er urealisert tap eliminert, men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen. 2.7 Utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte kurs pr. 31.12. Valutakursendringer som oppstår som følge av endringer i valutakursene mellom transaksjonstidspunktet og betalingstidspunktet og som skyldes omregning av pengeposter, resultatføres løpende. Virksomhet i utlandet Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer, som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte kurs 31.12. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Valutakursdifferanser innregnes i egenkapital. Omregningsdifferanse som følge av omregning av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet spesifiseres som omregningsdifferanse i egenkapitalen. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet. 2.8 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted, og det vesentligste av risiko og rett til avkastning er overført. Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. Energisalg Inntekter fra energisalg regnskapsføres som salgsinntekter ved levering. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IAS 39 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer i virkelig verdi av slike kontrakter under verdiendringer energikontrakter. Realiserte inntekter fra handelsporteføljer presenteres netto under salgsinntekter. Kraftoverføring Inntekter fra kraftoverføring regnskapsføres på faktureringstidspunktet. Nettvirksomheten er underlagt inntektsrammeregulering fra NVE. NVE fastsetter hvert år maksimal inntektsramme for hver netteier. Forskjellen mellom inntektsrammen og inntektsførte tariffinntekter utgjør mer- eller mindreinntekten. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den enhver tid fastsatte tariff. Mer-/mindreinntekt defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til regnskapsføring. Dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en fremtidig leveranse. Inntekten det enkelte år kan derfor avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Mer-/mindreinntekt vil utlignes over tid i tråd med at faktisk fakturering justeres. Størrelsen på mer/mindreinntekt som ikke er regnskapsført, er oppgitt i note 18. Telekominntekter m.m. BKK selger boligalarm, samt bredbånd, internett og datakommunikasjonsløsninger til privat, borettslag - og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. I tillegg selges kabel-tvprodukter i borettslagsmarkedet. Produktene blir forskuddsfakturert per måned, - kvartal og halvår. Inntektene periodiseres lineært per måned i henhold til leveransen til kunden. BKK har også mottatt engangsforskudd for fremtidig leierett i deler av selskapets fibernett. Leieinntektene periodiseres over leierettens levetid. 2.9 Finansielle instrumenter 2.9.1 Klassifisering Finansielle eiendeler og forpliktelser klassifiseres i følgende kategorier: 1) finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, 2) investeringer som holdes til forfall, 3) utlån og fordringer, 4) finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, og 5) andre finansielle forpliktelser. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Beskrivelse av de ulike kategorier av finansielle instrumenter: 1) Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet I denne kategorien inngår finansielle instrumenter holdt for omsetning. Dette er finansielle eiendeler og forpliktelser som i hovedsak er anskaffet eller pådratt med kortsiktig salg eller gjenkjøp som formål, herunder derivater som ikke er en del av en regnskapsmessig sikringsrelasjon. I tillegg vil instrumenter som ved førstegangs innregning ble øremerket til virkelig verdi over resultatet inngå i denne kategorien. Eiendeler og forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld. 2) Investeringer som holdes til forfall Finansielle eiendeler i denne kategorien er instrumenter med faste kontantstrømmer, og hvor konsernet har intensjon og evne om å holde investeringen til forfall. Unntaket er de eiendeler som konsernet har øremerket for regnskapsføring til virkelig verdi over resultat eller som tilgjengelige for salg, eller de eiendeler som oppfyller definisjonen av utlån og fordringer. 3) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Slike finansielle eiendeler klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer en 12 måneder etter regnskapsårets slutt.

57 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 58 forts. Note 2: Regnskapsprinsipper 4) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er alle finansielle eiendeler som ikke kan klassifiseres i de en av de tre overnevnte kategorier, samt eiendeler som er øremerket som tilgjengelig for salg. Finansielle eiendeler i denne kategorien er klassifisert som omløpsmidler. 5) Andre finansielle forpliktelser Andre finansielle forpliktelser er alle ikkederivative finansielle forpliktelser, med unntak av de finansielle forpliktelser som er holdt for omsetning og regnskapsført til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Slike forpliktelser er klassifisert som kortsiktig gjeld, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter regnskapsårets slutt. 2.9.2 Regnskapsføring og måling Kjøp og salg av finansielle instrumenter regnskapsføres på avtaletidspunktet. Investeringer som holdes til forfall, Utlån og fordringer, samt Andre finansielle forpliktelser måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonskostnader. I senere perioder måles disse instrumentene til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metode. Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg, og Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet måles ved førstegangs innregning, og i senere perioder, til virkelig verdi. Transaksjonskostnader ved anskaffelse føres over resultatet. Verdiendring av Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet vises i resultatregnskapet. Derivater utenfor sikringsføring vises på egne linjer. Endring i verdi av energiderivater presenteres på egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av rente- og valutaderivater presenteres på egen linje under finansposter. En gevinst eller et tap på en finansiell eiendel tilgjengelig for salg skal innregnes i oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter, unntatt når det gjelder tap ved verdifall og valutagevinster og -tap, inntil den finansielle eiendelen blir fraregnet. Dersom verdifall på finansielle eiendeler holdt for salg foreligger, blir det samlete tapet, målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger, tatt ut av egenkapitalen og regnskapsført i resultatregnskapet. Valutagevinster og -tap knyttet til finansielle eiendeler tilgjengelige for salg som er gjeldsinstrumenter innregnes i resultatregnskapet, mens valutagevinster og tap knyttet til andre finansielle eiendeler tilgjengelige for salg innregnes i oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter. For finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost blir en gevinst eller et tap innregnet i resultatet når den finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen blir fraregnet eller faller i verdi, og dessuten i amortiseringsprosessen. 2.9.3 Presentasjon, og motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Derivater utenfor sikringsforhold er presentert på egne linjer i oppstilling av finansiell stilling. Derivater som forfaller senere enn 12 mnd etter rapporteringstidspunktet presenteres som langsiktige. Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres netto i balansen når det foreligger mortregningsrett som kan håndheves, og man har til hensikt å gjøre opp eller realisere eiendelen og forpliktelsen samtidig. Alle kraftderivater handlet over Nasdaq OMX er presentert netto. 2.9.4 Derivater og sikring Derivater er klassifisert som holdt for omsetning og inngår i kategorien Finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, med mindre disse inngår som sikringsinstrumenter i en sikringsrelasjon. Identifisering av finansielle instrumenter som skal inngå som sikringsinstrument i en sikringsføring skjer med utgangspunkt i intensjonen ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet. Dersom finansielle instrumenter er anskaffet med intensjon om å oppnå en økonomisk sikringseffekt, gjøres det en nærmere vurdering av muligheter for å kunne dokumentere en sikringsføring. BKK har derivater innenfor energihandel knyttet til finansielt kjøp og salg av kraft, samt CO 2 - kvoter. Tilsvarende har konsernet finansielle instrumenter innenfor finansområdet bestående av rentebytteavtaler, og valutaterminer. Instrumentene inngår delvis i tradingvirksomhet, men er i hovedsak i bruk som del av en økonomisk sikringsstrategi, men uten at de detaljerte og formelle kravene til sikringsbokføring i IAS 39 er oppfylt. BKK anvender ikke sikringsbokføring under IFRS. For i størst mulig grad å synliggjøre urealiserte effekter av finansielle derivater er slike kontrakter, og verdiendringene på disse, presentert på egne linjer i resultatregnskapet og i oppstilling av finansiell stilling. 2.10 Segment BKK konsernet rapporterer segment etter IFRS 8 Driftssegmenter. IFRS 8 grupperer segmentene i tråd med hvordan virksomheten er organisert for interne styringsformål. Den informasjon som ledelsen benytter til å ta beslutninger skal også reflekteres i segmentrapporteringen. BKKs segmentnote består derfor av regnskapsposter for konsernets ulike datterselskaper. Finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i note 6. I segmentrapporteringen er internfortjeneste ved salg mellom de ulike segmentene eliminert. 2.11 Lånekostnader Låneutgifter ved tilvirkning av eiendeler kapitaliseres som en del av eiendelens anskaffelseskost når det er sannsynlig at de vil føre til fremtidige økonomiske fordeler for konsernet, og utgiftene kan måles på en pålitelig måte. Midler lånes inn på generelt grunnlag, og det benyttes en kapitaliseringssats på utgiftene lik det veide gjennomsnitt av låneutgiftene i perioden. Øvrige låneutgifter innregnes som kostnad i regnskapsperioden de har påløpt. 2.12 Skatt Vannkraftnæringen er underlagt fire forskjellige skattetyper. Dette er alminnelig skatt på overskudd, grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt basert på særskilte takseringsprinsipper for vannkraftverk. Overskuddsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattfordel er beregnet på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Betalbar skatt beregnes som 28 % av årets skattemessige resultat. Utsatt skattefordel regnskapsføres som immateriell eiendel i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel resultatføres i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som henholdsvis langsiktig forpliktelse og immateriell eiendel. Utsatt skattfordel og utsatt skattforpliktelse motregnes dersom selskapet har juridisk rett til å motregne de innregnede beløpene. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. Naturressursskatt Vannkraftverk med ytelse større enn 5,5 MVA er pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen, totalt 1,3 øre pr. kwh. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste 7 år. Naturressursskatten blir samordnet med overskuddsskatten slik at naturressursskatt som overstiger overskuddsskatten er en forskuddsbetalt skatt som fremføres med rentegodtgjørelse.

59 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 60 forts. Note 2: Regnskapsprinsipper Grunnrenteskatt Grunnrenteskatt er pålagt vannkraftverk med påstemplet ytelse fra 5,5 MVA. Grunnrente er avkastning utover normalavkastning. Skattekostnaden for grunnrente består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt knyttet til grunnrente. Betalbar grunnrenteskatt beregnes som 30 % av netto grunnrenteinntekt for hvert enkelt kraftverk. Negativ grunnrente i ett kraftverk kan samordnes mot positiv grunnrente i andre kraftverk skatteyter eier. Grunnrenteinntekten beregnes som normerte inntekter, hovedsakelig basert på kraftverkets produserte volum og spotpriser. Det kan derfor være forskjeller mellom det skattepliktige inntektsgrunnlaget for grunnrenteskatt og regnskapsmessig oppnådd inntekt. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme frem til skattegrunnlaget for grunnrenten. Friinntekt for kapitalkostnader trekkes fra skattegrunnlaget for å skjerme risikofri avkastning fra grunnrentebeskatning. Friinntekten beregnes som årets gjennomsnittlige skattemessige verdier multiplisert med en fastsatt normrentesats. Normrentesatsen tilsvarer årsgjennomsnittet av renten for en statkasseveksel med 12 måneders gjenstående løpetid, og er i 2010 fastsatt til 2,3 %. Ved beregning av utsatt skatt knyttet til grunnrente tas det hensyn til tre forhold» Midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier for kraftverk» Akkumulerte negative grunnrenteinntekter» Midlertidige forskjeller vedrørende netto pensjonsforpliktelser knyttet til kraftverkene Den delen av den akkumulerte negative grunnrente som på basis av de mest sannsynlige forutsetningene kan nyttiggjøres i en 10 års periode, blir aktivert med nominell sats 30 %. Friinntekten er behandlet som permanent forskjell. Eiendomsskatt BKK betaler eiendomsskatt knyttet til konsernets vannkraftverk, kraftnett, telenett, maskiner og bygninger. For vannkraftverk blir eiendomsskattegrunnlaget rekalkulert hvert år i henhold til 8 i eigedomsskattelova av 1975 satt i kraft fra 2001. 8 1. avsnitt lyder slik: Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret. Kraftverk med ytelse større enn 10 MVA blir verdsatt etter reglene i skattelovens 18-5. Etter disse regler blir formuesverdien regnet ut på grunnlag av neddiskonterte kontantstrømmer over uendelig tid. Det bli benyttet gjennomsnitt av kraftinntekter og utgifter de siste fem år for å jevne ut resultatet. Ved diskonteringen benyttes en realrente med et risikopåslag på 3 %. Det er en maksimums- og minimumsverdi for formuen på henholdsvis kr 2,35 og kr 0,95 av grunnlaget for naturressursskatt (gjennomsnittlig produserte kwh de siste 7 år). For kraftverk mindre enn 10 MVA blir de skattemessige verdiene brukt som formuesverdi. Det vil si anskaffelseskost minus akkumulerte skattemessige avskrivninger. For kraftnett, teleanlegg, maskiner og bygninger fastsetter kommunale takstnemnder grunnlaget for eiendomsskatten. Takseringen skjer etter reglene i byskatteloven av 1911 4 og 5. Slike takster står normalt i 10 år før det skjer en omtaksering. Eiendomsskatten er en skatt som betales til den kommunen hvor anlegget er lokalisert og kan settes til mellom 2 og 7 promille av grunnlaget. Den presenteres som driftskostnad og er vist i note 23. 2.13 Varige driftsmidler Investering i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir regnskapsført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å utvikle og sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Lånekostnaden blir beregnet og inkludert i anskaffelseskost, ref beskrivelse i avsnitt 2.11. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler inngår i anskaffelseskost. Vesentlige deler av driftsmidler som har ulik avskrivningstid, dekomponeres og avskrives for seg. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid: Kraftproduksjonsanlegg 25 75 år Nettanlegg 25 35 år Fjernvarmeanlegg 25 50 år Teleanlegg, driftssentral med mer 10 50 år Driftsløsøre, inventar, transportmidler 3 30 år Tomter avskrives ikke. Driftsmidlenes utnyttbare levetid samt restverdi, revurderes på pr. 31.12 og endres hvis nødvendig. Dersom bokført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 8). Endringer i avskrivningsmetode og avskrivningsperiode behandles som estimatendring og resultatføres over gjenværende avskrivningsperiode. Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost inntil tilvirking eller utvikling er ferdigstilt. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk. 2.14 Vedlikehold Periodisk vedlikehold føres i oppstilling av finansiell stilling og avskrives over perioden frem til neste tilsvarende vedlikehold er forventet gjennomført. Ordinært vedlikehold kostnadsføres når det påløper, da utgiftene anses å påløpe jevnt over anleggsmidlenes levetid. Påkostninger som øker fremtidig inntjening, aktiveres og avskrives over forventet levetid. 2.15 Leieavtaler En «finansiell leieavtale» er en leieavtale som i det vesentlige overfører all risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av en eiendel. Eiendomsretten kan eventuelt, men behøver ikke, bli overført. En «operasjonell leieavtale» er en leieavtale som ikke er en finansiell leieavtale. BKK har kun operasjonelle leieavtaler. Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens bokførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten. 2.16 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat regnskapsføres til anskaffelseskostnad. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Immaterielle eiendeler regnskapsføres til anskaffelseskost redusert for akkumulert av - og nedskrivning. Internt genererte immaterielle eiendeler kostnadsføres løpende. Unntaket er utviklingskostnader som føres i oppstilling av finansiell stilling dersom kostnaden forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler. Økonomisk levetid er enten tidsbegrenset eller tilnærmet uendelig. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller - periode behandles som estimatendring og resultatføres over gjenværende avskrivningsperiode. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller for kontantstrømgenererende

61 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 62 forts. Note 2: Regnskapsprinsipper enheter. Immaterielle eiendeler med forventet evigvarende levetid, avskrives ikke. Vassdragsrettigheter BKK har fallrettigheter i 8 ulike vassdrag med bokført verdi på til sammen 218 mill. kroner. Fallrettighetene betraktes som evigvarende da det ikke foreligger hjemfallsrett og avskrives derfor ikke. Tilbakekjøp av evigvarende kraftkontrakter behandles tilsvarende. Spesifikasjon over immaterielle eiendeler fremgår av note 7. Kundeporteføljer Kundeporteføljer er regnskapsført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og avskrives lineært over fem år basert på opparbeidet erfaring. Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunket. Goodwill testes årlig for verdifall og regnskapsføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivinger. 2.17 Anleggsbidrag Mottatte anleggsbidrag fra kunder innregnes som driftsinntekt ihht. IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers. 2.18 Varelager Beholdning av driftsmateriell er vurdert til laveste av anskaffelsesverdi og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av veid gjennomsnitt metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. 2.19 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer måles ved første gangs regnskapsføring til virkelig verdi. Avsetning for tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering og regnskapsføres når det foreligger indikasjoner på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. 2.20 Egenkapital Gjeld og egenkapital Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende økonomiske realiteten. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved omregning av utenlandsk tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden. 2.21 Pensjoner - Ansatteytelser Ytelsesbaserte pensjonsordninger Konsernet tilbyr sine ansatte ytelsesbaserte pensjonsordninger. En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Ansatte som ikke har full opptjening vil få sin pensjon redusert forholdsmessig. Full opptjeningstid i BKK Pensjonskasse er 30 år. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent pr. 31.12, fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Pensjonsforpliktelsene er beregnet med utgangspunkt i anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Beregningene er utført av en kvalifisert aktuar, og er basert på lineær opptjeningsmodell. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 20. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen. 2.22 Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan, og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. 2.23 Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. 2.24 Konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og erstatninger Det betales årlig konsesjonsavgifter til staten og kommuner. Konsesjonsavgifter beregnes basert på kraftgrunnlaget til konsesjonen. NVE fastsetter kraftgrunnlaget for hver enkelt konsesjon. Kraftgrunnlag er en rent teoretisk beregning av effekten som kraftverket kan gi, og beregnes uavhengig av kraftverkets faktiske produksjonskapasitet. Avgiftssats fastsettes av Olje og energidepartementet og reguleres hvert 5 år. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Kapitalisert verdi av fremtidige forpliktelser er vist i note 23. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetning for forpliktelser. Motpost er en vannfallsrettighet som klassifiseres som tomt. Eiendelen avskrives ikke da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdiene anses som evigvarende. Årlige betalinger føres som andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftspris. For enkelte konsesjonskraftsavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør der BKK faktureres for forskjellen mellom spot- og konsesjonskraftsprisen. Regnskapsføring av disse gir samme resultat fordi det betalte vederlaget føres som en korreksjon til salget av kraften til spotpris. Konsesjonskraft er nærmere omtalt i note 4.

63 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 64 forts. Note 2: Regnskapsprinsipper 2.25 Magasinbeholdninger I samsvar med etablert praksis i bransjen, er magasinbeholdninger ikke tatt med i oppstilling av finansiell stilling. Informasjon om magasinbeholdningen er tatt inn i note 33. 2.26 Nærstående parter Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi). 2.27 Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet. 2.28 Hendelser etter 31.12 Ny informasjon etter 31.12 om selskapets finansielle stilling pr. 31.12 er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter 31.12 som ikke påvirker selskapets finansielle stilling pr. 31.12, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig. Hendelser etter 31.12 er omtalt i note 35. 2.29 Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. 2.30 Prinsipper for nedskrivingstesting BKK vurderer behov for nedskrivninger i tråd med IAS 36 Verdifall på eiendeler. Her fastsettes fremgangsmåter for å sikre at eiendelene ikke regnskapsføres høyere enn gjenvinnbart beløp. En eiendel er regnskapsført høyere enn gjenvinnbart beløp dersom regnskapsført verdi overstiger det beløp som kan gjenvinnes ved bruk eller salg av eiendelen. Ved hver regnskapsavleggelse tas det stilling til om det foreligger eksterne eller interne indikasjoner på verdifall på eiendeler. Dersom analysen viser at dette er tilfelle, betegnes eiendelen som falt i verdi, og det regnskapsføres et tap ved verdifall. For immaterielle eiendeler som ikke avskrives beregnes gjenvinnbart beløp minst en gang pr. år uavhengig av nedskrivingsindikatorer. Bruksverdi av en vurderingsenhet fastsettes i utgangspunktet med basis i en beregning av nåverdien av forventet kontantstrøm til anvendt kapital etter skatt. Anvendt kapital er sum eiendeler minus rentebærende eiendeler og rentefri gjeld som kan knyttes til vurderingsenheten. Budsjett og langtidsprognoser frem til 2015 som er behandlet av styret i BKK AS er lagt til grunn for verdiberegning av konsernets varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Det legges til grunn en prognoseperiode på 5 år, og deretter beregnes en restverdi med utgangspunkt i en normalisert kontantstrøm ved utgangen av perioden. Dersom kontantstrømmen ikke er normalisert innenfor femårsperioden, benyttes en lengre prognoseperiode før restverdien legges til grunn. Diskonteringsrentene som er benyttet tilsvarer avkastningskravene som anvendes for BKKs beslutninger innenfor de enkelte vurderingsenhetene, og er utledet på grunnlag av kapitalverdimodellen. For BKK sine investeringer i tilknyttede selskaper og øvrige finansielle anleggsmidler, er beregningene så langt dette er mulig basert på nåverdi av forventede kontantstrømmer og prognoser som er godkjent av selskapets ledelse, med et markedsmessig avkastningskrav. Vurderinger av gjenvinnbart beløp i form av salgsverdi tillegges vekt i den grad dette kan knyttes til markedstransaksjoner som har relevans for vurderingen. For BKK sine investeringer i eksternt forvaltede vekstfond er verdifastsettelse basert på fondenes egne vurderinger. Disse er basert på EVCA prinsippene (European Venture Capital Association). Nedskrivning i BKK sine regnskaper gjennomføres i den utstrekning fondets egne vurderinger tilsier dette.

65 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 66 Note 3: Finansiell risiko BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko utfra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK sitt styre har fastsatt overordnede prinsipper for risikostyring og rammer for finansiell risiko. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer og søker å innrette forvaltningen av konsernet slik at det er mindre enn 5 % sannsynlighet for et årsresultat etter skatt i BKK AS på mindre enn 300 mill. kroner. Denne overordnede risikorammen danner grunnlaget for etableringen av rammer for konsernet sin styring av risiko i blant annet kraftomsetning, valuta og rentebinding. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av BKKs totale finansielle stilling og er av vesentlig betydning for konsernets resultat. For en samlet oversikt over selskapets finansielle instrumenter vises til note 10. 1. Markedsrisiko BKKs markedsrisiko vil i hovedsak være knyttet til kraftprisrisiko, valutarisiko og renterisiko. I det følgende redegjøres det nærmere for de ulike typene markedsrisiko og hvordan disse styres. i) Kraftprisrisiko Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen knyttet til salg av kraft styres ved å inngå terminkontrakter hvor en forhåndsselger kraft til en fastsatt pris. Terminkontraktene inngår i en sikringsportefølje, hvor det er fastsatt rammer i forhold til hvor stor andel av forventet produksjon (GWh) på et gitt fremtidig tidspunkt, som i dag kan være forhåndssolgt. I sikringsporteføljen forhåndsselges på grunnlag av dette fortløpende deler av forventet produksjon. I tillegg til terminkontrakter i sikringsporteføljen er det gitt en begrenset ramme for finansiell handel med kraftderivater i en egen tradingportefølje. Seksjon for oppgjør og risiko i BKK Produksjon AS følger løpende risikoeksponeringen i forhold til disse rammene som er fastsatt av styret. Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av posisjoner er underlagt arbeidsdeling, og utføres av ulike funksjoner i BKK. Det rapporteres jevnlig til konsernledelsen ved konserndirektør Energi og styret i BKK AS. ii) Valutarisiko BKK er eksponert for svingninger i valutakursen EURNOK fordi kraftprisene på Nord Pool og Nasdaq OMX fastsettes i euro. Fremtidig inntekt fra kraftsalget er i euro, og EURNOK-kursen avgjør hva inntekten blir i kroner. En sterkere krone mot euro reduserer kraftinntektene, mens en svakere krone øker kraftinntektene. For å dempe resultateffekten i BKK AS av svingninger i valutakursen benyttes valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt. Valutaterminkontraktene inngår i en sikringsportefølje, hvor det er fastsatt rammer for hvor stor andel av forventet euroinntekt for en gitt periode fram i tid som skal forhåndsselges. I tillegg til innlåns- og sikringsporteføljen er det gitt en begrenset ramme for handel med valutaterminkontrakter i en egen handelsportefølje i EURNOK. Handelsporteføljen forvaltes uavhengig av sikringsporteføljen. Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av valutaposisjoner er underlagt arbeidsdeling. Organisatorisk er dette gjort gjennom opprettelsen av en front-office, en back-office og en middle-office funksjon. Middle-office funksjonen følger løpende opp at transaksjoner som initieres av front-office og gjøres opp av backoffice er innenfor rammene som er fastsatt av styret i BKK AS. Eksponering for valutarisiko i forhold til fastsatte rammer rapporteres månedlig til konsernledelsen ved konserndirektør Økonomi. Kvartalsvis utarbeides en mer omfattende rapportering vedrørende konsernets valutarisiko og valutaforvaltning som behandles i styret i BKK AS. iii) Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Rentebytteavtaler inngått med sikringsformål inngår i en innlåns- og sikringsportefølje sammen med brutto innlån og egenbeholdning av lån. Med utgangspunkt i å redusere resultateffekten for BKK AS som følge av skift i rentekurven er det fastsatt en ramme for porteføljens rentebindingstid (durasjon). Pr. 31.12.2010 består rentederivater i innlåns- og sikringsporteføljen av ikke-standardiserte rentebytteavtaler (swapper). I tillegg til innlåns- og sikringsporteføljen er det gitt en begrenset ramme for handel med renteinstrumenter i en egen handelsportefølje. Handelsporteføljen forvaltes uavhengig av innlånsporteføljen. Pr. 31.12.2010 består handelsporteføljen av posisjoner tatt gjennom standardiserte rentebytteavtaler (FRA er). Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av renteposisjoner er underlagt arbeidsdeling tilsvarende som for kraft- og valutaforvaltningen. Eksponering for renterisiko i forhold til fastsatte rammer rapporteres månedlig til konsernledelsen ved konserndirektør Økonomi. Kvartalsvis utarbeides en mer omfattende rapportering vedrørende konsernets renteeksponering til styret i BKK AS. iv) Aksjemarkedsrisiko BKK har plassert en andel av likviditetsreserven i aksjefond. Svingninger i aksjemarkedet påvirker BKKs resultat gjennom verdiendringer på aksjefondsplasseringen. Det er satt en begrenset beløpsmessig ramme for maksimal plassering i egenkapitalinstrumenter.

67 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 68 forts. Note 3: Finansiell risiko Finansielt instrument (derivat) Beløp i mill. kroner Netto- eksponering: 31.12.2010 31.12.2009 i) Kraftprisrisiko: Kraft netto solgt på termin (TWh) i sikringsporteføljen neste 4 år 4,9 6,3 Tradingportefølje kraft VaR 1 0 ii) Valutarisiko: Euro netto solgt på termin (mill. EUR) med sikringsformål 128 211 Euro netto solgt på termin (mill. EUR) i handelsportefølje 5 0 Sensitivitetsanalyse for eksponering: Konsernresultat etter skatt Egenkapital i konsernregnskapet 31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009 Økning i markedsprisen for kraft på 1 EUR/MWh -28-38 -28-38 Value at Risk (VaR) 1 dag ved 95 % sikkerhet 1 0 1 0 Økning i EURNOK på 0,1 kr (svekkelse av kronen) -9-15 -9-15 Økning i EURNOK på 0,1 kr (svekkelse av kronen) 0 0 0 0 iii) Renterisiko: Durasjon og netto eksponert beløp renteavtaler med sikringsformål Durasjon og netto eksponert beløp for renteavtaler i handelsportefølje Durasjon 0,2, netto motta fastrente på eksponert beløp 0 mill. kr Durasjon 0,3, netto betale fastrente på eksponert beløp 2000 mill. kr Durasjon: 4, netto motta fastrente på eksponert beløp 1 330 mill. kr Durasjon: 1, netto betale fastrente på eksponert beløp 500 mill. kr Positivt skift i rentekurven på 0,5 p.p. 0-19 0-19 Positivt skift i rentekurven på 0,5 p.p. 2 2 2 2 iv) Aksjemarkedsrisiko: Plassering i aksjefond (mill. kroner) 81 65 Nedgang i aksjemarkedet på 10 % -6-5 -6-5 i) Kraftprisrisiko Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i kraftprisen. Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt for derivatene for angitt endring i kraftpris. En økning i kraftprisen på 1 EUR/MWh gi et verdifall etter skatt på ca. 28 mill. kroner når BKK har forhåndssolgt (bundet prisen) på 4,9 TWh. Tallet fremkommer som 4,9 TWh * 1 EUR/MWh * 7,8 EURNOK * (1-0,28) = 28 mill. kroner. Forenklet kan man si at fallet reflekterer inntektsøkningen BKK går glipp av ved å ha bundet salgsprisen, heller enn å motta markedsprisen som har steget 1 EUR/MWh. Omvendt vil et fall i markedsprisen medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponeringen er et salg av kraft. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. For handelsporteføljen var 1 dags Value at Risk 1,1 mill. kr, noe som innebærer at BKK med 95 % sannsynlighet ikke vil tape mer enn 1,1 mill. kr pr. døgn som følge av prissvingninger. En slik hendelse vil gi en resultateffekt i konsernregnskapet på 1,1 mill. kr * (1-0,28) = 0,8 mill. kr. ii) Valutarisiko Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i valutakursen (EURNOK). Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt ved en kronesvekkelse på 0,1 mot euro. En økning i EURNOK på 0,1 kr gir et verdifall etter skatt på ca. 9 mill. kroner for sikringsporteføljen når BKK har forhåndssolgt 128 mill. euro. Tallet fremkommer som 128 mill. euro * 0,1 * (1-0,28) = 9 mill. kroner. Forenklet kan man si at fallet reflekterer inntektsøkningen BKK går glipp av i forhold til om en ikke hadde forhåndssolgt euro. Omvendt vil et fall i EURNOK medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponering er et salg av euro. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. iii) Renterisiko Derivater vurderes til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres. Derivatenes verdi endrer seg i takt med endringer i rentekurven. Sensitivitetsanalysen viser estimert netto verdiendring etter skatt ved et positivt skift i rentekurven på 0,5 prosentpoeng. For handelsporteføljen framkommer tallet som 2 000 mill. kroner (netto eksponert beløp) * 0,25 (durasjon) * 0,5% * (1-0,28) = 2 mill. kroner. Omvendt vil et negativt skift i rentekurven medføre en verdiøkning av derivatene når netto eksponering er å motta fastrente. All effekt av verdiendring på egenkapitalen vil skje via resultatet da konsernet ikke har sikringsderivater som ville medført posteringer direkte mot EK. iv) Aksjemarkedsrisiko Plassering i aksjefond vurderes til markedsverdi og verdiendringer resultatføres. Sensitivitetsanalysen viser estimert verdiendring etterskatt som følge av en nedgang i aksjemarkedet på 10 %. Tallet fremkommer som 81 mill. kroner * 10% * (1-0,28) = 6 mill. kroner.

69 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 3: Finansiell risiko 2. Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at en part i et finansielt instrument vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sin forpliktelse. Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nasdaq OMX. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. BKKs maksimale eksponering for kredittrisiko relatert til finansielle kraftkontrakter og renteog valutaavtaler tilsvarer regnskapsførte verdier av inngåtte kontrakter. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. BKK har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Aldersfordelte kundelister følges opp kontinuerlig. Hvis en kontraktsmotpart får betalingsproblemer følges særskilte prosedyrer. BKK har ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko i kundefordringene som er rettet mot et stort volum enkeltkunder. Historisk har BKK hatt begrensede tap på fordringer. Maksimal eksponering for kredittrisiko tilsvarer regnskapsførte verdier av fordringene. Finansielle eiendeler pr. 31.12 fordeler seg som følger i antall dager etter forfall: Beløp i 1000 kroner Ikke forfalt < 30 dager 30-60 dager 60-90 dager > 90 dager Sum Kundefordringer: 2010 371 023 63 036 24 879 1 995 28 463 489 396 2009 356 892 41 148 24 257 3 628 27 159 453 085 I tillegg til ovenstående, inneholder posten «lån til andre» under øvrige finansielle anleggsmidler, en forfalt fordring på kr 400 000. Opprinnelig fordring var kr 1 400 000 med forfall 01.07.2006. Kr 1 000 000 ble tapsført i 2009. Plassering av overskuddslikvidititet medfører også kredittrisiko. Kredittrisikoen relatert til plassering av overskuddslikviditet reduseres ved å velge banker med høy kredittrating, samt at det er fastsatt rammer for eksponering mot enkeltmotparter ved plassering i bankinnskudd og rentebærende verdipapirer. Finansielt instrument Maksimal eksponering for (fordringer) kredittrisiko Tiltak mot kredittrisiko Beløp i 1000 kroner 31.12.2010 31.12.2009 Energiderivater 3 052 0 Oppgjør via Nasdaq OMX Valutaterminkontrakter 262 265 163 720 Banker med høy rating Renteinstrumenter 166 101 245 120 Banker med høy rating Kundefordringer 489 396 453 085 - Lån til tilknyttede selskap og andre 509 821 1 538 189 Egen kredittvurdering Bankinnskudd, kontanter og lignende 1 340 966 Banker med høy rating, beløpsbegrensinger for eksponering mot 204 073 enkeltbanker 3. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur, jf note 19. Eksponering for likviditetsrisiko følges opp løpende av finansavdelingen. Ansvar for henholdsvis inngåelse og oppfølging av posisjoner er underlagt arbeidsdeling og tilordnet adskilte organisatoriske enheter. Det rapporteres jevnlig til konsernledelsen ved konserndirektør Økonomi og styret i BKK AS hvilken eksponering som eksisterer i forhold til fastsatte rammer i finansstrategien. BKK Årsrapport 2010 70 Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. Finansavdelingen utarbeider likviditetsprognose som er viktig i den daglige likviditetsstyringen og for planlegging av fremtidig finansieringsbehov. Pr. 31.12.2010 består likviditetsreserven av bankinnskudd, kontanter o.l på om lag 1 341 mill. kroner samt ubenyttede trekkfasiliteter på 500 mill. kroner i DnB NOR. I tillegg kommer plassering i aksjefond på 81 mill. kroner.

71 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 72 forts. Note 3: Finansiell risiko Finansielt instrument Maksimal eksponering for (forpliktelser) likviditetsrisiko Tiltak mot likviditetsrisiko Beløp i 1000 kroner 31.12.2010 31.12.2009 Energiderivater 459 023 170 236 Balansert kapitalstruktur. Minimum Valutaterminkontrakter 190 542 233 148 3 måneders likviditetsreserve. Renteinstrumenter 149 653 195 190 Ubenyttede trekkfasiliteter på 500 Leverandørgjeld 256 680 145 619 mill. kroner Sertifikat- og obligasjonslån og banklån (inkludert prognostiserte rentebetalinger) 9 384 327 8 406 512 Sum 10 440 225 9 150 705 Forfallsanalyse for finansielle forpliktelser 0-6 mnd 6-12 mnd 1-2 år 2-4 år >4år Sum Beløp i 1000 kr 2010 Energiderivater 275 759 103 937 79 327 459 023 Valutaterminkontrakter 66 609 55 088 68 845 190 542 Renteinstrumenter 16 514 127 427 5 712 149 653 Leverandørgjeld 256 680 256 680 Sertifikat- og obligasjonslån og banklån (inkludert prognostiserte rentebetalinger) 2 152 002 789 988 2 382 128 2 636 194 1 424 015 9 384 327 Sum 2 751 049 965 527 2 657 727 2 641 906 1 424 015 10 440 225 2009 Energiderivater 64 013 65 779 40 444 170 236 Valutaterminkontrakter 92 053 46 388 94 708 233 148 Renteinstrumenter 3 176 190 277 1 737 195 190 Leverandørgjeld 145 619 145 619 Sertifikat- og obligasjonslån og banklån (inkludert prognostiserte rentebetalinger) 1 609 777 1 395 880 232 295 4 228 587 939 973 8 406 512 Sum 1 914 638 1 508 047 557 724 4 230 324 939 973 9 150 705 Note 4: Regnskapsestimater Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater pr. 31.12, som har ikke ubetydelig risiko for å medføre vesentlig endring i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i note 10. Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivinger i resultatregnskapet. Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger og justeres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivingene, der vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater. Nedskrivninger Det er betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og tilknyttede selskaper og andre større aksjeposter. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer der prisbaner og produksjonsvolum er de viktigste faktorene. Utsatt skattefordel Det er regnskapsført utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er regnskapsført der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når negativ grunnrenteinntekt kan komme til anvendelse er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i særdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Utsatt skattfordel innregnes for fremførbare underskudd og andre skattereduserende forskjeller i den utstrekning det er sannsynlig at det vil bli tilgjengelig framtidig skattepliktige inntekt som de fremførbare skattepliktige underskudd kan utnyttes mot. Vesentlig skjønn fra ledelsen er påkrevd for å bestemme størrelsen på regnskapsført utsatt skattfordel basert på tidspunkt og størrelse på fremtidig skattepliktig inntekt og fremtidige strategier for skatteplanlegging. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 20 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene. Konsesjonskraft Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. For enkelte konsesjonskraftkontrakter er det inngått avtale om finansielt oppgjør (tilbakekjøp). Konsesjonskraft med finansielt oppgjør er ikke vurdert som derivat etter IAS 39, men behandlet etter reglene for normalt kjøp og salg, dvs. som konsesjonskraft med fysisk levering. Konsesjonskraftforpliktelsen bli følgelig ikke regnskapsførtført til markedsvurdert verdi.

73 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 74 forts. Note 4: Regnskapsestimater Note 5: Store enkelttransaksjoner Note 6: Segmentinformasjon Regnskapsmiljøet i Norge er uenig om hvorvidt konsesjonskraft med finansielt oppgjør skal behandles som derivater etter IAS 39, eller behandles som normalt kjøp og salg. BKK er av den oppfatning at det ikke øker regnskapets informasjonsverdi å skille ut en mindre del av konsesjonskraften og presentere markedsverdien av den. Alternativ regnskapsføring etter IAS 39 innebærer at disse kontraktene føres i oppstilling av finansiell stilling til virkelig verdi og endring av virkelig verdi føres over resultatet. Beregnet markedsverdi pr. 31.12.2010 av konsesjonskraft med finansielt oppgjør er kr - 109 064 817. Tilsvarende tall 31.12.2009 var kr - 171 801 247. Endringen utgjør kr 62 736 430 som ved anvendelse av IAS 39 hadde blitt resultatført i 2010. I 2010 gjennomførte BKK følgende store enkelttransaksjoner: Aksjekjøp og emisjon i SN Power Africa AS. I januar og februar 2010 kjøpte BKK aksjer og deltok i emisjon i SN Power AfriCA AS (eierandel 18,3 %) med kr 69 597 000. I 2009 gjennomførte BKK følgende store enkelttransaksjoner: Emisjon i Ventelo AS (tidl.bredbåndsalliansen AS) I februar 2009 deltok BKK i emisjon i Ventelo AS (eierandel 16,67 %) med kr 119.166.667. Se note 11. Avtale med Dale Fabrikker AS. BKK inngikk i 2. kvartal 2009 avtale med Dale Fabrikker AS om tilbakekjøp av tidligere avtale fra 1918 om kraftleveranse til kr 90.000.000. Se note 7. Segmentregnskapet avlegges etter IFRS 8. Konserntall er oppgitt etter IFRS og øvrige segmenter etter NGAAP. Konsernets virksomhet er organisert i ulike datterselskaper som egne økonomiske enheter. For nevnte selskaper foreligger det adskilt finansiell informasjon om forretningsvirksomheten, som ledelsen følger opp. BKK AS bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Målene er konkretisert i målekort og styringsparametre for hvert segment. Hovedmålet er resultat etter skatt. Inndeling av driftssegmenter i konsernet omfatter de største datterselskaper i tillegg til morselskapet BKK AS. Segmentene rapporteres som følger: 1. BKK Produksjon AS, som omfatter all energiproduksjon og -handel bortsett fra fjernvarme, samt salg av tjenester fra divisjon prosjekt og teknologi i produksjonsselskapet. 2. BKK Nett AS omfatter monopolvirksomhet vedrørende overføring og distribusjon av elkraft samt salg av kjernekompetanse. 3. BKK Marked AS og BKK Fiber AS omfatter konsernets telekomvirksomhet herunder kabel TV, varmepumper og alarm. 4. BKK Varme AS omfatter distribusjon og omsetning av fjernvarme og produksjon av El. 5. Annet omfatter Kundetjenester AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Energimåling AS. Kundetjenester AS sin virksomhet omfatter fakturaproduksjon til sluttbrukermarkedet og service overfor eksterne kunder. BKK Elsikkerhet AS utfører lovpålagt eltilsyn for BKK Nett AS og eksterne kunder. BKK Energimåling AS har forretningsområdet fellesmåling og fordelingsmåling av kraft og nettleie. 6. BKK AS omfatter konsernfunksjoner, konsernledelse, felles tjenesteproduksjon, eiendomstjenester og felles finansfunksjoner, herunder rente- og valutasikring. Tabelloppsettet angir 2 elimineringskolonner. Konsern tall er oppgitt etter IFRS og øvrige segmenter etter NGAAP. Eliminering IFRS vs NGAAP viser regnskapsmessige forskjeller mellom de to prinsippene. Eliminering NGAAP kolonnen viser eliminering ved interne transaksjoner mellom datterselskaper, eliminering ved konsolidering av datterselskaper i konsern og resultat av ulike prinsipper for vurdering av tilknyttede selskaper i BKK AS (kostmetode) og konsern (egenkapitalmetode). Geografisk segment for inntekter og anleggsmidler er leveranse og anlegg hjemmehørende i Norge.

75 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 76 forts. Note 6: Segmentinformasjon Beløp i mill. kr BKK BKK konsern Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Marked AS BKK Fiber AS BKK AS Annet Eliminering IFRS vs NGAAP Eliminering NGAAP Året 2010 Eksterne driftsinntekter 3 717 1 712 157 Interne driftsinntekter 0 16 1 Totale driftsinntekter 3 717 1 728 158 Brutto driftsresultat (EBITDA) 1 622 1 251 74 Avskriving/nedskriving -540-183 -22 Driftsresultat (EBIT) 1 082 1 068 51 Inntekt invest. tilknyttet selskap 228 0 0 Netto finansposter -52-95 -29 Skattekostnader -662-648 -6 Resultat etter skatt 596 325 16 Oppstilling av finansiell stilling pr. 31.12.2010 Eiendeler 14 244 5 813 861 Tilknyttede selskaper 3 933 214 0 Sum eiendeler 18 177 6 027 861 Investeringer i 2010 703 154 52 Herav vedlikeholdsinvesteringer 276 72 52 Herav investering i ny kapasitet 427 82 0 Året 2009 Eksterne driftsinntekter 4 164 2 336 97 Interne driftsinntekter 0 23 1 Totale driftsinntekter 4 164 2 359 98 Brutto driftsresultat (EBITDA) 1 947 1 841 42 Avskriving/nedskriving -659-189 -19 Driftsresultat (EBIT) 1 288 1 652 22 Inntekt invest. tilknyttet selskap 235-8 Netto finansposter 458-92 -33 Skattekostnader -868-799 0 Resultat etter skatt 1 113 752-11 Oppstilling av finansiell stilling pr. 31.12.2009 Eiendeler 13 894 5 765 820 Tilknyttede selskaper 3 777 125 0 Sum eiendeler 17 671 5 890 820 Investeringer i 2009 800 257 47 Herav vedlikeholdsinvesteringer 225 81 10 Herav investering i ny kapasitet 575 176 37 1 632 344 20 47-193 -1 140 117 169 59 0-502 1 771 461 189 106-193 -503 699 128-55 16-491 0-242 -56-30 -6 0 0 457 73-86 10-491 0 0 0 162 0-11 77-76 -8 618 3 198-662 -106-18 34-3 82 5 275 46 729 9-223 -581 4 151 724 11 996 275 428-10 006 0 0 3 917 0-104 -94 4 151 724 15 913 275 324-10 101 373 94 22 1 8 142 3 7 231 90 15 1 8 1 201 355 20 44 111 0 197 32 156 49-458 1 398 387 176 93 111-458 511 53-91 6-415 0-242 -174-29 -6 0 269-121 -119 0-415 0 106 70 67-63 -8 708 1 748-803 -58 36 42 0-93 5 148-93 736 1 309-731 4 099 625 11 664 201 510-9 790 0 0 3 920 0-93 -176 4 099 625 15 584 201 418-9 966 320 170 19 1-14 121 11 2 0 0 199 159 18 1-14

77 BKK Årsrapport 2010 Note 7: Immaterielle eiendeler Beløp i 1000 kr note 2010 2009 Utsatt skattefordel 28 316 067 417 254 Vassdragsrettigheter 218 155 218 155 Andre immaterielle eiendeler 92 596 94 495 Sum 626 819 729 903 Vassdragsrettigheter Andre imm. eiendeler med uendelig levetid Andre imm. eiendeler 31.12.2008 Anskaffelseskost 218 155 0 29 795 247 950 Akkumulerte av- og nedskrivninger 0 0-12 404-12 404 Regnskapsført verdi 31.12 2008 218 155 0 17 391 235 546 Regnskapsåret 2009 Regnskapsført verdi 01.01.2009 218 155 0 17 391 235 546 Tilgang (ved investeringer), se note 5 0 90 000 0 90 000 Avskrivninger 0 0-2 837-2 837 Nedskrivninger* 0 0-10 060-10 060 Regnskapsført verdi 31.12.2009 218 155 90 000 4 495 312 650 31.12.2009 Anskaffelseskost 218 155 90 000 29 795 337 950 Akkumulerte av- og nedskrivninger 0 0-25 301-25 301 Regnskapsført verdi 31.12 2009 218 155 90 000 4 495 312 650 Sum Nedskrivingsvurdering av immaterielle eiendeler med uendelig levetid: BKK foretar nedskrivingstest ved å se på immaterielle eiendeler og varige driftsmidler som en enhet og vurderer verdi i forhold til midlere årsproduksjon. Sum bokførte vassdragsrettigheter, andre immaterielle eiendeler med uendelig levetid og varige driftsmidler i BKK Produksjon AS pr. 31.12.2010 tilsvarer 0,8 kr/kwh midlere årsproduksjon. Dette er vesentlig lavere enn markedsverdien. Merverdien antas i hovedsak å være knyttet til vassdragsrettighetene og andre immaterielle eiendeler med uendelig levetid. Ytterligere testing for eventuell nedskrivning er derfor ikke funnet nødvendig. BKK Årsrapport 2010 78 Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives lineært og vurderes årlig for verdifall. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. *)Konsernselskapet BKK Marked AS gjennomførte i 2009/2010 en strategisk omstilling. BKK Marked AS hadde aktivert en immateriell franchiserettighet på 10 mill. kroner knyttet til inngått avtale med Altibox AS. Eiendelen ble nedskevet i 2009 med 10.0 mill. kroner ettersom gjenvinnbart beløp ble vurdert til kr 0, jfr IAS 38-21 Immaterielle eiendeler. Regnskapsåret 2010 Regnskapsført verdi 01.01.2010 218 155 90 000 4 495 312 650 Tilgang (ved investeringer) 0 0 0 0 Avskrivninger 0 0-1 898-1 898 Nedskrivninger 0 0 0 0 Regnskapsført verdi 31.12.2010 218 155 90 000 2 596 310 751 31.12.2010 Anskaffelseskost 218 155 90 000 29 795 337 950 Akkumulerte av- og nedskrivninger 0 0-27 199-27 199 Regnskapsført verdi 31.12.2010 218 155 90 000 2 596 310 751 Årets ordinære avskrivning - - -1 898 Årets nedskriving - - - Antatt økonomisk levetid uendelig uendelig 5-7 år

79 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 80 Note 8: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transportmidler, Inventar, Maskiner, IT utstyr, IT programvare Pr. 31.12.2008 Anskaffelseskost 685 894 Akkumulerte av- og nedskrivninger -479 444 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2008 206 450 Regnskapsåret 2009 Regnskapsført verdi pr. 01.01.2009 206 450 Tilgang ved kjøp av driftsmidler 57 801 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 5 681 Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter 78 Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter - Avgang til bokført verdi -1 098 Årets aktiverte låneutgifter - Avskrivninger -59 937 Nedskrivninger -1 081 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2009 207 894 Pr. 31.12.2009 Anskaffelseskost 737 878 Akkumulerte av- og nedskrivninger -529 983 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2009 207 894 Regnskapsåret 2010 Regnskapsført verdi pr. 01.01.2010 207 894 Tilgang ved kjøp av driftsmidler 53 812 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 8 411 Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter 1 449 Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter 0 Avgang til bokført verdi -1 593 Årets aktiverte låneutgifter 58 Avskrivninger -61 905 Nedskrivninger -394 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2010 207 731 Pr. 31.12.2010 Anskaffelseskost 790 509 Akkumulerte av- og nedskrivninger -582 777 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2010 207 731 Aktiverte låneutgifter pr. 31.12.2010 1 138 Prosentsats for ordinære avskrivninger 3,33-33,3 % Økonomisk levetid 3-30 år Avskrivningsplan Lineær Produksjonsanlegg Nettanlegg Delsum 1 8 051 269 5 120 528 13 857 690-3 202 572-2 266 369-5 948 384 4 848 697 2 854 159 7 909 306 4 848 697 2 854 159 7 909 306 18 762 87 239 163 802 23 218 109 213 138 112 58 432 73 591 132 101 650 2 122 2 772 - -1 098 426 3 967 4 393-181 951-212 442-454 330-5 388 - -6 470 4 762 845 2 917 849 7 888 588 8 140 716 5 396 660 14 275 254-3 377 871-2 478 811-6 386 665 4 762 845 2 917 849 7 888 588 4 762 845 2 917 849 7 888 588 48 389 117 399 219 600 23 113 132 632 164 156 114 006 66 455 181 910 3 123 1 186 4 309 0-608 -2 201 3 403 3 982 7 442-180 829-210 688-453 423 0 0-394 4 774 049 3 028 207 8 009 987 8 332 750 5 717 706 14 840 964-3 558 700-2 689 499-6 830 977 4 774 049 3 028 207 8 009 987 46 722 51 213 99 073 1,5-4 % 2,86-4 % 25-75 år 25-35 år Lineær Lineær

81 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 8: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Delsum 1 Fjernvarmeanlegg Pr. 31.12.2008 Anskaffelseskost 13 857 690 746 958 Akkumulerte av- og nedskrivninger -5 948 384-92 381 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2008 7 909 306 654 578 Regnskapsåret 2009 Regnskapsført verdi pr. 01.01.2009 7 909 306 654 578 Tilgang ved kjøp av driftsmidler 163 802 16 351 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 138 112 - Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter 132 101 13 730 Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter 2 772 - Avgang til bokført verdi -1 098 - Årets aktiverte låneutgifter 4 393 444 Avskrivninger -454 330-19 482 Nedskrivninger * -6 470 - Regnskapsført verdi pr. 31.12.2009 7 888 588 665 622 Pr. 31.12.2009 Anskaffelseskost 14 275 254 777 484 Akkumulerte av-og nedskrivninger -6 386 665-111 862 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2009 7 888 588 665 622 Regnskapsåret 2010 Regnskapsført verdi pr. 01.01.2010 7 888 588 665 622 Tilgang ved kjøp av driftsmidler 219 600 23 473 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 164 156 1 585 Overf. fra anlegg u. utførelse ekskl. aktiverte renter 181 910 40 603 Overf. fra anlegg u. utførelse, aktiverte renter 4 309 1 478 Avgang til bokført verdi -2 201-1 073 Årets aktiverte låneutgifter 7 442 816 Avskrivninger -453 423-22 170 Nedskrivninger -394 0 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2010 8 009 987 710 335 Pr. 31.12.2010 Anskaffelseskost 14 840 964 844 367 Akkumulerte av- og nedskrivninger -6 830 977-134 032 Regnskapsført verdi pr. 31.12.2010 8 009 987 710 335 Aktiverte låneutgifter pr. 31.12.2010 99 073 45 532 Prosentsats for ordinære avskrivninger 2-4 % Økonomisk levetid 25-50 år Avskrivningsplan Lineær Teleanlegg, Driftssentral, Andre bygg og anlegg, Tomter Anlegg under utførelse BKK Årsrapport 2010 82 Total 1 272 875 256 747 16 134 271-418 671-2 915-6 462 350 854 204 253 833 9 671 921 854 204 253 833 9 671 921 21 358 314 368 515 879 2 189 42 081 182 382 111 670-257 501-890 -3 662 - -1 370-730 -3 199 875 6 340 12 052-69 327 - -543 139-76 727-19 972-103 169 843 761 334 757 9 732 728 1 407 994 357 643 16 818 375-564 233-22 886-7 085 647 843 761 334 757 9 732 728 843 761 334 757 9 732 728 35 132 199 084 477 288 2 458 44 275 212 474 113 016-335 529-753 -6 540 - -5 491-2 768-11 533 1 410 3 289 12 958-61 678 0-537 271 0 0-394 929 361 236 568 9 886 250 1 552 324 259 454 17 497 108-622 963-22 886-7 610 858 929 361 236 568 9 886 250 4 311 9 971 158 887 2-10 % 10-50 år Lineær

83 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 84 Note 9: Tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Aksjer i tilknyttede selskaper er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Dette gjelder følgende selskaper: Navn Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Kunngjort prisnotering for virkelig verdi Feios Kraftverk AS Vik i Sogn 20,00 % 20,00 % Nei Fjordkraft AS Bergen 48,85 % 48,85 % Nei Gasnor AS Karmøy 20,00 % 20,00 % Nei Himal Power Ltd Nepal 26,04 % 26,04 % Nei Kjøsnesfjorden Kraftverk AS Førde 20,00 % 20,00 % Nei Småkraft AS Bergen 20,00 % 20,00 % Nei SN Power AfriCa**** Lilleaker 18,32 % 20,35 % Nei Sogn og Fjordane Energi AS Sandane 38,54 % 38,54 % Nei Sognekraft AS Vik i Sogn 44,44 % 44,44 % Nei Sund Energi AS Skogsvåg 42,92 % 42,92 % Nei Sunnfjord Energi AS Førde 37,45 % 37,45 % Nei Sunnhordland Kraftlag AS Leirvik 33,44 % 33,44 % Nei Tafjord Kraft AS Ålesund 43,12 % 43,12 % Nei Vestavind Offshore AS Bergen 45,00 % 45,00 % Nei Mongstad Vekst AS Mongstad 25,00 % 25,00 % Nei Beløp i 1000 kr Fjordkraft AS Sunnhordland Kraftlag AS Tafjord Kraft AS Sognekraft AS Sunnfjord Energi AS Sogn og Fj. Energi AS Delsum 1 Anskaffelseskost 461 826 990 750 989 562 Bokført egenkapital på kjøpstidspunktet 311 151 302 889 354 437 Merverdi på kjøpstidspunktet 150 675 687 861 635 125 Inngående saldo 01.01.2010 164 230 964 916 1 002 060 Tilgang i året 0 0 0 Skatt vedr. utbytte 0 0 0 Andel årets resultat 22 548 83 915 58 095 Korreksjon vedr. resultatandel forrige år -1-6 240 11 696 Avskriving merverdi -13 798-12 612-12 651 Overføringer til/fra selskapet (kapital, utbytte) 0-46 452-45 480 Gevinst ved salg av TS 0 0 0 Avgang til bokført verdi 0 0 0 Agio ført mot EK 0 0 0 Andre endringer ført mot EK -2 388-10 816 1 722 Utgående saldo 31.12.2010 170 591 972 711 1 015 443 Herav saldo merverdi 16 145 524 141 498 595 372 250 243 395 980 087 4 037 870 96 993 147 156 501 318 1 713 943 275 257 96 240 478 769 2 323 927 321 550 258 865 760 163 3 471 785 0 0 0 0 0 0 0 0 53 766 15 212 21 127 254 663-444 8 265 10 921 24 198-6 664-2 657-13 969-62 350-13 332-9 736-34 490-149 490 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 977 8 301-3 927-5 131 356 852 278 251 739 826 3 533 675 208 612 68 895 366 648 1 683 037

85 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 9: Tilknyttede selskaper Beløp i 1000 kr Delsum 1 Himal Power Ltd.* Anskaffelseskost 4 037 870 142 791 Bokført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 713 943 67 104 Merverdi på kjøpstidspunktet 2 323 927 75 687 Inngående saldo 01.01.2010 3 471 785 137 780 Tilgang i året 0 0 Skatt vedr. utbytte 0 4 546 Andel årets resultat 254 663 17 047 Korreksjon vedr. resultatandel forrige år 24 198 0 Avskriving merverdi -62 350-2 337 Overføringer til/fra selskapet (kapital, utbytte) -149 490-16 237 Gevinst ved salg av TS 0 0 Avgang til bokført verdi 0 0 Agio ført mot EK 0 4 651 Andre endringer ført mot EK -5 131 0 Utgående saldo 31.12.2010 3 533 675 145 450 Herav saldo merverdi 1 683 037 33 827 BKK Årsrapport 2010 86 Gasnor AS Sund Energi AS** Feios Kraftv. AS** Småkraft AS Delsum 2 78 866 1 000 21 20 010 4 280 558 53 972 1 000 21 19 424 1 855 463 24 894 0 0 587 2 425 094 53 745 903 26 58 626 3 722 863 0 0 0 19 000 19 000 0 0 0 0 4 546-1 153 63 11-382 270 249 1 977 0 0 0 26 175 0 0 0 0-64 688 0 0 0 0-165 727 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 651 0 0 0-220 -5 351 54 568 966 37 77 024 3 811 719 0 0 0 0 1 716 864 Beløp i 1000 kr Delsum 2 Mongstad Vekst AS Vestavind Offshore AS Kjøsnesfjorden Kraftverk AS SN Power Africa Total Anskaffelseskost 4 280 558 7 980 Bokført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 855 463 2 975 Merverdi på kjøpstidspunktet 2 425 094 5 005 Inngående saldo 01.01.2010 3 722 863 8 796 Tilgang i året 19 000 0 Skatt vedr. utbytte 4 546 0 Andel årets resultat 270 249 3 050 Korreksjon vedr. resultatandel forrige år 26 175 91 Avskriving merverdi -64 688 0 Overføringer til/fra selskapet (kapital, utbytte) -165 727 0 Gevinst ved salg av TS 0 0 Avgang til bokført verdi 0 0 Agio ført mot EK 4 651 0 Andre endringer ført mot EK -5 351 0 Utgående saldo 31.12.2010 3 811 719 11 937 Herav saldo merverdi 1 716 864 5 005 *) Himal Power LTD (HPL) eier og driver vannkraftverket Khimti I i Nepal. Kraftverket ble satt i drift 11.07.2000. I 2020 tilfaller 50 % av verdiene i kraftverket vederlagsfritt staten Nepal. I 2050 tilfaller resten av verdiene i kraftverket vederlagsfritt staten Nepal. Kraftverket vil da være fullt avskrevet. Nordic Development Fund (NDF) har bidratt med kapital til prosjektet. Dette innebærer at NDF har rett til å motta andel av utbytte istedenfor renter på kapitalinnskuddet, men uten å ha noen andel av stemmene i selskapet. Som følge av dette er BKKs andel av utbyttet redusert fra 26,0444 % til 23,1511 %. Til gjengjeld blir HPLs regnskap ikke belastet med rentekostnader til NDF. I BKKs regnskap inntektsføres 23,1511 % resultatandel fra HPL. **) Innarbeidet resultatandel bygger på regnskap pr. 31.12.2009. Resultateffekt av annet rapporteringstidspunkt ansees uvesentlig. 0 70 0 4 288 608 0 70 0 1 858 508 0 0 0 2 430 100 53 805-8 222 0 3 777 242 0 0 69 597 88 597 0 0 0 4 546-1 961 113-4 501 266 950 0-405 0 25 861 0 0 0-64 688 0 0 0-165 727 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0-160 4 491 0 965-41 -4 427 51 845-7 550 64 896 3 932 846 0 0 6 991 1 728 859 ***) Investeringen i Kjøsnesfjorden AS fremkommer i regnskapet med negativ verdi tilsvarende BKKs andel av selskapets negative resultat i tidligere år. Selskapet gikk med overskudd i 2010 som var første driftsår, med oppstart i april. Årsaken til den den negative verdien er verdiendring på forpliktelser overfor grunneiere samt at selskapet ikke har blitt fullt ut kapitalisert opp med egenkapital og således har høye ansvarlige lån mot eierne. Det er forventet at selskapet vil oppnå positive resultater fremover. ****) Vurderes som et tilknyttet selskap basert på at BKK eier 20,35% av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. BKK innarbeider resultatandeler tilsvarende 18,32% av det totale antall aksjer i selskapet.

87 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 88 forts. Note 9: Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper 100 prosent-basis Oppstillingen nedenfor viser en oversikt over finansiell informasjon knyttet til BKKs største investeringer i tilknyttede selskaper på 100 prosent-basis. Tallene er hentet fra selskapenes offisielle regnskap for 2009 og foreløpige tall for 2010 og er presentert i henhold til det enkelte selskaps regnskapsprinsipper. Sunnhordland Kraftverk konsern* Tafjord Kraft konsern* Beløp i 1000 kr 2010 2009 2010 2009 Driftsinntekter 1 196 004 902 603 1 155 325 901 603 Driftskostnader 690 899 492 343 693 224 577 152 Driftsresultat 505 104 410 260 462 101 324 451 Resultat før skatt og minoritetsinteresser 485 524 394 795 393 585 275 684 Årets resultat 227 344 185 190 164 960 150 680 Herav minoritet 0 0 762 1 884 Anleggsmidler 2 601 433 2 509 482 3 497 114 2 699 481 Omløpsmidler 161 974 160 596 255 274 180 388 Eiendeler 2 763 407 2 670 078 3 752 389 2 879 869 Egenkapital 1 323 009 1 111 934 1 180 641 1 047 913 Minoritetsinteresser 0 0 0-247 Langsiktig gjeld og forpliktelser 1 056 208 1 021 547 2 099 968 1 360 405 Kortsiktig gjeld 384 191 536 597 471 781 471 798 Gjeld og egenkapital 2 763 407 2 670 078 3 752 389 2 879 869 *) Konserntall presenteres. BKK innarbeider andel av konsernresultat etter minoritet. Sognekraft AS Sunnfjord Energi Sogn og Fj. Energi konsern * konsern* Fjordkraft AS 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 248 132 220 727 490 732 327 866 1 260 770 831 879 4 743 622 3 417 810 142 798 124 424 333 202 267 563 866 512 569 430 4 687 203 3 372 418 105 334 96 303 157 530 60 303 394 258 262 449 56 419 45 392 96 770 87 682 124 367 78 021 276 007 244 664 49 104 45 094 42 045 39 002 42 660 60 778 121 015 127 954 35 226 32 249 0 8 034 5 853-8 661-2 014 0 0 665 813 449 321 1 667 044 1 613 795 3 932 388 2 136 070 182 312 79 129 102 055 62 036 186 645 161 864 630 303 1 408 350 1 891 159 761 982 767 868 511 357 1 853 689 1 775 659 4 562 691 3 544 420 2 073 471 841 110 257 153 253 733 543 913 517 095 1 151 156 1 128 995 256 044 271 887 0 0 16 843 15 314 213 091-1 693 0 0 377 520 152 621 1 156 873 1 130 493 2 271 959 734 428 69 549 62 675 133 194 105 003 136 060 112 757 926 485 1 682 690 1 747 877 506 548 767 868 511 357 1 853 689 1 775 659 4 562 691 3 544 420 2 073 471 841 110

89 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 90 Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Finansielle eiendeler Beløp i 1000 kr Note Fin.eiendeler til virkelig verdi med verdiendr. over resultatet * Investeringer som holdes til forfall Pr. 31. desember 2010 Eiendeler Anleggsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler 11 Derivater 12 244 594 Sum anleggsmidler 244 594 0 Omløpsmidler Fordringer 14 Kortsiktige finansielle plasseringer 15 80 794 Derivater 12 186 824 Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 Sum omløpsmidler 267 618 0 Sum eiendeler 512 211 0 Pr. 31. desember 2009 Eiendeler Anleggsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler 11 Derivater 12 311 861 Sum anleggsmidler 311 861 0 Omløpsmidler Fordringer 14 Kortsiktige finansielle plasseringer 15 65 061 Derivater 12 96 979 Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 Sum omløpsmidler 162 040 0 Sum eiendeler 473 901 0 * Konsernets finansielle eiendeler til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er i sin helhet eiendeler som er klassifisert som holdt for omsetning Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgj. for salg Eiendeler som ikke er finansielle instr. Total 608 189 492 538 115 670 1 216 398 244 594 608 189 492 538 115 670 1 460 991 640 843 640 843 80 794 186 824 1 340 966 1 340 966 1 981 809 0 0 2 249 426 2 589 997 492 538 115 670 3 710 417 512 978 495 587 123 593 1 132 159 311 861 512 978 495 587 123 593 1 444 020 1 652 077 1 652 077 65 061 96 979 156 224 156 224 1 808 301 0 0 1 970 341 2 321 279 495 587 123 593 3 414 361

91 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 92 forts. Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser til Note virkelig verdi med verdiendr. Beløp i 1000 kr over resultatet * Pr. 31. desember 2010 Forpliktelser Langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld 19 Derivater 12 281 311 Sum langsiktig gjeld 281 311 Kortsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld 19 Annen rentefri gjeld 14 Derivater 12 517 907 Sum kortsiktig gjeld 517 907 Sum finansielle forpliktelser 799 218 Pr. 31. desember 2009 Forpliktelser Langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld Derivater 12 327 166 Sum langsiktig gjeld 327 166 Kortsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld 14 Annen rentefri gjeld 14 Derivater 12 271 409 Sum kortsiktig gjeld 271 409 Sum finansielle forpliktelser 598 575 * Konsernets finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er i sin helhet forpliktelser som er klassifisert som holdt for omsetning. Andre finansielle forpliktelser Forpliktelser som ikke er finansielle Total 5 698 727 5 698 727 281 311 5 698 727 0 5 980 038 2 647 000 2 647 000 1 038 639 7 420 1 046 059 517 907 3 685 639 7 420 4 210 965 9 384 366 7 420 10 191 004 4 608 687 4 608 687 327 166 4 608 687 0 4 935 853 2 772 500 2 772 500 748 959 39 000 787 959 271 409 3 521 459 39 000 3 831 868 8 130 146 39 000 8 767 721

93 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Virkelig verdi Virkelig verdi-målinger er klassifisert ved å bruke et virkelig verdi-hierarki. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer: Nivå 1: For instrumenter som handles i et aktivt market er den virkelige verdien basert på omsetningskursen på balansedagen. Nivå 2: For instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, er virkelig verdi bestemt ved bruk av verdsettelsesmetoder. Dersom alle vesentlige forutsetninger som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare markedsdata, klassifiseres den virkelige verdeien i nivå 2. Nivå 3: Når virkelig verdi er bestemt ved bruk av verdsettelsesmetoder, der man benytter vesentlige forutsetninger som ikke er direkte observerbare markedsdata, er den virkelige verdien klassifisert i nivå 3. Virkelig verdi av finansielle instrumenter hos BKK Virkelig verdi av markedsbaserte aksjefond Nivå 1: For markedsbaserte aksjefond er virkelig verdi er basert på andelsverdier mottatt fra verdipapirforetaket som forvalter aksjefondene. Virkelig verdi av energiderivater Nivå 1: Verdien av Nasdaq OMX-kontraktene hentes ut fra Nasdaq OMX sine egne lister. Nivå 2: Verdien av bilaterale kraftkontrakter beregnes på grunnlag av markedspriskurven hos Nord Pool (systempris), og avtalte kraftvolumer og priser. Europrisene på kraft omregnes til norske kroner. Omregningskursen/terminkursen for EURNOK beregnes på grunnlag av EURNOK spotkurs og markedsrentekurvene for hhv norske renter og eurorenter. Virkelig verdi av renteinstrumenter Nivå 2: Verdien av renteinstrumentene (FRA og swap) beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer knyttet til avtalen. Diskonteringsrenten hentes fra markedsrentekurven på verdsettelsestidspunktet. BKK har ikke renteavtaler i utenlandsk valuta. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter Nivå 2: BKK selger og kjøper euro gjennom terminkontrakter. Verdien av terminkontraktene beregnes på grunnlag av beregnet terminkurs for EURNOK, løpetid for kontrakten og avtalte valutabeløp. Terminkursen beregnes ut fra spotkursen på verdsettelsestidspunktet og markedsrentekurvene for hhv renter og eurorenter (dekket renteparitet). Virkelig verdi av øvrige finansielle anleggsmidler tilgjengelig for salg Nivå 3: Ved beregning av virkelig verdi for unoterte aksjer benyttes neddiskonterte framtidige kontantstrømmer og/eller multippel basert på vurdering mot sammenliknbare selskaper. Kost: For enkelte investeringer i unoterte aksjer antas at virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig måte. Investeringene måles derfor til anskaffelseskost. Se omtale i note 11. Virkelig verdi av øvrige finansielle instrumenter For øvrige finansielle instrumenter er den balanseførte verdien en rimelig tilnærming av virkelig verdi. Dette gjelder utlån, fordringer, kundefordringer, bankinnskudd, kontanter, rentebærende gjeld, og leverandørgjeld. Finansielle eiendeler Beløp i 1000 kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total virkelig verdi BKK Årsrapport 2010 94 Kost Total Pr. 31. desember 2010 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet: Markedsbaserte aksjefond 80 794 80 794 80 794 Energiderivater 3 052 3 052 3 052 Valutaderivater 262 265 262 265 262 265 Rentederivater 166 101 166 101 166 101 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg: Øvrige finansielle anleggsmidler 400 003 400 003 92 535 492 538 Sum eiendeler 80 794 431 417 400 003 912 214 92 535 1 004 750 Pr. 31. desember 2009 Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet: Markedsbaserte aksjefond 65 061 65 061 65 061 Energiderivater Valutaderivater 163 720 163 720 163 720 Rentederivater 245 120 245 120 245 120 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Øvrige finansielle anleggsmidler 400 003 400 003 95 584 495 587 Sum eiendeler 65 061 408 840 400 003 873 904 95 584 969 488 Finansielle forpliktelser Beløp i 1000 kr Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total virkelig verdi Kost Total Pr. 31. desember 2010 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: Energiderivater 459 023 459 023 459 023 Valutaderivater 190 542 190 542 190 542 Rentederivater 149 653 149 653 149 653 Sum forpliktelser 459 023 340 195 0 799 218 0 799 218 Pr. 31. desember 2009 Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: Energiderivater 170 236 170 236 170 236 Valutaderivater 233 148 233 148 233 148 Rentederivater 195 190 195 190 195 190 Sum forpliktelser 170 236 428 338 0 598 575 0 598 575

95 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 10: Finansielle instrumenter etter kategori Følgende tabell presenterer endringene for instrumenter klassifisert i nivå 3 pr 31. desember: Finansielle eiendeler Beløp i 1000 kr tilgjengelige for salg Balanseført verdi 1. januar 2010 400 003 Tilgang i perioden 0 Avgang i perioden 0 Realisert gevinst/tap ført over resultatet 0 Netto urealisert gevinst/tap ført direkte mot egenkapitalen 0 Balanseført verdi 31. desember 2010 400 003 Balanseført verdi 1. januar 2009 341 482 Tilgang i perioden 125 322 Avgang i perioden Realisert gevinst/tap ført over resultatet -66 801 Netto urealisert gevinst/tap ført direkte mot egenkapitalen Balanseført verdi 31. desember 2009 400 003 Note 11: Øvrige finansielle anleggsmidler BKK Årsrapport 2010 96 Beløp i 1000 kr Beskrivelse Eierandel 2010 2009 Utlån og fordringer Lån til tilknyttede selskaper - se note 29 416 988 380 350 Lån til ansatte 98 368 74 789 Lån til andre 92 833 57 839 Sum utlån og fordringer 608 189 512 978 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Aksjer i Ventelo AS 16,67 % 367 648 367 648 Aksjer i Vestkraft AS 20,00 % 0 20 Aksjer i Vestavind Kraft AS 14,00 % 4 755 9 150 Aksjer i Enivest AS 13,00 % 1 000 1 000 Aksjer i OCAS AS 13,90 % 28 356 28 356 Aksjer i Sarsia Seed AS 18,00 % 2 813 1 913 Aksjer i Fjordinvest Sørvest AS 18,10 % 3 999 3 999 Andre aksjer og andeler 1 039 573 Innskutt egenkapital i BKK Pensjonskasse 82 928 82 928 Sum finansielle eiendeler tilgjengelige for salg 492 538 495 587 Eiendeler som ikke er finansielle instrumenter Forskuddsbetalt rett til termisk energi 82 286 85 714 Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk 13 069 13 731 Øvrige finansielle anleggsmidler 20 316 24 148 Sum eiendeler som ikke er finansielle instrumenter 115 670 123 593 Sum 1 216 398 1 132 159 Lån: Lån med fast rente skal etter IAS 39 regnskapsføres til amortisert kost, dvs etter effektiv rente metode. Effektiv rente metode anses ikke å gi en verdivurdering av BKKs utlån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende. Lånene vurderes således til pålydende i IFRS-regnskapet. Lån til ansatte: Det gis en generell låneramme på 800 000 kroner til større investeringer. Maksimal avdragstid er 15 år. Ved lån over 250 000 kroner kreves pant i fast eiendom eller registrert panteheftelse i borettslagsdokumenter på hele lånebeløpet innenfor 100 prosent lånetakst. Renten for personallån er tilnærmet lik den til enhver tid gjeldende grense for fordelsbeskatning for slike lån. Med tilnærmet lik menes rente for fordelsbeskatning med et tillegg på inntil 1 prosentpoeng. Forskuddsbetalt rett til termisk energi: BKK Varme AS har betalt for retten til å motta all leveranse av termisk energi fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Beløpet periodiseres over avtaleperioden som er 35 år, frem til 1.1.2035. Årlig periodiseringskostnad er kr 3.428.568. Forskuddsbetalt leie vedr. Hodnaberg kraftverk: Kraftverket er eid av Voss Energi AS. Beløpet periodiseres over levetid på kraftverkets aggregat som er 30 år, frem til 1.1.2032. Andre aksjer og andeler: Investeringene har ikke noen notert markedspris i et effektivt marked, og virkelig verdi antas ikke å kunne måles på en pålitelig måte. Investeringene måles derfor til anskaffelseskost. Innskutt egenkapital i BKK Pensjonskasse: Innbetalt egenkapital er ført til kostpris. Bokført verdi av selskapskapitalen (egenkapital) i foreløpig regnskap for BKK Pensjonskasse pr. 31.12.2010 er 197.7 mill. kroner. I henhold til pensjonskassens vedtekter 4-2 kan det betales utbytte etter visse forutsetninger.

97 BKK Årsrapport 2010 Note 12: Derivater Realiserte verdiendringer på FRA og valutaterminkontrakter utgjør 6 963 142 kr i 2010 og er klassifisert som finansinntekt i resultatregnskapet. Tilsvarende tall for 2009 var 84 236 772 kr. Derivater som er eiendeler Beløp i 1000 kr 2010 2009 Energiderivater: Kortsiktige Nasdaq OMX-kontrakter 0 0 Kortsiktige bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør 1 744 0 Andre kortsiktige energiderivater 1 308 0 Sum kortsiktige energiderivater 3 052 0 Langsiktige Nasdaq OMX-kontrakter 0 0 Sum langsiktige energiderivater 0 0 Andre finansielle derivater: Kortsiktige renteinstrumenter 21 293 9 677 Kortsiktige valutaterminkontrakter 162 479 87 302 Sum kortsiktige finansielle derivater 183 772 96 979 Langsiktige renteinstrumenter 144 808 235 443 Langsiktige valutaterminkontrakter 99 786 76 418 Sum langsiktige finansielle derivater 244 594 311 861 Sum kortsiktige derivater 186 824 96 979 Sum langsiktige derivater 244 594 311 861 Sum derivater totalt 431 417 408 840 BKK Årsrapport 2010 98 Derivater som er forpliktelser Beløp i 1000 kr 2010 2009 Energiderivater: Kortsiktige Nasdaq OMX-kontrakter 379 696 129 792 Kortsiktige bilaterale kraftkontrakter med finansielt oppgjør 0 0 Sum kortsiktige energiderivater 379 696 129 792 Langsiktige Nasdaq OMX-kontrakter 79 327 40 444 Sum langsiktige energiderivater 79 327 40 444 Andre finansielle derivater: Kortsiktige renteinstrumenter 16 514 3 176 Kortsiktige valutaterminkontrakter 121 696 138 440 Sum kortsiktige finansielle derivater 138 211 141 617 Langsiktige renteinstrumenter 133 139 192 014 Langsiktige valutaterminkontrakter 68 845 94 708 Sum langsiktige finansielle derivater 201 984 286 722 Sum kortsiktige derivater 517 907 271 409 Sum langsiktige derivater 281 311 327 166 Sum derivater totalt 799 218 598 575 Verdiendringer derivater Beløp i 1000 kr 2010 2009 Verdiendringer energikontrakter Nettoverdi av energikontrakter ved begynnelsen av året -170 236 342 405 Nettoverdi av energikontrakter ved utgangen av året -455 971-170 236 Verdiendringer energikontrakter -285 735-512 641 Verdiendringer valutakontrakter Nettoverdi av valutakontrakter ved begynnelsen av året -69 428-777 696 Nettoverdi av valutakontrakter ved utgangen av året 71 723-69 428 Verdiendringer valutakontrakter 141 151 708 268 Verdiendringer renteinstrumenter Nettoverdi av renteinstrumenter ved begynnelsen av året 49 930 71 525 Nettoverdi av renteinstrumenter ved utgangen av året 16 447 49 930 Verdiendringer rentekontrakter -33 483-21 595 Verdiendringer rente- og valutakontrakter 107 668 686 673 Vedrørende metoder for fastsettelse av virkelig verdi vises til note 10.

99 BKK Årsrapport 2010 Note 13: Beholdninger Beløp i 1000 kr 2010 2009 Driftsmateriell 20 194 16 943 Sum beholdninger 20 194 16 943 Anskaffelseskost omfatter alle kjøpsutgifter og andre utgifter pådratt for å bringe beholdningen til dens nåværende sted og tilstand. Beholdningen er bokført til anskaffelseskost som ikke ansees å avvike vesentlig fra virkelig verdi av beholdning pr. 31.12. Note 14: Fordringer og kortsiktig gjeld BKK Årsrapport 2010 100 Beløp i tabell i 1000 kr Beskrivelse fordringer 2010 2009 Kundefordringer 489 396 453 085 Kortsiktig lån til tilknyttet selskap 0 1 100 000 Andre kortsiktige fordringer 151 447 98 991 Sum fordringer 640 843 1 652 077 Endringen i avsetning for tap 2010 2009 IB avsetning tap 10 364 7 857 Årets avsetning til tap på krav 7 508 10 364 Reversert tidligere avsetning -10 364-7 857 UB avsetning tap 7 508 10 364 Årets konstaterte tap *) 8 699 6 712 *) Årets konstaterte tap bokføres som en reduksjon av kundefordringer. Endring i tapsavsetning og konstaterte tap er totalt kostnadsført med kr 5.843.097 i 2010. Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Kredittrisiko og valutarisiko vedrørende kundefordringer er nærmere omtalt i note 3. Beskrivelse kort-siktig gjeld 2010 2009 Kortsiktig del av langsiktig gjeld 2 647 000 2 772 500 Rentebærende kortsiktig gjeld 2 647 000 2 772 500 Leverandørgjeld 256 680 145 619 Skyldige offentlige avgifter med mer 353 785 286 143 Avsetning for restruktureringskostnader 7 420 39 000 Annen kortsiktig gjeld 428 174 317 197 Sum annen rentefri gjeld 1 046 059 787 959 Avsetning for restrukturering: I BKK Marked AS ble det avsatt 39.0 mill. kr i regnskapet for 2009 for estimerte restruktureringskostnader, jfr. IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. Av avsetningen pr. 31.12.2009 gjaldt 14 mill. kroner innleide tjenester og 25 mill. kroner gjelder lønnskostnader. Pr. 31.12.2010 er det avsatt 7.4 mill, hvorav 6.3 mill. kroner gjelder lønnskostnader og 1.1 mill. kroner gjelder innleide tjenester.

101 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 102 Note 15: Kortsiktige finansielle plasseringer Markedsbaserte aksjefond Beløp i 1000 kr 2010 2009 Anskaffelseskost 14 115 14 115 Verdiendring fra anskaffelse 66 679 50 946 Virkelig verdi pr 31. desember 80 794 65 061 Årets resultatførte verdiendring 15 732 26 394 Årets realiserte verdiendring 0 0 Vedrørende metode for fastsettelse av virkelig verdi vises til note 10. Note 16: Bankinnskudd, kontanter Beløp i 1000 kr Beskrivelse 2010 2009 Kontanter og bankinnskudd 1 340 966 156 224 Sum 1 340 966 156 224 BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. Ordningen fungerer slik at kredittrammen overføres til konsernet. Dermed blir tilgjengelig likviditet summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet. BKK fakturerer og mottar innbetalinger fra strømkunder på vegne av Fjordkraft AS. Det oppstår 2 dagers forsinkelse fra BKK mottar innbetaling fra kundene til midlene overføres til oppdragsgiver. Pr. 31.12.2010 inneholder posten 67,6 mill. kroner som skal overføres til Fjordkraft AS. Note 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer. Alle beløp i noten er oppgitt i hele kr Aksjekapitalen i BKK AS pr. 31.12.2010 består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer 74 000 1 850 000 000 1 850 000 000 B-aksjer 49 230 1 230 750 000 1 230 750 000 C-aksjer 24 475 611 875 000 611 875 000 Sum 147 705 3 692 625 000 3 692 625 000 Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som «offentlig eiet». Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur pr. 31.12.2010 A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune 55 765 55 765 37,75 % Askøy kommune 3 666 3 666 2,48 % Lindås kommune 2 883 2 883 1,95 % Fjell kommune 2 794 2 794 1,89 % Sund kommune 1 504 1 504 1,02 % Kvam herad 1 329 1 329 0,90 % Meland kommune 1 124 1 124 0,76 % Radøy kommune 1 092 1 092 0,74 % Voss kommune 923 923 0,62 % Øygarden kommune 764 764 0,52 % Austrheim kommune 640 640 0,43 % Vaksdal kommune 549 549 0,37 % Gulen kommune 401 401 0,27 % Fedje kommune 171 171 0,12 % Høyanger kommune 172 172 0,12 % Masfjorden kommune 153 153 0,10 % Granvin herad 70 70 0,05 % Statkraft Industrial Holding AS 49 230 24 475 73 705 49,90 % Sum 74 000 49 230 24 475 147 705 100,00 %

103 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer. Beregning av resultat pr aksje 2010 2009 Årsresultat 595 806 378 1 112 731 323 Herav minoritetsandel 8 101 317-5 236 010 Herav BKK-konsernets andel 587 705 060 1 117 967 333 Antall aksjer (alle aksjeklasser) 147 705 147 705 Resultat pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (gjennomsnitt alle aksjeklasser) 3 979 7 569 Utbetalt og foreslått utbytte Beløp pr. aksje 2009 Utbetalt ordinært utbytte for 2009 kr 8 800 1 299 804 000 Utbetalt ekstraordinært utbytte kr 0 0 Foreslått utbytte for 2010 kr 8 800 1 299 804 000 Note 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler Beløp i tabeller i 1000 kr BKK Årsrapport 2010 104 Avsetninger 2010 2009 Langsiktige avsetninger: Pensjonsforpliktelser 925 497 822 221 Utsatt skatt 109 866 123 299 Forpliktelse knyttet til fysisk leveranse av frikraft (IAS 37) 33 596 33 596 Forpliktelse knyttet til årlige finansielle reguleringserstatninger (IAS 39) 60 025 60 025 Andre avsetninger for forpliktelser 36 809 40 748 Sum langsiktige avsetninger for forpliktelser regnskapsført 1 165 793 1 079 889 Kortsiktige avsetninger: Avsetning for restruktureringskostnader (IAS 37) 7 420 39 000 Sum kortsiktige avsetninger for forpliktelser regnskapsført 7 420 39 000 Pensjonsforpliktelser er nærmere omtalt i note 20. Utsatt skatt er nærmere omtalt i note 28. Forpliktelser knyttet til fysisk leveranse av frikraft (IAS 37) og årlige finansielle reguleringserstatninger (IAS 39) er verdsatt og balanseført som avsetning for forpliktelse. Motpost er en materiell eiendel klassifisert som tomt. Forpliktelser knyttet til fysisk leveranse av frikraft er basert på selvkost. Forpliktelser knyttet til årlige erstatningsutbetalinger vurderes til amortisert kost. Forpliktelsene følger konsesjonsvilkårene for kraftproduksjon og økonomisk levetid vurderes som lang og tilnærmet evigvarende. Andre avsetninger for forpliktelser består av: Forskuddsbetalt leie for bruk av fiberkabler (periodiseres over 20-25 år) kr 33 013 084 Forskuddsbetalt leie for bruk av trekkrør (periodiseres over 20-25 år) kr 3 795 913 Avsetning for restruktureringskostnader er klassifisert som kortsiktig gjeld. Se note 14 for nærmere opplysninger.

105 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler Betinget eiendel Anleggsbidrag Kollsnes Selskapet inngikk i 1993-94 avtaler om anleggsbidrag vedrørende strømforsyning til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Som følge av utvikling i forventet forbruk og myndighetenes regulering av nettvirksomheten, samt etablering Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet, utgående saldo (ikke regnskapsført) av nye produksjons- og nettanlegg som berører forutsetningene for disse avtalene, har det pågått drøftinger med Statoil om en avklaring av avtaleforholdene. Nye avtaler er nå inngått og regnskapsmessig effekt er innarbeidet i regnskapet for 2010. 2010 2009 Akkumulert merinntekt overført til senere år -130 554 Akkumulert mindreinntekt overført til senere år 81 396 Netto mer-/mindreinntekt 81 396-130 554 Nettvirksomheten blir regulert av myndighetene, ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter årlige inntektsrammer for hvert selskap. Hvert år beregnes avviket mellom faktiske tariffinntekter og årlig inntektsramme, i form av en mer-/mindreinntekt. Akkumulert mer-/mindreinntekt (saldo) regnskapsføres ikke etter IFRS. Dersom fakturert beløp er lavere enn inntektsrammen, oppstår det mindreinntekt og dersom fakturert beløp er høyere, oppstår det merinntekt. Inntektsføring i regnskapet baseres på faktisk fakturering. Akkumulert mer-/mindreinntekt som vil regnskapsføres i fremtidige perioder vises i tabellen overfor. Note 19: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK kan ta opp lån i obligasjonseller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK har ikke låneopptak som sikres ved pant. Flere av BKKs innlån løper med negativ pantsettelses klausul. Det er ikke knyttet øvrige låneavtalevilkår til BKKs innlån. BKK Årsrapport 2010 106 Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKK-papirene. BKK AS (morselskapet) administrerer i samarbeid med konsernets bankforbindelse BKKs konsernbanksystem. Konsernbanksystemet innebærer i praksis at BKK AS tjener som bank overfor datterselskapene. All ekstern finansiering skjer gjennom BKK AS.

107 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 108 forts. Note 19: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur Beløp i 1000 kr Sertifikat- og obligasjonslån pr 31.12.2010 Verdipapirnummetickeregulering år gjeld beholdning ført gjeld **) Børs- Rente- Forfall Brutto Egen- Regnskaps- Type NO0010580830 BKK02 Sertifikat Fast 2011 850 000-160 000 690 000 NO0010584030 BKK03 Sertifikat Fast 2011 675 000-222 000 453 000 NO0010590904 BKK05 Sertifikat Flytende 2011 200 000 200 000 NO0010564545 BKK95 Sertifikat Flytende 2011 665 000-360 000 305 000 NO0010565831 BKK96 Sertifikat Fast 2011 250 000-200 000 50 000 NO0010572803 BKK98 Sertifikat Flytende 2011 700 000 700 000 NO0010576986 BKK99 Sertifikat Flytende 2011 650 000-401 000 249 000 NO0010265697 BKK65 Obligasjonslån Flytende m/cap & floor *) 2012 450 000-100 000 350 000 NO0010492374 BKK84 Obligasjonslån Flytende 2012 1 500 000-200 000 1 300 000 NO0010536634 BKK91 Obligasjonslån Flytende 2012 1 000 000-475 000 525 000 NO0010464902 BKK81 Obligasjonslån Fast 2013 1 000 000-490 000 510 000 NO0010464910 BKK83 Obligasjonslån Flytende 2013 1 000 000-662 000 338 000 NO0010527039 BKK90 Obligasjonslån Fast 2014 1 000 000-254 500 745 500 NO0010564594 BKK01 Obligasjonslån Flytende 2015 1 500 000-827 000 673 000 NO0010584188 BKK04 Obligasjonslån Flytende 2016 500 000-280 000 220 000 NO0010472285 BKK82 Obligasjonslån Fast 2017 1 000 000-476 000 524 000 NO0010541337 BKK93 Obligasjonslån Fast 2019 1 000 000-488 000 512 000 Sum regnskapsførte sertifikat- og obligasjonslån, herav 13 940 000-5 595 500 8 344 500 Kortsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån 2 647 000 Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån 5 697 500 *) Rentebytteavtaler knyttet til obligasjonslånet: Obligasjonslånet BKK65 betaler flytende rente med CAP 5,20 % og FLOOR 3,20 %. Det er inngått inngått rentebytteavtaler slik at BKK betaler flytende rente for obligasjonslånet BKK65 inklusive de tilhørende rentebytteavtalene. Rentebytteavtalene knyttet til obligasjonslånet regnskapsføres ikke som egne derivater, men vurderes sammen med lånet. Verdien av lånet sammen med rentebytteavtalene er fastsatt til pålydende. **) Gjeld skal vurderes til amortisert kost (IAS 39), dvs etter effektiv rente metode. For fastrentelån betyr det at lånets regnskapsførte verdi settes til summen av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer knyttet til lånet. Diskonteringsrenten er den opprinnelige beregnede effektive renten for lånet. For lån med flytende rente settes lånet initielt lik pålydende fratrukket etableringskostnader for lånet. Kostnadene ved låneopptaket kostnadsføres linært over lånets løpetid i tillegg til påløpt rente. Effektiv rente metode gir ikke en verdi for BKKs lån som avviker vesentlig fra lånenes pålydende verdi. Pålydende verdi er derfor benyttet som amortisert kost verdi i oppstilling av finansiell stilling. Rentebytteavtaler BKK har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet, jf. note 3a. I konsernregnskapet (IFRS) vurderes rentebytteavtalene (derivater) til virkelig verdi jf. note 12, og Beløp i 1000 kr: verdiendringer i perioden resultatføres. I regnskapet for BKK AS (NGAAP) regnskapsføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/-inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Regnskapsførte rentebytteavtaler i innlåns- og sikringsporteføljen pr. 31.12.2010: Oversikt over løpende Fast rentebytteavtaler pr. Pålydende Flytende rente rente 31.12.2010 Forfall Rentebytteavtale 1 2 400 000 BKK betaler fastrente 6,17 % 2,58 % 15.08.12 Rentebytteavtale 2 500 000 BKK mottar fastrente 5,62 % 2,92 % 24.09.11 Rentebytteavtale 3 400 000 BKK mottar fastrente 5,66 % 2,92 % 24.09.12 Rentebytteavtale 4 500 000 BKK betaler fastrente 5,51 % 2,56 % 30.08.11 Rentebytteavtale 5 1 000 000 BKK mottar fastrente 5,10 % 2,93 % 25.01.13 Rentebytteavtale 6 1 000 000 BKK mottar fastrente 5,08 % 2,93 % 25.01.12 Rentebytteavtale 7 400 000 BKK betaler / mottar flytende rente 3,92 % / 3,59 % 10.10.13 Rentebytteavtale 8 600 000 BKK betaler / mottar flytende rente 3,67 % / 3,30 % 12.02.15 Langsiktig rentebærende sertifikat- og obligasjonslån og banklån 5 697 500 Øvrig langsiktig gjeld 1 227 Sum rentebærende langsiktig gjeld 5 698 727 Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet på 500 mill. kroner på driftskontoen. Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr. 31.12.2010 på 1 340 965 805 kroner.

109 BKK Årsrapport 2010 Note 20: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser BKK - konsernet implementerte fra 1.1. 2005 IAS 19. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler Wassum AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr 907.000). Pensjonsreformen av 2010 vil eventuelt kunne ha betydning for denne delen av ytelsen. Dette er imidlertid ikke hensyntatt i aktuarens beregninger. Pr. 31.12. 2010 er tilsammen 27 selskap medlem av pensjonskassen. De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. BKK har fram til nå benyttet AFP gjennom LO / NHO - ordningen. BKK viderefører den offenntlige AFP som løper fra 62 til 67 år. Dette medfører at selskapene må finansiere ordningen 100 % selv. Høyere forpliktelser og høyere utbetalinger øker kostnaden i regnskapet. De økte forpliktelser som fulgte av endringen, er tatt som estimatavvik og ført rett mot egenkapitalen. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Pensjonsreformen medfører at pensjonsreguleringen framover er vedtatt å være lønnsregulering fratrukket 0,75 prosentpoeng. Denne endringen medfører mindre forpliktelser. Dette er etter regnskapsstandarden å betrakte som en planendring med tilbakevirkende kraft hvor effekten skal resultatføres som en negativ pensjonskostnad. Ved estimering av pensjonsmidlene pr. 31.12. 2010 har aktuaren lagt til grunn forventet avkastning i 2010 basert på estimat pr. november 2010. Estimatavvik for pensjonsmidlene i inngående balanse 2011 blir derfor mindre på grunn av at midlene er mer riktig vurdert i utgående balanse 2010. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet ca 2.440 mill. kr. Pensjonskassens premiereserver og premiefond forvaltes som egen investeringsportefølje med virkning fra 1.1. 2009. Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risikoevnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 % hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved starten av 2009 var reeli aksjeeksponering ca 4,5 %. I første del av 2009 ble aksjeeksponeringen økt og ved årskiftet var den ca 36 %. I 2010 er aksjeeksponeringen videreført og var ved årsskiftet ca. 39 %. Kassen skal minimum ha 50 % av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,6 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på 158,9 % av samlet tapspotensial. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 92,1 mill. kr, mens markedsverdien på egenkapitalen i kassen ifølge foreløpig regnskap er 197,7 mill. kr. Pensjonsordningen i BKK-konsernet omfatter 1109 aktive og 774 pensjonister hvorav 105 er førtidspensjonister. I BKK AS er det 148 aktive og 120 pensjonister hvorav 41 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell nederst i noten. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2011 mens endringen i forpliktelse gjelder pr. 31.12.2010. BKK Årsrapport 2010 110 2010 2011 1. Diskonteringsrente (opptjening / forpliktelse) 4,40 % 3,70 % 3,80 % 4,40 % 2. Forventet avkastning 5,60 % 5,10 % 5,20 % 5,60 % 3. Lønnsøkning 4,25 % 4,00 % 4,00 % 4,25 % 4. G-regulering 4,00 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % 5. Regulering av løpende pensjon 4,00 % 3,00 % 3,75 % 4,00 % 6. AFP-uttak 30% ved 62 år 40 % ved 62 år 7. Demografiske forutsetninger Gap07IR73 Gap07IR73 8. Frivillig avgang før 45 år - 4,5 % før 45 år - 2,5 % 45-60 år - 2 % 45-60 år - 0,5 % etter 60 år - 0 % etter 60 år - 0 % Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Wassums dynamiske dødelighetstabeller 2007. IR73 er uføretabeller fra 1973 Der forutsetningene har to tall for samme år, benyttes det første for kostnaden for inneværende år og det siste for forpliktelsene i utgående balanse.

111 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 20: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Sikret ordning Usikrede ordninger Sum 2010 Sum 2009 Beløp i 1000 kr A. Pensjonskostnad Årets pensjonsopptjening 80 454 10 482 90 937 89 068 Rentekostnad 72 319 6 405 78 725 73 613 Avkastning på pensjonsmidler -73 638 0-73 638-58 321 Amortisering av forpliktelse ved planendring -153 345-4 788-158 133 Netto pensjonskostnad -74 210 12 100-62 110 104 360 Arbeidsgiveravgift, estimert endring -12 038 769-11 269-590 Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd 0 0 0 12 871 Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger 0 937 937 927 Medlemsinnskudd -11 169 0-11 169-10 688 Total pensjonskostnad -97 417 13 806-83 612 106 880 B. Finansiell status UB Minimumsforpliktelse 1 567 469 204 289 1 771 758 1 560 299 Verdi av fremtidige lønnsøkninger 390 527 46 081 436 609 413 545 Pensjonsforpliktelse 1 957 996 250 370 2 208 367 1 973 843 Verdi av pensjonsmidler -1 397 239 0-1 397 239-1 253 229 Netto pensjonsforpliktelse 560 757 250 370 811 128 720 614 Arbeidsgiveravgift 79 067 35 302 114 369 101 607 Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg. 639 824 285 673 925 497 822 221 BKK Årsrapport 2010 112 Sensitivitetsanalyse Endring lønn Endring diskonteringsrente Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad 19 981-14 865-22 049 31 309 Endring forpliktelse 217 666-165 953-333 446 447 600 Endring G-regulering Endring frivillig avgang Beløp i 1000 kr 1 % -1 % 1 % -1 % Endring kostnad 10 473-7 656-2 380 2 696 Endring forpliktelse 223 387-170 014-16 563 18 683 Estimatavvik Beløp i 1000 kr 2010 2009 2008 2007 Årets estimatavvik 194 467 41 339 292 794 121 573 - herav pensjonsforpliktelser 266 891-132 254 266 680 120 807 - herav pensjonsmidler -72 424 173 593 26 114 766 5 års analyse over estimatavik vil bli bygget opp over tid. C. Endring i netto pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år 646 874 175 347 822 221 785 656 Korrigering IB netto/implementering -63 474 1 317-62 158 187 779 Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering -8 950 186-8 764 26 477 Korrigering UB netto 142 674 89 919 232 593-151 549 Arbeidsgiveravgift korr UB 20 117 12 679 32 796-21 368 Pensjonskostnad -97 417 13 806-83 612 106 880 Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift 0 0 0-104 151 Utbetalinger over drift 0-7 579-7 579-7 502 Netto pensjonsforpliktelse UB 639 824 285 673 925 497 822 221 Estimatavvik ført direkte mot innregnede kostnader og inntekter 90 368 104 100 194 467 41 339 Noteinformasjon Pensjonsopptjening for konsernsjef og konserndirektører 1 489 1 561 3 050 3 605

113 BKK Årsrapport 2010 Note 21: Driftsinntekter Beløp i 1000 kr 2010 2009 Inntekter fra energisalg 1 836 332 2 398 097 Inntekter kraftoverføring 1 314 481 1 171 503 Telekominntekter 309 507 312 929 Salg av entreprenørtjenester til energi- og industrimarkedet 28 788 73 676 Salg og vedlikehold av veilysanlegg 54 282 58 396 Andre inntekter 173 530 149 529 Sum 3 716 920 4 164 130 Note 22: Lønnskostnader og antall ansatte BKK Årsrapport 2010 114 Beløp i 1000 kr 2010 2009 Lønn 574 927 596 787 Arbeidsgiveravgift 83 156 83 940 Pensjonskostnader -83 612 106 880 Andre ytelser 16 853 21 726 Sum 591 324 809 333 Gjennomsnittlig antall årsverk inklusive lærlinger: 1092,6 1136,6 Konsernets inntekter fra energisalg kommer fra salg av elektrisk energi fra kraftverkene i Hordaland og Sogn & Fjordane. Elkraften omsettes delvis i Norge, delvis på den nordiske elbørsen, delvis ved bilaterale kontrakter med andre nordiske aktører og i mindre utstrekning ved salg til kunder på kontinentet. Inntekter kraftoverføring kommer fra salg i BKK Nett AS sitt konsesjonsområde i Hordaland samt to kommuner i Sogn & Fjordane. Konsernets telekominntekter kommer fra salg av ulike typer internettprodukter til privat-, borettslags- og bedriftsmarkedet, herunder offentlige etater. Salget skjer hovedsakelig til kunder i Bergen.

115 BKK Årsrapport 2010 Note 23: Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Beløp i 1000 kr 2010 2009 Eiendomsskatt 135 222 129 753 Konsesjonsavgifter 33 947 33 340 Sum eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 169 169 163 093 Eiendomsskatt er omtalt i note 2.13 og konsesjonsavgifter er omtalt i note 2.25. Konsesjonsavgifter prisjusteres med konsumprisindeksen ved første årsskifte fem år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert femte år. Nåverdien av forpliktelsen vedrørende framtidige konsesjonsavgifter, som ikke er avsatt for i regnskapet, er for konsernet beregnet til 849 mill. kroner diskontert med en rente på 4 % i henhold til forskrift om justering av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og fond med videre. Note 24: Andre driftskostnader BKK Årsrapport 2010 116 Beløp i 1000 kr 2010 2009 Avgifter og erstatninger 19 285 16 579 Verktøy, utstyr, materiell 29 582 36 498 Eksterne entreprenørtjenester 15 677 16 118 Telekommunikasjon og porto 18 837 18 516 Husleie og andre kostnader eiendom 28 510 25 906 Kostnader transportmidler 17 504 17 103 Reise og diett 9 926 9 999 Kjøp av diverse tjenester 72 109 86 508 Reparasjon, vedlikehold 43 268 39 973 Arbeid ved konsulent 41 174 40 253 Andel driftskostnader Sima kraftverk 24 248 22 699 Markedsføring, informasjon 26 496 27 943 Kostnader knyttet til gasskraftprosjekt 0 8 500 Restrukturerings-kostnader* 1 129 14 000 Diverse driftskostnader 41 431 50 354 Sum andre driftskostnader 389 178 430 948 *) se note 14 og 18 vedr. avsetning til restrukturering.

117 BKK Årsrapport 2010 Note 25: Ytelser til ledende ansatte og styret BKK er organisert i tre forretningsommråder og fire stabs- og støttefunksjoner. Hver av disse ledes av en konserndirektør som rapporterer til konsernsjefen. Konsernsjefen, konserndirektørene og utviklingsdirektøren utgjør konsernledelsen. Annen Beløp i 1000 kr Pensjonskostnader 31.12.2010 Lån pr. Lønn godtgjørelsebilordning m.m. Ytelser til ledende ansatte i 2010 Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland 2 155 181 1 266 0 konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg 1 470 183 826 0 konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland 1 236 122 686 0 konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal 1 207 142 1 049 0 konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen 1 203 127 707 0 konserndirektør Energi Wenche Teigland 1 254 149 756 665 konserndirektør Nett Øivind Torkildsen (til 30.09.2010) 1 118 118 0 0 konserndirektør Nett Thor Andre Berg (fra 01.10.2010) 327 11 44 54 konserndirektør Kunde Birthe I. Grotle 1 230 145 777 0 utviklingsdirektør Bjarne Skaar 1 169 160 685 0 Styret har 20. mars 2007 vedtatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i BKK-konsernet. Retningslinjene har vært benyttet i 2007, 2008, 2009 og 2010. Ved lønnsfastsettelse for ledende ansatte skal det tas utgangspunkt i følgende kriterier: individuelt fastsatt lønn, ansvarsområde, krav til stillingen, resultatoppnåelse, markedsundersøkelse for tilsvarende stillinger og konkurransedyktig lønn, men ikke ledende når det gjelder nivå. Bedriften har ikke opsjonsordninger eller etterlønnsordninger. Bedriften har i 2006-2008 hatt en generell bonusordning for alle ansatte unntatt konsernsjef og internrevisor. Annen godtgjørelse omfatter bilordning, mobiltelefon og bredbånd til hjemmekontor. Pensjonsordninger er omtalt nedenfor. Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen: Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G). Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Se note 11 vedrørende lån til ansatte. Lån til ledende ansatte inngår i en generell låneordning for fast ansatte. Beløp i 1000 kr Styret Honorar Martin Smith-Sivertsen, styreleder 166 Torill Selsvold Nyborg 93 Anne-Gine Hestetun 93 Hermann Saue* 94 Trude Kremner 93 Mona Tunestveit Skår 47 Svein Davidsen* 93 Morten Bildøy 93 Per Erik Nordbø 47 Henning Villanger 0 Steinar Bysveen 0 Beate Hamre Deck 0 Eli Skrøvset* 0 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar. Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. *) Er i tillegg medlem av Revisjonsutvalget. BKK Årsrapport 2010 118 Note 26: Kostnader til ekstern revisor Beløp i 1000 kr 2010 2009 Lovpålagt revisjon 1 437 1 756 Andre attestasjonstjenester 142 176 Andre tjenester utenfor revisjonen 608 606 Sum 2 187 2 538 Beløp eks. mva. Andre tjenester utenfor revisjonen er delvis utført av Deloitte Advokater AS som er et samarbeidende selskap med Deloitte AS.

119 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 120 Note 27: Finansinntekter og -kostnader Beløp i 1000 kr note Finansielle instrum. til virkelig verdi med verdiendr. over resultat * Invest. som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgj. for salg Andre finansielle forpliktelser Andre poster Total 2010 Renteinntekter Andre finansinntekter Sum Finansinntekter Rentekostnader Renteinntekt egne obligasjonslån Nedskrivinger 11 Andre finanskostnader Sum Finanskostnader Verdiendring markedsbaserte aksjefond 15 15 732 Sum verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer 15 732 Verdiendring renteinstrumenter 12-33 483 Verdiendring valutakontrakter 12 141 151 Sum verdiendringer på derivater 107 668 195 400 195 400 16 024 16 024 195 400 16 024 211 424-587 703-587 703 205 194 205 194-4 400-4 400-178 -178-4 400-382 509-178 -387 087 15 732 15 732-33 483 141 151 107 668 2009 Renteinntekter Andre finansinntekter Sum Finansinntekter Rentekostnader Renteinntekt egne obligasjonslån Nedskrivinger 11 Andre finanskostnader Sum Finanskostnader Verdiendring markedsbaserte aksjefond 15 26 394 Sum verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer 26 394 Verdiendring renteinstrumenter 12-21 595 Verdiendring valutakontrakter 12 708 268 Sum verdiendringer på derivater 686 673 160 585 160 585 14 994 14 994 160 585 14 994 175 579-579 640-579 640 215 782 215 782-66 801-66 801-254 -254-66 801-363 858-254 -430 913 26 394 26 394-21 595 708 268 686 673 * Konsernets finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over resultatet er i sin helhet eiendeler som er klassifisert som holdt for omsetning

121 BKK Årsrapport 2010 Note 28: Skatt Beløp i 1000 kr Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Endring 2009-2010 2010 2009 Finansielle kontrakter -109 251 15 413 124 664 Kundefordringer 568-140 -707 Varige driftsmidler 76 614 558 826 482 212 Gevinst- (og taps-) konto 854-3 416-4 270 Netto pensjoner (sikret ordning) 8 569-120 316-128 885 Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) -25 326-57 988-32 661 Sum skatteøkende forskjeller -47 973 392 380 440 352 Immateriell eiendel (kundeportefølje) 1 200-1 200-2 400 Aksjefond og renteinstrumenter -3 814-9 211-5 397 Finansielle kontrakter -223 149 43 269 266 418 Kundefordringer -3 028 4 174 7 203 Regnskapsmessig avsetning -1 250 375 1 625 Avsetning til restrukturering -32 430 7 445 39 875 Varelager -298 0 298 Varige driftsmidler -162 842 45 639 208 482 Goodwill med mer -1 207 4 826 6 033 Gevinst- (og taps-) konto 56 613 55 874-740 Netto pensjoner (sikret ordning) -18 403 499 586 517 989 Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) 83 565 226 251 142 686 Underskudd til framføring -18 954 237 232 256 186 Sum skattereduserende forskjeller -323 997 1 114 262 1 438 258 Grunnlag netto utsatt skattefordel -276 024 721 882 997 906 Utsatt skatteforpliktelse (28 % av skatteøkende forskjeller) -13 432 109 866 123 299 Utsatt skatteforpliktelse -13 432 109 866 123 299 Utsatt skattefordel (28 % av skattereduserende forskjeller) -90 719 311 993 402 712 Ikke regnskapsført utsatt skattefordel * -5 893 35 202 41 095 Utsatt skattefordel -84 826 276 791 361 618 Grunnrente: Grunnlag for utsatt skatt -54 533 130 920 185 453 Utsatt skattefordel (30 %) -16 360 39 276 55 636 Sum Utsatt skattefordel - alminnelig inntekt og grunnrente -101 186 316 067 417 254 Sum Utsatt skatteforpliktelse -13 432 109 866 123 299 * Endring 2009/2010 er ført direkte mot egenkapitalen BKK Årsrapport 2010 122 Beløp i 1000 kr 2010 2009 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Konsernresulat før skattekostnad 1 257 804 1 980 745 Permanente forskjeller i konsernet -229 040-158 156 Grunnlag for årets skattekostnad 1 028 764 1 822 589 Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) -276 024-515 636 Ført mot EK (endring pensjonsgjeld) -194 467-41 339 Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet 558 273 1 265 614 Mottatt/avgitt konsernbidrag Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt) 558 273 1 265 614 Fordeling av skattekostnad alminnelig inntekt Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) 156 316 354 372 Endring i utsatt skatt (28 % av endring i midlertidige forskjeller) 77 287 144 378 Skattekostnad (28 % av grunnlag for året skattekostnad) 233 603 498 750 Ført mot EK (28 % av endring pensjonsgjeld) 54 451 11 575 Utsatt skattefordel ikke balanseført 2 915 Skatt på utbytte mottatt fra utenlandske tilknyttede selskaper -4 546-5 102 Avvik foregående år 95-419 Total skattekostnad alminnelig inntekt (28 %) 283 602 507 719 Fordeling av skattekostnaden grunnrente Betalbar skatt grunnrente 362 049 330 275 Endring utsatt skatt grunnrente 16 360 30 845 Avvik foregående år -14-826 Skattekostnad grunnrente (30 %) 378 395 360 294 Skattekostnad alminnelig inntekt og grunnrente 661 998 868 014 Betalbar skatt i oppstilling av finansiell stilling Betalbar skatt alminnelig inntekt (28 %) 156 316 354 372 Kreditfradrag klassfisert som annen kortsiktig fordring 812 2 561 Betalbar skatt grunnrente (30 %) 362 049 330 275 Avsatt grunnrenteskatt for tidligere år - - Sum betalbar grunnrenteskatt 362 049 330 275 Betalbar skatt alminnelig inntekt og grunnrente (regnskapsført) 518 365 684 647 Gjennomsnittlig skattesats total skatt 52,6 % 43,8 % Gjennomsnittlig skattesats alminnelig skatt 22,5 % 25,6 % Ved vurdering av hvor mye av den akkumulerte negative grunnrenteinntekt som kan aktiveres, har en sett på hvor mye som med sannsylighet kan nyttiggjøres i en tiårs periode basert på adekvate forutsetninger. En utsatt skattefordel vedrørende Åsebotn kraftverk på kr 44.433.000 er ikke regnskapsført da det ikke er sannsynliggjort utnyttelse av denne i løpet av en tiårsperiode. Det samme gjelder kr 353.000 for Fossmark kraftverk.

123 BKK Årsrapport 2010 Note 29: Transaksjoner med nærstående parter Pr 31. desember 2010 er 50,1 % av aksjene i selskap eiet av kommuner i Hordaland, hvorav Bergen kommune eier 37,75 %. Resterende 49,9 % er eiet av Statkraft Industrial Holding AS, et selskap eiet 100 % av Statkraft SF gjennom Statkraft AS. Statkraft SF er et 100 % statseid foretak. Oversikt over eiere fremgår av note 17. Transaksjoner mellom selskapet og de kommunale eierne er rent forretningsmessig og omfatter veglys, eiendomsskatt, kommunale avgifter og salg av enkelte tjenester. Disse transaksjoner inngår ikke i tabellene nedenfor. Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper som angitt i note 5 og 9 er nærstående parter av BKK. Mellomværende og transaksjoner mellom konsoliderte selskaper elimineres i konsolideringen og vises ikke i denne note. Personer som angitt i note 25 og som inngår i konsernets ledelse og styre er også nærstående parter. Beløp i 1000 kr *) negative beløp = inntekter/gjeld, positive beløp = kostnader/fordringer Utover de transaksjoner som angis i denne note og note 25, er det ikke transaksjoner eller utestående av betydning med nærstående parter. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår. Kortsiktige fordringer på nærstående parter kommer fra salg av varer og tjenester. Kortsiktig gjeld til nærstående parter kommer fra kjøp av varer og tjenester samt mellomværende knyttet til innkreving av strømfordringer på vegne av nærsteående parter. Lån til tilknyttede selskaper har en avdragsfri periode og rente er avtalt Nibor pluss et markedsmessig risikopåslag. Oppgjør skal bestå av vederlag i kontanter. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 100 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i Nordea Bank ASA. Det faktureres en markedsmessig garantiprovisjon for selvskyldnerkausjonen. Tilknyttede selskaper Selskap med betydelig innflytelse over selskapet Transaksjoner* 2010 2009 2010 2009 Salg av energi -517 070-1 360 803-1 960-789 Salg av overføringstjenester -3 521-3 613-7 949-7 008 Salg av administrative tjenester -30 554-26 684-571 -632 Salg av andre varer og tjenester -24 450-25 582-175 0 Leieavtaler -158-566 0 0 Refusjon av kostnader -2 533-919 -116-709 Renter på utlån -9 262-4 798 0 0 Sum salg -587 547-1 422 965-10 770-9 137 Kjøp av energi 249 220 166 103 14 060 5 943 Kjøp av overføringstjenester 3 216 1 776 7 224 7 630 Kjøp av konsulent- og administrative tjenester 9 695 9 663 34 0 Kjøp av diverse varer og tjenester 3 231 5 788 13 643 14 306 Sum kjøp 265 362 183 329 34 961 27 879 Selskap med betydelig Tilknyttede selskaper innflytelse over selskapet Mellomværende * 2010 2009 2010 2009 Kortsiktige fordringer 14 294 21 079 20 842 17 836 Langsiktige fordringer 416 988 380 650 0 0 Avsetning til tap på fordringer 0 0 0 0 Kortsiktig gjeld -166 205-95 618 0 0 Langsiktig gjeld 0 0 0 0 Note 30: Pantestillelser og garantier BKK AS har ikke opptatt lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer, men flere innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. BKK AS har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft hos Nasdaq OMX Stockholm AB. BKK AS har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. BKK AS har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk ansatte i konsernet. Småkraft AS har fått innvilget en låneramme på 750 mill. kroner hos sine eiere. BKK AS eier 20 % og har stilt til disposisjon lån tilvarende sin eierandel. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 100 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i Nordea Bank ASA. Aksjonæravtale mellom BKK AS og BIR AS av 13.03.2000 regulerer finansieringen av BKK Varme AS. I avtalen er BKK AS villig til å stille nødvendig kapital til BKK Varme AS sin rådighet i henhold til godkjent forretningsplan og vedtatte budsjetter. I perioden fra 01.01.2005 frem til 01.01.2035 har BKK rett, men ingen plikt til dekke BKK Varme AS sitt finansieringsbehov til betingelser tilsvarende BKK Varme AS sin gunstigste oppnåelige markedsrente, uten påslag av noen art. Se også note 35. Note 31: Konsesjoner BKK Årsrapport 2010 124 NVE har med hjemmel i lov av 29. juni 1990 nr 50 (energiloven) gitt BKK Nett AS konsesjon til å forestå omsetning av elektrisk energi (omsetningskonsesjon) med varighet frem til 31. desember 2014. BKK Nett AS har i tillegg anleggskonsesjoner og områdekonsesjoner i selskapets forsyningsområde. Anleggskonsesjoner og områderådekonsesjon gjelder til 1. januar 2016.

125 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 126 Note 32: Hjemfallsrett Etter Industrikonsesjonsloven, Lov av 14. des. 1917 nr 16, sine bestemmelser, er BKK AS og BKK Produksjon AS offentlig eide selskaper som kan gis evigvarende konsesjoner. Et offentlig eid selskap er i den sammenheng et selskap der minst 2/3 av kapitalen eies direkte eller indirekte av stat, kommuner eller fylkeskommuner. Note 33: Magasinbeholdning 2010 2009 1. Årets produksjon i GWh: 5 001 6 732 2. Midlere årsproduksjon i GWh: 6 697 6 675 3.1.Beholdning 1.1. i GWh 2 098 2 303 i % av kapasitet: 65 % 71 % 3.2.Beholdning 31.12. i GWh 1 575 2 098 i % av kapasitet: 49 % 65 % 4. Median beholdning 31.12. fom. 1991 i GWh: 2 303 2 340 i % av kapasitet: 71 % 72 % Midlere årsproduksjon fremkommer som gjennomsnitt av målt produksjon 1981-2000, justert for kapasitetsendringer. Magasinbeholdning er ikke regnskapsført.

127 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 128 Note 34: Selskaper som inngår i konsolideringen Selskap Forretningskontor Land Eierandel Stemmeandel BKK AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Produksjon AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Nett AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Varme AS Bergen Norge 51,00 % 51,00 % BKK Marked AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Fiber AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Kundetjenester AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % BKK Elsikkerhet AS Bergen Norge 90,00 % 90,00 % BKK Energimåling AS Bergen Norge 100,00 % 100,00 % Note 35: Hendelser etter 31.12.2010 BIR AS har i 2011 gitt BKK AS en selvskyldnergaranti på inntil 600 mill. kroner for BIR AS sin forholdsvise andel av lån til BKK Varme AS. Se note 30.

Regnskap BKK AS Resultatregnskap 131 Balanse 132 Kontantstrømanalyse 135 Noter 136 1 Regnskapsprinsipper 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer 3 Andre driftskostnader 4 Varige driftsmidler 5 Datterselskap, tilknyttet selskap 6 Aksjer og andeler i andre foretak 7 Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL 5-8 8 Øvrige finansielle anleggsmidler 9 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 10 Egenkapital 11 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 12 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 13 Skatter 14 Finansposter 15 Mellomværende med selskap i samme konsern mv. 16 Pantestillelser og garantier 17 Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper 18 Likvide midler 19 Styring av finansiell risiko 20 Nærstående parter 21 Hendelser etter 31.12.2010

131 BKK Årsrapport 2010 Resultatregnskap Beløp i mill. kr note 2010 2009 2008 Andre inntekter 189 176 153 Sum driftsinntekter 189 176 153 Aktiverte egne investeringsarbeider 0 0 0 Varekostnad 7 4 1 Lønnskostnad 2 108 137 119 Av- og nedskrivning på varige driftsmidler 4 30 29 24 Eiendomsskatt 0 0 1 Andre driftskostnader 2,3 129 126 113 Sum driftskostnader 275 295 258 Driftsresultat -86-119 -104 Inntekt på investering i datterselskap 5,14 660 803 745 Inntekt på investering i tilknyttet selskap 5,14 162 106 313 Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 7,14 20-46 47 Annen finansinntekt 14 313 366 509 Finanskostnader 14 374 416-512 Resultat av finansposter 781 814 1 101 Ordinært resultat før skattekostnad 695 695 997 Skattekostnad på ordinært resultat -34-42 -4 Sum skattekostnad på ordinært resultat 13-34 -42-4 Årsresultat 729 736 1 001 Overføringer: Foreslått utbytte 1 300 1 300 927 Overført til fond for vurderingsforskjeller 129 21 74 Overført annen egenkapital -700-584 0 Sum overføringer 10 729 736 1 001 Balanse BKK Årsrapport 2010 132 Beløp i mill. kr note 31.12.2010 31.12.2009 31.12.2008 ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 13 77 52 25 Sum immaterielle eiendeler 77 52 25 Varige driftsmidler Varige driftsmidler 4 431 441 452 Sum varige driftsmidler 431 441 452 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 5 2 989 2 734 2 706 Lån til datterselskap 15 5 533 5 563 5 893 Investeringer i tilknyttet selskap 5 3 917 3 920 4 002 Lån til tilknyttet selskap 15 136 136 136 Investering i aksjer og andeler 6 486 485 426 Lån til ansatte 2 15 10 9 Øvrige finansielle anleggsmidler 8 85 51 23 Sum finansielle anleggsmidler 13 160 12 900 13 195 Sum anleggsmidler 13 668 13 393 13 672 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 15 2 3 1 Til gode konsernselskaper 15 916 838 1 096 Lån til tilknyttet selskap 15 1 100 Andre kortsiktige fordringer 13 17 20 11 Sum fordringer 935 1 961 529 Investeringer Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 7 90 70 116 Sum investeringer 90 70 116 Bankinnskudd, kontanter og lignende 18 1 220 125 778 Sum omløpsmidler 2 245 2 156 2 003 Sum eiendeler 15 913 15 549 15 675

133 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 134 forts. Balanse Beløp i mill. kr note 31.12.2010 31.12.2009 31.12.2008 EGENKAPITAL Bergen, 31. 12.2010 31.03.2011 Innskutt egenkapital Aksjekapital 9 3 693 3 693 3 693 Overkursfond 1 031 1 731 3 231 Sum innskutt egenkapital 9 4 724 5 424 6 924 Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 223 94 74 Annen egenkapital 555 691 305 Sum opptjent egenkapital 10 778 785 379 Martin Smith-Siversen styreleder Steinar Bysveen nestleder Beate Hamre Deck Sum egenkapital 10 5 502 6 209 7 303 Anne-Gine ehe Hestetun t Hermann Saue Eli Skrøvset GJELD Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 11 196 172 136 Forpliktelser for konsernselskaper 13 2 2 Ikke opptjent gevinst renteswapper 59 Sum avsetninger for forpliktelser 257 174 136 Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld 12 8 345 7 380 7 095 Sum annen langsiktig gjeld 8 345 7 380 7 095 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 15 15 10 11 Gjeld til konsernselskap 15 260 423 20 Betalbar skatt 13 149 3 Skyldige offentlige avgifter 8 10 10 Skyldig utbytte 10 1 300 1 300 927 Ikke opptjent gevinst renteswapper 15 Annen kortsiktig gjeld 63 41 173 Sum kortsiktig gjeld 1 810 1 786 1 141 Henning Villanger Torill Selsvold Nyborg Svein R. Davidsen Morten Bildøy TrudeKremner Per Erik Nordbø Atle Neteland konsernsjef Sum gjeld 10 412 9 340 8 372 Sum egenkapital og gjeld 15 913 15 549 15 675

135 BKK Årsrapport 2010 Kontantstrømanalyse Beløp i mill. kr 2010 2009 2008 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad 695 695 997 Periodens betalte skatt -293-45 -45 Ordinære avskrivninger og nedskrivinger på anleggsmidler 30 96 25 Gevinst ved salg av eiendeler -3 Total pensjonskostnad -5 24 16 Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt -660-803 -745 Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten kontanteffekt -162-106 -313 Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet virksomhet 166 598 855 Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle instrumenter -20 46-47 Innbetaling ikke opptjent gevinst renteswapper 74 Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift -2-29 -38 Endring i varelager, kundefordringer, mellomværende og andre kortsiktige fordringer -40 594 544 Innbetalt forskuddsleie påkostninger 0 2 Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen kortsiktig gjeld -138-152 60 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -355 917 1 310 Noter 1 Regnskapsprinsipper 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer 3 Andre driftskostnader 4 Varige driftsmidler 5 Datterselskap, tilknyttet selskap 6 Aksjer og andeler i andre foretak 7 Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL 5-8 8 Øvrige finansielle anleggsmidler 9 Aksjekapital og aksjonærinformasjon 10 Egenkapital 11 Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser BKK Årsrapport 2010 136 12 Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 13 Skatter 14 Finansposter 15 Mellomværende med selskap i samme konsern mv. 16 Pantestillelser og garantier 17 Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper 18 Likvide midler 19 Styring av finansiell risiko 20 Nærstående parter 21 Hendelser etter 31.12.2010 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -20-20 -43 Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper -95-28 -19 Utbetalinger ved lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper -70-1 100 Innbetalinger ved tilbakebetalt lån fra datterselskaper og tilknyttede selskaper 1 200 330 Endring i øvrige finansielle anleggsmidler -39-155 -196 Utbetalt konsernbidrag til datterselskaper -73 Innbetalt konserbidrag fra datterselskaper 810 464 Innbetaling ved tilbakebetaling av kapital fra tilknyttet virksomhet 74 29 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 786-431 -302 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 965 285 536 Tilbakebetaling av egenkapital -220 Utbetaling av utbytte -1 300-1 207-904 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -335-1 142-368 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende 1 096-656 640 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 1.1. 125 781 138 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr. 31.12. 1 220 125 778

137 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 138 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn ref dog splitt i note 12 - Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler vurderes når det foreligger indikasjoner på verdifall for eiendelen. Det foretas da en beregning av gjenvinnbart beløp som er det høyeste av diskonterte fremtidige kontantstrømmer og estimert salgspris fratrukket salgskostnader. Dersom beregningen viser en lavere verdi enn regnskapsført verdi, nedskrives eiendelen til gjenvinnbart beløp. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Utstedte ihendehaverobligasjoner balanseføres etter fradrag av beholdning av egne obligasjoner som er vurdert til pålydende. Renter for egne obligasjoner i løpet av året er på tilsvarende måte ført som reduksjon av finanskostnader. Kursforskjeller ved kjøp og salg resultatføres løpende. Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi og endres ikke ved renteendring. Sammenslåing av resultat og balanseposter Resultat- og balanseposter er slått sammen i henhold til RL 6-3 når sammenslåing medfører et mer oversiktelig årsregnskap. Spesifikasjon av sammenslåtte regnskapslinjer i henhold til regnskapslovens standard oppstillingsplan er i disse tilfellene foretatt i noter. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler vurderes til historisk kost etter fradrag for planmessige lineære avskrivninger. Avskrivninger foretas fra og med det året anleggsmidlene tas i bruk. Aktiverte egne investeringsarbeider vurderes til tilvirkningskost. Renter i anleggsperioden aktiveres. Rentene beregnes som et gjennomsnitt av selskapets innlånskostnader. Aksjer i datterselskap Datterselskap er selskap hvor BKK AS har bestemmende innflytelse over finansielle og driftsmessige prinsipper. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når selskapet eier mer enn 50 % av de stemmeberettigede aksjene. Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap. Aksjer og andeler i tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er selskaper hvor BKK AS har betydelig innflytelse. Vanligvis ved å eie eller kontrollere fra 20 til 50 % av de stemmeberettigede aksjene. Investeringer i tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i morselskapets regnskap. Andre anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene i tilknyttede selskaper og anleggsaksjer blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Overstiger utbyttet fra tilknyttede selskaper andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital og utdelingene fratrekkes investeringens verdi i balansen. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Aksjer og andeler i aksjefond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Andre rentebærende finansplasseringer vurderes samlet som en portefølje til markedspris. Finansielle instrumenter Regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Ved inngåelse defineres avtalen enten som sikringsforretning eller handelsforretning. I de tilfeller der de inngåtte avtalene blir regnskapsmessig behandlet som sikringsforretninger, blir inntektene og kostnadene periodisert og klassifisert på samme måte som underliggende posisjoner. Selskapet har finansielle instrumenter knyttet til rentestyring. Selskapet har inngått rentebytteavtaler for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden. Rentebytteavtaler inngått for å oppnå ønsket rentebindingstid på innlånssiden regnskapsføres som sikring. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til rentebytteavtalene periodiseres på tilsvarende måte som renter på rentebærende innlån. Urealisert tap eller gevinst på fastrenteposisjoner som er knyttet til rentebærende balanseposter, regnskapsføres ikke, da de ansees å utgjøre en del av sikringsforholdet. BKK AS har i tillegg en egen handelsportefølje med markedsbaserte renteinstrumenter bestående av FRA er, samt en egen handelsportefølje bestående av valutaterminkontrakter. Kontrakter i handelsporteføljene regnskapsføres som markedsbaserte finansielle omløpsmidler og verdsettes til virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Lån Lånene regnskapsføres til pålydende. Lån til datterselskaper gis på markedsmessige vilkår. Pensjoner for ytelsesplaner Pensjonsforpliktelser er beregnet iht. retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader NRS 6. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 11. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen. Skatt Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner, for eksempel konsernbidrag, føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat i henhold til skattegrunnlaget. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Prinsipper for kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

139 BKK Årsrapport 2010 Forts. Note 1 Regnskapsprinsipper Prinsipper for inntekts- og kostnadsføring Inntektsføring ved salg av varer og tjenester foretas ved opptjening, mens kostnadsføring skjer etter sammenstilingsprinsippet. For prinsipper knyttet til inntektsføring av aksjeinvesteringer vises til øvrige prinsippbeskrivelser. Driftsinntektene består hovedsakelig av diverse støttetjenester til datterselskapene. Nærstående parter Som nærstående parter regnes datterselskap og tilknyttede selskaper, samt selskapets styre, ledelse og eiere. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi). Bruk av estimater Regnskapet er basert på forutsetninger og estimater som påvirker regnskapsført verdi av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Beste estimater ved tidspunkt for avleggelse av regnskapet legges til grunn, men faktiske tall kan avvike fra opprinnelige estimater. I notene vises 1 års sammenlikningstall (2009). Det henvises til årsregnskap for 2009 vedrørende sammenlikningstall for 2008. Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Beløp i 1000 kr 2010 2009 Lønn 87 635 84 937 Folketrygdavgift 12 904 12 817 Pensjoner -5 420 24 181 Andre ytelser 13 319 14 662 Sum 108 438 136 597 Antall årsverk 31.12 (inklusive lærlinger) 147,0 140,2 Ytelser til ledende ansatte i 2010 Lønn Annen godtgjørelsebilordning m.m. BKK Årsrapport 2010 140 Pensjonskostnader Konsernledelsen: konsernsjef Atle Neteland 2 155 181 1 266 konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg 1 470 183 826 konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland 1 236 122 686 konserndirektør Kommunikasjon Tonny Nundal 1 207 142 1 049 konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen 1 203 127 707 konserndirektør Kunde Birte I Grotle fra 01.07.2010 *) 621 82 388 utviklingsdirektør Bjarne Skaar 1 169 160 685 *) Fra 01.01.2010 til 01.07.2010 var hun ansatt i BKK Marked AS. Styret har 20. mars 2007 vedtatt retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i BKK-konsernet. Retningslinjene har vært benyttet siden 2001. Ved lønnsfastsettelse for ledende ansatte skal det tas utgangspunkt i følgende kriterier: individuelt fastsatt lønn, ansvarsområde, krav til stillingen, resultatoppnåelse, markedsundersøkelse for tilsvarende stillinger og konkurransedyktig lønn, men ikke ledende når det gjelder nivå. Bedriften har ikke opsjonsordninger eller etterlønnsordninger. Ledende ansatte har ingen andre bonusordninger enn øvrige ansatte. Annen godtgjørelse omfatter bilordning, mobiltelefon og bredbånd til hjemmekontor. Pensjonsordninger er omtalt nedenfor. Konsernsjef: Pensjonsalder 65 år. Plikt til å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker. Rett til etter eget ønske Lån pr. 31.12.2010 å fratre med førtidspensjon etter fylte 60 år. Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Ytelser ved fratredelse før 65 år: 100 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G) det første året, og deretter avtrapping ned til 66 % ved fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Konsernsjef har ingen avtale om bonus eller opsjonsrettigheter. Pensjonsordning for øvrige i konsenledelsen: Plikt til å fratre etter fylte 60 år om arbeidsgiver så ønsker og overføring til rådgiverstilling. Kan etter eget ønske fratre etter fylte 62 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget (ikke begrenset av 12 G).

141 BKK Årsrapport 2010 Forts. Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Begrensninger vedrørende arbeidsoppdrag for andre arbeidsgivere frem til fylte 65 år. Etter fylte 65 år gjelder vedtektene i den generelle pensjonsordningen vedrørende avkorting av pensjon for eventuell manglende full opptjeningstid (30 år), men pensjonsgrunnlaget er ikke begrenset av 12 G. Lån til ledende ansatte inngår i en generell låneordning for fast ansatte. Styret Honorar Martin Smith-Sivertsen, styreleder 166 Torill Selsvold Nyborg 93 Anne-Gine Hestetun 93 Hermann Saue * 113 Trude Kremner 93 Svein Davidsen * 93 Mona Tunestveit Skår 47 Morten Bildøy 93 Per Erik Nordbø 47 Henning Villanger 0 Steinar Bysveen 0 Beate Hamre Deck 0 Eli Skrøvset* 0 Styremedlemmer som er ansatt i Statkraftkonsernet, mottar ikke styrehonorar. Styrets godtgjørelse er ikke resultatavhengig. *) Er i tillegg medlem av Revisjonsutvalget. Note 3: Andre driftskostnader Beløp i 1000 kr 2010 2009 Verktøy, utstyr, materiell 2 308 2 664 Eksterne entreprenørtjenester 2 882 4 094 Telekommunikasjon og porto 4 796 3 871 Husleie og andre kostnader eiendom 19 891 17 342 Reise og diett 2 029 1 757 Kjøp av diverse tjenester 13 384 16 576 Reparasjon, vedlikehold 26 511 21 534 Arbeid ved konsulent 32 177 26 235 Markedsføring, informasjon 19 341 14 898 Diverse driftskostnader 5 803 16 754 Sum 129 123 125 726 Note 4: Varige driftsmidler Beløp i 1000 kr Transportmidler, Inventar, Maskiner, IT-utstyr/ programv. Tomt, Bygg og anlegg BKK Årsrapport 2010 142 Anlegg under utførelse Totalt Anskaffelseskost 01.01.2010 179 208 525 032 3 219 707 459 Tilgang ved kjøp av driftsmidler fra andre 10 210 142 12 237 22 589 Tilgang ved egentilvirkning av driftsmidler 154 154 Overført fra anlegg under utførelse 210 6 292-6 502 Avgang til anskaffelseskost ved utrangering 0 Tilbakeført tidligere aktiverte kostnader -2 768-2 768 Årets balanseførte låneutgifter 99 99 Anskaffelseskost 31.12.2010 189 783 531 466 6 284 727 533 Akkumulerte avskrivninger 31.12.2010-166 406-129 998 0-296 404 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.2010 0 0 0 Av-, nedskrivninger og reverserte nedskrivninger 31.12.2010-166 406-129 998-296 404 Bokført verdi 31.12.2010 23 377 401 468 6 284 431 129 Årets ordinære avskrivninger -15 569-14 682-30 252 Prosentsats for ordinære avskrivninger 3-33 % 2-20 % Økonomisk levetid 3-30 år 5-50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Honorar til revisor (kostnadsført) 2010 Lovpålagt revisjon 640 Andre attestasjonstjenester 97 Andre tjenester utenfor revisjonen * 340 Sum 1 077 Beløp eks. mva *) Delvis utført av Deloitte Advokatfirma AS som er et samarbeidende selskap med Deloitte AS.

143 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 144 Note 5: Datterselskap, tilknyttet selskap Datterselskaper Anskaff. tidspunkt. Forretnings kontor Eierandel % 01.01.2010 Endret eierandel 2010 Eierandel % 31.12.2010 BKK Produksjon AS 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Nett AS *) 1996 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Varme AS 1997 Bergen 51,00 0,00 51,00 BKK Marked AS 2000 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Fiber AS 2010 Bergen 0,00 100,00 100,00 Kundetjenester AS 2004 Bergen 100,00 0,00 100,00 BKK Energimåling AS 1994/2008 Bergen 100,00 0,00 100,00 Stemmeandel er lik eierandel *) BKK Nett AS eier 90 % i BKK Elsikkerhet AS Datterselskap Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden BKK Produksjon AS BKK Nett AS BKK Energimåling AS BKK Varme AS BKK Marked AS BKK Fiber AS Kundetjenester AS Sum datterselskap Anskaffelseskost 1 008 423 1 175 000 Balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet 1 008 423 1 175 000 Merverdi Inngående balanse 1.1.2010 1 286 386 1 358 078 Årets løpende estimatavvik vedr. pensjoner (etter skatt) -26 924-82 446 Kapitalforhøyelse Andel årets resultat 324 562 274 840 Avskriving merverdi/goodwill Tilbakeført aktivert fortjeneste Ført mot EK tilbakeført utsatt skattefordel Overføringer til/fra selskapet ( utbytte, konsernbidrag) -256 004-154 178 Utgående balanse 31.12.2010 1 328 020 1 396 294 Herav saldo merverdi pr. 31.12.2010 Herav saldo goodwill pr. 31.12.2010 38 085 91 023 299 822 95 100 14 590 2 722 043 35 888 91 023 299 822 95 100 14 590 2 719 846 2 197 2 197 24 685 21 589 38 758 0 4 948 2 734 443-3 062-534 3 357-1 158-6 191-116 957 95 100 95 100 2 480 8 168 30 971 15 352 3 434 659 807-439 -439 382 382 3 005 3 005 24 554-7 213 6 360-386 481 23 664 32 229 98 021 102 081 8 551 2 988 859 1 099 1 099

145 BKK Årsrapport 2010 forts. Note 5: Datterselskap, tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Anskaff. tidspunkt Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden Forretningskontor Eierandel % 01.01.2010 Endret eierandel % 2010 Eierandel % 31.12.2010 Fjordkraft AS 1996 Bergen 48,85 48,85 Tafjord Kraft AS 1999 Ålesund 43,12 43,12 Sunnhordland Kraftlag AS 1996/2000 Leirvik 33,44 33,44 Gasnor AS 2004 Karmøy 20,00 20,00 Sognekraft AS 2000 Vik 44,44 44,44 Sunnfjord Energi AS 2000 Førde 37,45 37,45 Himal Power Ltd *) 1999 Nepal 26,04 26,04 Sund Energi AS 2002 Skogsvåg 42,92 42,92 Sogn og Fjordane Energi AS 2001 Sandane 38,54 38,54 Mongstad Vekst AS 2008 Mongstad 25,00 25,00 Stemmeandel er lik eierandel Balanseført verdi Tilknyttet selskap 31.12.2010 Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden Mottatt utbytte 2010 Inntekt investering TS Tilknyttet selskap Selskapene regnskapsføres etter kostmetoden Selskapets EK 31.12.2009 ** BKK Årsrapport 2010 146 Selskapets resultat 2009** Fjordkraft AS 271 887 32 249 Tafjord Kraft AS 1 047 666 150 680 Sunnhordland Kraftlag AS 1 111 934 185 190 Gasnor AS 278 607 44 484 Sognekraft AS 253 733 39 002 Sunnfjord Energi AS 532 409 60 778 Himal Power Ltd *) 409 565 90 570 Sund Energi AS 2 250 147 Sogn og Fjordane Energi AS 1 127 302 127 954 Mongstad Vekst AS 15 528 1 185 *) Inntektsføring av utbytte er redusert med avskrivning kostpris på kr 3.472.056. **) På tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet til BKK AS foreligger ikke offisielle årsregnskaper 2010 for de tilknyttede selskapene. I tabellen presenteres derfor EK og resultat ihht. selskapenes årsregnskaper for 2009. Det er ikke foretatt nedskrivning av balanseførte verdier i 2010. Fjordkraft AS 248 761 Tafjord Kraft AS 989 562 45 480 45 480 Sunnhordland Kraftlag AS 917 201 46 452 46 452 Gasnor AS 53 507 Sognekraft AS 372 250 13 332 13 332 Sunnfjord Energi AS 243 395 9 736 9 736 Himal Power Ltd *) 118 768 12 765 12 765 Sund Energi AS 850 Sogn og Fjordane Energi AS 964 648 34 490 34 490 Mongstad Vekst AS 7 980 3 916 923 162 255 162 255

147 BKK Årsrapport 2010 Note 6: Aksjer og andeler i andre foretak Beløp i 1000 kr Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Modalen Næringsbygg AS 7,3 % 500 500 Ventelo AS ( Bredbåndsalliansen) 16,7 % 417 648 367 648 OCAS AS 15,4 % 44 656 28 356 Sarsia Seed AS 18,0 % 3 392 2 813 Cellpower AS 11,0 % 10 10 Fjordinvest Sørvest AS 18,3 % 4 500 3 999 Sambandet Vest AS 7,0 % 71 71 Grønn Kontakt AS 150 150 BKK Pensjonskasse - egenkapital 82 928 82 928 Sum aksjer og andeler 553 855 486 475 Aksjekapital i Sarsia Seed AS ble forhøyet med 5 mill. kroner i februar 2010 hvorav BKK AS sin andel utgjorde 0.900 mill. kroner. BKK har forpliktet seg til kjøp av aksjer i Grønn Kontakt AS, men kapital er ikke innbetalt pr 31.12.2010. BKK Pensjonskasse - egenkapital Innbetalt egenkapital er ført til kostpris. Bokført verdi av selskapskapitalen (egenkapital) i foreløpig regnskap for BKK Pensjonskasse pr. 31.12.2010 er 197.7 mill. kroner. I henhold til pensjonskassens vedtekter 4-2 kan det betales utbytte etter visse forutsetninger. Det er ikke foretatt nedskrivning av balanseført verdi på aksjer og andeler i 2010. Note 7: Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL 5-8 BKK Årsrapport 2010 148 Beløp i 1000 kr Markedsbaserte aksjefond 2010 2009 Anskaffelseskost 14 115 14 115 Verdiendring fra anskaffelse 66 679 50 946 Markedsverdi/Realisasjonsverdi aksjefond pr. 31.12. 80 794 65 061 Årets resultatførte verdiendring 15 732 26 394 Årets realiserte verdiendring 0 0 Realisasjonsverdien på markedsbaserte aksjefond er basert på andelsverdier mottatt fra verdipapirforetaket som forvalter aksjefondene. Markedsbaserte renteinstrumenter 2010 2009 Verdiendring fra anskaffelse 8 596 5 397 Markedsverdi/Realisasjonsverdi renteinstrumenter pr. 31.12. 8 596 5 397 Årets resultatførte verdiendring 3 199-72 030 Årets realiserte verdiendring 3 637 84 237 Markedsbaserte renteinstrumenter er en handelsportefølje av FRA (standardiserte Forward Rate Agreements). Realisasjonsverdien av markedsbaserte renteinstrumenter beregnes ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer knyttet til avtalene. Diskonteringsrenten hentes fra markedsrentekurven på verdsettelsestidspunktet. Markedsbaserte valutainstrumenter 2010 2009 Verdiendring fra anskaffelse 615 0 Markedsverdi/Realisasjonsverdi renteinstrumenter pr. 31.12. 615 0 Årets resultatførte verdiendring 615 0 Årets realiserte verdiendring 1 177 0 Markedsbaserte valutainstrumenter er en handelsportefølje av valutaterminkontrakter. Realisasjonsverdien av valutaterminkontraktene beregnes på grunnlag av berenget terminkurs for EURNOK, løpetid for kontraktene og avtalte valutabeløp. Terminkursen beregnes ut fra spotkursen på verdsettelsestidspunktet og markedsrentekurvene for hhv norske renter og eurorenter. Årets realiserte verdiendringer på rente- og valutainstrumenter er klassifisert som annen finansinntekt i resultatregnskapet. Årets resultatførte verdiendringer på markedsbaserte aksjefond, rente- og valutainstrumenter er presentert netto som verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi.

149 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 150 forts. Note 7: Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi etter RL 5-8 Oversikt over FRA er pr. 31.12.2010 Fra Til Pålydende Fastrente FRA 1 BKK mottar fastrente 21.12.11 21.03.12 1 000 000 4,28 % FRA 2 BKK mottar fastrente 21.12.11 21.03.12 1 000 000 4,14 % FRA 3 BKK mottar fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 3,91 % FRA 4 BKK mottar fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 3,91 % FRA 5 BKK betaler fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 3,39 % FRA 6 BKK betaler fastrente 21.12.11 21.03.12 1 000 000 3,59 % FRA 7 BKK betaler fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 3,34 % FRA 8 BKK betaler fastrente 21.12.11 21.03.12 1 000 000 3,54 % FRA 9 BKK betaler fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 2,93 % FRA 10 BKK betaler fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 2,83 % FRA 11 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,07 % FRA 12 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 2,97 % FRA 13 BKK mottar fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,20 % FRA 14 BKK mottar fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,19 % FRA 15 BKK mottar fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 2,92 % FRA 16 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,08 % FRA 17 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,07 % FRA 18 BKK betaler fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 2,67 % FRA 19 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,03 % FRA 20 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 2,95 % FRA 21 BKK betaler fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 2,96 % FRA 22 BKK mottar fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,03 % FRA 23 BKK mottar fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,11 % FRA 24 BKK mottar fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 2,73 % FRA 25 BKK mottar fastrente 20.06.12 19.09.12 1 000 000 3,16 % FRA 26 BKK mottar fastrente 21.09.11 21.12.11 1 000 000 2,77 % Note 8: Øvrige finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kr 2010 2009 Sund kommune, forskuddsbetalt veianlegg 15 000 15 000 Sollibotn - Dingja AS, forskuddsbetalt veianlegg 400 400 Sarsia Seed AS, ansvarlig lån 9 959 7 259 Ventelo AS lån 47 867 20 963 Lån forsk.vei RV 569, Vaksdal Kommune 4 000 4 000 Lån til Ocas 4 200 Utlån til andre 3 260 3 620 Sum utlån til andre 84 687 51 242 Lån som forfaller innen 1 år: Utlån til andre 320 320 Forfall mer enn 1 år 84 367 50 922 Sum utlån 84 687 51 242 Oversikt over valutaterminkontrakter pr. 31.12.10 Oppgjørsdato Valutabeløp (1000 EUR) Kurs Kontrakt 1 Salg av euro 28.01.11 10 000 7,88 Kontrakt 2 Kjøp av euro 28.01.11 5 000 7,82

151 BKK Årsrapport 2010 Note 9: Aksjekapital og aksjonærinformasjon Alle beløp i noten er oppgitt i hele kr Aksjekapitalen pr. 31.12.2010 består av følgende aksjeklasser: Aksjeklasser Antall Pålydende Bokført A-aksjer 74 000 1 850 000 000 1 850 000 000 B-aksjer 49 230 1 230 750 000 1 230 750 000 C-aksjer 24 475 611 875 000 611 875 000 Sum 147 705 3 692 625 000 3 692 625 000 Aksjer i klasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse C kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som «offentlig eiet». Stemmerett: 1 stemme pr. aksje i alle tre aksjeklasser. Ved overføring av aksjer har aksjeeiere i samme aksjeklasse forkjøpsrett. Aksjeeiere i andre aksjeklasser har forkjøpsrett dersom ikke aksjeeiere i samme aksjeklasse gjør forkjøpsrett gjeldende. Eierstruktur Aksjonærene i selskapet pr 31.12.10 var A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune 55 765 55 765 37,75 % Askøy kommune 3 666 3 666 2,48 % Lindås kommune 2 883 2 883 1,95 % Fjell kommune 2 794 2 794 1,89 % Sund kommune 1 504 1 504 1,02 % Kvam herad 1 329 1 329 0,90 % Meland kommune 1 124 1 124 0,76 % Radøy kommune 1 092 1 092 0,74 % Voss kommune 923 923 0,62 % Øygarden kommune 764 764 0,52 % Austrheim kommune 640 640 0,43 % Vaksdal kommune 549 549 0,37 % Gulen kommune 401 401 0,27 % Fedje kommune 171 171 0,12 % Høyanger kommune 172 172 0,12 % Masfjorden kommune 153 153 0,10 % Granvin herad 70 70 0,05 % Statkraft Industrial Holding AS 49 230 24 475 73 705 49,90 % Sum 74 000 49 230 24 475 147 705 100,00 % Note 10: Egenkapital BKK Årsrapport 2010 152 Fond for BKK AS Aksjekapitafond Overkurs- vurdringsforskjeller Annen EK Sum Beløp i 1000 kr Egenkapital 31.12.2008 3 692 625 3 231 419 73 808 304 892 7 302 744 Årets endring i egenkapitalen 2009: Kapitalnedsettelse overkursfond -1 500 000 1 500 000 Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer -220 038-220 038 Utbetalt ekstraordinært utbytte -279 962-279 962 Estimatavvik vedrørende pensjoner i BKK AS -29 136-29 136 Direkteføringer mot egenkapital i DS (ført etter EK-metoden) * -693-693 Stiftelseskostnader BKK Elsikkerhet AS -16-16 Årets resultat 20 632 715 695 736 327 Foreslått ordinært utbytte for 2009-1 299 804-1 299 804 Egenkapital 31.12.2009 3 692 625 1 731 419 94 440 690 938 6 209 422 Årets endring i egenkapitalen 2010: Kapitalnedsettelse overkursfond -700 000 700 000 Estimatavvik vedrørende pensjoner i BKK AS -22 620-22 620 Direkteføringer mot egenkapital i DS (ført etter EK-metoden) * -113 952-113 952 Årets resultat 128 503 600 167 728 670 Foreslått ordinært utbytte for 2010-1 299 804-1 299 804 Egenkapital 31.12.2010 3 692 625 1 031 419 222 942 554 729 5 501 716 *) Direkteføringer mot egenkapitalen i DS består av estimatavvik vedr. pensjoner og tilbakeført utsatt skattefordel tidligere år.

153 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 154 Note 11: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Pensjonskostnader - midler og forpliktelser. BKK - konsernet implementerte fra 1.1. 2005 IAS 19. Det benyttes ikke korridorløsning, alle estimatavvik amortiseres umiddelbart og føres rett mot egenkapitalen. BKK har etablert egen pensjonskasse som er administrert av Gabler Wassum AS. Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskap. Pensjonskassen følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kr 907.000). Pensjonsreformen av 2010 vil eventuelt kunne ha betydning for denne delen av ytelsen. Dette er imidlertid ikke hensyntatt i aktuarens beregninger. Pr. 31.12. 2010 er tilsammen 27 selskap medlem av pensjonskassen. De usikrede ordningene består av AFP og driftspensjoner. I noten er AFP og driftspensjoner vist samlet under betegnelsen usikrede ordninger. BKK har fram til nå benyttet AFP gjennom LO / NHO - ordningen. BKK viderefører den offenntlige AFP som løper fra 62 til 67 år. Dette medfører at selskapene må finansiere ordningen 100 % selv. Høyere forpliktelser og høyere utbetalinger øker kostnaden i regnskapet. De økte forpliktelser som fulgte av endringen, er tatt som estimatavvik og ført rett mot egenkapitalen. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning og direktørpensjoner. Beregningene er basert på standard forutsetninger om døds- og uføreutvikling samt andre demografiske faktorer. Pensjonsreformen medfører at pensjonsreguleringen framover er vedtatt å være lønnsregulering fratrukket 0,75 %. Denne endringen medfører mindre forpliktelser. Dette er etter regnskapsstandarden å betrakte som en planendring med tilbakevirkende kraft hvor effekten skal resultatføres som en negativ pensjonskostnad. Ved estimering av pensjonsmidlene pr. 31.12. 2010 har aktuaren lagt til grunn forventet avkastning i 2010 basert på estimat pr. november 2010. Estimatavvik for pensjonsmidlene i inngående balanse 2011 blir derfor mindre på grunn av at midlene er mer riktig vurdert i utgående balanse 2010. Forvaltningskapitalen i kassen var ved årsskiftet ca 2.440 mill. kroner. Pensjonskassens premiereserver og premiefond forvaltes som egen investeringsportefølje med virkning fra 1.1. 2009. Styret i pensjonskassen fastsetter kassens investeringsstrategi. Midlene forvaltes ut fra en strategi som innebærer høy aksjeandel når kassens bufferkapital tillater det og tilsvarende lav andel når risiko-evnen til kassen er lav. Strategien skal forsøke å balansere at kassen med stor sannsynlighet når avkastningskravet på 3 %hvert år samtidig som en langsiktig oppnår en høy avkastning ved å ha en høy aksjeandel. Overordnet mål med forvaltningen er å bevare egenkapitalen, deretter å oppnå en høyest mulig avkastning. Ved starten av 2009 var reeli aksjeeksponering ca 4,5 %. I første del av 2009 ble aksjeeksponeringen økt og ved årskiftet var den ca 36 %. I 2010 er aksjeeksponeringen videreført og var ved årsskiftet ca. 39 %. Kassen skal minimum ha 50 % av midlene i renteinstrumenter. Durasjonen på renteporteføljen var ca 3,6 år. Ved utgangen av året hadde kassen en bufferkapital på ca 170 % av samlet tapspotensial. Risikovektet krav til egenkapital utgjør 83,3 mill. kroner., mens markedsverdien på egenkapitalen i kassen er 199,4 mill. kroner. Pensjonsordningen i BKK-konsernet omfatter 1109 aktive og 774 pensjonister hvorav 105 er førtidspensjonister. I BKK AS er det 148 aktive og 120 pensjonister hvorav 41 er førtidspensjonister. Det er utarbeidet sensitivitetsanalyser som viser konsekvensene for pensjonskostnader og -forpliktelser av å endre de viktigste parametrene. Resultatene er presentert i en tabell under forutsetningene. Endringen i kostnad gjelder pensjonskostnad i 2011 mens endringen i forpliktelse gjelder pr. 31.12. 2010 De aktuartekniske beregninger er utført i henhold til standard fra Den Norske Aktuarforening og bygger på følgende forutsetninger: 2010 2009 1. Diskonteringsrente (opptjening / forpliktelse) 4,40 % 3,70 % 3,80 % 4,40 % 2. Forventet avkastning 5,60 % 5,10 % 5,20 % 5,60 % 3. Lønnsøkning 4,25 % 4,00 % 4,00 % 4,25 % 4. G-regulering 4,00 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % 5. Regulering av løpende pensjon 4,00 % 3,00 % 3,75 % 4,00 % 6. AFP-uttak 30% ved 62 år 40% ved 62 år 7. Demografiske forutsetninger Gap07IR73 Gap07IR73 8. Frivillig avgang før 45 år - 4,5% før 45 år - 2,5% 45-60 år - 2,0% 45-60 år - 0,5% etter 60 år - 0% etter 60 år - 0% Betegnelsen Gap07 betyr Gabler Wassums dynamiske dødelighetstabeller 2007, IR73 er uføretabeller fra 1973. Der forutsetningene har to tall for samme år, benyttes det første for kostnaden og det siste for forpliktelsene i utgående balanse.

155 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 156 forts. Note 11: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser Beløp i 1000 kr Endring lønnsøkning Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % Endring kostnad -4 589 6 347 Endring forpliktelse -56 523 75 852 Endring G-regulering Sensitivitetsanalyse 1 % -1 % Endring kostnad 2 256-1 972 Endring forpliktelse 37 016-30 451 Beløp i 1000 kr Sikret ordning Usikrede ordninger A. PENSJONSKOSTNAD Årets pensjonsopptjening 14 491 5 352 Rentekostnad 10 284 2 763 Avkastning på pensjonsmidler -10 044 0 Amortisering av forpliktelser ved planendring -22 493-3 314 Netto pensjonskostnad -7 763 4 801 Arbeidsgiveravgift, estimert endring -1 347 378 Arbeidsgiveravgift, foretakets tilskudd 0 0 Arbeidsgiveravgift, driftsutbetalinger 0 299 Medlemsinnskudd -1 788 0 Total pensjonskostnad -10 897 5 477 B. FINANSIELL STATUS UB Minimumsforpliktelse 216 568 71 249 Verdi av fremtidige lønnsøkninger 65 926 12 967 Pensjonsforpliktelse 282 493 84 215 Verdi av pensjonsmidler -195 150 0 Netto pensjonsforpliktelse 87 343 84 215 Arbeidsgiveravgift 12 315 11 874 Netto pensjonsforpliktelse i balansen etter arb.g.avg. 99 658 96 090 C. ENDRING I NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE Netto pensjonsforpliktelse IB=UB forrige år 95 535 76 635 Korrigering IB netto/implementering -5 980 0 Arbeidsgiveravgift korr IB/Implementering -843 0 Korrigering UB netto 19 144 14 370 Arbeidsgiveravgift korr UB 2 699 2 026 Pensjonskostnad -10 897 5 477 Foretakets tilskudd inkludert arbeidsgiveravgift 0 0 Utbetalinger over drift 0-2 419 Netto pensjonsforpliktelse UB 99 658 96 090 Estimatavvik ført direkte mot egenkapital 15 020 16 396 Service cost konsernsjef 215 1 051 Endring diskonteringsrente 1 % -1 % 3 568-2 973 34 525-28 914 Endring frivillig avgang 1 % -1 % -456 511-2 780 3 138 Sum 2010 Sum 2009 19 843 19 152 13 047 11 991-10 044-8 323-25 808-2 962 22 819-969 -570 0 3 290 299 268-1 788-1 626-5 420 24 181 287 816 254 222 78 892 71 996 366 708 326 218-195 150-175 324 171 558 150 894 24 190 21 276 195 748 172 170 172 170 136 312-5 980 49 446-843 6 972 33 514-13 981 4 726-1 971-5 420 24 181 0-26 622-2 419-2 168 195 748 172 170 31 417 40 466 1 266 1 301

157 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 158 Note 12: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur BKK AS har som mål å opprettholde høy finansiell fleksibilitet for konsernet for raskt å kunne finansiere nye investeringer. Kapitalstrukturen skal også ta høyde for at likviditeten i finansieringsmarkedene er volatil. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. BKK AS kan ta opp lån i obligasjons- eller sertifikatmarkedet, eller direkte låneopptak fra finansinstitusjon eller Sertifikat- og obligasjonslån andre. Både norske og utenlandske markeder og institusjoner er aktuelle. BKK AS har ikke låneopptak som sikres ved pant. Av kostnadshensyn vil det normalt være fordelaktig å låne i kapitalmarkedene gjennom utstedelse av sertifikater og obligasjoner framfor å låne i bankmarkedet. BKK AS skal gjennom kjøp og salg av egne obligasjoner/sertifikater virke til god likviditet i BKK-papirene. Beløp i 1000 kr Verdipapirnummer Børsticker gjeld beholdning ført gjeld Brutto Egen- Balanse- Type Forfallsår NO0010580830 BKK02 Sertifikat 2011 850 000-160 000 690 000 NO0010584030 BKK03 Sertifikat 2011 675 000-222 000 453 000 NO0010590904 BKK05 Sertifikat 2011 200 000 200 000 NO0010564545 BKK95 Sertifikat 2011 665 000-360 000 305 000 NO0010565831 BKK96 Sertifikat 2011 250 000-200 000 50 000 NO0010572803 BKK98 Sertifikat 2011 700 000 700 000 NO0010576986 BKK99 Sertifikat 2011 650 000-401 000 249 000 NO0010265697 BKK65 Obligasjonslån 2012 450 000-100 000 350 000 NO0010492374 BKK84 Obligasjonslån 2012 1 500 000-200 000 1 300 000 NO0010536634 BKK91 Obligasjonslån 2012 1 000 000-475 000 525 000 NO0010464902 BKK81 Obligasjonslån 2013 1 000 000-490 000 510 000 NO0010464910 BKK83 Obligasjonslån 2013 1 000 000-662 000 338 000 NO0010527039 BKK90 Obligasjonslån 2014 1 000 000-254 500 745 500 NO0010564594 BKK01 Obligasjonslån 2015 1 500 000-827 000 673 000 NO0010584188 BKK04 Obligasjonslån 2016 500 000-280 000 220 000 NO0010472285 BKK82 Obligasjonslån 2017 1 000 000-476 000 524 000 NO0010550478 BKK93 Obligasjonslån 2019 1 000 000-488 000 512 000 SUM balanseført gjeld 13 940 000-5 595 500 8 344 500 Rentebytteavtaler BKK AS har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. Rentebytteavtaler inngått med sikringsformål inngår i en innlånsog sikringsportefølje sammen med brutto innlån og egenbeholdning av lån. Med utgangspunkt i å redusere resultateffekten for BKK AS som følge av skift i rentekurven er det fastsatt rammer for rentebindingstid (durasjon) i porteføljen. Oversikt over løpende rentebytteavtaler pr. 31.12.2010 I regnskapet for BKK AS balanseføres ikke rentebytteavtalene, og rentekostnad/-inntekt resultatføres etterhvert som den påløper. Pr. 31.12.2010 består sikringsporteføljen av ikkestandardiserte rentebytteavtaler (swapper). Virkelig verdi av rentebytteavtalene i sikringsporteføljen var per 31.12.2010 7,9 mill. kroner. Verdiendring på rentebytteavtaler i sikringsporteføljen utgjorde i 2010-36,7 mill. kroner. Pålydende Fastrente rente Flytende i 1000 kr Forfall Rentebytteavtale 1 2 400 000 BKK betaler fastrente 6,17 % 2,58 % 15.08.12 Rentebytteavtale 2 500 000 BKK mottar fastrente 5,62 % 2,92 % 24.09.11 Rentebytteavtale 3 400 000 BKK mottar fastrente 5,66 % 2,92 % 24.09.12 Rentebytteavtale 4 500 000 BKK betaler fastrente 5,51 % 2,56 % 30.08.11 Rentebytteavtale 5 1 000 000 BKK mottar fastrente 5,10 % 2,93 % 25.01.13 Rentebytteavtale 6 1 000 000 BKK mottar fastrente 5,08 % 2,93 % 25.01.12 Rentebytteavtale 7 400 000 BKK betaler/mottar flytende rente 3,92 % / 3,59 % 10.10.13 Rentebytteavtale 8 600 000 BKK betaler/mottar flytende rente 3,67 % / 3,30 % 12.02.15 Flytende rente reguleres henholdsvis hver 3. eller hver 6. måned med basis i tilsvarende Nibor rente. Konsernet har en kortsiktig trekkfasilitet hos DnB NOR ASA på 500 mill. kroner på driftskontoen. Bankinnskudd, kontanter og lignende var pr. 31.12.2010 på 1 220 mill. kroner.

159 BKK Årsrapport 2010 Note 13: Skatter Beløp i 1000 kr Endring 09-10 2010 2009 Spesifikasjon av grunnlag utsatt skatt: Renteinstrumenter 3 814 9 211 5 397 Sum skatteøkende forskjeller 3 814 9 211 5 397 Renteswapper 73 728 73 728 Fordringer 18 18 Varige driftsmidler -4 866 12 859 17 725 Gevinst- (og taps-) konto -126 505 632 Netto pensjoner (sikret ordning) 4 123 99 658 95 535 Pensjonsforpliktelse (usikret ordning) 19 455 96 090 76 635 Sum skattereduserende forskjeller 92 331 282 858 190 527 Grunnlag for utsatt skatt -88 517-273 648-185 130 Utsatt skatt ( + ) / utsatt skattefordel ( - ) -24 785-76 621-51 836 Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt: Resulat før skattekostnad 694 955 694 543 Permanente forskjeller -815 365-843 771 Grunnlag for årets skattekostnad -120 410-149 228 Endring i midlertidige forskjeller (grunnlag endring i utsatt skatt) 88 517 96 095 Ført mot EK (pensjonsforpliktelser) -31 417-40 466 Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet -63 309-93 600 Mottatt konsernbidrag 641 008 102 744 Avgitt konsernbidrag -44 103 Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen) 533 596 9 145 Note 14: Finansposter BKK Årsrapport 2010 160 Beløp i 1000 kr 2010 2009 Finansinntekter: Finansinntekt fra selskap i samme konsern 232 237 227 623 Andre rente- og finansinntekter 80 859 138 664 Sum 313 096 366 287 Finanskostnader: Finanskostnad fra selskap i samme konsern 9 304 19 620 Rente- og finansutgifter 570 063 545 158 Renteinntekter egne obligasjonslån -205 194-215 782 Nedskrivning av andre finansielle anleggsmidler 66 801 Renter belastet anlegg i arbeid -97-222 Sum 374 077 415 575 Inntekt på investering i tilknyttede selskap (se note 5) 162 255 106 193 Inntekt på investering i datterselskap (se note 5) 659 750 802 573 Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler (se note 7) 19 546-45 636 Sum 841 551 863 130 Netto finansposter 780 569 813 843 Fordeling av skattekostnaden: Betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet) -17 726-26 208 Endring i utsatt skatt (28 % av endring i midlertidige forskjeller) -24 785-26 907 Skatteeffekt ført mot EK (pensjonsforpliktelser) 8 797 11 331 Total skattekostnad -33 715-41 784 Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt (28 %) i skattekostnaden -17 726-26 208 Skattevirkning av konsernbidrag 167 133 28 768 Betalbar skatt i balansen 149 407 2 561 Kreditfradrag klassifisert som en fordring i balansen -812-2 561

161 BKK Årsrapport 2010 Note 15: Mellomværende med selskap i samme konsern mv. Beløp i 1000 kr Kortsiktige fordringer Langsiktige fordringer 2010 2009 2010 2009 BKK Marked AS 471 1 661 280 000 BKK Nett AS 190 721 73 813 1 648 000 1 748 000 BKK Produksjon AS 709 966 759 181 2 800 000 2 800 000 Kundetjenester AS 437 624 BKK Varme AS 2 660 2 880 735 000 735 000 BKK Elsikkerhet AS 119 73 BKK Energimåling AS 132 64 BKK Fiber AS 11 109 350 000 Sum fordringer på konsernselskaper 915 615 838 296 5 533 000 5 563 000 Fjordkraft AS 1 039 939 Tafjord Kraft AS 3 113 400 113 400 Sogn og Fjordane Energi AS 3 1 100 000 Sunnfjord Energi AS 56 Sognekraft AS 42 22 210 22 210 Sum fordringer på tilknyttede selskaper 1 143 1 100 939 135 610 135 610 Kortsiktig fordringer på tilknyttede selskaper inngår delvis i postene kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Lån til datterselskapet er innvilget uten pant i selskapenes eiendeler, men med klausul om negativ pantsettelse. Lån til Tafjord Kraft AS og Sogn og Fjordane Energi AS er innvilget med klausul om negativ pant. Lån til Sognekraft AS er gitt uten pant. Kortsiktig gjeld 2010 2009 BKK Marked AS 90 682-80 265 BKK Nett AS 160 728 276 160 BKK Produksjon AS -182 300 81 208 BKK Fiber AS 55 0 Kundetjenester AS 164 220 102 010 BKK Varme AS -10 632-7 509 BKK Energimåling AS 19 243 39 723 BKK Elsikkerhet AS 17 885 11 267 Sum gjeld til konsernselskaper *) 259 881 422 593 *) inkl. mellomværende konsernkontoordning - se note 18 Note 16: Pantstillelser og garantier BKK AS tar ikke opp lån med særskilt sikkerhet i selskapets eiendommer. De fleste innlån løper med klausul om negativ pantsettelse. BKK AS har avgitt garantierklæring til Fokus Bank på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 600 mill. kroner som sikkerhet for riktig oppgjør med handel av kraft hos Nasdaq OMX Stockholm AB. BKK AS har avgitt garantierklæring til DnB NOR ASA på vegne av datterselskapet BKK Produksjon AS for avgitt garanti stor 10 mill. kroner i favør av Nord Pool Spot AS. BKK AS har avgitt garantierklæring til Kemneren i Bergen stor 23 mill. kroner som sikkerhet for skattetrekk fra ansatte i konsernet. Fjordkraft AS har fått innvilget en låneramme på 200 mill. kroner fra BKK AS. Uttrekk av lånet BKK Årsrapport 2010 162 viser kr 0,- pr 31.12.2010. Lånerammen er økt til 400 mill kroner fra 2010. BKK AS har gitt selvskyldnerkausjon på 100 mill. kroner til Kjøsnesfjorden Kraftverk AS for lån i Nordea Bank ASA. Aksjonæravtale mellom BKK AS og BIR AS av 13.03.2000 regulerer finansieringen av BKK Varme AS. I avtalen er BKK AS villig til å stille nødvendig kapital til BKK Varme AS sin rådighet i henhold til godkjent forretningsplan og vedtatte budsjetter. I perioden fra 01.01.2005 frem til 01.01.2035 har BKK rett, men ingen plikt til dekke BKK Varme AS sitt finansieringsbehov til betingelser tilsvarende BKK Varme AS sin gunstigste oppnåelige markedsrente, uten påslag av noen art. Se også note 21

163 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 164 Note 17: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper Regnskap 2010 BKK Produksjon AS BKK Nett AS BKK Marked AS Kundetjenester AS BKK Varme AS BKK Elsikkerhet AS BKK Energimåling AS BKK Fiber AS Resultatregnskap Driftsinntekter 1 728 292 1 771 434 358 365 Driftskostnader 660 388 1 314 111 312 644 Herav av- og nedskrivninger 183 314 242 048 27 844 Driftsresultat 1 067 905 457 323 45 721 Netto finansposter -95 049-76 170-2 656 Skattekostnader 648 294 106 312 12 094 Resultat etter skatt 324 562 274 840 30 971 63 335 157 705 19 567 22 682 102 876 59 266 106 306 15 857 20 689 76 048 4 396 22 179 107 1 319 27 368 4 069 51 399 3 710 1 993 26 828 736-29 083 392 1 458-5 507 1 370 6 300 1 151 971 5 970 3 434 16 017 2 952 2 480 15 352 Balanse pr. 31.12.2010 Eiendeler: Investering i DS og TS 214 058 7 442 Andre anleggsmidler 5 590 950 3 451 104 71 632 Sum anleggsmidler 5 805 008 3 458 545 71 632 Konsernfordringer 5 218 233 320 93 572 Andre omløpsmidler 216 769 459 592 51 836 Sum omløpsmidler 221 987 692 913 145 407 Sum eiendeler 6 026 996 4 151 458 217 039 14 393 811 643 4 137 6 851 466 241 14 393 811 643 4 137 6 851 466 241 166 170 1 951 18 803 19 243 17 642 1 430 47 795 47 44 337 23 203 167 600 49 746 18 850 63 580 40 845 181 993 861 389 22 987 70 431 507 087 Egenkapital og gjeld: Innskutt egenkapital 810 730 1 175 000 76 980 Opptjent egenkapital 517 290 221 294 25 334 Sum egenkapital 1 328 020 1 396 294 102 314 Langsiktig konserngjeld 2 800 000 1 648 000 Annen langsiktig gjeld m.v. 394 264 444 809 63 622 Sum langsiktig gjeld 3 194 264 2 092 809 63 622 Kortsiktig konserngjeld 896 207 195 165 4 261 Annen kortsiktig gjeld 608 504 467 190 46 842 Sum kortsiktig gjeld 1 504 712 662 355 51 103 Sum egenkapital og gjeld 6 026 996 4 151 458 217 039 6 100 89 000 4 984 28 550 95 100 2 451-25 807 3 285-5 985 6 981 8 551 63 193 8 269 22 565 102 081 735 000 350 000 26 476 8 761 11 036 11 919 24 891 26 476 743 761 11 036 11 919 374 891 64 534 15 903 233 591 19 077 82 432 38 531 3 448 35 355 11 038 146 966 54 434 3 682 35 946 30 115 181 993 861 389 22 987 70 431 507 087

165 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 166 Note 18: Likvide midler Note 19: Styring av finansiell risiko BKK konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkonto i DnB NOR ASA og har en kassekredittramme på totalt 500 mill. kroner. BKK AS er bankens motpart på vegne av alle datterselskaper i konsernet. Alle selskapene i konsernet som deltar i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlige for oppfyllelsen av konsernets forpliktelser overfør DnB NOR og herunder kreditt, renter og omkostninger. Det enkelte datterselskaps bankkonti som inngår i ordningen presenteres som mellomværende med morselskapet BKK AS. BKK AS viser den totale beholdning som sitt bankinnskudd i balansen med motpost mellomværende med datterselskapene, ref. note 14. Ved en konsernkonto overføres kredittrammen til konsernet slik at tilgjengelig likviditet er summen av likviditet i konsernet pluss 500 mill. kroner. Kassekreditten er tilgjengelig for alle selskapene i konsernkontosystemet. Følgende selskaper inngår i konsernkontosystemet BKK AS BKK Marked AS BKK Nett AS BKK Produksjon AS Kundetjenester AS BKK Varme AS BKK Energimåling AS BKK Elsikkerhet AS BKK AS opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK AS har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler, jmf. note 12. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. I forbindelse med endring i strategi ved økonomisk sikring av renteeksponering, ble det i 2010 avsluttet 7 rentebytteavtaler før opprinnelig forfallstidspunkt.i regnskapet til BKK AS periodiseres den realiserte gevinsten på de avluttede rentebytteavtalene over kontraktenes opprinnelige løpetid. Per 31.12.2010 utgjorde ikke resultatført gevinst på kontraktene 73,7 mill. kroner. 2. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til rentebytteavtaler. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler reduseres gjennom valg av motparter/ banker med høy kredittrating. BKK-konsernet har organisert bankkontoene sine i en konsernkontoordning, hvor Konsernselskapene forplikter gjensidig for hverandre.

167 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 168 Note 20: Nærstående parter Alle datterselskaper og tilknyttede selskaper som er angitt i note 5 er nærstående parter av BKK AS. Personer som er angitt i note 2 og som inngår i konsernledelsen eller styret er nærstående parter av BKK AS. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar og ordinære reiseutgifter. Eiere av selskapet fremgår av note 9. Transaksjoner mellom selskapet og eierne er rent forretningsmessig og omfatter veglys, eiendomsskatt, kommunale avgifter og salg av enkelte tjenester. Note 21: Hendelser etter 31.12.2010 BIR AS har i 2011 gitt BKK AS en selvskyldnergaranti på inntil 600 mill. kroner for BIR AS sin forholdsvise andel av lån til BKK Varme AS. Se note 16.

169 BKK Årsrapport 2010 BKK Årsrapport 2010 170 Egenerklæring VPHL

171 BKK Årsrapport 2010 Revisjonsberetning BKK Årsrapport 2010 172