Handlingsplan Godeset skole Godeset skole:

Transkript

1 Handlingsplan Godeset skole Godeset skole:

2 Innhold Ny handlingsplan for perioden Tegn på god praksis... 3 Ulike verktøy som kan bidra til økt medborgerkompetanse og sosialt medansvar... 6 Småskoletrinnet:... 6 Mellomtrinnet:... 7 Verktøy for vurdering av måloppnåelse... 7 Lese- og skrivekompetanse... 7 Tegn på god praksis... 9 Verktøy for vurdering av måloppnåelse Matematisk kompetanse Tegn på god praksis Verktøy for vurdering av måloppnåelse SIDE 1

3 Ny handlingsplan for perioden Godeset skole sin handlingsplan for perioden bygger på Stavanger kommune sin kvalitetsplan, God, bedre, best, for samme periode. I løpet av våren 2016 har det pedagogiske personalet ved skolen vært svært delaktige med gode drøftinger, prioriteringer, utvelgelser mm. i skolens faggrupper. Alle pedagogene har vært delt inn i faggrupper ut fra satsingsområdene. Nytt i denne planen er at skolene skal forkusere på kompetanse innenfor områdene lesing og skriving, matematikk og medborgerskap. Spennende områder som vi ser frem til å jobbe med i perioden. I handlingsplanen kommer det frem hvordan vi på Godeset skal ivareta de kommunale føringene fra kvalitesplanen. Medborgerkompetansen og sosialt medansvar Elever på Godeset skole skal kjennetegnes ved at de er gode medborgere og tar sosialt medansvar både i skole- og sfo-tiden, men også at de bruker denne kompetansen i egen fritid, og videre i både ungdom- og voksenlivet. Hovedmålet er: Når elevene går ut av Stavangerskolen, skal de kunne anvende sin kompetanse gjennom å delta aktivt i samhandling med andre i klassen, på skolen, i lokalmiljøet og i samfunnet. Elevene skal kunne lytte til andre, være i dialog, yte noe for andre og medvirke til et godt fellesskap. Elevene skal også kunne ta i mot ros og tilbakemeldinger og kunne tilpasse seg systemer og regler i klassen, på skolen og i samfunnet. Skolen er en del av samfunnet og samfunnet er en del av skolen! Arbeidet med å forberede elevene på livet i og etter skolen må starte allerede første skoledag. Samfunnet vil i fremtiden være preget av større mangfold, høy grad av kompleksitet og raske endringer. Utviklingstrekkene i samfunnet vil få konsekvenser for hvilke kompetanser elevene bør utvikle i løpet av skolegangen for å oppleve mestring, læring og utvikling. Elevene må tilegne seg kompetanser som gjør dem i stand til å kommunisere, samhandle og delta i framtidige yrkesmessige, samfunnsmessige og kulturelle sammenhenger. Godeset skole skal være en trygg og god arena fra elevenes første møte med skolen til de går ut av barneskolen. Vi skal behandle alle med gjensidig respekt og tillit. Skolens ansatte skal hjelpe og veilede alle barn til å utvikle kompetanse på ulike felt som de trenger for å takle samfunnet i dag og i fremtiden. Elevene skal utvikle kompetanse innen mestring, læring og utvikling. Medborgerkompetanse og sosialt medansvar Medborgerkompetanse handler om å virke i samfunnet og om å ta ansvar, å ta den andre sitt perspektiv og handle deretter. Det betyr å tenke «vi og oss» i balanse med «jeg, meg og mitt». Det betyr å være noe for andre, å yte noe for andre og å bety noe for andre. SIDE 2

4 Medborgerkompetanse omfatter både kunnskaper, holdninger og handlinger. Dette kan læres i fagene og på tvers av fag, gjennom elevsamarbeid, gjennom ansvarsoppgaver på skolen og i konkrete tiltak i familien og i lokalmiljøet. Kompetanseområdet må ha naturlig progresjon fra det nære i klasserommet til å omfatte hele skolen og utvikles i samarbeid mellom hjem og skole. Deretter skal elevene bringe videre skolens verdier knyttet til samhandling, samarbeid og forståelse til nærmiljøet og samfunnslivet. Å kunne leve sammen i et samfunn med ulikhet er og blir spesielt viktig framover. Å styrke elevenes evne til å være inkluderende blir en nøkkelfaktor i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt læringsmiljø og for å forebygge mobbing, ref. NOU 2015: 2 Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Samhandlingskompetanse, som del av medborgerkompetanse, bør inkluderes i alle fag og i alle aktiviteter i skolen. I tillegg kan elevene utvikle samhandlingskompetanse på ulike arenaer som ikke er direkte knyttet til fag, for eksempel i SFO, i friminutt og i fellesaktiviteter. Å arbeide med medborgerskap i skolesammenheng innebærer også å utvikle elevenes demokratiske kompetanse. Elevene skal få opplæring i demokratiske prosesser og erfare demokratisk deltakelse. Demokratisk medborgerskap bør styrkes i fag der det er relevant og hensiktsmessig. Skolen kan også prioritere en egen «klassens time» ved å omfordele tid innenfor gjeldende fag og timefordeling. For å kunne være en god medelev og medborger må elevene også utvikle sine sosiale og emosjonelle kompetanser og relasjonelle ferdigheter. Elevene må lære å planlegge egne handlinger, gjennomføre eget arbeid og utvikle motivasjon og utholdenhet - også når de møter motgang og utfordringer. Evnen til å kunne stå i krevende situasjoner og til å håndtere egne følelser og tanker. Medborgerskap utvikles av elever med godt selvverd og selvtillit. Dette er viktig både for den enkelte og for å kunne fungere godt i fellesskapet. TEGN PÅ GOD PRAKSIS På Godeset skole vet vi at vi har god praksis når vi klarer å oppfylle alle punktene og målene nedenfor. På Godeset skole har vi en kultur for at «alle er med» For å styrke fellesskapsfølelsen på Godeset arrangerer vi storsamlinger med ulike tema. Det innebærer at hvert trinn lager en times forestilling for resten av skolen i løpet av skoleåret. I tillegg arrangeres sangsamlinger for småskoletrinnene og for mellomtrinnet. Det arrangeres fellessamlinger for hele skolen i gymsalen i forbindelse med høytider som for eksempel jul og 17.mai. SIDE 3

5 Vi praktiserer fadderordning hvor elever på 5.trinn er fadder for elever på 1.trinn. Dette er viktig og utviklende for elevene på 5.trinn samtidig som det bidrar til en trygg og inkluderende skolestart for de minste. Godeset skole deltar i Trivselslederprogrammet og elever fra trinn søker om å bli trivselsledere. En trivselsleder leder aktiviteter for de andre elevene i storefri. I tillegg har vi elever fra 7.trinn som har oppgaver knyttet til bibliotek, scene og dømming av kamper gjennom skoleåret. På Godeset skole deltar elevene aktivt i skolens rådsorgan Medbestemmelse er noe som kjennetegner Godeset skole. Gjennom elevrådet legges det til rette for en reell innvirkning på sin skolehverdag. Elevrådet består av to elever fra hver klasse fra 3.-7.trinn. Elevene på Godeset skole læres opp i demokratiforståelse gjennom aktiv deltakelse i klasseråd hver måned. Elever fra 6.- og 7.trinn har også en sentral rolle i skolens øvrige rådsorgan som skolemiljøutvalget og driftsstyret. To elever sitter som representanter for alle skolens elever i driftsstyret. I skolemiljøutvalget sitter også to representanter fra 6. trinn. Elevrepresentantene i rådsorganene får opplæring og veiledning til å forstå saksliste, referater og saksdokumenter slik at de kan møte forberedt. På Godeset skole er klasse-, trinn- og skoleregler preget av samarbeid, forståelse for hverandre, «det å bety noe for andre» og «stå opp for hverandre, tåle motstand osv. Skolens regler ligger til grunn for utforming av klassens / trinnets regler. Elevene er aktivt med og former klassens regler. Hver måned lager klassene et trivselsord som elevrådsrepresentantene tar med til elevrådet. Elevrådet velger der et trivselsord som gjelder for hele skolen. På Godeset skole oppmuntres elevene til kritisk refleksjon På Godeset skole oppmuntres elevene til kritisk refleksjon gjennom ulike aktiviteter. Vi har skjema for utviklingssamtalen som blir sendt ut i forkant til foresatte. Her kan elevene sammen med foresatte gå gjennom det som blir fremstilt, og da komme med sine SIDE 4

6 refleksjoner til det som kommer frem. Dette kan gå på elevens egne meninger om personlige resultater, men også mer overordnede refleksjoner på hvordan ting blir gjort. Nærliggende til utviklingssamtalen er elevsamtalen som holdes mellom elev og lærer. Her legges det opp til at eleven skal kunne ytre sin mening om det som måtte angå ham som enkeltelev, og mer overordnet hva som gjelder hele klassen. «Mitt valg» er et sosialpedagogisk verktøy som brukes av skolen. Her gjennomfører elevene et kurs gjennom hele året i sosial trening. Her vil de til enhver tid måtte gjøre egne veloverveide valg på hva som er rett og galt å gjøre i ulike situasjoner. Det er også en kontinuerlig læringsprosess hvor elevene til enhver tid gjør sine kritiske refleksjoner på eget og klassenivå. «Mitt valg» er et verktøy hvor vi finner igjen flere av målene i kvalitetsplanen for Stavanger kommune. Da tenkes først og fremst på det som handler om medborgerkompetanse og samhandlingskompetanse. Medborgerkompetanse handler om det å skape holdninger og på tvers av fag kunne bli bedre på det med å være noe for andre, yte noe for andre og bety noe for andre. Samhandlingskompetanse handler om samarbeid både faglig og sosialt. Det å kunne være der for noen i ulike arenaer som faglig i klassen, ute i friminutt, eller på SFO. På Godeset oppmuntrer vi også fortløpende til en kritisk refleksjon på det faglige nivå, hvor elevene kan ha en god tone med sine lærere og fortelle hva de synes er bra og ikke så bra. De oppmuntres til å kunne komme med konstruktive forslag på om det er ting de kanskje ville sett annerledes. Elevene læres også opp til kritisk refleksjon i for eksempel bruk av digitale medier. På Godeset skole lærer elevene å ta andres perspektiv og kan utsette egne behov til fordel for fellesskapet Elevene lager til og deltar i ulike fellessamlinger gjennom skoleåret. Det arrangeres aktivitetsdager hvor elevene har en svært aktiv rolle. De eldste elevene står frem som gode forbilder for de yngre. I klasserom, fellesrom, friminutt og aktiviteter mm. vil elevene måtte lære seg å vente på tur, dele med andre samt lære å vinne og tape. Elevene læres opp til å være inkluderende og respektere at vi er forskjellige. Alle elevene læres opp til å tenke vi og oss istedenfor jeg, meg og mitt. På Godeset skole lærer elevene å stå i vanskelige situasjoner og kan tåle motstand Elevene veiledes og lærer hvordan de kan håndtere vanskelige situasjoner på en god måte. De læres opp til å bli bevisste på hvordan andre kan oppleve det en sier og gjør og til å tenke på hvordan adferden kan påvirke andre, både positivt og negativt. Elevene øver på å ta andre perspektiv og utsette egne behov. SIDE 5

7 Mitt valg brukes aktivt i klassemiljøarbeidet. Her læres elevene opp til å finne gode løsninger, positive reaksjonsmåter samt finne gode redskaper til problemløsning. På Godeset skole engasjeres elevene i dugnadsaktivitet / solidaritetsaksjoner Elevene engasjerer aktivt i solidaritetsaksjoner som f.eks. Hei verden! Elevene samler inn penger gjennom ulike aktiviteter som gis til bestemte formål. Skolen er årlig med på fellesdugnad i bydelen, ryddeaksjon, samt at skolens internt organiserer ryddestafett for så skape trivsel og orden i skolemiljøet vårt. På Godeset skole har elevene og de ansatte en god omgangstone Et positiv elevsyn er en forutsetning for å jobbe på Godeset. Alle ansatte skal behandle elever med respekt og omsorg. Vi forventer at elevene snakker positivt til og om lærerne og Godeset skole. På Godeset skole oppmuntres elevene til å delta i samfunnsdebatten Dette gjøres med fokus på nyheter både gjennom aviser, internett og nyhetssendinger på tv og radio. På Godeset bruker vi aktivt nyhetssendinger gjennom TV2-skole eller NRKskole hvor det legges opp til diskusjoner og oppgaveløsning i etterkant om det vi har sett og hørt. Det kan også være å gå gjennom avisnyheter og samtale rundt dette i klassen. Dukker det opp viktige samfunnsaktuelle spørsmål så vil disse tas opp og kunne diskuteres på klassenivå. Solidaritetsaksjon som skolen deltar på hvert år samler inn penger til barn og mennesker i fattige land. I tillegg til at dette er en solidaritetsaksjon så trekker det frem viktige samfunnskritiske spørsmål som kan diskuteres og jobbes med i denne perioden. Eksempelvis: Hvorfor er det så mye fattigdom i verden? Hvor er det mest fattigdom? Hvordan skal u-land klare seg i framtiden? ULIKE VERKTØY SOM KAN BIDRA TIL ØKT MEDBORGERKOMPETANSE OG SOSIALT MEDANSVAR Småskoletrinnet: Forsterke det kollektive gjennom tema som «Hvem er jeg og hvem er vi?» Etablere vennskap på tvers av kjønn, etnisitet, alder, religion Arrangere samlinger som ivaretar felleskapet Stimulere til foreldresamarbeid og -involvering gjennom vennegrupper og foreldrenettverk Lære elevene å samarbeide om faglige spørsmål Benytte ulike trivselsprogrammer SIDE 6

8 Mellomtrinnet: Lære elevene opp i demokratiforståelse og aktiv deltakelse i klasseråd, elevråd, skolemiljøutvalg og driftsstyre Benytte ulike trivselsprogrammer/ fadderordninger Lære elevene å samarbeide om faglige spørsmål, utvikle en kultur for deling og aktiv deltakelse Lære elevene hva det vil si å være en god medelev og medborger i klassen, i gata, i lokalmiljøet. Verktøy for vurdering av måloppnåelse Elevundersøkelsen 5.-7.trinn Foreldreundersøkelsen 3 og 6.trinn Elevråd og Skolemiljøutvalg Opplæringsloven 9a Skolens egenvurdering Lese- og skrivekompetanse På Godeset skole ønsker vi å satse på utvikling og mestring av lese- og skrivekompetanse i alle fag. Dette jobber vi for å få til gjennom vår undervisning og våre aktiviteter. Hovedmålet er: Alle elever i Stavangerskolen skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle leseog skrivekompetanse - fagkunnskaper, holdninger og ferdigheter - som gir dem et godt grunnlag for videre studier og yrkesliv, og som gjør dem i stand til å være deltakende samfunnsborgere. Hva er tekst? I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter defineres tekst som «alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter.» Det å ha tekstkompetanse, å være en funksjonell bruker av tekst, krever dermed at eleven både kan forstå ulike typer tekster og kunne uttrykke seg gjennom ulike typer tekster. Hvert fag har sin egenart, sine fagbegrep og uttrykksmåter. Når elevene lærer et fag innebærer det også å lære hvordan man uttrykker seg skriftlig og muntlig i faget. Dette kaller vi fagets literacy. Forutsetningene for å være en god leser og skriver er at eleven har et godt utviklet begrepsapparat. Ulike fag krever ulike måter å forholde seg til tekst på. Vi uttrykker oss ulikt, både muntlig og skriftlig, i for eksempel naturfag og norsk. Det handler om å lære og utvikle fagspesifikke måter å lese, forstå, tenke, organisere kunnskap og uttrykke seg på. SIDE 7

9 Å kunne lese Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing [ ] er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Å være en funksjonell leser vil si at eleven må kunne identifisere hva slags type tekst han har foran seg. Er det for eksempel en beskjed, en skjønnlitterær tekst eller en fagtekst? Eleven må kunne vurdere hvordan denne teksten skal leses, kunne velge en hensiktsmessig strategi. En god leser er oppmerksom på konteksten en tekst er skrevet i, og leser mellom linjene for også å trekke ut informasjon som ikke uttrykkes eksplisitt i teksten. Selv om hovedfokuset i begynneropplæringen er på avkoding, det å lære bokstaver og sette disse sammen til ord, betyr ikke det at det ikke skal arbeides med leseforståelse. Barn er aktive teksttolkere allerede før de begynner på skolen. De tolker symboler og bilder, og aktiverer forkunnskap for å kunne trekke mening ut av teksten. Parallelt med den kognitive utviklingen, og at avkodingskompetansen øker, øker fokuset på å lese for å forstå og hente ut informasjon. En viktig del av leseopplæringen handler dermed om å utvikle gode lesestrategier. Å kunne skrive Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kunne kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Den formelle skriveopplæringen starter i 1. klasse og fortsetter hele skoleløpet. Elevene skal lære å forme bokstaver, sette dem sammen til ord, setninger, avsnitt og lenger tekster. Etter hvert som elevene utvikler seg, øker fokuset på det å kunne vurdere hva slags type tekst som er mest hensiktsmessig i ulike skrivesituasjoner. Det å være en funksjonell skriver innebærer å kunne planlegge skrivingen, vurdere og bearbeide egne tekster. For å sikre at teksten blir lest slik vi hadde planlagt, må vi beherske rettskriving, grammatikk og sette sammen setninger og tekster på en god måte. Å være en funksjonell skriver innebærer også å kunne ha en mottaker i tankene mens vi skriver, slik at kommunikasjonen med mottaker blir best mulig. Etter hvert som elevene utvikler seg som skrivere blir skrivingen et viktig redskap for egen tenkning og refleksjon. Arbeid med lesing og skriving Det å lese en tekst er en aktiv prosess. Leseren går i dialog med teksten, og det er læreren sin jobb å modellere og veilede i denne prosessen. Gode leselærere arbeider systematisk og kontinuerlig med tekstarbeid. De setter ord på hva det arbeides med, og hvorfor det gjøres. Elevene må være aktive før, under og etter lesing. Arbeid med lesestrategier blir integrert i den ordinære fagundervisningen. Lærerne arbeider systematisk med å utvikle ordforrådet til elevene, og legger vekt på å aktivere forkunnskapen elevene har før de begynner å lese. Gode leselærere ser på lesing som en sosial aktivitet; det å drøfte innholdet i tekster er en del av undervisningen, både i hel klasse og i grupper. Læreren har tydelige forventninger til elevene, og det er godt læringstrykk i klassen. Arbeidet med å utvikle elevenes lese- og skrivekompetanse starter på 1. trinn og må arbeides systematisk med til elevene går ut 10. klasse. Digitale verktøy er gode hjelpemidler i dette SIDE 8

10 arbeidet. Digitale læremidler virker også inn på måten det arbeides med de ulike typer tekster på i skolen. Samarbeid skole hjem Et godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig for barns trivsel og utvikling. Skolen må legge til rette for at foreldrene på best mulig måte kan følge opp barna sine gjennom å gi informasjon til foreldrene om hvordan de bør følge opp. Å følge opp skolearbeidet til barna er ofte selvsagt i den første lese- og skriveopplæringen, men det er like viktig med oppfølging gjennom grunnskolen. (God, Bedre, Best - Kvalitetsplan for Stavangerskolen ) Hva gjør vi på Godeset skole? Lese- og skrivekompetanse utvikles ved kontinuerlig øving og prøving. Vi må jobbe med lese- og skrivekompetanse i alle fag. Alle pedagoger må være bevisste på at vi alle er lese- og skrivelærere. Gjennom ulik type undervisning og aktiviteter som litteratur-uke, aktiv bruk av skolebibliotek og bibliotekbesøk kartlegging og nasjonale prøver får elevene våre god lese- og skrivekompetanse. I tillegg vil vi også være bevisste på bruk av lesing og skriving i alle fag, både teoretiske fag og fagene kroppsøving, musikk, kunst & håndverk og mat & helse. TEGN PÅ GOD PRAKSIS På Godeset skole vet vi at vi har god praksis når vi klarer å oppfylle alle punktene og målene nedenfor. På Godeset skole har vi klare læringsmål for vår undervisning i lesing og skriving Læringsmål er synlig i klasserom og på ukeplan. Vi jobber etter årsplan i norsk der læringsmålene er tydelige. På Godeset skole har vi leseplan for alle trinn. På Godeset skole bruker lærerne skolens plan for leseopplæring aktivt Planen er et aktivt dokument og brukes når det legges planer for undervisningen på de ulike trinn. På Godeset skole tilpasser lærerne lese- og skriveopplæringen til hver enkelt elev; eksempelvis veiledet lesing, lesekurs, tilpassede lese- og skrivelekser modellering av tekstskaping i alle fag Gjennom stasjonsarbeid jobbes det med grupper i veiledet lesing og elevene får nivådelte leselekser. Elever får kurs ved behov i lesing, og elevene på mellomtrinnet får 6-ukers kurs i intensiv lese- og skriveopplæring. Lærerne viser konkrete teksteksempler skjønnlitterære og fagtekster og ulike elevtekster. SIDE 9

11 På Godeset skole lærer elevene om og benytter ulike lese- og skrivestrategier Vi bruker ulike strategier før- under og etter lesing for å bli strategiske lesere. Vi har egen plan for innføring av ulike læringsstrategier på ulike trinn. På Godeset skole integrerer lærerne arbeid med lese- og skrivestrategier i den ordinære undervisningen i alle fag Det er fokus på at alle lærere er lese- og skrivelærere og elevene bruker presentasjoner (f.eks. PowerPoint) for å fordype seg i et emne. Det avholdes læresamtale i grupper. Elevene benytter ulike læringsstrategier, bl.a. tankekart /nøkkelord samt skriver ulike teksttyper i ulike fag. På Godeset skole skaper lærerne et klasserom der elever og lærere diskuterer tekst og skriving Alle lærerne er bevisst på at de er lese- og skrivelærere. Ulike typer tekster drøftes og diskuteres i de ulike fagene. Elevene lærer fag- og begrepsputtrykk knyttet til de ulike fagene. På Godeset skole legger lærerne til rette for at elevene får bruke det de har lest i meningsfylte sammenhenger, muntlig og skriftlig Elevene presenterer det de har lest og lært for medelever i klassen eller på trinnet, det kan være muntlige eller skriftlige presentasjoner. Alle klassetrinn har hvert år en storsamling hvor alle elevene er aktive deltakere. På Godeset skole benytter lærerne resultatene fra lesekartlegginger og nasjonale leseprøver til å gi konkrete tilbakemeldinger til hver enkelt elev Lærerne har oppfølgning av elevene gjennom samtaler med elevene og på utviklingsamtaler med elever og foresatte. Lærerne på 5. trinn gir hver enkelt elev tilbakemelding i etterkant av de nasjonale prøvene. Nivåbeskrivelse fra UDIR sendes hjem etter at elevene er kartlagt. På Godeset skole drøftes resultatene fra lesekartlegginger og nasjonale leseprøver på trinn-/ teammøter. Lærerne drøfter i fellesskap hvilke tiltak som er nødvendige. Tiltakene følges opp. Hvert trinn innkalles til møte med avdelingsleder etter at resultatene fra kartleggingprøver foreligger. Tiltak blir diskutert og iverksatt. Kontaktlærerne har ansvar for å se til at iverksatte tiltak har effekt. Elevene får muntlige og skriftlige tilbakemeldinger på sitt muntlige og skriftlige arbeid. SIDE 10

12 På Godeset skole informerer lærerne jevnlig foreldrene om hvordan de best mulig kan støtte opp om sitt barns lese- og skriveutvikling Dette arbeidet gjør vi ved jevnlig kontakt mellom skole og hjem og ved behov er kontakten hyppigere. Vi gir foreldrene informasjon om andre aktiviteter som linker, apper og nettsider, både på klassens hjemmeside og på ukeplanen. I tillegg gis det informasjon om dette på utviklingssamtaler to ganger i året og på foreldremøter. På Godeset skole følger foreldre opp elevens lese- og skriveopplæring i tett samarbeid med skolen Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med skolen hvis noe er uklart. Foreldre får informasjon gjennom ukeplan om tema og kompetansemål. I tillegg har vi krav til foreldre om oppfølging/støtte i forbindelse med lekser og annet skolearbeid. På Godeset skole sørger skolens ledelse for at elevenes resultater på lesekartlegginger og nasjonale leseprøver følges opp med nødvendige tiltak både på systemnivå, trinn- og elevnivå Ledelsen følger nøye opp resultatene på lesekartlegginger og nasjonale prøver. Vi avholder avdelingsmøter med pedagoger, spesialpedagoger og avdelingsledere hvor vi går gjennom resultater, tiltak og eventuelle oppfølginger i klasse, kurs eller oppmelding. Verktøy for vurdering av måloppnåelse Nasjonale lesekartlegginger på 1.-3.trinn Nasjonale leseprøver på 5.trinn Skrivestøttende prøver fra skrivesenteret på 5. og 8.trinn Elevundersøkelsen, indeksene Lesing og Skriving Skolens egenvurdering Matematisk kompetanse På Godeset skole ønsker vi å satse på utvikling og mestring av matematisk kompetanse i alle fag. Dette jobber vi for å få til gjennom vår undervisning og våre aktiviteter. Hovedmålet er: Elevene skal utvikle matematisk kompetanse for videre utdanning, arbeidsliv og fritid. I Stavangerskolens Kvalitetsplan er det lagt særlig vekt på viktigheten av fem komponenter innen matematisk kompetanse som også vi på Godeset ønsker og ha fokus på. SIDE 11

13 Fem komponenter Matematisk kompetanse kan beskrives ved hjelp av de fem komponentene forståelse, beregning, anvendelse, resonnering og engasjement. De fem komponentene kan forstås som tråder i et tau som er flettet sammen, og som er avhengige av hverandre. Figur 1. Matematisk kompetanse fem komponenter [1] Elever som har utviklet forståelse i matematikk, kan mer enn isolerte regler og prosedyrer. De vet hvorfor en matematisk idé er viktig, i hvilke situasjoner den er nyttig, og de ser sammenhengen mellom matematiske idéer. For at elevene skal utvikle forståelse i et emne, må oppmerksomheten rettes mot prosessen i stedet for kun løsningen på utfordringen. Beregning handler om å kunne bruke «hoderegning», blyant og papir, digitale verktøy eller andre hjelpemidler. Beregning omfatter de fire regningsartene, å måle, løse ligninger, konstruere vinkler, tegne grafer og beregne gjennomsnitt. Å kunne bruke ulike metoder betyr å kunne utføre dem effektivt, nøyaktig og fleksibelt. SIDE 12

14 Elevene må vite når og hvor de skal anvende ulike begrep og metoder. De må kunne formulere og avgrense problemer og utvikle løsningsstrategier. De må velge den mest hensiktsmessige løsningsstrategien, bruke den og tolke resultatet. Resonnering handler om å tenke logisk og forklare hvordan man tenker. Det innebærer å vurdere løsningene på et problem og å reflektere over de valgte strategiene for å løse problemet. Å resonnere er også å reflektere over begreper, matematiske fakta og metoder og se hvordan de logisk henger sammen med hverandre og konteksten. Å være engasjert i matematiske aktiviteter er nøkkelen til å lære matematikk. Engasjement er at elevene er motivert for å lære matematikk, at de ser på faget som nyttig og verdifullt, og at de tror at de kan lære matematikk dersom de gjør en innsats. Det handler også om elevenes selvtillit og følelse av mestring i læringsprosessen. Engasjement er tett bundet sammen med de andre komponentene. For å kunne utvikle de fire første komponentene, bør elevene forstå at matematikk er oppbygd på en fornuftig og logisk måte. De må tro at de kan forstå og løse problemer i ulike situasjoner. Gjennom arbeid med problemer som er knyttet opp mot kontekster elevene kjenner, vil de kunne bli inspirert til mer matematisk aktivitet og vil kunne se matematikkens relevans. (God, Bedre, Best - Kvalitetsplan for Stavangerskolen ) Hva gjør vi på Godeset skole? Matematisk kompetanse utvikles ved kontinuerlig øving og prøving. Vi må jobbe med regning også når vi ikke har matematikk på timeplanen. For at muligheten skal være tilstede for alle lærere og elever ønsker vi at alle klasserom skal ha tilgang på eget matematisk utstyr. Dette er: 1 stk kortstokk 1 stk yatzyspill 5 linjaler 10 terninger 1 stk målebånd 1 stk stoppeklokke 2 stk kalkulatorer 1 stk litermål 1 stk vekt Gjennom forskjellig type undervisning og aktivitet som uteskole, smart-tavler, Matematikkens Dag, stasjonsundervisning, IKT, matematiske spill, kartlegging og nasjonale prøver får elevene våre god matematisk undervisning og kompetanse. I tillegg vil vi også være bevisste på bruk av matematikk i andre fag som kroppsøving, musikk, kunst & håndverk, mat & helse og de andre teoretiske fagene. SIDE 13

15 TEGN PÅ GOD PRAKSIS På Godeset skole vet vi at vi har god praksis når vi klarer å oppfylle alle punktene og målene nedenfor. På Godeset skole har vi klare læringsmål for vår matematikkundervisning. Målene våre er tydelige i enkelt timer, klasserom, på ukeplaner, halvårsplaner og gjennom samtaler med elever og foreldre både i klasserommet og foreldremøter samt i elev- og utviklingssamtaler. På Godeset skole lærer elevene å anvende ulike fremgangsmåter gjennom samtale, resonnering og problemløsning. Matematisk samtale: Vi ønsker å vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon og gode matematiske samtaler. Matematisk resonnering: For å bli trygge på å beherske matematikken er det å skulle argumentere for sine påstander i faget viktig. På Godeset skole ønsker vi at elevene undersøker følger av tall og tallmønstre, finner regler for å regne ut bestemte typer regnestykker, og i tillegg forstår resonneringen bak for å unngå at elever ender opp med et syn på matematikk som en samling av fakta og usammenhengende regler. Matematisk problemløsning: Problemløsning innebærer at elevene må kunne prøve ulike løsningsmodeller før de kommer fram til en riktig strategi. Dessuten egner problemløsning seg til å øve opp matematisk kommunikasjon, fordi det er naturlig å diskutere slike oppgaver med andre. På Godeset skole synliggjør lærerne sammenhengen mellom matematiske problemer og virkelige problemer ved å bruke matematisk modellering. Vi lar elevene få tegne og lage modeller for matematiske problemer. I tillegg lager vi praktiske oppgaver fra dagliglivet, og enkelte ganger er elevene selv modeller eller vi bruker klasserommet som modell. På Godeset skole fremmer lærerne elevenes forståelse for matematiske prosedyrer slik at elevene kan bruke dem fleksibelt i fag og på tvers av faggrupper. Vi bruker matematikk og regning i flere fag, men i enkelte fag som mat og helse (dobling av oppskrifter, måling og veiing osv), samfunnsfag og KRLE (f.eks tidslinje, geometriske mønster/former), og naturfag er det oftere brukt regning som en del av den generelle undervisningen. SIDE 14

16 På Godeset skole har lærerne god kunnskap om den enkelte elevs ståsted i matematikk og gir eleven utfordringer som gir mestringsopplevelser og fører til framgang i faget. Vi sjekker jevnlig arbeid på skolen og lekser og i tillegg kartlegger vi elevene på alle trinn. Etter hvert sjekker vi og observerer regnestrategier som elevene bruker og ser om dette er blitt automatisert. På Godeset skole gir lærerne elever med matematisk talent mer komplekse oppgaver der elevene arbeider med problemløsning på høyere nivå. Vi bruker Multi smart øving på 4. og 5. trinn og ønsker å utvide dette til flere trinn de neste skoleårene. I tillegg finner vi oppgaver i andre matematiske verk, og/eller oppgaver på høyere nivå som elevene får jobber med. På Godeset skole gir lærerne elevene konkret underveisvurdering for å fremme læring i matematikk. Dette gjør vi ved å ta ukentlige kontroller om elevenes måloppnåelse. Kontakt mellom lærer og foresatte underveis ved behov. I tillegg har vi konkret underveisvurdering med to årlige elev- og utviklingssamtaler med elever og foreldre. På Godeset skole informerer lærerne jevnlig foreldrene om hvordan de best mulig kan gi elevene mestringsopplevelser for å øke motivasjonen i faget. Dette arbeidet gjør vi ved jevnlig kontakt mellom skole og hjem og ved behov er kontakten hyppigere. Vi gir foreldrene informasjon om andre aktiviteter som linker, apper og nettsider, både på klassens hjemmeside og på ukeplanen. I tillegg gis det informasjon om dette på utviklingssamtaler to ganger i året og på foreldremøter. Foreldrene/foresatte på Godeset skole følger opp elevens arbeid med matematisk kompetanse i tett samarbeid med skolen. Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med skolen hvis noe er uklart. Foreldre får informasjon gjennom ukeplan om tema og kompetansemål. I tillegg har vi krav til foreldre om oppfølging/støtte i forbindelse med lekser og annet skolearbeid. Ledelsen på Godeset skole sørger for at elevenes resultater på regnekartlegginger og nasjonale regneprøver følges opp med nødvendige tiltak både på systemnivå, trinnog elevnivå. Ledelsen følger nøye opp resultatene på regnekartlegging og nasjonale prøver. Vi avholder avdelingsmøter med pedagoger, spesialpedagoger og avdelingsledere hvor vi går gjennom resultater, tiltak og eventuelle oppfølginger i klasse, kurs eller oppmelding. Etter resultatene foreligger på nasjonal regneprøve sender vi hjem en skriftlig tilbakemelding om nivåbeskrivelse fra UDIR. SIDE 15

17 Ledelsen på Godeset samarbeider med matematisk faggruppe for kontinuerlig å videreutvikle skolens matematikkundervisning for at elevene skal få best mulig faglig utbytte av opplæringen. Vi avholder jevnlig møter i matematisk faggruppe hvor vi tar opp emner og planer innen regning og matematikk. Vi diskuterer mulige forbedringer for å heve vår undervisning og aktivitet, sjekke om regning blir brukt i alle fag og følge opp plan for matematisk kompetanse på vår skole. Verktøy for vurdering av måloppnåelse Nasjonale regnekartlegginger på 1.-3.trinn Nasjonale regneprøver på 5.trinn Skolens egenvurdering [1] Figur hentet fra Kilpatrick,Swafford & Findell (2001) SIDE 16