Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever
De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/ aktuelt/de-gode-relasjonene-article91736-13029.html
En inkluderende skole: Har nulltoleranse for mobbing Har plass til ulikhet Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt Konsekvensen av inkludering er at systemet må tilpasse seg den enkelte
Nivåer og områder for inkludering (Nordahl, Qvortrup og Hansen 2014) Sosial inkludering Faglig inkludering Opplevd inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (Undervisning) Deltakelse i fellesskap under ledelse av lærer Feedback og faktisk læringsutbytte Autentisk mestring skolens fag Voksen-elev fellesskap (Interpersonlige fellesskap) Bli sett og hørt av lærere Medvirkning i undervisning og læring Positiv og støttende relasjon til lærere Elev-elev fellesskap (Interpersonlige fellesskap) Deltakelse i felles sosiale aktiviteter Undervisning og læring sammen med andre elever Trivsel/vennskap og fravær av mobbing/ krenkelser
Skoleeier Rektor Lærere
Tilpasset opplæring som kollektiv skolekultur Nordahls (2005) og Bjørnsruds (2004) forskning tyder på at skoler som har utviklet den indre kollektive kulturen for å kunne drøfte konkrete spørsmål i undervisningen, lykkes bedre enn andre.
Tilpasset opplæring som kollektiv skolekultur Forskning tyder på at sterk og opplyst faglig ledelse danner gode kollektive kulturer mellom tilsatte, elever og foreldre Der samarbeider lærerne om undervisning og kompetanseutvikling. Det er skoler preget av en samarbeidsånd, der ledelse og lærere har en felles oppfatning av hvilken retning utviklingen bør gå. Skoler med positive kollektive kulturer holder bedre oppe et faglig nivå, og skaper et faglig miljø. Dette gir såkalt høy pedagogisk bevissthet og fører til tett oppfølging fra lærernes side.
Tilpasset opplæring som kollektiv skolekultur Det viser seg at skoler med kollektiv samarbeidsånd utvikler seg raskere og mer positivt enn andre. De lever bedre opp til kravet om tilpasset opplæring, de har det beste samarbeidsklimaet, de mest tilfredse lederne, lærerne og elevene. Her har også intensjonene om å stimulere elevene faglig, personlig og sosialt slått mest gjennom. Disse skolene er også bedre til å mestre forandring, og til å nytte ut de vilkårene som finnes for utvikling. Og det har noen steder lagt grunnlaget for store pedagogiske fremskritt der elever som tidligere ikke brydde seg med skolen, har endret syn og atferd. Disse skolene har ofte brukt lang tid på å skape og vedlikeholde det indre samholdet. Det er også noen indikasjoner på at i disse skolene lærer elevene mer (NOU 1995:18).
Porsgrunn vgs http://www.porsgrunn.vgs.no/skolen/pedago gisk-plattform/sammen-om-mestringmangfold-og-miljoe
Hva kjennetegnet Nossebro sin snuoperasjon?
Tydelige mål og retningslinjer Man bestemte seg for en snuoperasjon og visjonen var: Alle elever skal bli vinnere i sitt eget liv etter sine forutsetninger Mål: Alle elevene skal klare målene Alle skal lykkes i klasserommet Alle skal være inkludert
Tydelige mål og retningslinjer Det man bestemte seg for å gjøre var: Alle elever skal gå i en vanlig klasse Spesialelever (også de med autisme) skal tilhøre en klasse og være der så mye det går. Nivågrupperinger i ulike emner avskaffes Sammen med spesialpedagogene bestemte rektor at man skulle slutte å plukke elever ut av klasserommet og begynne å plukke lærere inn i stedet.
Høye forventninger til både lærere og elever. Tydelig på at: Elevenes framgang er skolens ansvar. Hvis en elev ikke lykkes, så er det skolen som har mislyktes. Lærerne måtte begynne å lese forskningsrapporter om hvordan man får en skole som lykkes. Man tok utgangspunkt i spesialpedagogisk forskning som i utgangspunktet mest anvendes for elever som har vansker, men som er en pedagogikk som fungerer godt for alle barn.
Høye forventninger til både lærere og elever Alle elever vil og kan lykkes i skolen Alle lærere kan utvikle seg Kunnskapsfokusering Tydelige målbeskrivelser Tett oppfølging av elevenes kunnskapsutvikling Elevene styrer sin læring i nært samspill med sin lærer
Suksesskriterier Inkludering Forskningsbaserte arbeidsmetoder Kunnskapsfokusering Spesialpedagogisk virksomhet på tre nivåer Tydelig pedagogisk lederskap Tillitsfulle relasjoner Individkontroll Alternativ bruk av ressurser To lærere/pedagoger i klasserommet Kompetanseutvikling Samarbeid mellom sosialtjenesten og skolen
10 kjennetegn på god undervisning 1. Relasjonsledelse/relasjonskompetanse 2. Individuell støtte 3. Meningsskapende språk 4. Sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering 5. Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner (også de sosiale ikke glem de!) 6. Systematisk øving/veiledning 7. Variert undervisning 8. Regelmessig underveisvurdering 9. Tydelig struktur 10. Effektiv utnyttelse av tiden
1.Relasjonskompetanse Kontakt og interaksjon mellom lærer og elev er den aller viktigste faktoren for gode resultater i klasserommet. John Hattie
Gode relasjoner Gode blikk Skille mellom hva en elev gjør og hva en elev er smil Stille spørsmål om det eleven mestrer Latter Personlige kommentarer Bygge tillit ved å være forutsigbar, holde avtaler, Lytte osv
Relasjon lærer-elev: Meg og min elevgruppe Skriv ditt navn i midten Skriv elevenes navn i den sonen som passer best Faresonen Risikosonen Sikkerhetssonen Lærer 21
2. Individuell støtte 1. Fra kompetansemål til klassens målelevens mål 2. Ulik vanskegrad på oppgavene 3. Ulik tidsbruk 4. Ulike behov for hjelp 5. Ulike arbeidsmåter 6. Ulike arbeidsøkter 7. Ulike arbeidsplaner (hvis man bruker dette)
Tenk og drøft 1. I hvilken grad tar du hensyn til elevenes ulike læringsvei i tilretteleggingen? 2. Hvordan kan du formulere læringsmål som gjør at elevene mestrer oppgavene sine på skolen? 3. I hvilken grad gir du elevene stoff å arbeide med hjemme som de kan mestre alene?
3. Meningsskapende språk Vær oppmerksom på alle begreper som elevene kanskje ikke forstår. Sjekkliste for læreren: Hvilke ord er det helt nødvendig at elevene forstår? Hva vet elevene om disse ordene fra før? Hvordan kan elevene enklest lære ordene? Bruk ordkart, ordlister, begrepsskjemaer
4. Sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.
5. Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner Målene må være. Forståelige Relevante Målbare Presise/konkrete
6. Systematisk øving Læringsstrategier hjelper elevene til å tilegne seg læringsstoffet på en aktiv og effektiv måte og til å vurdere eget læringsutbytte. Når elevene bruker de ulike strategiene, blir det lettere å huske, utdype og organisere stoffet og kontrollere egen læring. Strategiene kan brukes individuelt, i gruppe og i hel klasse.
Systematisk øving Lærer må modellere Elevene må trene Forklare hensikten Vurdere hvordan strategien/arbeidsmåten fungerte Hva lærte jeg?
Læringsstrategier Carol Santa All læring av nytt og vanskelig stoff må gjennomføres i fire faser: 1. Introduksjon 2. Modellering av lærer 3. Veiledet øving/praksis 4. Eleven i selvstendig arbeid
Læringsstrategier gir Effektive lesere Støtte til utvelgelse av informasjon Støtte til organisering av informasjon Overføring av informasjon til langtidsminnet
Læringsstrategier Kjernen: Elevene blir bevisst på egen læring De uttrykker på mange måter det de kan Det de har lært Og hva de gjorde for å lære Kan du ikke uttrykke hva du har lært-har du heller ikke lært det!
VØL-skjema Tankekart Fri-form kart Styrkenotat Venndiagram To-kolonner Tre-kolonner Ord/begrepskart Strukturkart Motsetning/bevis Les/snakk/skriv Systematisk øving
50 % Dele likt Brøk 0,5 3/6 2 4 1/2 En halv 1 2 Teller Nevner 0 1/2 1
Avslutning «Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst» Søren Kierkegaard