VEIEN VIDERE «sammen» Halvårsplan høsten Læringsplattform skoleårene Bygger på Stavangerskolens plan «God, Bedre, Best»

Like dokumenter
VEIEN VIDERE «sammen»

VEIEN VIDERE

VEIEN VIDERE

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole

VEIEN VIDERE

«Vi oppdager muligheter» KVALITETSPLAN

VIRKSOMHETSPLAN

Kvalitetsplan Gosen skole

ÅRSPLAN VASSØY SKOLE

Et godt sted å være, et godt sted å lære! Kvalitetsplan for Tasta skole

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole

Handlingsplan Godeset skole Godeset skole:

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Kvalitetsplan - Kannik skole

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Årsplan for Elvetun skole 2011/2012

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Godeset skole KVALITETSPLAN

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

ÅRSPLAN VASSØY SKOLE

Strandaskolen. Utviklingsplan

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Årshjul Vegårshei skule

Årshjul Vegårshei skule

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Trygge barn i et godt læringsmiljø

Årshjul Vegårshei skule

Årshjul Vegårshei skule

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

Satsingsområder

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

God, bedre, best! Kvalitetsplan for Nylund skole

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2017/18

Velkommen til Osloskolen

UTVIKLINGSPLAN FOR TAU SKOLE

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Skolebilde skoleåret

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Ellingsrudåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Velkommen til Fernanda Nissen skole

Hjelpespørsmål for FAU

Ellingsrudåsen skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Velkommen til Kroken skole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Tiltaksplan Varden skole

Velkommen til Nordseter

Innhold. Vedlegg

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2012/13

Årshjul Skolens arbeid med elevråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg, opplæringsloven

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Majorstuen skole

Velkommen til Paradis skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

VIRKSOMHETSPLAN Læringsutbytte. Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret

Skolebilde for Moen skole skoleåret

Resultater Krav/forventninger Kontroll Støtte Motivasjon

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole

Utviklingsplan for Buvollen skole

5. klasse 2.LITT OM FAG 3.RUTINER 4.PRAKTISKE TING 5.SPØRSMÅL?

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

VASSØY SKOLE. - L æ r i n g m e d m e n i n g ÅRSPLAN Pedagogisk og metodisk årsplan

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Transkript:

VEIEN VIDERE 2016-2020 «sammen» Halvårsplan høsten 2017 Læringsplattform skoleårene 2016-20 Bygger på Stavangerskolens plan «God, Bedre, Best» Mål: Alle elevene på Skeie skole skal oppleve et læringstilbud med fokus på sosiale verdier og på læringsstrategier. Undervisningen tilpasses den enkelte slik at de oppnår lese, skrive og matematisk kompetanse. Arbeidet med elevene er preget av god vurderingspraksis.

Sosiale verdier: Skeie skole har egen plan som inneholder verdier/begreper som alle har fokus på samtidig, også SFO. Alle ansatte bidrar gjennom handlinger og holdninger til at elevenes medborgerkompetanse og sosiale medansvar utvikles både gjennom fag og i fagovergripende tiltak, i sosiale sammenhenger, gjennom foreldresamarbeid og i samarbeid med samfunnet utenfor skolen. Sosiale ferdigheter synliggjøres i hele skolens arbeid og viser igjen i lokalmiljøet/ i samfunnet gjennom å: o Utvikle en kultur for at «alle er med» o Iverksette små og store tiltak som utvikler fellesskapet o Delta i skolens rådsorgan o Utvikle kritisk refleksjon o Kunne stå i vanskelige situasjoner og tåle motstand o Foreslå og delta i dugnadsaktiviteter o Utvikle sosial samvittighet o Utvikle en god omgangstone o Delta i samfunnsdebatten Småskoletrinnet - 1. trinn/før skolestart: o Tema: «Hvem er jeg og hvem er vi?» o Få en venn/venner og arbeide med vennskap på tvers av kjønn, etnisitet, alder, religion. o Klassereglene er preget av samarbeid, forståelse for hverandre, «det å bety noe for andre» og «stå opp for hverandre», tåle motstand. o Fellesarrangementer og bursdagsinvitasjoner ivaretar felleskapet. o Foreldresamarbeid og foreldreinvolvering i fellesskapet. o Faginnhold og metodevalg er preget av kollektivt arbeid, kultur for at «alle er med», aktiv deltakelse. o Benytte ulike trivselsprogrammer. Mellomtrinnet - tema og arbeidsmåter: o Aktiv deltakelse i skolens rådsorgan; klasseråd, elevråd, skolemiljøutvalget, driftsstyret.

o o o o o Benytte ulike trivselsprogrammer/ fadderordninger. Faginnhold og metodevalg preges av kollektivt arbeid, utvikle en kultur for deling, aktiv deltakelse. Aktiv deltakelse i Skolemiljøutvalget. Elevene utgjør, sammen med de foresatte, flertallet. Søke å ivareta en egen «klassen time» ved å omfordele tid innenfor gjeldende fag - og timefordeling. Å være medborger i klassen, i gata, i lokalmiljøet. FAU og skolens foresatte tar et særskilt ansvar for å ivareta skolens kollektive oppgave når det gjelder utvikling av et godt lærings- og skolemiljø for alle elever. Skolens ledelse har handlingsplikt for utvikling av hele skolemiljøet og medansvar for et godt fellesskap i klassen, i skolen og i samfunnet utenfor skolen. Læringsstrategier: Skeie skole har egen plan for implementering av læringsstrategier med progresjon. Etter endt barneskole vet elevene hvordan de lærer best og kan velge den strategien som passer dem best. Lærerne bruker skolens plan for læringsstrategier aktivt. Elevene lærer om og benytter ulike læringsstrategier. Lærerne integrerer arbeid med læringsstrategier i den ordinære undervisningen i alle fag. Lærerne vurderer sammen med elevene om de forstår hvordan de kan bruke den enkelte strategien Lærerne legger til rette for at elevene får bruke den strategien som passe best for dem

Lese og skrivekompetanse: Skeie skole har egen plan for leseopplæringen Lærerne bruker skolens plan for leseopplæring aktivt. Lærerne tilpasser lese- og skriveopplæringen til hver enkelt elev; eksempelvis veiledet lesing, lesekurs, tilpassede leselekser og bruk av modelltekster. Elevene lærer om og benytter ulike lese- og skrivestrategier. Lærerne integrerer arbeid med lesestrategier i den ordinære undervisningen i alle fag. Lærerne legger til rette for at elevene får bruke det de har lest i meningsfylte sammenhenger, muntlig og skriftlig. Lærerne benytter resultatene fra lesekartlegginger og nasjonale leseprøver til å gi konkrete tilbakemeldinger til hver enkelt elev. Resultatene fra lesekartlegginger og nasjonale leseprøver drøftes på trinn-/ teammøter. Lærerne drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendige. Tiltakene følges opp. Lærerne gir elevene jevnlige underveisvurderinger knyttet til elevenes lese- og skriveutvikling. Utdanningsdirektoratets læringsstøttende lese- og skriveprøver kan benyttes som en del av denne vurderingen. Lærerne informerer jevnlig foreldrene om hvordan de best mulig kan støtte opp om sitt barns lese- og skriveutvikling. Skolens ledelse sørger for at elevenes resultater på lesekartlegginger og nasjonale leseprøver følges opp med nødvendige tiltak både på systemnivå, trinn- og elevnivå. Skolens ledelse samarbeider tett med leseveilederne for kontinuerlig å videreutvikle skolens lese- og skriveopplæring.

Matematisk kompetanse: Lærerne har klare læringsmål for sin matematikkundervisning. Lærerne lærer elevene å anvende ulike fremgangsmåter gjennom samtale, resonnering og problemløsning. Lærerne synliggjør sammenhengen mellom matematiske problemer og virkelige problemer ved å bruke matematisk modellering. Lærerne fremmer elevenes forståelse for matematiske prosedyrer slik at elevene kan bruke dem fleksibelt. Lærerne har god kunnskap om den enkelte elevs ståsted i matematikk og gir eleven utfordringer som gir mestringsopplevelser og fører til framgang i faget. Lærerne gir elever med matematisk talent mer komplekse oppgaver der elevene arbeider med problemløsning på høyere nivå. Lærerne gir elevene konkret underveisvurdering for å fremme læring i matematikk. Læreren og hjemmet samarbeider om å gi elevene mestringsopplevelser for å øke motivasjonen i faget. Skolens ledelse sørger for at elevenes resultater på regnekartlegginger og nasjonale regneprøver følges opp med nødvendige tiltak både på systemnivå, trinn- og elevnivå. Skolens ledelse samarbeider tett med regneveilederne for kontinuerlig å videreutvikle skolens matematikkundervisning for at elevene skal få best mulig faglig utbytte av opplæringen.

Vurdering: Vi har en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt Vi bruker elevenes førkunnskaper aktivt Vi har avklarte formål med læringsøkten for elevene Vi hjelper elevene til å utvikle et mangfold av læringsstrategier Vi bygger robuste lærer-elev relasjoner Vi bruker konkrete og utfordrende læringsmål med vurderingskriterier for måloppnåelse Vi gir konkrete tilbake- og framovermeldinger til elevene, forankret i vurderingskriteriene Relasjonskompetanse I personalet jobber vi med relasjonskompetansen vår, målet er at vi alle blir bevisst vår egen relasjonskompetanse og at forholdet mellom voksne og elever blir så robust at elever blir trygge på å kunne gi sine tilbakemeldinger til de voksne. - Vi oppsummerer periodeplaner hvor elevenes tilbakemeldinger er et viktig punkt. - Elevene gir de voksne gode og konstruktive tilbakemeldinger. - De voksne tar imot tilbakemeldinger på en god måte og endrer praksis der det er hensiktsmessig og nødvendig

August Mandag Tirsdag onsdag torsdag fredag 33 13. Planleggingsdag 14. Planleggingsdag 15.. planleggingsdag 16. Første skoledag 17. 34 20. halvårsplanlegging 21. Trinntid: halvårsplanlegging 22. Foreldremøte 1. trinn klokken 18.00 23. 24. 35 27. Lesing med Ingeborg 28. Trinntid: oppdrag fra Ingeborg 1. trinn 29. 30. 31. Faste møter Morgenmøte hver mandag kl.0815. Kontormøte hver mandag kl.0830-1000 Fellestid hver mandag kl. 13.40-1530 Trinntid tirsdag kl. 1400-15.00 Trinntid tirsdager vektlegger refleksjon (felles forståelse og oppfølging) rundt læringsmål, vurderingskriterier, tilbake- og framovermeldinger, og elevens egenvurdering Trinntid onsdager/torsdager Medbestemmelse TV og VO siste mandag i måneden. 10.00-11.00

September Mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 36 3. IKT Sigvald Google Classroom: Dele info. med foreldre. 4. 2. og 3.trinn Fokus på lesing G Suite: 4. og 5. trinn 5. Foreldremøte 2. og 3.trinn kl 18.00 6. Skoletur 7. 37 10. Tilbakemelding oppdrag lesing 11. 4.og 5. trinn Fokus på lesing G Suite: 6. og 7. trinn 12. Foreldremøte 4. og 5. trinn Kl. 18.00 13. 14. 38 17. Aktiv skole Johnny og Marie 18. 6.og 7.trinn Fokus på lesing G Suite: 2. og 3. trinn 19. Foreldremøte 6. og 7. trinn Kl. 18.00 20. 21. 39 24. Ikt Into Words Sigvald 25. 1.trinn Fokus på vurdering G Suite: Oppsamling og spørsmålsrunde 26. 27. 28. Storsamling trinn 2 Faste møter Morgenmøte hver mandag kl.0815. Kontormøte hver mandag kl.0830-1000 Fellestid hver mandag kl. 13.40-1530 Trinntid tirsdag kl. 1400-15.00 Trinntid tirsdager vektlegger refleksjon (felles forståelse og oppfølging) rundt læringsmål, vurderingskriterier, tilbake- og framovermeldinger, og elevens egenvurdering Trinntid onsdager/torsdager, Medbestemmelse TV og VO siste mandag i måneden. 10.00-11.00 Uke 38: Brannvernuka. Varslet øvelse gjennomføres i løpet av denne uka. Dag/tid kommer

Oktober mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 40 Forberedelse åpen dag. 2. r 2. og 3. trinn fokus på vurdering 3. Stopp ift IOP 3. og 4. trinn 4. DKS (3. trinn) Stopp ift IOP 1. og 2. trinn 5. DKS (5. trinn) G Suite: 4. og 5. trinn 41 8. høstferie 9. 10. 11. 12. 42 15. Forberedelse til utviklingssamtaler 16. Forberedelse til utviklingssamtaler 17. Stopp ift. IOP 5.,6. Og 7. trinn 18. 19. 43 22. Utviklingssamtaler 23. Utviklingssamtaler 24. DKS (2. trinn) Åpen skole/ lysvandring med fokus på tv-aksjonen. 25. 26. Storsamling 3.trinn 44 29. Utviklingssamtaler 30. Utviklingssamtaler 31. Faste møter Morgenmøte hver mandag kl.0815. Kontormøte hver mandag kl.0830-1000 Fellestid hver mandag kl. 13.40-1530 Trinntid tirsdag kl. 1400-15.00 Trinntid tirsdager vektlegger refleksjon (felles forståelse og oppfølging) rundt læringsmål, vurderingskriterier, tilbake- og framovermeldinger, og elevens egenvurdering Trinntid onsdager/torsdager. Medbestemmelse TV og VO siste mandag i måneden. 10.00-11.00 Nasjonale prøver gjennomføres i uke 42-44

November mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 44 1. 2. 45 5. DKS (3. trinn) Blåtur 46 12. Ikt Sigvald 47 19. Fellestid PALS 48 26. Fellestid PALS 6. DKS (3. trinn) r 4. og 5. trinn Fokus på vurdering. G Suite:6. og 7. trinn 13. r 6. og 7. trinn Fokus på vurdering G Suite:2. og 3. trinn 20. r 1. trinn Fokus på relasjon G Suite: Oppsamling og spørsmålsrunde 27. r 2.og 3 trinn Fokus på relasjon G Suite: 4. og 5. trinn 7. 8. 14. 15. 16. Planleggingsdag oppstart PALS 21. 22. 23. 28. 29. 30. Storsamling 4. trinn Faste møter Morgenmøte hver mandag kl.0815. Kontormøte hver mandag kl.0830-1000 Fellestid hver mandag kl. 13.40-1530 Trinntid tirsdag kl. 1400-15.00 Trinntid tirsdager vektlegger refleksjon (felles forståelse og oppfølging) rundt læringsmål, vurderingskriterier, tilbake- og framovermeldinger, og elevens egenvurdering Trinntid onsdager/torsdager. Medbestemmelse TV og VO siste mandag i måneden. 10.00-11.00

Desember mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 49 3. Fellestid PALS 50 10. Fellestid PALS 51 17. Fellestid Evaluering 4. 4. og 5.trinn fokus på relasjon G Suite: 6. og 7 trinn. 11. 6. og 7. trinn fokus på relasjon G Suite: 2. og 3. trinn. 18. rydding 5. 6. 7. 12. 13. 14. 19. 20. 21. Storsamling ledelsen 52 Juleferie juleferie juleferie juleferie juleferie Faste møter Morgenmøte hver mandag kl.0815. Kontormøte hver mandag kl.0830-1000 Fellestid hver mandag kl. 13.40-1530 Trinntid tirsdag kl. 1400-15.00 Trinntid tirsdager vektlegger refleksjon (felles forståelse og oppfølging) rundt læringsmål, vurderingskriterier, tilbake- og framovermeldinger, og elevens egenvurdering. Trinntid onsdager/torsdager. Medbestemmelse TV og VO siste mandag i måneden. 10.00-11.00 5. trinn ansvar for julegudstjenesten 7. trinn juleball 6. trinn ansvar for personalets juleavslutning